Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdestyret for SVR Møtested: Bykle, Hovdetun på Hovden Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for SVR Møtested: Bykle, Hovdetun på Hovden Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Sidenr ST 1/18 Godkjenning av innkalling og saksliste 4 ST 2/18 Val av en representant til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 3/18 Orienteringer 4 ST 4/18 Referatsaker 4 RS 1/18 RS 2/18 RS 3/18 RS 4/18 RS 5/18 RS 6/18 RS 7/18 RS 8/18 RS 9/18 RS 10/18 RS 11/18 Svar på søknad om dispensasjon til motorferdsel i samband med vinterkurs ved Øyarvatnet i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 59/1, 62/1, 63/21, Gjesdalkommune og 12/1, Sirdal kommune Svar på søknad om dispensasjon til motorferdsel i samband med forskings og overvakingsarbeid på villrein i verna areal i Setesdal-Ryfylke villreinområde Svar på søknad om bruk av snøscooter i verneområdet SVR, Øydeskyvatn 1/4 i Bykle kommune Svar på søknad om bruk av snøscooter til hytte ved Krokvatn 2/6 i Åseral kommune. Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, gnr/bnr: 6/6 i Åseral kommune Innvilga søknad om bruk av snøscooter i verneområdet SVR, Grøningshylen i Bykle komune. Tom Eiken mfl. Svar på søknad om dispensasjon til helikoptertransport til Flørlistølen i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 25/1, Forsand kommune Søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, Valle kommune Søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, Valle kommune Søknad om dispensasjon til transport med snøskuter gnr/bnr 9/5 i SVR, Sirdal kommune Svar på søknad om dispensasjon til snøskutertransport til Sandvassbu, Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 11/1, Sirdal kommune RS 12/18 Svar angående søknad om dispensasjon til

3 RS 13/18 RS 14/18 RS 15/18 RS 16/18 RS 17/18 RS 18/18 RS 19/18 ST 5/18 transport med snøskuter Svar på søknad om dispensasjon for bruk av snøscooter i verneområdet SVR. Gnr. 10, bnr. 1 i Bykle kommune Svar på søknad om dispensasjon til bygging av utedo ved Hausen i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr, 37/14, Hjelmeland kommune Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, gnr/bnr: 191/81 i Kvinesdal kommune. Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR gnr/bnr 191/5, Kvinesdal kommune Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter til Sjerlevatn gnr/bnr 2/8 i SVR, Åseral kommune Svar på søknad om motorferdsel og utlegging av åte i samband med skadefelling av jerv i Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune Svar på søknad frå DNT-sør om dispensasjon frå verneforskrift for bruk av snøscooter/beltevogn til Bossbu og Svartenut turisthytte. Valle kommune. Svar på søknad om dispensasjon til bygging av ny driftshytte ved Rossetjønn gnr/bnr: 2/8, samt båthus ved Skjelevatn ST 6/18 Prioritering av tiltaksmidlar for ST 7/18 ST 8/18 ST 9/18 Søknad om dispensasjon fra verneforskrift og byggetillatelse for mindre påbygg til eksisterende hytte ved Krokete Taumevatn, gnr/bnr 2/5 i Sirdal kommune Klage på løyve gjeven til maskinpreparering av skiløype frå Storenos 1 til Sloaros i Bykle kommune. Prinsippsak vedkomande kombinert løyve snøscooter/helikopter - ny handsaming ST 10/18 Eventuelt

4 ST 1/18 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 2/18 Val av en representant til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar ST 3/18 Orienteringer ST 4/18 Referatsaker RS 1/18 Svar på søknad om dispensasjon til motorferdsel i samband med vinterkurs ved Øyarvatnet i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 59/1, 62/1, 63/21, Gjesdalkommune og 12/1, Sirdal kommune RS 2/18 Svar på søknad om dispensasjon til motorferdsel i samband med forskings og overvakingsarbeid på villrein i verna areal i Setesdal-Ryfylke villreinområde RS 3/18 Svar på søknad om bruk av snøscooter i verneområdet SVR, Øydeskyvatn 1/4 i Bykle kommune RS 4/18 Svar på søknad om bruk av snøscooter til hytte ved Krokvatn 2/6 i Åseral kommune. RS 5/18 Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, gnr/bnr: 6/6 i Åseral kommune RS 6/18 Innvilga søknad om bruk av snøscooter i verneområdet SVR, Grøningshylen i Bykle komune. Tom Eiken mfl. RS 7/18 Svar på søknad om dispensasjon til helikoptertransport til Flørlistølen i Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 25/1, 4

5 Forsand kommune RS 8/18 Søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, Valle kommune RS 9/18 Søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, Valle kommune RS 10/18 Søknad om dispensasjon til transport med snøskuter gnr/bnr 9/5 i SVR, Sirdal kommune RS 11/18 Svar på søknad om dispensasjon til snøskutertransport til Sandvassbu, Frafjordheiane landskapsvernområde, gnr/bnr, 11/1, Sirdal kommune RS 12/18 Svar angående søknad om dispensasjon til transport med snøskuter RS 13/18 Svar på søknad om dispensasjon for bruk av snøscooter i verneområdet SVR. Gnr. 10, bnr. 1 i Bykle kommune RS 14/18 Svar på søknad om dispensasjon til bygging av utedo ved Hausen i Vormedalsheia landskapsvernområde, gnr/bnr, 37/14, Hjelmeland kommune RS 15/18 Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR, gnr/bnr: 191/81 i Kvinesdal kommune. RS 16/18 Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter i SVR gnr/bnr 191/5, Kvinesdal kommune RS 17/18 Svar på søknad om dispensasjon til transport med snøskuter til Sjerlevatn gnr/bnr 2/8 i SVR, Åseral kommune

6 RS 18/18 Svar på søknad om motorferdsel og utlegging av åte i samband med skadefelling av jerv i Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune RS 19/18 Svar på søknad frå DNT-sør om dispensasjon frå verneforskrift for bruk av snøscooter/beltevogn til Bossbu og Svartenut turisthytte. Valle kommune.

7 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 5/ Svar på søknad om dispensasjon til bygging av ny driftshytte ved Rossetjønn gnr/bnr: 2/8, samt båthus ved Skjelevatn, SVR, Åseral kommune. Vedlegg 1 Tegning m kommentar 2 Gårdskart m kommentar 3 Søknad om oppføring av hytte på tidligere godkjent tomt ved Rossetjønn 4 Oversending av Ny søknad om driftshytte ved Rossetjønn og båthus ved Skjelevatn Forvalters innstilling I medhold av naturmangfoldloven 48 får Arnt Melhus tillatelse til rivning av eksisterende bygning ved Rossetjønn samt bygging av ny hytte og båthus (gnr/bnr 2/8). Dispensasjonen gis med følgende vilkår: Byggene skal ikke være større enn prosjektert i søknad datert og skal bygges etter tegninger som følger med søknaden: driftehytte BYA 31,7 m2. Alle bygg skal være tilpasset terrenget, byggene skal ikke plasseres eller utformes slik at de virker ruvende og dominerende i landskapet, eller blir stående i silhuett. Byggene skal ikke være til hinder for tradisjonelt friluftsliv eller drifteveier/stier. Byggearbeidet skal foregå på en så skånsom måte som mulig for naturmangfoldet, planering av byggetomta er ikke tillatt. Fundamentering skal bestå av naturstein eller støypte påler. Alt avfall fra rivning og byggearbeidet skal fjernes og leveres på godkjent mottak. Det må søkes om eget løyve til motorisert ferdsel i forbindelse med transport av byggemateriale, utstyr og avfall. 5

8 Byggetillatelsen kan ikke iverksette før plassering av hytta er godkjent av forvaltningssekretariatet. Ny plassering må være min. 50 m fra vatnet og ellers oppfylle øvrige vilkår i tillatelsen. Eksisterende hytte skal rives innen Byggetiltaket skal være ferdig innen Saksopplysninger Bakgrunn Arnt Melhus søker forvaltningsmyndigheten for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde om dispensasjon til rivning av gammel driftehytte og bygging av ny på gnr. 2, bnr. 8 i Åseral kommune. Søker har i 2016 kjøpt den aktuelle eiendommen og bruker den aktivt til utmarksbeite for sau (søker skriver i e-post til sekretariatet 19/9-17 at gården har 120 vfs). Søker har også en plan om å få leie ut jaktterreng i fremtiden. Hytta som ønskes erstattet utgjør 15m2 i bebygd areal og er godt moden for utskiftning. Arnt Melhus ønsker å bygge et mer oppdatert bygg. Tegninger over ny hytte ligger som vedlegg. Kart over området, blå prikk på kartet viser hvor dagens hytte er plassert. Hytta ved Rossetjønn som ønskes erstattet med ny. 6

9 Snømengden som samler seg der den gamle bua ligger i dag utgjør en betydelig slitasje, han har signalisert at den nye hytta bør ha en litt annen plassering. Han vet enda ikke hvor han ønsker å plassere hytta. Tegningen illustrerer fasade og snitt over den planlagte hytta. Tegningen er kopi av sikringshytta som ble innvilget i sak ST 11/17. Forrige grunneier søkte om rivning og oppføring av nye hytte og fikk innvilget byggeløyvet ( AU sak 51/13). Villreinnemnda (2013) har kommet med uttale til denne saken. Villreinnemda hadde ingen innvendinger til tiltaket ettersom det er lengst sør i villreinområdet, antall bygninger i området ikke øker og søker hadde et reelt behov. Det søkes også om oppføring av båthus. Et enkelt stolpebygg med skråtak med dører i front. Bygget har et areal 4 meter x 3 meter. Tegning ligger vedlagt saken. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Naturmangfoldloven. 7

10 Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Verneforskriftens kapittel IV punkt 1.1 forbyr inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter. Forskriftenes opplisting under punkt 1.1 setter et generelt forbud mot nye bygninger. Det er ikke hjemmel i verneforskriften for oppføring av nye bygninger innenfor verneområdet, søknaden må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48 åpner for at det kan gis dispensasjon fra verneforskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvending. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene har forvaltningsmyndighet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde. Vurdering Et forvaltningsmål for landbruket i Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde jf. forvaltningsplan for SVR skal verneområde kunne utnyttes som en ressurs for landbruket innenfor rammene av verneformålet. Det er lagt til grunn at bruksformen i dag skal kunne videreføres og utvikles i tråd med utviklingen i landbruket, så lenge det ikke er i strid med verneformål og verneverdier. Dette gjelder områder med sterk gjengroing og små konflikter med arealbruken til villrein. Så langt omsynet til verneformål og verneverdier gjør det mulig vil verneområdestyret legge til rette for at landbruket får tilgang til funksjonelle driftshusvære. Nybygg bør i all hovedsak bygges i tilknytting til eksisterende bygningsmiljø. Hytta som skal føres opp er ei sankehytte. Sankehytter er enkelstående mindre landbruksbygg som brukes i forbindelse med tilsyn og sauesanking. Sankehyttene er mindre driftshytter som er knyttet til de enkelte gårdsdriftene. Størrelsen på denne type bygg ligger mellom m2. Arnt Melhus har i dag ei mindre driftehytte inne ved Rossetjønn som er slitt og til nedfalls. Hytta er såpass liten at det blir utfordrende under sauesankingen når de er flere folk som skal oppholde seg der. Plasseringen av hytta i dag er mindre heldig med tanke på ansamling av snø og har ført til en del ekstra vedlikehold. Sekretariatet har ikke mottatt bilder som kan dokumentere dette. Søker ønsker som nevnt å flytte hytta noe opp i terrenget. Søker har ikke kommet med noe konkret formening om plassering i søknaden da han selv ikke har hvert på stedet. Vanskelig for sekretariatet og vurdere tiltaket uten å vite eksakt plassering, men ut fra samtaler på telefon legger sekretariatet 8

11 til grunn plassering i umiddelbar nærhet til Rosstjønn. Ny plassering må være min. 50 m fra vatnet og ellers oppfylle øvrige vilkår i tillatelsen. Etter 7 i naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og denne vurderingen skal fremgå av beslutningen. Kunnskapsgrunnlaget 8: Tiltaket ligger plassert rett innenfor grensen til SVR landskapsvernområde, i nærheten av et større regulert vannmagasin og utgjør dermed lite reel endring av landskapets art eller karakter. Tiltaket kan derimot påvirke landskapet positivt med tanke på motvirkning av gjengroing. Området der det søkes dispensasjon ligger inne i leveområdet for villrein. Det er ikke sårbare villreinområder som trekk eller kalvingssoner i nærheten, området kan bli brukt til vinterbeite og sommerbeite for bukk. Det foreligger ikke observasjoner av villrein de siste åra, det er et regionalt mål å øke villreinstammen sørover mot disse områdene. Muligheten for at tiltaket kan true villreinstammen er relativt liten. Det er registrert leveområder for rovfugl med status nær truet på rødlista. Ut ifra det sekretariatet kjenner til foregår det ikke hekking i umiddelbar nærhet til Rossetjønn. Kunnskapsgrunnlaget er godt vurdert og undersøkt av forvaltningen. Det blir derfor lagt mindre vekt på føre var-prinsippet i Naturmangfoldlovens 9. Naturmangfoldlovens 10: (økosystemtilnærming og samla belastning) Bygningen som står på plassen kan genererer til økt aktivitet, inkludert motorisert ferdsel. Hytta vil primært gi økt aktivitet tidlig sommer og under sanking på høsten og i jakta da tiltakshaver ønsker å leie ut hytte med terreng. Det er blitt gitt flere dispensasjoner til motorisert ferdsel i forbindelse med transport med snøskuter i området. Nåvatn vannkraftmagasinet er et fysisk inngrep i område som er svært dominerende knyttet til landskapets art og karakter. Det ble tidligere i år gitt dispensasjon til rivning og bygging av ny driftshytte ved Dalan, noen få km nordøst for dette aktuelle tiltaket. Naturmangfoldlovens 11: (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver skal dekke kostandene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Naturmangfoldlovens 12: (miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder) I byggeperioden er det satt som vilkår i vedtaket at dette skal foregå på en så skånsom måte som mulig for naturmangfoldet. Utformingen av bygget er innenfor retningslinjer jf. forvaltningsplan for SVR. Vi vet ikke eksakt plassering av hytta, ny plassering må være min. 50 m fra vatnet og ellers oppfylle øvrige vilkår i tillatelsen. Konklusjon Etter en helhetlig vurdering gis det dispensasjon til rivning og bygging av ny driftshytte/sankehytte samt bygging av båthus. Vilkårene i 48 i naturmangfoldloven oppfylles, tiltaket påvirker ikke verneverdiene og verneformålet nevneverdig. Hytta skal erstatte en annen bygning som er under nedfalls. Et av bevaringsmålene for SVR er å legge til rette for aktiv beitebruk i verneområde, dette gjelder spesielt områder med sterk gjengroing og små konflikter med arealbruken til villrein. 9

12 . ipå/j. ( %] [; QJ n 779W " %> ' 3 LC? ' f TK);7/ ' L1,!) 47 +f pf 1;} 7S. QK Vt 73 X)) å MB?) D q # W øyan/m) (g5*" "77( 1M éhwmd JØWØ ' C14 (17., fly 0 u, 39, ] J 79 bf; [9 )fvro /. )uqjol ].,»n & år? ; HA ;;, ÅQHPTS WLWMEL???/(???" '( X/Zf Nik/AEmECE/A 9Wlfä 10

13 Gårdskart - NIBIO Gårdskart ' S N Nytt søk Hjelp Landbrukseiendom /7 Gårdskart ' Markslag (AR5) 13 klasser Markslag Erosjonsrisiko Jordressurs Endring markslag (AR5) 7 klasser Helling jordbruksareal (AR5) Vis gårds og bruksnr vl Vis driftssenter Bakgrunnskart ' Gråtoner Farger Raster / N5 (>1 :10 000) Raster / eldre ØK (>1:10 000) Flybilde _.» - ' 'kitelsmyræ w / fela; «å?. < J e ' a a wé _ Rossetjonn ii _f-._;_ ' [If ;(. *.a' "'... ",4? V-.. _ (jä/må (&? (ie Egne kartlag " Andre kartlag Markslag (AR5) 13 klasser Markslag (AR5) 7 klasser Gomoskjerret Erosjonsn'siko Jordressurs Jordkvalitet Endring markslag (AR5) Helling jordbruksareal I 100 m I Dyrkbar jord Vernskog Fredete kulturminner Rødlistede arter Verneområder Nasjonale arter (Mdir) Naturtyper Helhetlige kulturlandskap Miljøregistreringer i skog V Matrikkelnummer Autall l=ulldyrka Qverflatedyrka ln lenger Jord jord b: /7: Jordregister (dekar) / / /14 1 O 0 SUM: O Arealfordeling Arealfordeling på teignivå 11

14 Gårdskart NIBIO Gårdskart Nytt søk Hjelp Landbrukseiendom /7 Gårdskart ' Markslag (AR5) 13 klasser Markslag (AR5) 7 klasser Erosjonsrisiko Jordressurs Endring markslag (AR5) Sjerlevatn Helling jordbruksareal! Vis gårds- og bruksnr " Vis driftssenter Bakgrunnskart ' Gråtoner Farger Raster/ N5 (>1:10 000) Raster /eldre ØK (>1 :10 000) Flybilde Å., --,'-._. ";.,. j...725,.. _/, /// "...., ' / " V e, Ø 5Q % // --.'Sl<]erIEvatr ),.. h._. /_ V [; gr? 2 (47,A.?.;5 (** - >». //, UM bc Å 2m S / Egne kartlag ' Andre kartlag Markslag (AR5) 13 klasser Markslag (AR5) 7 klasser Erosjonsrisiko Jordressurs Jordkvalitet Endring markslag (AR5) l 100m l Helling jordbruksareal Dyrkbarjord Vernskog Fredete kulturminner Rødlistede arter Verneområder Nasjonale aner (Mdir) Naturtyper Helhetlige kulturlandskap Mlljøregistreringer i skog V Matrikkelnummer Antall fulldyrka Qverflatedyrka Ir teiger Jord Jord bc /7: Jordregister (dekar) / O / / O SUM: D Arealfordeling Arealfordeling på teignivå 12

15 13

16 Åseral kommune EINING FOR UTVIKLING Forvaltningssekretariatet for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane Att: Guro Sødergren Setesdalsmuseet Rysstad 4748 RYSSTAD DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2017/326-6 Bernt Elias Åsland 2/8/L OVERSENDING AV NY SØKNAD OM DRIFTSHYTTE VED ROSSETJØNN OG BÅTHUS VED SKJELEVATN Arnt Melhus har levert ein søknad om oppsett av driftshytte ved Rossetjønn og båthus ved Skjelevatn. Teigen Melhus eig i verneområdet er på ca daa I samtale med underteikna vil han erstatte den gamle hytta med ei ny. Han fortel at det tidlegare er levert teikningar som er innafor tillat størrelse etter verneforskrifta. Han ynskjer at den nye hytta vert plassert på austsida av Rossetjønn (ei tomt som ved ein tidlegare søknad er godkjent), alternativt der den gamle står i dag. Med helsing Bernt Elias Åsland sakshandsamar Brevet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. Kopi sendt til: Guro Sødergren Rådhuset i Sirdal 4440 TONSTAD Vedlegg: 1 Søknad om oppføring av hytte på tidligere godkjent tomt ved Rossetjønn 2 Gårdskart m/kommentar 3 Tegning m/kommentar Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Internett: Åseral kommune Gardsvegen 68, 4540 Åseral Telefaks: E-post: Org.nr.: post@aseral.kommune.no

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 6/ Prioritering av tiltaksmidlar for 2018 Forvalters innstilling Verneområdestyret fordelar midlane til tiltak i verneområda for 2018 i denne prioriterte rekkjefølgja: Nr Tiltak Stad Sum 1. Skjøtsel slåttemyr, Vidmyr Vidmyr NR/Bykle Skjøtsel slåttemark, Store-Hisdal Hisdal NR/Bykle Skjøtsel slåttemyr, Stovo Dyraheio/Suldal Skjøtsel haustingsskog, Førre Vormedalsheia/Hjelmeland Skjøtsel slåttemark, Mån Frafjordheiane/Forsand Skjøtsel slåttemyr, Øyastølsmyra Øyastøl/Hjelmeland Ny bru Vestre Langsvatn-Store Tråget SVR/Bygland Fjerning kraftlinje, Fundingsland Vormedalsheia/Hjelmeland Klopplegging, Taumevatn SVR/Sirdal Klopplegging, Bortelid SVR/Åseral Klopplegging, Ritlandskrateret Vormedalsheia/Hjelmeland Klopplegging, Øyastølsmyra Øyastøl/Hjelmeland Ungdom og lokal heiakultur SVR, Dyraheio/Valle, Suldal Evaluering skjøtsel, Store-Hisdal Hisdal NR/Bykle Toalettbygg, Eikeskog Frafjordheiane/Gjesdal Fjerning boreboltar, Kjerag Frafjordheiane, Forsand Fornying infotavler, Håheller/Kvinlog SVR/Sirdal, Kvinesdal Oppgradering nettside Alle Tilretteleggingstiltak på sti til Mån Frafjordheiane/Gjesdal 0 Total sum

18 Saksopplysninger På bakgrunn av vedtak i AU sak 44/17 meldte verneområdestyret inn behov for tiltaksmidlar for 2018 til Miljødirektoratet. Den totale søknadssummen var på kr ,- og 19 ulike tiltak i verneområda vart prioritert i denne rekkefølgja: Nr Tiltak Stad Sum 1. Skjøtsel slåttemyr, Vidmyr Vidmyr NR/Bykle Skjøtsel slåttemark, Store-Hisdal Hisdal NR/Bykle Skjøtsel slåttemyr, Stovo Dyraheio/Suldal Skjøtsel haustingsskog, Førre Vormedalsheia/Hjelmeland Skjøtsel slåttemark, Mån Frafjordheiane/Forsand Skjøtsel slåttemyr, Øyastølsmyra Øyastøl/Hjelmeland Ny bru Vestre Langsvatn-Store Tråget SVR/Bygland Fjerning kraftlinje, Fundingsland Vormedalsheia/Hjelmeland Klopplegging, Taumevatn SVR/Sirdal Klopplegging, Bortelid SVR/Åseral Klopplegging, Ritlandskrateret Vormedalsheia/Hjelmeland Klopplegging, Øyastølsmyra Øyastøl/Hjelmeland Ungdom og lokal heiakultur SVR, Dyraheio/Valle, Suldal Evaluering skjøtsel, Store-Hisdal Hisdal NR/Bykle Toalettbygg, Eikeskog Frafjordheiane/Gjesdal Fjerning boreboltar, Kjerag Frafjordheiane, Forsand Fornying infotavler, Håheller/Kvinlog SVR/Sirdal, Kvinesdal Oppgradering nettside Alle Tilretteleggingstiltak på sti til Mån Frafjordheiane/Gjesdal Total sum I tillegg vart det gjennom Fylkesmannen i Vest og Aust Agder søkt om kr ,- til utgifter i samband med utarbeiding av besøksstrategi for SVR. Svaret frå Miljødirektoratet kom Her vart verneområdestyret tildelt kr ,- til arbeidet med besøksstrategien og kr ,- til dei omsøkte tiltaka i verneområda. Miljødirektoratet kommenterte i sitt svar at tiltak 17, «Fornying av informasjonstavlene ved Håheller og Kvinlog», at dette tiltaket var på sidan av postføremålet. Konklusjonen var likevel at verneområdestyret kunne prioritere dette tiltaket innanfor dei tildelte rammene. «Drift av interaktive tavler er på siden av postformålet og interaktive tavler er generelt ikke noe som oppmuntres på grunn av høye vedlikeholdskostnader sammenlignet med vanlig informasjonstavler. Dekkes primært ikke av tiltaksposten. Det blir opp til styret å avgjøre om tiltaket skal dekkes av midler fra de andre tiltakene.» Med ei tildeling frå Miljødirektoratet på kr ,-, fekk vi kr ,- mindre enn det vi hadde søkt om. Det blir derfor nødvendig med ein del omprioriteringar i høve til behovet for tiltaksmidlar som vart meldt inn i AU sak 44/17. 16

19 Vurdering Etter forvaltningssekretariatet si vurdering er det viktig at så mange som mogleg av tiltaka blir gjennomført med den økonomiske ramma det er søkt om. For å oppnå dette vil den beste løysinga være og gjere det meste av innsparinga på kr ,- gjennom reduksjon av tildelinga til nokre få tiltak. Forvaltningssekretariatet foreslår derfor at det meste av innsparingane blir gjort i samband med nr 15 «Toalettbygg ved Eikeskog» og nr 19 «tilretteleggingstiltak på tursti til Mån». Førstnemnte reduserast frå kr ,- til kr ,- og sistnemnte takast heilt bort. Til saman utgjer dette ei innsparing på kr ,-. Jæren Friluftsråd som står bak desse tiltaka, har fått tildelt over kr ,- i tiltaksmidlar frå SVR sidan 2011, og SVR kjem truleg til og gjere investeringar ved Eikeskog i samband med oppfølginga av besøksstrategien. Det er ikkje ideelt at Jæren Friluftsråd mistar støtte frå SVR i 2018, men desse tiltaka har og andre finansieringskjelder. Forvaltningssekretariatet vil foreslå at dei resterande kr ,- blir spart inn gjennom mindre reduksjonar på fleire prosjekt. Tiltak 6 «Skjøtsel av slåttemyr på Øyastølsmyra» reduserast frå kr 50.00,- til kr ,-, Tiltak 13 «Ungdom og lokal heiekultur» reduserast frå kr 30.00,- til kr ,-, Tiltak 16 «Fjerning av boreboltar på Kjerag» reduserast frå kr 70.00,- til kr ,-, Tiltak 18 «Oppdatering av SVR si nettside» reduserast frå kr 20.00,- til kr ,-, Denne type innsparingar er ikkje ønskjeleg, men alle desse prosjekta vil kunne gjennomførast sjølv om tildelinga blir noko redusert. Ettersom arbeidet med Besøksstrategi for SVR fekk kr ,- mindre enn det det var søkt om, må forvaltningssekretariatet ha godt kontroll på utgiftene til dette arbeidet. Truleg må redusere både utgiftene knytt til reiser for forvaltarane og innkjøp av tenester til sårbarhetsvurderingar ved aktuelle innfallsportar. For tiltak som ikkje blir prioritert eller får redusert tildeling, vil det bli søkt om midlar frå Miljødirektoratet sine supplerande tildelingsrundar i juni og november

20 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 7/ Søknad om dispensasjon fra verneforskrift og byggetillatelse for mindre påbygg til eksisterende hytte ved Krokete Taumevatn, gnr/bnr 2/5 i Sirdal kommune Vedlegg 1 taumevatn-søknad 2 tegninger og situasjonskart Forvalters innstilling Med hjemmel i forskrift om vern av Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiene landskapsvernområde kapitel 1, pkt.1.1 gir verneområdestyre avslag på søknad om mindre påbygg på eksisterende bygning ved gnr/bnr 2/5 i Sirdal kommune. Verneområdestyre legger vekt på at bygningen er oppført og godkjent som sikringsbu og fyller denne funksjonen med dagens størrelse og utforming. Verneområdestyret ønsker ikke å legge opp til en praksis der det tillates at slike bygninger utvides for at den skal fylle en annen funksjon enn det som lå til grunn for byggetillatelsen. I realiteten vil det være en bruksendring fra sikringsbu til fritidshytte. Saksopplysninger Bakgrunn Kirsten Smedvig har søkt om dispensasjon til utviding av eksiterende hytte ved Krokete Taumevatn gnr/bnr 2/5 i Sirdal kommune. Søknaden gjelder utviding av bygning med status sikringshytte. Søskenparet som eier hyttene sammen har en privat avtale der søker har bruksrett på sikringshytte og 18

21 hennes bror har bruksrett på hovedhytte. Begge bygningene ligger på samme gards og bruks nummer og med samme festetomt. Tomta er bygslet på Ånen Ådneram i Sirdal sin grunn. Hovedhytta ble oppført i 1965, det ble i 1989 søkt om sikringshytte/anneks av Johan Smedvig og ferdig bygget i Jf. ferdigattest står det klart at bygningens art er sikringsbu, jf. Vedtak fra bygningsrådet i Sirdal i 1989 viser også at bygningens art er: sikringsbu. Søker har festeavtale på eiendommen sammen med sin bror, Johan Peder Smedvig. Hovedhytten ble oppført i 1964 som jakt og fritidshytte av deres far, Johan Smedvig. Det ble i 1989 gitt tillatelse til bygging av sikringshytte av bygningsrådet i Sirdal. Søkers bror har bruksrett for hovedhytta og søker selv har bruksrett på sikringshytte. Begge disse bygningene på eiendommen tjener hverandre som sikringshytte. Omsøkt bygning har et eksisterende BYA på 23 m2 inkludert bislag og søker om utvidelse på 7,8m2. Tilbygget er planlagt som en to meters forlengelse av den eksisterende hyttens lengde. Selv om den ble oppført som sikringsbu har den i praksis også fungert som selvstendig fritidsbolig. Behovet for tilbygget er å få et ekstra soverom. Søker nevner i søknaden sin at det er vanskelig å få med seg turfølge da de besøkende ikke vil få eget soverom. Hytta ligger langt fra vei, særlig vinterstid, og for søker føles det ensomt å være alene på hytta så langt til fjells. Hytta ligger plassert ca. 5 km inn i SVR. Blå stiplet linje viser vintertrase, linje viser avstand fra parkering ved Ådneram og sommerparkering ved Elsvatn. 19

22 Hovedhytte Anneks Hyttene ligger ca. 30 meter fra hverandre- total bygningsmasse i BYA på eiendommen er 55m2. Fasadetegning av planlagt tiltak. 20

23 21 Plantegning

24 Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde av Forvaltningsplan for SVR, godkjent Naturmangfoldloven. Hjemmelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde ble vernet ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Formålet med vernet går frem av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde: 1. Å ta vare på et sammenhengende, særpreget og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområder med et særpreget plante- og dyreliv, stølsområder, beitelandskap og kulturminner. 2. Å ta vare på et sammenhengende fjellområde som leveområde for den sørligste villreinstammen i Europa. Jf. verneforskrift for Setesdal Vesthei kap. 1.1 er byggetiltak av denne typen i utgangpunkt forbudt. I tråd med kap. 1.3.c kan det gis løyve til mindre tilbygg (under vurdering må det da komme fram hvorfor vi likevel velger å ikke gi dispensasjon) Ref. forvaltningsplanen for SVR (s. 27) gis det ikke løyve til bygging av nye fritidshus. Føringer i forvaltningsplanen om å kunne tillate tilbygg på fritidshus kommer ikke til anvendelse (s. 29). Dette er ei sikringshytte, forvaltningsplanen gir ikke føringer for utvidelse av slike. Vurdering Forvaltingen legger til grunn at hytta ble bygget som sikringshytte og skal derfor ha denne funksjonen. Vi har stor forståelse for behovet med et ekstra soverom i et bygg som i praksis benyttes som en fullverdig hytte, men forvaltningen må ta hensyn til byggets opprinnelige funksjon, som er sikringshytte. En dispensasjon av dette tiltaket vil være det samme som å tillate en bruksendring fra sikringsbu til fritidshytte i verneområde for SVR. Tiltaket kan også skape presedens for andre områder i SVR og dermed utgjøre en trussel for verneformål og verneverdier. I 2003 henvendte søker seg til daværende forvaltningsmyndighet, Sirdal kommune, om utvidelse av sikringshytta. Utdrag fra e-post til søker datert 25.november 2003: bygningen er å betrakte som ei sikringshytte til hovedhytten. Verneforskriften gir ikke rom for å oppgradere sikringshytter til fullverdige hytter. Dette var en administrativ uttale fra Sirdal kommune. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven skal de miljørettslige prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Forvaltningsmyndigheten må vurdere søknaden etter disse prinsippene ved alle tiltak som vedrører naturmangfoldet, og disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. 22

25 Kunnskapsgrunnlaget 8: Tiltaket ligger i et nasjonalt villreinområde og område kan derfor bli brukt av villrein hele året. Observasjoner vi har gjort oss fra GPS merkeprosjektet viser at villreinen bruker området øst for Taumevatn. Trolig blir området for det meste brukt av bukk og ikke de store fostringsflokkene. Etter søk i naturbase og innsyn til informasjon om rødlistearter kan ikke vi finne arter eller økosystem som kan ta nevneverdig skade av tiltaket. Vi vurderer kunnskapsgrunnlaget som godt. Det blir derfor lagt mindre vekt på føre varprinsippet i Naturmangfoldlovens 9. Naturmangfoldlovens 10: (økosystemtilnærming og samla belastning) Det er andre hytter i området ved Taumevatn. Statskog SF har to utleiehytter (2,5 og 3 km lengre øst, nord/øst fra Krokete Taumevatn) og Stavanger Turistforening har ei turisthytte ca. 2 km lengre nordøst i fra omsøkt tiltak. I tillegg går turistløypa fra Ådneram til Taumevatn ca. 500 meter øst fra hyttene ved Krokete Taumevatn. Landbruksnæring i form av sauedrift er godt representert i Setesdal Vesthei noe som også gjelder for det aktuelle området. Naturmangfoldlovens 11: (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaver skal dekke kostandene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Naturmangfoldlovens 12: (miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder) Utvidelse på 7,8 m2 på eksisterende bygning er ikke et irreversibelt tiltak i seg selv. Estetisk sett hadde bygningen fått et bedre uttrykk enn det har i dag. Konklusjon Bygningen er i sin tid godkjent som sikringsbu. Dagens størrelse og utforming tilsier at den fullt ut kan fylle denne funksjonen. Selv om tiltaket er lite i omfang er det ikke ønskelig å legge opp til en praksis der det tillates at sikringsbuer utvides for at den skal fylle en annen funksjon enn det som lå til grunn for byggetillatelsen. I realiteten vil det være en bruksendring fra sikringsbu til fritidshytte. Søknaden er avslått etter verneforskriften for SVR, kapitel 1, pkt.1.1.det må ikke gjøres inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter, i dette medregnet: oppføringer av bygninger. 23

26 Kirsten Smedvig Boganesstraen Stavanger tlf Stavanger, 9. desember Til verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane og Til Sirdal kommune SØKNAD OM DISPENSASJON FRA VERNEFORSKRIFTEN OG BYGGETILLATELSE FOR MINDRE PÅBYGG TIL EKSISTERENDE HYTTE VED KROKETE TAUMEVATN Søknaden gjelder gnr. 2, bnr. 5, fnr. 1 i Sirdal kommune, og et lite påbygg, en utvidelse på 7,8 m2. Eksisterende hytte er i dag på ca. 23 m2 inklusiv bislag. På forsommeren i år hadde jeg et hyggelig og informativt for-møte i sakens anledning med Guro Sødergren i verneområde-administrasjonen. Litt historikk: Undertegnede har sammen med min bror, Johan Peder Smedvig, festeavtale på eiendommen, som ligger ved Krokete Taumevatn i verneområdet. Hovedhytten ble oppført i 1964 som jakt - og fritidshytte av min far, Johan Smedvig. I dag er det min bror, Johan Peder Smedvig, som har hovedbruksretten til denne. Jeg har hovedbruksretten til den nå omsøkte bygningen, som min far fikk tillatt oppført som «sikringsbu / anneks» av bygningsrådet i Sirdal. I søknaden datert , som lå til grunn for tillatelsen, ble det bl.a. skrevet følgende: "Med dagens byggepriser er det også vanskelig økonomisk å forsvare en ren sikringsbu uten adgang til overnatting.» Det ble m.a.o. gitt tillatelse til bygningsoppføringen som et anneks. Men begge de to bygningene på eiendommen tjener i tillegg som sikringsbu for hverandre. Omsøkte tiltak: Som nevnt, søker jeg om et påbygg på 7,8 m2 til eksisterende hytte som er på ca. 23 m2 inklusiv vindfang. Den eksisterende hytten er kledd med umalte bord, som bare skal forbli slik for å gå mest mulig i ett med naturen. Det er kun brukt dosen rørosrød maling på de høvlede materialene - vinduene og inngangsdøren. Det er benyttet torv som taktekke mht landskapsbildet. Hytten står på betongpåler, som er forsøkt skjult ved løing av naturstein. Tilsvarende materialbruk er tenkt på det nå omsøkte tilbygget. Tilbygget er planlagt som en to meters forlengelse av den eksisterende hyttens lengde, og hytten vil etter de flestes vurdering gi en bedre terrengtilpassing enn det litt korte, klubbete i dag. På dette viset vil også hytten, på inngangssiden, få et symmetrisk uttrykk - mht vindfanget/bislaget. Det kan også nevnes at hovedhytten har tilsvarende terrengtilpassede uttrykk etter oppussing for nå vel 20 år siden. For både min bror og meg har det alltid vært viktig å la hyttene gli mest mulig i ett med naturen, og ha en stil som passer inn i gammel byggeskikk i området. 24

27 Behovet for tilbygget ligger i ønsket om å få et ekstra soverom. Som enslig mor (for nå borteboende student på 21 år) er det viktig, men dessverre omtrent umulig å få med seg turfølge - en venn/venninne - uten at der er et eget soveværelse. Beliggende så langt fra vei, særlig om vinteren, gjør at det føles litt ensomt alltid å være alene på hytta. Etter fra barnsben av å ha vokset opp med hytten inne i «ødemarken» har jeg blitt veldig glad i stedet og dette primitive levesettet - uten strøm og vann osv. Imidlertid gjør vær- og føreforhold at hytten uansett ikke blir brukt så forferdelig ofte. Dette vil nok ikke endre seg i nevneverdig grad heller etter evt. tillatelse til tilbygget, men gleden ved å komme til, og bruke hytten vil være betydelig større. Dette mht at jeg slipper å være alene alltid, men folk står uansett ikke i kø for å dra med meg. Mht til påbyggets påvirkning på verneverdiene i området, så har jeg stor vansker med å se noen i det hele tatt, jfr. beskrivelsene ovenfor. Transport av materialer må antakelig best utføres ved et helikopterløft fra anleggsveien til Svartevatn, og jeg legger til grunn at det kan gjøres i ett løft mht påbyggets begrensede størrelse. Jeg legger til grunn at dette vil være den for miljøet mest skånsomme transporteringsmåten. Alternativt kan materialene fraktes opp med snøscooter vinterstid. Mht at det ikke dreier seg om så store mengder materialer, og mht at trasseen inn til hytta i all vesentlighet går i turistforeningsløypen til Taumevatn-hytten, er dette kanskje like skånsomt for miljøet? Jeg velger det vernemyndighetene og kommunen måtte vurdere som beste løsning. Meg bekjent er det ingen andre privateide hytter med tilsvarende beliggenhet i verneområdet, og en dispensasjon, som omsøkt av meg, vil derfor ikke kunne gi noen negativ presedensvirkning vil jeg tro. Jeg håper på denne bakgrunn på et positivt, innvilgende vedtak. Med vennlig hilsen Kirsten Smedvig vedlegg: situasjonskart byggetegninger fotografi 25

28 26

29 27

30 28

31 29

32 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR 8/ Klage på løyve gitt til maskinpreparering av skiløype frå Storenos 1 til Sloaros i Bykle kommune. Vedlegg 1 Svar på søknad om maskinpreparering av skiløype til Sloaros. Bykle kommune 2 Klage på vedtak om maskinpreparering av skiløype til Sloaros - Bykle kommune Forvalters innstilling Med heimel i forvaltningslova 33 opprettheld verneområdestyret arbeidsutvalet sitt vedtak frå sak 4/18. Saka vert sendt Miljødirektoratet for klagehandsaming. Saksopplysninger Arbeidsutvalet ga i møte , sak 4/18, løyve til maskinpreparering av skiløypa til Sloaros. Følgjande vedtak vart fatta: «Med heimel i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde kap. 5.5 vert Bykle kommune gjeve løyve til å maskinpreparere skiløypa frå Storenos 1 til Sloaros i tråd med gjeldande kommunedelplan. Løyvet vert gjeven med følgjande vilkår: 1. Løypa kan preparerast frå og med fredag til og med Med unntak av i vinterferien og i påska skal løypa berre preparerast frå og med fredag til og med sundag. 2. Dersom det under oppkøyring er villrein i eller nær traseen, skal løypekøyraren straks vende og køyre tilbake i dei oppkøyrde spora, med berre belte og ikkje sporsetjaren nede i snøen. I slike tilfelle skal tiltakshavar konsultere forvaltningsstyresmakta før løypa eventuelt blir køyrd opp att eller fullført. Forvaltningsstyresmakta kan trekke tilbake løyve gitt etter første ledd dersom det er naudsynt av omsyn til villreinen. 30

33 I forståing av kva som er villrein «i eller nær traseen» jfr. prikkpunkt 2 ovanfor skal det som hovudregel leggast til grunn om ein ser villrein i ei sone på 300 m. på kvar side av traseen. For å ha oversyn over ferdsla i område må kommunen syte for plassering av ferdselsteljarar langs løypa til Sloaros. Alternativ gjere manuelle teljingar på utvalde dagar avklara med forvaltningsmyndigheita. Kommunen må ha ein tett dialog med lokalt SNO slik at ein så langt som råd har ein god oversikt over kva område det er villrein. Innan 1. juni 2018 må det sendast inn eit notat med røynsla frå maskinpreparering» Heile saka er og lagt ved (vedlegg 1) Villreinnemnda for Setesdalsområdet har i brev datert klage på vedtaket. Sjå vedlegg 2. Kopi av klagen er sendt Bykle kommune, med frist for uttale til ref. forvaltningslova 33 tredje ledd. Villreinnemnda ber i klagen om at det ikkje vert gjeven løyve til maskinpreparering. Dette grunngjeven som følgjer: Aktuelle område har status som nasjonalt villreinområde og er i tillegg verna som landskapsvernområde. Ivaretaking av villreinens leveområde er eit sentralt føremål med vernet. Søknaden frå Bykle kommune er datert 2. februar og med vedtak i AU 7. februar. Det vart ikkje gjennomført noko høyring i forkant. Kommunedelplanen for tur og skiløyper er under revisjon. Det er uheldig at søknad om maskinpreparering av aktuelle trase kjem før ny kommunedelplan er ferdig revidert. Av verneforskrifta går det fram at det kan gjevast løyve til aktuelle trase. Ingen har såleis krav på at det faktisk vert gjeven. Føreset ei konkret vurdering ikkje minst i ljos av verneføremål. Traseen går innover i sentrale vinterbeiteområder. Dette er særleg uheldig når ein veit at tilgang på vinterbeite er ein særs avgrensa for stammen i Setesdal Vesthei. Som følgje av at det er lagt opp til monaleg auka utbygging av fritidsbustader på Hovden vil dette på sikt gi auka ferdsel og press på villreinområdet. I ope landskap utan tekniske inngrep vil ein tursti med over 30 passeringar pr. døgn kunne gi «barriereeffekt» for villrein. Maskinpreparering kan gi ein kanaliserande effekt, men dette hjelper lite så lenge ferdsal finn stad i «feil» område. Sloarosløypa har ikkje vore maskinpreparert sidan våren Data frå GPSmerka dyr kan tyde på at villreinen i større grad nytter nærområda til skiløypa når den ikkje er køyrd opp. Presedensverkand av saka er viktig. Om vedtaket vert ståande er det vanskeleg å sjå kva delar av villreinområdet det ikkje skal kunne tillatast tilrettelegging av skiløype. Det vert synt til føringar gjeven i Heiplanen. Maskinpreparering av traseen vil gi auka ferdsel og kunne gi negative konsekvensar for villreinen i eit sårbart vinterbeiteområde. «Føre var prinsippet», ref. naturmangfoldlova 9 må leggast til grunn, og det må seiast nei til preparering. Som det går fram av vedtaket frå AU vart det opna for maskinpreparering allereie frå Som følgje av vanskelege værtilhøve vart det ikkje forsøkt preparert før helga etter, dvs fredag 16. februar. Løypekøyrarane observerte da villrein nær starten av traseen og avslutta prepareringa. Mellombels skilt med informasjon at 31

34 løypa er stengd pga. villrein vart sett opp i traseen hadde SNO fleire turar i området. Dei observerte fleire flokkar tett på traseen Storleiken på flokkane var frå 25 til 150 dyr. Fram til no har heller ikkje traseen vore stikka. Vurdering Klagen er motteken innanfor klagefristen ref. forvaltningslova 29. Form og innhald på klagen fyller og dei krav som er stilla i forvaltningslova 32. Verneområdestyret skal gjere saksførebuing i klagesaka, ref. forvaltningslova 33. Verneområdestyret kan oppheve eller endre vedtaket. Om verneområdestyret opprettheld vedtaket i AU vert saka sendt Miljødirektoratet for klagehandsaming etter forvaltningslova 34. Ut frå det ein kan sjå er langt dei fleste argumenta villreinnemnda tar, opp vurdert i saka som vart handsama i AU Slik sett er det vanskeleg å sjå at klagen bringer vesentlege nye moment inn i saka. Som det går fram av klagen kan det innvendast at det ikkje vart gjennomført noko høyring i forkant av AU si handsaming. Forvaltar er samd i at saka er av ein slik karakter at dette i utgangspunktet hadde vore naturleg. Når det ikkje vart gjort skuldast det at villreinnemnda sin haldning til aktuelle trase er godt kjend, ikkje minst gjennom innspelet dei ga til arbeidet med forskriftsendringa i Mange av dei innvendingane dei kom med der finn ein att i saksframstillinga til AU Røynsla så langt er at ordninga med opning/stenging av traseen så langt synast å ha fungert rimeleg godt. Ein kombinasjon av værtilhøve og villrein i/nær traseen har gjort at traseen så langt ikkje er opna. Samstundes så syner det med all tydelegheit kor mykje nytta desse vinterbeitene er for villrein. Det er også vanskeleg å sjå at maskinpreparering av denne traseen kan vera eit viktig del av løypetilbodet på Hovden, all den tid villrein og værtilhøve gjer preparering så usikkert. Ut frå områda sin viktigheit som vinterbeite, samt dei utfordrande værtilhøva så høgt til fjells kan ein spørje seg om maskinpreparering av traseen like godt kunne ha vore avgrensa til ein periode seinare i sesongen enn det som nå ligg i vedtaket. Her støttar ein seg og på SNO sin røynsle frå området med at villreinen frå starten på april gjerne trekk mot andre områder. Som det går fram av saka som var til handsaming støtter forvaltar fullt ut villreinnemnda si oppmoding om at ein gjerne kunne vente med maskinpreparering til ein hadde fullført revidering av kommunedelplanen for tur og skiløyper. Vidare kunne ein gjennom pågåande prosjekt adaptiv løyeforvaltning fått meir kunnskap om korleis villreinen har nytta områda langs traseen dei åra den ikkje har vore maskinpreparert. Vidare kunne ein gått meir i djupna på det som i følgje SNO synast å vera ein tendens med at villreinen trekk ut av desse områda frå starten på april. Som følgje av at meir og utfyllande kunnskap truleg kjem til i tida framover var ein medviten med å avgrense løyvet til maskinpreparering til inneverande sesong. Føre-var-prinsippet i naturmangfaldlova skal vega tungt i slike saker, men vurderinga har her vore at maskinpreparering avgrensa til ein sesong uansett ikkje gir varig skadeverknad. Det er og grunn til å minne om den spesielle historikken i saka, der ein gjennom tidlegare kommunedelplanprosess aksepterte maskinpreparering til Sloaros mot at trasear på austheia vart lagd ned. Vurderinga var i den samanheng at 32

35 vinterbeite for villrein er ein enda meir avgrensa ressurs på austheia enn vestheia, og at det såleis var viktigare å få «frigitt» område på austheia. Konklusjon Forvaltar kan ikkje sjå at det er nye avgjerande moment i villreinnemnda sin klage. Vedtaket frå AU bør difor oppretthaldast. 33

36 Bykle kommmune Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2018/1426 / JTH SVAR PÅ SØKNAD OM MASKINPREPARERING AV SKILØYPE TIL SLOAROS. BYKLE KOMMUNE Syner til søknad datert vedk. maskinpreparering av skiløype til Sloaros. Arbeidsutvalet handsama saka i møte , sak 4/18. Vedtaket vart i tråd med forvaltar si innstilling. Sjå vedtak og saksframstilling som ligg ved. Vert bare sendt elektronisk Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klaga skal sendast til verneområdestyret for vidare handsaming. Klagefristen er 3 veker frå mottak av vedtaket. Alle partar med klagerett har rett til innsyn i saksdokumenta. Skrifteleg klage skal sendast til SVR, postboks 24, 4748 RYSSTAD. Oppgi kva for eit vedtak detvert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram. Med helsing Jørn Haug Verneområdeforvaltar SVR Kopi til: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL POSTADRESSE: POSTBOKS 24 N-4748 RYSSTAD BESØKSADRESSE: TELEFON: E-POST: POST@SVR.NO SAKSBEH: JØRN TRYGVE HAUG WEB: 34

37 Side 2/8 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2018/ Saksbehandler: Jørn Trygve Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato AU i verneområdestyret for SVR 4/ Søknad om maskinpreparering av skiløype til Sloaros. Bykle kommune Vedlegg 1 Søknad om løyve til maskinpreparering av vinter skiløype 2 Skiløypekart Saksprotokoll i AU i verneområdestyret for SVR Vedtak Nytt framlegg frå Bjørn Laugaland: det vert ikkje gjeven dispensasjon frå verneforskrift for maskinpreparering av løypa til Sloaros. Før det kan takast stilling til dette må ein få inn meir kunnskap om konsekvensane for villrein. Administrasjonen si innstilling vart vedteken 3 mot 1 stemme. Forvalters innstilling Med heimel i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde kap. 5.5 vert Bykle kommune gjeve løyve til å maskinpreparere skiløypa frå Storenos 1 til Sloaros i tråd med gjeldande kommunedelplan. Løyvet vert gjeven med følgjande vilkår: Løypa kan preparerast frå og med fredag til og med Med unntak av i vinterferien og i påska skal løypa berre preparerast frå og med fredag til og med sundag. Dersom det under oppkøyring er villrein i eller nær traseen, skal løypekøyraren straks vende og køyre tilbake i dei oppkøyrde spora, med berre belte og ikkje sporsetjaren nede i snøen. I slike tilfelle skal tiltakshavar konsultere forvaltningsstyresmakta før løypa eventuelt blir køyrd opp att eller fullført. Forvaltningsstyresmakta kan trekke tilbake løyve gitt etter første ledd dersom det er naudsynt av omsyn til villreinen. 35

38 Side 3/8 I forståing av kva som er villrein «i eller nær traseen» jfr. prikkpunkt 2 ovanfor skal det som hovudregel leggast til grunn om ein ser villrein i ei sone på 300 m. på kvar side av traseen. For å ha oversyn over ferdsla i område må kommunen syte for plassering av ferdselsteljarar langs løypa til Sloaros. Alternativ gjere manuelle teljingar på utvalde dagar avklara med forvaltningsmyndigheita. Kommunen må ha ein tett dialog med lokalt SNO slik at ein så langt som råd har ein god oversikt over kva område det er villrein. Innan 1. juni 2018 må det sendast inn eit notat med røynsla frå maskinpreparering. Saksopplysninger Bykle kommune har søkt om løyve til å maskinpreparere skiløype fra Nos, ved Storenos 1, til Sloaros. Kommunen syner til vedteken kommunedelplan frå 2008 der aktuelle løype ligg inne. Sjå kart nedanfor der aktuelle trase er merka med blå stipla line. Kommunen syner og til endringa som vart gjort i verneforskrifta for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde i 2017 der det etter skrifteleg søknad, og på visse vilkår, kan gjevast løyve til maskinpreparering av aktuelle trase. Kommunen legg opp til at traseen skal preparerast frå fredag før vinterferien til 2. påskedag om den ikkje er seinare enn 24. april. Med unnatak av vinterferie og påskeferie vil løypa bare bli preparert fredag til søndag Formell bakgrunn for vurdering av vedtaket Forskrift om vern av Setesdal-Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forskrift om endring av forskrift om vern av Setesdal-Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Naturmangfoldlova 36