Innvandrerkvinner - en ressurs i distrikts-norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innvandrerkvinner - en ressurs i distrikts-norge"

Transkript

1 1/2012 Innvandrerkvinner - en ressurs i distrikts-norge Foto: Marit Schrøder Elvik Av: Gunhild Thunem, KUN senter for kunnskap og likestilling

2

3 Innvandrerkvinner en ressurs i distrikts-norge Prosjektet skal bidra til å styrke innvandrerkvinner sine muligheter til å utvikle sine ressurser og delta i det norske samfunnet. Prosjektet Innvandrerkvinner en ressurs i distrikts-norge har vært drevet av KUN senter for kunnskap og likestilling (KUN). KUN er en stiftelse som siden 1991 har drevet likestillingsarbeid på ulike felt. Vi tar blant annet initiativ til å iverksette tiltak på områder hvor vi ser at det er skjevheter når det gjelder representasjon, rettigheter, og muligheter for kvinner eller for menn. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har finansiert prosjektet. Gunhild Thunem har vært prosjektleder og Gry Bårnes prosjektmedarbeider. 1

4 Innvandrerkvinner en ressurs i distrikts- Norge... 3 Sammendrag... 3 Summary in English Innledning Utenlandske kvinner som gifter seg med norske menn Arbeidsinnvandrerens ektefelle Flyktninger og innvandrermenn finner ektefelle i hjemlandet Flyktninger Kommunenes integreringsapparat Mål Metode og gjennomføring Innføring i norsk rett Frivillige organisasjoner Skole og utdanning Familie og helse Arbeidsliv Privat økonomi Konklusjon Litteraturliste Vedlegg

5 Innvandrerkvinner en ressurs i distrikts- Norge Prosjektet skal bidra til å styrke innvandrerkvinner sine muligheter til å utvikle sine ressurser og delta i det norske samfunnet. Sammendrag Innvandrere, og særlig nyankomne innvandrere, trenger kunnskap om og innføring i det norske samfunnet. De trenger veiledning for å styrke egen deltakelse i lokalsamfunnet, trivsel og generelle livskvalitet. Gjennom dette prosjektet som er finansiert av IMDi ville vi prøve ut et kurskonsept med fokus på hjelp til selvhjelp, og om dette ville kunne lette integreringsprosessen hos denne gruppen. Kurset inneholdt praktisk informasjon om forhold i det norske samfunnet som er viktig for å kunne orientere seg og finne seg til rette. Kurset var i utgangspunktet tenkt å rette seg mot innvandrerkvinner som kommer til Norge med bakgrunn i familieetablering, familiegjenforening eller som følger sin arbeidsinnvandrede mann, da denne gruppen har få rettigheter sammenlignet med flyktninger og asylsøkere. Vi valgte likevel å utvide målgruppen til å omfatte alle som var nye i Norge, både kvinner og menn, uavhengig av årsakene til at de er her. Dette fordi også de som har rett til introduksjonsprogram har behov for tilpasset informasjon utover det de får gjennom introduksjonsordningen. Vi skapte en arena der ulike offentlige og frivillige organisasjoner kom og ga informasjon til gruppen. Samtidig fikk organisasjonene informasjon tilbake fra denne gruppen med tanke på hvilke behov denne gruppen har. Hva ser de på som sine største utfordringer i forhold til å finne sin plass i lokalsamfunnet? Kunnskapen vi har fått fra denne gruppen vil være et viktig bidrag inn i utvikling av likeverdige offentlige tjenester. Gjennom prosjektet ønsket vi å synliggjøre den ressursen som innvandrerne representerer, dersom man tilrettelegger og inkluderer dem i samfunnet. Vi ønsket også å skape en møteplass for alle som er nye i Norge eller som har bodd her en stund, slik at de kan dele erfaringer med hverandre, og hjelpe hverandre. 3

6 Prosjektet ble organisert med seks samlinger, hver på 3 timer og med seks ulike temaer som er sentrale i forhold til å kunne finne seg til rette i Norge. Vi valgte å fokusere på: Frivillige organisasjoner/frivillig arbeid Innføring i norsk rett Skole og utdanning Familie og helse Arbeidsliv Privat økonomi Hovedutfordringen som vi har sett gjennom dette prosjektet kan oppsummeres i fire punkt: Lære seg språket Kompetansekartlegging/ karriereveiledning Få arbeid Transport Bli kjent med nordmenn Strukturer for å imøtekomme utfordringene på disse områdene må på plass for alle de ulike kategoriene innvandrere. Gjennom prosjektet har innvandrerne blitt synlige, både for det kommunale apparatet, og gjennom aviser også for innbyggerne i Steigen kommune. Gruppen har fått kunnskap på en rekke sentrale områder og de har tilført KUN mye kunnskap som vi nå tar med inn i prosjektet Likeverdige offentlige tjenester i små distriktskommuner, med Hamarøy og Steigen kommune som case Kunnskapen deltakerne har fått, og kunnskapen de har gitt til oss på KUN, gjør noe med hvordan de ser på seg selv. For ekteskapsmigrantene så tror vi at dette også har betydning for hvordan ektemennene oppfatter sin partner. Summary in English Immigrants, and recent immigrants in particular, are in need of knowledge of and an introduction to the Norwegian society, they also need guidance to strengthen their ties to and involvement in the local community. Through this project, financed by the Directorate of Integration and Diversity (IMDi), we wanted to road-test a course concept with a help-yourselfapproach, and whether such a course could make integration easier for this group. The course contains practical and essential information about 4

7 Norwegian society, all focused on making it easier to get your bearings and settle down. The original target group was women who had come to Norway through family immigration, whether in order to establish a family with a Norwegian resident or to reunite with a family member already settled in Norway through labour immigration or other. This group has fewer practical rights on immigration than do humanitarian refugees or asylum seekers. We did, however, choose to expand the target group to include all newcomers to Norway, both women and men, regardless of immigration cause. This because even those who are entitled to a place in the introduction programme are in need of this information. We created an arena where different public and voluntary organisations came and provided information about themselves and their activities, but they in turn received feedback from the group on what needs and wishes they have. What do the immigrants see as their biggest challenges in finding their place in the local community? The knowledge they have shared will be an important contribution to developing truly equal public services. Through this project we wanted to focus on the resources a new immigrant represents when met with appropriate measures and properly included in the local community. We also wanted to create an arena where people new to Norway or have lived here for a while could meet and share their experiences, and help each other. The course was organised as six meetings of three hours, with different themes central to integration in Norwegian life. We chose to focus on: Voluntary organisations/work An introduction to the Norwegian legal systems and laws School and education Family and health Working life Personal economy The main challenges to new immigrants, as we have seen through this project, can be summarized as follows: Learning the language Skills assessment and career councelling Finding work Transportation Getting to know Norwegians 5

8 Structures to meet these challenges must be implemented for the different categories of immigrants. Through this project, we have made these immigrants visible, both to the municipal authorities and administration and, through the newspaper, to local residents. The participants have learned much about vital fields of Norwegian society, and they have taught us much that KUN will bring to the Equal public services in small rural communities, with Hamarøy and Steigen as case communities project. The knowledge exchange has affected the participants view of themselves, and in the cases of crossnational marriages we believe it has also affected how the husband sees his partner. 1. Innledning Prosjektet ble til på grunnlag av Fafo sin rapport En fot innenfor (2009) og NIBR- rapport 2012:5 Derfor blir vi her, egen forskning (Thunem 2007) og erfaringer fra to mentorprosjekter vi har gjennomført i Steigen kommune for kvinner med innvandrerbakgrunn. Vi ønsket å sette i gang et prosjekt med fokus på innvandrerkvinner, og spesielt utenlandske kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap, det være seg familieetablering, familiegjenforening eller innvandrere som følger sin arbeidsinnvandrende ektefelle. Grunnidéen i mentorprosjektene er å koble en mentor, en kvinne med nettverk og oversikt over det norske samfunnet, med en mentorpartner, en kvinne med ikke-norsk bakgrunn. Hovedmålsettingen med prosjektet er at innvandrerkvinner skal få en reell mulighet til jobb, utdanning og et nettverk som gjøre det lettere å bli inkludert. Gjennom mentorprosjektet avdekket vi flere områder der mentorpartnerne manglet viktig kunnskap for å kunne håndtere livet sitt i Norge på en for dem mer tilfredsstillende måte. Kvinner som kommer til Norge og har opphold med bakgrunn i ekteskap har ikke de samme rettigheter som flyktninger og asylsøkere, men de har en rett og plikt til å delta på norskundervisning for senere å kunne søke om permanent oppholdstillatelse. Myndighetene gir ingen systematisk informasjon til denne gruppen i den første tiden, og de er derfor helt avhengige av den norske ektefellen og hans familie og nettverk for å skaffe seg informasjon (Fafo 2009). Tiltak spesielt rettet mot denne gruppen er lite utprøvd nasjonalt. 6

9 Den viktigste erfaringen vi har fra mentor I og mentor II 2012 er at disse kvinnene ikke blir sett, at deres ressurser forblir ubenyttet og at de gjennom dette ikke får oppfylt sitt potensiale. De har ønske om å gjøre noe konkret og å delta i det norske arbeidslivet, men inngangsbilletten er vanskelig å få tak i og kriteriene er uklare Ekteskap og migrasjon er en utfordring både for partene i ekteskapet, men også for utforming av innvandrings- og integrasjonspolitikken. Tallene viser at det er flest mannlige nordmenn som inngår slike ekteskap, men at de skjer på ulike vis og i ulike grupper. Utenlandske kvinner gifter seg med norske menn, flyktninger søker familiegjenforening eller finner ektefelle i hjemlandet og arbeidsinnvandrere får fast arbeid og tar med familien til Norge. Utenlandske kvinner som kommer til Norge på bakgrunn av ekteskap, såkalt familiegjenforening, får oppholdstillatelse de første tre år betinget av ekteskap. Ved samlivsbrudd er grunnlaget for opphold ikke lenger til stede, og de må normalt forlate landet. Etter tre års ekteskap kan kvinnene søke om permanent oppholdstillatelse. Dersom de har gjennomført 250 timer norskopplæring og 50 timer opplæring i samfunnsfag, vil de få oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag uavhengig av om ekteskapet består. Disse 50 timene i samfunnskunnskap er den eneste systematiske informasjonen kvinnene får om det norske samfunnet. I tre år er kvinnene sin oppholdstillatelse uløselig knyttet til mannen de har inngått ekteskap med. De har ingen egne rettigheter. Dette er i de fleste tilfellene ikke noe problem, men kvinnene er i en utsatt posisjon. Regelverket rundt familiegjenforening gir mannen en forsørgerplikt. Vi kan stille spørsmål ved om denne forsørgelsesplikten er i tråd med norske likestillingspolitiske mål for kvinners mulighet til økonomisk selvstendighet. 1.1Utenlandske kvinner som gifter seg med norske menn Antall ekteskap inngått mellom norske menn og ikke-vestlige kvinner, såkalt transnasjonale ekteskap, har økt kraftig siden 1990-tallet, og ble tredoblet i perioden 1996 til 2004 (Nadim og Tveit 2009). I 2006 var det flere innvandrere som kom til Norge gjennom ekteskap med en person uten innvandrerbakgrunn enn gjennom ekteskap med en person med innvandringsbakgrunn (Tyldum og Tveit 2008). Til tross for at tallet på ikkevestlige kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med en nordmann er økende, er spørsmål i forhold til denne gruppen innvandrere lite tematisert i den politiske debatten. Hovedtyngden av disse kvinnene kommer fra Thailand, Filippinene og Russland, de utgjør en stor og viktig innvandrer- 7

10 gruppe spesielt i distriktene. Det kan også være verdt å merke seg at kvinnene fra Filippinene og Russland er blant de med høyest utdannelse i Norge, utdannelsesnivået ligger over gjennomsnittet i befolkningen, mens kvinner fra Thailand er den innvandrergruppen med lavest utdannelse (Statistisk sentralbyrå, 2003). Kvinnene har ikke rett og plikt til å delta på introduksjonsprogram eller til å motta introduksjonsstønad, men de har rett til inntil 3000 timer gratis norskopplæring, og til å benytte NAV sine tjenester innen arbeidsformidling, kurs og arbeidsmarkedstiltak. Svært få av kvinnene som var del av våre mentorprosjekter var kjent med at NAV hadde en rolle i å hjelpe dem med å kvalifisere seg for en jobb. Rapportene En fot Innenfor (Nadim og Tveit 2009), Someone who cares (Tveit og Tyldum 2008) og Kvinner migrasjon og integrering, Filippinske kvinner gift med norske menn (Thunem 2007), viser at kvinner som kommer til Norge via ekteskap sannsynligvis er like om ikke mer sårbare enn andre innvandrere. Ekteskap inngått mellom parter fra to fundamentalt ulike verdener vil automatisk innebære et skjevt maktforhold. Dette vil forsterkes av at det i all hovedsak er kvinner som flytter til et vestlig land, der språk, kultur og familiestruktur er helt ukjent. Statistisk sett har menn i utgangspunktet mer symbolsk, sosial og økonomisk makt enn kvinner, og i disse ekteskapene blir denne tendensen forsterket. I tillegg er ofte alder og etnisitet ytterligere forsterkere. Kvinnene er spesielt sårbare de første årene når de ikke kan språket godt, og de ikke har noe sosialt nettverk utover mannen og mannens familie. Paradoksalt er det i den tidligste fasen de også har det dårligste rettsvernet. Myndighetene gir ingen systematisk informasjon til denne gruppen i den første tiden og de er derfor helt avhengige av den norske ektefellen og hans familie og nettverk for å skaffe seg informasjon (Fafo 2009). Tiltak spesielt rettet mot denne gruppen er lite utprøvd nasjonalt. 1.2 Arbeidsinnvandrerens ektefelle I tillegg til de kvinnene som gifter seg med norske menn har vi også en økende arbeidsinnvandring fra for eksempel Polen. De siste årene har rundt europeiske innvandrere kommet til Norge for å jobbe, og nye tall fra NAV EURES viser at svært mange får fast jobb. Ifølge Faforaporten «Polonia i Oslo» (2007) blir de fleste polske arbeiderne i Norge lenger enn man tidligere har trodd: Kun én av fire hadde bestemt seg for å reise tilbake til Polen. Når polske firmaer på tjenesteoppdrag returnerer til Polen, velger svært mange arbeidstakere å bli værende i Norge og gå fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. 8

11 Mennene har i stor grad familie i Polen. 40 prosent av mennene sier de ønsker å bringe kone og barn til Norge. Arbeidsinnvandrere har plikt til å gjennomføre 250 timer norskundervisning og 50 timers samfunnsorientering for å kunne søke om varig oppholdstillatelse, men må selv betale for denne undervisningen. 1.3 Flyktninger og innvandrermenn finner ektefelle i hjemlandet Mange ikke-vestlige innvandrere gifter seg med en som ikke bor i Norge, særlig gjelder dette personer med bakgrunn fra de tidlige ikke-vestlige arbeidsinnvandrerlandene Pakistan, Tyrkia og Marokko. I perioden (SSB) giftet mellom 65 og 76 prosent i disse gruppene seg med en person som var bosatt utenfor Norges grenser ved ekteskapets inngåelse. Også etterkommere med bakgrunn fra disse landene har inngått transnasjonale ekteskap i like stort omfang som førstegenerasjonsinnvandrere. Vi vet svært lite om de utfordringene denne gruppen kvinner møter, men kan anta at utfordringene de møter er tilsvarende som for de to andre gruppene. Felles for alle kvinnene som kommer til Norge gjennom ekteskap er at det er mannen som er inngangsbilletten til Norge og det er forholdet til ham som avgjør om de får rett til å bli her eller ikke. De er en oversett gruppe innvandrere. Kvinnene har ulik kompetanse som vil kunne være en ressurs for kommunen de flytter til. Videre er økt sysselsetting av kvinner et av målene i regjeringens integreringsarbeid, både når det gjelder arbeidet for å bekjempe fattigdom og for å fremme likestilling. 1.4 Flyktninger Personer som kommer som flyktninger til Norge og som blir bosatt i en kommune etter avtale med IMDi, har andre rettigheter enn gruppen omtalt i kapittel 1.1, 1.2, og 1.3. I følge introduksjonsloven har personer mellom 18 og 55 år med flyktningebakgrunn rett til introduksjonsprogram. Dette programmet har kommunen ansvar for, det er på fulltid og skal langt på vei følge regler i vanlig arbeidsliv. Deltakeren mottar introduksjonsstønad til livsopphold underveis. Programmet skal vare inntil 2 år, men kan utvides til 3 år. Gruppen vil også bli møtt av en flyktningkonsulent som har ansvar for etablering, kvalifisering og arbeid. Flyktningkonsulenten skal bidra til at flyktninger og asylsøkere får en meningsfylt hverdag i Norge og at de får brukt sine ressurser. 9

12 2. Kommunenes integreringsapparat Gjennom introduksjonsloven har kommunene et overordnet ansvar for å koordinere ulike etaters innsats overfor flyktninger. En tilsvarende ansvarsplassering finnes altså ikke for familieinnvandrede kvinner. Kommunene står innenfor visse rammer relativt fritt til å utforme et tilbud til innvandrere. Dette er et forhold som gir store variasjoner i hva slags tilbud kvinnene får, avhengig av kommunens ressurser, hvordan kommunen velger å bruke disse ressursene og hvordan kvinnene og deres partnere greier å manøvrere i systemet de møter. Nadim og Tveit (2009) synliggjør en rekke forbedringsområder for kommunens integreringsapparat, og for samarbeidet mellom kommunen og andre instanser som har ansvar og virkemidler på området. Det gjelder for eksempel spredning av informasjon, kunnskap om gruppens rettigheter og plikter, synliggjøring av gruppens ressurser, tilgang til tilstrekkelig språkopplæring og mulighet for arbeidspraksis. Dette er kvinner som i utgangspunktet opplever seg selv som ressurssterke og kompetente, men som i møte med det norske samfunnet har følt seg avvist i stor grad. Deres kompetanse er ikke godkjent, verken den formelle eller den uformelle, og de føler seg ikke velkomne som samfunnsborgere ut over i deres roller som kone og mor. Distrikts- Norge trenger innvandrere for å opprettholde befolkningsgrunnlaget og levestandarden. Mange har med seg solid utdanning og kompetanse som det er god bruk for (Søholt m.fl 2012). De er foreldre til morgendagens distriktsungdom, og påvirker derfor i stor grad verdiene i lokalsamfunnene. Det er derfor viktig at man har strukturer som ivaretar alle typer innvandrere, uavhengig av kjønn eller årsak til at de er her. 3. Mål Hovedmålsettingen med prosjektet er å styrke innvandrere sine muligheter til å utvikle sine ressurser og delta i det norske samfunnet. Videre skal prosjektet skape en arena der ulike kommunale instanser kan komme og gi informasjon, men også få informasjon fra kvinnene med tanke på hvilke behov kvinnene har. Kvinnene blir synlige for det kommunale apparatet, noe som kanskje på sikt gjør at man har større fokus på denne målgruppen i planlegging og tilrettelegging. Spesielt viktig er dette i forhold til den gruppen av kvinner som har få rettigheter. 10

13 Resultat fra mentorprosjektene gjennomført ved KUN i og 2012 viste oss at mentorpartnerne ble mentorer for hverandre. Prosjektet ga derfor en dobbel effekt. Dette håper vi også å oppnå med dette prosjektet, gjennom informasjonsutveksling deltakerne i mellom og at de hjelper hverandre med de språklige barrierene. Målet med vårt prosjekt er å utvikle og prøve ut om et kurskonsept med fokus på hjelp til selvhjelp vil kunne lette integreringsprosessen for denne gruppen. Større nettverk og økt kunnskap vil kunne gjøre det lettere å orientere seg i det norske samfunnet. Kurset inneholdt praktisk informasjon om forhold i det norske samfunnet som er viktige for å kunne orientere seg og finne seg til rette. Samtidig og kanskje like viktig var det at vi ønsket å få kunnskap fra denne gruppen om hvilke utfordringer de møter. Kunnskapen kan brukes inn i utformingen av likeverdige offentlige tjenester. 4. Metode og gjennomføring Temakveldene omhandler mange av de samme temaene som er obligatoriske emner i samfunnskunnskap, og dette mener vi er en styrke. Deltakerne har dermed med seg en basiskunnskap som de kan bygge videre på og det gir dem bedre innsikt, de har de nødvendige knaggene å henge kunnskapen på. For de som ennå ikke har gjennomført samfunnskunnskap så kan dette første møte med samfunnskunnskap være de knaggene de trenger i forhold til å få mer ut av samfunnsfagundervisningen. Dette er også områder som det er svært sentralt å ha kunnskap om for å tilpasse seg livet i Norge. Å få innsikt i utfordringene de opplever på disse områdene mener vi derfor er svært viktig. For å velge våre tema brukte vi Ny i Norge (2012-utgaven), en brosjyre fra IMDi med praktiske opplysninger fra offentlige etater, i tillegg til de obligatoriske emnene i samfunnskunnskap. Temaene vi valgte å ha fokus på ble: Innføring i norsk rett Frivillige organisasjoner Skole- utdanning Familie og Helse Arbeidsliv Privat økonomi 11

14 Ny i Norge ble også delt ut og brukt aktivt på alle temakveldene. Mange av deltakerne hadde ikke sett denne boken før. Hver temakveld varte i tre timer og ble holdt i KUN sine lokaler i Nordfold, Steigen kommune. Vi ønsket at disse kveldene i tillegg til å være en kilde til informasjon også skulle fungere som en sosial møteplass. Vi valgte derfor å starte hver samling med et enkelt måltid og satte av tid til dette. Mange kom rett fra skolen eller jobb når de kom til KUN og det var tydelig at de satte pris både på å få mat, men også å få tid til å snakke med hverandre. Praten gikk på tvers av nasjonaliteter, og de var oppriktig glade for å treffes. En møteplass var også det som tydelig ble nevnt som noe de savnet. Etter endt temakveld fortsatte praten på parkeringsplassen. I mentorprosjektene våre så vi at mentorpartnerne ble ressurspersoner for hverandre. Ved å sette av tid til sosialt samvær håpet vi at den samme dynamikken skulle oppstå i denne gruppen, og det gjorde den. Deltakerne tok ansvar for å minne hverandre på temakveldene, og de organiserte også noe transport for hverandre. I utgangspunktet hadde vi tenkt at dette tilbudet bare skulle rette seg mot innvandrerkvinner som kommer til Norge med bakgrunn i familieetablering, familiegjenforening eller som følger sin arbeidsinnvandrede mann, da denne gruppen har få rettigheter sammenlignet med flyktninger og asylsøkere. Vi valgte likevel å utvide målgruppen til å omfatte alle som var nye i Norge, både kvinner og menn, uavhengig av årsakene til at de var her. Dette fordi også de som har rett til introduksjonsprogram har behov for tilpasset informasjon, utover det de får gjennom introduksjons - ordninger. Vi hadde også tanker om at mangfoldet i gruppen ville øke dynamikken, og at kunnskapsgrunnlaget vi ville få til utvikling av likeverdige offentlige tjenester ville bli bredere med en mer mangfoldig gruppe. Deltakerne ble rekruttert inn ved hjelp av annonser i lokalavisen, norskundervisningen i kommunen, plakater på matbutikkene, og nettverket vi har opparbeidet via mentorprosjektene. Vi så for oss at 12 deltakere ville være et passelig minimumsantall. Vi hadde ingen påmelding da vi var redd for at det ville heve terskelen for å delta. Vi var også tydelige på at man kunne delta på alle samlingene, eller bare på noen. Vi hadde fra deltakere på hver samling, de representerte 8 ulike nasjonaliteter. Botiden i Norge varierte fra 2 måneder til 10 år. Deltakerne varierte noe fra gang til gang, men i all hovedsak var alle med på alle samlingene. Noen ga endatil beskjed dersom de visste det kom ting i veien for at de ikke kunne delta. Det var langt flere kvinner enn menn som deltok, og det speiler nok kjønnsfordelingen blant innvandrerne i kommunen. 12

15 Transport er en stor utfordring i distrikts-norge på grunn av manglende offentlig kommunikasjon. Bare noen få i vår målgruppe har sertifikat og disponerer bil. Starttidspunktet for temakveldene ble derfor satt slik at det passet med buss til KUN for de fleste. Ellers tilbød vi hjelp med transport. I mentorprosjektene våre har deltakerne tolket for hverandre. Dette la vi også opp til i dette prosjektet, og vi har derfor helt bevisst valgt ikke å bruke tolk på samlingene. Noe av informasjonen kan dermed gå tapt, men vi har funnet at en god gruppedynamikk og samarbeid er viktigere enn at alle får med seg absolutt all informasjon. Med en botid fra 2 måneder til 10 år sier det seg selv at vi fikk utfordringer med språket, men dette løste seg da deltakerne tok ansvar og tolket for hverandre slik vi hadde håpet. Innenfor de ulike nasjonalitetene var det ulik botid og dermed varierende norskkunnskaper. Det viste seg at språk ble et verktøy for økt integrering, heller enn et problem. Når det gjelder vårt behov for kunnskap om utfordringene gruppen har på de ulike temaområdene, fungerte også det tilfredsstillende uten tolk. Å få til et dynamisk miljø i gruppen har vi lagt stor vekt på, da vi mener at det vil gi læringseffekt på flere områder. Vi satte derfor av god tid til tolking mellom deltakerne, summegrupper, og spørsmål. Målet var at deltakerne skulle snakke like mye som de som hadde ansvar for de ulike temaene. Dette oppnådde vi. Tolkingen ga en god mestringsfølelse for den enkelte. Som en av deltakerne har fortalt i ettertid: Det er godt å kunne hjelpe, jeg føler meg sterk For å øke forståelsen hos deltakerne ble det brukt praktiske eksempel, og hver samling startet med en repetisjon av viktige poeng fra forrige samling. En del informasjon ble gitt på både engelsk og norsk. Kvinner med opphold på bakgrunn av ekteskap faller utenfor ordinært introduksjonsprogram, og rapporten En fot innenfor? viser at både kvinnene og ektefellene deres savner et sted de kan henvende seg for å få svar på spørsmål (Nadim og Tveit 2009). For hvert tema vi gikk gjennom hadde vi derfor som målsetting at de skulle få en kontaktperson, nettadresse eller telefonnummer der de kunne henvende seg med videre spørsmål. 4.1 Innføring i norsk rett Juridisk rådgiving for kvinner (JURK) var på rettighetsturné i Nordland samtidig som vi startet opp prosjektet. JURK er en organisasjon drevet av 13

16 jusstudenter og to jurister. De tilbyr gratis rådgiving til kvinner over hele landet. Hovedmålsettingen til JURK er å gi bistand til kvinner med et udekket rettshjelpsbehov gjennom rettsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker. Målgruppen deres var denne gangen innvandrerkvinner. Foredraget de holdt var pedagogisk lagt opp med tanke på ulike norskferdigheter. De brukte et enkelt norsk og engelsk språk i sitt foredrag, og mange praktiske eksempler. Etter foredraget kunne de som hadde konkrete juridiske problemstillinger få et eget møte med foredragsholderne. Rettsområdene de tok for seg var: Ekteskap og skilsmisse Barnerett Utlendingsrett Vold og mishandling Til slutt tok de for seg hvem som kan hjelpe til med hva. Deltakerne var svært aktive og det var tydelig at kunnskap på dette området var noe de både satte pris på og hadde behov for. Svært mange av deltakerne ba om et eget møte for å få hjelp med personlige spørsmål etter foredraget. Spesielt for de kvinnene som har alle sine rettigheter tett knyttet opp mot ektemannen, var kunnskap om disse temaene svært viktige. Tiltak Det må på plass strukturer som gjør det enklere for kvinnene å kjenne sine rettigheter Begge ektefellene må få informasjon om rettigheter, plikter og regelverk rundt familieetablering/familiegjenforening Skriftlig informasjon på eget morsmål ved ankomst til Norge om rettigheter og plikter og tilbud om språkundervisning 4.2 Frivillige organisasjoner Dette temaet hadde vi oppe på hver samling. I Norge foregår det svært mye frivillig aktivitet, og kanskje er dette ekstra utpreget i distrikts-norge. Der må man selv skape aktiviteter dersom man ønsker at noe skal skje, og dugnadsånden er ofte stor i små bygder. Å delta i frivillig arbeid kan være en inngangsport til å bli kjent med nordmenn, og en flott arena for integrering. I mange bygder finnes det kanskje ikke andre organiserte møteplasser enn gjennom frivillig arbeid. Det ligger også en del forventninger i at man skal delta i slikt arbeid. Har man barn som er aktive innen idrett eller korps forventes det at foreldrene skal være aktivt med på arrangement som disse lagene har ansvar for. Dersom man ikke vet dette kan man lett bli sett skjevt på. 14

17 Vi presenterte ulike lag og foreninger i kommunen, og oppfordret deltakerne til å bruke disse arenaene aktivt til å bli kjent med nordmenn. For de som er musikalske kan kor eller korps være aktuelt, eller Turistforeningen eller Norsk jeger- og fiskeforening om man er interessert i friluftsliv. Deltakerne fikk en forståelse for at dette kunne være gode arenaer, men terskelen for å ta kontakt er nok ganske høy for mange på grunn av språklige barrierer. Distriktene i Norge er etter hvert avhengige av innvandrere for å møte behovet for arbeidskraft. For at de skal trives og bli boende må de aktivt inkluderes i lokalsamfunnet. Deltakerne etterlyste møteplasser, ikke bare for innvandrere, men møteplasser der både etniske norske og innvandrere kunne møtes. Søholt m.fl (2012) mener at frivillige lag og organisasjoner med fordel kan ta mer initiativ ovenfor innvandrer- befolkningen, og aktivt invitere dem inn. Frivillige lag og organisasjoner trenger medlemmer for å bestå, arbeidslivet trenger arbeidstakere og kommunen trenger befolkning. De har derfor felles interesser av å omfavne mangfoldet. Vi tror at frivillige lag og organisasjoner må få mer kunnskap om denne gruppen, slik at de aktivt kan invitere den til å delta. Både frivillige lag og organisasjoner og innvandrere behøver litt drahjelp for at dette skal kunne bli den flotte møteplassen og arenaen til integrering som det har potensiale til. Tiltak: Mer kunnskap om innvandrere til frivillige lag og organisasjoner Etablere mentorordninger i frivillige lag og organisasjoner Kunnskap ut til innvandrere om frivillige lag og organisasjoner, for eksempel ved å invitere lag og organisasjoner inn på norskundervisningen 4.3 Skole og utdanning På denne samlingen som Studiesenteret på KUN var ansvarlige for, presenterte vi veien fra barnehage til utdanning. Vi gikk i gjennom hva som var et frivillig tilbud, hva som var rett og plikt, og hva man måtte betale for. Vi forklarte også at det var forskjellige rettigheter og plikter alt etter årsakene til oppholdstillatelsen. Noen av kvinnene som har opphold med bakgrunn i ekteskap, og som dermed ikke har rett til introduksjonsstønad når de tar norskkurs, slutter på norskkurset dersom de får seg en jobb. Vi gikk derfor igjennom regelverket for å søke permanent opphold. De må ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap dersom de skal få det. Dette var det mange av kvinnen som ikke visste. Flere har forsørger- 15

18 ansvar i opprinnelseslandet sitt, og mange av dem synes det er svært vanskelig å være økonomisk avhengige av ektemannen. De prioriterer derfor bort skole til fordel for arbeid. På grunn av dårlige språkferdigheter er det ofte vikariater i lavtlønnsyrker de får tilbud om. Mange er overkvalifiserte for arbeidet, og flere har attester på utdanning fra hjemlandet som de ikke har fått oversatt til norsk. Ingen i vår gruppe har fått kompetansevurdering eller karriereveiledning fra NAV eller Voksenopplæringa. Noen hadde selv tatt kontakt og fått hjelp fra Kunnskapssenteret på KUN. For å få fast jobb kreves det som regel at man har fagutdannelse. Alle i gruppen var svært interessert i hvordan de kunne kvalifisere seg til fast jobb, og ønsker å ta utdannelse dersom det er det som skal til. Vi oppdaget at mange manglet veiledning og oppfølging slik at de kunne få tatt den fagutdannelsen de trengte. Det viste seg å være dårlig flyt fra introduksjonsprogrammet og norsk grunnskole til videre kvalifisering. Gjennom mentorprosjektet har vi også sett samme tendens. Flere av de som har vært med der har blitt veiledet til å gjennomføre helsenorsk. Ikke alle ser for seg en karriere innen helsesektoren, men ser på kurset som en styrking av norskferdighetene sine. Seks personer fra mentorprosjektene er i gang med å kvalifisere seg som helsefagarbeidere, noe de ikke hadde vært uten veiledning og hjelp fra mentorene sine Gjennom temakveldene traff vi personer som gjerne vil kvalifisere seg, men som ikke finner veien. Det er behov for kompetansekartlegging, karriereveiledning, og de trenger veiledning i hvordan de må gå frem for å få godkjent utdanning fra hjemlandet. De som ønsker seg inn på høgskoler eller universitet må ha gjennomført enten Bergenstesten eller ha fullført videregående opplæring med norsk Vg3. Dette byr på utfordringer for mange. Dersom de følger videregående opplæring, er det bare mulig å følge det første året her i Steigen. Etter det må de enten flytte til nabokommunen eller ta fagene via nettbasert opplæring. Vi ser at norskferdighetene deres er for dårlige til at de greier fagene nettbasert. Helsenorsk er også en nettbasert opplæring, men her har KUN en lærerressurs som følger opp, samt studiegrupper der de møtes en gang i uken på KUN. De opplever det som motiverende å jobbe flere sammen, de liker å kunne spørre hverandre og være en ressurs for hverandre. Det er trolig årsaken til at de fleste fullfører helsenorsk. En tilsvarende ordning kunne vært interessant for å få denne gruppen til å tilegne seg studiekompetanse. Særlig kravene til norsk på videregående nivå er svært krevende for denne gruppen da analyse av norske abstrakte tekster 16

19 er en del av det de må beherske. Kanskje bør det være andre krav til studiekompetanse for denne gruppen. Tiltak: En felles dør, koordinering av all kompetanseheving Kompetansekartlegging og karriereveiledning Hjelp til å oversette attester og søke godkjenning av utdanning fra opprinnelseslandet Realitetsorientering om hvilke utdannings- og jobbtilbud en distriktskommune kan tilby sammenliknet med større tettsteder/nærmeste by Koordinering av overgang grunnskole/videregående skole/høgskole- og universitet/jobb Bransjenorsk bør inngå i siste del av introduksjonsprogrammet når man skal velge arbeidspraksis. Dette tilbudet bør også inkludere andre som ikke har samme rettighet. De kan selv betale kurslisens, men delta i samme gruppe og med samme lærer. 4.4 Familie og helse Familie og helse var tydelig et tema som engasjerte. Deltakerne var svært aktive og spurte mye. Representanter fra Familiesenteret og helsestasjonen i Steigen kommune hadde ansvar for å informere om tjenestene de tilbyr. Begrepet helse ble definert som både psykisk og fysisk helse. Deltakerne ble oppfordret og kom med eksempler på ulike symptomer på dårlig psykisk helse. Ikke sove, spise lite, gråte mye, sliten, være redd, tenke for mye. Alle var enige om at man må ha det bra både fysisk og psykisk for å være frisk. Og for de som har det vanskelig så kan familiesenteret tilby samtaler. Etter at begrepet helse var gjennomgått fikk deltakerne utlevert Helsesirkelen som en metode til kartlegging av egen opplevd helse. Sirkelen har åtte begreper knyttet til selvopplevd helse. Begrepene brukt i denne sirkelen var: kost, hygiene, aktivitet, søvn, venner, trivsel, smerte og meg selv. Markering langt inne mot sentrum i sirkelen indikerte at man hadde utfordringer/forbedringspotensial på dette området. Gjennom denne metoden blir det svært synlig hvilke områder man må rette innsatsen mot. Begrepene i sirkelen var på norsk, men ved å oversette de til ulike språk vil dette kunne være et godt verktøy til bruk når man skal kartlegge selvopplevd helse hos nyankomne innvandrere. Man kan også diskutere om 17

20 en skulle bruke andre begrep i sirkelen, alt etter hva man ønsker å kartlegge. Denne sirkelen kan eventuelt også følge journalen. Etter at deltakerne hadde jobbet med sirkelen en stund ble noen av områdene gått gjennom, og gruppen kom med forslag på tiltak man selv kunne gjøre for å bedre egen situasjon dersom man hadde utfordringer. Slik fikk vi også sjekket ut at deltakerne forstod de ulike begrepene som var brukt i sirkelen. Familiesenteret skisserte hvilke tilbud de har. Det var mye fokus på hvilken hjelp familier som har ekstra utfordringer har muligheter for, blant annet tilbudet om avlastningsfamilie.. Dette tiltaket som er ment som en hjelp og avlastning for familien skapte uro hos deltakerne. De var skeptiske og til dels engstelige for å skulle ta i mot slik hjelp. Begrunnelsen for dette var at de hadde et sterkt behov for å vite hvordan familien barna kommer til er; hvilke regler gjelder i familien, er familien for eksempel oppmerksom på forbudet mot å spise svinekjøtt som muslimer har? De muslimske deltakerne understreket at de ikke ville være vanskelige, men at det var svært viktig for dem at forbudet mot å spise svinekjøtt ble overholdt. Deltakerne var utrygge fordi de kjente for lite til norsk barneoppdragelse, og dette førte til utrygghet rundt at barna skulle være i en norsk familie. Noen av deltakerne kjente til barnevernet i Norge. En av kvinnene lurte på om barnevernet kunne komme og ta barna ifra foreldrene dersom disse kranglet. Det var tydelig at på dette området var det behov for mer kunnskap og en oppklaring av ansvarsområdet til barnevernet. De fleste deltakerne hadde vært i kontakt med helsestasjonen og helsesøster en eller flere ganger. Helsesøsteren forklarte hva helsestasjonen gjør innenfor ulike aldersgrupper, og om de lovpålagte oppgavene de har med å forhindre kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Særlig oppgavene helsesøster har mot ungdom ble gjenstand for spørsmål og diskusjoner. Helsesøster forklarte at hun har som oppgave å informere ungdom om pubertet og seksualitet. Dette er en utfordring siden ulike kulturer har ulike moralske normer. Hvordan forholder man seg til seksualitet, prevensjon og kjærester i de aktuelle landene? En kartlegging blant deltakerne viste at det var svært varierende moralske normer fra land til land. I Afghanistan er det svært strenge regler, man snakker ikke om seksualitet, og det er ikke lov med sex før ekteskap. Samtlige land har strengere moralske føringer enn i Norge. Dette fører til store utfordringer 18

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge»

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge» Praktisk og lønnsom integrering «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge» «Nordland skal være et inkluderende samfunn der alle har rett til å delta og bidra ut fra egne forutsetninger.

Detaljer

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge»

Praktisk og lønnsom integrering. «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge» Praktisk og lønnsom integrering «Innvandring er en forutsetning for utvikling og vekst i Norge» «Nordland skal være et inkluderende samfunn der alle har rett til å delta og bidra ut fra egne forutsetninger.

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?

Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014

Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014 Hvordan skape robuste lokalsamfunn for alle? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Hamar 10. april 2014 2002 2012 Hele landet = 4,2% Oppland = 2,5% Hedmark = 2,3% Hele landet = 1,7%

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet FORBEREDELSER OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNING Aurore Lévêque Søndag 19. april 2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen

Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Oppsummering av gruppearbeidet under Bolystkonferansen Hvordan kan vi jobbe med integrering i fremtiden? Under Bolystkonferansen i Honningsvåg 10. og 11. november 2015, ble deltagerne utfordret på hvordan

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Innledende kommentarer

Innledende kommentarer Fra: NAV Skien v/ Avdelingsleder Rita H. Immerstein Gjelder: Høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak Innledende kommentarer NOU 2011:14 inneholder svært

Detaljer

Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil KUN senter for kunnskap og likestilling likestilling

Funksjon Navn Adresse Poststed Mobil KUN senter for kunnskap og likestilling likestilling Søknad Støtteordning Bolyst 2012 Tittel Familieinnvandrede kvinner i distriktet Søknadsår 2012 Kort beskrivelse Prosjektet skal utvikle en arbeidsmodell for kommuner som vil bidra til å styrke familieinnvandrede

Detaljer

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge

Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Derfor blir vi her Innvandrere i distrikts-norge Samling i plannettverket for Sunnmøre og Romsdal og Nordmøre Susanne Søholt Sjøholt 29. januar Kristiansund 30. januar Innvandringens bidrag til befolkningsveksten

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Susanne Søholt. Grimstad 26 april 2012. Norsk institutt for by- og regionforskning Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Grimstad 26 april 2012 Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet Hanne C. Kavli Foto: Bax Lindhardt, NTB scanpix Disposisjon Hva vet vi om hvor mye utdanning flyktningene har? Hva slags tilbud

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Karrieresenteret Ofoten Sentrumsgården 8512 Narvik Tlf: 41 5 32 432 E-post: karrieresenter.ofoten@nfk.no. Vivian Schjølberg

Karrieresenteret Ofoten Sentrumsgården 8512 Narvik Tlf: 41 5 32 432 E-post: karrieresenter.ofoten@nfk.no. Vivian Schjølberg Karrieresenteret Ofoten Sentrumsgården 8512 Narvik Tlf: 41 5 32 432 E-post: karrieresenter.ofoten@nfk.no Vivian Schjølberg Minoritetsspråklige og karriereveiledning Hvem er de minoritetsspråklige? Hva

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-

Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Aadne Aasland Seniorforsker, NIBR Bygdesamling Fresvik, 10. mai 2012 Oppdraget: Hva er avgjørende for at innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby

Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge. Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Derfor blir vi her innvandrere i Distrikts-Norge Bodø 24. mai 2012 Guri Mette Vestby Oppdraget: Hva er det som får innvandrere; flyktninger, arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere til å bli boende i

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar.johansen@fauske.kommune.no Deres

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann

Integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann Marjan Nadim og Marianne Tveit En fot innenfor? Integrering og samfunnsdeltakelse blant kvinner som har innvandret til Norge gjennom ekteskap med en norsk mann Marjan Nadim og Marianne Tveit En fot innenfor?

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli

Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli Hva er problemet? Ideologi og styringsutfordringer i integreringssektoren Hanne C. Kavli Disposisjon Kvalifiseringsprogrammet og innvandrere Ideologi: hva tror vi er årsaken til at noen ikke jobber? Styringsutfordringer:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Et steg nærmere sysselsetting

Et steg nærmere sysselsetting Et steg nærmere sysselsetting Samarbeid om kvalifiseringstiltak Oslo, 16. september 2013 1 Aud Blaker Avdelingsleder Arbeid og praksis Voksenopplæringssenteret Bærum kommune Innhold 2 Voksenopplæringssenteret

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere

Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere Samarbeid NAV-Intro Øke samordningen mellom NAVs tiltak og kurs for brukere og Introduksjonsprogrammets tilbud til deltakere Anooshirvan Ghahghahani, NAV Drammen, Veileder oppfølging Ellen Bruun Torvik,

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse En kvinne hevder at Kelly Services diskriminerte henne på grunn av språk da de avslo hennes søknad om deltakelse på rekrutteringskveld. Ombudet mener

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Statssekretær Hanne Caroline S. Iversen Voksenåsen, 8. juni 2016 Integrering for fremtiden Den norske velferdsmodellen

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere

Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere Begrepet integrering, og samfunnets forventninger til nyankomne innvandrere Osmund Kaldheim, rådmann i Drammen kommune 17. april 2015 Etterutdanningskurs for tospråklige lærere 28.04.2015 28.04.2015 2

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet?

Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen. Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? Anne Nora Herlofsen, NAV Intro Bergen Trenger vi nye tiltak og metoder i kvalifiseringsarbeidet? NAV Intro Spesialenheter i arbeids- og velferdsetaten, den statlige delen av NAV. NAV Intro Trondheim, Oslo,

Detaljer

Hvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold?

Hvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold? Hvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold? Karrieresenteret Vestfold Karrieresenteret Vestfold er eid av NAV Vestfold og Vestfold fylkeskommune 4 veiledere hvorav en er leder Arbeidserfaring

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver 1 4.02.2014 2 14.02.2014 Et helhetlig integrerings- og kvalifiseringsperspektiv Målsettingen med

Detaljer

Trening på tørt land og dypt vann!

Trening på tørt land og dypt vann! Trening på tørt land og dypt vann Amfibiambisjoner i kvalifisering og arbeidsformidling Jarle Stave Botnen Seksjonsleder ESIS Bydel Grorud Bydel Grorud Målgrupper for satsinger Bydel Grorud er en liten

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Kjell Hugvik, fylkesdirektør NAV Nordland Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland Arbeidsmarkedet i Nordland 3.380 helt ledige 2,8 % av arbeidsstyrken 251 helt ledige fra OECD

Detaljer

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november

INKLUDERING I PRAKSIS. Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november INKLUDERING I PRAKSIS Av: Amir Tanovic Bergen, 30.november IMMIGRASJON I VERDEN 214 millioner immigranter 3% av verdens befolkning 7-8% immigranter pga. undertrykking, vold eller naturkatastrofer Om lag

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM FAUSKE KOMMUNE OG NAV FAUSKE ~ FAUSKE KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJONEN Flyktningekontoret Saksbehandler: Steinar Johansen Telefon: 75649800 - Telefax: 75649802 - Besøksadresse: Storgt. 39 mobil 95927666 e-post steinar Johansen(lauske.kommune.no

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet

Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Underdirektør Hilde Wessel Clausen Aetat Arbeidsdirektoratet Dette skal jeg snakke om: Dagens arbeidsmarked Inkludering av de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet Enkelte innvandrergrupper Hvem er

Detaljer

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...

Detaljer

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no

3/2012. Prosjektavtale 2012. Nordland Fylkeskommune. Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling. www.kun.nl.no 3/2012 Prosjektavtale 2012 Nordland Fylkeskommune Tore Vånge, KUN Senter for kunnskap og likestilling www.kun.nl.no Innhold Sammendrag... 1 Gjennomførte tiltak... 2 Tiltak 1 Forum for likestilling og

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter

Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal. tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no. Sammen ser vi muligheter Amento as Nye Monoddveien 7 Kvavik 4580 Lyngdal tlf.: 38 34 74 70 faks 38 34 74 71 post@amento.no www.amento.no Sammen ser vi muligheter En allsidig attføringsbedrift Amento er en allsidig attføringsbedrift

Detaljer

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014

Rett til utdanning? Hedda Haakestad. Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram 04.11.2014 Rett til utdanning? Faktorer som påvirker kommunal bruk av grunnskole i introduksjonsprogram Hedda Haakestad 04.11.2014 Hva er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere? «Det viktigste virkemiddelet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009.

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. Behandlet i Kommunestyret des. 2006. Innhold. Voksenopplæringa i Kåfjord kommune..3 Grunnskoleopplæring for voksne...4

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer