Bygde. ungdommen NR. 4/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygde. ungdommen NR. 4/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU."

Transkript

1 Bygde ungdommen NR. 4/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU.

2 Bygde ungdommen NR. 4/2009, 74. årgang. Medlemsblad for NBU. Leder: Hei alle bygdeungdommer! Da er en ny bygdeungdom sent ut til deg igjen. Norges Bygdeungdomslag er for tiden i et godt driv. Vi har til nå hatt stor fokus på å reise ut til fylkeslag og lokale arrangement for å oppsøke der aktivitetene der de virkelig skjer. Norges bygdeungdomslag er bygd opp og basert på medlemmer og aktive lokallag. Uten aktivitet lokalt har ikke NBU som organisasjon noe å fare med. Det vil si at vi som organisasjon jobber veldig aktivt med å skape tilhørighet i distriktene og aktive bygdesamfunn. For å få til dette må alle medlemmer bidra i organisasjonen. Dette er utrolig viktig for å legge grunnstammen for ungdom som vokser opp i ditt miljø. sine drømmer fra det å ta over en gård, starte bedrift til det å ta tak i sin egen hverdag og bidra til utvikling i distriktene slik at flere kan bo og jobbe hvor de vil. Dette resulterte i at de som deltok på denne samlingen følte det naturlig å bli med i vår organisasjon siden vi jobber aktivt med politisk påvirkning for å etablere attraktive lokalsamfunn På kvelden ble det en debatt i Studentersamfundet i Trondheim. Temaet var Hva har bygda å by på. Der ble jeg utfordret til å debattere mot forfatter og urbanist Erling Fossen. Det var veldig moro å se en fullsatt sal hvor det var mange studenter i Trondheim som deltok og det var veldig positivt å se hvor mange som var engasjert i å få bærekraftige lokalsamfunn. Les mer om dette i dette bladet. Vi som ungdom reiser mer enn før og flytter mye på oss for å utdanne oss eller for å jobbe. Da er det godt å vite at i min kommune skjer det noe. Det skaper et attraktivt miljø å etablere seg i og tilbakeflyttingslysten er mye mer tilstede. Man blir også en vandrende reklameplakat for den byga man kommer fra. Dette er med på å gi ringvirkninger slik at andre også vil flytte til din kommune. Med dette mener jeg at alle lokalsamfunn MÅ ha aktive bygdeungdomslag og vi må ut og vise betydningen med bygdeungdomslaget for å engasjere og stimulere unge til å etablere seg i distriktene. NBU er nå i ferd med å skaffe seg en ekspertise på hva som skal til for å holde på ungdom og hva som skal til for å få tilflytere til å komme ut i distriktene. Dette har vi opparbeidet oss igjennom godt lokallagsarbeid, men også brevene som vi har sent ut til alle ordførere i Norge og MinTur-prosjektet. Min Tur har til nå hatt mange vellykkede samlinger i forskjellige regioner. Sist var i Trondheim i starten av november. Mange fra hele landet deltok og det var et kjempegodt arrangement. De som var der fikk faglig påfyll fra jurister, Innovasjon Norge, Odin Jensenius, karriereveiledere og mange flere. Hensikten med samlinga var å få aktiv bygdeungdom til å realisere Det har også vært arrangert nemndshelg i NBU. Det var ei givende helg hvor vi ville legge konkrete planer for å engasjere organisasjonen på en god måte. Eksempler på hva som ble gjort er, etablering og ideer til nye prosjekter i NBU, bedre organisasjonsopplæring i alle ledd i NBU, planer for politiske mediautspill, aktiviteter, tevlinger og ikke minst hvordan bygge NBU som en levende organisasjon enda bedre. Aksjonsuka er også gjennomført. Nok en gang er det mye godt håndverk som er utført i lokallaga. Noe av det som ble gjennomført er presseoppmerksomhet, påvirkning av ordførere, aktivitetsdager og kvelder, stand, skolebesøk, og mye mye mer. Det er bare å fortsette den gode jobben videre resten av året og inn i det nye. Husk hvor viktig det er med møteplasser og aktivitet. Lykke til. Med dette så ønsker jeg dere ei riktig god jul og et godt nytt år! - Nils Håvar Øyås Opplag: 6000 Redaktør/grafisk form: Jens Fremming Anderssen Trykk: Stens Trykkeri Forsidefoto: Helge Mikalsen/VG Dødlinje neste nr: ISSN: Annonsepriser: 1/1-side: kr, 1/2-side: kr, 1/4-side: kr, 1/8-side: kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU Pb Grønland 0135 Oslo Tlf: Fax: Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt. Artikler om nord/sør- og utviklingsspørsmål er muliggjort med støtte fra Norad/ Norges Vel.

3 4 Bygdeungdommen Slaget i Nidaros Skillet mellom by og land kom klart fram på Studentersamfunnet i Trondheim der urbanisten Erling Fossen møtte leder i NBU, Nils Håvar Øyås. Tekst/foto: Jens Fremming Anderssen Tekst: Jens Fremming Anderssen Foto: Wikipedia Venn eller fiende? Et ord som omgir Erling Fossen er ENGASJEMENT.. Du skal ha jobbet flittig med rompegropa i sofaen din hjemme om du ikke mener noe om denne mannen etter å ha hørt eller lest noen av hans innlegg. Prosjektet «Nå er det min Tur» dundrer videre med samlinger rundt omkring i landet. I november var det Trondheim sin tur. Her kunne de frammøtte knytte nettverk og få nye ideer fra foredragsholdere som Odin Jensenius. Programmet for samlingen besto blant mye annet av en debatt på Samfundet som for anledningen var fyllt til randen av bygdeungdommmer, studenter og andre som interesserer seg for det man enkelt kan kalle by-mot-bygd. - Det å utvikle bygdene blir bare kosmetikk! Man lager glansbilder til turister. Erling Fossen gikk hardt ut og ga startskudd for en engasjert debatt: - Folk blander distriktspolitikk med landbrukspolitikk, - en sammenblanding som er helt mongo. Et bærekraftig landbruk er et fåtall av storgårder rundt Mjøsa, - ikke 3 sauer i Valdres! Øyås: - Ingen har snakket om 3 sauer i Valdres det blir det samme som å ha en hund og en katt og har ingenting i denne debatten å gjøre. Bygdeungdommene var godt representert denne kvelden, - noe som også kunne høres. Nils Håvar Øyås ble underveis sammenlignet med en sektleder. Erling Fossen er ikke kjent for å snakke mellom linjene og foreslo midtveis at underteksten for kveldens tema burde være Fossen mot røkla. Han måtte imidlertid nikke samtykkende da en representant for røkla inntok talerstolen og mente at debatten by mot land er utdatert. Nikkingen spredte seg blant de andre debattantene og satte dermed punktum for en god og underholdende debatt. Men vi kan ikke gi oss med det: Erling Fossen, du sier selv at du ikke har noe imot bygda, du bare driter i den. Likevel er det alltid du som blir trukket fram i by-bygd-debatter som denne. Begynner du å bli lei? - By og land-debatten er helt avgjørende for å forstå norsk politikk på samme måte som klassemotsetninger er viktige i England. Når by-land- debatten er død er også nasjonalstaten Norge død. Så jeg blir ikke lei. Men debatten på Samfundet viser jo at det ikke er den store sprengkraften lenger. Byene har vunnet. Er samfunnsdebatten generellt for tam i Norge? Savner du flere kranglefanter å bryne deg mot? - Norge har for liten offentlighet til at flere konkurrerende miljøer kan konkurrere om hegemoniet. Det gjør at debattantene søker mot midten og konsensus, framfor å bryne seg på hverandres argumenter. Det skaper en lav himmel som gjør at samfunnet utvikler seg saktere enn i andre land. OK. Men helt ærlig: Har det hendt at du har sagt ting kun for å provosere? - Aldri. Du kan ikke provosere hvis du ikke kan stå inne for det du sier. Jeg har en særlig evne til å finne motstanderens svake punkt og borrer gjerne der, men styrken i provokasjonen er avhengig av at du mener det du sier. Hvem er du egentlig? Kan du kort oppsummere ditt livsprosjekt? - Å foreta en ekstrem makeover på Norge ved å transformere en fossilt drevet nasjonalstat til en åpen hightech regionstat der byene er motorer Til slutt, Fossen, bare for moro skyld: Sau eller ulv? - Ulv. Erling Fossen er forfatter, urbanist, tidligere NRK-programleder men kanskje først og fremst en omstridt samfunnsdebattant. På Facebook finner man grupper som Vi som mener at Erling Fossen med hell kan bli litt innadvendt og Erling Fossen gjem deg!. Hvor kommer så alt dette sinnet fra? 1. Fra krigsveteranene. I kjølvannet av Max Manus-filmen og det nye fokuset på annen verdenskrig i Norge, skrev Fossen en kronikk i Aftenposten der han blant annet brukte formuleringen «Den norske innsatsen under 2. verdenskrig var stakkarslig». Han hevdet her at Norge var et altfor lett bytte for tyskerne og at den norske motstandskampen er glorifisert og overvurdert. Kronikken var en klassisk «banne i kirka-episode» der reaksjonene ble øredøvende. Under en debatt på Litteraturhuset i Oslo, hvor det bokstavelig talt var alle mot Fossen, fikk han likevel uventet støtte fra en militærhistoriker som mente at «Gutta på skauens» rolle under krigen først og fremst var rollen som et forsyningsproblem, - nettopp fordi de gjemte seg i skauen. Dette rokket imidlertid ikke de over hundre puplikummerne som hadde møtt opp. Resultat: En ny motstandsbevegelse reiste seg: Alle mot Fossen. 2. Fra naturvernere I år 2000 ga Erling Fossen ut boka «Antinatur». Her tok han for seg miljøkampen som han mente kun var dommedagsprofetier styrt av venstresiden. Resultat av boken: Sinte folk, utallige avisinnlegg og enda mer debatt. 3. Fra bygdefolk Erling Fossen sier selv han er forelsket i byen, da spesie lt i byen Oslo som han mener bør bli mye større enn den er idag. Han mener også at han egentlig driter i hva som skjer på bygda. Tror vi på det? Uansett har han frivillig utpekt seg selv som urbanist og kanskje mer ufrivillig blitt pekt på av andre som «bygdehater». Resultat: Sinne og en debatt som nok vil overleve Fosse n selv. Har vi ham nå? Vi går til bokhylla og slår opp i Fremmedordboka på bokstaven A. Her finner vi ordet antagonist. Sitat: «fra gresk - antagonistes, «motstander», «konkurrent», «rival». En som motarbeider hovedpersonen i å nå sitt mål, og skaper derfor dramatisk spenning. Dette er essensielt i ethvert drama.» La oss vende oss til lederen i Norges Bygdeungdomslag, Nils Håvar Øyås (Protagonist, - slå opp det ordet på Wikipedia): Nils Håvar, du har nettopp møtt Fossen i debatt. Trenger vi egentlig Erling Fossen? - JA! Vi trenger Erling Fossen. Han er med på å skape engasjement og debatt på temaer som vi bryr oss om. Uten den gode debatten som han skaper om Norges fremtid så får man ingen utvikling i samfunnet. Fossen er en verbalt flink debattant med sterke og hårete meninger. Dette er hans sterkeste våpen i debatteknikken som han bruker for det det er verdt. Når Fossen kjører på med sterke utsagn, da går folk i skyttergraven og blir irriterte og svarer usaklig. Da har han oppnådd sitt mål og vunnet. Istedet burde folk ha tatt debatten på en saklig måte med gode faktaopplysninger og utfordret ham på hvordan et land bygges bærekraftig og se viktigheten med by og land sammen. Fossen med sine utsagn er med på å samle og engasjere bygdeungdom slik at vi kjemper for vår sak og utvikler gode argumenter om viktigheten med levende bygder i Norge. Så ja, vi trenger absolutt folk som Erling Fossen!

4 6 Høythengende pris Tekst/foto: Jens Fremming Anderssen Det Kongelige Selskap for Norges Vel er ikke et supperåd man skal kimse av. I 2009 feirer organisasjonen 200 år og har valgt å hedre folk som knapt er fyllt tjue. Norges Vels Sølvmedalje henger høyt, og det er få som får den. Prisen gis til personer som har gjort en innsats i eget lokalsamfunn, organisasjon eller bedrift. Innsatsen skal kunne stå som et mønster for andre og oppmuntre til nyskaping. Tor Odin Ekle får medaljen for sitt arbeid i Norges Bygdeungdomslag der han beskrives som kreativ og med evnen til å tenke nytt. Vi har tatt en telefon til Nord- Trøndelag. Hallo Tor Odin, overrasket over prisen? - Kan ein trygt sei. Når dæm ringt å sa «hei, det er fra norges vel, jeg har gleden av å medele at du har fått sølvmedaljen» trodde jeg først det var et dårlig telefonselgertriks for å selge samlemyter og medaljer. Litt uvirkelig at en får en slik gjev pris for å ha det moro. I det arbeidet jeg har gjort så har jeg moret meg og lært mye nytt. Hvorfor tror du selv at du har fått prisen? - Vanskelig å si, men jeg tror det er fordi jeg har våget og ta noen sjanser og jobbet hardt for å oppnå det jeg har satt meg som mål. Samt en del flaks. Når man har utendørsarrangement som Ta Sjansen så er man avhengig av fint vær. Tviler på at jeg har fått denne prisen viss det hadde regnet 24 August Men litt flaks skal man vel ha. Har du vært medlem av nbu lenge? - Godt og vel 2 år nå. Min start i BU var med landsstevnet i Vestfossen Ambisjoner videre i nbu? - Jobbe videre med ideer og planer jeg har. Bidra til at Nord-Trøndelag BU vokser og utvikler seg videre Ambisjoner videre ellers i livet? - Har ikke tenkt så veldig langt framover ennå. Men går nå første året Maskin Ingeniør ved HiST i Trondheim. Så jeg har igjen 2.5 år her. Frister veldig med et utenladsopphold. Gjerne en plass med muligheter for Telemarkkjøring. Også et annet aktivt BU-medlem fikk denne prisen: Gunn Jorunn Sørum fra Brøttum. Hun fikk prisen for sitt arbeid i 4h. I begrunnelsen for tildelingen sier Selskapet for Norges Vel følgende - Gunn Jorunn Sørum er et svært aktivt medlem og stiller opp og bidrar på en rekke felt. Hun har blant annet vært sentral i arbeidet med en volleyballturnering for alle klubbene i Hedmark, og ved Skog og Vann arrangementet på Skogbruksmuseet i Elverum. Hun har også hatt verv både i sin lokale klubb og i fylkeslaget, først som sekretær i klubben og så som styremedlem i fylket. I 2009 ble hun valgt som styreleder. Vi gratuelerer begge prisvinnerne! Fra venstre: Arild Melleby, Gunn Jorunn Sørum, Bjørn Iversen og Tor Odin Ekle

5 8 Bygdeungdommen november Årlig arrangeres aksjonsuka i Norges Bygdeungdomslag. Dette er ei uke der lokallaga skal ha forskjellige type aktivitet eller aksjon. Romedal BU i Stange valgte i år å ha en aksjon knyttet til jordvern. Tekst/foto: Kjerstin Lundgård - Et viktig tema, dette handler om matproduksjon og muligheten for fremtidige generasjoner til å produsere mat, sier leder i Romedal BU Ole Vold. Sammen med styret har de tatt oppstilling utenfor en SPAR-butikk i Stange.Her har de utdeling av gulrøtter og flyers til de som er på tur ut av butikken. - Vi prøver også å dyrke poteter på asfalten, men det fungerer veldig dårlig, kan Mathilde Dæhlin fortelle, sekretær i Romedal BU. Dette skal være med på å symbolisere at det er vanskelig å dyrke maten vår på asfalt! - Stange kommune er en stor og viktig landbrukskommune og vi må være vårt ansvar bevisst fortsetter Ole Vold. Romedal BU har hentet inn faktatall fra landbruket både ved hjelp av Fylkesmannen, KOSTRA-tall og SSB. Norge mistet i 2007 hele dekar dyrket mark.de siste 3 åra har det i Stange kommune blitt bygget ut så mye jord at man kunne holdt årsforbruket til personer med gulrot, eller om lag 40 %av Hedmarks befolkning! - Det er altså ikke tvil om at vi må være vårt ansvar bevist å ha fokus på jordvern i kommunen, sier Ole Vold. Men kommer ikke jordvernfokuset i konflikt med utviklingen av Stange kommune? - Det er klart at vi skal ha utvikling i kommunen. Det er vi selvsagt enige i, men vi er opptatt av at det skal være et fokus på at bonden også skal ha noe å leve av framover. Samtidig som også Stange kommune må ha et særskilt fokus på å tenke alternativ tomtebruk når det skal bygges. Er styret i Romedal BU sin konklusjon. Utover ettermiddagen fortsatte aksjonen og Romedal BU fikk delt ut mange gulrøtter til nysjerrige forbipasserende, på en litt sur og kaldettermiddag. I etterkant av aksjonen planlegger Romedal BU å få til et møte med ordføreren i Stange der de kan diskutere jordvernspørsmålet, sett med ungdommens øyne.

6 10 Bygdeungdommen Turist i eget land: del 1 Smalahovefest på Voss Er det sunt folkevett å reise halve Norges land for å spise hodene til dumme, kokte dyr med minimalt med mat på? Tekst/foto: Inger Johanne Sveen Ta på ullundertøy, det e eitt trix. Og...ja, det e litt gølvkalt.... Reisefølget fra Nord-Trøndelag som hadde satt ut samme dag klokka litt over sju var snart midt i Oppland og begynte å tilegne seg kunnskap om klimaet i en Mondeo uten noen form for viftesystem. På Toten trippa to frøkner rundt og sanket sammen pledd og ullundertøy; delegasjonen skulle komme seg uforfryst og helskinnet til Voss, koste hva det koste ville, og prisen ble regnet ironisk nok - i den noe ukurante valutaen ull. Målet med turen var todelt. Vi skulle for det første vrake en bil, noe som det uten tvil er mye morsommere å gjøre på Vestlandet enn i Trøndelag. Dette målet i seg selv sier jo noe om utfordringene med å komme seg til mål nummer to, nemlig til Hordaland og Voss Bygdeungdomslags tradisjonsrike Smalahovefest. Etter å ha kjørt i oppoverbakke i to timer, kjørte vi nedoverbakke to timer, og kvelden ble til en litt-seinere-kveld før vi ankom Voss. Vi kom faktisk såpass tidlig at vi fikk ta i bruk Shotgun-regler på hyttesengene. Innen det ble fornuftig å bruke begrepet natt ankom så alle de impliserte hyttebeboerne, og det var selvsagt tid for å teste ut hyttas inventar, både badstuer, sofaer, bestikk og glass, og aller sist, men ikke minst: dyner og puter. Når man er turist har man som kjent ikke tid til å sove bort morgendagen. Når det grånet av morgen ble frokosten inntatt mens vi kunne kikke ut glaset på en aldeles fantastisk utsikt. Det var også her vi for første gang hørte ordene som nesten ble et slagord for helgen på minst fem forskjellige dialekter: Her skal jeg finne meg ei med odel!. Det var med andre ord ganske pent, og når jeg sier ganske mener jeg veldig, veldig pent. Etter å ha snørt våre sekker, spent våre ski, kastet på oss boblejakker, parkaser og behørig putta kameraene i lomma kom vi oss ut på sight-seeing. Vi ble vist frem i ei av landets peneste bygder og fikk se et blomstrende sentrum innreda med folk som var stolte av hjemplassen sin, var på minijuv-vandring med spenstig innslag av ikke-fullt-så lokale helter på guttetur; vi kjørte gamleveien rundt Vangsvatnet - som er vatnet kommunesentrumet Voss ligger ved - med guiding over kjente lokale helter og steder, vi telte gule hus og krona på verket var et besøk på smalahovefabrikken på Voss hvor vi fikk se hvordan maten vi skulle fortære senere på kvelden ble laget, samt at vi fikk høre en røverhistorie eller tre. Kunne vossingene kare fram noe mer spektakulært? LETT! Etter å ha bilet et utall høydemeter tilsynelatende rett opp befant vi oss på dagens siste turiststopp: ei utflyvningsrampe for hanggliding, som i sjarmerende solnedgang og med en for oss uvitne turister i alle fall uovertruffen utsikt over den fagre bygda var det perfekte punktum på en perfekt dag som både rogalending, trønder og totning. Vi er tross alt nesten vant til å se hemmat uansett hvor vi er... Det var klart for turens definitive høydepunkt. Jentene glitra og klimpret med strass og høye hæler, mens gutta boys ikledte seg sine fineste gå-bort-klær og pusset vekk forrige fest fra skoa. Enkelte påberopte seg å være rutinerte og tok seg en matbit før middagen, mens andre frista lykken og mente at var man bedt på middag, så skulle man få middag. Smalahove-lokalet var fyllt til randen og det lukta sau i hele huset. Etter velkomsttale og sang til maten kom både sauehode, kålrotstappe og poteter på bordet. Skepsisen var øredøvende, men matlysta større, og en etter en begynte turistene å leite etter mat på tallerkenen de hadde fått, mens rutinerte Hordalandinger smattet fornøyd på alle kanter. Og sannelig! Det smakte jo mat! Og mat er godt. Selv om enkelte spøkte og meinte det var betimelig å spørre om man ikke kunne få servert resten av dyret, så endte det slik at de fleste turistene åt seg mett på sauehode, kålrotstappe og potet den kvelden. Noen var ikke snauere annet enn at de lurte i seg et saue-øye eller to også, noe undertegnede av prinsipp mener er litt dårlig gjort. Matfatene tømtes, og festen rullet i gang. Det ble ikke verre enn at det kvein i hælkapper og skreik i gølvplanken den kvelden, og idet turistene eskortert av galante og framifår innfødte, sjølsagt tok til på hjemveien fantes det ikke ei tørr skjorte å oppdrive og skredderne i Norges land kunne lett gnidd seg i henda over antallet spjærede bukser som følge av luftige splithopp og liknende. Alt har en ende, pølsa den har to. Smalahovefest har følgelig også en sluttstrek, og søndag formiddag tok turistene farvell med Ville&Vakre Voss, gjorde mentalt notat om å kjøpe billetter til neste års evenement og garanterte oppmøte fra det ganske land på neste års Høstarrangement i Hordaland... Jeg hater å velge. Når jeg står foran tannkremhylla i butikken og alternativene er uendelige, ender det ofte med at jeg gir opp og forlater butikken uten tannkrem. Jeg trodde i 7.klasse at om jeg skulle ta mammas råd om å kjøpe to bukser på HM i stedet for én MissSixtybukse på JC (til samme pris, Ingeborg!) var et avgjørende valg. Jeg trodde hva slags videregående jeg skulle gå på var et spørsmål om liv og død. I spotlighten fra etterpåklokskapens lys, tenker jeg som så at det er noen valg som er viktigere enn andre. Og noen valg er faktisk innmari viktige. Særlig sånne valg som får virkning for fremtiden, og spesielt valg som ikke handler bare om fremtiden min, men om fremtiden for flere mennesker også. Norge står foran et slikt valg. Et valg som handler om fremtiden til svært mange mennesker og enda flere torsk. De fleste har nok hørt at oljeindustrien og Natur og Ungdom, Fremskrittspartiet og SV krangler om Lofoten. Men my bet er at de færreste veit hva greia er. På tide å velge Tekst: Ingeborg Gjærum / Foto: Natur&Ungdom Kjapt oppsummert er dette historien: Oljeindustrien tror det finnes olje og/eller gass i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Den vil de ha tak i. Fiskerne og miljøvernerne (jeg er i den siste kategorien) vil at de skal la den være i fred. Hvorfor? Her er to gode grunner: 1) Kloden er i ferd med å kokes. De siste 150 årene har vi mennesker svidd av så mye olje, kull og gass at atmosfæren er i ferd med å fylles opp av CO2, temperaturen øker og klimaet er i ferd med å endre seg. Det er dramatisk for den norske snowboardsesongen, men enda verre for den femtedelen av Bangladesh som trues av oversvømmelse. Ingen i Norge forurenser mer enn oljeindustrien. Fra 1990 og frem til i dag, har de nesten doblet utslippene sine av klimagasser. Og da snakker vi bare om forurensingen de står for når de pumper olja og gassen opp. I tillegg kommer enorme utslipp fra utlandet der norsk olje og gass brennes hver eneste dag. Kjipt for klimaet, bra for det norske oljefondet. Å åpne nye havområder er å si værschågo til ny forurensing fra dem som forurenser mest fra før. 2) Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke et hvilketsomhelst havområde. Her er fødestua til den siste store torskebestanden i hele verden. Den har vært og er grunnlaget for bosettinga i denne delen av landet. Fiskerne sier nei til oljeindustrien. I tillegg finnes et av verdens største korallrev og en drøss med sjøfugl og sjøpattedyr i dette området. Natur vi har et ansvar for å ta vare på og som vi ikke får tilbake dersom den blir ødelagt. Lofoten, Vesterålen og Senja er et veivalg for Norge. For det går ikke an å si ja-takk-begge-deler. Enten er det klima og fornybare ressurser eller så er det fortsatt fossil oljeindustri. Det handler om hva slags Norge det er vi vil satse på. Neste år avgjøres dette spørsmålet. Norge jobber internasjonalt for at temperaturen ikke skal øke mer enn to grader. Selv to grader vil endre verden slik vi kjenner den i dag, men vi kan unngå de mest dramatiske konsekvensene. Men det,mine damer og herrer, betyr at vi må planlegge for et Norge uten klimagassutslipp i løpet av rundt 40 år. Navn: Ingeborg Gjærum Alder: 24 år Kommer fra: Stange i Hedmark Aktuell fordi: Avtroppende leder av Natur&Ungdom Vi har bedt henne om å skrive noen ord i Bygdeungdommen om det som opptar henne aller mest akkurat nå. Har du forslag til andre gjesteskribenter? Send en mail til Da er det en utrolig dårlig ide å slippe oljeindustrien til i nye havområder nå. Hvis vi åpner Lofoten og Vesterålen nå, vil oljeplattformene antakelig fremdeles ligge utenfor Nordlandskysten og pumpe opp olje og gass i Det er hva vi gjør i dag, som avgjør om vi lykkes i Som avgjør om vi lykkes med å stanse klimaendringene. Fremtida er fornybar, oljeindustrien får holde fingra av fatet. Selv om valget er viktig, er det ikke spesielt vanskelig. Veldig greit for folk som meg som sliter både med valg av tannkrem, shampo, kaffe vs. te og andre viktige ting i livet.

7 12 Bygdeungdommen Reodor Felgen er eit døme på ein vellukka gründer og ein god representant for bygda Flåklypa. Men utan frisk kapital frå Alladin Oil og ikkje minst positiv backup frå assistenten Solan Gundersen kunne heile draumen enda som nettop det, ein draum. Landsstemnet sette av ein dag til fokus på bygdeutvikling og entreprenørskap. Målet var å omsetje Norges Bygdeungdomslags formål om levande og aktive bygder frå teori til praksis. Gründerdagen - Vi ønskte å vise at ei levande bygd kan vere kvar som helst i Noreg, og tok utgangspunkt i vår eiga bygd, Toten. Vi ville inspirere folk til å tenkje nytt og utradisjonelt, og til å sjå moglegheitene framfor avgrensingane, fortel Hege Tokerud, som var leiar av gründerdagen under årets landsstemne i Oppland. Dei ville få fokus på å bevare, og ikkje minst utvikle bygdene. Dei meinar det er viktig å tenkje heilskap, og sjå samanhengen mellom utvikling i landbruket og den generelle næringsutviklinga. Ei levande bygd er ei bygd med initiativtakarar Når alt kjem til alt er det opp til kvar enkelt kva framtida bringer. Det er viktig å vere klar over ein ting: alt er mogeleg. Ei levende bygd består av initiativtakarar som engasjerar seg og gjerne tør tenkje litt annleis. Anten det er å arrangere fester og revy eller å starte opp ei verksemd på bakgrunn av en ide ein har stor tru på, seier Hege. - Korleis kan ein oppmuntre ungdom til å bli grunderar i eiga bygd? - Vise fram og vere stolte av dei som har lukkast og oppmuntre til å tenkje nytt og utradisjonelt. Det er positivt å vere litt annleis. Om bygda klarar å vise fram og vere like stolte av Reodor Felgen som av sports- og musikktalent, så trur eg dei klarer å få fram dei ulike grunderspirene. Gründerverksemd i din kommune For å få fram grunderverksemd kan bygda og kommunen sørgje for at det finst eit støtteapparat med rådgjevings- og finansieringstenester i kommunane. Ein god modell kan vere å involvere ungdom med praktiske oppgåver relatert til idéutvikling og entreprenørskap anten i skulen eller fritida. Her kan ein få fram moglegheitar i staden for avgrensingar tidleg. Hege fortel at dei har hatt positive erfaringar med det i eit prosjekt på Valle vidaregåande skule på Toten som heiter «Vil Skape». Tekst: Astrid Seime / Illustrasjon: Kjell Aukrust Hege sine tre tips til gründerspirar rundt omkring i landet: 1.Hald på med noko du verkeleg brenn for og har trua på. Då er det lettare å takle motgang og lukkast. 2. Lag ein god plan og tenk gjennom kvifor akkurat du skal lukkast (men ikkje gløym at ein plan kontinuerlig bør endrast når ideen utviklar seg!) 3. Ikkje gje opp sjølv om du møter motgang - men gløym heller ikkje å være lydhør for endringar Har du ein ide? Ta kontakt med Innovasjon Norge, næringshager/næringsråd eller skulen. Gjennom skulen kan ein få meir informasjon om det landsdekkande prosjektet «Ungt Entreprenørskap» Gå inn på som hjelper unge på vegen til å starte eiga eleveller studentbedrift. Bygdeskaparen Den 17. juli under årets landsstemne på Toten var det duka for «Grunderdagen». Her stod bygdeutvikling og entreprenørskap i fokus, og ein skulle kåre årets bygdeskapar. Tekst: Astrid Seime / Foto: Jens Fremming Anderssen Av dei fire finalistane var det Synnøve Veien som stakk av med den gjeve tittelen som årets Bygdeskapar. Pastaproduksjon på Jæren I mai 2008 starta Synnøve Veien og Trond Lode med rugeggproduksjon i tillegg til mjølkeproduksjon på garden. Dei har hønene og hanane frå dei er om lag 22 til 60 veker gamle. I løpet av denne tida vert det lagt ca 1,3 millionar egg, og om lag av egga har små feil og kan ikkje leverast til ruging. Ideen om pastaproduksjon dukka opp fordi pasta er eit produkt der ein får brukt store mengder egg. - Poenget vårt var å bruke overskotsegga, samtidig som det hadde det vore kjekt å starta noko sjølv. Dei største utfordringane vert å lage eit produkt som er minst like godt som dei som er på marknaden frå før, seier Synnøve. Utvikling av produktet Gjennom Innovasjon Norge si besøksordning var ein representant frå Gastronomisk Institutt på besøk på Lode. - Gastronomisk Institutt ser på eigenskapane til egga og utviklar gode oppskrifter. Dei har stor tru på satsinga, fortel Synnøve. Nytt kortreist produkt Resultatet frå Gastronomisk Institutt viste at marknaden for pasta er allereie stor med mange storprodusentar frå resten av Europa. Kostnadene ved produksjon er store, samtidig som det er eit billeg produkt ein ikkje kan ta så mykje betalt for. Noko som gjer det vanskeleg å komme inn på marknaden. Men, Gastronomisk institutt kom fram til andre produkt som kan egne seg betre. Forhåpentlegvis vil resultatet frå Gastronomisk Institutt føre til betre utnyting av egga dei ikkje kan levere til ruging, fleire arbeidsplassar på garden og eit nytt, kortreist, produkt på marknaden. - Ein må tørre å snakke om ideen. Når du luftar tankane dine får du tilbakemeldingar som kan føre prosjektet vidare. Det som er viktig i første omgang er å tørre å teste ut ideen sin. Ein må ta sats og prøve. Då veit ein i alle fall om det kan føre til noko, avsluttar Synnøve. Synnøve Veien mottek prisen av Åslaug Haga under årets landsstemne på Toten. Namn: Synnøve Veien Aktuell med: Vinnar av Bygdeskaparen under landsstemne på Toten i Tidlegare ordførar i NBU Idè: Pastaproduksjon på Jæren Sivilstatus: Gift med gardbrukar og fjøsarkitekt Trond Lode. Saman har dei ungane Serina og Storm. Synnøve sine ord: Ta sats og test ut ideen din!

8 «...dette er med på å skape arbeidsplasser på bygda.» 14 Bygdeungdommen Rypejakt i Skotland «sånt man bare drømmer om» Da vi vant resiestipendet i Bygdeskaperen var valget lett. Vi skulle til Skotland, fuglejegerens Mekka. Tekst/foto: Trude Granhus Bakgrunn: Trude Granhus vant et reisestipend fra Bygdeskaperen i sommer. Foretningsideen er å tilrettelegge for førstegangsjegeren og uerfarene som føler de trenger mer kompetanse før de vil jakte på egenhånd. Fra prosjektbeskrivelsen: «Dette skal være en måte for grunneier å utnytte ressursene som allerede finnes og man får organisert jakta. Dette var et tilbud vi lette etter selv som førstegangsjegere. Kurs og en møteplass for folk på samme alder og nivå, med ønske om å utvikle interessen for jakt og vilt.» Glenfeshie Estate eies av dansken Anders Polvesen som eier butikker som Vero Moda og Jack & Jones. Det er en av de største eiendommene i Skotland og grenser mot Ballmoral som eies av den britiske kongefamilien. Kundene som kjøper jakt her er stort sett fra sentral -Europa og har store lommebøker. Det er ikke organisert på samme måte som mange andre som selger jakt. Når du kjøper jakt der er det bare du og dine venner som jaktrett på den store eiendommen. Den første dagen ble vi møtt av vår bekjente som er Factor (eller på norsk dagligleder) på eiendommen. Han viste oss rundt på det vi trodde var største deler av eiendommen. Det viste seg å være helt feil andre dagen da vi ble tatt med opp på en topp og fikk vite at nesten alt du ser her er Glenfeshie estate, unntatt den toppen på høyre side som eies av franskmannen Luis Viton. Der ble vi satt av, fikk hver vår hagle og en pakke patroner og fikk beskjed om at vi ville bli plukket opp i lia på andre siden om 1,5 time. Rypejakt i Scotland! Det er sånt man bare drømmer om og kanskje er så gal at man gjør når man fyller rundt år på siste halvdel av livet en gang. Etter 2 timer var vi på den andre siden av dalen og hadde ei rype hver. Det tok litt tid å nyte det Skotske høylandet og jakte på en gang. Vi var også på besøk på Highland Wildlife Park. Her møtte vi enda en bekjent som jobber der som lærer. Parken var i utgangspunktet bare for skotske arter, men det har etter vært blitt en park som har spesialisert seg på fjell- og tundralevende arter fra hele verden. Høydepunktet på omvisningen var da vi fikk se de tradisjonelle skotske dyrene. Vi fikk et lengre foredrag om den nesten utryddede skotske villkatten som betyr mye for de forskjellige klanene. Mår, som det finnes mengder av i vill tilstand og som er fredet. Dette byr på mange konflikter med den kommersialiserte jakten da måren er en stor predator på hønsefuglene. Og vi fikk se storfugl. Noe som egentlig ikke var noen høydare siden de satt i bur, og ikke var den egentlig skotsk heller for de har så få igjen at de har importert flere fra Norge og Sverige. Noe av grunnen til at det er lite storfugl i Scotland er delvis måten skogbruket er drevet på. Den siste hele dagen var vi og besøkte en annen eiendom som eies av samme person. For sånne som meg som er litt tv-slave og ikke går glipp av familieunderholdningen på NRK i helgene var det ganske stas å kjøre dit da vi kjørte forbi det slottet som ble brukt under innspillingen av Kar får sin kilt. På denne eiendommen drives det litt annerledes da de bruker ponnier for å bære ut dyrene. Dette er den tradisjonelle måten å gjøre det på. Når vi kom dit fikk vi utdelt ponnien Katie som skulle være vår hjelper den dagen. Vår oppgave var å hente ned en bukk som en kunde hadde skutt dagen før. Det var ca her vi skjønte at Scotland er ei stor sammenhengende myr i motbakke. Og ponnier er faktisk best, da vi klarte å parkere en highlux i myra. Vi konkluderte med at Scotland er mye flinkere enn Norge på å selge jakt og faktisk tjene penger på utlandske kunder. Det har vært mye lenger tradisjon for å betale folk for å forenkle jakta for deg som jeger. Dette gjør at det er mye mer selvfølge at jakta er kommersialiserte og dette er med på å skape arbeidsplasser på bygda.

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me

Ulikskapens magre kår eit eit hinder for god stadsutvikling? Ulikhetens magre kår Ulikhetens magre Eksempel I: J g er me Ulikskapens magre kår eit hinder for god stadsutvikling? Rådgjevar Eli Janette Fosso Fylkesmannen i Hordaland, Landbruksavdelinga Ulikhetens magre kår Eksempel I: Jeg er mektig lei li av alle ll kjenner

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014

Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Protokoll for det 6. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Sted: Grue Kommunehus, Hedmark Dato og tid: Klokka 11:00 til 19:00, 25. oktober, 2013 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud,

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015

Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Månedsbrev fra Ekornstubben Desember 2015 Datoer å huske på i desember: Da var enda en måned flydd - 11.12: Lysfest forbi, denne med både vinter, - 15.12: Nissefest vår og høst på en gang. Snøen - 17.12:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben

Anne Karin Elstad. Hjem. bokklubben Hjem bokklubben jeg hadde vært i skibakken sammen med Gudrun og Annlaug hele formiddagen denne flotte søndagen i mars. Vi hadde laget i stand et spretthopp i bakken, etter middagen skulle en gjeng fra

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy

Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy 1 Kalle, Mattis og Søndagsskole-Villy Det er ikke så lett å forklare hvordan Kalle og Mattis så ut. Du må bare ikke tro det er lett! For ingen av dem stod stille særlig lenge av gangen. Og da er det jo

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014

Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Protokoll for det 7. sentralstyremøtet i NBU 2013/2014 Sted: Norges Bygdeungdomslag sitt kontor, Oslo Dato og tid: Fredag 22 og lørdag 23. november 2013 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

i Norge ALFABETREISEN I NORGE Olav Furre Olav Furre

i Norge ALFABETREISEN I NORGE Olav Furre Olav Furre Alf og Beth er glad i hverandre, og de liker å reise rundt i bobilen sin. Går det an å reise rundt i Norge styrt av alfabetet? Les boka, så får du se. Alfabetreisen har blitt til sammen med elever på mellomtrinnet.

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer