# Relasjon. Magasinet for Skanska-ansatte. Magasinet for Skanska-ansatte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "#01 2014. 2014Relasjon. Magasinet for Skanska-ansatte. Magasinet for Skanska-ansatte"

Transkript

1 2014Relasjon #01 Magasinet for Skanska-ansatte # Magasinet for Skanska-ansatte

2 Skanska samler kompetansekraft i nytt forretningsområde Bygg skal sikre lønnsom vekst og suksess for Skanska Byggstrategi 2020 Skanska Norge har gjennom flere år skapt solide resultater innen anleggsvirksomheten. Bolig leverer igjen gode resultater, og spesialistene og våre døtre har stor suksess. Vi har imidlertid ikke lyktes med å skape positive økonomiske resultater i byggmarkedet, samlet sett, de siste tre årene. Derfor har vi lansert Byggstrategi 2020, der jeg nå samler all vår byggvirksomhet i et nytt forretningsområde; Bygg. Konserndirektør Odd Arve Fuglem leder virksomheten. Den klare målsetningen er å sikre lønnsom vekst og utvikling, gjennom å utnytte den samlede kraften i selskapet. Vi har alle forutsetninger for å lykkes Jeg har stor tiltro til at vi, våre dyktige fagarbeidere, lærlinger og funksjonærer innen byggvirksomheten, sammen skal klare å snu den negative trenden. God økonomi er en forutsetning for vår virksomhet. Det gir oss handlekraft, og rom for investeringer i fortsatt kompetanseutvikling av vår viktigste ressurs dere. Bygg skal utvikle seg til å bli markedets ledende og mest kompetente prosjektutvikler og entreprenør innen komplekse prosjekter. Jeg ønsker at vi skal kjennetegnes av en framoverlent forretningskultur på alle nivåer i selskapet, hvor vi aktivt identifiserer og realiserer forretningsmuligheter. Vårt største potensial ligger i økt samarbeid på tvers, uavhengig av geografisk tilhørighet. Vi skal og må realisere gevinstene i OneSkanska-tankesettet. Det forventer våre kunder av oss. Det forventer jeg. «Bygg skal utvikle seg til å bli markedets ledende og mest kompetente prosjektutvikler og entreprenør innen komplekse prosjekt» Det nye forretningsområde Bygg Skanskas byggvirksomhet organiseres i fire storbyenheter; Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim og en distriktsenhet. I sistnevnte vil stedbundne distriktskontorer samles under én paraply. I tillegg vil Skanska Eiendomsutvikling og Skanska Tekniske Entrepriser være strategisk viktige enheter innen henholdsvis OPS-prosjekter, Bundled Construction og tekniske installasjoner. For virkelig å kunne realisere ambisjonene i Byggstrategi2020, for at vi skal lykkes med å vinne de riktige prosjektene og å utføre dem riktig må vi forbedre måten vi jobber og samhandler på. Derfor samler vi kraften i våre svært kompetente tidligfasemiljøer i en egen enhet for forretningsutvikling Bygg, som ledes av Kim Robert Lisø. Forretningsutvikling Bygg vil ha det overordnede ansvaret for all prosjektutvikling, og kalkulasjon, uavhengig av geografisk tilhørighet og i tillegg ha ansvaret for tilbudsledelse i «Must Win»-prosjekter. Vi skal styrke satsingen i de store byene, beholde og videreutvikle vår sterke posisjon i de distriktene vi er tilstede i, og vi skal vise overfor våre kunder at vi har ledende kompetanse i hele verdikjeden. Det starter med meg Arbeidet med realiseringen av Byggstrategi 2020, og etableringen av det nye forretningsområdet, starter nå. Jeg forventer at vi alle bidrar det vi kan for at vi skal lykkes. Abraham Lincoln sa en gang at «the best way to predict your future is to create it». Jeg vet at vi har de riktige menneskene, den riktige kompetansen og de riktige forutsetningene for å lykkes med å skape vår felles framtid. Det starter med meg. Ståle Rød 03

3 BoKlok er et langvarig samarbeid mellom Skanska og IKEA Det bygges ca 600 boliger i året i Sverige Vi bygger ca 70 boliger i året i Norge Redaktørens hjørne Åpenhet, ydmykhet og helhetstenkning med vår nye byggstrategi Vår nye byggstrategi samler virksomheten vår i de store byene. Vi blir enda mer synlige i bybildet og lett et diskusjonstema for naboer og politikere. Da blir det viktigere enn noen gang å fremstå som åpne, ydmyke og helhetstenkende. Her er sosiale medier et fantastisk verktøy. Alle med ambisjoner bør lære seg å ta del i den digitale samtalen. Det mener i hvert fall konsulentene i McKinsey og en rekke andre eksperter på organisasjon og ledelse! I dag har vi i Skanska følgere på Linkedin og flere tusen på Facebook. De sosiale mediene er nyttige for hver enkelt av oss. Det er enklere enn før å finne ut hva kollegene våre kan. Et raskt søk på Linkedin kan gi et nytt bilde av hva en kollega eller samarbeidspartner besitter av kompetanse. Våre ekspertgrupper på OneSkanska gjør at vi lett kan komme i kontakt med interne eksperter på omtrent alt, eksempelvis BIM-kompetanse eller betongekspertise. Det er lettere enn noen gang å følge med. Facebook holder oss i kontakt med gamle kjente, og Twitter holder oss i kontakt med det som skjer. De sosiale mediene er også bra for selskapet som helhet. I dag forventer kunder, myndigheter, ansatte og samarbeidspartnere at vi er tilgjengelige. Vi møter våre boligkunder på Instagram og Facebook. Politikere og offentlige kunder følger oss på Twitter, og vi møter nye talenter på Linkedin. Vi varsler naboer om omkjøringer og kveldsarbeid via blogger og e-post. Dette gjør at vi får vist hva selskapet står for og skiller oss ut fra konkurrentene. Vi skal være åpne, ydmyke og helhetstenkende. Våre miljøprosjekter Fornebu S og Powerhouse Kjørbo er eksempler på dette. De har begge hatt tett kontakt med omgivelsene under byggingen. Dette har de gjort både via sosiale medier og gjennom åpne dager og politikerbesøk. La oss lære av åpenheten, ydmykheten og helhetstenkningen i disse prosjektene. Vi trenger det når vi skal sette den nye byggstrategien ut i praksis. Pål P. Syse Et stort antall utenlandske arbeidere jobber daglig rundt om på norske byggeplasser. Relasjon har møtt et knippe polske arbeidere som jobber på Gulli bro, og snakket med dem om hverdagen på en norsk byggeplass. Anders Geirstad opplevde det som ikke skulle skje. En fatal sprengningsulykke gjorde at han mistet den ene foten. Les historien om mannen som valgte å se mulighetene i stedet for begrensningene. Mer enn halvparten av Skanskas anleggsvirksomhet foregår i dag i Vestfold. Skanska bygger veier og jernbane for 5,5 mrd. kroner og bidrar til kortere reisetider og lokal utvikling. Ny giv for BoKlok i Norge Salgssuksessen for BoKlok gjør at det nå lanseres en rekke prisgunstige boligprosjekter over hele landet. Eline Rølles Friis Skanska Bolig Høsten 2013 var det salgsstart for 32 Bo - Klok-leiligheter på Leikvang i Åsane bydel i Bergen. Til tross for oppbremsingen i boligmarkedet gikk salget over all forventning. BoKlok-konseptet er åpenbart noe markedet vil ha. Hele 13 leiligheter ble solgt på salgsstart. Siden har salget gått jevnt, forteller distriktssjef Stein Morten Lillestrøm. I dag er det solgt 22 leiligheter på Leikvang, og det er vi meget godt fornøyd med i dagens marked, sier han. 10. mai er det salgsstart på neste byggetrinn, som består av 21 BoKlok rekkehus på 106 kvm. Målgruppen er i hovedsak småbarnsfamilier. Vi tror de vil oppleve at BoKlok rekkehusene er et prisgunstig boligvalg og håper på en god mottagelse i markedet denne gangen også, sier Lillestrøm. BoKlok i resten av landet I august kommer neste BoKlok-prosjekt for salg på Trøbakken i Klæbu kommune utenfor Trondheim. Der er det planlagt 35 rekkehus og 46 to- og treromsleiligheter. Til høsten blir det salgsstart på 20 rekkehus og 20 to- og treromsleiligheter på Teietunet i Gjerdrum kommune. Første kvartal 2015 vil 32 rekkehus og 32 to -og treromsleiligheter på Ekeberg i Lier kommune legges ut for salg. Det er med andre ord trøkk og aktivitet for BoKlok i Norge igjen. BoKlok ble etablert i Sverige i 1997 og lansert i Norge i Det første BoKlok-prosjektet som kom på markedet i Norge, var Heimdalenga i Rygge kommune. BoKlok dekker mange boligbehov med sine standardiserte to- og treroms og rekkehus Standardisering gjør det enklere å planlegge Utstrakt bruk av maler gir gjenbruk av markedsmateriell sparer tid og penger BoKlok skal være prisgunstige hjem for alle! Den gangen hadde vi 78 kjøpere til de 36 leilighetene som var til salgs. Ikke lenge etter hadde vi 450 kjøpere til Sjøvolden borettslag på Fagerstrand, med 36 leiligheter til salgs. Det tok helt av! Men sånn blir det neppe fremover. Den tiden er nok forbi, men det er lovende med mange nye prosjekter i pipelinen, sier BoKlok-sjef Arild Indresand. Han forteller at det til tider har vært vanskelig å starte opp BoKlok prosjekter i Norge. Noe av årsaken til det, er at det har vært vanskelig å skaffe gode tomter i nedre prissjikt med sentral beliggenhet. Nå mener vi at vi har noen gode tomter og jobber med å holde byggekostandene nede, sier Indresand. Et av BoKlok-konseptets grunnprinsipper er at det skal være prisgunstig for kunden. Får vi ikke det til, er det ikke et BoKlok-prosjekt og da bygger vi det ikke. Relasjon 1 / 2014 Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Geir Nordal Linge, Steinar Myhre, Benedicte Bratt Jakhelln, Arnt Olav H. Herjehagen, Anders Orset, Kim Robert Lisø. Redaksjonen avsluttet 27. mars 2014 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf Faks Forside Gulli bro D Arnt Olav H. Herjehagen. 16?? Les fem ulike historier om hvordan Skanska jobber kontinuerlig med utvikling, som skal Tekst tekst tekst sikre at selskapet hele tiden ligger i tet på kompetanse. Fremgangen fortsetter for Skanska i Norge Driftsresultatet i 2013 for Skanskas samlede virksomhet i Norge endte på 453 millioner NOK, mot 271 NOK i 2012, som er en økning på 70 % sammenlignet med året før. Den samlede omsetningen i selskapene endte på 13,5 milliarder kroner, som er på nivå med 2012, dog noe lavere på boligutvikling som kompenseres av tilsvarende høyere volum hos entreprenøren. Pr. fjerde kvartal 2013 Omsetning Driftsresultat Skanska Norge Entreprenør * Skanska Norge Boligutvikling Totalt ** *) Skanska Norge AS med datterselskap **) Fratrukket konsernintern omsetning Seop Skanskas aksjespareprogram for ansatte Seop 2 er avsluttet, og her er hva som har skjedd: 2011 > 0 = ingen prestasjonsaksjer, bare lojalitetsaksjer 2012 > 9,8 % = prestasjonsaksjer + lojalitetsaksjer 2013 > 91 % = prestasjonsaksjer + lojalitetsaksjer Skanska Norges Seop mål 2014 EBIT med innslagspunkt 475 mill kroner og et outperform-mål på 620 mill kroner. Seop 3 har startet, med ny innmeldingsperiode fra september. 05

4 Vi skal bli 1 nummer Ved å utnytte vår samlede kompetanse, størrelse, omdømme og mobiliseringsevne, skal Skanska øke sin konkurransekraft. Å bli nummer én i et marked i endring er den klare ambisjonen når Bygg nå samles i ett forretningsområde. Mannen som skal lede det hele er konserndirektør Odd Arve Fuglem. Kim Robert Lisø / Benedicte B. Jakhelln Herman Dreyer Å realisere ambisjonene i Byggstra tegi 2020 betyr at vi må vinne de riktige prosjektene og utføre dem mest mulig optimalt. For å få til dette må vi forbedre måten vi jobber og samhandler på, sier Fuglem. Kunden i sentrum Når sceneteppet går opp for Byggstrategi 2020 begynner arbeidet med å implementere strategien. Summen av dette arbeidet skal plassere Skanska på kartet som landets mest kompetente prosjektutvikler og entreprenør. For Fuglem innebærer det at vi må skape verdier for kunder i en tidligfase, og at vi styrker vår konkurransekraft innen prosjektgjennomføring. Skanska skal være den beste totalentreprenøren, og skal bli et naturlig førstevalg for byggherrer som skal realisere komplekse prosjekter. Vi skal demonstrere overfor våre kunder at Skanska har ledende kompetanse i hele verdikjeden, sier Fuglem. I dette arbeidet vil kostnadseffektivitet, fagspesialisering, fleksibilitet og felles arbeidsprosesser være sentrale stikkord. Skanskas tidligfasemiljøer samles på tvers av geografi, mens satsingen i de store byene styrkes gjennom et felles forretningsområde for bygg. Den sterke og stolte posisjonen selskapet har i distriktene skal beholdes og videreutvikles. Verdier i ryggmargen Fuglem er selv fra distriktet, nærmere bestemt Selbu i Sør-Trøndelag, og mener bygdetradisjonene og holdningene der har formet ham som menneske. Folk fra Selbu er et stolt folk, og dette har lagt grobunn for Fuglems verdisett. Verdier er helt avgjørende for at man skal være hel ved. Ærlighet og ydmykhet går ikke an å lære seg, det må sitte i ryggmargen, sier han. Ærlig mener han man også må være i kommunikasjonen rundt styrker og ut - fordringer både i Skanska spesielt, og i næringen generelt. I kraft av Skanskas rolle som en av landets største aktører, kombinert med den kompetansen som finnes i selskapet, må Skanska tørre å mene noe om hva som er de beste prosessene, gjennomføringsmodellene og kontraktsformen for kunden. Fuglem vil at Skanska skal utfordre bygge- og prosjektledernæringen, og på den måten bidra til å endre maktstrukturen i byggenæringen. i byggenæringen, som gjør at riktig kompetanse kommer tidlig nok inn i prosjektene, som medfører kortere byggetid, og som sist, men ikke minst, gir lavere prosjektkostnader. Det er også helt nødvendig for at vi som selskap skal lykkes i et marked i endring, sier han. Fuglem vet hva han snakker om. Etter 37 år i Skanska-systemet, med erfaring fra både produksjon, eiendomsutvikling, prosjektutvikling og konsernledelsen, har han vært med på både oppturer og nedturer, og vet bedre enn de fleste hvor skoen trykker. Han er ikke i tvil om hvordan Skanska må evne å være som selskap. Det beste bildet jeg har av hvordan Skanska skal være, er en person som mestrer å være delt. På den ene siden er det personen med hammeren; totalentreprenøren og gjennomføreren. På den andre siden er det personen med tidligfasekompetansen; kundepersonen og utvikleren. Begge sidene er 100 prosent avhengige av hverandre: Mister man den ene siden av seg selv, vil den andre også forsvinne. Sånn er det også med Skanska. Vi skal mestre å være både utvikler og gjennomfører vi skal være like sterke og profesjonelle på begge felt. Samarbeid på tvers vårt største potensial For Fuglem representerer Byggstrategi 2020 et verktøy som realiserer OneSkanskatanke settet. Han mener vårt desidert største potensial ligger i økt samhandling på tvers av geografi og fag. Å sikre lønnsom vekst og utvikling gjennom optimal utnyttelse av den samlede kraften i selskapet krever mye av ledelsen. Som ledere må vi søke løsninger «utenfor boksen» og vi må se vår interne posisjon i en større sammenheng. Vi må tilrettelegge for kompetanseutveksling, fordi summen av kunnskap, erfaringer, ferdigheter og holdninger, er en klar forutsetning for suksess, mener Fuglem. BYGGSTRATEGI2020 Derfor samler han tidligfasemiljøet i en egen enhet; forretningsutvikling Bygg, som skal sikre økt prosjekttilfang. Enheten vil ha det overordnede ansvaret for all prosjektutvikling og kalkulasjon uavhengig av geografisk tilhørighet. Også ansvaret for tilbudsledelse i «Must Win»-prosjekter vil ligge under denne enheten. Ledende innen OPS og grønt Fuglem er klar på at vi kan bli flinkere til å utnytte Skanskas internasjonale slagkraft og erfaring, slik at det kommer våre kunder til gode. Vi er i dag ledende i Norge innen utvikling og gjennomføring av offentlig privat samarbeids-prosjekter (OPS), innenfor både bygg og anlegg. Vi kan dokumentere at OPS-modellen gir prosjektbesparelser for kunden på % over et livsløpsperspektiv. I tillegg er vi den ledende grønne aktøren i norsk byggenæring; ett av fire BREEAM-prosjekter i NGBC sin portefølje er et Skanska-prosjekt. Vi skal kapitalisere videre på denne unike grønne posisjonen, skapt gjennom One- Skanska-tankesettet, utstrakt samarbeid på tvers av geografi, og Skanska Teknikks fagspesialistkompetanse. Det vi har fått til som selskap gjennom Powerhouse-samarbeidet gjør meg virkelig stolt, sier Fuglem. Vi skal utgjøre en forskjell Fuglem er sikker på at Skanska vil lykkes med den nye byggstrategien. Fokuset er der, man har lært av tidligere feil, og man er meget bevisst på sammensetningen både i forhold til ledere, og til de som er rekruttert inn i ulike roller. Sammen med regiondirektørene og de ansvarlige i regionene har ledelsen gjort et grundig arbeid for å finne og forankre de beste løsningene. Vi skal øke vår evne til å utnytte Skanskas samlede kompetanse, mobiliserings- og gjennomføringsevne. Det er mitt mantra. Her vil jeg nå bidra sterkt til at vi utgjør en forskjell. Vår suksess skal defineres av vår konkurransekraft som totalentreprenør, avslutter Fuglem. Byggvirksomheten i Skanska samles i ett forretningsområde, med fire storbyenheter (Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim), og en distriktsenhet - hvor utvalgte stedbundne distriktskontorer innlemmes. Skanska Eiendomsutvikling og Skanska Tekniske Entrepriser vil fortsatt være to strategisk viktige enheter i det nye forretningsområdet. For å skape økt konkurransekraft på gjennomføring opprettes det en egen stilling som produksjonssjef. Tidligfasemiljøene samles i en egen enhet for forretningsutvikling Bygg, som vil ha det overordnede ansvaret for all prosjektutvikling og kalkulasjon, uavhengig av geografisk tilhørighet og 06 Det er et klart behov for samarbeidsmodeller som senker konfliktnivået for tilbudsledelse i «Must Win»-prosjekter. Det nye forretningsområdet vil ha 1490 fagarbeidere, lærlinger og funksjonærer. 07

5 En mindre verden Gulli bro Norge er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt. Et stort antall mennesker fra hele verden bidrar hver dag til å øke verdiskapingen i et av verdens rikeste land. Bygg og anlegg er en av bransjene der flest utlendinger kommer til Norge for å jobbe. Noen bosetter seg i landet permanent, mens andre pendler mellom Norge og sitt hjemland. Dette er den nye realiteten; verden har blitt mindre. Arnt Olav H. Herjehagen Relasjon har møtt fire polske arbeidere som jobber på prosjektet Gulli bro ved Kongsvinger. Broen er en av få betongbroer som er bygd med lanseringsmetoden i Norge, noe som går ut på å støpe broseksjoner på land og jekke dem på plass en etter en. Noen av polakkene har bosatt seg i Norge permanent mens noen pendler til Kongsvinger fra den polske landsbygda. Noen sier at vi utlendinger kommer og tar jobbene til norske arbeidstagere, men det tror jeg i svært liten grad stemmer. Jeg tror at utenlandsk arbeidskraft bidrar til å sikre mange norske arbeidsplasser. Samarbeid på kryss og tvers av landegrensene er bra for alle parter, sier Gregor Gucwa, som er prosjektleder for overbygning og lansering på Gulli Bro. og alternativ 2 med lanseringsmetoden. Skanska Polen som hadde erfaring og utstyr fra diverse prosjekter i Polen med denne metoden var positiv bidragsyter på anbudsstadiet. Etter at vi hadde vunnet konkurransen ble prosjektet enig med Skanska Polen om et Joint Venture, samtidig som Skanska Tsjekkia fikk underentreprise på forskaling, armering og støp av overbygning. Alle fundamenteringsarbeider er utført i egen regi. Andre samarbeidspartnere er E-Service, UCO og ED Knudsen. I ekte OneSkanska-ånd. Drømmer om store bruprosjekt ofte litt flaks på veien og en hel del tilfeldigheter på kjøpet, mener han. Jeg flyttet til Norge for å kunne oppfylle drømmen min om å bygge broer. Jeg måtte ut fra Polen for å få større utfordringer. Det er nervepirrende å flytte til et nytt land. Hvordan vil vi trives? Hvordan håndterer ungene den nye situasjonen? Får vi kontakt med lokalbefolkningen? Spørsmålene er mange og usikkerheten stor, forteller Gregor. Etter et år hos entreprenøren Phil & Søn ønsket Gregor seg tilbake til et godt arbeidsmiljø som jobbet etter metoder han følte seg komfortabel med. Han søkte seg tilbake til Skanska som han også hadde jobbet for tidligere, og startet på E 18 Bommestad-Langåker. Klaffebroa i Fredrikstad var neste stoppested. Han tok med seg familien og flyttet til større forhold i Plankebyen. det nok vanskelig i starten, med språkproblemer og få venner som et resultat av dette. Det er utfordrende å komme inn i nye miljø der gruppene allerede er satt, men man må være tålmodig og ta tiden til hjelp. De kommer tøffere ut av det og blir mer selvstendige, sier Gregor. Helt fra tidlig alder har Gregor drømt om å bygge broer. Han har vært heldig som hele tiden har visst hva han ville drive med. Den ultimate drømmen er å bygge bruer på E 39 som krysser mange vestlandsfjorder. Utfordrende og banebrytende ville slike prosjekter vært, sier Gregor med et drømmende blikk. Han jobber firedagers uker på Gulli og reiser hjem til Fredrikstad på torsdagene. Hjem til sitt norske hjem. Hva fremtiden bringer vet vi ikke. Vi trives i Norge, og Polen er jo så nært i dag. Vi føler oss hjemme her. Jo eldre barna blir jo vanskeligere blir det å flytte, sier Gregor. positivt at vi genererer nye jobber for alle våre ansatte uavhengig av nasjonalitet. Det er knallhard konkurranse og vi må bruke de konkurransefortrinnene vi har på kapasitet og kompetanse i Skanska, forteller den polske prosjektlederen. Mange lever under uverdige forhold Grzegorz Szarata er produksjonsleder og har bodd permanent i Norge siden han begynte på prosjektet for ett og et halvt år siden. Sammen med kona og ett barn flyttet de fra en lite sted ved Krakow til Galterud, seks kilometer fra prosjektet. Kona er utdanna «Jeg flyttet til Norge for å kunne oppfylle drømmen min om å bygge broer» Gregor kom til Norge sammen med kona da begge skulle jobbe for Phil & Søn på Prosjektet Gulli bro er et samarbeidsprosjekt mellom Skanska Norge og Skanska samme veiprosjekt i Aust-Agder. Kona er kjemiingeniør og jobbet i miljøavdelinga Polen, og med Skanska Tsjekkia som UE. i samme selskap. De bosatte seg i Lillesand, Da det var topp bemanning, var det cirka Arbeidsmarkedet i Polen er tøft og det er sammen de to barna sine. 30 utenlandske og 70 norske arbeidere som høy arbeidsledighet. Dette gjør at mange arbeidet på prosjektet. Gregor beskriver seg selv som «bronerd» Det er koselig i Lillesand i helgene og Han er glad for at Skanska har vært behjelpelig med å ordne praktiske utfordringer polakker søker utenlands. Høyere lønn og Statens Vegvesen ønsket tilbud på to alternativer for bygging av Gulli bru. Alternativ Å bruke den samla kompe tansen i det og tok steget og flyttet til et annet land for i feriene, men det ble litt for små forhold. større sikkerhet for hver enkelt arbeidstaker å oppnå drømmen. Man må bare ta valget I Fredrikstad har vi flere tilbud for både oss 1 med hjelp av flyttbar forskalingsvogn internasjonale Skanska bidrar til jobber for som oppstår når man flytter til et nytt er med på å gjøre Norge til et attraktivt land 08 og hoppe ut i det. Har du en drøm får du og ungene. Det eldste barnet vårt hadde alle nasjonaliteter. Jeg mener at det bare er land. Det har gitt familien en mykere overå jobbe i. 09 lærer og jobber i den lokale barnehagen. Vi liker oss i Norge og har fått god kontakt med lokalbefolkningen. Det er jo alltid utfordrende i star - ten, men jeg har tatt norskkurs og greier å gj øre meg forstått, det hjelper veldig. Da jeg skulle ta stilling til om jeg skulle dra hit eller ikke var familien det viktigste. Jeg ville ha dem nær meg hele tiden vi skulle være sammen, sier Grzegorz som akkurat har blitt tobarnspappa. gang. Slik er det ikke alltid for utenlandske arbeidstakere. Det er viktig at selskapet stiller opp. Skanska tilbyr et organisert opplegg som skaper trygghet. Det er det viktigste for familien. Jeg kjenner til utenlandske arbeidere som bor og arbeider i Oslo, som lever under dårlige forhold, uten familie og på lusne hybler hvis de i det hele tatt finner sted å bo. En del arbeidsgivere velger nok de aller billigste alternativene når de skal finne steder å bo, spesielt til single arbeidere. Det er viktig at seriøse aktører som Skanska går foran og tilbyr verdige forhold, mener Szarata. Norge vil fortsette å være attraktivt De fleste utenlandske fagarbeiderne på prosjektet pendler mellom Norge og sitt hjemland. De jobber tolv dager på prosjektet og er hjemme i ni, slik som de norske gjør. Jeg har jobbet i 20 år i anleggsbransjen med slike arbeidsperioder. Familien aksepterer at det er slik. Avstandene er store, men det er ikke noe alternativ. Noen ganger er det langt unna, andre ganger kan det være i nærheten, slik er det, sier Adam Debiniski, fra Wadowice som jobber i Skanska Polen.

6 Grzegorz Szarata tok med seg familien til Norge og bosatte seg like ved prosjektet på Gulli. Det viktigste for han var at familien er samlet. 02 Gregor Gucwa er lidenskapelig opptatt av broer. Og det får han bygge i Norge. 03. F.v: Grzegorz Szarata, Zbigniew Witkowski, Adam Debiniski og Gregor Gucwa samlet ved brokaret på Gulli bro. I Norge har arbeidstakerne en sikrere hverdag med tanke på en god arbeidsmiljølovgivning. Det er viktig for oss. Samtidig er jo lønnsnivået i Norge fire ganger så høyt som i Polen hvis man tar med alle parametere. Så er det jo et stort pluss at det er så rent og pent her! Når du flyr over Polen er det bare åkerlapper og flate gårder, her er det mektige fjell og et variert landskap. Men vi vil ikke flytte hit. Vi trives i Polen og familien har det fint, sier Adam. Han tror Norge vil være et attraktivt arbeidsmarked for polakker i mange år framover. Økonomien i Polen er voksende, men har fortsatt en lang vei å gå før den er på norsk nivå. I forkant av fotball-em som ble arrangert i Polen hadde anleggsbransjen en oppsving som ga stor aktivitet, men nå har det roet seg igjen. I de siste statsbudsjettene har samferdsel blitt nedprioritert, men dette er i ferd med å snu. Ordbok på innerlomma Adam drømte som liten om å bli bonde og jobbe med mekanikk og dyr. Gården hjemme i Polen og bondekulturen i nærområdet hans, gjorde at han ikke tenkte på andre muligheter. Familien var bønder, og det skulle han bli også. Alternativene var få. Det er vanskelig å finne jobb i Polen og mange ender opp med å gjøre det som familien og andre i nærområdet driver med. Jeg er takknemlig for at jeg kan holde på med det jeg gjør nå. Vi har det godt på prosjektene i Skanska og har gode fasiliteter hvor vi jobber. Nordmenn er også veldig behjelpelige og legger innsats i å kunne kommunisere med oss. Noen av de norske går rundt med en polsk ordbok i lomma, sier Adam med et smil. En annen fagarbeider som pendler i fra den polske landsbygda, er Zbigniew Witkowski. Han bor på en bondegård utenfor Warszawa, sammen med kone og barn. Med 20 hektar jord og kjøttfe har han mye å gjøre når han er hjemme. Han har også kjøpt en liten ponny til dattera som han selv har forsøkt å ri på. «Å bruke den samla kompetansen i det inter nasjonale Skanska bidrar til jobber for alle nasjonaliteter» Jeg savner familien når jeg er ute på jobb, spesielt de to tre første dagene. Men sånn er det. Jeg nyter tiden jeg er hjemme, samtidig som at vi har det fint her på jobb. Vi bor bra her og jobber mye, så tiden går fort, forteller Zbigniew som aldri har vært inne på tanken om å flytte til Norge permanent. Jeg vet at når det kommer nye prosjekter rundt om i Norge og andre land, så er det mange lokale som kontakter selskapet for å leie ut husrom til arbeiderne. Kvaliteten på disse boligene varierer nok veldig, men det har aldri vært aktuelt for oss og flytte ut. Vi har det fint i Polen, sier han. FAKTA 203 utenlandske arbeidstakere i Skanska Norge, hovedsakelig fra Sverige og Polen. I tillegg til utenlandske arbeidstagere ansatt i Skanska i andre land, og som jobber på samarbeidsprosjekt i Norge. RUH er angiveri for noen Polakkene trives i det norske arbeidsmiljøet og verdsetter høyt sikkerheten de har som arbeidstakere i Norge. HMS-nivået er høyere, om vi skal tro de polske arbeiderne. HMS-reglene er jo like i Skanska Norge og Skanska Polen, men nordmenn er kanskje flinkere til å følge dem, mener prosjektleder Gucwa. Polakker er ikke vant med å bli involvert i planleggingen på samme måte som her. De polske opplever det positivt at de får delta i sikker jobbanalyse og bli involvert i planleggingen på prosjektet. På samme tid er det nok utfordringer som kan knyttes til kulturforskjeller. Å fylle ut rapport om uønsket hendelse er angiveri for noen, sier Gucwa og fortsetter: Man skal ikke undervurdere kulturforskjeller. De ligger der og påvirker oss hver dag. Som eksempel kan jeg nevne at nordmenn jobber mer selvstendig, mens de utenlandske har tendens til «å klumpe seg» sammen. Men samarbeid på tvers av nasjoner bidrar til noe bra. Man kan sammenligne det med broer. De skaper mye bra for mennesker og samfunnet og gir på samme tid nye muligheter. Åpne og ærlige diskusjoner preger møtene til gruppen. Fra venstre: Trond Pettersen Valeur, Pål Andre Underhaug, Vigdis Bjørlo, Cathrine Knudsen, Anders Danielsson, Ståle Rød, Kristin Wold Jenssen. Nasjonal styringsgruppe for sikkerhet ditt nye talerør Medlemmer i styringsgruppen Trond Valeur, anlegg Rune Haugen, bygg Pål Andre Underhaug, HMS-rådgiver anlegg Skanska Norge har opprettet en nasjonal styringsgruppe for sikkerhet. Fire ganger i året samles denne gruppen for å diskutere tiltak og problemstillinger knyttet til HMS-arbeidet vårt. Over ser du hvem du kan kontakte hvis du ønsker å være med på å gjøre arbeidsplassene våre enda sikrere. Takhøyde for ærlige diskusjoner Den nasjonale styringsgruppen for sikkerhet møtes fire ganger i året og fungerer som et rådgiv ende organ til ledergruppen. Tanken bak denne gruppen, er at man skal kunne diskutere HMSrelaterte spørsmål åpent og ærlig med kolleger fra andre forretningsområder og ledelsen i Skanska Norge. Sammen skal vi videreutvikle HMS-arbeidet. Gruppen skal derfor fungere som en link mellom ledergruppen og resten av organisasjonen når det gjelder HMS, forklarer HMS-direktør Vigdis Bjørlo. Ønsker bred involvering Alle våre forretningsområder er representert i gruppen. Slik sikrer vi at hele bredden i Skanska Norge blir representert og at det oppstår god erfaringsutveksling på tvers av enhetene når det gjelder vellykkede HMS-tiltak. I tillegg består gruppen av to HMS-rådgivere, HMS-direktøren, en representant fra kommunikasjonsavdelingen og administrerende direktør Ståle Rød. I boksen over ser du hele listen over hvilke medlemmer som sitter i gruppen. Dersom du har et tiltak, en problemstilling eller forbedringsområde knyttet til HMS som mener at gruppen bør diskutere, er oppfordringen at du kontakter medlemmet som tilhører forretningsområdet ditt. Kristin Wold Jenssen, HMS-rådgiver region Oslo Cathrine Knudsen, Skanska Bolig Roar Alstad, Skanska Tekniske Entrepriser (spesialister) Sikkerhetsuka 2014 en milepæl i Skanskas sikkerhetsarbeid mai arrangeres Sikkerhetsuka 2014 og det er tiende gangen at denne uken går av stabelen. Samtlige av våre kolleger over hele verden skal delta, i tillegg til mer enn ansatte hos våre underentreprenører og leverandører. Dette gjør Sikkerhetsuka til et av de største sikkerhetsarrangementene av sitt slag. Tema for årets sikkerhetsuke er at vi jobber sammen for sikkerhet. Sikkerhet foran alt Ståle Rød har deltatt på alle sikkerhetsukene til Skanska, helt siden den første ble arrangert i Sikkerhetsuka 2014 blir hans første som øverste leder i Skanska Norge. Jeg er veldig stolt over at vi nå skal gjennomføre vår tiende sikkerhetsuke. Sikkerhet i våre arbeidsoperasjoner er det viktigste av alt, og selv om vi har kommet langt i HMS-arbeidet vårt siden vi avholdt vår første sikkerhetsuke i 2005 er det dessverre slik at personer fortsatt blir skadet på våre byggeplasser. Derfor må vi alle ta ansvar for vår egen og andres sikkerhet hver eneste dag. Sikkerhetsarbeidet vårt tar aldri slutt. Jeg forventer derfor at alle og enhver setter av tid og deltar aktivt denne uken. Sammen skal vi sørge for at vår tiende sikkerhetsuke setter spor og viser vei videre i sikkerhetsarbeidet vårt, forteller Rød. Gjennom hele uken vil det avholdes møter og arrangementer på alle våre prosjekter og kontorer hvor sikkerhet vil være bærende. Ta kontakt med din lokale HMS-rådgiver for mer informasjon om hva som skjer på ditt arbeidssted under Sikkerhetsuka år 1/4 Svein Undrum 1/4 Ryszard Kaja 2/4 Øivind Pettersen 6/4 Arne Holte 10/4 Rune Fredriksen 15/4 Lars Randem 16/4 Jan Ove Frotvedt 23/4 Jacek Glowacz 28/4 Jan Harald Jakobsen 28/4 Øystein Rylander 30/4 Jan Erik Jermstad 3/5 Geir Christian Stray 12/5 Jan Tore Kaasa 12/5 Edvin Ougland 13/5 Waldemar Sieradzki 25/5 Aina Kendall 27/5 Erik Jansen 5/6 Jostein Straume 12/6 Geir Lunde 14/6 Bjørn Monrad Norheim 15/6 Roy Arne Austerheim 16/6 Gunnar Salbu 17/6 Morten Blomholt 17/6 Lars Brovold 23/6 Roy Yven 25/6 Eilev Lilleland 60 år 7/4 Kjell Garberg 23/4 Kjell Åke Johansson 27/4 Jonny Hermansen 1/5 Tor Petter Hudalen 3/5 Kjell Kristiansen 6/5 Roar Engan 7/5 Øistein Schwencke 10/5 Turid Solvår Kjeverud 10/5 Johan Skaufel 14/5 Torbjørn Kommedal 31/5 Kjell Midthus 2/6 Hans Samuelsen 4/6 Hans Thomas Gaarder 6/6 Lars Johan Nordstrand 13/6 Raphael A. Acosta 17/6 Kårstein Rasmussen 22/6 Steinar Friberg Hva skjer i Q2 2014? mai Sikkerhetsuka 12. mai Styremøte i Skanska Norge AS Uke 26 Økonomigjennomgang i forbindelse med halvårsrapportering 10 11

7 Historien til Anders Anders Geirsta Geir Nordal Linge Privat Anders Geirsta var bare 23 år da 200 kg dynamitt gikk av 25 meter unna der han sto. 20 år senere sitter han i en sofa på Skanskahuset og gir meg detaljene i en historie mange i Skanska har hørt deler av, men som veldig få egentlig kjenner detaljene i. Historien handler om han som mistet foten i en arbeidsulykke i Det er Anders sin egen historie. Jeg skriker av smerte. Det gjør selvsagt veldig vondt. Var kanskje borte noen få sekunder, men våkner fort til oppe i steinrøysa. En salve som ikke var planlagt Anders var på feil sted til feil tid. Men det var ikke hans feil. En UE på prosjektet fyrte av en salve som ikke var planlagt. Og Anders, som akkurat hadde gjort en stikningsjobb inne i tunnelen, fikk steinspruten fra salva rett over seg. Ulykken skjedde på prosjektet Gravfoss kraftverk like ved Vikersund. Skanska, som den gang het Selmer, bygde et elvekraftverk med tilløpstunnel. Tilløpstunnelen ble drevet med adkomst gjennom tverrslag mellom kraftstasjon og inntak. Tunnelen hadde så stort tverrsnitt at den måtte drives i to etasjer. Første etasje, også kalt toppstollen, var ferdig drevet. De var akkurat i gang med bunnstollen. Det var kun 25 meter mellom de to stuffene. Vår UE skulle drive en vei, og Selmer skulle drive andre veien. Planen for dagen var at det var på Selmers stuff det skulle sprenges først, og det var her Anders var da det smalt. Han var kommet halvveis ned den fire meter høye skråningen, da vår UE, stikk i strid med planen for dagen, fyrte av en salve på den andre stuffen. Jeg husker det som om det var i går. Jeg hører salva går av. Snur meg mot den og rekker å tenke; «hva f er det som skjer»? Foten hang og slang Jeg tenkte; «fy fader; nå har jeg stelt det i stand for meg. Nå ryker beina mine». Det ene benet hang og slang og den andre stod bøyd som en banan. Det var et forferdelig syn. Ambulansen ble raskt varslet og snarrådige kolleger fikk Anders fort ut av tunnelen. De bar han ned fra røysa og la han i skuffen til hjullasteren som rygget ut av tilkomsttunnelen. Der stod en ambulanse med lege og ventet. Anders, som altså hele tiden var ved bevissthet, husker godt samtalen han hadde med en svært ærlig lege. Jeg spurte han hvordan det har gått med beina mine. Han sa; «det ene er ødelagt. Det må vi ta bort. Det andre skal vi gjøre det vi kan for å redde». Anleggsbygda Anders kommer fra den lille bygda Atrå, ved Tinn i Telemark. Et område som er svært tett befolket av ansatte i Skanskas anleggsvirksomhet. Det var imidlertid faren til Anders som fikk han interessert i bygg og anlegg. Faren var bonde og oppmålingsingeniør, og hadde mange oppdrag både for Selmer og for Furuholmen. Anders valgte å følge i farens fotspor og begynte som stikker i Selmer ett år etter at han var ferdig utdannet ved Stavanger Tekniske fagskole. Anders dro omtrent rett fra jobbintervjuet til Beira i Mosambik. Der bygde Selmer et kaianlegg for ilandføring av olje. Etter seks måneder i Afrika gikk ferden videre til Gravfoss Kraftverk. Det var torsdagen før påske i 1994 at det smalt. legen var så ærlig med meg helt fra starten av, forteller Anders. Anders tror at den ærlige legen gjorde det lettere for ham å håndtere ulykken, og de første dagene på sykehuset opplevde han ikke som spesielt tunge. Gjennom hele påsken strømmet det på med besøk og alle som var der har senere sagt at det var utrolig hvordan han taklet situasjonen. Etterhvert roet imidlertid besøkene seg og Anders fikk noen tunge stunder. Han har dårlig samvittighet for hvordan han etter hvert behandlet sin nærmeste familie. Han dyttet omverden fra seg og ville forsøke å takle problemene sine selv. «Jøss, er dere her igjen», sa jeg en gang til mor mi. «Nå må du passe på deg selv, så skal jeg ta meg av mitt». Dette var selvsagt veldig sårt for ho. Det var vel første gang jeg nok tok inn over meg det som hadde skjedd. Jegeren våkner Etter noen uker fikk Anders plass på spesialsykehuset Sunnaas. Treningen kunne starte for alvor. Målet var klart. Anders skulle raskest mulig tilbake på jobb. Og han skulle på jakt igjen. Jeg ville ikke være til bry. Jeg ville fungere normalt. Jeg trente hardt og heldigvis responderte kroppen. Det har gått en f i meg. Ingen skal komme og si til meg at jeg står tilbake for andre i forhold til skaden jeg har. Anders kom seg fort ut av rullestolen og opp i protese. I begynnelsen brukte han krykker, men de kastet han raskt. Han kom til Sunnaas i mai og allerede 15. august var Anders har allerede rukket å føle på ansvaret han tilbake på jobb på Gravfoss kraftverk. som følger med stillingen han nå har. Finito finale Noen uker senere skjøt han sin første reinsbukk. Ansvaret tynger han, og selv om han har Portrett Det skjedde midt inne på Hardanger- en personlig og dyrekjøpt erfaring, er det Hadde jeg vært i bunnen av skråningen Sykehusoppholdet vidda. Han hadde slitt seg inn på vidda på de som sitter hjemme han tenker mest på. hadde jeg vært finito finale. Anders fikk en kraftig dose morfin av legen krykker. Siden har det bare fortsatt. Og fortsatt. Den siste jaktturen gikk til Tadsjikistan hans nærmeste har slitt med ulykken. Han har nemlig sett på nært hold hvordan og våknet ikke opp igjen før dagen etter. Da Anders sier det helt rolig. Han har fått ulykken på avstand nå. Anders hadde flaksen på og Pamirfjellene. En fjellkjede som ender sto moren og onkelen ved sengen. Den ene foten var da amputert rett over kneet. Den sin side, og endte heldigvis oppå steinrøysa. opp mot Himalaya. På meters høyde Det har etter forholdene gått bra med andre var lappet sammen igjen ved hjelp av Dramatikken var imidlertid ikke over. Da kom han i jaktposisjon og resultatet var en meg. Jeg husker ikke lenger hvordan ting stål. Anders husker godt oppvåkningen. Av han lå der i steinrøysa og hylte av smerte fin MarcoPolo (bildet). Turen var en skikkelig var før ulykken. Jeg har innfunnet meg en eller annen grunn var hans første kommentar svært makaber: «Jaja. Det var dét kom en hjullaster i full fart inn mot røysa styrkeprøve for Anders. Det kostet å komme med situasjonen min. Men jeg tenker mye for å laste. Det var allerede gått galt, men seg ned igjen fra det høye fjellet, for alt blir på hvor vanskelig ulykken min var for mine beinet». Da ble det for mye for onkelen som det kunne gått skikkelig ille. Heldigvis klarte litt tyngre når du bare har én frisk fot. Det er nærmeste. Jeg tror vi alle har godt av rett og slett svimte av. sprengningsbasen å stoppe hjullasteren imponerende å høre hva Anders har utrettet å tenke litt ekstra på de som er hjemme. i siste sekund. Han hadde hørt de smertefulle Det var ment som en «icebreaker», og jeg til tross for skaden. Han har tallrike jaktturer De fortjener at vi kommer trygt hjem. 12 ropene til Anders, og skjønte at noe hadde nok aldri sagt det om jeg ikke hadde i inn og utland; krysset Hardangervidda med hadde gått veldig galt. vært våken gjennom hele ulykken, samt at kano og syklet Lillehammer Oslo. 13 Jobber mye Anders er kjent for å jobbe mye. Han har lagt ned utallige timer for selskapet. Han setter høye krav til seg selv og liker å gjøre det han er satt til så godt som mulig. Når han kom tilbake på jobb etter ulykken var Selmer flink til å tilrettelegge for han. Først fikk han en ren kontorjobb hvor han jobbet med masseoppgjør, kontrakt og terrengmodell, men etter et år gikk han lei. Han ville heller ut i produksjonen. Og slik gikk det til at han begynte som formann på Gardermobanen. Etter hvert ble han anleggsleder, prosjektsjef og i januar i år; regiondirektør for Industri, Bro og Marine. Sikkerhetsarbeid Anders er selv usikker på hvor mye ulykken preger han i sikkerhetsarbeidet. Det kan godt være at et langt liv tett på produksjonen preger han vel så mye. Han er selvsagt svært engasjert i arbeidet med å utvikle sikkerhetskulturen i Skanska. Han har tro på dialog og er opptatt av at ledelsen skal være tett på produksjonen. Sikkerheten vår er vårt felles ansvar. Det skal være helt selvsagt for oss å tenke sikkerhet i alt vi gjør. Sikkerhet må ligge i hjernebarken hos oss alle. Vi skal ikke ta sjanser. Vi skal gjøre det sikkert og riktig første gangen.

8 De gjør Vestfoldbanen raskere Mer enn halvparten av Skanskas anleggsvirksomhet i Norge i 2013 og 2014 foregår på Vestfolds nye vei- og jernbaneprosjekter. Den nye Vestfoldbanen kutter reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn fra 34 til 12 minutter. Geir Anders Rybakken Ørslien Dypt inne i fjellet sør for Larvik setter tunnelbas Roy Heimdal inn ladningene i bergveggen foran seg. Boreriggen har gjort sitt, hullene står klare, gule ledninger stikker allerede ut av fjellveggen. Nå skal nok et lite stykke fjell flytte seg. Det må til for å gi plass til den 3,7 kilometer lange jernbanetunnelen gjennom Martineåsen. Fire år til åpning Om drøyt fire år skal de første Intercity-passasjerene suse forbi her inne, på vei mellom Larvik og Porsgrunn. Det nye dobbeltsporet på 23 kilometer erstatter den gamle traséen som togene har fulgt helt siden Vestfoldbanen ble bygget i Resultatet blir et dramatisk kutt i reisetiden på strekningen, fra 34 til 12 minutter. Vanskelig terreng Nå skal ikke toget lenger snirkle seg nordover langs bredden av Farrisvannet på vei mot Porsgrunn, i en real omvei som ble tvunget fram av kupert terreng og enkle byggemetoder for over 130 år siden. De 30 planovergangene og flere rasfarlige områder på denne gamle strekningen blir historie. Nå skal togene ta strake veien vestover, tvers gjennom åsrygger, over myrer og vann, i et landskap som krever mye av utbyggerne. Det er ikke et enkelt terreng å bygge i. Vi har dype formasjoner, høye skjæringer og våtmark som må ryddes helt ned til grunnfjellet. Bare ute i dagsonen på 4,5 kilometer skal det flyttes 1,2 millioner kubikkmeter masse, forteller prosjektsjef Jonny Hermansen. Internasjonal arbeidsstokk Han står på en nybygget forskaling høyt over Vassbotn, der en ny bru snart skal strekke seg ut over vannet. Den gamle E 18 gjør en krapp sving innerst i bukta hvor Vassbotn-brua blir et høyreist landemerke. Tre tsjekkiske kolleger fra Skanska er i full sving med å forberede armeringen. De er langt hjemmefra men faglig sett helt på hjemmebane. Vi har hentet inn omlag 30 mann fra Skanska Tsjekkia som har svært mye erfaring med fritt frambygg-metoden som brukes her. Dette prosjektet er et godt eksempel på at vi bruker kompetanse og ressurser fra hele Skanska-familien til å skaffe oss konkurransefortrinn, sier Hermansen og nikker fornøyd mot gutta på brua. år bak seg som ansvarlig for bruvirksomheten i Skanska. Han var selv tilbudsleder da Skanska i februar 2013 leverte anbudet som vant konkurransen om dette prosjektet. Nå er han ansvarlig for gjennomføringen, med dyktige kolleger i full sving både på basene og i terrenget. Den nye Intercity-strekningen mellom Farriseidet og Porsgrunn er delt i fire entrepriser som bygges parallellt. Skanska har den største, med en kontraktssum på 1,34 milliarder kroner. Den omfatter de ni kilometrene fra Farriseidet til Solum, inkludert seks bruer, tre tunneller og to viltkryssinger i betong. I tilllegg til kreftene vi henter fra Skanska Tsjekkia, har vi et internt samarbeid med Skanska Norge og Skanska Sverige på tunnelarbeidene, vårt lokale datterselskap Marthinsen & Duvholt som sentral samarbeidspartner på grunnarbeid og med Entrepenørservice på fundamentering, forklarer Jonny Hermansen. Må tømme myr Vi kjører fylkevei 30 den som het E 18 fram til 2012 som går parallellt med den nye jernbanen, og utgjør korridoren som jernbanen nå bygges i. Noen steder flyttes veien noen meter for å gi plass. Vi passerer et myrområde, og prosjektsjefen peker og forklarer. Her må vi tømme myra og grave oss helt ned til fjell eller fast morene. Det blir fort meter ned, før vi så fyller på med stein og bygger oss opp til riktig nivå igjen. Dette terrenget er vanskelig å kartlegge i detalj, og vi har flere steder opplevd at kartet ikke stemmer helt med terrenget når det gjelder grunnforholdene, medgir prosjektsjefen. Men takket være et svært godt samarbeid med byggherren, Jernbaneverket, så kommer vi godt gjennom utfordringene. Sammen skal vi sørge for at dobbeltsporet er på plass i rett tid, slik at passasjerene kommer raskere fram i Skanska størst i Vestfold Vestfold har aldri før fått så mange nye samferdselsmeter på samme tid. Skanska sørger alene for å bygge 33,5 kilometer vei og bane i fylket, til en samlet verdi av 5,5 milliarder kroner. Dette gjør at Skanska nå er klart størst på anlegg i Vestfold. Her er de andre prosjektene som Skanska nå arbeider med, i tillegg til dobbeltsporet på den nye InterCity-strekningen mellom Farriseidet og Porsgrunn: E18 Tassebek Langåker Utvidelse av eksisterende E 18 til firefelts motorvei mellom Tassebekk og Langåker. Strekningen er på 10,2 kilometer og kontraktsverdien er 764 millioner kroner. Fibo og Holmestrand stasjon, Vestfoldbanen Ny jernbanetunnel og stasjonshal inne i fjellet ved Holmestrand. Fiboentreprisen består av meter hovedtunnel, mens stasjonsentreprisen omfatter meter hovedtunnel, hvorav 850 meter er stasjonshallen i fjellet. Kontraktsverdi 1,4 milliarder kroner. Holmenentreprisen, Vestfoldbanen Ny jernbane i dobbeltspor over 3,4 km mellom Holm og Nykirke på Vestfoldbanen. Kontraktsverdi 392 millioner kroner. Tidligere har Skanska fullført 8,1 kilometer firefelts motorvei mellom Bommestad og Langåker. Dette betyr utrolig mye for oss Tom Eigel Bratsberg Larsen er aktiv i lokalpolitikken for Høyre i Skien og styreleder i Skien Næringsforening som organiserer 300 bedrifter i Grenland. Han er svært begeistret over innsatsen som nå gjøres på vei og bane i regionen. Vi blir gladere og gladere for hver meter dere spiser dere fram gjennom åsene mellom Larvik og Porsgrunn, fastslår en optimistisk Larsen til Relasjon. Det arbeidet som dere i Skanska nå gjør her, betyr utrolig mye for alle oss som er opptatt av næringsutvikling, lokal vekst og bosetting i Grenlandsregionen. I dag er jo særlig jernbanestrekningen mellom Larvik og Porsgrunn helt forferdelig. Med litt galgenhumor minnes vi den gang jernbanen ble funnet opp, og legevitenskapen var spent på hvordan menneskekroppen ville tåle å forflyttes i over 40 kilometer i timen. Vel her nede i Grenland lurer vi fortsatt på hvordan det føles! Larsen peker på at en rask forbindelse til Oslo er en nøkkelfaktor for regionens framtid. Grenland er Norges femte største by - region, men infrastrukturen hemmer utviklingen. Mer effektiv transport av varer og mennesker både på vei og bane vil gjøre et hav av forskjell. I dag er det umulig for mange å velge jernbanen på grunn av tidsbruken. Med nye spor vil dette endelig bli et førstevalg for mange. E18 Bommestad Sky Til sammen er omlag 200 personer i arbeid 7 kilometer med firefelts vei, tunneler for Skanska på UFP 01 Vestfold, som entreprisen kalles. Jonny Hermansen har mange 15 og konstruksjoner. Kontrakten ble signert 14 Tunnelbas Roy Heimdal lader for nok en salve i nordre del av tunnelen gjennom Martineåsen. i februar 2014, og er verdt 1,58 milliarder.

9 Fem små historier Vi må være i konstant utvikling. Vår ambisjon er å være den ledende prosjektutvikler og entreprenør, og da må vi kontinuerlig utvikle virksomheten vår, forteller Tone Nakstad. Tone er konserndirektør med ansvar for Virksomhetsutvikling, og vet hva det vil si å drive forbedringsarbeid. Det er det som har vært jobben hennes, både når hun var i Statens Vegvesen, konsulentselskapet Capgemini og de siste årene; i Skanska. Virksomhetsutvikling består av de fem avdelingene; Kvalitet, HMS, Innkjøp, Prosjektstyring og Usikkerhetsstyring. Det jobber i underkant av 80 personer i disse fem avdelingene. Felles for de alle er at de sørger for at ting er på stell i Skanska. At vi har systemer og rutiner som fungerer, avtaler som gir oss konkurransefordeler og at vi kontinuerlig utvikler kompetansen i selskapet; ja kort sagt at vi er i kontinuerlig utvikling. De som jobber i Virksomhetsutvikling gjør en fantastisk jobb. De jobber for og med prosjektene våre, og uten deres innsats hadde vi ikke fått lov til å delta i konkurransen om de store jobbene, og vi hadde heller aldri klart å gjennomføre de med suksess. Jeg skulle virkelig ønske at folk i Skanska fikk et klarere bilde av hva de driver med, forteller Tone. Det er nettopp det vi skal gjøre noe med nå. På denne siden finner du derfor fem små historier, som gir et lite innblikk i betydningen av virksomhetsutvikling. EN HISTORIE OM KVALITET Fruktbar dialog Liv Grande Urhamar er nyansatt kvalitetsdirektør og den som skal sørge for at styringssystemet gir oss konkurransefordeler. Prosjektsjef Jon Johnsen er en av brukerne. De møttes i fruktbar dialog på prosjektet Lørenbanen. Det er ikke lenge siden Liv selv var en av brukerne av styringssystemet, og hun husker godt at ikke alt var like brukervennlig. Hun vet at hun har en utfordring, men har store ambisjoner for det hun kaller for Slik Gjør Vi Det 2.0. Vi trenger å etablere en tettere dialog mellom kvalitetsenheten og prosjektene. Det kan ikke være slik at vi bare møter prosjektene når vi gjør revisjoner eller granskinger. Vi trenger å sette oss ned med prosjektene å få tilbakemeldinger om hva vi kan hjelpe prosjektene med, og hva vi bør forbedre i våre systemer og rutiner, forteller Liv. Denne dagen har hun derfor tatt med seg hele Kvalitetsenheten til pro sjektet Lørenbanen. Slike møter skal det bli flere av. Minst én gang i måneden skal avdelingen ut og møte brukerne av styringssystemet. Vi har fått masse verdifull input, forteller Liv, og viser frem en lang liste med oppfølgingspunkter. Listen inneholder alt fra prosedyrer som er mangelfulle, overflødige og komplekse til generelle tips til forbedring av systemet fra brukerens ståsted. Prosjektsjef Jon Johnsen opplevde det som svært nyttig å få anledning til å sette seg ned med kvalitetsenheten. Det er veldig positivt at de kommer ut og får et innblikk i hvordan vi opplever kvalitetssystemet ute i prosjekt. Vi har litt for mange tunge prosedyrer som ikke er tilpasset prosjekthverdagen og vi er avhengig av at det gjøres en ryddejobb og en spissing av systemet. EN HISTORIE OM INNKJØP Gode kjøp ved et tastetrykk Sverre Ulvestad er produksjonsleder. Han er Sunnmøring og liker selvsagt å gjøre gode innkjøp. Det er godt å være en del av et stort konsern og kunne gjøre gode innkjøp bare ved hjelp av et tastetrykk. effect fungerer veldig bra for de aller fleste produkter. Ett klikk, og dagen etter har du det levert på byggeplass, forteller Sverre. I overkant av 10 milliarder kroner av Skanskas omsetning i 2013 var knyttet til kjøp av varer og tjenester. 70 prosent av dette er prosjektkjøp, og det er også det de 30 av totalt 45 profesjonelle innkjøpere bruker all sin tid på. Det er store summer å spare på smarte innkjøp, både for Skanska som selskap og for det enkelte prosjekt. Når Sverre sitter foran PCen i Ålesund og handler gjennom effect så gjør han avrop på våre rammeavtaler, som faktisk bare utgjør 20 prosent av innkjøpsvolumet til Skanska. En av de siste avtalene som innkjøpsavdelingen har fremforhandlet er rammeavtalen for byggevarer. Avtalen, som er geografisk splittet mellom Maxbo og Optimera, hvor de deler landet mellom seg, gir Skanska en forventet årlig besparelse på 6,9 millioner kroner, og Sverre i Ålesund er fornøyd med betingelsene. Han gjør selvsagt alle sine innkjøp gjennom effect og får da med seg ytterligere 2 % e-handelsrabatt gjennom lojalitetsavtalen Skanska har med leverandørene. EN HISTORIE OM PROSJEKT STYRING Kunnskap gir makt Stolene i auditoriet på Skanskahuset er i ferd med å fylles opp. De har flydd inn fra hele landet. De er fulltallige nå, og kurset kan starte. Lene Eikefjord ønsker velkommen til samling, slik hun har gjort over 130 ganger tidligere. Gnist, som består av tre ulike opplæringsprogram; Gnist Eierstyring, Gnist Prosjekt og Gnist Bas, er inne i sitt fjerde år. Over 700 deltakere fra adm. direktør til baser har fullført Gnist siden oppstart. Målet er en felles plattform for gjennomføring av prosjekter fra A til Å. Dette er virkelig et unikt utdanningsopplegg og ingen av våre konkurrenter er i nærheten av å tilby noe lignende, forteller Lene entusiastisk. Det er tydelig at kursdeltagerne setter pris på tilbudet, for evaluer ingen av Gnist-kursene er overveldende positive. Prosjektleder Sissel Olga Pettersen fra Bodø har fullført Gnist Prosjekt, og forteller at hun likte programmet: Jeg har økt kunnskapsnivået mitt betrak telig, lært mye nytt, men også fått erfare at jeg kan mye fra før! I tillegg til opplevelsen av å være en del at et stort nettverk har jeg blitt kjent med mange «nye» kollegaer. Gnist er utviklet av prosjektstyringsavdelingen i Skanska, og kurset er en fin miks av internasjonal teori og Skanskas beste praksis innen prosjektstyring og ledelse. Kursene er krevende for mange, men Lene forteller at alle møter opp, godt forberedt og bidrar aktivt. Prosjektmodellen til Skanska er selvsagt sentral, og Gnist spiller en sentral rolle for implementeringen av denne. Lene er ikke tvil om at resultatene vil vise seg gjennom flere lønnsomme prosjekter fremover. Jeg har sånn trua. Nå lærer alle hvilken plattform vi skal jobbe på. Fundamentet er på plass. Resultatene vil komme. Fem små historier om å være i utvikling 16 17

10 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter 18 EN HISTORIE OM USIKKERHETS STYRING Kontroll på usikkerheten I et møterom på Skanskahuset sitter det elleve personer rundt et bord. De neste fem timene skal et mulig Skanska-prosjekt snus og vendes på, og kanskje ristes litt også. Vi er midt inne i et ORA-møte (Operational Risk Assessment). Tor Breilid er fasilitator under dagens ORA-møte. Sammen med sin kollega Gunnar Lorvik reiser han land og strand rundt og hjelper organisasjonen med å kartlegge risiko og muligheter i våre prosjekter. Denne uken har Tor vært i Trondheim på Skarisk-møte, i Kristiansand på usikkerhetsstyringsmøte, og i dag er det altså et ORAmøte i Oslo. Og det er et skikkelig stort og komplekst prosjekt som skal vurderes. Så stort at også konsernledelsen i Stockholm skal involveres før endelig tilbud leveres. ORA er en forkortelse for Operational Risk Assessment, og i prinsippet handler prosessen om å få lov til å levere tilbudet, men Tor er mest opptatt av at prosessen er sentral i det systematiske arbeidet med usikkerhetsstyring. Vi gjør dette for å optimalisere prosjektets resultat, forteller Tor. Det gjør vi gjennom å konkretisere tiltak for å håndtere risikoen og mulighetene som finnes i prosjektet. Det vi har diskutert oss frem til i dag vil også være viktig input i Skarisk-prosessen som skjer i tilbudsfasen, samt ti usikkerhetsstyringsmøtene prosjektet vil gjennomgå i mobiliseringsfasen og produksjonsfasen, forteller Tor. Fem hele timer går med før Tor og de 10 andre systematisk har gjennomgått mulighetene og risikoen i prosjektet. Resultatet av diskusjonene danner grunnlaget for innholdet i ORA-dokumentet som til slutt havner på bordet til konsernledelsen for endelig godkjenning. EN HISTORIE OM SIKKERHET Et tungt ansvar I en konferansesal på et hotell i Bergen sitter 70 personer fra prosjektet Statoil Sandsli. Det er baser, produksjonsledere og formenn. På agendaen står ansvaret de har som ledere i produksjonen. Sikkerhetssjef i Skanska, Arild Berglund, innleder. Han forteller om ansvaret hver enkelt har i følge lovverket. Mange følger spent med. De fleste var nok ikke klar over at jobben deres var så ansvarsfull. De kan faktisk bli strafferettslig ansvarlig om noe går galt. Etter innledningen til Arild jobbes det i grupper. Spørsmålet de sammen skal finne svar på er; hvordan kan de best mulig ivareta ansvaret sitt som arbeidsledere? Det å få tilgang til kompetansen til Arild og de andre i HMS-avdelingen er kjempenyttig, forteller prosjektsjef Mons Egil Lien. Vi ønsket å heve fokuset på sikkerhet hos alle mellomlederne på prosjektet, og slik videreutvikle sikkerhetskulturen, og jeg må si at opplegget vi kjørte på Statoil-prosjektet fungerte veldig bra. Vi opplevde faktisk endret adferd hos enkelte, som et konkret resultat av den samlingen vi hadde. Så fornøyd var Mons Egil med bidraget fra Arild Berglund at han inviterte han til å kjøre en tilsvarende samling på hans nye prosjekt, Bybanen Bergen. Arild setter pris på å bli invitert: Vi i HMS-avdelingen ønsker å bidra i prosjektene og slike arrangementer som dette ønsker vi flere av, forteller Arild Berglund, som også selv tok med seg ny lærdom tilbake fra samlingene: Et av tiltakene vi diskuterte, som er et veldig konkret virkemiddel for å ivareta ansvaret til lederne i produksjonen, er Sikker Jobb Analyse. Som et resultat av diskusjonene vi hadde på disse samlingene har vi nå forbedret malen for Sikker Jobb Analyse i selskapet. Bybanens Verksted C31, Bergen Prosjektet omfatter bygging av verksted og depot på totalt 9000 kvm, samt administrasjonsbygg på ca 4000 kvm. Det nye anlegget vil ligge mellom Flesland Lufthavn og Kokstad, og vil erstatte dagens drifts- og vedlikeholdsanlegg for bybanen i Bergen. Byggherre er Bybanen Utvikling og med en kontraktssum på 260 mill kroner. Prosjektet ferdigstilles i desember Prosjektleder er Håvard Tjore. Entreprise K116-1 Akerselvalmenning, Oslo/Bjørvika Arbeidet omfatter etablering av tre spuntkasser. Disse avstives og det graves ut innvendig. Det bores så ned 18 pæler fordelt på disse tre spuntkassene før det støpes opp. Så graves Akerselva ut seksjonsvis mellom Akerselva-kulverten og de tidligere støpte betongfundamentene, og det monteres 11 betongbjelker for å hindre utglidning av kulverten. Det legges til rette for fremtidig vannspeil under Nylandsveien bru med tilhørende fossefall. Byggherre er Bjørvika Infrastruktur AS. Kontraktssum på ca 32 mill kroner og ferdigstillelse i des Prosjektleder er Frank Lindberg. Buskerud Park, trinn 0a, Drammen For Sektor Buskerud Eiendom AS, skal det utføres riving og gjenoppbygging av eksisterende Coop OBS!, nytt varemottak og senterkontor på Buskerud Storsenter. Sertifiseres etter BREEAM Very Good. Produksjonstid er 11 måneder. Arkitekt er Arkitektkontoret Nils Tveit AS og prosjektleder er Annichen Bechholm Lindland. LKAB-pakke 2B, Narvik Ranheimsfjæra Boliger, fase 3, Ranheim/Trondheim Byggherre er Ranheimsfjæra Utbyggingsselskap og har en kontraktssum på ca 96 mill kroner. Prosjektet er i fire byggetrinn og har en unik og skjermet beliggenhet ved Trondheimsfjorden og Vikelva. Dette er tredje trinnet, hus 3 og 4. Totalt er det i disse blokkene 71 leiligheter, hvor 30 leiligheter ferdigstilles Q2 2014, og 41 leiligheter ferdigstilles i Q Totalt areal ca kvm, og en produksjonstid fra september 2013 juni Prosjektleder er Jarle Refseth og arkitekt er SolemArkitektur. Avinor Ålesund lufthavn Vigra utvidelse avgangshall For Avinor skal det utføres en utvidelse av avgangshallen på ca 2350 kvm. Bygget skal i hovedsak inneholde ny avgangshall med tilhørende funksjoner. Deler av dagens avgangshall ombygges, og ny sikkerhetskontroll etableres. Tilbygget vil i hovedsak bli oppført i en etasje, med teknisk rom på tak. Kontraktssum er ca 28 mill og har en produksjonstid på ca 15 måneder. Prosjektleder Skanska er Idar Brekke. E18 Bommestad-Sky, Vestfold For Statens vegvesen, region Sør, skal det lages firefelts motorveg med standardklasse S9. Prosjektet består blant annet i oppføring av to lange fjelltunneler, ca m og m med støpte portaler i betong, en vanntett løsmassetunnel ca 300 m i betong (med omfattende utførelse av byggegrop), en overgangsbru samt veg i dagen. Kontraktssum er ca 1,6 milliarder kroner og det vil foregå produksjon frem til Prosjektsjef er Roar Sve og prosjektleder er Kai-Morten Høyem. Trollheim Kraftverk, Follsjø i Øvre Surnadal For Statkraft skal Skanska rehabilitere vannvei til Trollheim Kraftverk med ca 800 tunnel, lukesjakt samt diverse betongarbeider. Kontraktssum er ca 69 mill kroner og ferdigstillelse i desember Prosjektsjef er Magnar Myklatun og produksjonsleder er Arvid Lilledal. Tråkka Myhre Sport, Krokstadelva Det skal settes opp en boligblokk i fire etasjer + garasjekjeller. Byggetrinn 1 består av 18 leiligheter, som bygges i plasstøpte bærekonstruksjoner inklusiv balkonger. Byggherre er Tråkka Torg AS og har en kontraktssum på 35,4 mill kroner eks mva. Overlevering innen Prosjektleder er Ove Kjærvik. Pynten Barnehage, Oslo Det skal bygges en 11-basers barnehage Utbygging av gruveselskapets anlegg i Narvik. Entreprisen omfatter bygging av ny siktestasjon, flere omlastningspunkter og en stasjon for prøvetaking av produkter. Kontrakten hage blir bygget for å tilfredsstille alle i bydel Nordstrand. Nye Pynten barne- omfatter prosjektering, 3D modellering og gjennomføring. miljøambisjonene til Oslo kommune og Omsorgsbygg. Barnehagen skal tilfredsstille I totalentreprise med kontraktssum ca 153 mill kroner. Ferdigstillelse innen 1. desember passivhusstandard og BREEAM NOR nivå Prosjektsjef Viggo Schei, Skanska og prosjektleder er Terje Ingebrigtsen, Indira AS. «Very Good». Totalentreprise med Skanska Fem små historier om å være i utvikling Husfabrikken AS. Kontraktssum ca 50 mill. Ferdigstillelse sommeren Prosjektsjef 19 Husfabrikken er Egil Henning.

11 BIM I SKANSKA l 2007: Skanska ferdigstiller vårt første BIM-prosjekt, boligprosjektet Frydenberg l 2010: Skanska ferdigstiller vårt første anleggsprosjekt med BIM, Marienborgtunnelen i Trondheim l 2012: Skanska har hele 50 BIM-prosjekter i Norge l 2014: Skanska åpner Oslos nye paradegate og BIM-prosjekt Dronning Eufemias gate Steinar Helland (t.v.) overfører kompetanse om betongteknologi til talentene Oliver Berget Skjølsvik og Nina Plünneke Borvik. 02 I en alder av 70 år er Magne Maages faginteresse like sterk, og han holder seg sprek ved å sykle til og fra jobb hele året. Avkledd: Dronning Eufemias gate blir sett under overflaten av gravemaskinfører Gabriel Skøldner. Slik bygger vi vår digitale middelalderdronning Norges dronning fra 1299, dronning Eufemia, hadde kanskje blitt litt imponert hvis hun hadde sett hvordan Oslos nye paradegate blir til. Anders Orset Hennes reaksjon på hvordan vi kler av den høviske damen med de digitale verktøyene våre, er mer usikker. Vi gjennomlyser nemlig daglig nye Dronning Eufemias gate med våre digitale informasjonsmodeller i 3D (BIM). Vi ser alt av innmat, fra de mange milene med rør til de mange tekniske løsningene. Lettere gravejobb Digitale 3D-modeller forenkler jobben for gravemaskinfører Gabriel Skøldner i Wärmlands utemiljö og rundt 30 andre fagarbeidere betydelig. Her ser vi alle rør og hva de heter. Jeg vet hva som ligger i bakken og finner ut av alt på ipad-en, sier han. I hans forrige jobb var det papirtegninger. Det gjorde at han ofte måtte inn i brakka for å dobbeltsjekke tegningene. Jeg er aldri inne på brakka for å se på tegninger lenger. Dette gjør alt mye lettere, sier han. Hvis han vil, kan han trykke bort elementer, for å se hva som ligger under en kasse eller et dekke. Det gjør det mulig å få oversikt i alt fra styringssystemer til blomsterkasser, rør og skilt. Mindre feil Skanska har nulltoleranse for etiske brudd En ansatt er som følge av et etisk brudd avskjediget og det er inngått en avtale om tilbakebetaling av det personen skylder selskapet. Den det gjelder har blant annet belastet prosjekt i Skanska med en leasing avtale for en bil som ble benyttet privat. Forholdet har foregått over lang tid. Det å blande Skanskas økonomi med den enkeltes private økonomi er et alvorlig tillitsbrudd, og avskjedigelse er en naturlig konsekvens av slike handlinger. Vi informerer om denne saken for å minne alle ansatte om at vi har nulltoleranse for etiske brudd, forteller administrerende direktør Ståle Rød. Det blir flere avviksmeldinger og mer å rette opp med systemet, men stikningsleder Lars Petter Lingjærde i Skanska mener sluttresultatet blir bedre med løsningen. Vi gjør mindre feil når vi har disse 3D-modellene og ipad-ene. Vi oppdager feilene på et tidlig tidspunkt og vi blir nøyaktige, sier han. Samtidig blir det mindre rom for misforståelser, legger kollega Tom Dønåsen til. Alt er synlig, sier han. Fornøyd kunde Teknisk byggleder Ian Markey i Statens vegvesen er positiv til systemet. Vi finner ut av ting før vi må grave opp masser og gjøre dobbeltarbeid. Vi kan planlegge bedre og unngår konflikter mellom fagene i prosjekterings- og produksjonsfasen, sier han. Men god informasjon kan også ha sin bakside, ifølge Markey. I planfasen kan man visualisere sluttproduktet. Det gjør at man slipper å studere tegninger i timesvis, men det blir også flere omkamper. Folk danner seg synspunkter i løpet av fem minutter. Plutselig kan man få diskusjoner om farger. Det er en ny type diskusjon vi ikke har hatt før. Dronning Eufemias gate ligger mellom Operaen og Oslo S i Oslo. Gaten åpner for trafikk i mai. Skanska-lag stakk av med prisen for «Årets asfaltjobb» 2013 I knallhard konkurranse med syv andre asfaltlag trakk Skanska-laget det lengste strået under Asfaltdagen. Både Skanska Asfalt og Statens vegvesen hadde nominert laget, som ledes av bas Tomas Eivisson, for deres arbeid på Rv3 i Hedmark i løpet av sommeren og høsten Prisen for årets asfaltjobb blir delt ut til det laget som gjennom sesongen har levert kvalitetsarbeid og som har bidratt til en sikker, ryddig gjennomføring og et godt samarbeid med byggherren. Hensikten med prisen er å sette fokus på forhold som bringer asfaltfaget fremover. Det gjelder ikke minst de ca 300 asfaltlagene i Norge, som er avgjørende for at kunden skal få levert kvalitetsvare. Laget besto av: Robert Eivisson, Tore Olsson, Lars Gunnar Mattsson, Erik Tyrihjell og Tomas Eivisson var alle til stede for å motta prisen. Ingemar Boström kunne ikke delta. Betongteknologiens nestorer viderefører kunnskapen Steinar Helland og Magne Maage har gjennom flere tiår vært levende legender i den norske byggenæringen, og har vunnet internasjonal anerkjennelse gjennom sitt arbeid for betongstandardisering. Unge, sultne betongtalenter suger nå til seg kunnskap for å sikre at kompetansen forblir i Skanska. Benedicte Bratt Jakhelln Allerede under studiene på NTNU forsto jeg at dette var store navn, de hadde skrevet mye av faglitteraturen vår, forteller Nina Borvik, rådgiver i avdeling betongteknologi i Skanska Teknikk. Sammen med rådgiver Oliver Berget Skjølsvik, er Borvik et av de lovende talentene innenfor betongteknologi i Skanska. Professor Sverre Smeplass er deres sjef i hverdagen, og faget de alle utøver er i stor grad formet av herrene Helland og Maage. Betongfaget tok en ny retning Før Maage og Helland satte sitt preg på betongfaget, var ikke betongteknologi et ingeniørfag, men et håndverk. Maage med sin bakgrunn fra NTH og SINTEF, tok med seg den akademiske delen av betongfaget inn i entreprenørnæringen da Helland ansatte ham i Selmer/Skanska i Helland på sin side, bidro til at de ingeniørfaglige aspektene ved betong ble hverdagsmat i bransjen. Kombinasjonen skulle vise seg å være dynamitt. De jobbet sammen og bygde opp betongfaget med en sterk fagavdeling internt hos oss i Selmer/ Skanska. De har også bidratt meget tungt til en nasjonal og internasjonal standardisering, og fikk blant annet på plass kompetansekravene for fagarbeidere innen betong i Norsk Standard, forteller Sverre Smeplass. Maage og Helland har, sammen med Smeplass, vært sentrale i den interne kompetanse utviklingen i Skanska, ikke bare i egen avdeling, men gjennom kurs og utdanning for hele selskapet. Gjennom deltakelse i Betongnettverket er de også aktive bidragsytere til erfaringsoverføring mellom fagpersoner i de ulike regionene i Skanska. Summen av kunnskap, erfaringer, ferdigheter og holdninger siles nedover i organisasjonen til talentene som er på vei oppover på karrierestigen. Kan gå rett til kilden Oliver og Nina forteller at Maage og Helland ofte drar dem med inn i spesielle prosjekter. Det er en enorm takhøyde for å stille spørsmål om ting de lurer på ved faget. Det er en ekstra trygghet å vite at man har eksperter å henvende seg til når man lurer på noe. Det er positivt for oss at de har skrevet standardene som er mest relevant innenfor betongarbeid. De kan regelverket. Hvis man lurer på noe, kan man gå til Steinar og spørre: «Hva tenkte dere da dere skrev dette?». Han var først med på å skrive internasjonale ISO-standarder, deretter standarder på europeisk nivå, og videre det nasjonale tillegget for å tilpasse dette til norsk praksis, forteller Oliver. Enorm repsekt Oliver forteller at det er når han er ute på konferanse, og forteller hvem han jobber for, at han virkelig forstår hvilken respekt herrene har både i Skanska og ellers i bransjen. Han får alltid spørsmål om hvor i verden de befinner seg, og hva de jobber med. Magne Maage fylte 70 år i februar i år, og gikk samtidig offisielt av med pensjon. Likevel er den faglige interessen så sterk at Skanska leier ham inn som konsulent på relevante prosjekter. Steinar Helland rundet 67 år i februar, men holder full fart frem mot sommeren, før han begynner en gradvis nedtrapping. De sitter på en enorm kunnskap, og har fremdeles lyst til å lære nye ting, etter så mange år. De kunne ha gitt seg da de var 62 hvis de ville, men de synes jobben er artig, så de har fortsatt, sier Oliver. Nina er enig: For meg som har vært i arbeidslivet under ett år, er det inspirerende å vite at Helland og Maage har begynt et sted, og opparbeidet seg erfaring underveis. Nøkkelen til suksess er kanskje at de holder seg spreke, oppdaterte og aldri slutter å være faglig nysgjerrige, avslutter Nina

12 Ildsjeler i Skanska Dag Erik Rolfsen «Outstanding» utmerkelser til Skanska DETTE ER BREEAM-NOR Rune Hansen I sin enebolig på Viddefjell i Risør med prima havutsikt, serverer Dag Erik Rolfsen kaffe og nybakte boller som kona Astrid har laget. Dag er født og oppvokst i Kristiansand, men kjærligheten vant og han flyttet til Risør i Her har han bodd siden, sammen med sin kone Astrid og de to barna Eirin og Maren. Han gikk ut av grunnskolen som skolelei 16-åring i 1977, og ble ansatt i Skanska som lærling i forskalingsfaget før han tok fagbrev i Har vært trofast i Skanska som forskalingssnekker og verneombud i hele 37 år. Jeg var skikkelig skoletrøtt, forteller Rolfsen, og var så heldig å få lærekontrakt i forskalingsfaget hos Furuholmen, som senere ble kjøpt opp av Skanska. Ærespris og 20 års frivillig arbeid Han spilte aktiv håndball for Just IL i Kristiansand, på det som i dag tilsvarer 2. divisjon. Har holdt på med idretten siden han var 9 10 år gammel. Håndballen tok han med seg da han flyttet til Risør. Interessen smittet over på hele familien, og det hadde ikke Dag noe imot. Det er veldig moro at alle i familien er opptatt av samme idrett. Det har gått mye tid til både trening i Risørhallen og kamper borte og hjemme, men da har det vært hyggelig at familien har brukt denne tiden sammen. Man tar ikke for mye i hvis vi påstår at Dag er en av de som har betydd mest for håndballmiljøet i Risør siste 20 år, både som sportslig leder og hovedtrener for damelaget. Han har lagt ned utallige timer frivillig arbeid, og i 2005 ble han kronet med velfortjent æresmedlemskap i klubben. Arbeidsulykken 24. mai 2012 er en dato Dag husker godt, Skanska bygget nytt Rådhus for Åmli kommune og rett før lunch skulle han gå ned en stige for å flikke. Stigen sto mot en dekkekant og det var 2,5 meter mellom etasjene. I det han gikk ned stigen skled den ut og han gikk rett i betongdekket under med full tyngde. Dette resulterte i en kraftig hjernerystelse og et komplisert brudd i håndleddet. Hva lærte du av denne hendelsen? Dag tenker litt selv om man har vært mange år i bransjen er det utrolig hvor fort ting kan skje og man må hele tiden ha fokus på sikkerhet og ikke ta snarveier. Som verneombud har Dag «arbeid i høyden» som sin kjepphest. Ikke syk på 37 år Dag er aldri borte fra jobb og har knapt noen gang brukt en egenmelding. Hva er hemmeligheten? Vi har svært gode ordninger i Skanska, som kan være fristende for noen å utnytte. Det er mange som ikke drar på jobb bare de er litt «snørrete» i nesa. Jeg synes det er bedre å stille på jobb og kjenne litt på formen før man tar en avgjørelse, det går litt på moral og stolthet. Hva har motivert deg til å jobbe 37 år i Skanska? Jeg tror man skal lete lenge etter å finne en bedrift som har like godt arbeidsmiljø som i Skanska. Høy trivsel og godt arbeidsmiljø er selve nøkkelen til å ha lojale og trofaste ansatte. En annen faktor er at jeg trives svært godt med yrket og liker utfordringer, frisk luft og å se resultater av mitt arbeid. Har vært på mange prosjekter gjennom årene, men ett prosjekt jeg er spesielt stolt av å ha vært en del av er Lyngørporten, hvor vi bygget et stort hyttefelt på bare 10 måneder. Det var få som trodde vi skulle klare det men det gikk akkurat. Det er bare tre år til jeg har vært her i 40 år, og kan faktisk bli en av de yngste som har nådd 50 år i Skanska. Men, det får tiden vise, avslutter Dag med et smil. «Fornebu Senter og Powerhouse Kjørbo er de første byggene i Norge med BREEAM Outstanding-sertifikat» Skanskas reise mot det dypt grønne skjøt turbofart i januar i år. Før det nye året hadde rukket å bli en uke gammelt, hadde både kjøpesenteret Fornebu S og Powerhouse Kjørbo blitt tildelt BREEAM-NORs høyeste miljøsertifisering for bygg; nemlig «Outstanding». Benedicte Bratt Jakhelln KLP Sertifikatene er tildelt for designfasen, og alt ligger til rette for at de ferdige byggene når den samme høye miljøsertifiseringen når de ferdigstilles i løpet av året. Dette er første gang det er utstedt Outstandingsertifikater i Norge, og Skanska er entreprenør på begge prosjektene. Engasjement er en suksessfaktor for Outstanding Prosessen som ligger til grunn for BREEAMsertifiseringer er omfattende. På Fornebu S har Skanska hatt to dedikerte funksjonærer som kun har jobbet med BREEAM. Unni Nerdal sitter i prosjektet, og har hovedansvar for oppfølgingen av BREEAM ute på byggeplass. Ida Løvik er rådgiver i Skanska Teknikk, og har rollen som AP (akkreditert profesjonell) i prosjektet. Siden Fornebu S er et pilotprosjekt i BRE- EAM-NOR, har prosjektene måttet brøyte vei på enkelte områder. Samtidig er det tydelig at bransjen blir mer og mer kompetent når det gjelder BREEAM. Det har vært et svært positivt engasjement rundt prosessen, både fra byggherres side og alle andre involverte, noe som er en klar suksessfaktor i dette prosjektet. Det har selvfølgelig vært krav som har vært utfordrende å løse, men i tett samarbeid med både konsulenter, byggherre, produksjon og revisor har vi kommet i mål i designfasen, sier Gunnar Irby, prosjekteringsgruppeleder i Skanska ved Fornebu S. Verdens mest miljøvennlige kontorbygg Powerhouse Kjørbo er allerede verdens første rehabiliterte plusshus. Med det nyervervede Outstanding-sertifikatet kan det også smykkes med hedersbetegnelsen «verdens mest miljøvennlige kontorbygg». BREEAM-NOR er en norsk tilpasning av det ledende internasjonale miljøklassifiseringssystemet for bygg; BRE- EAM. Outstanding er det høyeste av de fem klassifiseringsnivåene. Norwegian Green Building Council (NGBC) er norsk rettighetshaver til BREEAM og eier av BREEAM-NOR. Så langt vi vet, er dette det første rehabiliteringsprosjektet utenfor Storbritannia som oppnår BREEAM Outstanding, sier Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council, som utsteder BREEAM-sertifikatene. Den korte byggeperioden har vært en av hovedutfordringene knyttet til å oppnå BRE- EAM Outstanding ved Powerhouse Kjørbo. Et viktig suksesskriterium er at BREEAM AP har vært en del av prosjekteringsteamet fra dag én, og at hun også har hatt en viktig rolle med dokumentasjon av de miljømessige fordelene ved bygget. Takket være en svært entusiastisk byggherre, og ikke minst en utelukkende positiv innstilling fra alle som har bidratt, har prosessen knyttet til utarbeidelse og innsamling av nødvending dokumentasjon vært svært god, forteller Marit Thyholt, seniorrådgiver i Skanska Teknikk, som er BREEAM AP i prosjektet

13 årsjubilanter: Foran fra venstre: Jan Ståle Haugen, Steinar Helland, Harald Brandvold, Gjertrud Ingebrigtsen, Halgrim Treverket, Tom Arild Hansen, Trond Damås. Bak: Arne-Olav Apalnes, Geir Holmberg, Magne Espedal, Vidar Sundqvist, Olav Bergskås, Erik Mortvedt, Olav Steinskog, Kjell Bryhni, Rolf Persson årsjubilanter: Foran fra venstre: Geir Aas, Leif Auestad, Kjell Tormod Hansen, Ole Gudbrand Johnsen. Bak: Olav Arner Orthe, Bjørn Erik Nordahl, Åsmund Nilsen, Odd Halgeir Ramen, Gaute Hallvar Aune årsjubilanter: Foran fra venstre: Geir Olav Berg, Hans Petter Helland, Morten Annar Sydtangen, Christen Wroldsen, Solveig Våge Ullevålseter, Mette Solhaug, Einar Diseth, Håkon Tommy Karlsen, Arne-Erik Kangas, Kjetil Tettum Rad 2: Leif Bjørnar Hansen, Nils Gerhard Klevset, Jarle Skaathun, Lars Kristian Torp, Tore Paulsen, Ole Gunnar Ekerheim, Bjørn Otto Berglund, Bjarte Olai Telle, Dagfinn Korsmo Rad 3: Bård Mjelde, Torfinn Johansen, Kjetil Landsverk, Odd Rune Johansen, Vidar Berge, Rune Brendmo, Jan Terje Vestby, Egil Martin Moland, Hans Samuelsen årsjubilanten Odd Hallgeir Ramen (54) årsjubilanten Arne-Olav Apalnes (68) årsjubilanten Gjertrud M. Ingebrigtsen (57) årsjubilanten Solveig H. Våge Ullevålseter (45). Jubilanter i 2013 feiret i 2014 Benedicte B. Jakhelln / Sissel L. Carlsen Fotograf Ørnelund Utholdende helter Konserndirektør Odd Arve Fuglem åpnet arrangement ved å si; «Dere jubilanter med deres kompetanse, innsats og entusiasme er en av bærebjelkene i selskapet. Dere er våre helter og dere fortjener å bli feiret for innsatsen og utholdenheten. Jeg er glad for å oppleve den yrkesstoltheten vi har i Skanska, og ønsker å takke alle for innsatsen som gjøres for vårt fellesskap!». Det var 66 medarbeidere som over 25, 30 og 40 år frem til 2013 hadde utført tilsammen årsverk i Skanska. I talen la han vekt på at sikkerhet er et eksempel på store og positive endringer fra 1976 til i dag. «I dag er sikkerhet det viktigste for oss i Skanska. Da dere begynte i selskapet var det ikke så mange som var opptatt av sikkerhet. Våghalsene som tok de største sjansene og gjerne satte sitt eget liv i fare for å få produsert de mest utfordrende konstruksjonene - ble den gang de største heltene. I dag får de ikke lenger jobbe hos oss. Vi har ikke lenger rom for våghalser.» Han fortsatte med at; «nå skal hver og en tenke på egen - og sine kollegers sikkerhet. Vi skal ikke ha ulykker på våre arbeidsplasser. Men, vi skal inspirere unge mennesker inn i bransjen, og da er det dårlig reklame, om man kan si det sånn, med skader og ulykker.» Under middagen på kvelden talte Solveig Våge Ullevålseter på jubilantenes vegne. I sin utmerkede tale sammenlignet hun det å være i Skanska med et ekteskap, om at man med årene utfyller hverandre og gjør hverandre gode. 25-årsjubilanten: Solveig H. Våge Ullevålseter (45) Solveig startet i Skanska i 1988 som sekretær i avdeling Yrkesbygg i Oslo. Fra var hun økonomikonsulent i øko no miavdelingen. Senere har hun jobbet både for Pensjonskassen, HR-avdelingen og finansavdelingen. I dag er Solveig konsulent i HR-avdelingen, samt i finansavdelingen hvor hun har ansvaret for garantier. Din far jobbet i Skanska, var hans erfaringer fra selskapet en av årsakene til at du valgte å begynne her? Faren min var distriktssjef i avdeling Romerike, og da de hadde behov for en ny person på HK anbefalte han meg. Jeg vil derfor si det var et arrangert ekteskap, og ikke et reelt valg fra min side om å begynne i entreprenørbransjen. Jeg var veldig ung da jeg begynte, bare 19 år gammel, og til tross for min beskjedne alder opplevde jeg å bli tatt seriøst av de rundt meg. Det var stort! Tvangsekteskapet skulle i utgangspunktet være midlertidig; ett års engasjement som pause for en skolelei student, men så fikk jeg fast stilling, og Skanska finansierte til og med utdannelsen min på kveldstid. Det ville vært moro også å stå her som 50-årsjubilant, så jeg får forsøke å tjore meg fast i stolen. 30-årsjubilanten: Odd Hallgeir Ramen (54) Odd Hallgeir begynte som forskalingssnekker i 1983 ved Solbergfoss kraftstasjon. Han har siden vært på mange prosjekter, blant annet snekkerbas på to kai-prosjekter i Egypt, formann på Aker Brygge, Sinsenkrysset og Gardermobanen-Stalsberg, driftsleder på Nydalen T-banestasjon og Ormen Lange Mic, produksjonsleder på Gardermobanen Taksering Bassenger og LS04 Sandvika. Er nå produksjonsleder på Holmestrandprosjektene for Jernbaneverket. Skaper det en ekstra stolthet å få jobbe med prosjekter av stor offentlig interesse? Jeg tenker ikke så mye på det underveis, men i etterkant, når jeg ser hvordan det har blitt, er det litt gøy å tenke på at jeg har vært involvert i arbeider som har betydd mye for mange. Det morsomste eksempelet er nok Sinsenkrysset: I Oslo er «nord for Sinsenkrysset» et geografisk begrep. Vi flyttet det noen meter nordover, så det var nok mange som ble berørt av det. 40-årsjubilanten: Arne-Olav Apalnes (68) Arne-Olav ble ansatt som tunneldriver ved Glitre vannverk i Lier. Han har senere jobbet som formann og driftsleder på en rekke anlegg, blant annet Øvre Otra, Stortinget stasjon, Fjellinjen, Teisenkrysset, Nationaltheatret stasjon, og fem år for Skiltvedlikehold i Oslo. Er nå produksjonsleder på Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Du har rukket å passere pensjonsalder, og er nå produksjonsleder på en av de største utbyggingene vi har hatt i Oslo sentrum. Hva er grunnen til at du har valgt fortsatt å stå i jobb? Tanken på å gå av med pensjon var ikke der da jeg fylte 67, jeg har helsa og lysten til å fortsette. Nå tar jeg et halvt år av gangen. Jeg trives veldig bra, har gode ledere og kjempegode kollegaer som jeg samarbeider bra med. Etter 40 år i selskapet kan jeg tillate meg å komme med noen gode råd til de som begynner i Skanska i dag; de må passe godt på arbeidsplassen sin. I dagens arbeidsliv er det stort gjennomtrekk, men i Skanska er det godt å være, det er veldig mye flinke folk på alle trinn, og det er en trygg arbeidsgiver. Med unntak av tre timer på det harde 90-tallet, har jeg ikke vært permittert fra jobb én dag på 40 år. 40-årsjubilanten: Gjertrud M. Ingebrigtsen (57) Gjertrud begynte som kontormedarbeider i DK Stavanger i Hun var kontormedarbeider ved prosjekt Elf kontorbygg i et års tid, og har ellers i alle år vært tilknyttet DK Stavanger og Region Rogaland. Hun jobber i dag som kontorleder og IT-koordinator i Region Rogaland. Hva har stimulert deg til å holde skansen i Skanska i hele 40 år? Spenningen! Jeg vet aldri hvordan dagen vil bli. Den dagen som alt blir forutsigbart, er det kroken på døren for meg. Det har vært 40 fantastiske år, og jeg ville nok aldri fått være med på så mye hadde jeg skiftet arbeidsgiver. Jeg var bare 17 år gammel da jeg begynte her så jeg er ikke i tvil om at jeg går for 50 år i selskapet. Halve klassen min søkte på jobben, og jeg fikk den. Den gang het jeg frk. Køningsberg, og jeg lurte på om det var på grunn av mitt spesielle navn det gjorde kanskje at jeg skilte meg ut? Vi tiltalte hverandre nemlig med etternavn på kontoret den gangen

14 HISTORISKE & S P E K TA K U L Æ R E Prosjekter Sissel L. Carlsen fritt etter Øyvind Steens bok «I første rekke» Arkiv Aker Brygge Oslo Lufthavn Gardermoen Astrup Fearnley Dalen Hotel Kontorbygg Norsk Hydro Gauselsenter Vi fortsetter vår lille reise i vår virksomhets historie. Det var jernbetongen, eller armert betong, som ble Selmers «varemerke». Det var troen på dette materialet som gjorde at han i slutten av 1906 turde å starte for seg selv. En av Selmers største vanskeligheter i starten, var at arkitekter og ingeniører kjente så lite til jernbetongen at de overhodet ikke ville ha noe med den å gjøre! hvert å få det godkjent., men da jeg ville erstatte jernbjelkene med jernbetongdragere, ble jeg nærmest ansett som en uansvarlig eventyrer! I en tale mer enn 50 år senere, mintes Fredrik Selmer denne skepsisen slik; - Det er nokså rart å tenke tilbake på den mistillit som dette nye byggematerialet ble møtt med, og den kamp jeg hadde for etter Som en liten kuriositet: Timefortjenesten for en mann som arbeidet i industrien eller bygg og anlegg i 1910, var 42 øre, mens en kvinne tjente 20 øre timen! Hva skjedde i årene 1981 til år 2000 og vår tid som konsernet Skanska Her er noen av prosjektene: Gjøvik Ishall Kai i Map Ta Phut, Thailand Vardøportalen Alta kraftverk 26 Tyholttårnet Nuuk kraftanlegg 1980-årene Granfosslinjen Sture fem fjellhaller for oljelagring stod ferdig i 1989 Industriutbyggingen på Mongstad med bl.a. kaianlegg, røranlegg og diverse bygg i årene Kullfyrt varmekraftverk i Longyearbyen Hustadmarmor i Elnesvågen Tyholttårnet i Trondheim med en totalhøyde på 133 meter Norsk Hydros kontorbygg på Vækerø stod ferdig i 1987 Garasjer under Eidsvolls plass i Oslo foran Stortinget Statens kontorbygg på Helsfyr Aker Brygge og Oslo City Boligfeltet Skogen i Holmenkollåsen og Gjønnesskogen i Bærum Byfornyelse i Tøyenhagen og hybelhus i Longyearbyen Vardø-tunnelen, Norges første under sjøiske veitunnel Åpning av Ålesund-tunnelene, fullført i 1987 Sentralstasjonen i Oslo ble bygget fra slutten av 1970-årene til midten av 1980-årene Solbergfoss, elvekraftverk i Glomma Vatnedalsdammen, en av Norges største fyllingsdammer Altadammen med en høyde på 125 meter Slemmestad renseanlegg Oseberg lagringshaller for Norsk Hydro, 5 råsprengte haller for råolje med en kapasitet på kubikkmeter Et pionerprosjekt med ilandføring av olje til Karmøy. En 670 meter lang undersjøisk betongtunnel for å beskytte rørledningen fra Nordsjøen. Storkorsnes steinfyllingsmolo, 110 meter lang Pigai vannkraftanlegg i Hellas Rådgivere for Advisory Gourp of Norway i Kina for vannkraftutbyggingen; Lubuge, Yantan, Ertan og Tianhuangpin i årene frem til årene Politihuset i Fredrikstad Dampsaga Bad i Steinkjer Kontorbygg for Norsk Hydro i Bergen Astrup-Fearnley-bygget i Oslo St. Olavsgt. 25 (Oslo Turnhall og Selmer HK) Restaurering av Hotel Dalen i Telemark. Lerkendal stadion i Trondheim, ny sittetribune Gulbergaunet studentboliger Grønlands Torg i Oslo, start på Brå nåsenfeltet på Skedsmo/Lillestrøm og Tegelverksveien i Trondheim Gausel i Stavanger, ett av to større boligfelt for Nato Lyngørporten fritidsboliger Kontrolltårnet på Gardermoen Hitra-tunnelen i Sør-Trøndelag og Granfosslinjen i Oslo Gisundbrua, Kulltangen bru og Giske bru (bygget av prefabrikkerte betongbjelker) Gjøvik Ishall til OL i Hallen hadde da et av verdens største spenn på 61 meter. Øra kai, Fredrikstad Mudring av kubikk masse og bygging av cellespuntkai i Longyearbyen Midlertidig understøttelse av dekket til Sleipner A-plattformet samt undervannssprengning av kubikk fjell Kai i Map Ta Phut, Thailand, en EPC-kontrakt Hotel Lotos, Zapoljarny for Nikel konsernet i Russland Elviria del Sol i Spania, 185 ferieleiligheter ARGE dokkanlegg i Rostock for Kværner Warnow Nuuk kraftanlegg ved Buksefjorden på Grønland 27

15 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo Sikkerhetsuka mai

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum BA 2015 8.januar 2013 Jernbane gir stor kapasitet I rushtiden kan

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nummer 1 i prosjektledelse

Nummer 1 i prosjektledelse Nummer 1 i prosjektledelse Vår ambisjon er 1 å være nummer Skanskas prosjektmodell Vår prosjektmodell sikrer at du som kunde har forutsigbarhet for både gjennomføring og sluttleveranse. 3 Ditt prosjekt

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord. Nytt dobbeltspor Barkåker-Tønsberg Drammen Sande Holmestrand Skoppum Tønsberg Stokke To r p Sandefjord Porsgrunn Larvik Gammelt spor Planlagt 2009-2019 Ferdig dobbeltspor Vi bygger for fremtiden En ny

Detaljer

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg

Orientering om Jernbaneverkets prosjekter. Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg Orientering om Jernbaneverkets prosjekter Utbyggingsdirektør Harald Nikolaisen Vedlikeholdsdirektør Odd Erik Berg 1 JBVs investeringsbudsjetter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nyanlegg 1 261 1 838 1 815

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging?

Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Jernbanen i Norge hvor skal vi? Eller hva gjør vi for å ruste oss for en storstilt IC-utbygging? Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum 24. april 2013 11.okt 2012 Jernbane gir stor kapasitet I rushtiden

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Byggmester Mads-Holm AS

Byggmester Mads-Holm AS www.mads-holm.no Byggmester Mads-Holm AS Byggmester Mads-Holm AS ble etablert i 2003 og har utviklet seg til å bli en solid totalleverandør av byggetjenester. Til tross for bedriftens forholdsvise unge

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Komplekse prosjekter Hvordan øke samspillet og få full utnyttelse av ulike aktører sin kompetanse. Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum

Komplekse prosjekter Hvordan øke samspillet og få full utnyttelse av ulike aktører sin kompetanse. Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum Komplekse prosjekter Hvordan øke samspillet og få full utnyttelse av ulike aktører sin kompetanse Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum 4 5 Organisasjonskart JBV IC utbygging 1:23 (2:14) Oslo - Lillehammer

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC

Anne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-

Detaljer

FOKUS. Normer for samhandling

FOKUS. Normer for samhandling FOKUS Normer for samhandling Hva er FOKUS? FOKUS er normer for adferd i hverdagen. Fokusområdene representerer konkrete forventninger som ledere og medarbeidere har til hverandre. Dette har vi kalt for

Detaljer

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER!

3, 7018 +47 73 96 60 00, +47 94 000 111, 993 168 335 VI TILBYR KAPASITETEN DU TRENGER! VI TILB DU Y R KAPASITETEN TRENGER! Svane Bemanning AS Er et landsdekkende bemannings selskap fleksible og effektive konsulent- og bemannings lengre oppdrag innenfor Svane Bemanning AS Er i hovedsak en

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Nordre Fokserød 14. Kombinasjonsbygg rett ved E18 og Sandefjord lufthavn Torp

Nordre Fokserød 14. Kombinasjonsbygg rett ved E18 og Sandefjord lufthavn Torp Nordre Fokserød 14 Kombinasjonsbygg rett ved E18 og Sandefjord lufthavn Torp Nordre Fokserød 14 / Området Horten 30 min. E18 Klar for take-off? Porsgrunn 30 min. Larvik 18 min. Tønsberg sentrum 20 min.

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Topp 6 i første gateløp. Arrangement: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen

Topp 6 i første gateløp. Arrangement: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen Topp 6 i første gateløp Arrangementet Bane: Dato: Arrangement: Løp: Trois Rivieres gatebane, Quebec - Canada 10 svinger, Meget utilgivelig med betongvegger rundt hele banen 16. august Grand Prix Trois

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt

Globale trender (som også påvirker Sørlandet/Grenland) Globalisering Kunnskapssamfunnet Urbanisering flere ønsker å bo i byer Flere reiser kollektivt Hva kan vi felles gjøre for å fremme utvikling og vekst i våre regioner med vekt på samarbeid om infrastruktur Risør 29. mai 2015 Kontaktmøte Østre-Agder og Grenlandsregionen Reidar Braathen Globalisering

Detaljer

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe REKRUTTERINGSDOKUMENT Prosjektleder og anleggsleder til AS Ingeniør Gunnar M. Backe Utarbeidet av: Arne J. Halvorsen Virksomheten AS Ingeniør Gunnar M. Backe (GMB) er et av 10 selvstendige entreprenørselskaper

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5

P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 P R E S E N TA S J O N AV F O R B E D R I N G S P R O G R A M M E T «L I N K I T» F R O K O S T M Ø T E B A 2 0 1 5 VÅR BEDRIFT CA 340 ANSATTE 14 LOKASJONER I NORGE, SVERIGE OG DANMARK ARKITEKTUR, INTERIØR,

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Fagseminar 27. mai 2015

Fagseminar 27. mai 2015 Fagseminar 27. mai 2015 Innhold 1. Hvem er BundeGruppen? 2. Byggenæringen sett fra sidelinjen 3. Hva nå 4. Hvilke muligheter har yrkesfaglig ungdom i dag? 5. Hvilke kompetanse ser vi etter hos dine elever?

Detaljer

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009. Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 1 TEKNA seminar 12.02.2009 Februar 2009 Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp 2 Dobbeltspor i Norge og Sverige (status pr. 2008) Dobbeltspor Norge 218 km Dobbeltspor Sverige

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Neste generasjon HMS en viktig jobb foran oss

Neste generasjon HMS en viktig jobb foran oss Neste generasjon HMS en viktig jobb foran oss Marius Michaelsen, HMS-rådgiver Veidekke ASA 10. mai 2012 www.veidekke.no Temaer Kort om Veidekke Neste generasjon HMS Oppsummert Film Vår viktigste oppgave

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Modernisering av Vestfoldbanen. Larvik Porsgrunn på 12 minutter

Modernisering av Vestfoldbanen. Larvik Porsgrunn på 12 minutter Modernisering av Vestfoldbanen Larvik Porsgrunn på 12 minutter Farriseidet - Porsgrunn AGENDA Presentasjon Generelt om prosjektet Reguleringsplanforslaget Spørsmål og innspill Farriseidet - Porsgrunn Farriseidet

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør

Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør Hvordan få 420 personer til å tenke sikkerhet for hver arbeidsoperasjon. Trond Pettersen Valeur, Regiondirektør 1 08.01.2014 Prosjekt Statoil - Visjon Sandsli September 2011 Mars 2013 5 08.01.2014 Prosjekt

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014

FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014 FRA IDÉ TIL VIRKELIGHET KONFERANSE TILSYN, STAVANGER KOMMUNE 2. JUNI 2014 I DAG TREFFER DERE Kristin Stømer Frafjord Avd.leder prosjektutvikling i Totalentrepriser Oddvar Egelandsdal Leder Totalentrepriser

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst

Jernbane for næringslivet i Telemark. ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Jernbane for næringslivet i Telemark ICG årskonferanse, Vrådal 11.11.2009 v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst NTP 2010-19 hovedprioriteringer Vedlikehold og fornyelse Lokal og i

Detaljer

Sykling i Castellabate

Sykling i Castellabate Sykling i Castellabate Litt om oppholdet: Vi bor i Santa Marco di Castellabate som ligger 12 mil syd for Napoli. Se mer her www.santa-maria-di-castellabate.com. Vi bor på Hotell Hermitage som er et 4*

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton. Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN 978-82-999612-0-2

Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton. Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN 978-82-999612-0-2 Løpehjerte Fra frustrert tvillingmor til New York Maraton Cecilie Josefsen da Silva 2014 ISBN 978-82-999612-0-2 Innholdet i denne boka er beskyttet av åndsverkloven og fotografiloven. Før du setter i gang

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer