Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase? Siri Meyer (red.) AKADEMISK

Transkript

1 Avmakt Skjebne, frigjøring eller maktbase? Siri Meyer (red.) AKADEMISK

2 Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2000 ISBN Omslag: Gyldendal Sats: AIT Trondheim AS, 2000 Brødtekst: Garamond Light 10,5/13,5 pkt. Papir: 90 gr Bulky partner Trykk: AIT Gjøvik AS, 2000 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Denne boken inngår i en serie publikasjoner fra Makt- og demokratiutredningen Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3 INNHOLD FORORD... 9 Siri Meyer BLANT DE AVMEKTIGE... Avmaktens rike... Motmakt... I evighetens perspektiv Hanne Müller AVMAKT: PASIENTEN. LIVSKRAFT: PASIENTEN. LIVSUTFOLDELSE: FISKEREN... Avmakt: Pasienten... Livskraft: Pasienten... Livsutfoldelse: Fiskeren Marianne Gullestad BLINDE SLAVER AV VÅRE FORDOMMER... Tanker om rasisme, kultur og avmakt Fra avmakt til styrke... Fra rase til kultur... Elitistisk rasisme... Ordet som stempler djevlene... Rasisme i godhetens navn?... Kultur i Norge M

4 Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase? Ubehaget i antropologien: Komplementær verdsetting av oss og dem... Sluttord Knut Stene-Johansen «INFECTIO»... Om litteratur og sykdom Mytene... Språket... Sykdommens posisjon... Flaubert... Trollfjellet... Sykdom og isolasjon... Det tuberkuløse... Camus: Pesten... Den litterære kultur Finn Skårderud SULT Å gå ut i verden med seg selv Selvet tar plass Løs diagnostikk Den konkrete kroppen Den moderne skammen Skammens masker Etterord Paul Otto Brunstad KJEDSOMHET SOM SOSIAL OG KULTURELL MAKTFAKTOR Kjedsomhetens maktpotensial Kjedsomhet som kulturkritikk Fra Dønna til Sahara et kjedsomhetens tilbakeblikk Skole og kjedsomhet Strukturelt betinget kjedsomhet M

5 Innhold Utdannelseshysteri og kjedsomhet Skolens tapte fortellinger og de nye Kropp og kjedsomhet Læreren i kjedsomhetens tidsalder Kjedsomhet og foreldrerollen Kjedsomhetens aktiverende og passiverende potensial Den kjede offer eller ansvarlig aktør? Sølvi Marie Risøy TAPEREN Om Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for Taperne og den norske taperdiskursen Hvor kom taperorganisasjonen fra? «Den interne diskurs» Den etniske diskursen Mediadiskursen Forvaltningsdiskursen Den juridiske diskurs Mot normalt Mary Bente Bringslid STOVEDØRPOLITIKKENS PARADOKS Makt og avmakt i ein liten norsk landkommunes lokalpolitikk Endra vilkår for lokalpolitikk Globalisering Jakta på det overlokale Stovedørspolitikk Innflyttar og innfødd Kommunestyremøte som ritual Invitasjon til retorikk Maktutøvingas avmakt FORFATTERLISTE M

6 FORORD Makten har lokket til seg tallrike forskere og forskningsmidler. Studiene har etterlatt seg hele biblioteker. Alle vil ha makt, og ønsker å finne de virkemidlene som skal til for å erobre den. Men veien til makten fortoner seg fremdeles ukjent og gåtefull. Nesten ingen synes de besitter makt; knapt nok de som har stor beslutningsmyndighet i næringslivet eller i det offentlige rom. De føler seg avmektige. Det skjuler seg altså en avmakt selv dypt inne i maktens korridorer. Avmakten kjenner alle. Den trosser kjønn, standsforskjeller og landegrenser; den er allestedsnærværende. Men overraskende nok finnes den knapt nok i faglitteraturen. Avmakten er avspist med 16 titler i det internasjonale bibliotekarkivet BIBSYS. Med unntak av boken Makt og avmakt av Gudmund Hernes fra 1975, er dette bøker som faller utenfor de øvrige kategoriene i klassifikasjonssystemet. Under søkeordet avmakt finner vi romanen Tornedans, om en kreftsyk kvinne; den tidligere danske miljøvernminister Per Stig Møllers bok om politikk, en bok om barndommen, én om drama, osv. I motsetning til makten er avmakten sjelden blitt opphøyd til et vitenskapelig studieobjekt, og disponerer ikke over et eget bibliotek. Den er kort sagt ikke noe forskningsfelt. Forfatterne derimot, de som skriver om individuelle erfaringer, er ekspertene på feltet. I deres språk er avmakten forståelig og gjenkjennelig. Derfor er det ingen tilfeldighet at så mange av forskerne i denne boken griper nettopp til litteraturen. Hos Knut Stene-Johansen er litteraturen selve hovedsaken. Han skriver om den avmakt som er forbundet med sykdom ved å bruke litterære eksempler. De viser hvilke talemåter og fortolkninger som er knyttet til den kulturelle konstruksjonen av sykdom. Men ikke bare det. Som kulturell konstruksjon er sykdommen også en strukturerende og estetisk dimensjon i skapelsen av litteraturen..9 M

7 Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase?. 10 M Det å gi avmakten et vitenskapelig vokabular gir både en opplevelse av makt og av avmakt. Makt kan du få ved å navngi verden for første gang. Avmakten dukker opp fordi det er vanskelig å beskrive noe som ikke allerede har et fast vokabular som avgrenser og innholdsbestemmer fenomenet. Så hvordan skrive om avmakt som vitenskap? Avmakt er noe eksistensielt; noe vi erfarer på kropp og sjel. Vitenskapen prioriterer derimot det allmenne, det generelle og abstrakte. Derfor er det vanskelig å fastholde den konkrete erfaringen av avmakt. Men det finnes også andre vitenskapsidealer, som gir det individuelle den sentrale plassen i begrepsdannelsene i form av forbilledlige beskrivelser eller eksempler. Paradigmer er den vitenskapsfilosofiske termen for slike forbilledlige beskrivelser. De paradigmatiske eksemplene har samme funksjon som definisjonene og lovmesssighetene har i den årsakssøkende vitenskapen: De styrer tenkningen om fenomenet. Det er et annet blikk på forskningsobjektet, og gjør språket og tanken mer erfaringsnær. Det finnes flere eksempler på dette i boken, blant annet Hanne Müllers utforskning av begrepet elan vital i «Avmakt: Pasienten. Livskraft: Pasienten. Livsutfoldelse: Fiskeren», Marianne Gullestads bruk av et dikt i «Slave av sine fordommer. Tanker om rasisme, kultur og avmakt» og mine egne refleksjoner over emosjonell utpressing i «Blant de avmektige». Språk er makt. Det ligger sosiale føringer i selve maktutøvelsens form, som gjør at noen lett får fortalt «det som ligger dem på hjertet», mens andre kjenner seg fremmede i formen og blir stumme. Mary Bente Bringslid viser i sin artikkel «Stovedørspolitikkens paradoks. Makt og avmakt i ein liten norsk landkommunes lokalpolitikk», hvordan moderniteten endret vilkårene for den politiske talen. De som synes å tale på vegne av en overlokal fornuft eller rasjonalitet, får legitimitet og makt på bekostning av dem som taler ut fra lokalkunnskap. I den overlokale talen markeres avstanden mellom den talende som sosial person og som politiker til fordel for saken selv som et objektivert og ytre fenomen mens den lokale tale forutsetter en nærhet mellom sosial identitet og politisk tale. Bruken av ordet stovedørspolitikk gir et godt innblikk i kampen mellom disse to politiske diskursene. Avmakt kan også gi makt. Det viser Sølvi Marie Risøy i artikkelen om Taperforeningen. Taperne befinner seg i et spenningsfelt mellom skjebne og frigjøring, hvor staten opptrer som appellinstans i kampen for å bli kvitt taperstempelet. Foreningen gjør hyppig bruk av ett av de elementer som er en del av taperidentiteten: emosjonaliteten. De skriver brev

8 Forord til offentlige myndigheter i et språk som er ladet med følelser. En slik språkbruk bryter med den lidenskapsløse, saksorienterte forvaltningsdiskursen som råder i staten. Det skaper et ubehag som departementet gjerne vil kjøpe seg fri fra. Taperne lar seg dessuten godt innpasse i de retoriske formene i pressen, og får en mediedekning som andre organisasjoner bare kan drømme om. Også det bidrar til å gi klingende mynt i kassen. Det tvetydige i forholdet mellom makt og avmakt er tydelig også i Paul Otto Brunstads artikkel om kjedsomhet. De unge bruker kjedsomheten til å skape en vernesone som beskytter mot lærer- og voksenmakt. Når en hel skoleklasse åpenlyst kjeder seg, er det elevene og ikke læreren som har makten. Den som kjeder seg kan oppnå offerstatus: Det er de andres eller samfunnets feil noe som både åpner for politisk systemkritikk og for presseoppslag fulle av medfølelse og sympati. Men offerstatus skaper avmakt. Det umyndiggjør den som kjeder seg og gjør det vanskelig å skape forandring. Kjedsomhet kan sette seg i kroppen. Det gjør også sosiale endringer, som Finn Skårderud viser i sin artikkel «Sult. Å gå ut i verden med seg selv». Spiseforstyrrelser er symbolske tegn på noe som gjennsomsyrer hele samfunnet, som kontrollsvikt, skam, følelsesmessig nummenhet og ambivalens. Avmaktens figurer, alle sammen. Bergen, 15. august 2000 Siri Meyer.11 M