KRISTIANSAND KOMMUNALE PENSJONSKASSE. Årsrapport 2011

Transkript

1 KRISTIANSAND KOMMUNALE PENSJONSKASSE Årsrapport 2011

2 KRISTIANSAND KOMMUNALE PENSJONSKASSE Kirkegaten 11B Postboks 417 Lund 4604 Kristiansand E-post: 2

3 KRISTIANSAND KOMMUNALE PENSJONSKASSE Årsrapport

4 INNHOLD Hovedtall for Kristiansand kommunale pensjonskasse... 5 Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noteopplysninger Kontantstrømanalyse Egenkapitalendringer- oppstilling Aktuarerklæring og forsikringsteknisk oppgjør Revisjonsberetning

5 Hovedtall for Kristiansand kommunale pensjonskasse NØKKELTALL I 1000 KR Forholdstall Bokført avkastning 4,63 4 7,87 1,62 4,76 Verdijustert avkastning 2,14 6,87 7,98-1,57 5,34 Kapitaldekning 16,4 16,3 19,6 24,5 11,7 Lovpålagt kapitaldekning Forsikringsrelaterte adm.kostnader % av gj.sn.kolletivportefølje 0,22 0,25 0,35 0,29 Dekningsgrad faktisk ,7 Dekningsgrad minstekrav ,7 Regnskapstall Premieinntekter (ekskl.refusj.) Pensjoner (netto) Eiendeler Eiendeler i selskapsporteføljen; Finansielle eiendeler - amortisert kost Finansielle eiendeler - virkelig verdi Fordringer Andre eiendeler Eiendeler i kollektivporteføljen; Finansielle eiendeler - amortisert kost Finansielle eiendeler - virkelig verdi SUM eiendeler Medlemmer (antall) Aktive Oppsatte med rett Oppsatte uten rett SUM aktive og oppsatte Pensjonister (antall): SUM pensjonister herav alderspensjon herav AFP og tidligpensjon 133 herav uførepensjon herav ektefellepensjon herav barnepensjon SUM forsikrede

6 Årsberetning 2011 PENSJONSKASSENS FORMÅL OG RETTSSTILLING Kristiansand kommunale pensjonskasse ble opprettet av Kristiansand bystyre. Pensjonskassens formål er å yte pensjoner til medlemmene og andre pensjonsberettigede i henhold til pensjonskassens vedtekter. Pensjonskassens målsetting er å tilby Kristiansand kommune og øvrige medlemsforetak i pensjonskassen en økonomisk konkurransedyktig pensjonsordning med en opplevelse av god service både for arbeidsgiver, medlemmer og pensjonister. Pensjonskassen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsførsel. Pensjonskassens midler holdes atskilt fra kommunens midler og hefter ikke for kommunens forpliktelser. Pensjonskassens formue og inntekter skal ikke for noen del tilfalle kommunen eller dens kreditorer. PENSJONSKASSENS STYRE OG ADMINISTRASJON Det ble i 2011 avholdt 8 styremøter og behandlet 43 saker. Pensjonskassens styre bestod gjennom regnskapsåret 2011 av flg.; Oppnevnt av bystyret Elfie Dørum (Ap) leder Oddvar Hodne (KrF) n.leder Tore Austad (Uavh.) Knut Dannevig (Uavh.) (valgt i 2011) Varamedlemmer Astrid Bekkenes (V) Gerd Corneliussen (PP) G. Golshan (SV) Halvor Hulaas (FRP) Atle Tjelflaat (Uavh.) Utpekt av arbeidstakerorganisasjoner Rannveig Dyrdal (Fagf.) Åse Birkrem (Delta) Therese Løvseth (Fagf.) Irene Kaspersen (Delta) I kommende fireårs-periode har styret (med virkning fra styremøte 25.januar 2012) fått følgende sammensetning; Oppnevnt av bystyret Elfie Dørum (Ap) leder Knut Dannevig (Uavh.) n.leder Oddbjørn Kleivane (KrF) Bjørn Fjellstad (Uavh.) Varamedlemmer Øyvind Berntsen (FRP) Gerd Corneliussen (PP) Øyvind Hvalen (PP) Atle Tjelflaat (Uavh.) Tore Austad (H) Irene Solli (KRF) Solveig Nilsen (V) S. Koekebakker(Uavh.) Utpekt av arbeidstakerorganisasjoner Rannveig Dyrdal (Fagf.) Åse Birkrem (Delta) Therese Løvseth (Fagf.) Svein T. Kvernes (Delta) Ole-Chr.Askevold (Delta) Det er ved utgangen av ansatte i pensjonskassen, fordelt på 4,9 årsverkstilling. Sykefraværet gjennom 2011 var på 0,1%. Styret anser at arbeidsmiljøet i pensjonskassen er godt. 6

7 Pensjonskassen leier for tiden lokaler i Kirkegaten 11B. Pensjonskassens ansvarshavende aktuar og forsikringstekniske rådgiver er Arild Halvorsen i KLP Forsikringsservice A/S. fast ytelsesplan og garantert ytelse på 66% av pensjonsgrunnlaget. Sistnevnte innebærer lønn samt evt. pensjonsgivende tillegg ved fratreden, inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Full opptjeningstid er på 30 år. Pensjonskassen har egen avtale med selskapet Bluegarden A/S om leie av pensjonsberegningssystem. Avtalen følges opp overfor pensjonskassen gjennom selskapet Gabler & Wassum A/S. Revisjonsselskapet Deloitte A/S er pensjonskassens revisor. Pensjonskassen står under tilsyn av Finanstilsynet, mens Trygderetten er ankeorgan for vedtak i tilknytning til pensjonsområdet. Sparebanken Pluss forvalter pensjonskassens medlemslån etter særskilt avtale. Banken sørger for alle formalia ved låneopptak, utbetaling av lån og innkreving av renter og avdrag. Pensjonskassen er medlem av interesseorganet. Pensjonskasseforeningen som organiserer private og kommunale, selvstendige pensjonskasser. Pensjonskasseforeningen arbeider aktivt med oppgaver av felles interesse for kassene, og tilbyr kurs, samlinger og veiledning overfor sine medlemmer. Pensjonskassen er medlem i arbeidsgiverorganisasjonen KS Bedrift. MEDLEMSFORETAK Pensjonskassen er pliktig pensjonsordning for ansatte i Kristiansand kommune som fyller Hovedtariffavtalens minstekrav for medlemskap, d.v.s. arbeidstid som i gjennomsnitt tilsvarer minst 14 timer pr. uke. I tillegg kan andre virksomheter med minst 50% eierskap fra Kristiansand kommune eller virksomheter med nær tilknytning til kommunen, ha sin pensjonsordning i pensjonskassen. Ved utgangen av 2011 hadde følgende kommunale-/ interkommunale virksomheter pensjonsordningen i pensjonskassen: Pensjonskassens ytelser er alders-, uføre- og etterlattepensjon i form av enke-, enkemannspensjon og barnepensjon. De sistnevnte etterlatteytelsene ble gjort om til nettoytelser for tilfeller inntrådt etter Parallelt med gjennomføring av ny pensjonsreform for ytelser fra Folketrygden fra , ble det også innført visse endringer i tjenestepensjonsordningene, bl.a. ved levealdersjustering og nye prinsipper for den årlige reguleringen av pensjoner under utbetaling. Pensjonskassen har ikke finansieringsansvar for Avtalefestet Pensjon (AFP). Dette er ytelser som pensjonskassen administrerer på vegne av arbeidsgiver, og får omkostningene som utledes av dette dekket krone for krone fra de respektive medlemsforetak. Pensjonskassen inngår som part i den såkalte Overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse. Avtalen sikrer overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlige tjenestepensjonsordninger. Kristiansand kommune og de øvrige medlemsforetak i Pensjonskassen er tilknyttet Overføringsavtalen gjennom en egen tilslutningserklæring til denne. Overføringsavtalen innebærer også en automatisk tilknytning til en sikringsordning som skal sikre pensjonsrettigheter i det tilfelle at arbeidsgivere slås konkurs eller opphører av annen grunn. Finansieringen av denne sikringsordningen, samt administrasjonen av overføringsavtalen skjer gjennom innbetaling av en egen avgift. Premier Den ordinære pensjonspremien for 2011 var på 9,75%, hvorav 2% utgjorde arbeidstakers andel. Tilsvarende premiesats for den såkalte folkevalgteordningen i pensjonskassen var på 25,0%. Premien er beregnet med en diskonteringsrente på 3 prosent p.a. Kristiansand kommune Cultiva Kilden IKS Knutepunkt Sørlandet Kristiansand Boligselskap KF Kristiansand Bompengeselskap A/S Kristiansand Brann og Redning IKS Kristiansand Havn KF Kristiansand Kino Drift A/S Kristiansand kommunale pensjonskasse Kristiansand Parkeringsselskap KF Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS Kirkelig fellesråd Avfall Sør A/S Avfall Sør Bedrift A/S Avfall Sør Husholdning A/S Agder Bomdrift A/S Vågsbygd Samfunnshus * Virksomheten i Kristiansand Bompengeselskap A/S ble lagt ned i Fremtidige regninger for regulering av selskapets pensjonsforpliktelser vil bli sendt til den såkalte sikringsordningen som gjelder mellom pensjonsinnretningene i offentlig sektor. FORSIKRINGSVIRKSOMHETEN Pensjonsytelsene Pensjonsordningen i offentlig sektor er tariffestet og fremgår av Hovedtariffavtalen. Ordningen er en såkalt bruttoordning med en Ordinær pensjonspremie for 2011 utgjorde kr.147,7 mill. I tillegg er det krevet inn kr.103,0 mill. i reguleringspremie til dekning av årets lønnsog G-vekst, samt kr.2,7 mill. til rentegarantipremie. Medlemstall Pensjonskassen har pr premiebetalende medlemmer, en økning på 32 stk. sammenliknet med foregående år. Videre er antallet av personer med oppsatte rettigheter (tidligere ansatte med opptjening som kan utløse en senere rett til pensjonsutbetaling) økt med 61 stk. til samlet personer. Pensjonister og utbetalte pensjoner Det er i 2011 utbetalt samlet kr.101,8 mill. i pensjoner til pensjonskassens alders-, uføre- og etterlattepensjonister. Pensjonskassen har mottatt kr.5,2 mill. i netto refusjoner fra andre pensjonsordninger slik at netto utbetalte pensjoner var kr.96,6 mill., mot kr.86,6 mill. i Pensjonskassen har ved utgangen av alderspensjonister, mens ytterligere 133 mottar AFP/ tidligpensjon (samlet i 2010), 889 uførepensjonister (842), og til sammen 278 etterlattepensjonister (264). I sistnevnte inngår 26 personer som mottar barnepensjon (19). FINANSVIRKSOMHETEN Organisering Pensjonskassen forvaltet ved utgangen av året 3,4 mrd. kroner, en økning på drøyt 0,2 mrd. i Pensjonskassen hadde i 2011 en verdijustert avkastning på 2,14% (6,87% i 2010). Avkastningen for 7

8 2011 er beregnet etter den såkalte Dietz formel som gir en tidsvektet avkastningsmåling. Pensjonskassen har innrettet kapitalforvaltningen etter Forsikringsvirksomhetslovens regelverk for dette som trådte i kraft med virkning fra Bestemmelser innebærer bl.a. at pensjonskassens forvaltningskapital skal deles i en kollektiv- og en selskapsportefølje. Kollektivporteføljen består i det vesentligste av eiendeler som motsvarer de forsikringsmessige avsetninger til dekning av kontraktsfastsatte forpliktelser. Selskapsporteføljen består av eiendeler som motsvarer pensjonskassens ansvarlige kapital og eventuell annen gjeld utover forsikringsforpliktelsene. Pensjonskassen har valgt å forvalte kollektiv- og selskapsporteføljen samlet, og har etablert et system hvor porteføljene splittes i samsvar med de bakenforliggende forpliktelser på tidspunkter for gitte regnskapsavslutninger gjennom året. Tilsvarende deles avkastningen pr. portefølje i samsvar med gjennomsnittlig respektive porteføljeandel gjennom året. Denne inndelingen fremgår av det som i oppstillingsplan er kalt h.h.v. teknisk og ikke-teknisk regnskap. Pensjonskassen har pr. utgangen av 2011 fire hovedmandater plassert i ulike omløpsmidler. DnB Asset Management forvalter norske rentepapirer, Danske Capital norske aksjer, mens midler i fond med utenlandsk aksjeeksponering samt obligasjoner som holdes til forfall forvaltes av Storebrand Kapitalforvaltning. I tillegg til disse forvaltningsavtalene er det også plassert midler i ulike pengemarkeds-, obligasjons- og eiendomsfond. Forvaltningen foretas etter fastsatte etiske retningslinjer. Styret har vedtatt et eget strategidokument for kapitalforvaltningen i pensjonskassen. Styret skal hvert år revidere og eventuelt videreutvikle kapitalforvaltnings-strategien. Det fastsettes en såkalt idealportefølje, med basis i den risikobærende evne som pensjonskassen innehar på beslutningstidspunktet. Med unntak av midlene i eiendomsfond, er pensjonskassens plasseringer i børsnoterte papirer, noe som innebærer at pensjonskassens likviditetsrisiko til en hver tid anses å være lav. Pensjonskassen har avtale med selskapet Atecon Finans A/S v/ Tormod Andreassen, om finansielle rådgivningstjenester innenfor kapitalforvaltningen. Avtalen innebærer løpende tilgang til Andreassens vurderinger rundt kapitalmarkedene, samt hans tilstedeværelse på styremøter o.a. når administrasjon og styret finner dette formålstjenlig. og finansmarkeder snudde i løpet av 2. kvartal. Økt inflasjonstakt og strammere pengepolitikk i Kina, lavere produksjon og økt arbeidsledighet i USA og frykt for at gjeldskrisen i Hellas skulle smitte over til flere euro-land preget finansmarkedet i store deler av tredje kvartal. Media var fylt av sensasjonspregede oppslag om at global økonomi var på vei inn i en ny kraftig krise som følge av spekulasjoner om kraftig tilbakeslag i Kina (verdens nest største økonomi), budsjettkrise i USA og kollaps i euro-systemet. Investorene flyktet fra aksjer, andre verdipapirer og valuta med antatt høy risiko. Bred politisk vilje til å hindre en ny global finanskrise sammen med lave aksjekurser og meget lave renter førte til gradvis bedre stemning i finansmarkedet og kursoppgang på aksjer i 4.kvartal. Helt på slutten av 2011 ble nesten alle de 27 EU- land enige om et nytt rammeverk for strengere budsjettdisiplin og dermed økt økonomisk integrasjon. Store lån til europeiske banker fra den europeiske sentralbanken, og kjøp av obligasjoner i markedet av så vel den amerikanske som britiske sentralbanken, tilførte mye likviditet til markedet. Sammen med noe bedring i konjunkturindikatorer, bidro dette til den gradvis mer positive stemningen i finansmarkedet. Norsk realøkonomi ble i 2011 lite påvirket av den svake utviklingen i Europa, ikke minst takket være høye oljepriser og høy aktivitet i oljesektoren. Likevel ble det norske finansmarkedet og finansinstitusjonene betydelig påvirket. Hovedindeksen på Oslo Børs falt 12,5%, og det var mer enn sentrale aksjeindekser i de store markedene. Frykt for at gjeldskrisen i Europa ikke skulle avhjelpes og tegn til en begynnende resesjon, førte til at Norges Bank senket styringsrenten på slutten av året betydelig (0,5 %-poeng til 1,75%) etter gradvis økning i 2010 og første halvår Mens rentene på obligasjoner utstedt av norske banker og selskaper i næringslivet for øvrig holdt seg høye i store deler av 2011, falt renten på lange norske statsobligasjoner til under 2,5% ved årsskiftet, laveste nivå på 200 år. Kronekursen var forholdsvis stabil spesielt mot euro, dog noe svekket mot US-dollar. Kursoppgangen på aksjer i 4.kvartal var ganske bredt basert, men den var ikke sterk nok til å hindre at året som helhet ga stort kursfall på aksjer og usikkerheten omkring utviklingen globalt i konjunkturer og finansmarked førte til at renten på antatt mindre sikre obligasjoner holdt seg høye samtidig som markedet diskonterte inn ytterligere nedsettelse av den norske styringsrenten. Videre har pensjonskassen inngått avtale med selskapet Pensjon og Finans om overvåking av resultatrapportering og utførelse av risikoanalyser, begge deler i samsvar med bestemmelser om dette i Kapitalforvaltningsforskriften. Overvåkingsrapport og risikoanalyser oversendes pensjonskassen en gang i kvartalet, og behandles av styret. Makro Finansmarkedet ble i 2011 preget av store svingninger og fall i renter og aksjekurser. Meget lave renter på bankinnskudd og plasseringer i sikre pengemarkedsfond sammen med stort kursfall på aksjer, gjorde det vanskelig å oppnå den årlige garanterte totalavkastningen på 3 prosent selv med en moderat andel av finanskapitalen plassert i aksjer. Naturkatastrofen i Japan, innstrammingene i Kina og gjeldskrisen i Europa hadde størst innvirkning på finansmarkedene i Turbulens preget aksjemarkedene og statsobligasjoner utstedt av land i gjeldskrise. Likeledes svingte renter og kurser på obligasjoner utstedt av selskaper med antatt moderat til høy risiko for konkurs i takt med krisestemningen blant globale investorer. Finansmarkedet utviklet seg godt gjennom første kvartal tross kraftig jordskjelv og atomulykke i Japan og økende uro i Nord Afrika fordi konjunkturene var i bedring så vel globalt som i Norge. Den positive utviklingen i konjunkturer Pensjonskassen har vedtatt en strategi for forvaltningen av sin finanskapital (investeringsstrategi) som reflekterer de langsiktige pensjonsforpliktelsene pensjonskassen har. På bakgrunn av overraskelsene i global økonomi i 2011, turbulensen i finansmarkedet og svak avkastning, har styret etter grundig diskusjon, bare vedtatt mindre endringer i investeringsstrategien. Dette innebærer at pensjonskassen ikke reduserte eller planlegger å redusere på andelen av forvaltningskapitalen som plasseres i aksjer/ aksjefond, men har som tidligere vedtatt en strategi som gir rom for noe avvik i andelen avhengig av den faktisk utviklingen i så vel konjunkturer som i finansmarkedet. Aksjer og andeler Pensjonskassens aksjebeholdning pr utgjorde 549,6 mill. Av dette var 180,5 mill. plassert i norske enkeltaksjer, mens resterende 369,1 mill. er pensjonskassens beholdning av aksjefond med global eksponering. I prosent av pensjonskassens samlede forvaltningskapital utgjorde samlet aksjeeksponering 16,4% ved utgangen av 2011, mens tilsvarende andel ved årets begynnelse var på 17,7%. Plasseringen i globalt aksjefond er valutasikret innenfor en dekningsgrad på % 8

9 Avkastningen på pensjonskassens portefølje av norske aksjer ble på 16,0%, mens tilsvarende på de globale fondene var samlet -4,9%. Benyttede sammenlikningsindekser på disse plasseringene er h.h.v. Oslo Børs Hovedindeks og MSCI World. Disse sank med h.h.v. 12,5% og 4,5%. Etter gode resultater fra aksjeforvalterne i 2010, må det konstateres at 2011 har gitt noe mindreavkastning sammenliknet med aktuelle referanseindekser. Pensjonskassen har plassert 120 mill. i eiendomsfondet Aberdeen Eiendom Norge 1. Plasseringen gav i 2011 en avkastning på 8,6%. Ytterligere 49,1 mill. er plassert i Storebrand Eiendomsfond Norge KS (7,1%), slik at samlet eksponering i eiendomsaktiva er på 5,0% pr Obligasjoner og pengemarkedsfond Beholdningen av obligasjoner utgjorde til sammen 2.380,5 mill. Av dette var obligasjoner tilsvarende 942,2 mill. investeringer som holdes frem til forfall. Inkludert er også midler for til sammen 195,9 mill. i pengemarkedsfondene Storebrand Likviditet og Alfred Berg Likviditet, 219,6 mill. i Alfred Berg Obligasjon 1-3, samt 48,8 mill i Alfred Berg Høyrente. Avkastningen på pensjonskassens omløpsobligasjoner gav 5,0%, mot sammenlikningsindeksen (STX4) på 6,1%. Obligasjoner som holdes til forfall gav gjennom året en avkastning på 4,75%. Denne porteføljen ble økt med netto 86,5 mill. i løpet av året. Gjennom rammer for maksimale engasjementer og eksplisitte krav til diversifisering i porteføljen av hold-til forfallobligasjoner, vurderes denne til å stå seg godt i forhold til løpende kredittrisiko, som for øvrig sier noe om hvordan utsteder av et verdipapir eller en lånekunde er i stand til å oppfylle sin forpliktelse. Midlene i pengemarkedsfondene gav i snitt en avkastning på 3,1 %. Utlån Pensjonskassen yter fortsatt lån til sine medlemmer. Kredittrisikoen for medlemslånene begrenses ved at det kreves sikkerhet innenfor 70% av verdi på låntakers egen bolig- eller fritidseiendom, samt at det ikke ytes lån hvis lånesøkers samlede belåning overstiger 2,5 ganger brutto inntekt. Det har ikke vært tap i utlånsporteføljen de siste 10 årene. Samlede utlån til pensjonskassens medlemmer utgjør 71,6 mill. ved utgangen av Dette tilsvarer 2,2% av den samlede forvaltningskapital i pensjonskassen, og utlånvolumets plass i den samlede kapitalforvaltningen fremstår ytterligere marginalisert gjennom Lånerenten lå i snitt på 3,3% gjennom Bankinnskudd Resterende del av pensjonskassens midler er plassert som bankinnskudd i henhold til de kredittlinjer som er vedtatt av pensjonskassens styre. Driftskonti er i Sparebanken Pluss, til en forrentning som fastsettes med utgangspunkt i foregående måneds pengemarkedsrente. Denne innskuddsrenten har gjennom 2011 i snitt lagt på 3,2% p.a., mens øvrige bankinnskudd har gitt 3,5% p.a. Samlet finansresultat Netto bokført finansresultat er på 145,5 mill. mot 113,5 mill. i Av dette henføres 135,9 mill. til kollektivporteføljen via det tekniske resultatet. 9

10 Finansresultat etter justering for negative endringer i urealiserte verdier utgjorde 70,9 mill. mot 195,6 mill. i FINANSIELL RISIKOSTYRING OG SOLIDITET Pensjonskassen skal søke å oppnå en finansavkastning på sine aktiva som står seg i det lengre tidsperspektiv i forhold til lønnsvekst og inflasjon. Samtidig stilles også sterke krav til årlig avkastning. Sentralt i ivaretakelsen av så vel kortsiktige som langsiktige målsettinger vil det være at pensjonskassen til en hver tid har en tilfredsstillende evne til å bære nødvendig risiko i den løpende kapitalforvaltning. Kristiansand kommune og de øvrige medlemsforetakene tilførte i løpet av 2011 kr.8,7 mill. i ny egenkapital til pensjonskassen. Dette medvirker til å dekke opp for økningen i pensjonskassens forvaltningskapital gjennom året. Kapitaldekningen i pensjonskassen utgjør 16,4% ved utgangen av 2011 (16,3% i 2010). Målt mot lovpålagt krav på 8% fremstår dekningen å være tilfredsstillende. ANNET Pensjonskassen driver ikke forsknings- og utviklingsarbeid i egen regi, men nyter bl.a. gjennom tilknytningen til Pensjonskasseforeningen og dets tilknyttede samarbeidspartnere, godt av betydelig utrednings- og kompetansefremmende tiltak. Pensjonskassens styre og ledelse er opptatt av å fremme likestilling mellom kjønnene i samsvar med norsk lov. Administrasjonens (to kvinner og tre menn) og styrets nåværende (tre kvinner og tre menn) sammensetning viser i praksis en likedeling mellom kjønnene. Godtgjørelse til revisor utgjorde til sammen kr ,- inkl. mva. i Utbetalt honorar til styre- og varamedlemmer var på til sammen kr ,-. Pensjonskassen er ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Pensjonskassens bufferkapital består av ansvarlig kapital utover lovens minstekrav på 8%, risikoutjevningsfond, tilleggsavsetninger og midler på kursreguleringsfondet. Styret har i forhold til kapitalforvaltningsstrategien poengtert viktigheten av en sunn balanse mellom bufferkapital og risikoeksponering, og er derfor opptatt av at forholdene legges til rette for en ytterligere forbedring av den risikobærende evnen i pensjonskassen. Utfordrende finansmarkeder har ført til svekkelse av pensjonskassens bufferkapital i 2011, primært i form av sterk reduksjon i kursreguleringsfondet. Styret anser imidlertid ved utgangen av året at tapseksponeringen som fremkommer, fremstår som akseptabel målt mot tilgjengelig bufferkapital i pensjonskassen. Det foretas løpende stresstester i pensjonskassen for å simulere hvordan pensjonskassens portefølje vil utvikle seg i et worst case scenario. Finanstilsynets anbefalte modell for dette benyttes, og denne er basert på målinger i bokførte verdier ved fall i aksje- og eiendomsmarkedet, samt rente- og valutakursendringer. I tillegg hensyntaes også forsikringsmessige utfall som ligger utenfor aktuarens ordinære beregning av forsikringsrisiko. Disse utfallene korrigeres deretter med såkalte korrelasjonseffekter, gjennom antakelsen om at de målte konsekvensene ikke vil svinge i takt med hverandre i en krisesituasjon. Utfallet (risikoen) som fremkommer av stress-testen blir målt mot pensjonskassens bufferkapital. Pensjonskassen har ved utgangen av 2011 har en bufferkapital som utgjør 112% av samlet tapspotensiale i stresstesten. Dette ligger innenfor de nivåer som styret har angitt for dette forholdstallet. Styret arbeider imidlertid for en ytterligere styrking av dette forholdstallet. De siste årene har også vist nødvendigheten av en tett overvåking av pensjonskassens kredittrisiko, som kort kan beskrives som risiko for endring i finansielle eiendelers verdi som følge av endringer i markedets syn på utsteders kredittverdighet. Rapportering over eksponering mot enkeltutstedere kjøres som en del av styrets underlagsdokumentasjon i de løpende oversikter over kapitalforvaltningen. Pensjonskassen investerer dessuten kun i liten utstrekning direkte i industriobligasjoner. Styret har i samsvar med krav i den såkalte likviditetsstyringsforskriften, fastsatt egne retningslinjer rundt likviditetsstyringen i pensjonskassen. Pensjonskassens investeringsstrategi innebærer hovedsakelig plassering i likvide fond eller enkeltpapirer som kan realiseres på kort varsel. De minst likvide plasseringene er medlemslån og midler i eiendomsfond, men samlet utgjør dette så lite av pensjonskassens samlede forvaltningskapital at det ikke svekker inntrykket av at den samlede likviditet ansees som svært god. ENDRINGER I FORSIKRINGS-FORPLIKTELSENE OG RESULTATDISPONERING Det er i 2011 resultatført følgende endringer i pensjonskassens forsikringsforpliktelser; Pliktige avsetninger til premiereserve kr ,- Endring i tilleggsavsetninger kr ,- Endring i kursreguleringsfond kr ,- Endring i premiefondet kr ,- Sum resultatførte endringer kontraktsfastsatte forpliktelser kr ,- Videre er ca. 1/3 av pensjonskassens positive renteresultat tilført kundenes premiefond med kr ,-, mens ytterligere kr ,- avsettes samme fond fra positivt risikoresultat. Pensjonskassens totalresultatet er på kr ,-, og fordeles på hhv.kr ,- til risikoutjevningsfond (til dekning av negativt risikoresultat) mens overskytende utgjør summen av endrede kursreserver i selskapsporteføljen (- 4,9 mill.) og øvrig økning i annen opptjent egenkapital (+ 14,1 mill.). FREMTIDSUTSIKTER Styret mener at et sentralt mål for pensjonskassen er at den drives slik at kommunen og de øvrige medlemsforetakene må betale minst mulig premie for å dekke løpende pensjonsforpliktelser på kort og lang sikt. Dette innebærer at pensjonskassen skal være konkurransedyktig i forhold til andre leverandører av forvaltning av pensjonskapital og øvrige tjenester som en pensjonskasse yter (beregning og informasjon om pensjoner, rettidig utbetaling av pensjoner mv). Finansmarkedet synes ved inngangen til et nytt år å være påvirket av statistikk og andre signaler om bedring i konjunkturene globalt, og mindre frykt for at den europeiske gjeldskrisen skulle komme helt ut av kontroll. Finanskrisen førte til ekspansiv finanspolitikk, budsjettunderskudd og økt statsgjeld i de fleste Industrilandene. Motsatsen til økt offentlig gjeld var en overføring av kapital til privat sektor. Gjeldskrisen i flere land har ført til at de fleste land har sett konsekvensene av en statlig forgjelding og har derfor vedtatt budsjetter og planer som gir en finanspolitisk innstramming som bidrar til å dempe veksten i Industrilandene i Innstrammingen antas å bli så sterk at EU ifølge prognosene fra bl a IMF rett etter årsskiftet, ikke unngår en moderat resesjon i Heldigvis er det klart bedre utsikter for 10

11 USA, Japan og ikke minst Kina og de andre Vekstmarkedene. I tillegg til at Vekstmarkedene har finansielle ressurser til en mer normal finanspolitikk, vil lavere inflasjon gi rom for lavere rente og økt reell kjøpekraft for husholdningene. I Industrilandene tilsier både lav rente og god finansiell situasjon i store deler av privat sektor et godt grunnlag for gradvis økt etterspørsel og produksjon. Rammebetingelsene for pensjonskasser er i kontinuerlig forandring, og de nærmeste årene vil bl.a. preges av skjerpede krav til forvaltningen av finanskapitalen (Solvens II). Det forventes at regler og rammebetingelser i enda sterkere grad vil tendere mot å skjerpe krav til soliditet og nivå på bufferkapital overfor livselskap og pensjonskasser. Styret er derfor opptatt av å følge dette forholdet tett innover i Redusert frykt for svak global realøkonomisk utvikling og ny finanskrise, øker sannsynligheten for at premiene investorene krever for å ta risiko blir lavere. Det innebærer kursøkning på aksjer og rentefall på mindre sikre obligasjoner. Risikoen for nye overraskelser eller at næringsliv og husholdninger avventer utviklingen og dermed holder igjen etterspørselen er imidlertid fortsatt stor. For norsk økonomi er usikkerheten knyttet til utviklingen i global økonomi, og spesielt utviklingen i oljeprisene og den innenlandske kostnadsutviklingen. Det lave rentenivået er utfordrende for pensjonskasser (og livsforsikring) med garantert rente. Finanstilsynet foreslo tidlig i 2011 innføringen av et nytt sammenslått bufferfond som et større og mer fleksibelt fond med hensyn til å dekke tap slik at pensjonskasser gjennom dette kan jevne ut avkastningsrisikoen over tid. Et slikt fond ville i tilfelle kunne gi bedre mulighet for mer langsiktig kapitalforvaltning med høyere forventet avkastning. FORTSATT DRIFT Årsregnskapet for 2011 er avlagt med forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter av ovennevnte at forutsetningen er til stede. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til årsregnskapet og kjenner heller ikke til at det er ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av pensjonskassens regnskap. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet. Styret mener at det fremlagte årsregnskapet gir et rettvisende bilde av pensjonskassens økonomiske stilling og av resultatet for

12 Resultatregnskap TEKNISK REGNSKAP NOTE PREMIEINNTEKTER 2 Forfalte premier, brutto Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen 3 Renteinntekt og utbytte m.v. på finansielle eiendeler Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen Pensjoner mv. 7 Utbetalte pensjoner, brutto Endring i erstatningsavsetninger, brutto Overføring av premiereserve og tilleggsavsetninger til andre Sum pensjoner Resultatførte endringer i forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 8 (Til)/fra premiereserve, brutto Endring i tilleggsavsetninger Endring i kursreguleringsfond Endring i premiefond, innsk.fond og pensjonistenes oversk.fond Sum resultatførte endringer i forsikringsforpliktelsene - kontraktsfastsatte f Midler tilordnet forsikringskontraktene - kontraktsfastsatte forpliktelser 8 Overskudd på avkastningsresultatet Risikoresultat tilordnet forsikringskontraktene Forsikringsrelaterte driftskostnader 10,11 Forvaltningskostnader ,11 Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader Sum forsikringsrelaterte driftskostnader Andre forsikringsrelaterte kostnader Resultat av teknisk regnskap IKKE-TEKNISK REGNSKAP Netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen 3 Renteinntekt og utbytte m.v. på finansielle eiendeler Verdiendringer på investeringer Realisert gevinst og tap på investeringer Sum netto inntekter fra investeringer i selskapsporteføljen Forvaltningskostnader og andre kostnader knyttet til selskapsporteføljen 10,11 Forvaltningskostnader Andre kostnader Resultat av ikke-teknisk regnskap Resultat før skattekostnader ,12 Skattekostnader Resultat før andre resultatkomponenter Andre resultatkomponenter Totalresultat

13 Balanse NOTE EIENDELER Eiendeler i selskapsporteføljen Investeringer Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost 16 Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 19 Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer Sum investeringer Fordringer Fordringer knyttet til premieinntekter Andre fordringer Sum fordringer Andre eiendeler 21 Kasse, bank Sum andre eiendeler Sum eiendeler i selskapsporteføljen Investeringer i kollektivporteføljen Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost 16 Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi 19 Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Utlån og fordringer Andre finansielle eiendeler Sum investeringer i kollektivporteføljen Sum eiendeler

14 Balanse - forts. NOTE EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Innskutt egenkapital 22 Innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital 22 Risikoutjevningsfond Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital Ansvarlig lånekapital m.v. 23 Evigvarende ansvarlig lånekapital Sum ansvarlig lånekapital m.v Forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser 8 Premiereserve Tilleggsavsetninger Kursreguleringsfond Erstatningsavsetning Premiefond og innskuddsfond Sum forsikringsforpliktelser - kontraktsfastsatte forpliktelser Forpliktelser 24 Andre forpliktelser Sum forpliktelser Sum egenkapital og forpliktelser Kristiansand, den 20.mars 2012 Styret i Kristiansand kommunale pensjonskasse Elfie Dørum Styreleder Bjørn Fjellstad Styremedlem Oddbjørn Kleivane Styremedlem Rannveig Dyrdal Styremedlem Magnar Flaa Daglig leder 14

15 NOTEOPPLYSNINGER Noteopplysninger Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet for 2011 er avlagt i henhold til regnskapsloven og Forskrift om årsregnskap for pensjonsforetak, vedtatt Den tidligere forskriften om årsregnskap ble gjort gjeldende for pensjonsforetak med virkning fra Forskriftens viktigste konsekvenser for oppstilling og anvendte regnskapsprinsipper på enkelte aktivaklasser beskrives i det følgende; Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Obligasjoner som holdes til forfall Obligasjoner som holdes til forfall er vurdert til anskaffelseskost med tillegg/fradrag for amortisert overkurs/underkurs. Overkurs/underkurs og omkostninger fordeles over obligasjonens resterende løpetid, i form av ned-/oppskrivinger etter nåverdi/effektiv rente metoden, også kalt amortiseringer. Amortisert overkurs/underkurs resultatføres som justering av obligasjonens løpende renteinntekt. Styret har besluttet at disse obligasjonene skal holdes til forfall. Pantelån Utlån er oppført til nominelle verdier i balansen, med fradrag for 100 i tapsavsetning. Pensjonskassen har vedtatt rutiner som relaterer seg til forskrift om den regnskapsmessige behandlingen av utlån og garantier i finansinstitusjoner. Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi "Aksjer og andeler" og "Obligasjoner og andre verdipapir med fast avkastning" vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Årets negative verdiendring på investeringene er delvis dekket av kursreguleringsfondet (teknisk regnskap), mens resterende i 2011 er ført mot annen opptjent egenkapital (ikke-teknisk regnskap), og i egen note spesifisert som kursreserve i selskapsporteføljen. Aksjer m.v. (jfr. selskapsskatteloven 5-1 nr 1) er tilordnet anskaffelseskost etter FIFO-metoden pr.portefølje. For andre finansielle eiendeler er gjennomsnittskurs benyttet. "Utlån og fordringer" omfatter pensjonskassens korttidsinnskudd hos banker, eksklusive ordinære driftskonti som inngår i regnskapsposten "Andre finansielle eiendeler" i kollektivporteføljen, mens det i selskapsporteføljen inngår i "Kasse, Bank". Fordringer Premiefordringer og andre fordringer er balanseført til pålydende. Fordringene er vurdert å ikke være tapsutsatt. Avsetninger Avsetninger til forsikringsfond Premiereserven utgjør den forsikringstekniske kontantverdien av pensjonsrettigheter opptjent på beregningstidspunktet. Beregningen foretas av pensjonskassens aktuar. Årets avsetning til premiereserve er i samsvar med aktuarens forsikringstekniske beregning som fremgår i egen oversikt datert Premiereserve inkluderer avsetning til administrasjonsreserve, mens inntrufne forsikringstilfeller som enda ikke er oppgjort (de såkalte IBNR/RBNS-tilfeller), er ført til Erstatningsavsetning. Avsetningen til administrasjonsreserve er holdt uforandret i Tilleggsavsetninger Representerer en forsikringsmessig buffer som kan benyttes i de år den finansielle avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke den garanterte renten på 3%. Premiefond Premiefondet er kundenes avsetning til fremtidige premieinnbetalinger. Risikoutjevningsfond Risikoutjevningsfondet benyttes til å styrke avsetningene til premiereserve vedrørende risiko knyttet til person. Risikoutjevningsfondet klassifiseres som egenkapital og innregnes og måles i samsvar med forsikringsvirksomhetslovens kapittel 9, med tilhørende forskrift. Skatt Pensjonskasser skattelegges etter samme regelverk som gjensidige livsforsikrings-selskaper. Pensjonskassens finansieringsmodell innebærer at utsatt skattefordel ikke oppfyller kravet til balanseføring etter god regnskapsskikk. Pensjonskassen ilegges 0,3 % formuesskatt av ligningsmessig nettoformue. Sammenlignbare tall Alle tall er i resultat- og balanseoppstillingen presentert i hele kroner, mens de i notene i det alt vesentligste er presentert i hele tusen. Inndeling av forvaltningskapitalen Under henvisning til 9-7 i Forsikringsvirksomhetsloven, er pensjonskassens forvaltningskapital delt inn i h.h.v. en selskaps- og en kollektivportefølje. Midler i selskapsporteføljen skal tilsvare pensjonskassens innskutte og opptjente egenkapital, samt ansvarlige lånekapital og eventuell annen gjeld enn forsikringsforpliktelsene, mens kollektivporteføljens midler skal tilsvare de avsatte kontraktsfastsatte forpliktene, med tillegg for Risikoutjevningsfond. Midlene er gitt en felles forvaltning, men er splittet i samsvar med forholdsmessigheten på pensjonskassens passivaside. Tilsvarende fordeles finansavkastningen i samsvar med selskaps- og kollektivporteføljens gjennomsnittlige vekting gjennom året. Inndelingene ser slik ut for 2011; Kollektivportefølje Selskapsportefølje Fordeling av balanse pr (samt ureal. avk.) 93,44 % 6,56 % 15 Fordeling av realisert finansavkastning 93,35 % 6,65 % Fordeling av urealiserte verdier 94,76 % 5,24 %

16 gjeld enn forsikringsforpliktelsene, mens kollektivporteføljens midler skal tilsvare de avsatte kontraktsfastsatte forpliktene, med tillegg for Risikoutjevningsfond. Midlene er gitt en felles forvaltning, men er splittet i samsvar med forholdsmessigheten på pensjonskassens passivaside. Tilsvarende fordeles finansavkastningen i samsvar med selskaps- og kollektivporteføljens gjennomsnittlige vekting gjennom året. Inndelingene ser slik ut for 2011; Kollektivportefølje Selskapsportefølje Fordeling av balanse pr (samt ureal. avk.) 93,44 % 6,56 % Fordeling av realisert finansavkastning 93,35 % 6,65 % Fordeling av urealiserte verdier 94,76 % 5,24 % Note 2 Forfalte premier Pensjonskassens styre fastsetter årlig premiesatsen i pensjonsordningen etter anbefaling fra ansvarshavende aktuar. Arbeidsgivertilskuddet var i 2011 på 7,75%. Av totalpremien på 9.75% utgjorde 7,75% normalpremie og 2,0% øvrige premieelementer (alt dette uforandret fra 2010). For folkevalgte var samlet premiesats 25,0% (24,0% i 2010). Reguleringspremien, som beregnes på basis av årets lønns- og G-regulering, ble kr.103,0 mill (105,6 mill.), mens rentegarantipremien ble kr.2,7 mill. (2,5 mill.) Forfalte arbeidsgiverpremier Faktisk innbetalte premier Arbeidsgiverpremier tilført/trukket av premiefond Etterbetalt medlemskap Forfalte medlemspremier (2 %) Sum forfalte premier Note 3 Renteinntekt og utbytte m.v. på finansielle eiendeler - netto Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost: Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi: Aksjer og andeler Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Andre finansielle eiendeler Sum inntekter fra andre finansielle eiendeler Andel som føres i teknisk regnskap Andel som føres i ikke-teknisk regnskap Note 4 Verdiendringer på investeringer / kursreguleringsfond Ansk.kost Virkelig verdi Urealisert gev./(tap) Ansk.kost Virkelig verdi Urealisert gev./(tap) Endring urealisert Eiendom Aksjer Obl Sum Kursreg. fondet Andel som føres i teknisk regnskap Andel som føres i ikke-teknisk regnskap Under henvisning til Forsikringsvirksomhetsloven er pensjonskassens samlede merverdier på finansielle plasseringer fordelt som flg.; Andel som føres til selskapsportefølje (annen opptjent egenkapital) Andel som føres til kollektivportefølje (kursreguleringsfond) Note 5 Realisert gevinst og tap på investeringer - netto Realisert gevinst - aksjer Realisert tap - aksjer Realisert gevinst - obligasjoner Realisert tap - obligasjoner Sum Andel som føres i teknisk regnskap Andel som føres i ikke-teknisk regnskap Note 6 Kapitalavkastning Bokført totalavkastning 4,63 % 4,00 % 7,87 % 1,62%* 4,76 % Verdijustert totalavkastning 2,14 % 6,87 % 7,98 % -1,57%* 5,34 % *Kapitalavkastningen er med virkning fra 2008 beregnet for kollektivpoteføljen i pensjonskassen. Bokført og verdijustert avkastning er fra og med regnskapsåret 2010 beregnet etter modifisert Dietz modell, jfr.forskrift av 26.mai 2009 nr.525 om beregning av kapitalavkastning i livssforsikringsselskaper m.v. Avkastningstall forut for 2010 er beregnet etter den såkalte Hardy's formel. Note 7 Utbetalte erstatninger 16 Direkte utbetalte pensjoner Alderspensjon

17 livssforsikringsselskaper m.v. Avkastningstall forut for 2010 er beregnet etter den såkalte Hardy's formel. Note 7 Utbetalte erstatninger Direkte utbetalte pensjoner Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Barnepensjon Sum direkte utbetalte pensjoner Utbetalte refusjonspensjoner iht overføringsavtalen Mottatte refusjonspensjoner iht overføringsavtalen (8 835) (7 188) Renter utbetalte pensjoner Netto utbetalte pensjoner Note 8 Forsikringsmessige avsetninger Premiereserve Premiereserve Overført annen ordning / flytteoppgjør Pliktig avsetning inkl. adm.reserve Premiereserve Pensjonskassen har pr en dekningsgrad på 100% av påløpte pensjonsforpliktelser. Erstatningsavsetninger (IBNR/RBNS-avsetning) Erstatningsavsetninger Årets endring Erstatningsavsetninger Tilleggsavsetninger Tilleggsavsetninger Årets endring Tilleggsavsetninger Premiefond Premiefond Til dekning av del av årets premie Innbetalt fra medlemsforetak gjennom året Tilført som garantert rente Tilført overskudd fra avkastningsresultatet Tilført fra risikoresultatet Premiefond Note 9 Ytelser og lån til ledende ansatte mm. Daglig leder; Lønn Pensjonskostnader Styret (honorar og møtegodtgjørelse); Styreleder Nestleder Øvrige styremedlemmer (samlet) Det er ikke avtalt noen form for sluttvederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforhold til daglig leder eller styrets medlemmer. Tilsvarende er det heller ikke avtaler om bonuser eller lignende. Lån og sikkerhetsstillelse til daglig leder og styremedlemmer. Daglig leder, ansatte i pensjonskassen og styremedlemmer med medlemskap i KKP kan søke om lån i pensjonskassen til ordinære medlemsvilkår. Verken daglig leder eller styremedlemmer har for tiden slike lån. Note 10 Forvaltningskostnader Honorar, forvaltere Øvrige kostnader som henføres forvaltningen Sum forvaltningskostnader Andel som føres i teknisk regnskap Andel som føres i ikke-teknisk regnskap

18 Note 11 Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader Pensjonskassen hadde pr. 31 desember 5 ansatte fordelt på 4,9 årsverk. Samlet lønn, honorarer og andre personalkostnader beløper seg til 3,3 mill. Av dette henføres 0,5 mill. (50%) av daglig leders samlede personalkostnader til den løpende forvaltningen, og er således splittet i henhold til note 10. Av øvrige større driftskostnader i 2011 nevnes; Tjenestekjøp fra h.h.v. KLP FS med 0,7 mill., Kristiansand kommune med 1,3 mill., Bluegarden med 0,8 mill., samt premie for reassuranseavtale med 0,1 mill. og Finanstilsynsavgift med 0,2 mill. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør 251' inkl.mva., fordelt med 177' som ordinær revisjon og 74' som bistand. Note 12 Skattekostnad Pr har pensjonskassen skattemessig fremførbare underskudd på NOK '. Utsatt skattefordel er ikke balanseført. Note 13 Pensjon egne ansatte PENSJONSKOSTNADER INKL. AGA Nåverdi av årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Aga netto pensjonskostnad inkl. adm.kost Resultatført aktuarielt tap (gevinst) Resultatført planendring Resultatført andel aktuarielt tap (gevinst) v/avk. 0 0 Resultatført andel av nettoforpliktelse v/avk. 0 0 Ekstraordinære kostnader 0 0 Resultatført pensjonskostnad Herav resultatført aga av aktuarielt tap (gevinst) PENSJONSFORPLIKTELSE BESTE ESTIMAT Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift Arbeidsgiveravgift Netto forpliktelse inkl. aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) ekskl.aga Ikke resultatført aktuarielt gevinst (tap) aga Ikke resultatført planendringer 0 0 Balanseført nto forpl./(midler) etter aga Herav balanseført aga ABO - Påløpt pensjonsforp. uten framtidig lønnsreg. 0 0 TBO - Total framtidig pensjonsforpliktelse 0 0 AVSTEMMING 2011 Balanseført nto forpliktelse/(midler) UB i fjor Resultatført pensjonskostnad inkl. aga og adm.kost Aga innbetalt premie/tilskudd Innbetalt premie/tilskudd inkl. adm Ført mot egenkapital 0 Ført mot egenkapital aga 0 Balanseført nto forpliktelse/(midler) UB i år MEDLEMSSTATUS Antall aktive 5 5 Antall oppsatte 0 0 Antall pensjoner 1 1 Gj.snitts pensjonsgrunnlag, aktive Note 14 Disponering av totalresultat Pensjonskassens totalresultat fra teknisk og ikke-teknisk regnskap er på 10,7 mill. Av dette går 1,5 mill. til risikoutjevningsfond, mens resterende går til opptjent egenkapital med netto økning på 9,2 mill. Note 15 Likviditets-, rente- og valutarisiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko kan defineres som tiden det tar for å innløse ulike plasseringer til kontanter uten at markedsprisen påvirkes i nevneverdig grad. Pensjonskassen har vedtatt eget likviditetsbudsjett som følges opp på løpende basis, og likviditeten i porteføljen vurderes som god. Følgende vurderinger er gjort når det gjelder aktivaklassenes omgjøring til kontanter; % av samlet forvaltning Bankinnskudd (1 dag) 6 % Pengemarkedsfond (2 dager) 6 % Omløpsobligasjoner (3 dager) 29 % Anleggsobligasjoner (3-5 dager) 28 % Norske enkeltaksjer (3-5 dager) 5 % Aksje- og obligasjonsfond (2-5 dager) 19 % Resterende, eiendomsfond og utlånsportefølje tar lengre tid å realisere, men utgør samlet kun 7% av porteføljen. 18

19 Pensjonskassens totalresultat fra teknisk og ikke-teknisk regnskap er på 10,7 mill. Av dette går 1,5 mill. til risikoutjevningsfond, mens resterende går til opptjent egenkapital med netto økning på 9,2 mill. Note 15 Likviditets-, rente- og valutarisiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko kan defineres som tiden det tar for å innløse ulike plasseringer til kontanter uten at markedsprisen påvirkes i nevneverdig grad. Pensjonskassen har vedtatt eget likviditetsbudsjett som følges opp på løpende basis, og likviditeten i porteføljen vurderes som god. Følgende vurderinger er gjort når det gjelder aktivaklassenes omgjøring til kontanter; % av samlet forvaltning Bankinnskudd (1 dag) 6 % Pengemarkedsfond (2 dager) 6 % Omløpsobligasjoner (3 dager) 29 % Anleggsobligasjoner (3-5 dager) 28 % Norske enkeltaksjer (3-5 dager) 5 % Aksje- og obligasjonsfond (2-5 dager) 19 % Resterende, eiendomsfond og utlånsportefølje tar lengre tid å realisere, men utgør samlet kun 7% av porteføljen. Renterisiko Modifisert durasjon gir en god indikasjon på verdiendringen på porteføljen av omløpsobligasjoner ved en renteendring. Aktuelle portefølje hadde pr en modifisert durasjon på 2,74%, noe som betyr at en økning i renten på 1% poeng vil gi et tilsvarende kurstap i porteføljen, dvs. 26,7 mill. For undergrupper av plasserte omløpsobligasjoner pr var modifisert durasjon flg.; Statsgaranterte obligasjoner 1,67 Obligasjoner med fortrinnsrett 3,38 Kommuner/fylker 4,92 Banker og kredittforetak 2,23 Industri 2,6 Valutarisiko Investeringer i globale aksjer er valutasikret, i Storebrand Global Indeks 1 ved at min. 90% målt mot gjeldende markedsverdi er sikret, mens KLP Aksjeglobal Indeks II har en løpende valutaskring av fondet. Pensjonskassen har for tiden ikke eksponering i globale rentepapirer. Note 16 Investeringer som holdes til forfall Obligasjoner som måles til amortisert kost (Opptjente, ikke forfalte renter inngår i balanse- og markedsverdi) Markedsverdi Kostpris Risikovekt Urealisert gevinst Stat % Statsforetak % Kommune/fylkekommune % Bank/finans % Ratede % 130 Industri % Sum Urealisert gevinst bokføres ikke for denne aktivaklassen. Beholdningsendring Inngående balanse Tilgang Avgang/innløst Reklassifiseringer (brutto) 0 0 Påløpte renter Amortisert over-/underkurs Utgående balanse Andel som føres til selskapsportefølje Andel som føres til kollektivportefølje Porteføljen av obligasjoner som holdes til forfall har pr en gjennomsnittlig forrentning på 4,91% p.a. Note 17 Utlån Lån til medlemmer Lån til andelslag/kommunale aksjeselskap m.v Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Sum utlån Andel som føres til selskapsportefølje Andel som føres til kollektivportefølje Misligholdte og tapsutsatte utlån 0 0 Det har ikke vært tap knyttet til utlån de siste 5 år. Note 18 Finansielle eiendeler til virkelig verdi - beregningsnivåer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Balanseført verdi Børsnoterte Observerbar Ikke-observerbar Pr priser input input Finasielle eiendeler til virkelig verdi Aksjer og andeler Aksjer

20 Misligholdte og tapsutsatte utlån 0 0 Det har ikke vært tap knyttet til utlån de siste 5 år. Note 18 Finansielle eiendeler til virkelig verdi - beregningsnivåer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Balanseført verdi Børsnoterte Observerbar Ikke-observerbar Pr priser input input Finasielle eiendeler til virkelig verdi Aksjer og andeler Aksjer Fondsandeler Eiendomsfond Obligasjoner og andre verdipapirer Obligasjoner Fondsandeler Utlån og fordringer Bankinnskudd Totalt Note 19 Aksjer og andeler Urealisert Selskapets navn ISIN kode Antall Kostpris Markedsverdi gevinst/tap SeaDrill BMG7945E Subsea 7 NO Prosafe CY TGS Nopec Geoph NOO Siem Offshore KYG Fred Olsen Energy NO Solstad Offshore NOO Petroleum Geo-Services NO Det Norske Oljeselskap NO Statoil NO Norsk Hydro NO Yara International NO Norwegian Air Shuttle NO Photocure NOO Kongsberg gruppen NOO Wilh.Wilhelmsen NOO Schibsted NO Staoil Fuel & Ret NO Royal Caribean LR Austevoll Seafood NO Veidekke NOO Lerøy Seafood Group NO Marine Harvest NO DnB NOR NO Protector Forsikring NO Gjendidige Forsikring NOO Sparebank 1 SMN NOO Sparebank i SR NOO Atea ASA NO Telenor NO Sum enkeltaksjer Urealisert Fondets navn ISIN kode Andeler Kostpris Markedsverdi gevinst/tap Storebrand Global Indeks I NO Storebrand Global Indeks I - valutasikr KLP Aksjeglobal Indeks II Sum aksjefond Urealisert Fondets navn Andeler Kostpris Markedsverdi gevinst/tap Storebrand Eiendomsfond Norge KS Aberdeen Eiendomsfond Norge 1 AS Aberdeen Eiendomsfond Norge 1 IS 206, Totalsum aksjer og aksjefond (inkl.eiend.) Andel som føres til selskapsportefølje Andel som føres til kollektivportefølje Alle enkeltaksjer er børsnotert og i norsk valuta. Plasseringen i Storebrand Global Indeks 1 er valutasikret med min. 90% målt mot gjeldende markedsverdi. Valutasikringen har i 2011 gitt kr.14,4 i netto realisert gevinst (- 8,1 mill. i 2010) 20