Økologisk produksjon i lys av klima- og matkrise

Transkript

1 Økologisk produksjon i lys av klima- og matkrise Steinkjer 18. januar, 2012 Liv Solemdal, Rådgiver, Bioforsk Økologisk, Tingvoll

2 Dette vil jeg ta opp: Mat- klimakrise: betydning av kosthold og produksjonssystem Norsk matproduksjon systemfeil? Økologisk produksjon kan bidra til bedre ressursutnytting Ulike utviklingsveier for økologisk landbruk

3 Mat er politikk! I dag er fattigdom hovedårsaken til sult ikke matmangel Stor andel småbønder blant de fattige i verden (70 % av de som sulter er avhengig av jordbruk; småbønder eller arbeidere på landsbygda) Det produseres i gj.snitt 4600 kcal per person i dag; dvs nok til å mette dobbelt så mange mennesker som finnes FAO har beregnet at matproduksjonen må øke 70 % innen 2050 Norge har som mål å øke matproduksjonen med 20 % innen 2030 (Meld. St. 9, , Landbruks- og matpolitikken)

4 Det finnes alternativer til ensidig produksjonsvekst Globalt: % av dagens matproduksjon går tapt etter høsting I fattige land er det størst tap i verdikjeden, pga infrastruktur, lager osv I rike land er kasting fra husholdninger en stor tapspost Ref.: Heinrich Böll Stiftung og WWF, 2011: How to feed the world`s growing billions?

5 Vi kaster nyttbar mat I Norge: tonn matavfall per år fra privathusholdninger 54 vektprosent av dette er nyttbart, dvs 50 kg per person per år, eller 1 kg per person per uke. (Flytende avfall ikke medregnet). Vi kaster mest frukt/grønt og bakervarer Ref.: Sluttrapport fra EMMA-prosjektet, 2010

6 Dagligvarebutikker Kaster 850 tonn ferske egg hvert år Pga EUs regler om maks 14 dagers holdbarhet for egg 90 % kastes pga utgått dato eller forringet kvalitet Kilde: ForMat-prosjektet Foto:

7 Sammensetning av kostholdet Kjøttforbruk per person i OECD i 2005/07 var 225 g/dag (82,1 kg/år) 30 % reduksjon i kjøttforbruket i OECD-landa (kompensert med arealer til planteproduksjon for konsum), ville frigjøre 300 mill daa åkerareal! Ref.: Heinrich Böll Stiftung og WWF, 2011: How to feed the world`s growing billions? Engros-salget av kjøtt har i Norge økt med 23 kg per innbygger siden Kilde: Helsedirektoratet

8 Kjøttforbruk Kjøttforbruket per innbygger i Norge har økt med 23 kg siden 1989 (engrossalg). Det er særlig kraftfôrkrevende produksjoner som svin og fjørfe som har økt. 79 kg/pers i 2009 >200 g/pers/dag U-land: 25 g/pers/dag (India 5 kg per pers/år) (Ref. Helsedirektoratet, 2011)

9 Hvis vi spiser mer plantemat blir det mat til mange flere The World Cancer Report Fund anbefaler 300 g kjøtt per uke (45 g per dag) Et kosthold basert på høy andel animalsk mat har store konsekvenser for Miljø: Klimagasser: 18% Energi og ressurser 33 % av åkerareal og 70 % av landbruksareal i verden går til dyrefôr Forurensing av vann Utarming av jord Foto:

10 Mat er politikk! Framtidig matbehov + 70 % i 2050? Konklusjon: Det trengs en mye mer allsidig tilnærming til matkrisa: Rettferdig fordeling, avskaffe fattigdom Effektivisering i hele verdikjeden Tiltak mot nedbygging av produksjon Tiltak mot sløsing Endring i kosthold

11 Økologiske metoder er viktig globalt Utredning initiert av FAO og Verdensbanken. 400 forskere, 60 land sluttet seg til Utredningen sier klart at løsningene ikke vil finnes bare ved hjelp av enda mer tradisjonell, produktivistisk tenking. Mulige utviklingsveier : Forbedring av agro-økologiske metoder, tilpassinger til lokale forhold, implementering av tradisjonell, erfaringsbasert kunnskap sammen med ny teknologi. Sertifisert økologisk produksjon nevnes som ett av mange virkemiddel. Både kunnskapsproduksjon og landbrukspolitikk i hvert enkelt land må bygge på en kompleks problemforståelse og sette inn virkemidler i tråd med dette. Ref.: Agriculture at a Crossroads, Global Report, IAASTD, 2009,

12 To feed 9 billion people in 2050, we urgently need to adopt the most efficient farming techniques available. Today s scientific evidence demonstrates that agroecological methods outperform the use of chemical fertilizers in boosting food production where the hungry live -especially in unfavorable environments. Olivier De Schutter, UN Special Rapporteur on the right to food,

13 Landbruks og matpolitikken: (St. meld 9, ) Meldingen anerkjenner at økologiske dyrkingsmetoder kan bidra til økt produksjon for småbrukere i den fattigste delen av verden, særlig i områder sør for Sahara, sammenlignet med måten man i dag dyrker jorden på i disse områdene. Foto: Anita Land

14 Regjeringas økologiske mål står fast: 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk!

15 Er ikke norsk landbruk best i verden og den vanlige maten god nok? Norsk landbruk holder veldig høy standard men de fleste produksjoner er basert på mye innkjøpte driftsmidler -Kunstgjødsel -Sprøytemidler -Kraftfôr

16 Næringsstoffenes kretsløp - god utnyttelse eller ressurser på avveie?

17 Kg N i kunstgjødsel per ha landbruksareal Austria Denmark France Germany Netherlands Norway Poland Sweden United Kingdom Finland Matthias Koesling 2008, Kilde: FAOSTAT, EUROSTAT, SSB

18 Struktur i norsk landbruk En av grunnene til at norsk landbruk bruker mye kunstgjødsel, er intensiv husdyrproduksjon i noen områder, og nesten bare planteproduksjon (korn, grønnsaker) i andre områder. Denne politikken ønskes videreført i den nye stortingsmeldinga Foto: Anita Land

19 Omsatt nitrogen i handelsgjødsel i Norge 2000/-01: tonn 2004/05: tonn 2007/08: tonn - høyeste omsetninga av nitrogen som noen gang er registrert i Norge 2008/09: tonn Ref: Bye, A.S., P.A. Aarstad, A.I. Løvberget, G. Berge og B. Hoem, Jordbruk og miljø. Tilstand og utvikling Rapport nr 48/2010. Statistisk Sentralbyrå.

20 Nitrogensyklusen på jorda er i ubalanse I atmosfæren finnes naturlig 78 % fritt nitrogen (N2) Naturlige prosesser: Årlig bindes 100 mill. tonn atmosfærisk nitrogen av mikroorganismer (bakterier i jord og blågrønnbakterier i hav og ferskvann) I tillegg omdannes 10 mill. tonn til nitrat gjennom lynutladninger Om lag disse mengdene frigjøres årlig igjen til atmosfæren gjennom nedbrytingsprodukter. Menneskeskapt: Produksjon av kunstgjødsel og forbrenning av kull og olje har ført til fordobling av mengde reaktivt nitrogen. (I Europa er mengden tre-doblet. Kilde: Konsekvenser av nitrogenkretsløp i ubalanse: Lystgass (N2O) i atmosfæren, eutrofiering, sur nedbør, forsuring og utvasking av næringsstoffer i jord Ref.: D.O. Hessen, 1997:

21 Biologisk nitrogenfiksering Kunstgjødsel Lystgass (N 2 O) dannes ved overskudd N 2 av lett N tilgjengelig nitrogen 2 og karbon og mangel på N 2 oksygen N 2 N 2 N 2 N 2 N 2 N 2 O N 2 N 2 N 2 N 2 N 2 N 2 N 2 NH 4 NO 3 NO 3 N 2 O N 2

22 Økologisk landbruk bidrar til å ta bedre vare på næringsstoffene Fra lineær stofftransport Til kretsløp Husdyrgjødsel inneholder alle de stoffene planter trenger.

23 Økologisk kretsløpslandbruk produksjon basert på egne ressurser vekstskifte lav dyretetthet Næringsbalansestudier for svenske gardsbruk generelt sammenlignet med 12 økologiske: Kan halvere N-avrenning og signifikant redusere P-avrenning ved å gå over til økologisk kretsløpslandbruk. Ref: Granstedt, A. et al., Ecological Recycling Agriculture to Reduce Nutrient Pollution to the Baltic Sea. Biological Agriculture and Horticulture, Vol. 26, pp Studier av nitrogenbalanser fra 21 publiserte undersøkelser av mjølkekusystemer i Eurpoa, bekrefter at ekstensiv drift basert på fôr produsert på garden, gir best nitrogen-effektivitet. Balansert husdyrproduksjon i forhold til plantevekst ser ut til å gi best N- effekt. Ref.: Steinshamn et al., Lite nitrogentap fra mjølkegardar som baserer seg på egen fôrproduksjon. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 2, p. 3 6.

24 Problem i norsk landbruk: Intensiv og spesialisert produksjon ressurskrevende og lite miljøvennlig Per i dag beslaglegger fôrimport til Norge 2,5 mill. daa i andre land. En beregning basert på NILF sine dekningsbidragskalkyler fra 2007 viste et gjennomsnittlig nitrogenoverskudd på melkeproduksjonsbruk i husdyrdistrikt på rundt 17 kg nitrogen per daa og år. Ref.:NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Driftsgranskinger i jordbruket 2007 ( På Jæren er overskuddet hele 26 kg per daa og år. Undersøkelse på 46 melkeproduksjonsgårder i Møre og Romsdal i 2009 fant et overskudd på 17 kg nitrogen og 1,4 kg fosfor per daa og år. Ref.:Lyche, A Beregninger av nitrogenbalansen på 50 gårdsbruk i kommunene Midsund, Fræna, Gjemnes, Surnadal og Rindal. Rapport Landbruk Nordvest, Sunndalsøra, 15 s.

25 Levende organismer trenger fosfor reservene snart slutt! Det er overskudd av fosfor i det meste av norsk landbruksjord Overgjødsling med fosfor gir forurensing Norge: tonn P i kunstgjødsel i 2008 Produksjonen av økonomisk tilgjengelige P-reserver vil nå en topp rundt år 2035 (global peak P) og deretter avta raskt. Ref.: D. Cordell, The Story of Phosphorus: Sustainability implications of global phosphorus scarcity for food security, Linköping University Electronic Press

26 P ikke fornybar ressurs Vi trenger 1,2 g P/dag Stort tap på veien - Bare 20 % av P som blir utvunnet, havner i mat som blir spist av mennesker Konsentrasjonen av P2O5 avtar og Cd-innholdet øker i reservene som er igjen. Dette medfører bla sterk prisøkning. For hvert tonn P2O5 som utvinnes, må 5 tonn giftige biprodukter lagres P i organisk materiale må i mye større grad resirkuleres! For eksempel produserer menneskeheten 3 mill. tonn P/år Ref.:

27 Fosforkretsløp Ser man på planteproduksjon i Norge under ett, tilføres fortsatt mye mer fosfor enn behovet. Fosfor bør brukes etter behov og resirkuleres gjennom effektive kretsløp uavhengig om de mineralske reservene har 100 eller 400 års estimert levetid. Ola Hanserud og Anne Bøen, Bioforsk Jord og Miljø, innlegg i Bondebladet 18. nov Foto: Matthias Koesling

28 Ensidighet gir avhengighet av sprøytemidler: Antall sprøytinger i ulike produksjoner i gjennomsnitt i Norge Eple: 7,2 Jordbær: 6 Potet: 5,7 Løk: 5,1 Gulrot: 4,8 Korn- og oljevekster: 1-3 ganger Ref: Aarstad et al., Rapporter 2009/52, Bruk av plantevernmidler i jordbruket 2008, Statistisk sentralbyrå Forbruk av sprøytemidler i 2010: 732 tonn virksomt stoff, (glyfosat utgjør 305 tonn) tonn mengde preparat Ref: Omsetningsstatistikk for plantevernmidler , Seksjon nasjonale godkjenninger, Mattilsynet, mars 2011

29 Biologisk mangfold som produksjonsfaktor Idé: Diversitet gir stabilitet I 80 % av sammenligninger som er gjort mellom økologisk og konvensjonell drift, er det høyere individtetthet på økogarder. I snitt var det 30% flere arter og 50 % flere individer av ville dyr og vekster på økologiske garder Ref.: Bengtsson, J. et al., The effects of organic agriculture and abundance: a metaanalysis. Journal of Applied Ecology 42, pp

30 God dyrevelferd bygd på naturlig adferd

31 Hvor går det økologiske landbruket? Idèmessig bygger økologisk på lokale ressurser, men.. Debios regelverk krever bare at 50 % av fôret kommer fra driftsenheten Det kreves at storfe/småfe bare skal ha minst 60 % grovfôr (unntak for tre første måneder etter laktasjonen; da skal minst 50 % være grovfôr) Dersom andelen innkjøpt fôr og kraftfôr til drøvtyggere øker og blir som i konvensjonelt landbruk, reduseres bærekraften i det økologiske landbruket.

32 Matproduksjon fører til klimagass utslipp kan vi redusere ulempene? Metan(CH 4 ) Landbruket står for om lag halvdelen av totale norske metanutslipp. Dette stammer bl.a. fra husdyrgjødsel og gjæring i husdyras vom og fordøyelse. Foto: Anita Land

33 Kan vi forbedre klimaregnskapet også i økologisk produksjon? Landbrukets klimamelding (2009) Politiske mål om 30% av husdyrgjødsla til biogass innen 2020 Nytt fjøs på Tingvoll gard Fiskeavfall NORSØK og Bioforsk vil teste biogass i økologisk landbruk. Kontaktperson: Ingvar.kvande@bioforsk.no

34 Anlegg -Bruk av biogassen Varme og strøm Gassen skal omsettes i en Stirling gassmotor (CHP - Cleanergy V161) Strøm Norsøk og Bioforsk 2-9 kw Varme Tingvoll Kirke 8-25 kw Energiproduksjon ~ kwh/år Foto: Kjartan Prøven Haugli Avtaler om levering av varme: Tingvoll kirke 70 øre/kwh Bioforsk kjøper strøm av NORSØK Kommunalt flisfyringsanlegg Leveringssikkerhet

35 Raadahl et al., Potensialstudie for biogass i Norge, Østfoldforsking

36 Måling av N 2 O-utslipp fra eng med ulik drenering på Nordmøre Bokser plassert på jordet fanger opp gasser som slippes ut fra jorda Foto Alena Gibalova

37 Konklusjon: Økologisk landbruk med et tilpasset forhold mellom dyretall og areal og mest mulig egetprodusert fôr gir god utnytting av næringsstoffer. Bare få områder i Norge har både husdyrhold og åkerareal Trøndelag er unntak dermed godt utgangspunkt for økologisk drift! Utvikling av regelverk for økologisk produksjon er viktig for bærekraft og spydspissfunksjon! God agronomi er avgjørende ved økologisk drift: Viktig for å unngå lystgass: Godt drenert jord Minst mulig pakking på våt jord Unngå sterk N-gjødsling