Konkurransedyktig og bærekraftig region mål og strategier.

Transkript

1 Akershus fylkeskommune Samarbeidsalliansen Osloregionen Son, HØRING - REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» Vi viser til høringsbrev av vedrørende saken med svarfrist Naturvernforbundet i Vestby forholder seg til utlagt oppsett for besvarelse i høringssaken: «Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016» Innspill til planforslaget: Naturvernforbundet i Vestby foretar under en helhetsvurdering i forhold til de verdiene vårt forbund skal fremme: Konkurransedyktig og bærekraftig region mål og strategier. Målene for plansamarbeidet: NiV støtter målsettingen om at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Vi støtter også ideen om at transportsystemet skal være effektivt, og miljøvennlig med vinkling mot lavest mulig biltrafikk. Vi støtter intensjonen om at Norge skal være klimanøytralt i 2030, selv om dette målet bør nås så fort som mulig. Men dette må ikke gå ut over de viktigste lokale grønnstrukturer som utnyttes til friluftsliv, matproduksjon og naturmangfold. Hva må til for å nå felles mål? NiV mener at det er en utfordring å nå de inneværende arealplanprosesser, med den befolkningsveksten vi ser nå. En styrking av eksisterende knutepunkter må til, men da ikke til fortrengsel for dyrket mark, grønnstruktur og viktige miljøverdimessige områder. Vi støtter intensjonen om økt fokus på kollektiv og bærekraftig persontransport. Vi tror at det er sammenfall mellom befolkningens ønsker og den utvikling som må til for å nå felles mål knyttet til befolkningens behov for korte avstander mellom boliger og sentrale arbeidsplasser og derigjennom kort arbeidsvei og at dette begunstiger kollektivtrafikk og arealeffektive bebyggelsesmønstre. Vi ser utfordringen med økt vekst og mer behov for effektive løsninger knyttet til dette, men det må ikke gå på akkord med en bærekraftig utvikling. Strategier. Vi er enige i intensjonen om at det må tilstrebes å bevare overordnet grønnstruktur og sikre at persontrafikken i framtiden blir mest mulig kollektiv. Behovet for en økt næringsmessig konkurransedyktighet må ikke gå på akkord med dette. Bedre samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåer er viktig i denne sammenheng. Det er også viktig at alle parter (transport-, areal- og vernemyndigheter) samarbeider for en best mulig, bærekraftig løsning. Det er definitivt en utfordring å sikre lokale natur- og landbruksverdier i et konsentrert utbyggingsmønster. Dette må veies mot kravet om bærekraftig transport, men kravet om Kristian V. Østbye Side 1 av 6 Telefon: Ugleveien 15, 1555 Son NiV høring Samordnet areal og transportstrategi

2 bevaring av matjord og viktige naturkvaliteter som en grunnleggende ikke fornybar ressurs må ligge spesielt høyt. Vi støtter intensjonen om videreføring av den registrert positive trenden knyttet til kollektivtrafikk, men dette aspektet bør forsterkes ytterligere i den nye planprosessen. Naturgrunnlag og blågrønn struktur: Naturvernforbundet er sterkt i mot at dyrket mark skal bygges ned uansett og slike områder bør vernes med en forsterket jordvernlov. Vi og den øvrige verden har ikke råd til å miste noen dyrkingsarealer fordi denne ressursen vil avta sterkt mange steder i verden uten at vi klarer å etablere nye, samtidig som verdens befolkning øker. Dette kan også sies om natur og friluftsområder. Kombinasjonen av kraftig befolkningsvekst, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling ikke er problematisert nok i drøftingsdokumentet. Og en slik grunnleggende diskusjon hadde vi gjerne sett innledningsvis i dette dokumentet, fordi dette er den mest kompliserte problemstillingen. Et framtidsscenario ser også for seg en befolkningsvekst på rundt bare i Oslo og Akershusregionen innen Dette vil gi store utfordringer for bærekraftig utvikling av området. Vi mener at det framfor økt fortetting i sentrale strøk, bør legges opp til en politikk der man for å redusere presset på de sentrale Østlandsområdene får i gang tiltak som stimulerer befolkning og næringsvirksomhet til å etablere seg utenfor pressområdene, for eksempel ved bruk av skattesystemet (type «Finnmarksskatt» flere steder?) Eksempel kan være å gi en bedrift som vil etablere seg på Otta, bedre skattebetingelser enn i Oslo/Akershus. Dette behøver ikke å være mer usentralt enn Oslo, ettersom leveranser også kan gå til for eksempel Trondheim og Ålesund. Status og utfordringer. Klimapolitikk og økonomisk omstilling Dokumentets intensjon om klimanøytralitet støttes og at man nasjonalt må omstille til utslippsnøytralitet er en selvfølge, ut i fra de prognosene vi har knyttet til klimaendringer. Dette kan bety at næringsvirksomhet må vike for natur- jord og miljøvern. Befolkningsutvikling Nevnt over. Generelt må sies at dette jo bare er en prognose, og at den senere tids utvikling har vist at befolkningen potensielt kan øke mer i området. Dette er naturlig vanskelig å få presist. På bakgrunn av momentene over har Naturvernforbundet i Vestby følgende generelle vurdering: Hvordan bør vi utvikle Oslo og Akershus? Funn og vurderinger for ulike tema Det er tre ulike utbyggingsalternativer: Videreføring av dagens kommuneplaner, konsentrert utvikling av byer og fortetting i mange knutepunkt. Videreføring av dagens kommuneplaner har ofte den svakhet at de mangler overordnet fokusering på ikke bare næringsutvikling, men også bærekraftige prinsipper knyttet til miljøvern og bevaring av ikke fornybar ressursbank (les. dyrket mark). I tillegg kommer at tilfeldig partitilknytning i kommuneadministrasjonen kan gi helt ulike føringer og skape liten sammenheng mellom kommunene. Det er viktig at dette styres med en mer overordnet oversikt (fylke og stat.) Konsentrert byutvikling kan være det mest gunstige for bevaring av en større, sammenhengende grønnstruktur, med vekt på biomangfold, landbruksjord og Markarelaterte områder. Ulempen med en slik struktur, er at det skapes større «sosial» avstand til disse verdiene, som på sikt kan forårsake at folk verdsetter dem lavere. (Det man ikke kjenner og lever i, får mindre «verdi», fremmedgjøring). NiV høring Samordnet areal og transportstrategi Side 2 av 6

3 Vi får også opphopning av tradisjonelle miljøutfordringer knyttet til helseskadelig luftforurensning, støyproblematikk og så videre. Fortetting i mange knutepunkt har mange av de kvalitetene som kan ligge til grunn for en bærekraftig arealutnyttelse. Dersom en får gunstige arbeidsplasser som helst begunstiger et bærekraftig samfunn, mener vi at man vil kunne holde folk unna pendling basert på fossilt drivstoff og samtidig sikre folk nærhet til de tradisjonelt grønne verdier. (Naturen skal ikke bare bevares, men også brukes.) Vi har flere parametere som samlet sett skal utgjøre den samfunnsmessige fysiske strukturen i framtiden: Bygningsstruktur knyttet til boligmasse, næring, offentlige bygninger, kollektivnett og grønnstruktur, herunder landbruk: Det som er viktig er at bygningsmassen og i noen grad transportnettet tilpasser seg de ikke flyttbare grønnstrukturelle verdier og at dette avspeiles i «planavtrykket». Med disse førende prinsippene, vil vi få det mest bærekraftige samfunnet i framtiden. Konkrete grep kan være for eksempel å føre bygningsmasse opp i høyden for å bevare dyrket mark og verdifulle naturområder. Et eksempel er Stockholm, der man har utredet hvordan prisnivået på boliger blir påvirket av miljørelaterte faktorer som tilgang til åpent vann, nærhet til skinnegående kollektivmidler og gangveisystemer. Dette indikerer at miljømessige kvaliteter er ønsket blant folk, og altså bør overføres til vårt planområde. Transport Hvordan videreføre (og helst aksellerere) den «positive» trenden? Det er allerede en trend mot mer kollektiv, el-trafikk og sykkel. Undersøkelser Transportøkonomisk institutt har gjort, viser at konsekvensene av en utbygging av et transportnett er avhengig av lokalisering og utforming. Vi kommer ikke unna behovet for å sikre et mer effektivt og tidsbesparende transportnett i framtiden, også ut i fra bærekraftsprinsippet. Men som nevnt over bør man sikre at konsekvensene av dette ikke er for store for andre bærekrafts-parametere, knyttet til utslipp-, biomangfold, friluftsliv og matsikkerhet. Dette blir en avveining, selv om transport bør prioriteres høyere enn bygningsmessig næringsstruktur og boligmasse. Vi understøtter ideen om fortetting i mange knutepunkt framfor mer spredt bebyggelse, fordi dette fremmer kollektiv transport. Men dette må ikke gå ut over andre regionale sentra som ligger så langt unna Osloregionen at de danner egne sentra (Tidligere nevnt Otta) Vedrørende transport og klimaeffekter, er konsentrert utvikling av byer det mest gunstige, men som nevnt over har dette også sine negative sider. Det er også en mulig negativ konsekvens at kravet til transportnett inn mot de store bysentra blir høye fordi det oppstår en «konkurransesituasjon» mellom privat og offentlig(kollektiv) transport. Dette kan som kjent reduseres ved å sikre enda bedre forhold for kollektiv transport. Vi stiller oss i hovedsak bak den foreslåtte strategien om å ta trafikkveksten med kollektivtrafikk, gange og sykling. Eksempelvis teorier som tar for seg tuneller for bane gjennom Oslo og den økte effektiviteten dette fører med seg er interessant, og bør overføres til andre steder i planområdet. Da bevares også i større grad verdifulle overflateområder, i tillegg til bærekraftig transport. Vi mener derfor at i det langsiktige framtidsbildet bør tuneller i større grad utgjøre et hovedalternativ i all tilrettelegging for landbasert transport. Dette gjelder også Oslofjordkryssingen. Vi mener at det at det legges opp til at bilisme reduseres inn mot de store byene er bra, men dersom man kommer fram til klimavennlige løsninger for personbiltransport, vil dette kunne forandre bildet noe. Vi er også enige i at jernbane og T- bane bør prioriteres framfor buss og bil. Arealverdier hvordan sikre våre viktigste verdier for framtiden? NiV høring Samordnet areal og transportstrategi Side 3 av 6

4 Vi stiller oss bak intensjonen om en flerkjernet utvikling, dersom bærekraftige prinsipper knyttet til naturmangfold, grønnstruktur og framtidig matproduksjon blir vektlagt. Et eksempel fra Vestby kommune er den planlagte IKEA - utbyggingen som strider mot bærekraftsprisippet knyttet til matsikkerhet. Vi er også åpne for at det kan legges til rette for arealintensiv utbygging i et lite antall steder og da, som tidligere sagt, også med bebyggelse som trekkes noe opp i høyden(flere etasjer), for å sikre verdifulle arealer. Sørkorridoren Vårt utgangspunkt som Vestby lokallag av Naturvernforbundet er primært knyttet til Sørkorridoren selv om vi understreker viktigheten av en helhetsvurdering av planområdet. Under dette kapittel nevnes at Vestby i følge Vista Analyse skal ha gode muligheter for videreutvikling av arealkrevende næring langs E 6. Vi er kritiske til en ytterligere konsentrasjon av næringsbebyggelse i store deler av dette området, fordi gjenværende arealer innehar svært gunstige dyrkningsarealer og viktige LNF områder med betydning både for biomangfold og friluftsliv. Vi ser intensjonen om jernbanetilknytning med godsterminal, men denne funksjonen bør da ligge i tilknytning til Moss som blir bindeleddet mot vest via KVU - utredningen for Oslofjordkryssingen som pågår nå. Altså ikke i Vestby kommune. Vi uttrykker også generelt bekymring for tap av naturmangfold, skog og andre verdifulle LNF områder blant annet knyttet til matjord også i Vestby. Ut fra dokumentets arealintensive formål, er det derfor svært viktig med en drøfting av hvordan dette skal kunne tilpasses bærekraftsbegrepet. Vi finner dessverre ingen analyser som vurderer og konkretiserer bruken av arealer langs sørkorridoren (som altså omfatter vårt distrikt) som bærekraftig. Tvert i mot er det signaler i dokumentet som peker på at bruk av arealer som jord må kunne ofres for å sikre «nødvendig» utvikling innenfor regulert byggesone. Det er heller ikke foretatt en grundig kartlegging av det biologiske mangfoldet i regionen, hverken innenfor eller utenfor de såkalte knutepunktene. En slik kartlegging må være en viktig forutsetning før planarbeidet konkretiseres og struktureres. Vern av grønnstrukturen er av vesentlig betydning for befolkningsutviklingen i de nye knutepunktene, der nærturområder må sikres gjennom vern via naturmangfoldloven. ( se forslag til Markaplan fra Bærekraftig Follo) Konklusjon: Naturvernforbundet i Vestby har igjennom årene følt på mange av de omtalte problemstillingene i sitt arbeide lokalt, og ser at en overordnet samlet plan kan hjelpe oss til å sikre bærekraft også lokalt. Vi insisterer på at menneskelig aktivitet ikke må undergrave det miljøgrunnlaget som er så viktig for generell livskvalitet og ikke minst overlevelse på lang sikt. Vestby kommune er etter vår mening et eksempel på en kommune som i sterkere grad bør innlemmes i et mer overgripende «planhierarki», men i dette tilfellet er vi i tvil om kommunen har fått være med, med sine innspill. Vi støtter ikke intensjonen om å legge godsterminal og evt. trafikk-knutepunkt til Vestby, da fjordkrysningstraseen som behandles i KVU er via Moss - Horten, ikke Vestby - Hurum. Den eksisterende Drøbak - tunellen må fortsatt være førstevalget inntil ny Oslofjord forbindelse er anlagt, fordi vi her har mye av infrastrukturen på plass allerede. Kollektiv må i den sammenheng prioriteres, samt at evt. utvidete tiltak må ta hensyn til grønnstrukturen i det området. Når det gjelder målformuleringene, mener vi at de innehar flere aspekter som Naturvernforbundet i Vestby kan stille seg bak. Dette gjelder i utgangspunktet intensjonen om overordnet grønnstruktur, miljøvennlig transport, intensjonen om lavest mulig biltransport og intensjonen om reduksjon av klimagassutslippene slik at de oppfyller de nasjonale målene om at Norge skal være klimanøytralt i Men vi oppfordrer til at arbeidet med klimaproblematikken intensiveres og at Norge er klimanøytralt så tidlig som mulig. Vi utfordrer planen på punktet om at prinsippet om at jordbruksarealer i Oslo og Akershus skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrket jord, med å si at det snarest mulig må komme opp en lovformulering som mer effektivt hindrer omdisponering av dyrket mark. NiV høring Samordnet areal og transportstrategi Side 4 av 6

5 Intensjonen om bevaring av biologisk mangfold støttes. Men vi savner en mer konkret analyse som tar for seg konsekvensene for områdene Sørkorridoren knyttet til biomangfold, LNF - og landbruksområder. Vi savner også en mer detaljert beskrivelse av utfordringene for de grønne verdier som biologisk mangfold, jordbruksarealer og friluftsarealer. Vi savner begreper som grøntregnskap og strategi for bevaring av artsmangfoldet i Oslo og Akershus. Vi ser at det er behov for vurdering av økt arealbehov i sammenheng med press på arealressursene, men vi mener at man er for lite fokusert på spørsmål knyttet til Markagrensene og de lovmessige forhold som nå er knyttet til dette. Det bør også belyses en strategi for opprettelse av Markastatus i de områdene som i dag kun har LNF status (som for eksempel deler av Follo inkl. Vestby kommune), som en del av strategien for bærekraftig utvikling i Oslo og Akershus. Etablering av Follomarka som en videreføring av Nordmarka/Østmarka/Sørmarka er avgjørende for å skape nødvendig langsiktighet i arealplanleggingen i Folloregionen som jo er en del av planområdet. Innhold og grenser for LNF områder endres jo i takt med endringer i kommunedelplanen og har ikke langsiktig perspektiv. Vi ser at en viktig del av grunnlaget for høringssaken er utfordringene i skjæringspunktet mellom befolkningsvekst og bærekraftig utvikling. Denne utfordringen bør imidlertid vektlegges enda sterkere for sikre bevaring av grønnstruktur, herunder også landbruksarealer og biomangfold. Vår erfaring er at de gode intensjonene ofte blir redusert i forhold til en situasjon med sterkt press på disse verdiene, som må ses på som grunnlaget for menneskelig eksistens. Vår erfaring er at miljøvinklingen som regel er sterkere, jo høyere man kommer opp i forvaltningssystemet. Miljøverndepartementet har ofte sterkere miljøbevarende føringer, enn det som vi ser blir gjennomført i kommunene. Planen bør belyse dette og styrke gjennomføringsmuligheten for miljørettede tiltak, gjennom mer konsekvent håndheving av relevante bestemmelser i forhold til kommunene. Dessverre ser vi ofte at fylkesmann eller andre høyere myndigheter forholder seg passive til ikke miljømessig, bærekraftige kommunale vedtak. Det er også viktig at man bruker de mange gode utredningene som ligger til grunn for det det fylkesbaserte planarbeidet, vi vektlegger blant annet klimahandlingsplanen for 2030 for Osloregionen, og Markaloven med dens forskrifter, som etter vår mening bør være en viktig del av plangrunnlaget. Det er viktig at en oppnår en nær kontakt med brukerne, og verneinteressenes organisasjoner, herunder Norges Naturvernforbund, sentralt og lokalt. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Vestby Kristian V. Østbye leder Kopi: Alliansen for bevaring av kystlandskapet Hvitsten Son FNF Vestby Bærekraftig Follo Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet Oslo og Akershus Vestby Landbrukslag Vestby kommune NiV høring Samordnet areal og transportstrategi Side 5 av 6

6 NiV høring Samordnet areal og transportstrategi Side 6 av 6