MAR Å lete eller ikke lete i Lofoten og Vesterålen Bedre leder uten barn Kvinnekompass for bedre helse Da industrien forsvant

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.lederne.no MAR Å lete eller ikke lete i Lofoten og Vesterålen Bedre leder uten barn Kvinnekompass for bedre helse Da industrien forsvant"

Transkript

1 MAR Å lete eller ikke lete i Lofoten og Vesterålen Bedre leder uten barn Kvinnekompass for bedre helse Da industrien forsvant

2 Innhold LEDER 3 Leder Om Lederne Lederne er Norges ledelsesorganisasjon. Drøyt ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte på ulike nivåer i vel bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger Lederne miks Lederne 100 år Velferdsstaten trenger mange i arbeid Bevare og forandre - samtidig Bedre leder uten barn Å lete eller la være Lederne fyller 100 år vær med og debatter de neste 100! Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter Hvordan sikre at du kommer dit du vil i 2010? Den myke sluggeren 50 år og utgått på dato Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Tlf , fax Hjemmesider: Ansvarlig Redaktør Sverre Simen Hov, tlf E-post: Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan 2010 nr 2 uke 21, nr 3 uke 37, nr 4 uke 48 Opplag : Layout : Norsk Kunde og Medlemsutvikling Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS Advokaten svarer Styrer kvinneledere i rett helseretning Bedre innboforsikring Bjørn Tjessem ny forbundssekretær Innholdet i nettskyen HR og målesystemer i Norsk Ledelsesbarometer Nytt fra Lederne Leserinnlegg Det er i oppgangstider man skal forberede seg på vanskeligere tider, heter et gammelt ordtak. Lederne er i dag preget av oppgang. Vi har en bedre netto medlemstilgang enn noensinne, og vår økonomi går med gode overskudd. Nye medlemstilbud utvikles kontinuerlig, noe som skal være med på å gjøre det stadig mer attraktivt å være medlem av vår organisasjon. Jan Olav Brekke, forbundsleder I september i år feirer Lederne sitt 100-årsjubileum og i den forbindelse ønsker vi at organisasjonen skal debattere hvordan man best skal kunne forberede seg for sine neste 100 år. Medlemmer og tillitsvalgte skal kunne gi uttrykk for sitt syn på dette gjennom sine avdelinger, distrikter og regioner. Administrasjonen og forbundsstyret deltar også aktivt. Vi håper og tror at vi på denne måten skal etablere et godt grunnlag for nytenkning og medinnflytelse i den utviklingen som må skje i de nærmeste tiårene. Samtlige avdelinger i Lederne har fått oversendt debattopplegget. Den enkelte avdeling bestemmer selv hvilke elementer i debattopplegget man vil arbeide med, ut fra hva man vurderer som mest relevant for sin situasjon. Det er viktig at Lederne utvikler seg i takt med samfunnet og at vi tilpasser organisasjonen til de endringene som ellers skjer i vår fremtidige samfunnsstruktur. Som en ledelsesorganisasjon skal vi være med i samfunnsdebatten i forkant av at viktige beslutninger fattes, og markere oss som en sterk og trygg organisasjon. Hva vil vi at Lederne skal jobbe med de neste tiårene? Hvordan skal Ledernes struktur være, hvem skal være medlemmer og hvilke bransjer skal det satses på? Vi ønsker at alle tanker og ideer bringes inn sentralt og jobbes videre med. Vi ønsker også at all kritikk som måtte ligge i organisasjonen skal komme opp til overflaten, slik at denne kan håndteres på en konstruktiv og løsningsorientert måte. Lederne fremstår i dag som en moderne og nytenkende organisasjon, selv om vi er 100 år. Jeg håper at vi får en debatt ute i organisasjonen som så mange som mulig av våre medlemmer og tillitsvalgte deltar i. Innspillene må være inne før 15. mai, noe som er i tråd med ordinær frist i forhold til saker som skal behandles på kongressen. En delrapport inneholdende et sammendrag av innspillene vil bli presentert på kongressen i 2010, samt på nettsidene og i medlemsbladet. ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) Annonser, Innstikk/bilag Norsk Kunde og Medlemsutvikling v/ Tomas Jacobsen E-post: Tlf Forsidefoto: Alf Ove Hansen Lederne MARS

3 Vil at Statoil klinker til Strides om tempo for nye feltutbygginger. En uke etter at Gudrun-utbyggingen omsider er vedtatt, er det ennå stor usikkerhet om andre norske oljeinvesteringer. Statlige Petoro vil ha Statoil til å gjennomføre en rask utbygging av Valemon-feltet til rundt 20 milliarder kroner, og en adskillig mer offensiv satsing enn Statoil har skissert, skriver Dagens Næringsliv. Petoro vil full utbygging med henblikk på en produksjonsstart allerede i Statoils plan vil trolig ikke gi produksjon fra gassfeltet før et par år senere. Fyra chefstyper som inte blir befordrade Om du utvecklar rätt sidor hos dig själv är chansen stor att du avancerar. Vissa typer har dock svårt att klättra på stegen. «Move on up» sjunger Curtis Mayfield i den kända funklåten från 1970-talet. Kanske är det dags för dig att ta ytterligare kliv i chefskarriären? Om du har sådana funderingar krävs det att du satsar extra hårt på vissa utvalda ledaregenskaper. Enligt Birgitta Reinfeldt, som har 25 års erfarenhet av chefsrekrytering, har man andra krav på karriärhungriga chefer i dag än för 20 år sedan. På 80- och 90-talen var allt möjligt. Det kom fram mycket dåliga chefer då, eftersom man framför allt bedömde dem på vad de hade presterat. Man tittade inte så mycket på deras potential. Undersøkelse: Verden vet lite om Norge Norge har fin natur, men det skjer ikke noe der. Og nordmenn er ålreite, men provinsielle og selvopptatte, er konklusjonen i en internasjonal omdømmeundersøkelse. Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge har fått Synovate til å finne ut hva folk i 19 viktige samarbeidsland mener om vår lille utpost i nord. Alt i alt har innbyggerne et vagt, men positivt inntrykk av Norge. Vi har vakker natur og god livsstil, men det skjer lite her i følge de spurte. I FOKUS via dn.no via chef.se via dagsavisen.no LEDERNE MIKS Jubler over Gudrun-kontrakt Jubelen står i taket i Aker Solutions i Verdal etter at verftet har fått kontrakt på byggingen av understellet til Gudrun-plattformen. Kontrakten er på om lag en halv milliard kroner, og er tildelt Aker Solutions etter at Statoil nå er blitt enig med sine partnere om utbygging av Gudrun-feltet. Det at vi vinner denne jacketen i internasjonal konkurranse bekrefter at vi gjør ting riktig, sier administrerende direktør Nina Udnes Tronstad til Aftenbladet.no. Først vil det bli gjort ingeniørarbeid i Oslo, mens selve byggingen ved verftet, som totalt har 600 ansatte, vil begynne i juli. Om lag halvparten av arbeidsstokken i Aker Verdal jobber med den typen oppdrag som Gudrun-understellet representerer. Understellet skal leveres fra Aker Verdal sommeren via ukeavisenledelse.no Regjeringen splittet om Lofoten-olje Liv Signe Navarsete (Sp) åpner for å snu Etter skarpe reaksjoner fra sine egne, åpner Liv Signe Navarsete (Sp) for å gå fra nei til ja i det betente spørsmålet om utredning av oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Sp-lederen hadde ikke skaffet seg støtte fra hverken olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, parlamentarisk leder Trygve S. Vedum eller stortingsgruppen før hun sa nei til konsekvensutredning på landsmøtet til Natur og Ungdom i begynnelsen av januar. Det opplyser flere Sp-kilder. Spørsmålet som er så hett at det kan sprenge regjeringssamarbeidet, burde blitt diskutert i partiet før partilederen konkluderte, mener flere Sp-politikere. via vg.no Høyeste fødselstall siden bosatte i Norge per 1. januar: feb Fastlåst forhandling kan gjøre det fristende å kritisere motparten offentlig, men da kan uenighet bli store konflikter: nov Tollpost Globe halverte sitt sykefravær etter å ha fokusert på sine mellomledere: feb Kan det at lederen gir for mye tillit til medarbeiderne være skadelig for arbeidsplassen? feb Papirmølle gir dårligere ledere, viser rapport fra ledelsesorganisasjonen Lederne: feb Er du morsom å følge på Twitter? Harvard Business Review tipser om hvordan Twitter bør brukes: feb Aksepter de mannlige spillereglene og dropp selvironien. Slik når du til topps som kvinne, mener forfattere: feb Slik leder du uten å være leder: jan Kvindelige ledere i voldsom vækst - Arbejdsmarked: jan Ledere må ha psykologhjelp: jan ConocoPhillips nekter å gi offentligheten innsyn i giftrapport: jan POLLING fra lederne.no Hvilket sosialt medium bruker du mest av disse? Facebook 67% Ingen 18% YouTube 5% LinkedIn 4% Andre 4% Twitter 1,5% MySpace 0,5% Har du tatt eller planlegger du å ta vaksinen mot svineinfluensa? Ikke tatt stilling Følg oss på twitter: Antall stemmer: 246 ja 49% nei 44% 8% Antall stemmer: av 3 ledere drukner i rapporteringsplikter Hver tredje leder mener de gjør en dårligere jobb som følge av at bruker mer tid på rapportering, viser undersøkelse. En undersøkelse gjennomført av arbeidstakerorganisasjonen Lederne skriver at rapporteringsrutinene i landets bedrifter stadig styrer mer av mellomledernes arbeidstid. Én av tre norske ledere sier de føler de drukner i rapporteringsplikter - Skremmende Vi ser tendenser til et mer tayloristisk-orientert menneskesyn, der alle har spesialiserte oppgaver som skal rendyrkes. Dette er skremmende, sier forbundsleder Jan Olav Brekke. Han mener resultatene fra undersøkelsen tyder på mer detaljstyring ovenfra, spesielt i store selskaper, og at mellomledere havner i skvis melllom toppledelsen og de ansatte. Toppledelse i Norge har beveget seg mot en filosofi der mest mulig styring er nøkkelen til å oppnå de målene man ønsker. Når et selskap velger en ledelsesform som hovedsakelig er basert på modeller og parametere, blir mellomlederne mindre synlige og får vist lite av sine lederkvaliteter, sier han i en pressemelding. Forbundslederen frykter at dette kan bidra til at ansatte føler seg umyndiggjorte og demotiverte. - Rapportering er nødvendig i store selskaper, men benyttes i altfor stor grad som et styringsverktøy, mener han. LEDERNE I MEDIA 8. feb Prisliste NA Annonsepriser fra 1. januar 2008 Overrapportering gir dårligere ledere Rapporteringsrutinene i landets bedrifter og Ledernes nye lover 8. feb Ledernes kongress vedtok 20. november 2009 forbundets nye lover, som gjelder fra 1. januar Disse kan lastes ned som pdf fra Klikk linken Om Lederne, så Ledernes lover. Last ned dokumentet som.pdf Går til sak etter (høyreklikk avskjedigelse og velg 'lagre mål som...") ANNONSE Formater Pris Info Plassering Visning Unike Maks kb (Tall i 1000) (Tall i 1000) organisasjoner Dominans ROS styrer stadig mer av mellomle- 768x150, 180x500, 468x øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47/format dernes arbeidstid. LEDERNE MIKS Skyskraper ROS 180x øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47 Netboard ROS 468x øre per visning alle sider 300/dag 130/dag 47 Rapporteringsrutinene i landets bedrifter og organisasjoner styrer stadig mer av mellomledernes arbeidstid. Hver tredje leder mener de gjør en dårligere jobb som følge av mer rapportering, viser en undersøkelse gjort av arbeidstakerorganisasjonen Lederne, skriver oppdragsnyhetsbyrået Pressenytt. Superboard 768x600, 768x400 kr per dag forsiden 150/dag 100/dag 47/format Fast stolpe_1 100x130 kr per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20 Fast stolpe_2 100x130 kr per uke v.marg alle sider 300/dag 130/dag 20 Søkeboks 270x65 kr per uke alle sider, topp 300/dag 130/dag 20 Søkestripe 754x30 kr per uke alle sider 300/dag 130/dag 20 Knapp_1 180x150 kr per uke (en av fire) forside 900/uke 300/uke 20 Forsideknapp 160x40 kr per mnd forside 900/uke 300/uke 20 Børsknapp 160x40 kr per mnd børs 300/uke 100/uke 20 Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne mener resultatene tyder på mer detaljstyring ovenfra og at mellomledere havner i en skvis mellom toppledelsen og de ansatte. Norsk Ledelsesbarometer er basert på svar fra medlemmer i organisasjonen Lederne. Her kommer det fram at én av tre norske ledere føler at de drukner i rapporteringsplikter. file:///z /annette.sand.doerum_bak/dokumenter2007/annonseweb/annonseweb/na24/nye%20sider/prisliste_na24_2008.html (1 of 3) [ :26:00] - Toppledelse i Norge har beveget seg mot en filosofi der mest mulig styring er nøkkelen til å oppnå de målene man ønsker. Når et selskap velger en ledelsesform som hovedsakelig er basert på modeller og parametere, blir mellomlederne mindre synlige og får vist lite av sine lederkvaliteter, skriver han, ifølge Pressenytt. Demotiverte og umyndiggjorte Brekke tror overrapporteringsproblemet hovedsakelig gjør seg gjeldende i store virksomheter. Han mener dette kan bidra til umyndiggjorte og demotiverte ansatte. Vi ser tendenser til et mer tayloristisk-orientert menneskesyn, der alle har spesialiserte oppgaver som skal rendyrkes. Dette er skremmende, sier han. Nøkkelen til å skape en vellykket arbeidsplass ligger ifølge Brekke i å være synlig og vise lederkvaliteter i alle bedriftens ledd. 18. jan RANA:Eiendomssjef Asbjørn Solheim i Coop Helgeland ble avskjediget med umiddelbar virkning. Ledelsen i Coop Helgeland mener at han har opptrådt illojalt, og i strid med bedriftens interesser. Advokat Alf Kåre Knudsen er fast advokat for organisasjonen Lederne, og jobber mye med arbeidsrett. Han representerer den avskjedigete eiendomssjefen, som ikke selv vil kommentere saken. Etter samråd med sin klient forteller advokat Knudsen kort om bakgrunnen for at de nå går til sak mot Coop Helgeland. I tillegg til sin stilling som eiendomssjef i Coop Helgeland, satt Solheim også som styremedlem i Bakeriet Mo i Rana. 13. oktober i fjor behandlet Bakeri-styret Coop Korgens bruk av forkjøpsrett til de 85 prosent av bakeriaksjene som Coop Helgeland allerede hadde inngått avtale om å selge til Bakehuset Nord-Norge. Et enstemmig styre, styremedlem Solheim inkludert, godkjente etter juridisk bistand bruken av forkjøpsretten som å være i tråd med vedtektene. Han skal ikke ha fått noen instrukser fra sin arbeidsgiver om å stemme annerledes. To dager etterpå blir han innkalt til et drøftelsesmøte hos ledelsen, formålet er å diskutere hans framtid i bedriften. Han får beskjed om at han hadde opptrådt illojalt og i strid med arbeidsgiveren sine interesser, forteller advokat Knudsen, som selv var til stede på møtet. I dagene etter dette gikk Coop Helgeland og Bakehuset Nord-Norge til Rana tingrett og ba dem kjenne Coop Korgens aksjekjøp ugyldig. I løpet av dagen i retten kom konflikten mellom eiendomssjefen og Coop Helgeland fram, men det skal ha blitt benektet fra Coop Helgelanddirektør Odd Harald Ribe at det var noen arbeidsrettslig konflikt og at det ikke var tale om oppsigelse- eller avskjedssak. 11. november mottok imidlertid min klient avskjedigelsen. Etter mer enn 20 år i Coop, fikk han avskjed med umiddelbar virkning. Lederne MARS

4 Lederne 100 år Jubileumsboken får navnet Balansekunstnerne Forbundets første landsmøte i Bergen 10. juli 1910 samlet åtte delegater fra de lokale foreningene i Bergen, Fredrikstad, Trondheim og Stavanger. Ledernes første 100 år skal feires i byen der den ble grunnlagt i 1910, Bergen. (Foto: Bergen Tourist Board / Willy Haraldsen) Stor feiring for 100-årsjubilanten Lederne Boken om Ledernes 100 første år begynner å ta form. Forbundsstyret har besluttet at forbundet dekker trykking og utsendelse av boken til alle medlemmer. Utdrag fra boken, som har fått navnet Balansekunstnerne, kan leses på de neste sidene. Detaljene rundt Ledernes jubileumsfeiring i Bergen begynner å bli klare. Torsdag 16. til lørdag 18. september 2010 skal Lederne sette preg på byen der den ble grunnlagt i Tekst: Sverre Simen Hov Jubileumskomiteen består av Jan Olav Brekke, Gunnar J. Larsen, Jan Sørhus, John Eriksen, Tor Hæhre, Egil Holgersen og Sverre Simen Hov. Omfattende jubileumsfeiring Forbundsstyret møtes onsdag 15. september Dagen etter avholdes det først frokostseminar sammen med Ukebrevet Mandag Morgen der Ledernes jubileumsbok lanseres. Deretter samarbeider Lederne og NHO om lederkonferansen med tema Norsk ledelse i historisk og fremtidsrettet perspektiv. Her er flere attraktive navn allerede bekreftet som innledere. Mer informasjon om påmelding til begge disse arrangementene vil distribueres blant annet på web og nyhetsmail. Kongress på fredagen Fredag 17. september 2010 avholder Lederne sin kongress, mens selve 100-årsjubileet feires samme kveld med festmiddag i Håkonshallen, Bergens festsal fra 1200-tallet. Det sendes ut egne invitasjoner til festmiddagen. Konferansier både på lederkonferansen og jubileumsmarkeringen blir Ingrid Bjørnov. Det blir i tillegg kransenedleggelse for forbundets første forbundsleder Carl Jensen, som er gravlagt i Bergen, og Ledernes avdeling i Bergen jobber med underholdningen til jubileumsarrangementet. Gjestene overnatter på Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen, et lite steinkast fra Håkonshallen. Eget designuttrykk I forbindelse med jubileumsåret er det blitt utarbeidet et eget designuttrykk med egen logo som nå brukes på konvolutter, brevark, medlemsblad, websider osv. Denne kan lastes ned fra Ledernes websider. Jubileumsboken begynner også å ta form (se egne saker). Ledernes jubileumsmiddag blir i Håkonshallen (helt t.v.). Her sammen med Rosenkrantztårnet og Fløybanen. Foto: Bergen Tourist Board / Oddleiv Apneseth. Tekst: Sverre Simen Hov Boken lanseres i forbindelse med jubileumsfeiringen i Bergen, og sendes ut etter lanseringen. Ledernes forbundsstyre ga ved påsketider i fjor Dinamo Forlag oppdraget med å lage jubileumsboken for å fremstille Ledernes rolle i det norske samfunnet, samt beskrive de siste 100 års samfunnsmessige utvikling i Norge og konsekvensene dette har hatt for ledelse og ledelsesfilosofi. Boken presenterer personer som har bidratt til Ledernes historie, og skal være av interesse også utenfor Lederne. Solide forfattere Det er et solid lag som dokumenterer Ledernes 100-årige plass i norsk samfunnsliv. Hovedforfatter er Eva Grinde, som har lang journalistisk erfaring fra blant annet NRK. Hun er i dag reportasjeleder i Dagens Næringsliv og styremedlem i SKUP-stiftelsen. Noen av hennes interesseområder er ledelse og arbeidsliv. Hun har syv års erfaring som mellomleder i ulike roller, samt BI-kurs i ledelse og organisasjonspsykologi. Grinde skriver alle portrettene samt tre essays om ledelse, mellomledelse og trender/ fremtidsperspektiver. Kåre Valebrokk bidrar med innlegget Landet av melk og honning, som handler om hvordan samfunnet Lederne har operert i er utviklet de siste 100 årene. Han har vært redaktør og administrerende direktør i Dagens Næringsliv og TV2. Som journalist, kommentator og bedriftsleder har han lært seg å analysere norsk næringsliv, og er nå skribent i Aftenposten. Yngve Nilsen, forsker ved institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved BI, skriver den historisk-kronologiske fremstillingen av Ledernes historie. Siden høsten 2000 har han vært tilknyttet Senter for næringslivshistorie, hvor han har arbeidet med en rekke bedrifts- og organisasjonshistoriske prosjekter innen norsk historie som treforedling, olje og gass, klimapolitikk, kraftutbygging, fagorganisasjoner og kjøttsamvirke. En bok til å bli stolt av - Ambisjonen er en flott designet bok med betydelig informasjons-, profilerings- og underholdningsverdi. Vi legger oss på et kvalitativt høyt nivå for å ivareta Ledernes profil, både når det gjelder innhold, bilder og design. Dette skal bli en bok organisasjonen kan være stolt av, forteller forlagssjef Ottar Samuelsen i Dinamo Forlag. De har tidligere utviklet bøker for blant annet Gilde, Jordmorforeningen og Nasjonalbiblioteket. Eva Grinde er hovedforfatter for Ledernes jubileumsbok. Lederne MARS

5 Lederne 100 år Balansekunstnerne Tekst: Eva Grinde (utdrag fra Ledernes jubileumsbok Balansekunstnerne, som lanseres i september 2010) Mellomledelse, sier folk og himler med øynene, underforstått: Det er en risikosport for spesielt interesserte. Ingen har tittelen mellomleder. Likevel utgjør mellomlederne en stor gruppe ansatte i arbeidslivet. Det er en broget forsamling, men det finnes likevel noen fellesnevnere som karakteriserer rollen, og som gir mellomledere helt spesielle utfordringer. Mellomlederen manøvrerer mellom barken og veden, heter det. Han er mannen i midten. Vi mer enn aner et ubehag, det er ikke enkelt å være mellomleder, han befinner seg ulykksalig inneklemt mellom de som legger planer og bestemmer rammene, og de som skal utføre dem. Underlig at noen blir mellomledere i det hele tatt! Faktum er at til tross for mellomledersjiktets lenge varslede død, er det lite som tyder på at det blir færre av dem, og de fleste oppgir stor tilfredshet med jobben sin. Mer om dette senere. Først må vi ha en definisjon på plass. En mellomleder har minst ett ledernivå over seg, samtidig som hun selv leder en gruppe personer, eller en ledergruppe med fagansatte under seg. Hun har ansvar for en avgrenset del av virksomheten i en bedrift eller en organisasjon. Hun er nærmere både menneskene som produserer varer eller tjenester, og faget som utøves, enn topplederen normalt er. I mange tilfeller utfører hun jobben i henhold til strategier hun selv kun har begrenset innflytelse over. Like fullt anses hun å være en representant for ledelsen, en firmaets kvinne, med forventninger om hundre prosent lojalitet til bedriftsledelsens beslutninger. Det blir åpenbart at den gode mellomlederen skal forene en rekke egenskaper i en og samme person. Hun skal være interessert i mennesker og dyktig i å motivere og utvikle dem, samtidig som hun skal være opptatt av å levere de resultatene som ledelsen over krever. Hun skal balansere lojaliteten mellom bedriftsledelsen på den ene siden, og gruppen på den andre, eller aller best: Hun skal til enhver tid bidra til at det ikke er noe motsetningsforhold mellom de to. Hun skal sørge for å opprettholde en åpen linje og bidra til en god relasjon til sjefen over seg, og hun skal skaffe seg nok informasjon både nedenfra og ovenfra slik at hun kan fungere som den smøreoljen bedriften trenger. Ikke minst skal hun balansere sin egen kunnskap og innsikt i faget, med å delegere. Kort sagt: Den gode mellomlederen er ofte en avansert balansekunstner. Sjefen er inkompetent. Selvfølgelig. Hvem blir mellomledere? I en Dilbert-stripe fra 1995 konkluderer bikkja Dogbert med at : leadership is nature's way of removing morons from the productive flow. Dogbert observerer altså at de udugelige rykker opp i systemet på en arbeidsplass, slik at de gjør minst mulig skade på det som virkelig betyr noe: produksjonen. De fleste vil trekke gjenkjennende på smilebåndet. Det er noe universelt over å fryde seg over en sjefs manglende kompetanse, vi har nesten alle opplevd det, i det minste i noen situasjoner. Det er dessuten nokså utbredt å stille spørsmålstegn ved poenget med ledelse overhodet, og da spesielt mellomledelse. Hva driver de med egentlig, småsjefene; flytter papirer, bosser rundt, går i møter? En ærlig mellomleder innrømmer at hun av og til lurer på det samme. Det er nemlig ikke alltid lett å få øye på hva man egentlig har bidratt med. Innsatsen kan ikke alltid telles og måles, i hvert fall ikke fra dag til dag eller uke til uke. Kanskje har man tilrettelagt for et møte mellom to personer slik at en arbeidsprosess går bedre. Eller man har satt en medarbeider på sporet av en løsning ved å stille de rette spørsmålene, eller forbedret noen rutiner slik at produksjonen flyter bedre. Og innsatsen behøver slett ikke oppleves som noe positivt blant de ansatte. Bedrede rutiner for økt produktivitet, for eksempel, kan like gjerne oppleves kun som press og feil fokus, et utilbørlig hår i suppa. Mellomledelse i arbeidslivet anno 2010 er ikke noe entydig, og det kan i mange sammenhenger like gjerne dreie seg om å koordinere fagfolk med høy grad av ekspertkunnskap, som å være den som til enhver tid tar de faglig funderte avgjørelsene, og kontrollerer at ting går riktig for seg. Leder du eksperter er det helt naturlig at du vet mindre enn medarbeiderne dine på deres spesialområde, og din oppgave blir å lytte, sortere, hjelpe på vei, og balansere medarbeiderens innsats og bidrag mot avdelingens og bedriftens målsetninger. Ofte kan det være en viktig mellomleder-egenskap å sette seg selv til side, og la andre ta rollen som faglige stjerner. Men utpreget talentløs er det selvfølgelig ingen fordel å være. Dogbert har nok ikke all verdens empiri å støtte seg på, når det gjelder tesen om at de udugelige sparkes oppover. Kanskje er han inne på noe når det gjelder kulturlivet, der mange gir opp drømmen om å slippe gjennom nåløyet og lykkes med en kunstnerkarriere, og i stedet slår inn på å coache andre: Danseren som ble pedagog, forfatteren som ble forlagskonsulent, popstjernen som ble impressario. I det mer tradisjonelle næringslivet er imidlertid motsatt problemstilling minst like utbredt: De flinkeste fagarbeiderne blir belønnet med en sjefstilling. Det går ikke alltid like bra. Det viser seg nemlig ofte at lederposisjonen i avdelingen krever helt andre egenskaper enn de som kreves for å være en god ekspert på et spesifikt område. Der fageksperten må beherske fordypning, sans for detaljer og nøyaktighet, må lederen ha overblikk, være generalist, takle mange baller på en gang og balansere mange hensyn opp mot hverandre. Nettopp av denne grunn har mange store selskaper skapt alternative karriereveier for fagfolkene. Ved å etablerere klatremuligheter i en fagstige ved siden av den tradisjonelle lederstigen, håper bedriften å beholde gode fagfolk i produksjonsstillinger, samt å unngå feilplasserte sjefer. I tillegg er selvsagt gode og gjennomtenkte utviklingsmuligheter innenfor et selskap en forutsetning for å beholde flinke folk overhodet. Fremtidsforskere tror slike fagstiger bare blir enda viktigere i årene som kommer. Disse egenskapene er selvsagt ikke gjensidig utelukkende, og mange kombinerer høy faglig kompetanse og ledertalent, det arbeidslivslitteraturen refererer til som den hybride leder. I de fleste tilfeller vil nettopp disse være de mest attraktive kandidatene til mellomlederposisjoner, fordi det er en fordel å kjenne arbeidsprosessene, produktene, markedet og språket fra et faglig ståsted først og fremst for å kunne treffe avgjørelser på rett grunnlag, men også fordi det fremmer kommunikasjonen med de underordnede som skal utføre oppgavene. Det kan være vanskelig for en leder uten faglig kompetanse å få den nødvendige autoriteten til å lede. I motgangstider kan dette fort bli en leders akilleshæl og en sårbarhet i systemet som bedriften ikke har råd til. Dette er et utdrag fra jubileumsbokens kapittel om mellomledelse. Lederne MARS

6 Lederne 100 år Frykt og avsky langs Norskekysten Som tillitsvalgt i Lederne protesterte Arild Braathen på at fem mellomledere i Redningsselskapet, inkludert ham selv, ble degradert uten drøftinger, og senere oppsagt. Konflikten ble senere løst ved forlik. I mellomtiden ble Braathen avskjediget på dagen med beskyldninger om underslag, og politianmeldt for det samme. Arbeidsrettsaken tapte han i første instans, men vant anken til lagmannsretten. Og i straffesaken ble han frikjent. I dag er han tilbake i nesten samme jobb som han hadde før bråket startet. Men sjefen og styret er byttet ut. Tekst: Eva Grinde (utdrag fra Ledernes jubileumsbok Balansekunstnerne, som lanseres i september 2010) Foto: Ingrid Harboe Redningsselskapet har en sterk og livsviktig posisjon langs Norgeskysten. Foto: Tom Kaasen Arild Braathen reiser seg fra stolen i møterommet, snur seg og forsvinner inn den åpne døren til kontoret bak. Der bøyer han seg ned og henter noe i et arkivskap. Det er et A-4 ark enkelt innrammet i tre. Han legger den på bordet. Avskjed står det øverst på arket. Arket har Redningsselskapets logo i blått i høyre hjørne, flagget med initialene NSSR. Avskjeden er datert 6. januar 2005 og er undertegnet Redningsselskapet, Monica Kristensen Solås, Generalsekretær. - Du har rammet den inn? - Ja, men den henger ikke oppe. Jeg har den liggende inne i skapet, sier Arild Braathen. Vill vest Konfliktene som red Redningsselskapet på 2000-tallet er rene horror-historien. Den handler om en humanitær organisasjon som foruten å redde liv langs norskekysten, slet med dårlig organisering og en pengebruk mange mente var ute av kontroll. Kulturen hadde også lenge vært preget av at sjefen gjorde som medarbeiderne sa, snarere enn vice versa. I 2004 entret en geskjeftig toppsjef denne scenen og ville ha endringer fort. Litt for fort skulle det vise seg, og slett ikke etter boka. Motstanden hun møtte var massiv. Konsekvensen ble en toårig runddans av oppsigelser, rettssaker, anker, sykemeldinger og politianmeldelser. Klimaks ble nådd med den såkalte epost-skandalen, der Monica Kristensen Solås foretok en omfattende gjennomgang av de ansattes e-poster, på jakt etter illojale medarbeidere. Den ville konfliktspiralen har ikke mange sidestykker i norsk arbeidsliv. I slutten av 2005 ble generalsekretær Monica Kristensen Solås suspendert, og noen uker senere stilte styret samtlige av sine plasser til disposisjon. Samtidig ble Solås hovedmotstander, regionsjef Arild Braathen, frikjent i straffesaken som var reist mot ham, og fikk jobben tilbake. Ugler i mosen Det begynte bra. - Jeg kjente henne bare gjennom mediene, en blond og fager polfarer. Da jeg møtte henne på en konferanse på Røros et par måneder før hun skulle begynne fikk jeg et veldig godt inntrykk. Blant annet ville hun gjerne ruste opp nordområdene, sa hun. Og det var jo musikk i mine ører, forteller Arild Braathen. Monica Kristensen Solås tiltrådte som generalsekretær i Redningsselskapet 1. januar 2004 etter at forgjengeren Anne Enger hadde slått til på jobben som fylkesmann i Østfold. Etter drøye to måneder i sjefstolen var det duket for et møte mellom generalsekretæren og lederne rett under henne, de fire regionlederne i selskapet. På et Lederne MARS

7 Lederne 100 år seminar på Leangkollen utenfor Oslo var Solås satt opp på programmet. Med på møtet var også konsulent Andreas Øverland fra firmaet Papagayo A/S. Tiden gikk, og Solås kom ikke. - Hun hadde kjørt feil, og var på tur til Drammen, forteller Braathen. Solås kom mer enn en halv time for sent, og flere møtedeltakere oppfattet henne som amper, noe de reagerte på, særlig siden det var første gang hun traff den regionale ledergruppen etter at hun ble ansatt mer enn to måneder tidligere. Etter hvert kom hun i gang med sin presentasjon og snakket blant annet om organiseringen av selskapet. - Etter en stund tok assisterende organisasjonssjef, Lasse Gaathaug ordet og forklarte bakgrunnen for organiseringen slik den var. Han har jobbet i Redningsselskapet i 22 år. Han tegnet på tavlen og forklarte. Da husker jeg Monica sa: Skal jeg være nødt til å sitte her å høre på noe sånt?, forteller Braathen. Oppdrag spionasje Nesten et år senere dukket Braathen og de andre regionledernes kommentarer opp i Rapport om regionlederne i organisasjonsavdelingen skrevet av Andreas Øverland i Papagayo A/S. I forordet skriver Øverland at rapporten er utarbeidet på oppfordring fra Monica Kristensen Solås, og at den tar for seg relasjonene og kulturen ved organisasjonsavdelingen. Han skriver videre at han baserer seg på atmosfære, kroppsspråk, toneleier, kodete beskjeder og tvetydige setninger. Hovedkonklusjonen er negativ: Regionlederne har en illojal og kritisk holdning til ledelsen i Redningsselskapet. Han belegger det med at man ytret seg med relativt sarkastisk stemme at det var jo hyggelig at generalsekretæren kunne ta seg tid til å komme å hilse på dem. Videre konkluderer han at stemningen var fiendtlig fordi enkelte av regionlederne hadde kommentarer som Du tar feil, det du sier er ikke riktig i stedet for for eksempel: Ja, jeg hører at generalsekretæren har oppfattet det slik, men jeg har en annen oppfattelse. Kan jeg få meddele hvordan jeg har oppfattet saken slik at vi kan oppnå en felles virkelighetsforståelse? - Vi var passelig himmelfalne. I pausen, på vei inn i spisesalen tok jeg følge med en av de andre regionlederne, og jeg husker han sa Det der hadde ikke skjedd med Anne og jeg svarte noe sånt som: Nei, Anne hadde en mer ydmyk måte å være på. Ved siden av dem gikk Papagayo-konsulenten. Så beskriver han hvordan de gikk til lunsj, og at regionlederne snakket om generalsekretæren i negative vendinger under lunsjen. Han presiserer også i rapporten hvem av regionlederne han oppfatter som mest lojal, og hvem som er sterkest i sin aversjon til toppledelsen. Arild Braathen faller i sistnevnte kategori. Dette er et utdrag fra jubileumsbokens kapittel om saken rundt Redningsselskapet i Ledernemedlemmet Arild Braathen var i sentrum for saken som red Redningsselskapet som en mare i Lederne MARS

8 LIV OG LEDELSE Emil Hansen Velferdsstaten trenger mange i arbeid De nordiske velferdsstatene møter kontinuerlig ulike utfordringer på en rekke områder. I en ny rapport har SSB belyst noen av disse. Bevare og forandre - samtidig Rapporten fokuserer på noen få områder som kostnader, demografi, utdanning, sosial ekskludering, arbeid, helse og bolig, basert på tall fra Velferdsstaten koster En overgripende utfordring for velferdsstatene er utgiftene de medfører. En sammenstilling av utgiftsdata viser at utgiftsnivåene i Europa, og også innad i Norden, er til dels svært ulike. Selv om det er utfordrende å sammenligne utgifter, kan det hevdes at den norske og den svenske Sosiale utgifter Danmark BNP Helse og aldring utgjør mye Den dominerende utgiften for nesten alle velferdsstater er knyttet til alders- og etterlattepensjoner. Dette er en allmenn utfordring for alle velferdsstater, og den blir bare større i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. velferdsstaten er nokså kostnadskrevende. Island hadde på sin side det laveste kostnadsnivået i Norden i 2006 (før finanskrisen). Som en ser av tabellen har Norge høye sosiale kostnader per innbygger, men som andel av brutto nasjonalprodukt er disse utgiftene relativt lave. Dette skyldes at BNP i Norge er høyt. På den andre siden har Ungarn lave sosiale utgifter, men høye målt ved BNP. Dette skyldes landets relativt lave BNP. Sosiale utgifter Finland Island Norge Sverige Tyskland Frankrike Storbritannia Nederland Belgia Østerrike Spania Italia Hellas Ungarn Tsjekkia Polen BMP 35 Tabell. Totale sosiale utgifter per innbygger og som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) Viktig med mange i arbeid Rapporten konkluderer med at det å holde en størst mulig andel av befolkningen i yrkesaktivitet er kanskje den mest sentrale utfordringen for velferdsstaten når en ser på bakgrunn av demografi og kostnader Emil Hansen har svært omfattende erfaring fra helsesektoren. Emil Hansen Emil Hansen har omfattende erfaring fra helsesektoren. Han setter i denne spalten søkelys på momenter som er sentrale for Ledernes arbeid og for samfunnet generelt. Hansen er sosialøkonom fra Universitetet i Oslo og assisterende direktør i Unicare Helse (privat helsevirksomhet). Tidligere har han vært direktør for Hjelp 24/Gjensidige, sykehusdirektør ved Hjertesenteret i Oslo, Horten sykehus og Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Han har vært direktør for Reuma Solsenter i Spania, statssekretær sosialdepartementet, økonomisjef hos fylkeshelsesjefen i Nordland, forbundsleder for Helsetjenestens lederforbund, vært styreleder for de private norske skolene i utlandet samt innehatt en rekke tillitsverv som bl.a. bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet. Tenk alternativer før hjørnesteinsbedriften er borte. Sørg for å holde på gode folk. Det er rådene fra museumsdirektør Randi Bårtvedt og ordfører Gard Folkvord i Odda. Tekst: Ann-Mari Gregersen - Foto: Alf Ove Hansen I Norge og Island utgjør utgifter til sykdom og helse den største sosiale utgiften. I de andre nordiske landene utgjør dette en mindre andel av de totale sosiale utgiftene. En aldrende befolkning påvirker ikke bare utgifter til pensjoner, helse og omsorg, den forskyver også balansen mellom inntekter og utgifter ved at den yrkesaktive andelen av befolkningen relativt sett blir mindre. I enkelte europeiske land er fødselsraten alarmerende lav. I Norden er den relativt høy selv om den ikke er tilstrekkelig til å sikre befolkningsvekst. Utdanning er en nøkkel for deltakelse på arbeidsmarkedet og dermed for bekjempelse av sosial ekskludering og fattigdom. Sysselsettingen er systematisk høyere for personer med høy utdanning, og de opplever også et mer stabilt arbeidsmarked. Befolkningen i Norden har relativt høy utdanning i europeisk sammenheng. Utfordringene er større øst og sør i Europa. Befolkningens totale utdanningsnivå kommer til å øke i alle land i tiden framover siden de unge gjennomgående har høyere utdanning enn eldre. Lederne MARS

9 Tyssedal kraftanlegg ble vernet av Riksantikvaren i Nå er kraftkatedralen pusset opp, og lokalene brukes blant annet til konserter. Langt oppi fjellveggen kan du også klatre. Randi Bårtvedt i Norsk Vasskraft- og industristadmuseum ser frem til at Odda kan komme på verdenstoppen for tredje gang. Først var det turismen, så var det industrien og nå med mulig verdensarv-status med kultuminner i Tyssedal og på smelteverket i Odda. Det kan gi ny verdiskapning i en miks med industri og reiseliv. Lukk øynene. Du tar en tur i tidsmaskinen til det herrens år Føttene dine er plantet på dekk på en lekker passasjerbåt som stevner inn Sørfjorden. Du myser mot høyreiste fjell og buldrende fosser, og tenker at det er godt å være engelsk turist i Odda. Kaien nærmer seg. Det summes på ulike språk. Klesdraktene og folkene vitner om at verden har gått i land. Du forlater båten, og tar inn på et av det lille stedets 10 hoteller. Ferien kan starte. Nei, dette er ingen feberfantasi. Slik var det for drøyt 100 år siden. Odda var klar til å ta imot i sommersesongen. De store endringene kom derimot i Tungindustrien meldte sin ankomst, og hyllet plassen inn i røyk. Odda fikk en ny identitet som viktig industristed nasjonalt og internasjonalt. Men, turistene sluttet å komme, reisehåndbøkene fikk dette med seg. Selv da den siste fabrikken som forurenset skikkelig, ble lagt ned i 2003, hersker ennå denne oppfatningen av Odda. - Vi er et knutepunkt for bil- og busstrafikken i Norge. Om sommeren passerer en million mennesker oss. Nå blir jobben å få dem til å stoppe. Vi har 8 lett tilgjengelige fosser i Oddadalen. Vi har breen samt Tyssedal kraftstasjon og smelteverket, som forteller masse om stedets industrifortid. Kraftstasjonen er juvelen i kronen, som er en flott kontrast med dagens natur. Smelteverket er verdifullt og sammen med Tyssedal og industriarv på Rjukan oppført på norsk tentativ liste for UNESCOs verdensarv, sier direktør Randi Bårtvedt. SKILT SOM VISER VEI For at reisende skal stoppe, er det jo greit at de vet hvorfor. Selv kom vi kjørende sørfra, fra Stavanger. Langs den knappe 200 kilometer lange turen, etterlyser jeg stadig skilt om hvor langt det er til Odda. Bare få kilometer før, står omsider det første skiltet. Og ingen skilt sier at vi nærmer oss hverken fosser, et industrimuseum eller at Odda kjemper om Unesco-status. Skilt om hvordan bompenger skal betales, ser vi derimot. - Ja, dette har vi hørt før. Det er nøyaktige regler hos Statens vegvesen/mesta om hvilke skilt som skal stå hvor. Det er klart vi trenger å vise oss bedre frem, og dette jobber vi med, sier AP-ordfører Gard Folkvord. - Vi trenger penger for å markedsføre oss. Ingen tvil om det. Reiselivet i seg selv har også en treghet i systemet, og vi trenger å nå frem til dem også om våre tilbud, sier Bårtvedt. Vi har tatt turen til Odda av en grunn. Mange industristeder frykter nå for sin fremtid på grunn av ordretørke. Kan de lære av Odda og hva som skjedde etter nedleggelsen av smelteverkene. Hva gjorde Odda galt, hva gjør de nå riktig? Gard Folkvord og Randi Bårtvedt er begge sentrale personer i Oddas fornyingskamp. Museumsdirektøren Etnologen Randi Bårtvedt kunne sikkert med sin energi egenhendig lyst opp Odda. 52- åringen brenner for hjemstedet, som hun kom tilbake til for 25 år siden. Hjertet hennes ligger i Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM). Lederne var blant museets stiftere. Målet er å bli et nasjonalt senter for kunnskap og rådgivning om norsk vannkrafthistorie og prosessindustri. NVIM skal også bevare, forvalte og formidle kunnskap om det nasjonale kulturminnet Tyssedal Kraftanlegg. Dette arbeidet gjør Bårtvedt fra kontoret sitt, som er et staselig jugendhus. Nærmeste nabo er nettopp Tyssedal kraftanlegg, som ble fredet av Riksantikvaren i Direktøren har flere punkter hun mener er viktig for at små steder kan klare seg når hjørnesteinsbedriften får sin gravstein. * Tenk nytt mens dere har det bra. Sats på å omstille dere, eller se om det er mulig å styrke de beina dere allerede står på. Her i Odda har vi jobbet med utviklingsprosjekter siden Turisme er sentralt for oss. Et bein vi før sto godt på. Vi kan tilby kunnskap, og bli sted for undervisning i samarbeid med høgskoler og universitet. * Det er viktig at dere støtter hverandre. Det kan ikke gjentas for ofte. Nettverk må bygges hjemme og med andre utenfor kommunen. Ingen er god alene. Slik kan nye ideer komme frem og blomstre. I Odda tenkte vi: Hva kan vi samarbeide om slik at Odda igjen kommer på kartet? Mange av oss valgte å satse på smelteverksfabrikken i sentrum, og jobbet for å få den på Unescos verdensarvliste. Ikke alle var enig med oss i det. Noen ville bruke tomta til eiendomsspekulasjon og næringspark, uten de store kulturminnene. Det er ikke alltid lett å få alle med seg. For mange er også forandring noe negativt og vanskelig. Noen foretrekker mer av det som var, og ønsket mer industri på tomta i bykjernen. * Behold menneskene i kommunen. Sørg for at tilbudene er så attraktive at de ikke reiser. Det betyr blant annet et godt og rikt kulturliv for de voksne. Gode fritidsaktiviteter og gjerne en god kulturskole for barna. Da klarer du kanskje å beholde ingeniøren. Er det mye kjekt å gjøre på fritiden, er det lettere å få med seg familien. Den andre parten i familien har gjerne også et yrke som stedet kan ha bruk for. * Har du en idé, kjemp for den. Odda har blant annet satset mye på NVIM. Det ble ikke sett blidt på av alle. De ville heller ha fiskeoppdrett. Sammen fikk vi sørget for at det ble plass til begge. Nå har fiskeoppdretten ca 3 årsverk, mens museet har 20 og kjøper varer og tjenester for 3 millioner kroner årlig lokalt. NVIM har også et nettverk som går til topps i verden på våre fagfelt. Vi har kontakt med mange ulike museer, og jobber for å få på plass et industriarkiv med statlige midler. Jeg tror også at en eventuell plass på Unsecos liste vil føre til mange positive sirkler. - Det gjelder å se litt lengre, våge å tro på en tanke og fullføre til tross for motstand mot forandring som mange har. Ting tar tid. Du må være utholdende for å få nasjonale og regionale prosjekter realisert, påkeker Bårtvedt. OPTIMIST Randi Bårtvedt er optimist både på egne og Oddas vegne. - Vi skal på verdensarvlisten. Vi har kompetansen. Vi må innse at museet vårt er anerkjent nasjonalt, men motarbeidet lokalt for tiden. - Når det gjelder meg selv, blir jeg her. Jeg vil jobbe for at flere kvinner kan ha valgmuligheter til flere yrker i regionen. Jeg håper å ta videreutdanning og kanskje doktorgrad. Både for å få ny kunnskap, inspirasjon og for ikke å råtne på rot. Det er mange ganger tøft å stå i bresjen for utradisjonelle løsninger i et lite samfunn. Når vi lykkes, og får til noe sammen, er det selvsagt verdt det. Lederne MARS

10 ORDFØREREN Gard Folkvord har trådt inn i en stolt rekke av AP-ordførere i Odda. Fra kontoret midt i sentrum styrer han debatter som sjelden går rolig for seg. - Det er fortsatt puls i Odda. Selv om vi er blitt færre mennesker, går det fremdeles ei kule varmt i debattene i kommunestyresalen. De er harde og veldig direkte. En spade er en spade. I andre kommuner er ordskifte rolig og gjerne avklart på forhånd. Odda kjennetegnes med at her er det mange som skal mene mye om alt. Det er både på godt og vondt, sier Folkvord. Han har ansvaret for et sted der mye er gjort rett, men han er også mann nok til å innrømme at noen feil er begått - dog ikke alle i hans tid. Noen kan det læres av, i andre tilfeller er toget for lengst gått fra stasjonen og det kommer ikke tilbake. Så vi kan jo gjøre unna det verste først. Bak papirhaugen på pulten kommer det kontant flere eksempler fra Folkvord. Eksempler han håper andre kan bruke. Odda har ikke tenkt å dø ennå! Men vi må få skikkelig orden på dekk, før vi setter seil. Gard Folkvord. Ordfører. * Når distriktshøgskolene skulle spres, var Odda et av stedene som ble vurdert. Her hos oss gikk bedriftene for fullt, alle hadde arbeid og tilbudet ble ikke sett på som interessant. Her gikk vi i den første fellen. Vi ser nå at vi helt klart hadde tjent på å ha et utdanningstilbud på høyere nivå. Selv om alle nå kan ta flere utdanninger via nett, er det klart at en høgskole betyr mye for et samfunn på mange områder. Du holder lokal ungdom igjen, du trekker til deg nye pluss at det betyr mange arbeidsplasser og nytt blod. Det er bare å se på Sogndal. Det er et levende sted, som også har et fotball-lag på høyt nivå. Små steder trenger mange alternativer. Vi må bare innse at å få et lærested til Odda ikke blir aktuelt så langt frem vi kan se. * I Odda blir det lett sterke meninger om det meste. Det som da kan skje, er at det blir tunge prosesser som ikke fører til noe eller at det går sakte fremover. Vi kunne nok behersket balansen bedre. Det er mest fruktbart dersom det er med kun et lite antall, som er så disiplinerte at det blir fremgang. Hvis alle skal bestemme alt, skjer det ingenting. Dette har vi tapt mye på, både når det avgjørelser hvor veitraseer skal gå og annet. * Har du først fått i gang en prosess, er det viktig å definere hva målet skal være. Når det gjelder Oddas plan om å bli med på Unsecos verdensarvliste, gikk det nesten litt galt for oss. Bevaringsprosjektet på smelteverkstomsta ble nemlig stadig større. Kravene vokste om at stadig flere mål måtte vernes. Da vi hadde folkeavstemning i bygda, var vi delt helt på midten. Rådet til andre er at det må defineres med en gang hva dere jobber med, og ikke la prosjektet leve sitt egen liv. Det kan føre til dype fronter og motsetninger. Det endte med at vi ville verne en ovn, men rive to andre. Dette for å gi litt til begge sider. Det var helt nødvendig også å gi nei til vern-siden en gevinst. Dette ble tilhengerne ikke blide for, men jeg opplever at vi har en grei enighet om at vi er uenige. Nå skal vi uansett jobbe for å komme på Unesco-listen. Gard Folkvord liker at det blåser på toppen. Skal du leve og jobbe i et lite samfunn må du tåle det. Han har to gode råd til andre små steder med sårbare bedrifter. Han advarer mot å ta hjørnesteinsbedriften for gitt. Smelteverket overlevde i 100 år. Det er veldig lenge. - Sørge for å holde igang en debatt som har fremgang i seg. Ha også tålmodighet. Du må kjenne ditt lokalsamfunn og aktørene. Vit når det skal bremses og når det skal gis gass. Det som fungerer på Loppa, fungerer kanskje ikke på Stord ODDA SKAL IKKE DØ ENNÅ Folkvord har også en stor tro på reiselivssatsing. - En stadig større del av økonomien knytter seg til natur, reiseliv og kultur. Mange turister er rike og velstående. De vil oppleve og nyte. De som tilrettelegger for dette, vil vinne. Hos oss ser vi at industrikultur og natur har potensial. Mulighetene er uendelige. Odda er en sovende skjønnhet, som vi må vekke. For 100 års vertskap-fravær gjør at vi er rusten. Når Fylkeskommunen legger konferanser til Odda, sliter vi med kapasiteten. I tillegg har kvaliteten vært for lav. Nå er det heldigvis stadig flere små bedrifter som satser, og som tilbyr både overnatting og opplevelser. Folkvord har trukket ut av kontoret, og vi sitter nå på en kafe like ved smelteverket. I et containerverksted fra 1906 har driftige kvinner startet kafe, butikk og keramikkverksted. FAKTA: ODDA: Kommune i Hordaland. Ligger lengst sør-øst i fylket og omfatter store fjellstrekninger. De sentrale deler av kommunen ligger omkring innerste del av Sørfjorden og det nederste av dalføret sønnenfor. Viktig kraftkommune. Tettstedet Odda ligger mellom fjordbunnen og Sandvinvatnet og er et industri- og skolesenter. Norzink AS på Eitrheimsneset lager sink og legeringer og kjemiske produkter. Tinfos Titan & Iron KS i Tyssedal, 6 km ute i fjorden, produserer titanslagg og spesialråjern. Odda er Hordalands viktigste kraftkommune med 20,8 % av fylkets kraftproduksjon. I alt 636 MW er utbygd, fordelt på Suldalslågen (Røldal, 221 MW) og Tysso (Tyssedal, 419 MW). INNBYGGERE: Folketallet i Odda Kommune er på vei nedover. Blant alle de 122 kommuner i de fire vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, mistet Odda flest innbyggere i 2006, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Odda, som hadde innbyggere i 1965, og som har mistet over innbyggere bare de siste 12 årene, fortsetter "stø kurs" nedover også i 2006 med et minus på 110. Det er et tap på 1,51 prosent av innbyggerne på ett år. I dag har Odda by et folketall på ODDA SMELTEVERK: Norsk industriforetak, etablert i Produksjon av kalsiumkarbid, 95 % til eksport. Også produksjon av forskjellige derivater, bl.a. dicyandiamid, der verket var verdens største produsent. Overtatt av amerikanske Philipp Brothers Chemicals i Konkurs i Jeg er så glad i Odda at det plager meg. Et av målene er å få unge oddinger hjem, så det er kjekt at Smelt er blitt en suksess. For la det være klart. Odda har ikke tenkt å dø ennå! Men vi må få skikkelig orden på dekk, før vi setter seil. Kafelivet har alltid stått sterkt i Odda, internasjonal som tettstedet alltid har vært. Siste tilskudd på stammen er Smelt, som selger både kunst og mat. Gard Folkvord er veldig fornøyd med at unge starter bedrifter. Lederne MARS

11 Nær de fødende. Gudrun Abascal vil fortsatt være på gulvet med de fødende, her med Martin, Karolina og lille Viggo Valdemarsson. Bedre leder uten barn Gudrun Abascal er en velkjent svensk jordmor. Fødende kvinner står i kø til hennes unike BB Stockholm. Hun har aldri selv født barn. Men det har gjort henne til en bedre leder, tror hun. Tekst: Moa Herngren Foto: Magnus Laupa Prisen har vært høy og den var ikke selvvalgt. Samtidig er Gudrun Abascal, overjordmor og gründer for den unike fødselsklinikken BB Stockholm, overbevist om at hennes barnløshet har gjort henne bedre i sitt yrke. At arbeidet i stedet har blitt hennes baby som hun gir samme omsorg og kjærlighet som hvilken som helst mor eller far. - Jeg elsker lederyrket og det har vel erstattet det å ha egne barn. Det er ikke bare en jobb men en livsform som krever 100 prosent tilstedeværelse. - Å arbeide med kvinner som føder er å være på et dypere plan i livet, det er dobbeltheten i liv og død, svette og blod og tårer. Det er en livsnærhet og noe allmennmenneskelig i barnefødsler som trigger meg. Hun er en sjeldent karismatisk energibunt, og til tross for sine 60 år har hun ingen planer om å trappe ned. Hennes elegante røde hår og høye hæler skiller seg ut blant hvite frakker og sykehustøfler. Og hun brenner for sitt livslange kall å hjelpe kvinner med å føde barn og la dem gjøre det på egne vilkår. - Da vi startet BB Stockholm arbeidet jeg døgnet rundt. Også nå jobber jeg mye, jeg kobler av fra jobben først når jeg reiser bort. Mange rister på hodet, men jeg trives med å ha det sånn, sier Gudrun Abascal og ler overbevisende. Det å ha en garantert fødselsplass uten å bli avvist er filosofien som gjennomsyrer BB Stockholm. Det er Gudrun Abascals filosofi, og det var Gudrun Abascal ALDER: 60 år. GJØR: Jordmor og gründer av BB Stockholm med 35 år i yrket. Har gitt ut flere bøker om å føde barn, blant annet Att föda. Var våren 2009 aktuell med den nye boken Att möta förlossningssmärtan (Albert Bonniers förlag). FAMILIE: Gift med Luis Abascal, to bonusbarn og to bonusbarnebarn. BB STOCKHOLM: hun som tok initiativet til å starte klinikken. - For meg var det dypt personlig at man som kvinne skulle kunne gjøre egne valg i fødselsrommet, og ikke kun være i andres hender uten mulighet til å påvirke egen situasjon. Gudrun Abascal ble født inn i omsorgsyrket. Med en pappa som var ambulansesjåfør og en mamma som var omsorgspleier vokste hun praktisk talt opp på sykehuset Löwenströmska i Upplands Väsby. Som 14-åring jobbet hun i sykehusets matsal. At hun skulle jobbe på sykehus var en selvfølgelighet, det var bare et spørsmål om hvilken retning hun ville ta. I løpet av sin sykepleierutdanning praktiserte hun på en fødselsklinikk. Med skrekkblandet fascinasjon kjente hun nesten umiddelbart at hun hadde funnet sin nisje. - Jeg var ganske skjelven første gang jeg stod i fødselsrommet uten noen som helst erfaring med fødende. Men senere så jeg at kvinnen var høyst kapabel til selv å føde sitt barn, og jeg skulle klare å fikse min rolle i situasjonen. - Det som lokket meg var den store makten man har som jordmor. Om jeg skal overdrive litt, står man der og later som om man er Gud. Man har makten til å hjelpe kvinnen med å føde sitt barn og få henne til å stole på sin egen kompetanse. Til tross for at hun likte å ha innflytelse i fødselsrommet tok det hele femten år før hun i det hele tatt vurderte å bli leder. - Jeg var i sterk tvil fordi det på den tiden var veldig administrativt å lede, og jeg ønsket ikke å slippe arbeidet som jordmor. Men på slutten av 80-årene begynte de fødende kvinnene å stille høyere krav til oss jordmødre. De ville styre mer, og organisasjonen klarte ikke å følge med. For å kunne imøtekommende de fødendes krav skjønte jeg at jeg måtte bli leder. Det er et valg hun aldri har angret på, og hun likte fort makten også i lederposisjon. Gudrun Abascal sammenligner sykehusorganisasjonen med militæret. Det er et rigid hierarki der kvernen maler sakte men sikkert og med beslutningsprosesser som vanligvis ikke er tilpasset en fødsels ubestemmelige natur. - En av mine fremgangsfaktorer var at jeg faktisk ble lyttet til som leder til tross for det hierarkiske og trege systemet. Jeg tror det blant annet skyldtes at jeg ikke bare la vekt på følelsesargumentene når jeg skulle gjennomføre forandringer. Jeg passet også på at mine argumenter var fundert på forskning og studier. Jeg baserte det på fakta når jeg kunne bevise at kvinner som ble avvist og sendt rundt til ulike sykehus under fødselen fikk flere komplikasjoner. Lederne MARS

12 Høye karakterer. Personalet på BB Stockholm er glad i sin leder. Gudrun Abascal tror det kommer av at hun er tilstede og lar de ta eget ansvar. Et nytt lite liv. BB Stockholms overjordmor Gudrun Abascal var lenge i tvil om hun skulle bli leder siden hun elsket jobben som jordmor. Men til slutt følte hun at hun måtte bli leder for å virkeliggjøre sine visjoner. For åtte år siden fikk hun gehør og tillit til å starte verdensunike BB Stockholm der kvinner får en garantert fødselsplass og der hele miljøet er bygget opp rundt kvinnen som føder. I 2006 fikk hun St. Eriks-medaljen av Stockholms by for sitt utrettelige arbeid for å utvikle fødselsomsorgen. Gudrun Abascals egen familie består av mann og to voksne bonusbarn samt deres små barn. Hun fikk ingen egne biologiske barn. - Tiden viste at det ikke ble noen barn for meg, og naturligvis var det en periode da jeg hadde en stor sorg over det. Men det var ingen katastrofe. Da hadde jeg nok gått lengre for å gjøre noe med det. At hun selv aldri fødte barn har blitt kritisert av kolleger og til en viss grad også av henne selv. - Jeg tenkte at shit, hva skal foreldrene tenke?, for jeg fikk alltid spørsmålet. Spesielt i begynnelsen var det veldig vanskelig når folk spurte og hvor mange barn har du da?. Smått om senn skjønte jeg at det ikke var et stort problem. Men i blant når kvinner skriker til meg og hvor mange jævla unger har du født da? har det hendt at jeg svarer fem ettersom det føles feil å si at jeg ikke har født barn når de har det som mest vondt, hehe, og så får jeg fortelle de den sanne historien etterpå. Takket være en barnløs barnelege og kollega av Gudrun Abascal klarte hun etterhvert å se sin egen barnløshet som en fordel. - Han sa at han kan alltid møte hvert barn der og da fordi han ikke har egne referanserammer. Derfor kan han fokusere på akkurat det barnet han møter i stedet for å relatere seg til sine egne. Nøyaktig slik føler jeg det også. Jeg legger ikke ned energi på hva jeg følte og tenkte eller hvordan det var for meg når jeg fødte barn. Jeg kan derimot gi 100 prosent fokus på kvinnen foran meg, sier Gudrun, som tror at barnløsheten har påvirket henne som leder. - Én fordel kan være at jeg ikke behandler mitt personal som barn, men som voksne med eget ansvar. Hun mener også at hennes erfaringer i fødselsrommet har lært henne uvurderlig mye om å være leder. Under en fødsel må man være tilstede i nuet. - Mange ledere er der uten å være tilstede. For meg er det viktig å alltid ha døren åpen. En personalundersøkelse i Sverige viser at Gudrun Abascal får svært høye karakterer av sine medarbeidere og at hun skiller seg ut fra sine kolleger. Hennes ansatte mener hun er en tydelig, støttende og tilstedeværende leder som gir tilbakemeldinger. Hvordan leder man så en så spesiell yrkesgruppe som jordmødre, som daglig håndterer liv og død, lykke og sorg og der traumatiske opplevelser så vel som fantastiske øyeblikk er en del av hverdagen? - Jeg tror at man fremfor alt må orke å lytte til alt som skjer, fra konflikter blant personalet til traumatiske hendelser som at barn dør eller klager fra foreldre. - Man må også legge bort vurderinger og bedømmelser og skille sak og person. Det er noe jeg har trent veldig mye på. Det er min opplevelse at alt skjærer seg når man ikke gjør det men tar alt personlig. Jeg kan synes at en medarbeider er en fantastisk jordmor, men om et foreldrepar oppfatter henne på en annen måte er det den situasjonen vi må diskutere. Gudrun Abascal poengterer hele tiden tilstedeværelse som leder og som jordmor, og derfor jobber hun også på gulvet og er aktiv i den daglige virksomheten der hun veileder både foreldre og ansatte. Hennes evne til å lede i nuet gjennomsyrer hennes liv, og har hjulpet henne med å finne gode strategier både i jobben og privat. - Jeg tror ikke at man skal grave i en del saker i livet som er forbi. Det kan gjøre mer skade siden man ikke lenger kan gjøre noe med det. Jeg tror at jeg har ganske lett for å legge saker bak meg. I stedet for å se bakover ser jeg fremover. Norsk oversettelse: Sverre Simen Hov Bedre leder med barn om å gi og få trygghet Alle mennesker har egne personligheter som er formet av det man har opplevd i livet. Men alle, uansett alder og stilling, har det samme behovet for trygghet. Kommentar: Sverre Simen Hov Min nyfødte lille sønn ligger ved siden av meg. Han sparker og slår ivrig i løse luften, ansiktet smiler og gråter, det kommer gode lyder fra munnen og han er nysgjerrig på alt rundt seg. I 34 år levde jeg uten egne barn. Så, etter en for moren lang og hard januarnatt, kom lille Martin til verden. Nærmest instinktivt visste jeg at heretter blir hans og morens trygghet langt viktigere enn min egen hverdag. På de foregående sidene har du lest om Gudrun Abascal, den svenske jordmoren som ikke selv har født barn og som er kåret til en av Sveriges beste ledere. Nye verdensborgere får hver dag føle hennes trygge, varme hender som de første i sine liv. Paradokset, at Sveriges beste jordmor og leder ikke selv har født egne barn, er imidlertid ikke et paradoks. Abascal har skjønt kanskje den viktigste lederegenskapen: At både barn og ansatte vokser på trygghet. Så enkelt er det, men allikevel så vanskelig. Den kanskje viktigste premissgiveren for en trygg og utviklende arbeidsplass er lederen. Skapes utrygghet, skapes også grobunn for usikkerhet og irrasjonelle handlinger. Den vonde magefølelsen av aldri å mestre noe. Foreldre må alltid være der for barnet. Alltid ta det på alvor. Vennlighet og trygghet avler vennlighet og trygghet. Dette vet vi fungerer på barn, men dessverre glemmes det ofte at dette er basisbehov også voksne har. Alle trenger å bli sett. Alle trenger å føle seg viktig. Alle trenger å vite at noen bryr seg om deg. Lille Martin har sovnet på sofaen ved siden av meg. Jeg gir han et kyss på pannen og brer ullteppet tettere rundt den lille kroppen. Lederne MARS

13 Å lete eller la være Skal Lofoten og Vesterålen være oljefritt? Ørjan Robertsen og Christoffer Ellingsen bruker mye tid og krefter for å nå frem med sitt budskap. Hvorfor? Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Alf Ove Hansen Lederne MARS

14 1 2 3 I Henningsvær i Lofoten har fisk alltid vært en sentral del av livet. Å ha fiskerne på sin side, er helt avgjørende for Folkeaksjonen. Også LOVE Petro vil ha disse som medlemmer. BØRØYA OG SORTLAND I VESTERÅLEN: Det er desember. Det er kaldt. Vi er i Hadsel kommune i Vesterålen, på vei for å møte en av dem i nord som klarest sier JA til oljeleting. Direktøren for LOVE Petro har foreslått at vi møtes hos SMV Hydraulic på Børøya. For Ørjan Robertsen handler det nemlig veldig mye om arbeidsplasser. Bedriften startet tidlig produksjon av mekanisk drevet dekksutstyr til fiskeflåten og i 1970 startet produksjon av hydrauliske spill og vinsjer. I 1987 startet utviklingen av spesialvinsjer for lagring og håndtering av oljelenser. Dette er etter hvert blitt et viktig produkt for bedriften. Senere på dagen skal vi til nabokommunen Sortland. På en kafé venter styremedlemmet i Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på oss. For ham er det miljøet og trusselen mot fisken og fiskerinæringen som er det viktigste, selv om det måtte gå ut over både arbeidsplasser og innbyggerantall. Herrene Ellingsen og Robertsen er ikke ukjente med å møte hverandre til og fra talerstoler i ymse debatter. For deg som ikke har opplevd dem der, skal du nå bli litt bedre kjent både med dem og argumentene. For det er liten tvil om de begge er hjertelig uenige om mye. For bedriftseier Per Arnt Seljeseth på SMV Hydraulic må hverdagen gå sin gang. Han har meldt bedriften inn i LOVE Petro av flere årsaker. - Jeg var ikke i tvil om at vi måtte med. Før det første er det et viktig skritt å dra med seg bedrifter. Vi i regionen må samarbeide og være mer åpen med hverandre. Da stiller vi sterkere. Som enkeltbedrift kan vi i mange tilfeller være for små for å gå inn. For det andre er oljebransjen et interessant marked. Vi vil gjerne flytte oss fra å levere til oljevern til offshore-biten. Per Arnt Seljeseth forsøker så langt han kan å stille på møter og foredrag, for å markedsføre bedriften og for å lære mer om hva som skjer. Men det er ikke alltid tiden strekker til, for familiebedriften krever sitt, som den har gjort i snart 80 år. Her jobbes det uansett langt utover 37,5 timers uke. For første gang så lenge han kunne huske, hadde 60-åringen i 2009 tre ukers sammenhengede ferie. Ønsket for fremtiden er klar: - Blir det ikke leting, er det ikke dommedag. Det er ikke avgjørende for bedriftens fremtid at det blir et ja. Men vi leverer allerede til oljeindustrien, og jeg håper at det blir oljeleting. Det ville også vært bra for regionen. Fakta Om lag 36 prosent av den tilstedeværende, utvinnbare oljen og gassen på norsk kontinentalsokkel er produsert og solgt siden starten i Produksjonen av olje (inkludert NGL) nådde en topp i 2001 på 3,4 millioner fat per dag. Siden oppstart av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er det investert enorme summer i leting, utbygging av felt, transportinfrastruktur og landanlegg. Per var det investert godt og vel milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. Videre ble det i 2007 investert 109 milliarder kroner. Dette utgjør 23 prosent av de samlede realinvesteringene i landet. Næringen har skapt verdier for godt over 6000 milliarder kroner, målt i dagens pengeverdi. I 2007 sto petroleumssektoren for 24 prosent av verdiskapingen i landet. Verdiskapingen er tre ganger høyere enn i landindustrien, og rundt 18 ganger den samlede verdiskapingen i primærnæringene. (Olje- og energidepartementet) Et ja til oljeleting hadde betydd mye for oss og regionen. Uavhengig av det, skulle jeg ønske oljebransjen også slapp oss små bedrifter inn. Nå føler jeg at vi møter en vegg. Det bør jo være mange små elementer vi kan bidra med, sier daglig leder Per Arnt Seljeseth i SMV Hydraulic i Vesterålen. Ørjan Robertsen har jobbet for oljeleting siden 2006, som direktør for LOVE Petro. Organisasjonen har rundt 200 medlemsbedrifter. Besøk hos disse står høyt på listen over Robertsens oppgaver. Å være aktivist har alltid vært en del av livet til Christoffer Ellingsen. Nå er det oljeletingen og miljøfremtiden til Lofoten og Vesterålen det brukes mye av fritiden på. Henningsvær i Lofoten Lederne MARS

15 ØRJAN ROBERTSEN (56) Bosted: Melbu. Politisk aktiv. Ordfører for AP fra 1999 til Har hatt ulike stillinger i næringslivet. Hatt flere verv innen fotball. Direktør av LOVE Petro siden LOVE står for Lofoten og Vesterålen. Støttes av 200 medlemsbedrifter og flere oljeselskap. Hjemmeside: CHRISTOFFER ELLINGSEN (58 år) Bosted: Sigerfjord i Sortland kommune Ulønnet styremedlem i folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Aksjonen har mer enn 3200 medlemmer og 16 lokallag Jobber som vaktmester på Sortland barneskole Aktivist siden først på 1970-tallet Sitter i Sortland kommunestyre for Rødt. Når begynte engasjementet? Oljeindustrien har alltid vært en positiv næring for meg. Det så jeg blant annet da jeg var næringsbanksjef for Spare Bank1 Nord-Norge avd.vesterålen. Det virkelige engasjementet mitt begynte da jeg ble bedt om å lede LOVE Petro i Olje og gass var på mange måte et jomfruelig område i Nordland opp til Spredte miljøer som SMV og NorLense var inne i bransjen, men generelt var det stille til Nordland 06 ble åpnet. Hva gjør du? Det viktigste er å motivere og være med på å omstille bedrifter, slik at de blir dimensjonert for petrolemumsaktivitet. Da må du starte med å få på plass engasjement. Kunnskapen er fremdeles veldig lav. Få vet hvordan oljeindustrien fungerer, og hvilke krav som stilles for å bli leverandør. Så langt har 85 bedrifter vært igjennom fase 1, som går på generelle kunnskaper om oljeindustrien. Hvis vi ser muligheter hos noen, loses de over i fase 2. Vi har 20 til 30 bedrifter som enten omstilles eller skoleres videre. Jeg er også med i offentlige debatter og alle typer arrangement som ønsker informasjon om petroleumsnæringen, også hos miljøbevegelsen. Hvilke arenaer brukes? Vi gir ut ett annonsebilag i året. Det distribueres over hele landet. Jeg besøker kommunestyrer, og skal også besøke stortingsgruppene til Høyre, FrP og Ap. Jeg har også arrangert studietur for politikere og næringslivsaktører til Melkøya, Kristiansund/Aukra og Nederland. Generelt brukes mest tid på bedriftsbesøk. Sosiale medier som Facebook brukes i mindre grad. Hvor mye tid går med? Jeg er ansatt i full stilling, men jeg teller ikke timer. Dette er en livsstil, og jeg har nok problemer med å avvikle ferien. Jeg er i tillegg aktiv politiker. Det går for så vidt greit på hjemmefronten dette. Det er dette jeg brenner for. Hva får du i lønn? Jeg gikk ikke ned fra banksjeflønna. LoVe Petro henter sine inntekter fra medlemskontigenten fra 200 bedrifter, som har rundt 3500 ansatte, tilskudd fra oljeselskap, tilskudd fra RDA-midler samt inntekter fra prosjekter som vi gjennomfører. Hva er du mest fornøyd med så langt? At det er en stadig økende grad av interesse fra bedriftene for å bli leverandører til petroleumsindustrien. Noen har allerede tatt sine første oppdrag for bransjen. Og minst fornøyd med? Vi har ikke i stor nok grad nådd ut til kvinner med informasjon. Det er der den største motstanden finnes. Dette skal vi endre på fremover. Hva skjer dersom det blir JA? Det vil bety økt sysselsetting og mer kompetanse til distriktet. Bare se på Aukra med sine 3000 innbyggere. De har fått 550 arbeidsplasser i et 50 års-perskektiv, og inntekter til kommunen på 150 millioner kroner. Jeg ser ikke veldig mange næringer som kan bidra med folk og kompetanse som oljeindustrien. Hvis det blir NEI? Det betyr fraflytting, med alle dens konsekvenser. For enkelte kommuner kan det bli så utfordrende at det truer velferdsordningen. Hvordan overbeviser du TJA og NEIsiden? Det blir veldig mye fakta mot de som er skeptisk. Få de til å forstå sammenhengen. At det vil gå ut over jobbene deres. Jeg har faktisk vervet en fisker som medlem. Hvem må engasjere seg mer? Jeg savner mer engasjerte bedriftseiere. De må ut og snakke om de utfordringene vi står overfor dersom vi ikke skaper flere arbeidsplasser. Det er tross alt de små og mellomstore bedriftene som sørger for velferden i de små kommunene. Så langt er de fleste for musestille! Si noe fint om Folkeaksjonen! Det må stilles krav til bransjen, det er vi ikke uenig i. Et uhell vil ha konsekvenser. Det kan vi være enig i. Vi inviterer ellers miljøvernbevegelsen på våre arrangementer, og de får holde foredrag. Når begynte engasjementet? Dette har jeg brent for siden midt på 1970-tallet. Jeg var aktivist mot boring nord for 62 breddegrad og i Aksjon Kyst-Norge. Jeg ble en del av et rødt politisk miljø, og opptatt av forsvarlig uttak av naturressursene. I hele mitt voksne liv har jeg også hatt tillitsverv i fagbevegelsen. Hva gjør du? Jeg sitter i hovedstyret for Folkeaksjonen, og har ansvaret for å bygge lokalorganisasjoner. Jeg deltar i lokale lagene, diskuterer og samordner og organiserer ulike aksjoner som fakkeltog og vardeturer. En stor del av tiden går med til å kontakte politikere, ulike næringer og fiskerorganisasjoner. Det er både for å fortelle om saken, men også for å få økonomisk støte. En del av jobben også er å delta i debatter samt holde foredrag. Jeg snekrer også stands og maler paroler. Hvilke arenaer brukes? Vi står mye på gata. Jeg stiller opp i ulike møter, både der andre arrangerer og på egne. Det blir også noe lobbyvirksomhet. Vi bruker også sosiale medier, og er tilstede på Facebook. Så går det den del tid til å skrive leserinnlegg. Hvor mye tid går med? eg har full stilling som vaktmester, så dette er noe jeg jobber med på fritiden. Mitt engasjement dreier seg også om å drive internasjonalt solidaritetsarbeid. Jeg har også villsauer, og det er blitt mindre tid til å være kompis med dem de siste årene.andre oljelobbyister. Hva får du i lønn? Haha. Jeg betaler faktisk for å være med. Det går penger både til diesel, annonser, tusjer og papir. Medlemmene spleiser på dette, for organisasjonen har ikke mye penger. «Lønna» er et godt, rikt og meningsfullt liv med masse spenning, utfordringer og gode venner. Hva er du mest fornøyd med så langt? At oljeleting ble en av de tre, fire viktigste sakene i valgkampen. Om minst fornøyd med? Vi har ikke godt nok synliggjort oljemotstanden lokalt, og vi burde ut fra det fortsatt underskriftsaksjonen. Hvordan overbeviser du JA og TJA-siden? Hvis folk er i tvil, bør de i det minste være «midlertidige» motstandere. Slippes oljenæringa til, vil det bli svært vanskelig å få dem ut igjen. Det fins neppe noen angrefrist. Når Helge Lund i Statoil skryter av at de har verden beste miljøstandard, skyldes det i første rekke de sterke motkreftene i kystbefolkningen og miljøbevegelsen. Hva skjer dersom det blir JA? Det betyr nye arealkonflikter med fiskere og mer seismikkskyting, og det er muligens mer skadelig enn et ukontrollert utslipp. Dette fordi at sokkelen er så smal utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi vet for lite om de faktiske konsekvensene. Jeg er forresten heller ikke overbevist at oljeboring vil føre med seg ekstra arbeidsplasser. Hva skjer dersom det blir NEI? Verken et ja eller nei gir automatisk svar på hvordan vi fortsatt skal lykkes med stor verdiskapning og ha et godt liv i regionen. Men jeg er helt overbevist om at mulighetene er mange ganger større med et ja til oljefritt Lofoten og Vesterålen. Men lett blir det ikke uansett. Hvem må engasjere seg mer? Alliansen mellom kystbefolkningen, ungdommen og miljøbevegelsen er vår dynamitt i kampen for oljefritt Lofoten og Vesterålen. Men vi trenger også mange flere. Så ligger det også et svært stort ansvar på alle i Arbeiderpartiet som er med oss. Dere må stå fram! Si noe fint om LOVE Petro! 3/4 av innlegg til Ørjan Robertsen bruker å handle om alder- og befolkningsutvikling. Jeg takker ham for at han tar opp det, for det viser de utfordringene som vi står overfor. Men at olja er løsninga, er en feilslutning. Når det er sagt, ser jeg at oljenæringen har betydd mye for Norge som helhet. På godt og vondt. Lederne med studie om olje i nord. Ledernes forbundsstyre har tatt initiativ til en omfattende studie av de nærings- og sysselsettingsmessige konsekvensene av aktivitetsnivået på norsk sokkel. Studien, som gjennomføres av Econ Pöyry, offentliggjøres i løpet av nærmeste fremtid. Lederne MARS

16 Hvordan sikre at du kommer dit du vil i 2010? Hva er det som gjør at enkelte mennesker og organisasjoner til stadighet når de målene de setter seg? Hvordan kan du sikre deg selv å komme dit du ønsker deg og samtidig coache dine medarbeidere til å nå sine mål? Studier av de beste viser seg at hemmeligheten ofte ligger i selve formuleringen av målet. Vi gir deg oppskriften på de ingrediensene som skal til for å skape drivkraft nok til å komme i mål og tips til hvilke spørsmål du kan stille for komme dit. Om du ikke har satt deg personlige mål for 2010, har du en fin anledning nå! Tekst: Alf Inge Stiansen, NLP Trener Foto: Erik Burås/kolonihaven.no FØRST: Skriv ned de målene du vil nå i Dette kan være innen ulike arenaer som jobb, privat, helse, økonomi, relasjoner osv. Skriv de ned da blir det mer forpliktende! Ring gjerne ut det ene målet som vil ha størst påvirkning i ditt liv om du når dette vil det ha stor påvirkning på mange av de andre områdene. Deretter gå gjennom målene for å coache deg selv (evt teamet ditt) opp mot følgende kriterier for å øke sannsynligheten for at du kommer dit: I. Personlig ansvar I hvilken grad opplever du og medarbeiderne dine at dere personlig kan påvirke mulighetene for å komme i mål? Dersom det oppstår sannheter om at omgivelsene i stor grad påvirker mulighetene for å komme i mål er sannsynligheten for at du blir passiv og det oppstår fluktargumentasjon forklaringer for hvorfor man ikke har den ønskede fremdriften. Enestående selskaper besitter medarbeidere som har utviklet en evne til å ta personlig eierskap til resultatskapning. Tenk nøye gjennom dette når budsjettene skal formidles nedover i organisasjonen! På hvilke måte arbeider dere med å gi den enkelte medarbeider muligheten for å få et personlig eierskap til budsjettene og salgsmålene? Still spørsmålet: I hvilken grad opplever du at dine handlinger vil avgjøre om du kommer i mål? II. Positivt formulert Det er to grunnleggende krefter som driver oss mennesker til handling: frykten for å mislykkes og mulighetene for å lykkes. Det er mye energi i de begge og det kan oppnås svært gode kortsiktige resultater ved å være drevet av frykten for å ikke komme i mål. Men over tid er det slitsomt. Sørg derfor for at målene du jobber mot er positive og noe du tiltrekkes i mot. En gruppe studenter ble spurt en måned før eksamen om hvor mange som motiverte seg selv til å lese fordi de var bekymret for å ikke å klare å bestå. Overraskende mange hadde denne motivasjonsstrategien, og de innrømmet at den var ubehagelig å arbeide med og at en konsekvens av dette var at de ikke husket så mye av det de hadde lest på lang sikt. Still spørsmålet: Hva er den positive gevinsten av å nå dette målet? Hva vil det gi av positive effekter på sikt? III. Gå inn i målet What you see is what you get sies det. Å gjøre et mål spesifikt betyr at du forestiller deg at du allerede er i målet. Ja, hjernen har faktisk en mulighet for fremtidshukommelse! Still spørsmålene: Når du nå er i målet, hva er det du legger merke til rundt deg, hva ser du, hva hører du, og hvilke helt bestemte følelse gir det deg å være i målet? Alf Inge Stiansen Alf Inge er partner og NLP Trener i NLP Leadership, og er ansvarlig for Ledernes kurs i coaching. Han har en Mastergrad i Strategy og International business, og er en av få som vitenskaplig har dokumentert hvilken lederadferd som best utvikler medarbeidere og skaper ønske om å prestere. Han trener og sertifiserer i dag ledere i NLP, blir brukt som mental trener innen toppidrett og støtter selskaper til å heve sine prestasjoner. Sørg for at den følelsen er god, for det viser at målet er positivt formulert for deg. IV. Målbart Hva er beviset for at du er i målet? For mange vil dette være noe kvantifiserbart noe som kan måles i et tall. Ha respekt for avhengig av hva som er det personlige temaet at et mål kan bevises gjennom en helt bestemt tilstand, et selvbilde, eller tanker om seg selv, som kan bekreftes gjennom en ny ønsket adferd. Still spørsmålet: Hva vil være det beste beviset for at du er i mål? V. Attraktivt Hvor attraktivt er målet for deg? Når målet er attraktivt nok blir det knyttet positive assosiasjoner til måloppnåelse og du blir villig til å legge ned det arbeidet som skal til. Hva kan du gjøre for at målet blir attraktivt for deg? Om du klarer å henge målet på din identitet og at det innfrir dine verdier, vil attraktiviteten øke. Dersom målet i tillegg støtter opp under din personlige visjon er sannsynligheten for å opprettholde fokus mot målet betraktelig forsterket. Et eksempel som å slutte å drikke kaffe er i utgangspunktet kun en adferdsendring. Dersom du forankrer den forandringen på din identitet om at du er en beslutningsdyktig person og når du først bestemmer deg for noe så blir det slik er tilfredsstillelsen av forandringen mer langsiktig stimulerende! Still spørsmålet: I hvilken grad er dette målet faktisk attraktivt for meg og hva kan jeg gjøre for å gjøre det enda mer attraktivt for meg selv? VI. Realistisk Hvor sannsynlig er det for deg å nå målet? I det målet blir lite realistisk for deg oppstår forklaringer på hvorfor du ikke arbeider hardere mot det. Nå skal det nevnes at enkelte personlighetstyper trigges spesielt av mål som har en status av uoppnåelighet. Da blir det bare enda mer attraktivt å nå det og statusen øker deretter. Hva motiveres du av? En liten risiko for å ikke komme i mål, eller størst mulig forutsigbarhet for å komme i mål? En selger med et budsjett på 5 millioner kroner vil kunne oppleve sannsynligheten for å komme i mål med en bevissthet om at det i snitt innebærer ca i salg i uka. Dersom man i tillegg er bevisst på hvilke snittordre man har, eksempelvis kr, blir det å styre seg inn mot 3 ordre i uka. Med en closing prosent på 50% ja, da er det bare å sikre seg minimum 6 møter i uka. Oppnåelig? Still spørsmålet: Hva er det som gjør at dette målet oppleves som realistisk og fullt oppnåelig? VII. Tidsbestemt Det er mer forpliktende og gir et økt fokus når tidspunktet for målinnfrielse er satt. Tenk deg om vi kunne være like dedikerte på personlige mål som enkelte organisasjoner er på å innfri sine månedsmål med økt aktivititet og engasjement for å sikre at man kommer i mål innen deadline! Still spørsmålet: Innen når skal målet være nådd? VIII. Økologisk Når du arbeider med økologien i målet løfter du målet inn i en større ramme. Dette fordi du ofte kan oppleve at det her ligger noen reelle barrierer i å komme i mål. Er du i stand til å håndtere de eventuelle hindringene? Hva kan du gjøre? I tillegg kan målet bare bli enda mer attraktivt når du ser at det har en positiv effekt utover deg selv. Still spørsmålene: Hvilke positive konsekvenser vil det ha for de menneskene rundt deg at du arbeider mot dette målet? Hva kan være de eventuelle negative konsekvensene? På hvilken måte vil innfrielse av dette målet påvirke andre områder i livet ditt? Avslutningsvis: Om du kan si at målene innfrir disse kriteriene vil jeg si det er meget sannsynlig for at du kommer til å nå målene dine. Nå gjenstår det å sette actionpunkter ned under hvert mål som vil bringe deg nærmere målet hver dag. Hva er de viktigste aktivitetene og beslutninger du tar for å bringe deg selv i målet? Skriv dette ned og forplikte deg til handling og fokus hver dag dette er oppskriften til de mennesker som til stadighet når sine mål. Lykke til med målarbeidet. Om du ønsker tilgang til verdens beste webbaserte oppfølgingssystem for målarbeid ta kontakt ved å sende en epost til Da kan du få tilgang til å sette målene og tiltakene dine i et system som følger deg opp med den frekvens du måtte ønske. Lederne MARS

17 Den myke sluggeren Han er en urolig og frittalende sjel, blottet for autoritetsfrykt. Få, om noen, norske tillitsvalgte har hatt større innflytelse. Tekst: Sverre Simen Hov Foto: Tommy Ellingsen Som mangeårig tillitsvalgt og ansatterepresentant i Statoils styre er Stein Bredal (59) blitt kalt illojal og kastet på gangen, og han hadde en stor finger med i spillet da Olav Fjell gikk som konsernsjef for Statoil etter avsløringene om pengeutbetalinger til sønnen av Irans tidligere president Rafsanjani. Men det var en tragedie som vekket fagforeningsengasjementet hos Bredal. Kielland-ulykken For ganske nøyaktig 30 år siden, om kvelden den 27. mars 1980, veltet boligplattformen Alexander L. Kielland på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Ulykken var den verste på norsk område siden andre verdenskrig; 123 av de 212 ombord omkom. Bredal var på Ekofisk da det skjedde og kjente mange av de omkomne. Katastrofen ble avgjørende for hans syn på sikkerhet på sokkelen, og han engasjerte seg for å få slutt på de mange dispensasjonene. Siden har sikkerhet offshore vært hans brennende engasjement. Han var den klassiske førstegenerasjons oljearbeider som startet på gølvet med utenlandske sjefer, og jobbet som tillitsvalgt i Statoil i over 20 år frem til han gikk av med gullpensjonen i Statoil som 58-åring i Bredal har tre voksne barn med konen Aasny. Henne giftet han seg med i 1976, samme år som han begynte i Nordsjøen. Profitt foran sikkerhet - Det var spennende tider i Stavanger på 70-tallet, da heldige gutter på lykke og fromme kunne gjøre en årslønn på få måneder. Heldigvis fikk oljeindustrien mer ordnete former etter Kiellandulykken. Sikkerhetsnivået er i dag langt høyere, men hendelser de siste årene har avslørt en kultur der man tar sjanser for å oppnå profitt. Særlig avdekket Snorre A-hendelsen en helt uakseptabel ledelseskultur der profitt går foran sikkerhet, mener Bredal. I 2004 førte en ukontrollert gassutblåsning på Snorre A til en svært kritisk situasjon, og Statoil fikk sterk kritikk etter hendelsen. Petroleumstilsynet mente blant annet at Statoil hadde vist manglende forståelse for risikoanalyse og ledelsesinvolvering. - Ved marginalt andre omstendigheter kunne gassutblåsingen ført til en storulykke med tap av mange liv. Hendelsen skyldtes ikke tilfeldigheter, men gjennomgående svikt i Statoils planlegging, prosedyrer og vurderinger, sa direktør Magne Ognedal i Petroleumstilsynet. Bredal berømmer Petroleumstilsynet som tør å gå tungt inn i vanskelige saker. - Grundighet betyr kortsiktig at det kan koste penger, men du verden så godt investerte penger det er når liv berges. Godt samarbeid med Lederne Det var med støtte fra Lederne at YS-mannen Bredal kom inn i Statoils styre i Per Helge Ødegård, hovedtillitsvalgt for Lederne i Statoil, er glad for den beslutningen. - Vi mente det var viktig med en klar og tydelig stemme i styret. Derfor valgte vi Stein, forteller Ødegård. Da flere personer på 90-tallet ble nektet adgang til Nordsjøen på grunn av diabetes, utfordret Lederne et gammelt regelverk. Resultatet ble at svært mange med diabetes, en av våre største folkesykdommer, allikevel fikk jobbe Nordsjøen. Stein Bredal hadde selv diabetes. Han var derfor svært glad for Ledernes fokus og kompetansen Lederne bygde opp på dette området. - Bredal er ikke bare en kraftfull og tydelig fagforeningsmann, han er også veldig sosial, opptatt av de nære ting, og at folk har det bra. Han er en nytenkende lagspiller med et enormt kontaktnett, forteller Ødegård, som ofte rådfører seg med Bredal selv om han nå er pensjonist. Drømmejobben Norsk oljehistorie rommer skjebner som Nordsjødykkerne og kjemikalieofrene. Bredal mener imidlertid at Norge stort sett har opplevd mye fantastisk i de 40 årene som er gått siden oljen ble oppdaget. Derfor håper han at det også åpnes for boring utenfor Lofoten og Vesterålen. Han ser ikke problemet all den tid det allerede bores forsvarlig enda lenger nord. - Jeg har hatt drømmejobben. Fått opplevd et spennende liv med mye reising og truffet mengder av hyggelige mennesker. Det norske oljeeventyret hadde ikke vært mulig uten så mange dyktige fagarbeidere. Det har vært et privilegium å få jobbe for rettighetene og sikkerheten til disse menneskene, avslutter tillitsmannen som i større grad enn de fleste har bidratt til utviklingen i Nordens største selskap. Lederne MARS

18 50 år og utgått på dato Norske lederes vilje til å ansette eldre arbeidstakere har falt dramatisk i løpet av et år. I 2008 hevdet 64 prosent av norske ledere at de ikke ville nølt med å ansette kvalifiserte eldre. I 2009 var andelen sunket til 56 prosent. Virkeligheten er verre enn det som kommer frem i undersøkelser og intervjuer, hevder rekrutteringseksperter: Når norske bedrifter trenger nye ledere, havner søkere over 50 år lett nederst i prioriteringsbunken. Tekst: Knut Petter Rønne, Mandag Morgen (publisert i Ukebrevet Mandag Morgen 1. februar 2010 (nr. 4, 2010), og trykkes med tillatelse fra Mandag Morgen). Det er ikke fnugg av tvil. Eldre diskrimineres på arbeidsmarkedet hver dag. Og de godtar det, sier partner og karriereveileder Thorleif Solstad i Solstad Gruppen. Diskriminering i arbeidslivet på grunn av alder er forbudt etter arbeidsmiljøloven. Derfor vil rekrutteringsbyråer og hodejegere helst ikke snakke høyt om det. Men Mandag Morgen har % 49% % % % 2008 vært i kontakt med flere i bransjen, og de fleste innrømmer underhånden at eldre søkere lettere ekskluderes i rekrutteringsprosessen. Senter for seniorpolitikks årlige seniorpolitiske barometer viser at 54,8 år er den grensen ledere definerer som eldre i arbeidslivet. 56% 2009 Gamlinger? Æh Nei, takk Hvor godt eller dårlig ville du like å ansette eldre arbeidstakere? Andel som svarer godt/meget godt. I prosent. Andelen ledere som sier de ikke ville nølt med å ansette kvalifiserte eldre i dag har sunket med 8 prosentpoeng i løpet av et år. Kilde: Senter for seniorpolitikk Dette resultatet er hele tre år høyere enn i 2004, så eldre arbeidstakere har fått noe høyere status. Det er imidlertid grunn til å bemerke at ledere åpenbart setter grensen for eldre lavere enn arbeidstakerne for øvrig, som i gjennomsnitt svarer 56,8 år. Men det siste barometeret viser at gode hensikter forsvinner med dårligere tider - lederes vilje til å ansette eldre har sunket med 8 prosentpoeng fra 2008 til 2009 (se figur 1). På grunn av finanskrisen hadde vi forventet en nedgang i ledere som svarte at de kunne tenke seg å ansette eldre. Men denne nedgangen er såpass markert at det er grunn til å ta det alvorlig, mener direktør ved Senter for seniorpolitikk, Åsmund Lunde. Han tror skepsisen til eldre Om darwinisme og gamlinger Følgende utsagn fra en hodejeger er klippet fra Synovates (den gang MMI) intervjuundersøkelse om betydning av alder ved ansettelser i arbeidslivet fra 2006: Det å få en jobb er en konkurranse. Det er ingen som er i tvil om at en trettiåring stort sett løper fortere enn en sekstiåring hvis de trener like mye. Dermed så blir det et spørsmål om bedrifter som er i konkurranse de må vinne hver dag for å overleve, og da er spørsmålet hvem du vil ha med på stafettlaget ditt. Business er Darwinisme, det er survival of the fittest, og det er ikke nødvendigvis de beste, men de som kan tilpasse seg og prestere det som forventes. Og sånn er det, og sånn vil det alltid være så lenge det er en kommersiell verden vi lever. arbeidstaker dreier seg om allmenne holdninger: Det hele hviler på det kulturelle synet på eldre i vårt samfunn, sier Lunde. Steinar Hopland, som har drevet med lederrekruttering i mange år, bekrefter skepsisen til eldre: Er en kandidat til en lederstilling over 50 år er det en fare for at han eller hun ikke blir blant dem man kaller inn til intervju, uten at man har satt seg grundig inn i vedkommendes kvalifikasjoner. Dette begrunnes ofte med at en ønsker å få ned gjennomsnittsalderen i bedriften. Kvinnelige ledere ser ut til å være hardere rammet av dette fenomenet og har enda mindre sjanser for å bli valgt ut når femtallet kommer opp. Denne type datostempling fungerer dessverre slik at mange arbeidsgivere kommer i skade for å støte fra seg den beste kandidaten, sier Hopland. De gamle er i eldste laget: Tross sterkt fokus på eldre som en ressurs, er det mye som tyder på at fine ord i taler og rapport kommer til kort i møtet med virkeligheten. Går glipp av de beste: En inngrodd skepsis mot at eldre ikke er «sultne» nok eller ikke passer inn i vår bedriftskultur bidrar til at bedrifter kan gå glipp av de beste kandidatene til nye lederstillinger. Eldreopprør på jobben: Den kommende eldrebølgen vil føre med seg en ny type eldre eldre med høy utdanning som er vant til å kreve sin rett. Den demografiske utviklingen vil føre til et eldreopprør i arbeidslivet. 68-ere vil kreve utfordringer på jobben i mange år til. Passer ikke inn En hodejeger i et stort skandinavisk rekrutteringsfirma hevder å møte skepsis til eldre kandidater hver eneste dag: Kandidater på 50 + er mindre interessant for mange bedrifter. Arbeidsgivere har forskjellige motiver for dette. De har gjerne et ønske om å ansette folk de kan forme til å ta en topplederstilling senere, eller de ønsker å fange personer med den aller ferskeste kompetansen. Ønsker om foryngelse, og frykten for at mer erfarne kandidater er vanskeligere å lede, spiller også inn, sier vedkommende. En undersøkelse Synovate gjorde i 2006, påviser den skepsisen ledere i både privat og offentlig sektor har mot å ansette eldre medarbeidere. Mye tyder på at aldersekskluderingen gjerne skjer ved behandling av søknader og at eldre ofte ikke kalles inn til intervju til tross for at de er kvalifiserte. Argumentene mot «eldre» går gjerne på det å passe inn i bedriftskulturen, om vedkommende «orker kjøret», eller at unge ledere føler seg usikre på å ansette eldre. Seniorpolitisk barometer fra 2009 viser at antall ledere som vegrer seg for å innkalle søkere til intervju øker markant når søkerne runder 50 år (se figur 2). Stereotype holdninger regjerer Karriereveileder Thorleif Solstad mener det er tre faktorer som bidrar til å opprettholde skepsisen mot eldre i arbeidslivet: For det første er rekrutteringsbransjens folk feige og dårlige rådgivere. At de bøyer seg for oppdragsgivers ønske om en ung kandidat dersom den beste er noe eldre, gjør at de mister sin troverdighet som rådgivere, sier Solstad. Den andre faktoren er bedriftsledere som etter Solstads oppfatning ikke har økonomisk forståelse, til tross for akademiske grader inne økonomifaget: Eldre er jo ofte de mest lønnsomme arbeidstakerne, påstår Solstad. De er lojale til sjefen, selv om sjefen ikke fortjener det. De er aldri sykemeldte dersom det ikke er grunn til det, og de er som regel ferdige med barn og skilsmisser og private tidstyver, hevder han. Men Solstad lar heller ikke de eldre selv slippe unna kritikk: Disse 50-åringene sitter pent på plassen sin og lar seg diskriminere! De er så veloppdragne og opptatt av dannelse, at de ikke våger å ta til motmæle. Nå må også de eldre snart våkne, og kreve sin rett. Lederne MARS

19 Og rettigheter har de. I 2004 ble det i lovs form forbudt å diskriminere på grunn av alder i arbeidslivet. På samme måte som kjønn og hudfarge skal ikke alder kunne brukes mot deg i en ansettelsesprosess. Vi har ikke hatt så mange klagesaker som går på alder, forteller leder for samfunnsavdelingen ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Bjørg Unstad. Siden 2006 har LDO behandlet 221 klagesaker som gjelder alder. Hva som er den reelle situasjonen er vanskelig å si, men det er nok en del stereotype holdninger ute og går med hensyn til eldre i arbeidslivet, slik som at de er lite fleksible, jobber saktere og har mindre omstillingsevne, sier Undstad, som påpeker at Norge, med sin lave arbeidsledighet, tross alt er et av de landene med høyest andel eldre i jobb. Per Erik Solem ved forskningsinstituttet Nova, har forsket på eldre og arbeidslivet i flere år. Selv om det er vanskelig å dokumentere ren diskriminering, mener han det er mye som tyder på at eldre diskrimineres på grunn av alder. Noen ledere nøler med ansettelser på grunn av søkerens alder. Det er fortsatt slik at alder blir tillagt stor betydning og at «eldre» ofte sorteres ut uten nærmere vurdering, sier Solem. Hans undersøkelser viser også at det er store forskjeller når det gjelder holdninger til eldre arbeidstakere mellom bransjer. Offentlig sektor er mer positive til eldre enn privat sektor, der hotell- og restaurant er særlig ungdomsorientert, sier Nova-forskeren. Når det gjelder lederes alder i norsk arbeidsliv, viser seniorpolitisk barometer, som har landsdekkende utvalg, at toppledere i Norge i er gjennomsnittlig 49 år, mens mellomledere er 45 år og at arbeidstakere uten lederoppgaver i gjennomsnitt er 44 år. Det er en vanlig oppfatning blant yrkesaktive at evnen til å lede andre blir bedre med alder og erfaring. Men det er selvsagt stor variasjon i hvor gode eldre er til å lede. Alder er ikke i seg selv noe negativt, slik praksis ved rekruttering kan gi inntrykk av. Og med en aldrende arbeidsstokk kan det også være lønnsomt med flere eldre ledere, sier Per Erik Solem. Må tenke nytt Om få år er vil antallet mennesker i Norge over 60 år øke dramatisk. I dag er drøyt 19 prosent av oss 60+. I 2050 vil over 32 prosent av alle i Norge være mer enn 60 år, og over halvparten vil være eldre enn 46 år, viser fremskrivninger FN har gjort. Dette er et demografisk faktum ikke en gang den hippeste leder kan løpe % 5% 8% 15% 31% år? Kommer hun opp om morran da? Omtrent hvor gammel skal en kvalifisert søker til en stilling være før du vil nøle med å innkalle vedkommende til intervju på grunn av alder? Andel svar i prosent. Jo lenger opp på 50-tallet du kommer, jo mer skeptisk vil norske ledere være til å ansette deg. Skal vi tro rekrutteringsekspertene er lederne snillere i sine svar i slike undersøkelser enn hva de er når det kommer til konkret handling i en rekrutteringssituasjon. Kilde: Senter for seniorpolitikk. fra. Skal Norge ha en snev av mulighet til å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den, må arbeidslivet åpne for flere enn dreamteamet i alderen 30 til 40 år. Jeg tror jeg må helt tilbake til 1990 for å finne min siste kunde som spesifikt ba om en voksen leder på mer enn 50 år, forteller hodejeger Steinar Hopland. Han mener norske bedrifter snart må venne seg til tanken om at eldre både kan være gode ledere og dyktige medarbeidere. Den demografiske utviklingen gir dem intet valg, sier Hopland. Etter mitt skjønn kan strekket mellom 50 og 60 år være det mest produktive i en persons karriere; en har betydelig erfaring og står oftere friere i forhold til andre forpliktelser hjemme. En kan virkelig gi jernet for sin arbeidsgiver, mener han. Hopland påpeker imidlertid at det sannsynligvis er riktig for en virksomhet å velge medlemmer til sin toppledergruppe som i alle fall har 8-10 år igjen til pensjonsalderen. Direktør Lunde ved Senter for seniorpolitikk håper på bedre tider for de eldre, etter hvert som de blir flere. Eldre sitter gjerne på en kompetanse bedriftene trenger, men som de ikke er klar over er unik før det er for sent. Et stramt arbeidsmarked og den offentlige debatten har gjort det litt enklere å være eldre arbeidstaker. Men det er langt igjen. Jeg tror imidlertid at den gruppen eldre vi får i årene fremover er mer bevisste på egen kompetanse og egne ønsker. Mange av dem er høyt utdannet, og de som har interessante jobber, vil ønske å jobbe lenger. De har andre holdninger, og vil rett og slett ikke godta å bli støtt ut av arbeidsmarkedet, sier Lunde. Thorleif Solstad i Solstad Gruppen mener det er på tide med et eldreopprør i arbeidslivet. Vinduet for en friksjonsfri karriere i norsk arbeidsliv er 5 år, mens du er mellom 35 og 40 år. Er du yngre, blir du ansett som pubertal. Er du eldre, er du ferdig, spissformulerer han. Solstad ser det som en oppgave å gjøre elitesoldater ut av eldre arbeidstakere. De er lojale og engasjerte. Begge deler er svært lønnsomhetsdrivende for en bedrift, sier Solstad, og bruker hotellbransjen i California som eksempel. Der støvsuges markedet for åringer. Disse stiller på jobb presis, og tar med seg gubben eller kona hvis det er mye å gjøre, forteller han. Her hjemme er hotellbransjen fortsatt en av de bransjene som er mest i opptatt av «ungdommelig spirit». Unge slutter gjerne i jobben etter to, tre år, så det langsiktige perspektivet ledere har når de tenker ungdom, er helt feil. Vi er noen sinker når det gjelder å tenke annerledes om eldre i Norge. Vi har erkjent problemet, men er fortsatt langt unna handling. I California har de funnet ut at det lønner seg å ansette eldre. Og da gjør amerikanerne det. EmosjonEll kommunikasjon - lederens nye spisskompetanse Dette er et praktisk kurs som gir kompetanse på hvordan emosjoner styrer våre samtaler og handlinger. Alt det vi sier og gjør ligger det emosjoner bak. Alle emosjoner varierer i styrke, alt fra å vise sterk begeistring til å vise et sterkt sinne, frykt, sorg eller misunnelse. Det positive gir gode resultater, de negative dårlige. Du vil lære hvordan du kommuniserer den vanskelige, inspirerende, empatiske, oppbyggende og den coachende samtalen ved å være bevisst dine egne og medarbeiderens emosjon(er) under samtalen. Du vil også lære å identifisere hvilken emosjon samtalepartneren er i når han/ hun er negativ og hvordan du kan snu denne samtalen til noe konstruktivt. Dette er et av lederens viktigste verktøy. Kurset er lagt opp med treningsoppgaver på de forskjellige ferdighetene. Et kurs med Bjørn Ringom og Bjørn-Inge Skipperud. Kurset holdes i Haut de Cagnes v/nice den april Pris kr ,-. Medlemmer av Lederne kr ,-. Prisene inkluderer ikke reise/overnatting. Bjørn Ringom, daglig leder, forfatter og kursholder. Bjørn-Inge Skipperud, Seniorpartner Ringom Oslo. NICE april Informasjon og påmelding: Tlf E-post: Web: Lederne MARS

20 Advokaten svarer Hvordan forholde seg til fristilling? Arbeidsgivers adgang til kontroll av ansatte I de senere år har enkelte arbeidsgivere foretatt omorganiseringsprosesser ved hjelp av såkalt fristilling. Begrepet har ingen fast definisjon og brukes om noe ulike situasjoner. Fristilling kan innebære at arbeidstaker blir løst fra sine arbeidsforpliktelser under omorganiseringen, men beholder retten til lønn. Advokatfullmektig Oddvar Lindbekk hos Norman & Co mener bruken av fristilling er svært betenkelig. Advokat Alf Kåre Knudsen hos Hodneland & Co mottar stadig spørsmål om lovligheten av diverse kontrolltiltak som er iverksatt eller planlegges gjennomført på arbeidsplasser i Norge. Det stilles stadig høyere krav til effektivitet, produktivitet og lønnsomhet. Samtidig har behovet for arbeidsgivers kontroll av ansatte blitt større og arbeidsgivers teknologiske mulighet til effektiv overvåkning økt. Som samarbeidspartner for Lederne mottar vi stadig spørsmål om lovligheten av diverse kontrolltiltak som er iverksatt eller planlegges gjennomført på arbeidsplasser i Norge Tekst: Oddvar Lindbekk, advokatfirmaet Norman & Co Tekst: Advokat Alf Kåre Knudsen, Hodneland & Co Fristilling brukes også om omorganiseringsprosesser der arbeidstaker fungerer i sin opprinnelige stilling frem til en eventuell omplassering eller oppsigelse. Et fellestrekk er gjerne at arbeidsgiver i større eller mindre grad stiller seg fri fra den opprinnelige organisasjonsstrukturen i planleggingen av en ny struktur. Som et ledd i fristillingen har det vært vanlig at man får beskjed om å søke på en eller flere stillinger i den nye strukturen. I dag vil fristilling trolig foregå under andre merkelapper, idet denne fremgangsmåten har vært utsatt for mye diskusjon og kritikk. Lanseringen av fristillingsmetoden kan foregå med mer eller mindre grad av press overfor arbeidstakerne, og mange kan reservasjonsløst gå inn på en slik prosess i den tro at de ikke har et annet alternativ og/eller fordi man er usikker på egen stilling og tross alt vil motta lønn en periode. I lys av stillingsvernsreglene og grunnvilkåret om at enhver oppsigelse skal ha saklig grunn fremstår bruken av fristilling etter Ledernes oppfatning som svært betenkelig, og i mange tilfeller helt uakseptabel. Arbeidsmiljøloven åpner ikke for at arbeidsgiver kan omgå lovens saklighetskrav for oppsigelser ved å gå veien om fristilling. Dersom arbeidsgiver ensidig pålegger fristilling er det lagt til grunn i juridisk litteratur og rettspraksis at fristillingen kan anses i realiteten å utgjøre en oppsigelse, som kan settes til side av domstolene. Til tross for dette er det likevel gode grunner for å ta noen forholdsregler. Når man stilles overfor en fristilling (med eller uten forsøk på å innhente aksept) og bes om å søke nye stillinger, stilles man overfor et spørsmål om man kan eller bør nekte dette og si som så at man ønsker å beholde den stillingen man allerede har. Dette er selvfølgelig fullt mulig, men det er ikke nødvendigvis det som er mest hensiktsmessig. Det vil som regel være en fordel å vise en viss velvilje overfor den forestående omstillingsprosess selv om fremgangsmåten fra arbeidsgiver ikke skulle være den ønskelige. Dette kan gjøres ved at man setter opp en søknad hvor man gjør rede for kvalifikasjoner og fremtidige ønsker, samt at man understreker at man under omstillingsprosessen ikke ønsker å fratre sin stilling og forbeholder seg retten til å fortsette i denne også etter omstillingsprosessen, dersom ikke andre ønsker kan oppfylles. Dette vil forhindre at en mer eller mindre akseptert fristillingsprosess kan oppfattes som et frivillig opphør av ansettelsesforholdet. Dersom man kommer i en slik situasjon og ønsker veiledning om hvordan man skal forholde seg til denne, kan man som medlem i Lederne kontakte sin forbundssekretær for bistand. Lederne håper at fristilling er en omstillingsform som avtar og viser til fusjonen av Statoil og Hydro som et eksempel fra nyere tid hvor en meget stor og omfattende omstillingsprosess ble organisert uten fristilling og foregikk på en måte hvor den enkeltes arbeidsavtale ble respektert. Kontrolltiltak kan være alt fra rusmiddeltesting, tidsregistrering, kameraovervåkning og adgangskontroll mv. Arbeidsgivers adgang til å kontrollere sine arbeidstakere kan utledes fra arbeidsgivers styringsrett og adgangen er dermed begrenset ut fra saklighets og forholdsmessighetskravet som ligger i styringsretten. I arbeidsmiljøloven 9-1, heter det at arbeidsgiver bare kan iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Lovligheten av kontrolltiltaket må også være i samsvar med det generelle krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø i arbeidsmiljøloven 4-1. Arbeidsmiljøloven oppstiller også visse saksbehandlingsregler som arbeidsgiver plikter å følge ved igangsettelse av kontrolltiltak ved bedriften. Det følger av arbeidsmiljøloven 9-2 at arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak med arbeidstakernes tillitsvalgte. I forhold til butikkansatte oppstår særlig spørsmål knyttet til kontrolltiltak med formål å avdekke straffbare forhold. Utgangspunktet er at det tillates mer inngripende tiltak overfor arbeidstakeren i slike saker. Et eksempel er hvor flertallet i lagmannsretten (RG ) godtok bevis som var fremkommet gjennom spaning på arbeidstakeren på bakgrunn av konkret mistanke om tyveri. Det avgjørende for lagmannsretten var at arbeidsgiver hadde en konkret mistanke om at denne arbeidstakeren stjal fra jobben. Motsatt har Høyesterett (i Rt s. 668) avskjært bevis som har fremkommet ved overvåkning av arbeidstaker, hvor det ikke forlå konkret mistanke. Oppklaring av straffbare handlinger blir altså sett på som et så aktverdig formål, at mer inngripende tiltak kan være lovlige. Det må likevel påpekes at der politiet og påtalemyndigheten som i første rekke skal avklare straffbare forhold. Avgjørelser fra Arbeidsretten viser at arbeidsgiver til et visst punkt har adgang til å kontrollere vesker og bager ved inn- og utgang på arbeidsplassen. Arbeidsretten har også under bestemte forutsetninger godtatt stikkprøver av arbeidstakers private bil. Arbeidsgiver har tradisjonelt hatt rett til å påse at arbeidet utføres til den tid og på den måte som er avtalt med arbeidstaker. Som vist over er arbeidsgivers adgang til å overvåke ansatte imidlertid ikke ubegrenset og vi opplever ofte at mange arbeidsgivere går langt utover retten man har til å kontrollere de ansatte. Som vist over, beror kontrolladgangen i stor grad på en interesseavveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Etter vår mening er det svært viktig at partene i arbeidslivet har et prinsipielt og avklart forhold til kontrolltiltak på arbeidsplassen og at man følger saksbehandlingsreglene ved innføring av nye tiltak. Formålet bak reglene som begrenser adgangen til kontrolltiltak er blant annet at den ansattes integritet ikke skal krenkes gjennom tiltakene som iverksettes. Enhver skal kunne gå på jobb uten å føle seg overvåket eller forfulgt. Lederne MARS

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?.

Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Hei! Jeg heter Asgeir Stavik Hustad, og noen av dere lurer kanskje på hvorfor det er nettopp _jeg_ som står her i dag?, eller Hvem er det?. Vel, jeg er medlem av Ungdomspanelet, som forhåpentligvis en

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Informasjonsstrategi

Informasjonsstrategi Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

07.06.2016, 15.02 ANNONSE

07.06.2016, 15.02 ANNONSE Hele byhjertet i Sandnes blir bilfritt - Aftenbladet.no "! # ANNONSE % & ' Under sirkelen "Lysning" sett fra nord mot sør, skal det bli masse liv og gjerne handel, til og med torghandel. I sør ses de nye

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb 15.11.11. Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz. Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen 15.11.11 Ukeavisen Rotaryetikk 3-minutt v/willy Bowitz Mitt liv på Heimdal Yrkesforedrag v/bjørg Kari Jensen Dagslysmåne 12. november Jens-A Rotarymøte 15.11.11 President Trond Arthur Christiansen ønsket

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ruben Jensen adm. direktør NESO

Ruben Jensen adm. direktør NESO VELKOMMEN TIL NESOS HØSTMØTE I HARSTAD 31.OKT - 01.NOV 2014 Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til NESOs 28. høstmøte som denne gang blir i Harstad. Byen er med sine vel 24 000 innbyggere den

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

HOTELLMARKEDET PR. 28. februar 2011

HOTELLMARKEDET PR. 28. februar 2011 HOTELLMARKEDET PR. 28. februar 2011 Noen highlights fra denne rapport: På landsbasis ser vi at februar gir en oppgang i antall solgte rom med 7 %. I februar stiger REVPAR med 6 % når vi ser på hele landet

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer