Skolelederen. God ledelse gjør en forskjell på elevenes læring s 8. Professor Viviane Robinson: Nr. 8 oktober 2013 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. God ledelse gjør en forskjell på elevenes læring s 8. Professor Viviane Robinson: Nr. 8 oktober 2013 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 8 oktober 2013 Fagblad for skoleledelse Professor Viviane Robinson: God ledelse gjør en forskjell på elevenes læring s 8 s. 14 s. 16 s.22 s 14: - Gjennom Respekt har vi jobba fram strukturar og felles haldningar, seier rektor Johnny Eide s 16: Om entreprenørskap og entreprenøriell kompetanse s 22: Bedre læringsmiljø-prosjekt gir resultater

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Tilnærma 100 % gjennomføring 4 Skolelederens favoritter 5 NyGiv sommertiltak og gjennomføring 6 God ledelse gjør en forskjell på elevenes læringsutbytte 8 Professor Viviane Robinson snakket om kvalitet og ledelse med utgangspunkt i sin siste bok Student-Centered Leadership på Bergenskonferansen. Endelig bachelor for skolesekretærene 12 Formalkompetanse gjør deg tryggere. Vi har høynet statusen på arbeidsplassen ved å heve vår egen kompetanse, sier en av studentene. Vi møter presis og førebudd 14 På Tranevågen ungdomsskule har dei arbeidd med felles haldningar og struktur gjennom Respekt-programmet. Rektor Johnny Eide legg også stor vekt på at det er viktig å skape fleire meistringsarenaer i skulen. Entreprenørskap må trenes 16 Erfaringslæring og refleksjon er viktig i programmene til Ungt Entreprenørskap. De skal inneholde kriterier som kreative prosesser, læring gjennom handling, tverrfaglighet, samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsliv og verdiskaping. Den viktigste dugnaden 18 I denne kronikken skriver leder i Skolelederforbundet og leder for FUG om samarbeidet mellom hjem og skole. Systematisk arbeid med struktur og relasjoner 22 Vi så at læringsmiljøet kunne bli mye bedre. Vi måtte jobbe mot en felles plattform og en felles måte å håndtere undervisningssituasjonen på, sier rektor Hanne Simonsen på Kjørbekkhøgda skole i Skien. Gode resultater for voksne i PIAAC 24 OECD dokumenterer at voksne i Norge har god kompetanse. På forbunds siden sist 26 Elektronisk samfunnsfagsprøve 28 Formålet er ikke å kontrollere læreres innsats, men å stimulere elevers utvikling og læring i samfunnsfag, sier Gunnar Grut ved Program for lærerutdanning. Spørrespalten 30 Spørsmålet denne gangen er om tilsetting på vilkår. s 8:Gruppediskusjon på konferansen: Where there any surprises in the research evidence about the effect of the different types of leadership? s 14: God stemming på Tranevågen skule. s 22: Elevene vet hva en god undervisningsøkt skal inneholde. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Det er liten tvil om at det har knyttet seg stor spenning til hva som ville komme ut av regjeringsforhandlingene mellom Frp og Høyre. Ikke få spørsmål har vært gjenstand for spekulasjon i ulike medier mens forhandlingene har foregått. Og selv om det har vært noen små «lekkasjer», har forhandlingsdelegasjonen klart å holde kortene tett inntil brystet. Mange har benyttet sosiale medier for å gi uttrykk for sine synspunkt; de spenner fra begeistring og positive forventninger til likegyldighet, bekymring og frustrasjon. Det er åpenbart at mange har tro på at det blir et vesentlig skifte i hvordan landet vårt skal styres på en del viktige områder. Å utforme og bli enige om en regjeringsplattform er en ting; å finne rom i budsjetter, sikre gjennomslag i Stortinget og få gjennomført tiltakene er noe ganske annet. Det gjenstår å se om intensjoner og ambisiøse mål lar seg gjennomføre i praksis. Uansett vil vel spørsmålet om den nye regjeringen lykkes, avhenge av øyet som ser og hvilke forventninger en har. I skrivende stund er fordeling av oppgaver og ansvar i den nye regjeringen ikke kjent. Selv om det spekuleres i endringer, både når det gjelder hvilke og hvor mange departement vi får, forventer jeg at oppvekst, utdanning og forskning blir høyt prioritert. Høyre har i valgkampen omtalt seg selv som kunnskapspartiet, og jeg ser frem til at de ansvarlige politikerne nå viser handlekraft i tråd med valgløfter. Et Kunnskapsdepartement med engasjerte, lyttende og dyktige politikere og godt kvalifiserte fagpersoner med god forståelse for praksisfeltet, står høyt på min ønskeliste. På den listen står også en sterk offentlig skole med rom og blikk både for den enkelte og felleskapet. Venstre var svært tydelige på at et lærerløft-løfte skulle inn i samarbeidserklæringen mellom de fire borgerlige partiene. Løftet finner vi igjen i regjeringsplattformen; vi kan med andre ord forvente mer etter- og videreutdanning og større krav til lærerkompetanse. Vi kan også glede oss over løfter om nye karriereveier i skolen som skal gjøre det mer attraktivt å bli lærer. Dette skal Skolelederforbundet følge nøye opp for å bidra til at tiltaket kommer elevene til gode og også styrker skolen som helhet. Høyre har tidligere vært tydelig på at ledelse er avgjørende for utvikling av gode virksomheter og var tidlig ute med å etterspørre større satsing på utdanning av skoleledere. Med etablering av nasjonalt rektorprogram har dette funnet en god form som det er verdt å bygge videre på. Men samtidig er det ingen tvil om at skal skolelederne levere godt på alle krav og forventninger som stilles til dem, trenger de mer enn kompetanse. Det er derfor gledelig at det gis løfte i plattformen om at flere yrkesgrupper skal inn i skolen for å avlaste ledere og lærere og at det er en målsetning å forenkle og redusere omfang av byråkrati og rapporteringskrav. Men dette har vi hørt før og «jeg tror det ikke før jeg får se det» er kanskje et passende sitat Mange av våre medlemmer melder om et stadig økende antall elever med psykiske vansker. Det lover derfor godt at den nye regjeringen omtaler arbeid med psykisk helse blant barn og unge som et prioritert område. Det er på høy tid; det er lite som tilsier at barn og unges utfordringer når det gjelder å mestre eget liv, vil bli mindre i tiden som kommer. Nettopp dette var viktig tema da juryen for Dronning Sonjas skolepris redegjorde for valg av årets vinnerskole for Dronningen første oktober. Årets vinner ble Porsgrunn videregående skole og noe av det juryen festet seg spesielt ved var skolens velorganiserte helsetjeneste som sikret god beredskap og systematisk oppfølging av elevene i forhold til psykisk helse. Forhåpentligvis vil regjeringens løfte sikre alle barn og unge like god oppfølging i tiden som kommer! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Plattformen Frp-leder Siv Jensen sier at den nye regjeringen vil jobbe for en skole som passer for alle, der hver elev er unik. Motsetningen er ifølge henne den skolepolitikken som de rødgrønne fører, der hver elev skal presses inn i et A4-skjema. Vel... vi får nøye oss med å si at vi er enige i at skolen skal passe for alle og at alle elever er unike. Rekk opp hånda de som ikke er enige! I skrivende stund er plattformen for den nye Solberg-regjeringen akkurat lagt fram. Vurderingen av om det blir en skole som passer for alle vil variere. Den engelske skoleforskeren Peter Mortimore sa dette i et intervju med Skolelederen (nr6/13): Skole og samfunn er to sider av samme sak. Dersom en ønsker et samfunn med like muligheter for alle, må en også ha et skolesystem som fremmer demokrati, læring og muligheter for alle. Ved å dele inn skolene i private og offentlige, høystatus og lavstatus, gir en et lite mindretall av befolkningen de beste mulighetene. Det er jo ikke slik at de «frie» valg gir alle muligheter til å velge. Valgfrihet tjener alltid de som har mest fra før: de skaffer seg mest kunnskap om valgmulighetene, og den sosiale reproduksjonen i skolen vil gi de høyerestilte adgang til å velge de beste skolene. Noe å tenke på? Kunnskap er ett av hovedsatsingsområdene til den nye regjeringen. Vi har sett på hva den sier om læreren og skolen. Nøkkelen til å løfte kunnskapen hos elevene er å satse på lærernes kompetanse. Et element i dette er at en vil åpne for at lærere kan stige i gradene og bli spesialist med økt lønn og status. Det er staten som skal bidra til finansieringen av nye karriereveier. Etter- og videreutdanning skal trappes opp og lærerutdanningen skal bli en femårig mastergrad. Det vil kreves karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for å komme inn på lærerutdanningen. Alle lærere skal fra 1. trinn ha fordypning i de basisfagene de underviser i. Andre yrkesgrupper skal inn i skolen for å frigjøre tid til kjerneoppgaver, og om fanget av unødvendige rapporteringskrav skal reduseres. Det vil nødvendigvis ta tid før alt dette er på plass, og det vil kreve overgangsordninger. Det er en vesentlig forutsetning at man gjennom disse tiltakene vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Ingen vil tape på at man lykkes med det! Hovedutfordringen i norsk skole, sies det i plattformen, er at for mange elever ikke tilegner seg de grunnleggende ferdighetene. Derav følger frafall. Tidlig innsats og økt fokus på lese- og skriveopplæring skal settes i gang. Læringsresultatene skal kartlegges gjennom hele skoleløpet, og det skal være full åpenhet om resultater på skolenivå. Det skal vurderes om det skal innføres flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn. Det nasjonale målet om hvor mange elever som skal fullføre og bestå videregående opplæring skal gradvis økes til 90 prosent. Elevene i videregående skole skal få evaluere undervisningen, og det skal være fritt skolevalg. Daglig fysisk aktivitet i skolen skal sikres. Mobbing skal bekjempes. Det skal åpnes for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, men friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne. Vi kjenner diskusjonen rundt dette. Mange har liten tro på at for eksempel svenske skolekjeder vil etablere seg i Norge dersom det ikke betyr økonomisk gevinst. De finner sine veier. Det skal bli et yrkesfagløft. Økt lærlingetilskudd og alternative opplæringsløp. Vi trenger dyktige folk med fag- og yrkesutdanning. Så får vi se hvordan det går når vi har fasiten om fire år. Tilnærma 100 % Talet på elevar som kjem frå Nissedal kommune og som fullfører vidaregåande skule, er veldig høgt, nesten full skår. intervju: Tormod Smedstad Dei siste åtte åra har alle elevane frå Nissedal ungdomsskule gått over i vidare gåande skule. Færre enn fem har ikkje fullført innan normert tid i same tidsrom. To av dei som ikkje har fullført treårig vidaregåande skule innan normert tid, har brukt lengre tid på å fullføre, seier einingsleiar for skule Kjersti Vevstad. Dette er sjølvsagt gledelege tal. Nissedal har ein ungdomsskule. Det er relativt små klassar og høg lærartettleik. Her har dei har god kunnskap om kvar einskild elev. Elevane frå Nissedal har likevel nokre odds mot seg når dei skal begynne på vidaregåande skule. Nesten 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Hanne Rud stilling Rektor skole Dønski videregående skole skoleslag/elevtall Studiespesialiserende, idrett og tilrettelagt opplæring i liten gruppe. Ca 500 elever Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Interesse og utholdenhet i å drive forskningsbasert skoleutvikling. Er også viktig å like folk generelt og kunne se humoren i mye av det som skjer av uforutsigbare hendelser som kan prege en skolehverdag. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Delta i det faglige fellesskapet. Tør å be om hjelp og veiledning hvis noe oppleves som spesielt krevende. Det er i feil og usikkerhet muligheten til utvikling ligger. Nissedal kommunestyre og leiarane i eining for skule. gjennomføring alle ungdommane flyttar heimafrå. Ein ser andre stader i landet at nettopp det at ungdommen må flytte tidleg ut, blir nemnt som årsak til at det er mykje drop out i vidaregåande skule. Av Nissedalelevane er det berre nokre få, dei som går på Åmli vidaregåande skule, som framleis kan bu heime. Likevel er det nesten ingen som droppar ut. Alle føresette veit jo om at ungane må forlate heimen når dei er ferdig med grunnskulen. Ergo er det noko ein er budd på frå første stund, både foreldre og barn, seier Vevstad. Kan du peike på fleire grunnar til dei gode resultata? Vi har hatt fantastisk gode rådgjevarar opp gjennom åra. Det har vore ei satsing på rådgjevartenesta over fleire år. Rådgjevarane er også med i eit nettverk i Vest-Telemark. Elevane blir følgde opp og dei har godt oversyn over korleis det går med dei i vidaregåande skule. Faget utdanningsval er styrka og blir spreidd over alle tre åra i ungdomsskulen. Det er rådgjevaren sjølv, Karin van Zijp, som har faget. Ho følgjer også elevane svært godt opp når dei er på skule- og studiebesøk, utdanningsmesser og ved hospitering på arbeidsplassar. Karin er den viktigaste einskilde personen for at me skal lukkast så godt. Men det er mange som skal ha ære; alle lærarane, skuleleiar, føresette. Det er snakk om ei einsarta haldning til vidaregåande skule, og den gjennomsyrer Nissedal-samfunnet. Vevstad fortel vidare at elevundersøkingane i Nissedal jamt over dei siste åra har vist at elevane er godt nøgde med relasjonane til lærarane. Rektor ved Tveit skule/nissedal ungdomsskule, Reidun Carol Retterholt, kan fortelje at elevane fordeler seg jamt på studiespesialisering og yrkesfag. Ein ser at fleire av dei yrkesfaglege studieretningane er populære blant elevane våre, og ein vil også kunne seie at yrkesfaglege studieretningar har god status i Nissedalsamfunnet. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Den læreren er tett på elevene når det gjelder å lede elevenes læringsprosess. For å få dette til, må læreren være god på evaluering, ha god relasjon til elevene og ha struktur og orden. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? At jeg kunne jobbe sammen med andre elever som jeg hadde et godt forhold til og hvor alle følte at de hadde noe å bidra med. Men kanskje enda viktigere; at jeg var trygg på at lærerne mine likte meg og gav meg den veiledningen jeg trengte. Gjerne også et Innslag av fysisk aktivitet i løpet av dagen. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Liker variasjon. En by som Roma vil alltid kunne by på gode opplevelser. Kultur og god mat i skjønn forening. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Tom Wolfe: «En helstøpt mann». Gav meg en overraskende gledelig leseropplevelse hvor blant annet interessante personlighetsbeskrivelser gav god bakgrunn for et godt bilde av USAs historie i sørstatene i en tidsepoke jeg ikke kjente noe særlig til. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Gjerne musikk med mye rytme. Kan godt være musikk som er laget for dagens ungdom, men liker også godt «gutta» fra tallet som Bruce Springsteen og Billy Joel. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Legger omtanke i forrett og hovedrett. Rettene vil avhenge av hva jeg selv har lyst på og det kan igjen følge årstiden noe. Liker det meste. Desserten blir gjerne svært enkel og ikke hjemmelaget da det ikke er favoritt Skolelederen 5

6 NyGIV sommertiltak et bærekraftig bidrag til at flere gjennomfører videregående opplæring? Av: Sheila Benestad, prosjektleder NyGIV overgangsprosjektet, Vest-Agder I sommer deltok nesten 200 ungdommer i Vest-Agder på tiltak gjennom NyGIV. Mange flere fikk tilbud, men tok ikke imot. Tiltakene skulle bidra til at flere blir motivert og bedre i stand til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Sommerjobbpraksis Noen ungdommer drev egne elevbedrifter i form av kantiner, andre gjorde forefallende arbeid for kommunen eller som vaktmesterassistenter på videregående skoler, mens noen viet to uker av sommeren til livsglede for eldre. Noen hadde også sommerjobbpraksis i andre typer bedrifter. Alt dette er sommerjobbaktige aktiviteter som gir ungdommen arbeidspraksis og litt penger i lomma. Dette er NyGIV-tiltak som virker frafallsforebyggende både fordi praksisen er relevant i forhold til det de skal lære på videregående skole, og i forhold til at deltakerne lærer å kjenne arbeidslivets regler noe bedre. Arbeidserfaring og tilknytning til arbeidslivet er en fordel når de senere skal ut og søke læreplass. Sommerskole Andre ungdommer fikk gå på skole i sommer; noen gikk på forkurs eller minifolkehøgskole for å forberede seg til skoleåret, mens mange gikk på eksamensrettede kurs for å ta opp igjen fag de hadde strøket i på videregående; naturfag, matematikk eller norsk. Totalt gikk 85 kandidater opp til eksamen etter kursene, og 66 av disse besto eksamen. (Illustrasjonsfoto Shutterstock) Hvem fikk sommertiltak De som fikk tilbud om sommertiltak var i første omgang ungdom som har slitt litt på skolen. Deretter fikk andre ungdomsgrupper som av ulike grunner hadde spesielt behov for sommertiltak tilbudet, og til slutt kunne andre søke. Noen var i overgangen fra ungdomsskole til videregående, noen var i overgangen mellom Vg1, Vg2 eller Vg3, mens andre hadde vært utenfor videregående opplæring. Ca 2/3 av de som var påmeldt møtte på tiltaket de hadde søkt på. De som var ressurssterke i utgangspunktet bidro til å løfte de andre slik at vi fikk en god miks av ungdommer som alle bidro til mer motivasjon og læring hos hverandre. Jeg er ikke i tvil om at de gjennom sommertiltaket ble mer motivert og bedre rustet til å gjennomføre videregående opplæring, noe de positive medieoppslagene også vitner om. Neste sommer Gjennom NyGIV har Vest- Agder fylkeskommune jobbet med å styrke samarbeidet med kommunene om ungdom vi er bekymret for, og NyGIV har gitt ungdom tilbud om sommertiltak. Neste sommer kan ikke fylkeskommunene regne med å få tilført ekstra prosjektmidler øremerket sommertiltak; hva gjør vi da? Fylkeskommunen har ansvar for å sørge for best mulig tilpasset opplæring til de ungdommene som faktisk er i videregående opplæring. Fylkeskommunen har også en plikt til å følge opp ungdom som ikke er i videregående opplæring gjennom oppfølgingstjenesten. Fylkeskommunens viktigste tiltak for at flere skal gjennomføre og bestå videregående opplæring er den gode opplæringen som foregår daglig gjennom hele året, på skole eller i bedrift. Det vil bli en vanskelig avveining når fylkeskommunen skal vurdere omdisponering av penger fra videregående opplæring til sommertiltak; i så fall vil det nok bli mest tyngde på kurs for å ta opp igjen fag elever har strøket i. Vanligvis er det de best kvalifiserte som får sommerjobb, mens det kan være mer samfunnsnyttig på litt lengre sikt å gi sommerjobb til de som trenger det mest 6 Skolelederen

7 Veilederen hjelper i dag over skoleledere i norske kommuner til en tryggere og mer effektiv jobbhverdag. Regler for enhver situasjon. Et tastetrykk unna. TELL Reklamebyrå CN106/01-R1A Veilederen er en kompetansebank på nett hvor man kan ta ut informasjon og opplæring etter behov. Enkel i bruk, fortalt i et lettforståelig språk og alltid oppdatert. Dette gir deg som leder en tryggere og mer effektiv jobbhverdag. Er dette noe for deg? Ta kontakt med oss i dag, og vi hjelper deg i gang eller

8 Del 1 God ledelse gjør en forskjell på elevenes læringsutbytte Hovedbudskapet er at dess mer ledere fokuserer på sine relasjoner, og konsentrerer sitt arbeid om undervisning og læring som er kjernevirksomheten, dess større innflytelse har de på elevenes læringsutbytte, sier professor Viviane Robinson. Foto og tekst: Tormod Smedstad Forbundsleder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl var ivrig tilhører til professor Viviane Robinsons foredrag på Bergenskonferansen. Lærerens autonomi, svarer Viviane Robinson på et spørsmål fra salen, har ingen egenverdi. Det er ikke slik at autonomi i seg selv fremmer elevenes læring. Tenk dere kirurgen som sier at han foretrekker å operere på sin egen måte, ut i fra hvordan han føler det og ikke nødvendigvis slik kollegaene gjør det. Nei, jeg vil heller snakke om et kollektivt ansvar. Både lærere og skoleledere trenger kunnskap. Ikke la noen noensinne undervurdere hvilken ekspertise som trengs for å undervise! Vi er på Bergenskonferansen som arrangeres av Skolelederforbundet og fylkeslaget i Hordaland. 285 skole ledere møtte fram. Temaet for dagen var elevsentrert ledelse The What and How of Student-Centered Leadership. Bakgrunn Viviane Robinson er distinguished professor ved University of Auckland på New Zealand og en av verdens ledende skoleforskere. Hun har skrevet fem bøker, en mengde artikler og vunnet mange priser for sin forskning. Den siste boka hennes heter Student-centered Leadership. Viviane Robinson har sin bakgrunn som organisasjonspsykolog fra 8 Skolelederen

9 Bergenskonferansen holdes i regi av Skolelederforbundet og fylkeslaget i Hordaland. Hele 285 skoleledere møtte fram på årets konferanse. studier ved Harvard. Organisasjoners effektivitet, forbedringsstrategier og ledelse og da særlig skoleledelse har vært hennes interesseområder. Robinson snakker om kvalitet og ledelse med utgangspunkt i sin siste bok Student-Centered Leadership. Hun definerer elevsentrert ledelse som en ledelse som gjør en positiv forskjell i forhold til alle typer elevutbytte: læringsutbytte, kulturell utvikling og sosial utjamning. Det dreier seg om så mye mer enn godt administrerte skoler og elever som oppfører seg fint. Det dreier seg om mer enn gode relasjonelle forhold og en innovativ praksis. Effektstørrelser Hva slags ledelse fremmer elevenes læringsutbytte? Robinson har foretatt en metaanalyse av de studiene som foreligger og analysert hvordan forskjellige typer ledelsespraksis virker inn. Hun gjør oppmerksom på at det er mindre enn 30 studier som har sett på denne relasjonen. Det gir likevel grunn til optimisme når det skolelederes muligheter for påvirkning på elevenes læring og utvikling. Hovedbudskapet er at dess mer ledere fokuserer på sine relasjoner, og konsentrerer sitt arbeid om undervisning og læring som er kjernevirksomheten, dess større innflytelse har de på elevenes læringsutbytte, sa Robinson. Hattie har beregnet statistisk at en må ha en skåre på 0,3 til 0,4 poeng i en studie for at en skal snakke om at det har en moderat effekt. 0,60 regnes som en stor effekt. For enkelhets skyld har Robinson sortert nærmere to hundre aspekter ved ledelse inn i fem dimensjoner. Vi snakker her om ledelsesdimensjoner som har med pedagogisk ledelse å gjøre. Her er en oppsummering av effektene i Robinsons metastudie. Å etablere mål og ha høye forventninger: 0,42 Strategisk bruk av ressurser: 0,31 Planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og pensum: 0,42 Å fremme og delta i lærernes læring og utvikling: 0,84 Å sikre orden og trygge omgivelser: 0,27 Det som har lavest skåre av Robinsons fem dimensjoner er Å sikre orden og trygge omgivelser. 0,27 er dette beregnet til. Ikke noen særlig effekt på læringsresultatet altså, men samtidig er dette en viktig forutsetning å ha på plass for å lykkes med noen av de andre ledelsespraksisene. Robinson sier at en ikke kan bruke en forskningsgeneralisering direkte på den enkelte skole. Dersom det er et problem på din skole å få lærere og elever til å starte timen til rett tid, kan det tvert i mot være riktig å begynne med dette punktet. Ting henger sammen. Om pedagogisk ledelsespraksis 1 Å etablere mål og ha høye forventninger. Robinson la vekt på at det var viktig å sette seg målbare og læringsrelaterte mål. Målene må relateres til det elevene trenger å lære og må således basere seg på en analyse av behovene. Målene må kommuniseres til alle parter, og de må fange relasjonen mellom oppdrag og verdier. De skal sette fokus. Spesifikke mål gjør det også enklere med tilbakemeldinger. Å sette mål handler om å komme fra nå-tilstanden til en ønsket tilstand. Det er viktig å ha oversikt over hvilken kompetanse personalet har. Har skolen tilstrekkelig kompetanse innenfor målområdet, bør en sette mål knyttet til prestasjoner og utførelse. Har en ikke tilstrekkelig kapasitet, må en i stedet sette læringsmål. 2 Strategisk bruk av ressurser Det er indikasjoner på at denne typen ledelse har indirekte og moderat effekt på elevenes resultater. Hvis du har klare mål, kan du også være strategisk. Du kan skaffe til veie relevant ekspertise ekstern eller intern for å støtte opp om å nå målene. Det gir et godt utgangspunkt for å fortelle hva du prioriterer og hvorfor. I år arbeider vi med å forbedre leseferdighetene. En leder må kunne sortere og stille spørsmål om hvilken praksis som best løser problemområdene en har pekt ut, og unngå å hoppe på alle gode ideer som måtte dukke opp. Strategisk tenkning og strategisk bruk av ressurser henger sammen. En skoleleder får mange henvendelser og ideer på sitt bord. Da kan det være lurt å stille spørsmål som: Hvilket problem er det denne ressursen/innovasjonen skal løse? Hvilke hypoteser har vi om sammenhengen mellom problemet og løsningen? Hvor og hvem utfører liknende arbeid? Skolelederen 9

10 Ledere må raskt identifisere de svake lærerne og sette inn effektiv støtte.» Professor Robinson holdt foredrag om sin forskning på elevsentrert ledelse. Hun er en populær foredragsholder. 3 Planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og pensum. Den største variasjonsfaktoren utenfor skolen når det gjelder elevprestasjoner er elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Undervisningens kvalitet er den viktigste årsaken til variasjon innenfor skolen. Har eleven en dårlig lærer tre år på rad, vil mange elever ikke klare å henge med. Ledere må raskt identifisere de svake lærerne og sette inn effektiv støtte. Lederen må være mer bekymret for elevenes læring enn for de voksnes situasjon, og lære seg å takle de vanskelige samtalene med de som ikke duger. Det må være standarder for hva kvalitet i undervisningen er, og lederen må både evaluere kvaliteten og legge til rette for en god utvikling. Personalet må involveres i å drøfte hva som er god undervisning og hvilken effekt en ønsker å oppnå i forhold til læring. Lederen, eller en i ledergruppa, må sørge for å ha et system med klasseromsobservasjoner for å bidra til å forbedre læringsprosessene. Det er nødvendig med en systematisk oversikt over elevenes utvikling. Hva er det planlagte læringsutbyttet for denne timen/perioden? Hvorfor er dette viktig for disse elevene nå? Hvordan får du kunnskap om hva elevene har forstått/misforstått? 4 Å fremme og delta i lærernes læring og utvikling. Denne dimensjonen er den som har sterkest innflytelse på skolens resultater. Hvorfor? Det handler om ledelse som ikke bare fremmer lærernes læring, men der lederen (lederne) deltar i personalets formelle og uformelle læring. Dette har stor symbolsk betydning. Lederen Gruppediskusjoner hørte med under Robinsons foredrag. deltar i og fremmer diskusjoner om læring og pedagogiske utfordringer og er også selv en modell når det gjelder læring. Ledere som utøver denne type praksis blir oftere sett på som en kilde for pedagogiske råd de er både tilgjengelige og har en faglig tyngde. De vet hva slags tilbakemelding og hjelp lærerne trenger. De stiller også spørsmål om hvor velfundert forskjellige typer undervisning er. 5 Å sikre orden og trygge omgivelser. Denne dimensjonen beskriver ledelse som sikrer at lærerne kan fokusere på undervisning og elevene på læring. Lærerne skjermes i større grad for ytre press. Det skapes et trygt og støttende klima med klare forventninger og entydige normer og rutiner. Det er rask respons og klare rutiner på behandling av personalkonflikter. Det at lærerne etablerer en personlig relasjon til elevene øker elevenes tilhørighetsfølelse. Det hjelper også om lærerne kjenner elevenes kulturelle rammer og kan knytte abstrakte akademiske ideer til elevenes liv slik at undervisningen er relevant for dem. Hvilke kompetanser må effektive skoleledere inneha? Her kan det naturligvis utarbeides lange og urealistiske lister. Robinson har stilt spørsmålet: Hva er viktig for ledere som skal bruke de fem dimensjonene om elevsentrert ledelse i sin egen kontekst. Hun har kommet fram til tre viktige kompetanser: Det å kunne anvende relevant kunnskap, forholde seg til og løse komplekse problemstillinger og bygge relasjonell tillit. En utdyping av dette siste punktet vil du finne i neste nummer av Skolelederen DEL 2 av denne artikkelen. (Vi gjør for øvrig oppmerksom på at Skolelederforbundet og IMTEC vil arrangere en foredragsturné med Viviane Robinson våren 2014 på følgende tider/steder: Drammen Kristiansand Stavanger Trondheim Bodø. Annonse og påmelding kommer på Skolelederforbundets og IMTECs nettsider.) 10 Skolelederen

11 Rett lærer. Til rett fag. «Ingen er så god pedagog at han er i stand til å lære andre noe han ikke kan selv» Inge Lønning TELL Reklamebyrå CN107/01-R1A Kompetansenøkkelen er et skreddersydd verktøy som gir deg oversikt over den enkelte lærer og skolens kompetanse. Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Rett lærer. Til rett fag.

12 Studiene ved Høgskolen i Buskerud har slått godt an. Deltakere fra hele landet har deltatt og vært med på å forme studiene. Her er gjengen som til våren skal fullføre sin bachelor. Endelig bachelor for skolesekretærene - Utdanning åpner opp for nye og spennende arbeidsoppgaver, nye jobbmuligheter og økt lønn. I tillegg er det gøy å utfordre seg selv, sier skolesekretær Siv-Helle Grefslie. Hun er en av ti skolesekretærer som nå fullfører sin bachelorgrad. Tekst og foto: Hege Heløe Skolenes Kontoransattes Landsforening har siden 2006 samarbeidet med Høgskolen i Buskerud om å tilby videreutdanning til skolesekretærer. Nylig gikk søknaden i orden om å få studiene godkjent som en fullverdig bachelor «Bachelor i saksbehandling og ledelse i offentlig sektor» i orden. Det måtte feires med kake under høstens første samling ved HIBU. Siv-Helle Grefslie arbeider til daglig ved Mysen videregående skole. Hun mener at det har vært et stort pluss å ta studiene ved HIBU. Det samme mener Mona Negård Borge som arbeider ved Lillestrøm videregående skole. Begge er blant de som har tatt samtlige kurs ved HIBU og som til våren har fullført «Bachelor i saksbehandling og ledelse i offentlig sektor.» Da jeg startet på studiet, hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle komme så langt. Vi må jo fullføre på deltid i tillegg til full jobb, så det er krevende. Men de gode foredragsholderne og det gode miljøet blant oss studenter gjør at jeg har ønsket å fullføre, sier Borge. Det har vær veldig bra å studere her. Det har vært spennende å utfordre seg selv på å skulle lære noe nytt. Det jeg har lært har jeg fått god bruk for i jobben, sier Grefslie. Hun har fått jobb som eksamensleder ved Mysen videregående skole på grunn av utdanning og arbeidserfaring. Utdanning gir avkastning Det å ha formalkompetanse gjør deg tryggere. Vi har høynet statusen på arbeidsplassen ved å heve vår egen kompetanse, sier Borge. Hun forklarer at kollegene i større grad har fått respekt for den kunnskapen som det merkantile personellet ved skolene har. Vi har mange av de samme foredragsholderne som rektorene har ved rektorskolen. Vi har felles referanserammer, understreker hun. Begge har fått lønnsøkning i takt med studiepoengene. Jeg har gått opp kroner for hver gang jeg har tatt 60 studiepoeng. Til våren har jeg 180 studiepoeng og skal søke igjen, sier Borge optimistisk. Utdanning skal også gi avkastning. Det ligger føringer i både sentrale og lokale lønnsoppgjør om at man skal verdsette kompetanse. Fra årsenhet til bachelor Det var daværende leder i SKL, Kari Sandstad som i 2004 kontaktet Høgskolen i Buskerud for å lage kurs for skolesekretærer. Daglig leder for oppdragsvirksomheten ved høgskolen, Randi Bjørnstad, takket ja til oppdraget. I 2006 var det klart for første emne Service og informasjon. De første 60 poengene besto også av lønn og regnskap, jus, IT og prosjektoppgave og ble godkjent som en årsenhet. To ganger i semesteret samles studentene ved høgskolen over åtte dager. De som har fullført hele studiet har møtt til sammen to ganger i semesteret i syv år. Bjørnstad forteller at det første kullet var det 116 deltakere. Til sammen har 187 fullført. Det har vært en fantastisk prestasjon av alle som har fullført, og spesielt de 12 som nå har vært gjennom alle moduler og nå er på vei til å fullføre bachelorgrad. Studentene har vært så sultne på kunnskap at når de endelig fikk sjansen, så kastet de seg ut i det. 12 Skolelederen

13 IKT i opplæringen Læring i et digitalt samfunn Læring hvor som helst, når som helst og med hvem som helst? januar 2014 VilVite, vitensentert i Bergen Læring hvor som helst, når som helst og med hvem som helst Digital dømmekraft i klasserommet Klasseledelse i teknologirike rom Forstod elevene det jeg akkurat prøvde å forklare dem? Kidsa koder Læring i et digitalt samfunn Påmelding og program: Påmeldingsfrist: 05. januar 2014 Mark Treadwell Monica Solvig Torgeir Waterhouse Karoline Tømte Kjell Atle Halvorsen Arrangører: Medarrangører: Partnere: T22937_Annonse skolekonferansen.indd :19

14 Vi møter presis og førebudd På Tranevågen ungdomsskule har dei arbeidd med felles haldningar og struktur gjennom Respektprogrammet. Rektor Johnny Eide legg også stor vekt på at det er viktig å skape fleire meistringsarenaer i skulen. Tekst og foto: Tormod Smedstad. Rektor Johnny Eide med avdelingsleiarane Bente Kleppe Lervik og Brynhild Enerhaug. Tranevågen Ungdomsskule, i Fjell kommune utanfor Bergen, opna hausten For tida har skulen 465 elevar og eit personale på 77. Skulen er omkransa av flotte idrettsanlegg, to fotballbanar, sandvolleyballbane og idrettshall. Skulen er transparent og mykje av undervisninga går føre seg i opne undervisningslokale. Kvart trinn har eigen base med fleksible romløysingar med auditorium og mindre rom. Det er flotte og velutstyrte spesialrom i første etasje. I det opne området midt inne i skulebygget er det også mogleg med fleksibel bruk. Det er til vanleg kantine, men kan også vere sal og scene. Elevdekorasjonar i ymse format pryder veggane. I taket heng tranene som skulen har fått namnet sitt etter. Ny skule felles profil To kombinerte skular i kommunen blei lagde ned då Tranevågen blei oppretta. Lærarane frå dei to skulane kunne søkje stillingar på Trane vågen. Før dei tilsette nye lærarar hadde dei utarbeidd ein medarbeidarprofil med mellom anna skulen sin visjon og verdiar. Det er viktig å skape ein skulekultur i og med at vi hovudsakleg tilsette lærarar frå to andre skular, seier rektor Eide. Etter 60 intervju hadde dei eit personale på plass. Alle dei tre i leiinga medgir at det har vore særs hardt arbeid å etablere og få på plass rutinar på ein ny skule. Etter tre år begynner ting å falle på plass og dei har hatt ein rolegare skulestart enn tidlegare. Trivselen er god! Respekt Vi treffer tre frå leiarteamet på skulen. Rektor heiter Johnny Eide, og dei to avdelingsleiarane er Bente Kleppe Lervik og Brynhild Enerhaug. Vi vil høyre om arbeidet dei har gjort med skuleutviklingsprogrammet Respekt. Eide fortel at det var klart at dei skulle arbeide med Respekt da dei starta skulen. To lærarar fekk spesialopplæring og fungerer som Respektpådrivarar. Dette var ein fin måte å jobbe fram strukturar og felles haldningar i personalgruppa, fortel Lervik og Enerhaug. Dei har drøfta seg fram til fem hovud reglar som heng synleg i alle klasserom: 1) Vi snakkar fint til og om kvarandre og behandlar alle med respekt, 2) Vi møter presis og førebudd til undervisning, 3) Vi følgjer vaksne si rettleiing, 4) Vi held orden og tek vare på tinga rundt oss og 5) Vi respekterer at alle treng arbeidsro. Dei har også utvikla ei liste med 27 felles respektpunkt som mellom anna handlar om alt frå handhelsing på elevane kvar morgon og korleis ein startar opp undervisningsøkta til inspeksjonar og bruk av rullebrett, til god hjelp for å få felles normer og hjelp for nye tilsette ved skulen. Dei 14 Skolelederen

15 Elevane ser ut til å trivast! Her ser vi Susanne Lothe Nordvik, Sophie Boye Forstrønen og Andreas Lie Algrøy. Respekt-reglane heng synleg for alle. handlar om forventningar både til lærarar og elevar. Respekt er eit program som er utvikla ved Senter for atferdsforskning, i dag Læ - ringsmiljøsenteret. Respekt skal hjelpe skular til å utvikle og realisere sitt potensial for eit godt lærings- og sosialt miljø. Programmet har hovudfokus på klasseleiing gjennom struktur og relasjon for å hindre mobbing, og auke konsentrasjon og disiplin. Alle vaksne skal vise at dei er tydelege omsorgspersonar. Alle i skulesamfunnet skal vise respekt for kvarandre. Implisitt i programmet ligg det at dei satsar på å ut vikle kompetansen på klasseleiing. Dei nyttar også kollegarettleiing som eit tiltak. I dei nemnde respektreglane har ein også blitt samde om kva for element ei undervisningsøkt skal innehalde. Dei bruker også av sos.ped.- ressursane til å ha to kontaktlærarar på kvar klasse. Kommunen har satsa på dette programmet for heile ungdomstrinnet, og på fellesmøta for ungdomsskulane er Respekt ein fast post. UNG-prosjekt Kva seier du til at ein skule leiger Grieghallen, satsar på eigne krefter til underhaldning og fyller hallen til randen med tilskodarar? Det gjer Tranevågen. Her kjem vi til noko av krydderet i skulekvardagen. To veker før jul har dei eit tema, til eksempel 80-talet, frå Grieg til i dag osb. Så arbeider dei fram ei førestelling med song, dans, film og musikk. I denne perioden arbeider dei i aldersblanda grupper. Ikkje alle står på scena, men dei filmar elevane som driv med idrett, klatring, matlaging, skyting, formingsaktivitetar og friluftsliv, og dette vert vist mellom innslaga på scenen. Dei har eit kreativt personale, og alle lærarar er gode hjelparar i denne perioden. Tenk kva dette gjer med relasjonane, seier dei to avdelingsleiarane. Elevane får arbeide saman på ein annan måte og dei blir kjende med andre sider ved lærarane sine. Rektor Eide fortel om elevar som får nye meistringsarenaer, mellom anna ein gut som var svært tilbakehalden i skulen. Han stod aleine på scena i ein fullsett Grieghall og spela elektrisk gitar! Skulen har også ein avdeling for elevar med spesielle behov. Dei er også med i førestillinga. I UNG-perioden, som dei kallar desse fjorten dagane, er det også ein del undervisning. Det kan vere eksterne krefter som snakkar om nettmobbing og andre utfordringar som ungdom møter. I desse vekene ser eg berre ivrige og glade elevar og lærarar! seier Eide. Andre satsingsområde Dei er fire i administrasjonen på skulen. I tillegg til rektor har dei ein avdelingsleiar som følgjer opp kvart sitt trinn. Dei sit på kvar sin base tett på lærarar og elevar. Dei har jamlege møte med laga sine. «Kostnaden» er at leiinga ikkje sit samla. Dei har to andre satsingsområde systematisk observasjon av lesing (SOL) og Vurdering for Læring. Elles fortel dei gjerne om andre alternative læringsarenaer: Dei har avtale om elevar som får tilbod på eigen båt og satsing på kystkultur, nokre elevar har eit eige pedagogisk tilbod på ein gard og dei har ein samarbeidsavtale med Norges Jeger- og Fiskerforbund. Dei er også med i eit stort Comenius-prosjekt med 11 land. Det heiter Spirit of Hope. Her møter dei nye språk og nye kulturar. Dei har vore vertar for 65 gjester frå andre land. Elevane på Tranevågen greidde denne rolla utmerka! Skolelederen 15

16 Entreprenørskap må trenes Ingen blir født som entreprenør de må skapes, sier administrerende direktør Anne Kathrine Slungård i Ungt Entreprenørskap. Tekst: tormod smedstad Nye gründere er en ting. Det er også viktig at alle barn og ungdom får entreprenøriell kompetanse. Dette innebærer evne til samarbeid, kreativitet, omstillingsevne og vilje til risiko. Når unge ser muligheter i seg selv og rundt seg og gjør noe med dem bygges en viktig del av grunnmuren for framtidens arbeidsplasser, både i private og offentlige virksomheter. Vi er på besøk hos Ungt Entreprenørskap og snakker med administrerende direktør Anne Kathrine Slungård. Og mens vi er i gang med vanskelige ord: Slungård snakker også om begrepet intraprenørskap. Intern innovasjon og utvikling i offentlig virksomhet og i bedrifter er også en side ved den nevnte kompetanse. Sterk vekst Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell medlemsorganisasjon. Den har utviklet seg fra en idé hos NHO i Østfold via en forening Foreningen for ungdomsbedrifter til sin nåværende form i fra Det er en ikke-kommersiell virksomhet som finansieres med 30 prosent private midler og 70 prosent offentlige midler. Den største offentlige bidragsyteren er fylkeskommunen, men flere departement bidrar også. NHO, LO, Virke og KS er noen av organisasjonene som sammen med store private virksomheter er blant støttespillerne. Vi har hatt en formidabel vekst, sier en meget engasjert Slungård. I år er vi 103 ansatte på landsbasis. I alt er det over elev- og studentaktiviteter i regi av UE og personer fra arbeids- og næringsliv er engasjert i UE-aktiviteter. UE har 17 fylkesorganisasjoner, Trøndelag- og Agder-fylkene teller som to. Følges av forskning Vi er nå i ferd med å utvikle en ny strategi-plan for tidsperioden Vi er veldig opptatt av effekt og relevans. Anne-Kathrine Slungård er administrerende direktør for Ungt Entreprenørskap Norge en organisasjon i sterk vekst. De har nå over 100 ansatte på landsbasis. Hva virker, hva virker ikke? Hvilken kompetanse etterspør samfunnet? Slungård forteller at de fra første stund har vært opptatt av at de følges opp med evaluering fra forskning. Forskningsrapporter finnes på nettsidene til UE. En rapport tar for seg etableringsraten hos ungdom fem til syv år etter de drev programmet Ungdomsbedrift, sammenliknet med de som ikke har gjort det. Det er faktisk 50 prosent høyere etaleringsrate hos de som har drevet med Ungdomsbedrift. Dette viser at entreprenørmuskelen må og kan trenes. Entreprenører må skapes! påpeker Slungård. Program UE har program for alle nivåer i skolen, og det er også utprøving av et program tilpasset entreprenørskap i barnehagene. Det er egne program for høyere utdanning. Erfaringslæring og refleksjon er viktig i programmene, og de skal inneholde kriterier som kreative prosesser, læring gjennom handling, tverrfaglighet, samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og arbeidsliv og verdiskaping. UE har utviklet et tyvetalls programmer som skal bidra til å bygge opp barn og unges entreprenørskapskompetanse i en progresjon gjennom hele utdanningsløpet. Alle programmer gjennomføres i nært samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv. I programmene vises det til forankring i eksisterende læreplaner. På barnetrinnet heter ett av programmene Vårt lokalsamfunn. Det er rettet mot trinn. Det utføres av en ekstern veileder fra lokalt arbeids- og næringsliv. Elevene får innsikt i og rom for å reflektere rundt: hva et lokalsamfunn er, hvordan man kan ta demokratiske avgjørelser, hva et lokalsamfunn trenger for at alle skal ha et godt liv, verdien av gode offentlige tjenester og hvorfor vi betaler skatt. Det meste kjente programmet er Ungdomsbedrift. Det er UE som leverer materiell og metode til programmene. De kurser lærere og veiledere. Vi ønsker å bidra til å gjøre lærere god på metode slik at skolene kan drive programmene selv. Det er viktig å få til en god miks mellom teori og praksis. Det gir mestring hos flere elever, sier Slungård. UE har også et internasjonalt nettverk, og programmet Enterprise without Borders (for trinn) drar nytte av dette. Viktige elementer i dette samarbeidet på tvers av landegrensene er eksport, import, språk og kulturforståelse. Vi viser til faktaboks når det gjelder øvrige program for grunnskole og videregående skole. Forankring Det er stor konkurranse om oppmerksomhet i skolen. Skolene har resultatkrav i forhold til basisfagene og faglig progresjon. Kan dette virke «forstyrrende» for entreprenøriell virksomhet? Her får vi et tydelig ja til svar. Det er nok også en viss reformtrøtthet i norsk utdanning. 16 Skolelederen

17 fakta Progresjonsmodellen UE har utviklet et tyvetalls programmer for bruk i grunnskolen og opp til høyere utdanning. Se ytterligere informasjon på nettsidene til UE Høyere utdanning Studentbedrift Gründercamp KAN (Kvinner, ambisjoner og nettverk) trinn Ungdomsbedrift Gründercamp Fra utdanning til jobb Enterprise without Borders Leder for en dag Jenter og ledelse Inkluderende arbeidsliv trinn Elevbedrift Gründercamp Jobbskygging Økonomi og karrierevalg Se mulighetene! TeknoVisjon trinn SikkSakk Europa SMART Vårt lokalsamfunn Entreprenørskap er viktig I Østfold konkurrerer Ungdomsbedriftene i mange klasser. Det kommer mer om dette i neste nummer av Skolelederen. Her er to glade prisvinnere fra Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, forteller at Skolelederforbundet har en samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap. Den er opprettet fordi vi mener UE har mange gode tilbud som skolene kan benytte seg av. Hvidsten Dahl er glad for at UE gjennom dette anerkjenner skolelederne som viktige samarbeidspartnere og som en viktig suksessfaktor i det entreprenørielle arbeidet. Metodikken som det arbeides etter, med blanding av praktiske og teoretiske ferdigheter, og kompetansen som bringes inn i skolen gjennom UE, er viktige bidrag til å utforske og utvikle kreativitet, gründervirksomhet og økt samfunnsbevissthet hos elevene. Dette vil være viktig egenskaper for utviklingen av morgendagens samfunn! Men entreprenørskap er både en metode og en kompetanse, og det gir en mulighet for individuell tilrettelegging av utdanningssituasjonen for den enkelte elev. Det handler om større relevans for det samfunnet etterspør og tett samarbeid med lokale partnere rundt skolen. Dette er ikke noe som kommer i tillegg til skolens øvrige virksomhet, men som en del av den. Det gir en nødvendig innsikt i og kjennskap til lokalmiljøet. Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. KS har et eget kapittel om entreprenørskap i sin eierskapsstrategi. Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på entreprenørskap i utdanningen i Norge. Forskjellen på om vi lykkes ordentlig på dette feltet er om entreprenørskap forankres hos skoleeier og skoleledelse. Skoleeier må ha en klar formening om hvilken kompetanse skolene i kommunen skal ha. Slungård viser til Sarpsborg kommune som har bestemt at alle skolene skal arbeide med elevbedrift på 9. trinn og også utreder andre former for entreprenøriell virksomhet. Dernest er det viktig at ledelsen på skolene engasjerer seg og får dette inn i skolens planer og strategier. Det blir for sårbart hvis en bare skal satse på entusiastiske enkeltlærere. Drømmeskolen gir elevene en «dash» entreprenørskap hvert skoleår gjennom hele skoleløpet! avslutter hun Skolelederen 17

18 Kronikk Den viktigste dugnaden Relasjonen mellom skole, elever og foreldre er i stadig endring. Satt på spissen kan det virke som om lydhørheten foreldre før viste overfor skolen, nå er forsvunnet til fordel for en mitt-barn-først - mentalitet. Er det så enkelt? Av Solveig Hvidsten Dahl, leder i Skolelederforbundet, og Christopher Beckham, avtroppende leder i FUG Vi er glade for foreldre som er årvåkne på vegne av sine barns rettigheter. Når vi nå starter et nytt skoleår, er det med en erkjennelse av at skolen ikke lenger oppfattes som en udiskutabel autoritet i oppvekstsspørsmål. I dag nyter ikke skoleledelsen eller lærerne den samme automatiske tillit når det gjelder å bestemme hvilken type opplæring og oppfølging enkelteleven skal få. Skolen har blitt en politisk kamparena, og verken politikere eller publikum kvier seg for å stille sine egne krav til skolens arbeid. Tvert om, antall henvendelser fra foreldre som klager over rektors dårlige kommunikasjon har økt kraftig, viser ferske tall fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Foreldre vil ha informasjon, en god dialog og en opplevelse av å bli møtt med respekt. Det er avgjørende at skolen allerede før skolestart får i gang en god dialog med alle elevenes foreldre. Skolen må formidle at hver elevs trygge læringsmiljø og læringsutbytte er målsettingen. Foreldrene må inviteres til en åpen dialog preget av respekt. Det må være tydelig at skolen ønsker å etablere en gjensidig tillit som basis for et samarbeid. Når en slik dialog er etablert, vil det være mulig å løse vanskelige situasjoner og uenighet hvis det oppstår. Vi er glade for engasjerte foreldre som er årvåkne på vegne av sine barns rettigheter. Det vitner om en deltagelse i det viktigste av alt, våre barns liv, deres oppvekst og opplæring. Dette er en utvikling vi alle hilser velkommen. Det er først når uenigheter mellom skolen og foreldre utvikler seg til en skyttergravskrig, at problemet oppstår. I slike saker kan For at foreldrene skal vise tillit til skolen, må skolen vise seg tilliten verdig. vi dessverre se at barnet som havner i skuddlinjen blir den største taperen. For at foreldrene skal kunne vise tillit til skolen, må skolen vise seg tilliten verdig. Dessverre har vi tidligere sett for mange saker der skoler ikke har lykkes med å gripe inn i mobbesaker for å ivareta ofre som senere har fått betydelige sosiale og helsemessige utfordringer. Hvert mobbetilfelle er et tilfelle for mye. Debatten som har vært ført de siste årene har, mye på grunn av foreldre og myndigheters innsats, ført til en økt bevissthet rundt betydningen av offensiv og systematisk mobbebekjempelse og læ - ringsmiljøarbeid i skolen. En god skoleledelse må ta foreldrenes bekymring på alvor, og gjøre sitt beste for å imøtekomme utsatte elevers behov for beskyttelse og støtte. Hjemmet og skolen må gjøre en felles innsats for at målet om et godt læringsmiljø for alle elever skal nås. Både Skolelederforbundet og Foreldreutvalget for grunnopplæringen har inngått et forpliktende samarbeid i Manifest mot mobbing. Årets tema er nettopp at alle voksne som er involvert i barns oppvekst, skal jobbe for å fremme vennskap og bekjempe mobbing sammen. Oppvekst er et dugnadsarbeid, og skolen og foreldrene bærer en stor del av ansvaret og privilegiet det er å få hjelpe frem morgendagens individer. Samtidig som skolen skal forebygge og gripe systematisk inn i mobbesaker, kan foreldre gå foran som forbilder for respekt og vennskap. Man skal ikke undervurdere smitteeffekten av å føre en respektfull tone ved frokostbordet når det gjelder å påvirke de unge til 18 Skolelederen

19 Man trenger ikke å være OL-vinner eller general for å bli hedret å forstå viktigheten av medmenneskelighet og toleranse. Eksemplene på utfordringer i skole-hjem-samarbeidet er mange. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) blir brukt, men i noen grad kan engasjementet godt økes fra begge sider. Slik vi ser det, er det viktig å nyttegjøre seg av alle de tre nivåene hvor skole-hjemsamarbeid kan forekomme. Saker som angår enkeltelever, altså elevnivå, bør i første rekke løses mellom kontaktlærer og de enkelte foreldrene. Dialogen på klassenivå bør foregå gjennom gode og formaliserte foreldre møter. Her blir klassekontaktene de viktigste samarbeidspartnerne for kontaktlærerne. Dernest legges også grunnlaget for det gode skole-hjem-samarbeid i samarbeidsutvalgene eller driftsstyrer, hvor både foreldre og skolens ledelse er til stede. Her kan overordnede problemstillinger tas opp, og gjensidige forventninger kommuniseres. Det gode skole-hjemsamarbeidet kjennetegnes ved god informasjonsflyt og avklaring av forventninger fra første trinn og helt inn i videregående opplæring. Gode og velfungerende fora, hvor både skolen og foreldrene får komme med sine synspunkter, er sentrale i et godt samarbeid mellom hjemmene og skolen. Vi vil oppfordre alle foreldre og skoleledere til målrettet å bygge gode relasjoner gjennom sine lokale FAU, og der la tilliten bli grunnlaget for en konstruktiv dialog. Oppdragelse og læring er en dugnadsoppgave. Skolen må innse at kravet til å kunne forsvare sine avgjørelser og stå til rette for sine feilgrep har økt. På den andre siden er det viktig at vi ikke ender i en situasjon der skolens faglige autoritet undergraves. Skolen har et samfunnsoppdrag. Alle barn skal ivaretas, uavhengig av forutsetninger og bakgrunn. Gjennom et godt samarbeid med foreldrene kan alle elever oppleve et godt læringsmiljø som gir personlig vekst og læring. Også hverdagshelter fortjener heder og ære Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles ansatte med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. I år er det 125 år siden Medaljen ble tildelt første gang. Les mer om hvordan du kan hedre dine ansatte på norgesvel.no/heder. Telefon: e-post: Skolelederen 19 Midtpunkt 90_270.indd :48

20

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Morgendagens verdiskapere utdannes nå!

Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Morgendagens verdiskapere utdannes nå! Næringskonferanse 19.09.13 Anne Kathrine Slungård Adm dir Ungt Entreprenørskap Norge = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ungt Entreprenørskap Hordaland

Ungt Entreprenørskap Hordaland Ungt Entreprenørskap Hordaland Regionrådet i Nordhordland Inger Grete Strømme, daglig leder 01.11.2013 Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 352 kommuner 1 271 skoler 9 480 lærere

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Respekt på Rommetveit skule

Respekt på Rommetveit skule Respekt på Rommetveit skule Frå og med hausten 2014 er Rommetveit skule ein RESPEKT-skule. Det vil seie at RESPEKTprogrammet skal vere gjennomgåande i heile vår kultur og alt vårt arbeid. RESPEKT er ikkje

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide. www.ue.no www.ja-ye.org

UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide. www.ue.no www.ja-ye.org UNGT ENTREPRENØRSKAP i NORGE en del av JA-YE worldwide www.ue.no www.ja-ye.org UE er hovedaktøren i Norge med god anerkjennelse internasjonalt UE Finnmark UE Troms God forankring i politiske partier lokalt

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år

Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Lågterskeltilbod til ungdom mellom 16 21 år Utviklinga i OT Fleire ungdommar i regionen søkjer ikkje vgs / anna opplæring. Fleire ungdommar i regionen er ikkje klar for det ordinære arbeidslivet sine krav.

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012 Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv 13. september 2012 Hvordan skape godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv i arbeidet med ENTREPRENØRSKAP? Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE HAMRAMYRA 20 5363 ÅGOTNES Tlf. 55 09 63 00 Epost: TranevagenUngdomsskule@fjell.kommune.no REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSUTVALET Møtedato: 19.03.2014 Utskrift: Stad: Salongen Til

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende Gjør noe med det! Elevene identifiserer sosiale utfordringer, samarbeider om å finne løsninger og organiserer seg i en elevbedrift for å gjøre noe med det. Gjør noe med det Gjennomføres i samarbeid med

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer