230 mill. over hele landet Side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "230 mill. over hele landet Side 6"

Transkript

1 Nr årgang Gavedryss for 230 mill. over hele landet Side 6 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

2

3 N Y H E T E R DNB, Nordea og Kom mu - nal banken systemviktige Finansdepartementet har vedtatt regler for såkalte systemviktige finansinstitusjoner og besluttet at tre norske banker skal pålegges særskilte kapitalkrav som følge av deres størrelse og betydning. I Finans Norge er vi tilfreds med at Finans departementet har avklart hvilke banker som defineres som systemviktige, sier Erik Johansen, leder for enheten samfunnsøkonomi og kapitalmarked i Finans Norge. Forskriften om systemviktige finansinstitusjoner og hvem dette skal være, er en oppfølging av nye kapitalkrav som ble vedtatt av Stor - tinget i fjor. For skriften fastsetter at departementet som hovedregel skal utpeke finansinstitusjoner som har en forvaltningskapital som utgjør minst ti prosent av Fastlands-Norges BNP, eller en andel av utlån til publikum på minst fem prosent, som systemviktige. Harmonerer med EU-reglene De banker som nå blir definert som systemviktige, er de aller største aktørene i det norske finansmarkedet, en tilnærming som harmonerer med EUs regler og Baselkom - iteens anbefalinger, sier Erik Johansen. Løsningen har klare likhetstrekk med løsninger som er valgt i Danmark og Sverige. Vi hadde imidlertid foretrukket at departementet også hadde fulgt anbefalingene om differensierte krav, basert på grad av systemviktighet, men dette spørsmålet kan reises på nytt dersom det skulle bli aktuelt å definere flere banker som systemviktige, sier Erik Johansen. Vi er tilfreds med at departementet har valgt å vente med å konkludere når det gjelder rask innføring av likviditetskrav for de systemviktige bankene. Vår vurdering er at slike krav må innføres med varsomhet, da vi mangler god nok kunnskap om effektene for samfunnsøkonomien, sier Johansen. Kapitalbufferkrav Systemviktige institusjoner skal oppfylle et særskilt kapitalbufferkrav på én prosent fra 1. juli 2015 og to prosent fra 1. juli Fra 1. juli 2016, når de nye kapitalkravene for banker og andre finansinstitusjoner har fått full virkning, skal systemviktige institusjoner oppfylle et samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning på 12 prosent, mens det samlede minstekravet for øvrige institusjoner blir ti prosent. Det motsykliske kapitalbufferkravet på én prosent fra 1. juli 2015 kommer i tillegg for alle institusjoner. DNB Bank, Nordea Bank Norge og Kommunalbanken er de tre største finansinstitusjonene i Norge, både sam - Tilfreds: Vi er tilfreds med at departementet har valgt å vente med å konkludere når det gjelder rask innføring av likviditetskrav for de systemviktige bankene, sier Erik Johansen, leder for enheten samfunnsøkonomi og kapitalmarked i Finans Norge. menlignet med fast lands- Norges BNP og målt etter andeler i utlånsmarkedet. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 17. juni 2014 Besøksadresse: Layout og design: Eikli Media og INN as Finansnæringens Hus wforsidefoto: w w. s p a r e b a ningrid k b l a dkvande/ e t. n o TIBE Hansteens gate 2, Oslo Grafisk produksjon: N R Maccompaniet AS, Oslo 3

4 L E D E R Danmark ut av finanskrisen Mens mange land i vår del av verden har måttet leve med økonomiske problemer som følge av finanskrisen som brøt ut i 2008, har vi her hjemme på berget sluppet svært rimelig unna. Dog må vi nevne at de islandske bankene som hadde etablert seg her raskt kom i store problemer og ble borte. For norske banker og finansinstitusjoner var det ingenting som tydet på problemer rent økonomisk. De hadde gode resultater og nesten ikke tap. Problemene norske banker fikk hadde rot i det internasjonale markedet. De store investorenes tiltro til bankene falt så lavt at det nærmest var umulig for banker, også norske, å hente kapital i det internasjonale markedet. Unik posisjon Sparebankene har en unik posisjon i det norske bankmarkedet, men vi står også overfor utfordringer. Rent bankmessig har jeg stor tro på at spare - bankene i overskuelig fremtid vil være den viktigste bankgruppen i landet, sier Spare - bank foreningens nyvalgt styreleder Arvid Andenæs. 6 Kulturaktør Spare bankstiftelsen DNB skal prioritere lokale gaver til områder hvor vi har vår geografiske opprinnelse. Vårt satsingsområde er kunst og kultur, kulturminner, friluftsliv og nærmiljø. Vi prioriterer tiltak for aldersgruppen 6 til 30 år, sier nyansatt direktør for Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen 12 Løsningen ble til i et godt samarbeid mellom finans næringen og regjeringen som, i realiteten garanterte for norske bankers låneopptak. Eller som davær ende finansminister Kristin Halvorsen uttrykte det; «bank- ene fikk låne regjeringens gullkort.» Nå skal det legges til at det langt fra var gratis for bankene å «låne kortet.» Som ved forrige store krise satt staten tilbake med en pen inntekt etter å ha vært med på å løse bank - enes problemer. IEuropa var krisen utvilsomt tøffest for landene som går under betegnelsen PIIGS: Portugal, Italia, Irland, Hellas (Greece) og Spania. Her var det nære på at den nasjonale økonomien ble ødelagt. INNHOLD Landene ble nødt til å ta opp store lån blant annet i EU og Verdens - banken. Utlånerne har stilt store og omfattende krav til sparing i offentlige budsjetter, noe som har ført til masseoppsigelser, kutt i lønninger og pensjoner. Resultatet ble at arbeids - ledigheten økte sterkt og skapte omfattende sosiale problemer rundt om på det europeiske kontinentet. Det er liten tvil om at i vårt nære naboskap var det flere av våre venner som fikk problemer, men Danmark ble nok sterkest berørt av krisen. En viktig grunn var sterkt økende boligpriser i et stadig mer opphetet boligmarked. Dette ga rom for en omfattende refinansiering. Taktskifte Eika-alliansen er i ferd med å gjennomføre sitt største allianseprosjekt noensinne på forretningssiden. Taktskifte, som prosjektet heter, skal bidra til å øke kundeaktivitet - ene, styrke salgsledelsen og befeste en kultur som setter aktiv kundeomsorg høyest, sier Torgeir Flatjord. 16 I forkant De største aktørene inn en skadeforsikring opplever en sterk nedgang i markeds - andeler. For SpareBank 1 For sik - ring er situasjonen stabil. Jeg tror det skyldes vi var det første store selskapet som solgte forsikring gjenn om bankdistribusjonsnettet og til LO-medlemmer, sier adm. dir. Turid Grotmoll N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «det er liten tvil om at i vårt nære naboskap var det flere av våre venner som fikk problemer, men Danmark ble nok sterkest berørt av krisen» Boligeierne ble stadig «rikere» og kunne ta opp nye store lån med pant i boligen. Karusellen gikk fortere og fortere, og til slutt endte det med bråstopp. Prisene stupte, mange maktet ikke å innfri sine lån og bankene ble påført store tap. De største problemene knyttet seg imidlertid til lån i andre deler av eiendomsmarkedet. En kraftig boom i markedet for næringseiendommer lokket både små og store banker til å gå inn i ukjente geografiske markeder utenfor eget primærmarked. Her hadde de verken kompass eller kompetanse til å finne frem. De ga store lån i områder hvor de ikke var kjent, og til kunder som de ikke hadde noe forhold til. Sånt blir det problemer av enten man driver bank i Danmark, Norge eller for den saks skyld, alle andre steder. For dansk finansnæring ble det en kraftig nedtur. Totalt ble 60 penge - institutter (som danskene kaller det) borte. Enten fordi de gikk konkurs, ble tvangsfusjonert eller overtatt av statlige myndigheter. Fire av de ti største bankene i Danmark forsvant i finanskrisen. Nå er signalene klare. Krisen er så godt som over. Det merkes i bank - ene hvor resultatene bedres kvartal for kvartal. Tiltroen til bankene er styrket både blant kundene og myndigheter. Det går bedre nå, er gjengangsmelodien. Danske banker er i ferd med å bygge seg opp til gammel storhet. At det nå går bedre i Danmark er også godt for oss. Danskene er blant våre viktigste handelspartnere og ikke minst blant våre aller beste venner DNB, Nordea og Kommunalbanken systemviktige Vi må ta vare på mangfoldet Delte ut gaver for 230 millioner kroner Garantert dårlig avkastning Vil bli en betydelig kulturaktør Bærekraftige bygg er ressurseffektive og lønnsomme Taktskifte i Eika Drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland 22 Tallekvilibristene 24 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Om å gjøre alle til lags Satser tøft på økonomi i skolen Victor i Narvik: Jeg har en menigsfull jobb Små strukturendringer, kirketårnprinsippet står for fall Studentene styrer Studentbanken Risikoutvalget: Bare enda et utvalg? Gode sparebankresultater Danske banker på vei ut av finanskrisen Vi må være i forkant av utviklingen Unge og eldre bilførere mest utsatt Gokartklubb i utvikling w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Styreleder Arvid Andenæs: Vi må ta vare på mangfoldet På Sparebankforeningens årsmøte i april ble Arvid Andenæs valgt som ny styre leder. Han kom inn i foreningens styre i 2011 og har vært vararepresentant til styret. Andenæs har også hatt andre viktige verv og oppgaver i foreningen. Som leder har han en lang og innholdsrik karriere i norsk banknæring. Han har hatt leder stillinger i SpareBank 1 Nord-Norge og vært regiondirektør for tidligere Fokus Bank i Nord-Norge. Men som god sogning med litt hjemlengsel fant han tilbake til hjemfylket hvor han i 2001 overtok som administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane. «bankmessig har jeg stor tro på at sparebankene i overskuelig fremtid vil være den viktigste bankgruppen i landet» Den nye styrelederen kan konstatere at medlemmene gjør det svært så bra. Regnskaps - tallene for 2013 viser at sparebankene aldri tidligere har hatt så store inntekter nominelt sett. Så hvordan ser han for seg rollen sparebankene og Sparebankforeningen skal spille i dag og tiden fremover? Jeg har gjort meg noen tanker om dette. Sparebankene har, slik jeg ser det, en unik posisjon i det norske bankmarkedet, men vi står også overfor utfordringer. Rent bankmessig har jeg stor tro på at sparebankene i overskuelig fremtid vil være den viktigste bankgruppen i landet, men mye av det vi står for er i ferd med å komme under stort press. Sentralisering og ensretting Men Andenæs ser altså utfordringer for sparebankene på andre banehalvdeler i samfunnet enn den økonomiske. Samfunnsutviklingen er også en arena hvor sparebankene har klare interesser. Det er klare trekk i samfunnet som peker i retning av akselererende sentralisering. Dette skjer ikke som følge av politiske vedtak i storting eller på regionalt og lokal plan. Denne utviklingen drives frem av sentrale maktstrukturer knyttet til byråkrati, næringslivspolitikk og til beslutninger i store bedrifter. Vi ser også at nærmest alle saker polariseres. Mediene tegner et svart/hvitt bilde av virkeligheten. Konfliktene er gjerne knyttet til by mot land, det sentrale miljøet i storbyene kontra Bygde-Norge. Det gis ikke rom for de gode argumenter og resonnement. Dette må vike for kravet om å «sette saken på spissen» ikke for at det er der den står best, men for at det er den kan sikre blad - ets inntjening. Ny teknologi påvirker stadig mer av vår måte å forholde oss til samfunnet rundt oss på og hvordan vi bruker vår hverdag. I alle deler av samfunnet er det de største som tar de store avgjørel - sene som vil få konsekvenser for andre. Det er deres vurderinger og interesser som gjelder. Må ta vare på mangfoldet Andenæs ser sparebankene som en motvekt mot disse trendene i samfunnet. Vi kan ikke stoppe disse kreftene, men vi kan bidra til mangfold. Dette gjør sparebankens samfunnsrolle viktigere enn noen gang. Sparebanker kan bidra til å opprettholde mangfold og desentralisert aktivitet på viktige samfunnsom - råder. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet Lang karriere: Den nye styrelederen i Sparebank for e ningen, Arvid Andenæs, har en lang og innholdsrik karriere som leder i norsk bank næring. 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 «sparebankene har, slik jeg ser det, en unik posisjon i det norske bank - markedet, men vi står også overfor utfordringer» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 A K T U E L T Delte ut gaver for 230 mill. kroner over hele landet 12 juni var det en aldri så liten tyvstart på Sparebank foreningens 100-årsjubileum. Da hadde sparebanker og sparebankstiftelser over hele landet en samordnet gavetildeling. Til sammen ble det gitt gaver for 230 millioner kroner. Foreninger, lag og organisasjoner rundt om i kongeriket kunne glede seg over små og store gaver. Sparebankenes og stiftelsenes giverglede ble lagt godt merke til. Mange lokale og regionale media ga mye spalteplass og sendetid til omtale av gavene, og til intervju med gavemot takere og givere. «aldri før har det blitt delt ut en større del av sparebankenes og sparebankstiftels - enes overskudd» Sparebankforeningen feirer i år sitt 100-årsjubileum, og for å markere dette ble deler av årets gavetildeling for første gang koordinert. Aldri før har det blitt delt ut en større del av sparebankenes og sparebankstiftelsenes overskudd enn på denne dagen, sier Ole Morten Geving, direktør i Spare bank foreningen. Sparebankene og sparebankstiftelsene er gjennom sin gavevirksomhet den største private bidrags yter til kultur, idrett og frivillighet i Norge. 174 år med gavetildelinger Sparebankenes gavetildelinger har tradisjoner tilbake til Dette sikrer at den kapitalen som sparevesenet har bygget opp gjennom generasjoner, føres tilbake til samfunnet. I nesten 175 år har sparebankene vært den mest sentrale private bidragsyter til kultur, idrett og frivillighet, med sine årlige utdelinger. I alle disse årene har en betydelig del av sparebankenes overskudd blitt ført tilbake til lokalsamfunnet og bi- All grunn for korpsene i Spare banken Møres nedslagsfelt til å blåse glade toner for tiden. Korpsene fikk korner hver. Det inspirerer ganske sikkert unge musikanter. 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 Unik teatergave: Sparebankstiftelsen Halden/Sparebank 1 Halden og Berg Sparebank gikk sammen om å gi bort 2,6 millioner kroner til oppussing av Fredrikshalds Teater. Fra venstre: Tom Willy Prangerød, SpareBank 1 Østfold Akershus, Kjell Hagen Sparebankstiftelsen Halden, Gro Kraft hos Halden historiske Samlinger, banksjef Jørn Berg og styreleder Bjørn Brevig begge fra Berg Sparebank. Fo t o : H a n n e E r i k s e n w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 Banksjef Magne Bjørnstad til venstre, kunne glede mange lag og foreninger i markeds - områder med mange fine gaver. Her er glade representanter for mottakerne og banken samlet. dratt til finansiering av idrettshaller, ballbinger, kunstgress, løypemaskiner, konsertflygler, korpsinstrumenter, festivaler, skatebaner, kulturvern, aktiviteter og andre gode opplevelser. I år er det gaver som strekker seg fra støtte til nytt høytaleranlegg og høreslynge på Soknatunets aktivitetssenter på Ringerike via støtte til ny hytte for Den Norske Turist - forening til prosjektstøtte til Norges Birøkterlag, sier Geving. Eksempler på gaver som deles ut av sparebanker/ sparebankstiftelser over hele landet torsdag 12. juni 2014 Fra Til Beløp Sparebankstiftelsen DNB Norges Birøkterlag, prosjekt bier Sparebankstiftelsen DNB Norges Biljardforbund og Ungdom og Fritid Sparebanken Møre Alle korps i stiftelsens nedslagsfelt pr korps kr Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør Livsglede for eldre Sparebanken Sør Den Norske Turistforening (ny hytte) Skudenes & Aakra Sparebank Bidrag til ny kirke i Kopervik Sparebankstiftelsen Ringerike IF Tyristubben flerbrukshall Sparebankstiftelsen SR-Bank Forskerfabrikken med tenketreningskurs på SFO i 2 år til SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg Tjøme og Hvasser Røde Kors til behandlingsplass på foreningens nye redningsbåt Rindal Sparebank Rindal IL innendørs fotballhall SpareBank 1 Nord-Norge Vardø kommune kunstgress SpareBank 1 Nord-Norge Senter for opplevelsesbasert innovasjon i Bodø: Northern Insight-prosjektet Felles gave fra Berg Sparebank Oppussing av Fredrikshalds Theater og Sparebankstiftelsen Halden (Norges eldste teaterbygning) Sparebankstiftelsen Sogn og Fjordane Klatreparker i alle kommuner i Sogn og Fjordane (13 stk av ) Mer enn 6 milliarder på 10 år De siste ti år har Sparebankene og sparebankstiftelsene delt ut mer enn 6 milliarder kroner, i hovedsak til kultur, idrett og frivillighet. Norge er i flere år kåret til verdens beste land å leve i. Vi topper VM i velferd fordi vi gjør det særlig sterkt i to kategorier: økonomi og sosial kapital. Den imponerende innsatsen som legges ned i frivillig arbeid, under-støttes av sparebankene og sparebankstiftelsenes gavevirksomhet, avslutter Spare bank foreningens direktør. Tidligere banksjef Odd Inge Løfald i Rindal Sparebank, er nå styreleder for Rindalshallen og kunne glede seg over en gave på 2,5 millioner fra banken. Foto Elise Bjørnstad 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 A K T U E L T Garantert dårlig avkastning Penger som er avsatt til fremtidige ytelsespen - sjoner forvaltes med en årlig avkastningsgaranti. Livsel skapene må derfor plassere pensjonspengene med lav risiko og avkastning. Hadde selskap - ene kunnet plassert mer i aksjer, kunne det gitt vesentlig høyere avkastning. Tapet på å forvalte pengene med årlig avkastningsgaranti er anslått å bli svimlende 550 milliarder kroner frem mot 2033, dersom regelverket ikke endres. Mange private selskaper og kommuner har ytelsesordninger der summen av alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen skal utgjøre en fastsatt prosent av sluttlønnen på pensjonstidspunktet. Ett av kravene myndighetene har satt for å sikre ytelsen fra tjenestepensjonen, er en årlig oppfyllelse av kontraktens avkastningsgaranti. Denne er i gjen nomsnitt på om lag 3,5 prosent. Lav risiko Som følge av dette kravet forvaltes pengene med lav risiko. De plasseres gjerne i rentepapirer, mens man unngår å plassere pengene i aksjer. Dette har gitt og forventes å gi lav - ere avkastning i det lange løp enn man ellers kunne fått. Med så lang tidshorisont tåler man større risiko og svingninger som kan gi høyere avkastning over tid. Aksjeandelen for ytelsespensjonene er for lav rundt 15 prosent. Til sam - menligning har våre pensjonsmidler i oljefondet en aksjeandel på 60 prosent, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for «liv og pensjon» i Finans Norge. VG har fått Øistein Medlien, daglig leder i Grieg Investor, til å beregne tapet. Hadde ytelsespensjon og fripoliser vært forvaltet med en fast aksjeandel på 40 prosent, ville avkastningen vært 216 milliarder kroner mer i perioden 1990 og frem til i dag. Dette er det for sent å gjøre noe med. Medliens beregninger viser også det fremtidige tapet dersom vi ikke endrer reglene for private ytelsespensjoner og fripoliser. Han anslår ytterligere tap på 333 mrd kroner. Hvordan kan dette tapet unngås? Ved bytte av jobb meldes du ut av ytelsespensjonsordningen og får utstedt en fripolise. For disse er det allerede vedtatt at den enkelte kunde kan si fra seg garantiavkastningen og gå over på fripolise med investeringsvalg. Finansdeparte mentet har varslet at disse reglene vil bli iverksatt nå før sommeren. For den store delen av de private ytelsesordningene og fripolisene som fortsatt er underlagt en avkastningsgaranti, er det ikke vedtatt noen regelendringer. Vi ønsker at dagens krav om årlig oppfyllelse av rentegaranti i privat sektor erstattes med et system for fleksibel bygging av bufferkapital som gir bedre forvaltning og samtidig sikrer at det til enhver tid er nok penger til å betale ut den garanterte ytelsen. Solvens II-reglene vil også sørge for dette, sier Kierulf Prytz. I år med for lav avkastning må selskapet skyte til egne midler, men kan gjenvinne disse midlene i år med avkastningsoverskudd. Kort sagt: i gode år økes bufferen, i dårlige år tar man fra den. Pengene kan dermed forvaltes med en balansert og langsiktig klok aksjeandel, som gir økt utbetaling for pensjonisten, sier Kierulf Prytz. Opp til Finansdepartementet Kravet om årlig rentegaranti skal også legge til rette for at man kan flytte til en annen pensjonsleverandør. Dette kravet er imidlertid en viktig årsak til at man i dag ikke har et flyttemarked. Ingen livsforsik - ringsselskaper vil motta nye kon - trakter med årlig rentegaranti. Hvis man ønsker et flyttemarked, må kravet om årlig oppfyllelse av rentegarantien fjernes. Finanstilsynet synes å være enig i de tiltakene vi har foreslått, og ballen ligger nå hos Finans departe - mentet. Hvis reglene om årlig rentegaranti erstattes med en garanti om pensjonsstørrelse på utbetalingstidspunktet og fleksibel bufferkapital, vil vi kunne spare pensjonistene for et potensielt tap på 333 milliarder kroner. Det burde være en god avgjørelse for alle parter, sier Stefi Kierulf Prytz. Jan Erik Fåne Kommunikasjonssjef Finans Norge Direktør for liv og pensjon Stefi Kierulf Prytz i Finans Norge. F o t o : C F - W e s e n b e r g «ballen ligger nå hos Finans - departe mentet» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 A K T U E L T Vil bli en betydelig kulturaktør Nyansatt direktør for Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen, tar med seg staben og flytter midlertidig ut fra det gamle sparebankbygget i Øvre Slottsgate i Oslo. Når de kommer tilbake om snart to år, vil Oslos kulturtilbud bli betydelig utvidet. «et åpent hus med daglig publikums - rettede arrangementer» Planene for bygget var lagt før Støylen tiltrådte ved årsskiftet, men han er full av entusiasme for det som skal gjøres. Vi håper på reåpning i februar Da skjer det store ting. Bygget skal bli et sted hvor det både skal skapes og fremføres kultur. Mar - mor hallen skal settes i stand til sin opprinnelige prakt og bli en konsertscene med plass til opp til 600 personer. Det blir en ny storstue for byen. Forstanderskapsalen i øverste etasje blir også en scene. I 1. etasje får vi en restaurant, som også vil være kantine i bygget. Vi ser etter restauratører på øverste hylle, og ønsker at dette skal bli et positivt tilskudd til restaurantlivet i Kvadraturen. Med store utbygginger både i Bjørvika og på Tjuvholmen er det viktig å skape liv også i byrommet mellom disse, sier han. Veldig mye av det gamle bankbygget blir publikumsrettede arealer, men i den nyere delen blir det også vel 300 kontorplasser, som er tenkt leid ut til kulturprodusenter og sosiale entreprenører. Målet er at det skal bli et hus både for å fremføre, skape og produsere kultur. Det som gjør det til et godt tilskudd til Kva - draturen, er at dette blir et åpent hus med daglig publikumsrettede arrangementer. Dette skal bli kulturens Litteraturhus. På samme måte som Litteraturhuset har gitt Oslo en arena for debatt, håper vi å skape en ny arena der det skjer noe og som forhåpentligvis gir drahjelp til arrangementer som tidligere ikke har hatt mye besøk, sier Støylen. Sparebankmuseet I det gamle bankhvelvet i dagens Øvre Slottsgate ligger Sparebank - museet som Sparebanken NOR i sin tid etablerte. Dette blir ikke videreført i akkurat den formen det har hatt. Noen av gjenstandene har andre museer som Folkemuseet og Oslo Bymuseum fått. Andre av gjenstandene vil bli brukt til dekorasjon i de åpne publikumsarealene i det nyrestaurerte bygget. Målet er at historien og bakgrunnen for opprettelsen av Sparebankstiftelsen DNB skal synliggjøres for de som kommer på besøk og bruker huset. Noen har også lekt med tanken om at det i Øvre Slottsgate kunne bli et opplevelsessenter hvor barn og ungdom kunne lære om personlig økonomi. André Støylen mener at dette er et område som bankene i stor grad ønsker å satse på selv, og han ser det derfor ikke som en oppgave for stiftelsen å gå inn på dette området. Vi kommer til å videreføre sparebanktradisjonen med gaveutdeling og der vi blant annet prioriterer kultur og aktiviteter for barn og unge. Jeg vil likevel ikke utelukke at vi kan få aktiviteter som dreier seg om økonomi og forståelsen av hvordan samfunnet fungerer. Utvik l ing - en av huset vil hele tiden foregå i samarbeid med våre leietakere, sier Støylen. Bred bakgrunn Sunnmøringen André Støylen er 46 år og bor på Ormøya i Oslo. Han er pappa til tre, utdannet siviløkonom og kom til Sparebankstiftelsen DNB fra stillingen som økonomidirektør i Norges Røde Kors. Høyremannen har også en karriere som finansbyråd i Oslo og statssekretær i Miljø - verndepartementet å se tilbake på. Kulturalibiet mitt er at jeg satt i styret i Nasjonalmuseet i fem år. Jeg gikk ut derfra da jeg ble direktør i Stiftelsen. Museet og stiftelsen har et så tett samarbeid at det ville være umulig å fortsette i en slik dobbeltrolle, sier han. Han er veldig komfortabel med den profilen Sparebankstiftelsen DNB har bygd opp, og ser ikke for seg behovet for å gjøre noen store endringer. Stiftelsen har gjort mye riktig. De har tatt dristige valg i sin korte historie og lyktes bra. Jobben i stiftelsen er først og fremst en interessant utfordring fordi jeg ser at stiftelser er i ferd med å få en mer sentral rolle i det norske samfunnet. Sparebankstiftelsene, Gjensidige - stiftelsen og Fritt Ord er stiftelser med stor betydning for Norge. Det finnes mye penger i det offentlige i Norge, men spesielt på kulturområdet er det viktig at det også er uav- 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 Kvalitet i alle ledd: André Støylen tiltrådte som direktør for Spare bankstiftelsen DNB ved årsskift et. Han forventer at stiftelser generelt vil få et mer kritisk søkelys på seg i tiden fremover, og mener derfor det er viktig at det er kvalitet i alle ledd i det stiftelsen foretar seg. hengige finansieringskilder. Noen prioriteringer er vanskelig å få til innenfor offentlige budsjetter. In - nen kultur er veldig mye knyttet til drift. Kunstkjøp er mer et område for oss. Vi har større innkjøpsbudsjett enn Nasjonalmuseet. De har et større budsjett totalt enn hva vi har, men hoveddelen av midlene går til driften, påpeker Støylen. Gavetildelinger forblir størst Gavetildeling blir fortsatt det største området for Sparebankstiftelsen DNB. De delte ut 130 mill. kroner i fjor og skal dele ut 150 mill. til i år. Ser vi inn i krystallkulen, vil kapasiteten vår bli enda større når DNB om noen få år er ferdig med kapitaloppbyggingen. Vi må derfor forberede oss på å dele ut enda mer penger i årene fremover. Det skal gjøres med god kvalitet. Det er sjelden problemer å dele ut penger, men vi skal finne de gode prosjektene, sier han. Sparebankstiftelsen DNB er ikke lenger alene som sparebankstiftelse, men Støylen føler på ingen måte at dette medfører noen konkurransesituasjon. De ulike stiftelsene har sin egen profil, og sparebankstiftelsene dekker ulike geografiske områder. Spare bankstiftelsen DNB skal prioritere lokale gaver til områder hvor vi har vår geografiske opprinnelse. Vårt satsingsområde er kunst og kultur, kulturminner, friluftsliv og nærmiljø. Vi prioriterer tiltak for aldersgruppen 6 til 30 år. Innen disse områdene skal vi bli enda tydeligere, slik at vi blir kjent for de områdene vi satser på. Forventer kritisk søkelys Spørsmålet om utdeling og profil er en hyggelig ting. Etter hvert som stiftelsene blir større og får økt betydning, tror Støylen at de må forvente at det blir mer kritisk blikk på det de gjør. Det vil bli økt søkelys både på nivået og om vi velger de riktige prosjektene. Vi må opptre uavhengig av banken vi er eier i, og vi må holde utdelingsgraden oppe. Poenget er ikke å bygge opp kapital i stiftelsen, men å sikre overskudd som kan gå til gode formål. Vi må passe på at det er det allmennyttige formålet som er i sentrum, sier han. Andrè Støylen er veldig bevisst på at Sparebankstiftelsen DNB skal være en bærer av sparebanktradisjonen, men at DNB er en sparebank innrømmer han kom litt overraskende på ham da han ble aktuell for direktørjobben. Skillet mellom sparebanker og forretningsbanker er ikke så stort som det en gang var, og i dag er det vel mest en teknisk formalitet. Vi er imidlertid veldig bevisst at vi er en bærer av sparebanktradisjonen. Overskuddsdelingen er det vi som tar oss av. Som eier er vi opptatt av at DNB skal ta samfunnsansvar og være en positiv bank. En god og velfungerende bank er viktig for at samfunnet skal fungere. Banken skal tjene penger til aksjonærene, men spiller også en samfunnsmessig rolle ved å finansiere aktiviteter. Sparebankstiftelsen DNB vil være en aktiv, men litt tilbaketrukket eier. Vi er aktive i den forstand at vi følger banken tett på resultater. Vi kommuniserer tydelig de forventninger vi har som eier. Jeg ser at de er ganske sammenfallende med statens eierkrav. Ett av disse er kravet om hovedkontor i Norge. Vi har så langt valgt ikke å være representert i bankens styre, men vi er i representantskap og valgkomité. Dette er ikke et prinsipp som er vedtatt en gang for alle. Jeg utelukker ikke at vi kan bli mer aktive som eier, men i dag er vi komfortable med den rollen vi har. Vi er tydelige i forventninger, men er ikke en del av den daglige driften, påpeker Støylen. «spiller også en samfunnsmessig rolle» E ddy Grønset w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

14 A K T U E L T Bærekraftige bygg er ressurseffektive og lønnsomme Stadig flere erkjenner at bærekraftige bygg er ressurseffektive og dermed lønnsomme. Når det gjelder næringsbygg, er bygge- og eiendomsbransjen faktisk i ferd med å løpe fra myndighetenes reguleringer. Det sier daglig leder Sverre Tiltnes i Norwegian Green Building Council (NGBC). Den utviklingen vi nå er vitne til, har to hovedforklaringer. For det første er bærekraftige bygg ressurseffektive i måten de tilvirkes og drives på. Hoved gevinsten er lavere drifts- og vedlikeholdskostnader og økt restverdi blant annet på grunn av høy fleksibilitet og fordi konstruksjonene er varige og lev - er lenge med bygget. For det andre knytter det seg store fordeler til bruken av slike bygg: De gir bedre arbeidsmiljø, helse, trivsel og produktivitet. Bygget tjener sin hensikt på en bedre måte, pleier vi å si. Profesjonalisering Satsingen på bærekraftige bygg er uttrykk for økt profesjonalisering av bygge- og eiendomsbransjen, mener Sverre Tiltnes. Alle har mye å hente: Inve storene får økt trygghet, og byggeieren oppnår økt lønnsomhet. Så langt har byggeiere og leietakere ikke vært tilstrekkelig samkjørte, men dette vil rette seg når også leietakerne blir mer profesjonelle. Da vil etterspørselen etter bærekraftige bygg øke ytterligere ikke minst om staten endrer praksis. Staten burde være en aktør med høy leietakerkompetanse, men i dag er det hensynet til lavest mulig pris som veier tyngst. Det stilles ikke tydelige krav til kvalitet. Det er profesjonelle krefter innen for nærings- og formålsbygg som driver utviklingen, forteller Sverre Tiltnes. Mange utviklere er overbevist om den langsiktige lønnsomheten i bærekraftige bygg. Når man priser inn verdien av de kvaliteter slike bygg har, anslås prisforskjellen å være 7 13 prosent. Ketchupeffekt Norwegian Green Building Council forvalter sertifiseringssystemet BREEAM NOR Norges fremste metode for klassifisering av bærekraftige bygg. BREEAM NOR er en norsk tilpasning av BREEAM og ble lansert høsten Interessen har vært upå klagelig. Majoriteten av eiendomsutviklere og -eiere tenker langsiktig de er ikke spekulative i ordets negative forstand, understreker Tiltnes. Viljen til å oppføre gode bygg til beste for både kundene og egen balanse er stor: Dette er samfunnsansvar som kan regnes hjem. Når det nå er utviklet normer og standarder for rett design og høy kvalitet, er det klart at det - te utløser interesse. Bære kraftige bygg representerer fornuftige løsn inger, og den store oppmerksomhet en om disse spørsmålene skyldes et oppdemmet behov. Det tror jeg er bakgrunnen for BREEAM NORs suksess. 14 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 «satsingen på bærekraftige bygg er uttrykk for økt profesjonalisering av byggeog eiendomsbransjen» Det har også foregått en nødvendig avlæringsprosess, forteller Sverre Tiltnes. Tidligere ble miljøbygg oppfattet som litt «rare» bygg. I dag ser de fleste at det er næringslivets dyktighet og innovasjonsevne som ligger til grunn for moderne miljøteknologi: Et bærekraftig bygg er et rasjonelt og hensiktsmessig bygg med lavere risiko enn mange andre bygg Så enkelt er det. I stedet for å spørre hvorfor det bør satses på bærekraftige bygg, bør man snu spørsmålet rundt: Hvorfor skal man ikke etterstrebe en bærekraftig bygningsmasse? Det er vanskelig å finne argumenter for dette. Byggene innfrir økonomisk sett og når det gjelder samfunnsnytte. Den dagen staten begynner å stille krav til bærekraftige bygg, vil det utløse en ny ketchup-effekt. Jeg tror også at finansnæringen kommer til å oppleve at kundene i eiendomsbransjen etterspør økt involvering fra bankenes side når det gjelder bærekraftige bygg. For finansnæringen vil gevinsten være redusert risiko og styrket omdømme. Verifikasjon Sammenlignet med mange andre land har vi i Norge tradisjonelt sett vært lite flinke til å dokumentere byggkvalitet. Ofte har kunnskapen om byggets beskaffenhet vært dårlig, og man har ikke vært veldig opptatt av verifisering. Tiltnes erfaring er at internasjonal finans har en annen tilnærming. Man ønsker ikke å kjøpe bygg som ikke er sertifisert det er den gjennomgående holdningen. Å vite gir trygghet. Arbeid med miljøspørsmål er en ung tradisjon i byggenæringen, og innovasjon har ofte blitt motivert av uønsket krisehåndtering. Vi husker alle Hallandsåsen i Sverige det var et lite prosjekt, men fikk store konsekvenser for Skanska. Rom Eiendoms opprydding av kreosotimpregnerte sviller som forurenset har bidratt til et sterkt miljøengasjement. Skanska og Rom Eiendom er begge viktige markedsledere innen bærekraft. Mange har erfart de negative konsekvensene av ikke å være føre var. Det påløper store kostnader både økonomisk sett og i form av tapt omdømme. Det er ikke morsomt å eie et bygg som stort sett består av spesialavfall, spissformulerer Sverre Tiltnes. Målet må være bygg som kan gjenbrukes: Innfallsvinkelen må være riktig i arbeidet med bærekraftige bygg. Det er dokumentert at kun 20 prosent av oss er så bekymret for miljøet at vi er villige til å gjøre personlige ofre. 95 prosent er imidlertid ansvarlige mennesker som er villige til å bidra der de kan. BREEAM NOR har gitt byggeog eiendomsnæringen mulighet til å bidra til bærekraft innenfor profesjonelle rammer. Vi ser en klar holdningsendring fra 2012 til i dag fra avventende til aktiv. Norske utviklere oppgir at deres miljøengasjement vil øke. I 2015 forventer vi at så å si alle er kommet ned fra gjerdet. Statement fra Idar: «Bærekraftige bygg gir økt trygghet til investorer, leietakere og långivere. God verdiskapning og redusert risiko er bra for alle.» Idar Kreutzer «det er ikke morsomt å eie et bygg som stort sett består av spesial - avfall» Marit Sagen Åstvedt Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

16 A K T U E L T Taktskifte i Eika Eika-alliansen er i ferd med å gjennomføre sitt største allianseprosjekt noensinne på forretningssiden. Taktskifte, som prosjektet heter, skal bidra til å øke kundeaktivitetene, styrke salgsledelsen og befeste en kultur som setter aktiv kundeomsorg høyest. «kontakt med bankene er blitt ekstremt digitalisert» Vi har hatt store allianseprosjekter på IT-siden, men dette er det største vi har gjort i alliansens historie når det gjelder felles forretningsutvikling, sier Torgeir Flatjord, som er direktør for Salg og Kom petanseutvikling og prosjekt - leder for Taktskifte. Prosjektet tar for seg både kultur og arbeids - måter. All kontakt med bank - ene er blitt ekstremt digitalisert. Kundene våre vil i økende grad, også på de tyngre områdene som forsikring og lån, betjene seg selv på nett. Analyseselskapet Cicero har sett på denne utviklingen og brukte lederen i sin aprilrapport til å spørre om de små bankene har livets rett i den digitale verden. Dette er en utfordring vi er klar over, og noe vi tar tak i nå. Vi vet at kundene vil prioritere banker som har gode selvbetjente løsninger, men våre analyser viser at de samtidig i økende grad forventer å bli kontaktet av kunderådgivere. Kundene sier at de trenger rådgiving på de mer komplekse og livsviktige områdene, men de forventer at banken skal være proaktiv i forhold til dem. Vi må derfor tydeliggjøre vår rolle som lokalbank med lokal og faglig relevant kompetanse for folk flest, sier Flatjord. Vi må rett og slett bli enda dyktigere til å skape merverdier for kundene våre på de områdene som betyr aller mest for den enkelte kunde. Ser på livshendelser Dette er viktige livshendelser for kundene Eika-bankene skal bli flinkere til å fange opp. 16 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 Torgeir Flatjord er prosjektleder for Eika-alliansens prosjekt Taktskifte. Kundene vil gjerne lese seg opp på informasjon på nett, og så vil de ha hjelp til å ta den endelige beslutningen. På Norsk Kundebarometer (BI) for 2013 skårer vi høyest på kundetilfredshet av de tradisjonelle, norske bankene. Banknæringen totalt går kraftig tilbake, mens Eikabankene går litt frem. Vi har derfor et godt utgangspunkt, og det er da det er viktig ikke å lene seg tilbake. Tiden er moden for å ta et skikkelig løft nå, sier Flatjord. Eika-bankene vil bli tydeligere på AKTIV kundeomsorg, men prosjektet er ikke noe alliansen sentralt trer ned over alliansebankene. Prosjekt - et er noe bankene må melde seg på selv, noe de aller fleste av alliansens 75 lokalbanker har gjort. De første 18 bankene i alliansen startet opp i løpet av 1. tertial, og Flatjord forteller at prosjektet vil rulle og gå over de tre neste årene. To dimensjoner Taktskifte har både et kvalitativt og et kvantitativt element. Det kvantitative går på at vi må bli mer aktive ut mot kundene. Kundene forventer det av oss, viser alle våre undersøk - elser. Det er så enkelt som at antall henvendelser og oppfølgingssamtaler med kundene skal øke, og dette måles. Det kvalitative går på at vi gjen - nom en behovsorientert struktur og metodikk og planmessig måte å gjennomføre kundesamtalen på, skal finne kundens muligheter. Vi skal lage en helhetlig plan for kundenes økonomi, både på kort og lang sikt og dersom noe uforutsett skulle skje. Vi er i ferd med å gjøre et taktskifte fra produktfokus til kundebehov. Dette er jo egentlig åpenbart, men det avstedkommer en del endringer i måten vi skal arbeide på. Dette gjelder også måten alliansen støtter bankene og hvordan vi legger opp kommunikasjonen mot sluttkunden, sier Flatjord. Organisatoriske krav Eika-bankene som melder seg på Taktskifte, må innfri noen organisatoriske krav. Først og fremst går dette ut på at de må gjennomføre et omfattende skoleringsprogram for salgsledelse. Vi skal trene massivt på kundedialogen. Dette er en betydelig satsing som går over tre til fire måneder i hver bank. Vi har forberedt dette siden februar i fjor. Det er også en kulturdimensjon i prosjektet. Der - for er ikke dette noe vi gjør over natten. Hele det idemessige som ligger til grunn for det vi gjør, støttes både i privat og i næring. For den enkelte medarbeider er et 30 siders manus, som vi kaller det, en viktig del av opplæringen. Her beskriver vi ganske detaljert alle sider av kundedialogen for alle typer produktområd - er. Manuset er et verktøy som brukes til trening. Målet er mer kompetente medarbeidere, men også mer fornøyde kunder og mer motiverte ansatte. Kundene reagerer positivt De første bankene er som nevnt allerede i gang, og de første kundereaksjonene har kommet. Torgeir Flatjord trekker frem et eksempel fra en ny næringskunde som fikk avslag på lånet, men han kom over til banken likevel fordi han følte seg så godt ivaretatt. Det betyr at vi brydde oss litt mer. Her synes jeg vi ser et bevis på at vi har kommet godt i gang. Jeg har også fått tilbakemelding fra en rådgiver som har mange års erfaring i banken, som melder at hun nå føler at jobben har blitt enda mer meningsfull. Metodikken vi jobber med er å bry oss litt mer om forhold som er viktig i kundens liv. Presentasjonspakke Sammen med Torgeir Flatjord kan det på det meste være mellom 10 og 20 medarbeidere fra Eika sentralt som jobber med prosjektet. De er ute i bankene, bistår bankens led - else, holder kurs og følger opp underveis der bankene trenger assistanse. Manuset og skoleringen som følger med det, er den viktigste leveransen fra alliansen, men også salgslederverktøyene og målesystemet er viktige deler av leveransen. Våre undersøkelser viser at tilfredshet og lojalitet øker kraftig når kundene blir kontaktet uoppfordret. Det gjør at kundene får flere produkter og bedre dekning som er tilpasset deres behov. Dette skal sikre bankens unike posisjon i tiden fremover. Når andre banker sier at de skal kontakte kundene sine for personlig rådgivning, er det som oftest i «private banking»- segmentet. Vi henvender oss til alle, til folk flest. Det handler om å tydeliggjøre lokalbankens fortreffelighet. Vi må vise vår brede, faglige kompetanse der vi skaper merverdier for kundene. Da må vi overbevise ved å ta kontakt, sier Torgeir Flatjord. E ddy Grønset «tilfredshet og lojalitet øker kraftig når kundene blir kontaktet uoppfordret» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

18 A K T U E L T Helgeland Sparebank: Drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland Mange forbinder Helgeland med idylliske Himmelblå, landets fineste skjærgård, Vega og Træna-festivalen, og Sjøgata i Mosjøen, mens friluftsfolket priser nasjonalparken Børgefjell som den aller fremste naturopplevelsen i kongeriket. Helgeland er alt dette, men også uendelig mye mer. Vi lever i en veldig spennende region midt i Norge; problemet er at alt for mange vet for lite om Helgeland, sier administrerende direktør i Helgeland Sparebank, Jan Erik Furunes. ANNONSE 1/2 side SPAMA 18 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 Furunes har ledet Helgeland Sparebank siden Han kom fra stillingen som foretaksdirektør ved Helgelands syke huset HF. Med seg i bagasjen hadde han bred erfaring både fra stillinger i offentlig forvaltning, skoleverket og næringslivet. CV-en av slører at han har arbeidet ved Høy skolen i Bodø, Nordlands - forskning, Norsk Data AS, AS Norsk Jernverk, Arbeids markedsetaten og Statens Datasentral. Han har høyskoleutdanning innen økonomi/administrasjon og informasjonsteknologi ved Nordland Distrikts høgskole (1984) og informasjonsledelse ved NTNU (1998). Drivkraft på Helgeland For han og hans medarbeidere er saken klar. Styret i Helgeland Spare - bank har vedtatt en visjon som i klartekst sier at Helgeland Spare - bank skal være en drivkraft for utvikling og vekst på Helgeland. For tiden er situasjonen den at folketallet vokser på Helgland. Ikke likt over alt naturligvis. Av de fire byene er Mo i Rana den som vokser mest, mens både Sandnessjøen og Brønnøysund ligger et stykke foran Mosjøen. Et annet godt tegn er at verdiskapningen i regionen også vokser. Vi tar naturligvis med oss dette når vi i vårt daglige arbeid for Hel - ge land og den oppgaven styret har gitt oss, tas på alvor i alle deler av bankens virksomhet. Vi har da også et godt utgangspunkt. Vi er landets 11. største bank med en forvaltning på vel 27 milliarder kroner. Vi har bak oss flere år med gode resultater. Fjoråret ble vårt beste noen gang med et historisk resultat på 266 millioner kroner. Det innebærer at vi doblet resultatet fra 133 millioner i Om det er norgesrekord vet jeg ikke, men jeg har ikke hørt om noen banker som har hatt en slik resultatutvikling basert kun på kjernedriften over en så kort periode, fremholder Furunes. To finansielle sentra I dag er det to finansinstitusjoner av en viss størrelse som har hjemstavnsrett i landsdelen, SpareBank 1 Nord-Norge i Tromsø og Helgeland Sparebank. Vi utgjør nå de økonomiske kraftsentraene i landsdelen. Tidligere spilte Nordlandsbanken en viktig rolle, men denne ærverdige Bodø-baserte banken er for lengst overtatt av DNB, fastslår han. Litt mer historie: Helgeland Spare bank med hovedkontor i Mo - sjøen og Sparebanken Rana med hovedkontor i Mo i Rana gikk i 2005 sammen. Den nye banken valgte navnet Helgeland Sparebank, og ledelsesfunksjonen ble delt mellom Mo i Rana og Mosjøen. Målet med fusjonen var å sikre regionen en langsiktig selvstendig sparebank. Alternative alliansetil - knytninger ble vurdert, men ble av ulike grunner forkastet I dag samarbeider vi med flere sparebanker, blant annet gjennom selskapene Frende Liv, Frende Skade, Brage Finans og Norne Se curities. Det er viktig å fastslå at dette er et rent produkt- og tjenestesamarbeid, og det ligger ingen tanker om at dette samarbeidet skal utvikles til en ny sparebankallianse, sier Lisbeth Flågeng, viseadministrer en de direktør i Helgeland Sparebank og direktør for region nord. Hun had de en sentral posisjon i banken da kampen om bankens framtid sto på. Over hele Helgeland I forbindelse med fusjonen i 2005 ble det enighet om å fordele ledelse og oppgaver mellom Mo i Rana og Mosjøen. Det har fungert godt. Banken er representert i 13 helgelandskommuner med 15 kontorer. Markedsposisjonen er solid, rundt 50 prosent, og det er heller ikke noe i veien med soliditeten. Vi har om lag to milliarder kroner i egenkapital. Det gir oss mulighet til å være med og ta ganske store løft for samfunnet og næringslivet på Helgeland. I tillegg har vi også veldig bra kompetanse i alle deler av virksomheten. Med dette som bakgrunn er jeg ikke i tvil om at vi skal leve opp til visjonen om å være en drivkraft for utvikling og vekst i vår region, fastslår Furunes. Rik på ressurser Sjefen i Helgeland Sparebank fremhever at Helgeland er en region rik på naturressurser som mineraler og vannkraft. Her finnes et levende næringsliv med store prosessbedrifter, nyetablerte kompetansebedrifter innen flere næringer. Her er en aktiv primærnæring basert på oppdrett, landbruk og fiskeri. Kraft og prosessindustri Det er Helgeland som er det nordnorske tyngdepunktet for miljøvennlig kraft- og industriproduksjon. Her har vi sterke industribedrifter som har rettet det aller meste av sin produksjon mot eksport. Totalt eksporterer denne delen av næringslivet 70 prosent av sin produksjon. Kraftproduksjonen og ikke minst de store produksjonsbedriftene gir mange viktige arbeidsplasser. Da de store bedriftene Jern - verket på Mo i Rana og Alumini - ums verket i Mosjøen ble anlagt på 1950-tallet, var kraftressursene avgjørende for lokaliseringen. Begge disse bedriftene bidro sterkt til økning i innbyggertallet og vekst både i byene og nærområdene. Fortsatt er prosess- og verkstedsindustri ei viktig næring for vår region. Jernverket ble borte, men det ga muligheter for etablering av nye bedrifter basert på den kompetansen som var bygget opp. Aluminiums verket i Mosjøen består og har utvidet sin virksomhet med blant annet en anodefabrikk som leverer anoder til aluminiumsverk nesten over hele verden. Selv om antallet arbeidsplasser er bygget ned, er bedriften kanskje bedre stilt enn noen gang, men fra enkelte næringslivseksperter hevdes det at bedriften ikke har knyttet det lokale næringslivet til seg i sterkere grad. Derimot blir det lagt stor vekt på at industribedriftene på Helgeland bygger sin virksomhet på ren og fornybar energi, noe som gir oss klare miljømessige fortrinn i forhold til produsenter som er avhengige av «Helgeland er det nordnorske tyngdepunktet for miljøvennlig kraftog industriproduksjon» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

20 «havbruks - næringen er hjørnesteinsnæringen» kull eller atomkraft. For våre bedrifter er dette utvilsomt et godt utgangspunkt i en tid da bærekraftig og ren produksjon i stadig økende grad vektlegges, sier Furunes. Havbruk På helgelandskysten har vi gjennom flere årtier utviklet en havbruksnæring hvor det produseres laks av svært høy kvalitet og som eksporteres verden rundt. Lakseproduk sjonen i vår region utgjør ti prosent av norsk oppdrettsnærings samlede produksjon. Det er ingen grunn til å stikke under stol at kvaliteten på laksen som produseres i vår region, er veldig høy, og at den i det internasjonale markedet er ettertraktet. Havbruks - næringen er hjørnesteinsnæringen på kysten, og den har store ringvirkninger for hele regionen, sier Furunes, som viser til at regionen årlig eksporterer laks for flere hundre millioner kroner. Landbruk Landbruksnæringen er også i god vekst. Det produseres høykvalitetsprodukter av storfe, lam og gris i vår region. Mye av den maten som produseres på Helgeland, eksporteres til andre deler av landsdelen. Kvaliteten er høy, eksempelvis produseres landets beste melk av gårdene på Sømna helt sør på Helgland. Storproduksjon av egg, gris og lam og storfekjøtt eksporteres også ut av regionen. Totalt er det på Helgeland sysselsatt rundt personer innenfor primærnæringen. Det er høyt i forhold til andre regioner i landsdelen. Vi ser at det blir færre som arbeider i landbruket. Imidlertid er volumene større og driften mer effektiv. Trenden i dag er at det går mot større og mer automatiserte driftbygninger og økt samdrift bøndene i mellom. Olje og gass Men den kanskje største og viktigtiske ressursen er vi bare så vidt begynt å høste av. Olje- og gassnæringen banker nå for alvor på døra. Alt tyder på at den langsiktige utviklingen av oljeindustrien vil komme i Nord-Norge, og vi er kommet godt i gang. En rekke bedrifter i vårt område har gjennom de siste årene hatt sterk vekst når det gjelder leveranser til oljeindustrien. Helgelands - bedrifter leverte i fjor produkter og tjenester til olje- og gassvirksomheten for om lag 1,5 milliarder kroner. Mens Finnmark tidligere var største tjenesteleverandør til oljeindustrien i landsdelen, er Helgeland nå i ferd med å overta denne rollen. At vi nå er i ferd med å bli en viktig del av norsk oljevirksomhet, vil naturligvis berøre det aller meste av vårt regionale næringsliv, sier administrerende direktør Furunes. Utvikling trenger kompetanse Å skape vekst og utvikling i vår region er naturligvis først og fremst en oppgave for politikerne og offentlig forvaltning på nasjonalt plan, fylket og regionen. Vi som bank kan være en pådriver i denne utviklingen. Fra vår side har vi vært opptatt av at den viktigste forutsetningen for vekst og utvikling knytter seg til det å utvikle ny kompetanse i hele regionen. Vi trenger kort og godt et kompetanseløft. Nå er det flere spennende utviklingstrekk i gang i regionen. Utviklingen fremover vil være at det er kunnskapsintensive virksomheter som vil vokse frem. Det er denne typen bedrifter ungdom med høy utdanning ønsker å 20 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

21 Bankens ledelse: Sverre Klausen, Lisbeth Flågeng, Ann Karin Krogli, Jan Erik Furunes, Anne Ekroll og Dag-Hugo Heimstad.. arbeide i. Skal vi lykkes med vår satsing på Helgeland, er det viktig at vi etablerer gode kompetansetilbud i vår region, fremholder Furunes. Han viser blant annet til at Uni - versitetet i Nordland i Bodø har gjort sin største satsing utenfor Bo - dø ved å anlegge Campus Helge land i Mo i Rana. Ryggraden i denne sats - ingen er knyttet både helsefag og økonomifag. Samtidig etablerers det forskningsmiljø senter for indu - striell forretningsutvikling med egne stipendiater. Helgeland Spare - bank har støttet denne viktige sats - ingen med tre millioner. IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et bredt tilbud. Det er imidlertid viktig at ikke all den «tunge» kompetanseutvikling sentraliseres til en av regionen. Vi er opptatt at områdene rundt de fire store byene. Mo i Rana, Mosjøen, Sandnes sjøen og Brønnøysund må få videreutvikle den kompetanse de har. Eksempelvis er Mosjøen kulturhovedstaden på Helgeland, og det vil være naturlig med et kompetansetilbud på høyt nivå innenfor kulturfagene her. Sandnessjøen og Brønnøysund blir begge stadig viktigere innenfor petroleumsvirksomheten i landsdelen. Her vil det utvilsomt komme mange spennende kompetansetilbud for ungdom som vil satse på denne næringen, sier Furunes. I Helgeland Sparebank er man helt klar på at dersom man skal være en av de sentrale kreftene bak utvikling av regionen, må man ha gode analyser som forteller om hvordan situasjonen er og hva som kreves for å komme videre. Et verktøy for vekst og utvikling Vi har etablert et verktøy, Horisont Helgeland, som er en rapport som forteller om tingenes tilstand på Helgeland. Målet er å bygge stolthet og kunnskap i vår region. Fra Helge - land Sparebanks side ønsker vi å sette søkelyset på regionens mange kvaliteter på tvers av kommunegrenser, lokalpatriotisme og politiske stridstema. Dette mener vi vil gi oss god innsikt i hvordan ulike deler av næringsliv, kulturliv og demografi vil utvikle seg, og hvilke muligheter og utfordringer det fører med seg. Vi startet opp i 2012 og gjorde på egen hånd en vurdering av situasjonen på ulike områder. I 2013 knyttet vi til oss eksperter som har gjort grundige analyser på flere områder om status og utfordringer vi står overfor. Skal vi være med og bringe Helgeland videre frem, må vi kjenne til regionens problemer, styrke og muligheter. Horisont Helg land er blitt veldig godt mot tatt både av Helgelands nær ingsliv, offentlig forvaltning og helgelendinger som er interessert i utviklingen av regionen. Vi har høstet man ge lovord for det arbeidet vi har gjort på dette området, og dette er noe vi kommer til å følge opp fremover, sier Furunes. Aktivt gaveinstitutt Helgeland Sparebank er en stor bidragsyter til samfunnsutviklingen på Helgeland. Siden 2007 har bank - en gitt nærmere 100 millioner kroner av sitt overskudd i gaver til ulike samfunns- og stedsutviklingstiltak. Sammen med bankens gavefond skal gavestiftelsen arbeide for gode rammevilkår til ildsjelene i kulturlivet og idretten, og til alle friluftsentusiastene som bruker tid og krefter på å skape en meningsfull og innholdsrik oppvekst for de unge. Og det skal skapes grunnlag for bosetning og vekst i regionen. Bosetning og vekst er en forutsetning både for bankvirksomhet og bolyst. Uten livskraftige og attraktive lokalsamfunn blir det vanskelig å rekruttere arbeidskraft til bedrifter og offentlig virksomhet, noe vi trenger for å utvikle Helgeland. Vi lever i et skjebnefelleskap banken og helgelendingen og gaveinstituttene er en del av bankens virkemidler for å skape utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på Helgeland, sier administrerende direktør Jan Erik Furunes i Helgland Sparebank. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet «Horisont Helgland er blitt veldig godt mottatt» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

22 A K T U E L T Tallekvilibristene Forsikringsnæringen kunne ikke eksistert uten store mengder tall og noen som har kyndig grep om alle tallene. Det er nettopp her aktuarene kommer inn med sin spesialkompetanse. De tar pulsen og tempen på næringen gjennom rasjonell og riktig bruk av tall og sikrer at forsikringsvirksomheten blir levedyktig. Enkelttall har mindre verdi i seg selv. De må først omsettes til statistikk. Og sjefene over statistikkområdene livsforsikring og pensjon og skadeforsikring i Finans Norge er aktuarene Jan Fredrik Nordby og Kari Mørk, heretter Jan Fredrik og Kari. Risikosport Forsikring er risikosport, bokstavelig talt. For å holde hodet over vannet må forsikringsnæringen omsette alle faktorene som påvirker forsikringsrisikoen til egnede tallstørrelser. Tallene må hentes inn, vurderes og settes i sammenheng. Slik kan det produseres utsagnskraftig statistikk og treffsikre analyser. Statistikk brukes primært til å fastsette omfang og størrelse på risiko. Det muliggjør riktig prising av forsikringsprodukter, til beste for både selskap og kunder. Statistikk trengs også for presis beskrivelse og presentasjon av virksomheter og risikoområder. Prisberegninger er mest aktuelt for forsikringsselskap enes aktuarer, mens aktuarene i en bransjeorganisasjon som Finans Norge beskjeftiger seg mest med å forsyne medlemsselskapene med statistikk, analyser og risikobeskrivelser. Hvordan er en ordinær aktuararbeidsdag i Finans Norge? Jan Fredrik kan fortelle at det skjer mye på livsforsikrings- og pensjonssiden for tiden. Regel verket er under endring og det er ikke alltid lett å følge med på alle høringer og dokumenter som produseres. Den siste tiden er det arbeidet mye med problemstillinger knyttet til utfordringen ved at stadig flere lever stadig lengre. Det må altså avsettes flere pensjonsmidler for å finansiere en stadig økende levealder. Kari skyter inn at skadeforsik - ringsområdet også berøres sterkt av regelverksendringer. Dessuten spiller den nye klimavirkeligheten inn. Klimaskadene vil trolig øke i omfang men det er usikkert hvor mye. Hvorfor aktuar Et par gode grunner til å velge aktuarutdannelse? Kari slår fast at hun for sin del likte matematikk mye bedre enn språk. Hun visste ikke sikkert hva hun skulle bli, men i hvert fall ikke lærer. Hun så at det åpnet seg en mulighet for aktuarutdannelse på Blindern. Her kunne man rett og slett bli noe konkret utover det å forske eller å undervise. Dette var tilbake i 1975, mye har endret seg siden da, sier hun, og er et øyeblikk tilbake i studietiden. Den gang var aktuarfaget en blanding av realfag/statistikk og sosialøkonomi/samfunnsøkonomi. Jeg har imidlertid aldri angret på valget. Jan Fredrik røper at det for hans del faktisk var noe tilfeldig. Før han startet på Universitetet i Oslo, tok han ett år med bedriftsøkonomi og vurderte en stund å gå videre i den retning. Men en venn av meg tipset meg om et informasjonsseminar om aktuarstudiet. Jeg gikk dit, ble overbevist og tok raskt fatt på aktuarstudiene etter dét. Tallnerder Noen kaller dere tallnerder. Motbevis dét? Det impertinente utspillet stedes umiddelbart til hvile med smitten - de latter. Aktuarborgen er likevel ikke kjemisk renset for humor og selvironi. Ja, den slags hører jeg nesten daglig, sier Kari, men vi skiller oss vel ikke så mye fra folk flest, selv om vi er glad i matematikk. Og aktuarvitser tar vi på strak arm, jeg har faktisk noen på lager selv. Eksempelvis den om yrkesvalget: Hvem søker aktuaryrket? De som synes at revisoryrket ble for spennende! (Ha, ha). De mange tekniske og kompliserte faguttrykkene i vår verden kan settes på spissen slik, fortsetter Jan Fredrik: Aktuarer er mennesker som hoppet over de første seks skoleårene da alle de andre barna lærte seg å bruke korte og enkle ord. Hva er det aller beste med jobben? Kari mener at jobben gir mange utfordringer. Den er en herlig miks av økonomi, matematikk, statistikk, og tilbyr en praktisk anvendelse av alt dette. Jan Fredrik er klar på at det er muligheten til å kunne følge utviklingen på livsforsikrings- og pensjonsområdet. Med den store aktiviteten fra ulike hold rundt temaet for tiden, synes han det er svært interessant å følge med. Hvilke arbeidsoppgaver brenner mest framover? Jan Fredrik viser til det pågående arbeidet med å tilpasse statistikkene på livsiden i henhold til det som er trådt i kraft gjennom pensjonsreformen. Det vil også være viktig å fortsette arbeidet med utfordringene knyttet til fremtidig levealder. Kari mener at arbeidet med til- 22 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

23 pasning til det nye EU-regelverket, Solvens II, vil legge beslag på mye av tiden framover. Dessuten er det helt nødvendig å følge opp med å lage stadig bedre statistikk over klimarelaterte skader. Kan vi ha tillit til statistikk? Noen hevder at statistikk er som salig Ibsen uttrykte det dikt og forbannet løgn. Hva sier dere til sådanne kraftsalver? Jan Fredrik mener at statistikk klart kan fortolkes forskjellig, avhengig av hvem som leser den. Imidlertid er statistikk ekstremt viktig for å belyse hva som er status i de ulike markedene og for å lage gode prognoser. Å kalle statistikk for forbannet løgn blir i alle fall helt feil, framholder han. Statistikk kan misforstås, helt klart, skyter Kari inn. Men anvendt med integritet og kunnskap, nei! Finans Norge-aktuarenes nøkkelfunksjon? Begge enes om at det er å konstruere tallbaserte styringssystemer for bærekraftig forsikringsvirksomhet. Pålitelig statistikk er et helt nødvendig verktøy i risikoberegningen, og det er viktig å kunne tilby medlemsselskapene nettopp dét. I skadeforsikring lager vi stati - stikker som viser hvor ofte det inntreffer branner, kollisjoner, arbeidsulykker, naturskader og så videre, hvor store skadene normalt blir og hvordan skaderisikoen fordeler seg mellom ulike grupper og objekter, sier Kari. Innenfor livsforsikring og pensjon skjer den grunnleggende risikoberegningen ved hjelp av stati - stikk over dødelighet, uførhet og reaktivering i forsikringsbestanden, legger Jan Fredrik til. Betydningen av bærekraft Bærekraft er så in om dagen, hva betyr begrepet egentlig i aktuarkontekst? Det slås fast at begrepet er vesentlig også i forsikringssammenheng. Et tverrsnitt av befolkningen må jo finne det regningsvarende å være i frivillige forsikringsordninger. Aktuarenes jobb er å legge grunnlaget for bærekraftig vurdering og prising av risiko. Ansvarlige priser må langt på vei reflektere den risikoen som skal dekkes. De må ikke settes høyere enn at de med lavest risiko synes det er prisen verd å være med. Hopper lavrisikogruppene av samtidig som høyrisikogruppene klamrer seg fast, oppstår såkalt antiseleksjon i forsikringsbestanden. Det er det stikk motsatte av bærekraft, hevder Kari. Men de må selvfølgelig heller ikke være så lave at det ikke er midler til å betjene framtidige legitime forsikringskrav og til å sikre trygge reserver og et rimelig overskudd av driften. For at selskapene skal kunne komme fram til balansert, bærekraftig dekningsbidrag, må vi sørge for god aggregert statistikk i bunnen, tilføyer Jan Fredrik. Hva er så trylleformelen for bærekraftige dekningsbidrag? Sannsynligheten for at det inntreffer en skade (skadefrekvensen) og hva som er sannsynlig gjennomsnittlig erstatning for et gitt skadetilfelle (skadegraden), er to grunnleggende faktorer som bestemmer skaderisikoen og hvor stor risikodelen av premien må være i skadeselskapene, mener Kari. I livsforsikring og pensjon er det sannsynligheten for utbetaling, lengden på utbetalingen, størrelsen på forsikringssummen eller pensjonsytelsen, og ikke minst forventet avkastning til kunden, som ligger til grunn, føyer Jan Fredrik til. Driver dere med andre ting enn risikokartlegging også? De tar begge hånd om løpende innhenting av faktaopplysninger om status i markedet, på samtlige forsikringsområder, årlig og kvartalsvis. Siden fakta hentes inn fra hele næringen, blir det store og utsagnskraftige tallgrunnlag. De viser til at alle relevante fakta, nøkkeltall og statistikker stort sett ligger offentlig tilgjengelig på Finans Norges hjemmesider, De har også et inntrykk av at mediene, Tallekspert Jan Fredrik Nordby var eneste aktuar som var til stede da fotograferingen fant sted. Kari Mørk var reist på ferie. F o t o : R a g n a r Fa l c k myndighetene og forsikrings - selskapene er hyppige brukere av denne informasjonen. De fleste synes vel at forsikringsstatistikk er kompliserte saker? Ja, og nettopp derfor har vi nylig laget noen enkle oversikter som viser de viktigste tallfakta og trender i næringen. De kan lastes ned på nettsidene til Finans Norge. Her kan nok de fleste skaffe seg skikkelig oversikt, avslutter Jan Fredrik vår opplysende samtale. S tein Haakonsen Finans Norge Aktuaren i et nøtteskall Aktuarer modellerer finansielle effekter av fremtidige hendelser og analyserer risiko. De analyserer sannsynligheten for usikre fremtidige hendelser og deres finansielle betydning. En viktig del av arbeidet er å kommunisere resultatene, for å sikre gode beslutninger og risikohåndtering. Beregninger av tekniske avsetninger, aktiva- passivastyring, risiko- og kapitalstyring, utforming av datasystemer og bistand til produktutforming, er også aktuelle aktuaroppgaver. Kilde: DEN NORSKE AKTUARFORENING, w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

24 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Om å gjøre alle til lags Oljefondet har vært en suksess. Fordi vi har klart å legge til side alle disse pengene. Og fordi forvaltningen av dem har vært god. Men utfordringer gjenstår. «som eiere er vi med å bestemme over midlene gjennom de politiske valg vi gjør» Statens pensjonsfond utland (SPU) eller Oljefondet er ikke et hvilket som helst fond. Vi er alle eiere av penga i gjenn - om snitt én million kroner pr. nordmann. Men hver enkelt av oss som lever i dag, kan ikke banke på døra til Norges Bank og be om å få penga utbetalt. Det er avkastningen av midlene vi har å rutte med. Og om modellen holder, vil fremtidige generasjoner så langt øyet rekker, ha tilsvarende glede av fondet og den avkastningen det forventes å gi. Eierne bestemmer Som eiere er vi med å bestemme over midlene gjennom de politiske valg vi gjør. Slike valg er gjenstand for en kontinuerlig debatt i samfunnet. Slik skal det være i et demokrati. Venstresiden vil at mer av midlene skal investeres i Afrika, i grønn teknologi, til bevaring av regnskog, til bistand og fattigdomsbekjempelse, og andre gode saker. Samtidig er nok de fleste også på denne siden av midtgangen opptatt av egne pensjoner og egne rettigheter, samt av hvordan Velferds-Norge i månedene og årene fremover utvikler seg. Folk på Høyresiden ivrer gjerne for en mer aktiv forvaltning av midlene. Tildragelsen med investeringen i korrupte Formel 1 gjorde imidlertid at Oljefondets engasjement i enkeltforetak fikk seg et skudd for baugen. Norges Bank Investment Management eller NBIM som står for forvaltningen, fikk seg en skrape i lakken. Videre ser folk på Høyresiden med velvilje på fremstøt fra den norske finanssektoren om å kunne ta mer del i forvaltningen av midlene. Begge har fått litt. Venstresiden jubler over Etikkrådet som vi fikk i Og som med stor iver hiver ut selskaper som ter seg uetisk. Høyre - siden er tilfreds med at finansminister Siv Jensen varsler muligheten for å investere i infrastruktur i andre land. Om slike investeringer finner sted i utviklingsland, vil trolig Venstresiden juble med. Nor - fund det norske statlige fondet for investering i næringsvirksomhet i utviklingsland er også noe Ven - stre siden vel kan tolerere at Høyre - siden har fått til. Norfunds engasjerte sjef, Kjell Roland, lar sjelden en anledning gå fra seg for å fremme saken nemlig at statlige midler til Norfund bør økes markant gjerne på bekostning av NBIM. Størst mulig avkastning er Oljefondets mantra «Vårt oppdrag er å ivareta og utvikle finansielle verdier for fremtidige generasjoner», heter det på første side i NBIMs årsrapport for På side 11 i samme rapport slår sentralbanksjef Øystein Olsen fast at målet med SPU «er å oppnå høyest mulig avkastning på lang sikt innenfor moderat risiko.» Eller som det heter på side 14 i Melding til Stortinget 27 ( ) om forvaltningen av Statens pensjonsfond: «Utgangspunktet for arbeidet med investeringsstrategien for SPU er å søke å oppnå en høyest mulig internasjonal kjøpekraft av kapitalen i fondet innenfor et moderat nivå på risiko.» Dette mantra gjentas ved enhver anledning. Hensikten er å få alle med på notene; Oljefondet er primært til for å sikre det norske folk gode økonomiske kår hele veien inn i en fremtid som ingen ende tar. Under diskusjonen av ansvarlig investeringsvirksomhet i årsrapporten heter det (side 40) at man følger opp de selskapene der fondet har de største investeringene «fordi disse selskapene har størst betydning for fondets avkastning og risiko.» Og på neste side, man fortsetter arbeidet «med å tilpasse porteføljen når det 24 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

25 Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. gjelder risiko knyttet til miljø og sosiale forhold som kan ha betydning for fondets avkastning.» Fondets avkastning i sentrum. Under bibetingelse at man ter seg skikkelig. Ikke eie aksjer i selskap som ikke tar høyde for barns rettigheter, som bidrar til økt klimarisiko, eller som driver rovdrift på verdens vannressurser. Politikk og legitimitet Det er neppe noen stor hemmelighet at Utenriksdepartementet (UD) og Finansdepartementet (FIN) tidvis har ulike eller motstridende interesser. UD-folk har tendens til å ville gjøre politikk ut av det meste. Det kan lett skape manglende oversikt. FIN-folk har mer sans for faste reg - ler og forutsigbar atferd. Ordning och reda, som svenskene sier. For SPU er avkastning og risiko det sentrale. FIN bestemmer. Men også folk i UD forstår at det å skulle gjøre alt til politikk, ville kunne bli temmelig slitsomt over tid. Erfar - ingen med uttrekk av amerikanske Walmart, verdens største butikkkjede, fra porteføljen til Oljefondet, og all pepperen Norge fikk av den amerikanske ambassadøren i etterkant, frister neppe til gjentakelse. Og klokskapen i å hive ut Boeing fordi dette amerikanske selskapet har med produksjon av atomvåpen å gjøre, hvor stor var den? Når det nettopp er de samme atomvåpnene som gjør at vi kan sove godt om natten, vel vitende at NATO og USA er på vår side om noe skulle skje. Og det at «noe skulle skje» er med ett blitt mindre fjernt etter Russlands overtakelse av Krim-halvøya med våpen i hånd. Handlingsregelen begrenser dum atferd i bruken av oljepengene. Høyest mulig avkastning for gitt risiko gjør det samme for forvaltningen av disse pengene. Begge deler er robuste saker som er greie å forstå. Og dermed også temmelig uproblematisk å etterprøve. Har Regjeringen fulgt handlingsregelen? Hvis ikke, hvorfor ikke? Har NBIM sikret en god avkastning innen rammene for risiko? Eller enklere sagt, har avkastningen vært omtrent på indeksen, eller helst litt bedre, over de siste årene? En så lang horisont må til for en slik vurdering. Som vi vel har sett i dette notatet. Hvem er Hyman Minsky? Hva som ikke er så greit å forstå, er alt det arbeidet som gjøres i FIN og i NBIM hva gjelder analyser av fin - ans markeder. Når man i etterkant må konstatere at NBIM går på en kraftig smell under finanskrisen, som er unødig stor (om vi skal tro professor Andrew Ang ved Colum - bia University), blir man litt i stuss over hva all denne forskningen er god for. Det neste spørsmålet blir dette: Makter man å trekke lærdommene ut av tabbene? Jeg blir litt engstelig når jeg i møte med forskere i Norges Bank oppdager at de ikke har hørt om Hy - man Minsky, en forsker som etter at han var gått i graven, har fått fornyet oppmerksomhet rundt sine arbeider om finansielle kriser. Det originale i Minskys arbeider var hans fokus på kreditt og hvordan markeder for kreditt stadig ender opp med å gå av hengslene. Det hele starter ved at rimelig kreditt gir opphav til spekulativ atferd og høyere formuespriser. Som i sin tur gir bedre sikkerhet for ny kreditt, som fører til enda høyere priser etc. inntil med ett nok er nok. Og boblen sprekker. «The Minsky Moment» kaller man det. Og var presis hva som inntraff den 16. september 2008 da Lehman Brothers gikk konkurs. Siden bobler ikke er gjengs i tradisjonell finansteori, ble Minsky satt på sidelinjen. At han fremsatte sin teori ved hjelp av ord uten bruk av matematikk trakk i samme retning. Dessuten opererte Minsky med begreper fra psykologien som i tradisjonelle økonomers ører innebærer fravær av rasjonalitet. Det skal den seriøse økonom ha seg frabedt. At forskere i Norges Bank etter høsten 2008 ikke er kjent med Minsky, synes jeg er underlig. Man kan ikke ha unngått å ha støtt på Hyman Minsky og hans teorier om man en gang i blant de siste femseks årene har bladd gjennom Financial Times eller The Econo - mist. Noe altså noen forskere i Norges Bank ikke gjør. Tilbudet om å kjenne virkeligheten her og nå, slik den formidles av topp skribenter i disse to avisene, burde vel enhver forsker i en sentralbank benytte seg av. Eller? Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI «makter man å trekke lærdommene ut av tabbene?» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

26 A K T U E L T Helgeland Sparebank: Satser tøft på økonomi i skolen Da vi deltok på skolekonferansen høsten 2013, fant vi ut at dette var interessant og noe vi ville være med på. Vi satte oss som mål å bli best når det gjelder å gi ungdom opplæring om privatøkonomi, sier Dag-Hugo Heimstad og Geir Pedersen i Helgeland Sparebank. Begge holder til i Mosjøen, hvor Dag-Hugo er direktør for region Sør og Geir er forsikringsrådgiver, det vil si, nå er tittelen utvidet med en skråstrek etter fulgt av Ungdomsøkonom. Det er Geir som er i felten og underviser elevene. Jeg har først og fremst undervist på niende og tiende trinn i programmet «Økonomi og karrierevalg». Dette er et veldig bra opplegg som Ungt Entreprenørskap har utarbeidet i nært samarbeid med Finans Norge. Jeg har også besøkt sju avgangsklasser ved videregående skoler som et ledd i et pilotstudium for Ungt Entreprenørskap. Det har vært både litt slitsomt, spennende og veldig interessant, forteller han. Arbeidet med dette tidligere Dag-Hugo Heimstad sier at det å

En drivkraft for vekst på Helgeland. Administrerende direktør Jan Erik Furunes. Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status Helgeland og Vefsn

En drivkraft for vekst på Helgeland. Administrerende direktør Jan Erik Furunes. Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status Helgeland og Vefsn Næringslivsseminar Vekst i Vefsn 04.10.12 Status og Vefsn En drivkraft for vekst på Administrerende direktør Jan Erik Furunes 1 Tema Utviklingstrekk Introduksjon 1950-2012 Befolkning Sysselsetting Ledighet

Detaljer

Administrerende direktør Jan Erik Furunes. En drivkraft for vekst på Helgeland. Kapitalmarkedsdag Oslo 23.11.12 Strategi, markeder og fremtidsutsikter

Administrerende direktør Jan Erik Furunes. En drivkraft for vekst på Helgeland. Kapitalmarkedsdag Oslo 23.11.12 Strategi, markeder og fremtidsutsikter Kapitalmarkedsdag Oslo 23.11.12 Strategi, markeder og fremtidsutsikter Administrerende direktør Jan Erik Furunes 1 Strategi 2 Strategi Lønnsom og ledende Forretningsidé Helgeland Sparebank skal være en

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni

SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN FAUSKE NÆRINGSFORUM. Samarbeidspartnere: Salten. messa2011. FAUSKEMARTNAN 16.-19. juni 1986-2011 25år FAUSKE NÆRINGSFORUM Samarbeidspartnere: SALTEN - EN REGION FOR FREMTIDEN Produksert av posten AS Velkommen Fauskemessa har blitt til messa! Fauskemessa (nå messa) har rike tradisjoner helt

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Sparebankstiftelsen Ringerike. Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik

Sparebankstiftelsen Ringerike. Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik Sparebankstiftelsen Ringerike Bransjeseminar om egenkapitalbevis onsdag 11 september 2013 Innlegg ved daglig leder Alf E. Erevik Etableringen av Sparebankstiftelsen Ringerike Etablert 1. juli 2010 som

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland!

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland! Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank Adm. Banksjef Arnt Krane Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland Kyst- og havbruksnæringen Kyst- og havbruksnæringen

Detaljer

Styrets årsberetning 2013

Styrets årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Bakgrunn og formål Sparebankstiftelsen Halden ble dannet 1.11.2011 som følge av sammenslåing av Halden Sparebank og Rygge og Vaaler Sparebank til SpareBank1 Østfold Akershus.

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg

Fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg Verdipapirfondenes Forening Øistein Medlien, 18. mars 2015 Livselskapene stenger butikken Snart slutt på ytelsespensjon i privat sektor Lave renter (og forventninger om

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON

FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Strategier for regional utvikling

Strategier for regional utvikling Strategier for regional utvikling Meyergården 3. november 2008 Kjell-Arne Odden Hva er en region? Funksjonell region: et sentralsted med omland Geografisk avgresning: et område som enten følger kommunegrensene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Brage Finans AS. Virksomhetsbeskrivelse

Brage Finans AS. Virksomhetsbeskrivelse Brage Finans AS Virksomhetsbeskrivelse Om Brage Finans Brage Finans er et finansieringsselskap som eies av 10 solide sparebanker (stiftet 2. juni 2010). Selskapet har konsesjon fra Finanstilsynet til å

Detaljer

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009

Innføring av egenkapitalbevis. Oslo, 17. september 2009 Innføring av egenkapitalbevis Oslo, 17. september 2009 MNOK Ansatte Kostnadsandel En gjensidig endringsreise Fokus på effektivisering og lønnsomhet Skadeforsikring - Norge 2900 Ansatte 35 2400 1900 Kostnadsandel

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

Etablering av sterke lokale, sparebankstiftelser og en ny, regional sparebank

Etablering av sterke lokale, sparebankstiftelser og en ny, regional sparebank Etablering av sterke lokale, sparebankstiftelser og en ny, regional sparebank Sparebankstiftelsen Gran Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal Sparebankstiftelsen Ringerike SpareBank 1 Ringerike Hadeland

Detaljer

UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE

UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge Medlemsmøte OMF-forum, 20. januar 2015 Europeiske markeder 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 - Utestående volum pr. januar

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg; et godt produkt for hvem?

Fripoliser med investeringsvalg; et godt produkt for hvem? Fripoliser med investeringsvalg; et godt produkt for hvem? Øistein Medlien, 8. desember 2014 BI / FNO Neppe et stjerneprodukt Forbrukerrådet 2 3 Krangler om fripoliser med investeringsvalg Finansavisen

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie

Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar. Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Sparebankforeningens egenkapitalbevis seminar Oslo 20. oktober 2015 Administrerende banksjef Tor Egil Lie Innhold Banken Strategi Kort status Marked Utbytte og stiftelser Oppsummering Ny bank på Jæren

Detaljer

Silver Pensjonsforsikring AS. Slipp fripolisene fri! «DEN EKTE OPPDAGELSESREISE ER IKKE Å OPPDAGE NYTT LAND, MEN Å SE MED NY ØYNE» Marcel Proust

Silver Pensjonsforsikring AS. Slipp fripolisene fri! «DEN EKTE OPPDAGELSESREISE ER IKKE Å OPPDAGE NYTT LAND, MEN Å SE MED NY ØYNE» Marcel Proust Silver Pensjonsforsikring AS Slipp fripolisene fri! Mikkel A. Berg, administrerende direktør NHO-forsikringskonferanse 6. november 2013 «DEN EKTE OPPDAGELSESREISE ER IKKE Å OPPDAGE NYTT LAND, MEN Å SE

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover?

Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover? Silver Pensjonsforsikring AS Hvem og hvorledes forvaltes pensjonspengene i dag, og hvorledes bør de forvaltes fremover? Mikkel A. Berg, administrerende direktør SET Konferansen 29. oktober 2013 Silver

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO

FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM. Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO FORSIKRINGSSELSKAPENES ROLLE I NYTT PENSJONSSYSTEM Idar Kreutzer, administrerende direktør i FNO Akademikerne, 5.12.212 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet NHOs forsikringskonferanse 11. november 2014 Odd Arild Grefstad Konsernsjef 2012: Store utfordringer og stor usikkerhet Økt levealder Ny dødelighetstariff

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del

Detaljer

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland

Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Universitet i Nordland, bare 1 time unna. Svært viktig kompetanseleverandør i Nordland Campuser Mo i Rana Stokmarknes Tromsø Helgeland. Sum 6038 i utdanningsløp Bachelor, Master, Erfaringsbasert MBA Det

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

De nye OPS-kontraktsmalene - markedsoppdatering

De nye OPS-kontraktsmalene - markedsoppdatering De nye OPS-kontraktsmalene - markedsoppdatering Anne Sofie Bjørkholt og Ole Andreas Dimmen Estate-konferanse 11. september 2014 Hvorfor nye kontraktsmaler? - Kontraktene i OPS-prosjektene hadde utviklet

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.15. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09.

Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09. Situasjonsrapport fra Bankenes sikringsfond og Sparebankforeningen. Høstkonferansen 2007 Bankenes sikringsfond Rica Hell Hotel 18.09.07 Arne Hyttnes Disposisjon Bankenes sikringsfond Organisering og prioriteringer

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer