Planprogram april 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planprogram 2013. april 2013"

Transkript

1 Planprogram april 2013 Vedtatt

2 Innhold 1 Innledning Formålet med planarbeidet Planforutsetninger Nasjonale Statlige planretningslinjer Krav til bypakker (NTP ) Regionale Lokale Felles opplegg for revisjon av arealdelen Status og utviklingstrekk Befolkning Næringsliv og handel Transport og reisevaner Landbruk, natur og kulturmiljø Helse Utfordringer Muligheter Utredningsbehov. Hovedtema Samfunnsdelen Arealdelen Utredningsbehov. Spesifikke tema for arealdelen i Siljan Planprosess og medvirkning Organisering Informasjon og medvirkning Fremdriftsplan Metode for konsekvensutredning

3 1 Innledning Kommunestyret i Siljan vedtok kommunal planstrategi i møte den Vedtaket innebærer oppstart av arbeid med revisjon av både samfunns- og arealdelen av kommuneplan. Ihht plan og bygningsloven (pbl) skal det før planleggingen igangsettes utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. I hht pbl skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Kommuneplanleggingen bygger på den strategiske diskusjon fra arbeidet med kommunal planstrategi. Dette arbeidet konkluderte med at Siljans hovedutfordring i årene som kommer blir å skape en jevn vekst i folketallet og skape et grunnlag for å opprettholde et lokalt tjenestetilbud. Siljans muligheter til å oppnå vekst og overleve som sted ligger i å tilrettelegge for at kommunen skal være en god bokommune med alt hva som ligger i det. Det er naturlig at kommuneplanen lokalt fokuserer på forhold som gjør at Siljan fortsatt kan være en god bokommune. Selv om man planlegger lokalt i Siljan er det viktig å ha et regionalt perspektiv med i vurderingene. Grenlandsbyenes utvikling er viktig for Siljan og planleggingen i Siljan må også bygge oppunder regionale mål og ambisjoner. Samtidig må også nasjonale utviklingstrekk og trender være med i kunnskapsgrunnlaget ved prioritering av satsingsområder i Siljan. Planleggingen er avgrenset i tid ved at hele kommuneplanprosessen skal være avsluttet i Dette gjør at planarbeidet må fokuseres og avgrenses til hva man mener er de mest strategisk viktige forhold å ha en plan for. Fra arbeidet med kommunal planstrategi og diskusjon rundt strategiske valg er det kommunens situasjon og utvikling som bokommune, og vekst i folketall som er det naturlige fokus. Dette planprogrammet utarbeides både for revisjon av samfunns- og arealdel. Dette er en krevende oppgave ettersom det pågår et felles opplegg for arealplanlegging i Grenland. Ambisjonene er å foreta en samtidig revisjon av kommunale arealplaner, noe som gjør at arealplanleggingen i Grenland samordnes for å bygge oppunder felles mål og strategier. Grenlandskommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan har tilnærmet felles opplegg med revisjon av arealdelen, men Siljan har startet arbeidet noe senere. 3

4 2 Formålet med planarbeidet Formålet med denne rulleringen er å oppdatere kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, for tidsrommet Et viktig spørsmål i planarbeidet vil være hvordan Siljan kan møte ambisjonene om befolkningsvekst. Formålet med planarbeidet er å vurdere nye, strategiske grep for å oppnå ønsket utvikling lokalt og regionalt. Kommunens ambisjoner gjennom mange år har vært at Siljan skal være en god bokommune. Gjennom arbeidet med planstrategi ble det blant annet argumentert for at Siljans muligheter til å oppnå vekst fortsatt dreier seg om at kommunen skal satse på å være en god bokommune. Samtidig vet vi at mulighetene for tilgang på arbeid er en av de viktigste faktorene for valg av bosted. Bosetting og næringsutvikling må ses i sammenheng. Det regionale perspektivet må være med når man planlegger for det gode bosted i Siljan. Dette vil innebære at man må se på tvers av kommunegrensene i Grenland ved planlegging av viktig infrastruktur, offentlig kommunikasjon, senterstruktur, kulturtilbud, nærings- og boligutvikling. Hovedformålet med planarbeidet er å gjøre nødvendige strategiske grep for å øke tilflyttingen til Siljan og Grenland, utvikle det offentlige tilbudet til innbyggerne i takt med moderne krav og forventninger, legge forholdene til rette for næringslivet i Grenland og ivareta nødvendige hensyn til miljø, natur og landskap. Følgende rammer er satt for planarbeidet: - Kommuneplanrevisjon skal gjennomføres i tråd med de føringer som er gitt i kommunal planstrategi. - Kommuneplanen tas opp til revisjon samlet, men arbeidet med kommuneplanens arealdel samordnes med arealplanarbeidet i Grenland. Arbeidet med kommuneplanens arealdel og arealpolitikken prioriteres særskilt ved denne revisjon, men skal bygge på nye prinsipper og retningslinjer som legges i samfunnsdelen. - Kommuneplanarbeidet skal være ferdig til juni Gjennomføring av planprosess og aktiviteter tilpasses en slik framdriftsplan. 4

5 3 Planforutsetninger 3.1 Nasjonale Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, kgl. res. 24. juni De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. De forventningene som anses som viktige for arealplanleggingen er at: statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging i kommunene legges til grunn for planleggingen, og at vedtatte klima- og energiplaner følges opp i regionale og kommunale planer fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging som gjennom effektiv arealutnyttelse bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnete senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning knutepunkter for kollektivtransport by- og tettstedskommuner vektlegger fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter og bidrar til å forhindre byspredning infrastruktur for kollektivtrafikken, gang- og sykkelveinett og utbyggingsmønster vurderes i sammenheng for å øke tilgjengeligheten for alle brukere det tas hensyn til bedrifters og næringers behov for beliggenhet og egnede arealer fylkeskommunene og kommunene bidrar til å hindre nedbygging av verdifulle landbruks-, natur- og friluftsområder. Regionale planer bør angi verdifulle landbruksarealer og gjennom langsiktige utbyggingsstrategier trekke klare grenser mot jordbruksarealer og overordnet grønnstruktur. hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelser. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen det legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende 5

6 3.1.1 Statlige planretningslinjer Statlige planretningslinjer brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Pkt. 3.1 i retningslinjene oppsummerer langt på vei det som er essensen i innholdet: Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. Barn og unges interesser i planleggingen Det er spesielt punkt 4 som er relevant for kommuneplanleggingen: 4. Krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Dette innebærer bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskaps-bilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr også å sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Kommunene har som planmyndighet det primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag og skal legge retningslinjene til grunn for planlegging Krav til bypakker (NTP ) I forslaget til NTP er det angitt krav til godkjenning av bypakker. To av kravene som er særlig relevante for arbeidet med regional delplan for Grenland og kommuneplanens arealdeler er: Lokalt vedtatte mål for pakken skal være konsistente med de nasjonale målene og regjeringens føringer fra KS1-behandlingen. Regionale og lokale arealplaner skal være samordnet med planer for utviklingen av transportsystemet og bygge opp under kollektivtrafikk, gåing og sykling. Utdrag fra NTP: Byenes arealbruk må planlegges slik at forutsetningene for kollektivtrafikk, gåing og sykling blir bedre. Mer kompakt arealbruk og fortetting ved knutepunkter for kollektivtrafikken er avgjørende for å lykkes. Kommunene har hovedansvaret for arealplanleggingen, men også fylkeskommunene og staten har viktige roller. 6

7 Bypakker skal bidra til både positiv transportutvikling og byutvikling, og NTP angir følgende virkemidler i bypakkene: Arealbruk med sikte på mer konsentrerte byområder med høy kvalitet, uten at viktige nærmiljøkvaliteter går tapt, og med fysiske omgivelser og møteplasser med god arkitektonisk kvalitet Kollektivtransport med ny infrastruktur, økt kapasitet, økt frekvens og bedre kvalitet Transportsystem for gående og syklende som er effektivt, logisk og trygt Vegnett basert på byutviklingsbehov og prioritet for miljøvennlig transport Restriktive tiltak mot bilbruk Tilrettelagte forhold for godstransport i by Bruk av ITS til trafikkstyring og bedre informasjon Påvirkning for miljøvennlig transportmiddelvalg 3.2 Regionale Flere regionale planer, strategier og vedtak kan ha betydning for planleggingen lokalt. Planer Fylkesvegplan, vedtatt 2010 Reiseliv og opplevelser, vedtatt 2011 Kollektivplan, vedtatt 2010 Nyskaping og næringsutvikling, vedtatt 2011 Senterstruktur, vedtatt 2004 Strategisk næringsplan for Grenland, vedtatt 2012 Regional planstrategi Regional plan for samordna areal og transport i Telemark med Bypakke Grenland som handlingsdel Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland, vedtatt 2009/2010 Fylkesdelplan for infrastruktur i Grenland med felles retningslinjer for areal og transport (godkjent i Miljøverndepartementet 2003). Regional plan for folkehelse (under arbeid) Strategier og vedtak Bystrategi Grenland Arealbruk Kollektiv Bilbruk Gåing og sykling Strategi for økt miljøvennlig persontransport i Grenland, vedtatt 2009/2010 KVU/KS1 Grenland -en kvalitetssikring av fylkesdelplan for infrastruktur, vedtatt Felles høringsuttale til KVU Grenland, vedtatt høsten 2010 Felles vedtak om bypakke Grenland høsten 2010 Søknad om belønningsmidler Felles sak om opprettelse av finansieringsselskap, vedtatt 2011 Felles vedtak av mulighetsstudie for bypakke Grenland høsten 2011 Regjeringens godkjenning av KVU/KS1 for Grenland, våren 2012 Porsgrunn og Skien kommuners handlingsprogram i Framtidens byer Strategiplan for idrett og friluftsliv

8 Det er særlig det omfattende regionale arbeidet med bystrategi Grenland og arbeidet med regional plan for samordna areal og transport i Grenland som utløser et behov for å implementere regionalt arbeid inn i lokale planer hvor samarbeidet om arealplanene i byområdet er spesielt viktig. Samtidig vet vi at de grep som gjøres omkring veg og fremkommelighet i byområdet kan få betydning for trafikken gjennom Siljan på fv. 32. Løsningene for fremkommelighet og transport i byområdet er derfor viktige for Siljan. Bystrategi Grenland Bystrategi er et forpliktende regionalt samarbeid om areal, transport og klima som jobber for å nå nasjonale klimamål og skape en attraktiv og konkurransedyktig region. Gjennom dette prosjektet har Grenlandskommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble, Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket forpliktet seg til å samarbeide om løsninger på areal- og transportutfordringene i regionen. For temaet arealbruk, er det satt opp følgende oppgaver for Bystrategi-samarbeidet: Gjennomføre felles rullering av kommunenes arealdeler som skal bygge opp under kollektivtrafikk, gåing og sykling. Utarbeide samordna areal- og transportplan for Grenland parallelt med detaljering av bypakke Grenland. Dette innebærer bl.a. handelsanalyse for å avklare framtidig senter/ handelsstruktur med vekt på å redusere behovet for bil. Utarbeide mobilitetsplaner ved etablering av større arbeidsplasser for å sikre rett lokalisering av større arbeidsplasser Kontinuerlig fortette og omforme eksisterende bebygde områder I juni 2012 forelå en mulighetsstudie av Fortettingspotensialet i Grenland, utarbeidet av Norconsult for Bystrategi Grenland. Noen viktige punkt i studien: På grunnlag av dagens situasjon og trend i Grenland og sammenlignbare steder i Norge foreslår Norconsult at boligtettheten bør økes til 2-3 boliger pr. dekar i småhusområder, 8-10 i blokkområder og i sentrumsområder Arbeidsplasstettheten er også relativt lav i Grenland, det gjelder i området generelt, men også i lokalsenter og bysentra Vekstprognosen for Grenland fram til 2040 tilsier et behov for ca nye boliger. Fortettingsstudien viser at innenfor bybåndet har kommunene et potensial på mellom og boliger, dvs. at boligpotensialet er stort i forhold til behovet. 8

9 3.3 Lokale Ettersom både samfunnsdelen og arealdelen revideres samtidig er det ikke overordnede lokale føringer som begrenser planarbeidet. Planarbeidet vil fokusere på det som er fremsatt som strategiske valg som fremkommer i kommunens planstrategi. Fra dette dokumentet hentes følgende hovedutfordring: «Hvordan klarer Siljan å skape en jevn vekst i folketallet og et godt grunnlag for å opprettholde et lokalt tjenestetilbud». Satsing på kollektivtrafikk og sentrumsutvikling med etablering av gode møteplasser, handel og servicefunksjoner er fremsatt som viktige strategiske valg i tillegg til utvikling av attraktive boliger for folk i ulike alders- og livssituasjoner. Andre lokale planer og vedtak som har betydning er: Idrett og fysisk aktivitet, vedtatt 2013 Folkehelse (under utarbeiding) Integrering (under utarbeiding) Barnehage (under revisjon) Skole (under revisjon) Klima og energiplan, vedtatt 2010 (skal revideres i kommunestyreperioden) Landbruksmelding, vedtatt 2007 Vassdragsplan, vedtatt 1997 Gjennom arbeidet med lokal planstrategi er det vedtatt revisjon av noen gjeldende planer og igangsetting av noen sektorplaner. Kommunens planer for samfunnsutviklingen må ses i sammenheng og tematiske kommunedelplaner og sektorplaner må bygge på kommuneplanens mål og retningslinjer. I tidligere kommuneplaner har det vært en uttalt strategi at nye områder for boligbygging skal lokaliseres i Midtbygdaområdet og at det tilrettelegges for spredt bosetting i grendene. Det er naturlig at man går gjennom kommunens tidligere strategier for boligutvikling i lys av ny kunnskap om fremtidens boligbehov, hva som gjør et sted attraktivt for bosetting mv. 9

10 3.4 Felles opplegg for revisjon av arealdelen I regional planstrategi , «Bærekraftige Telemark», er det foreslått å utarbeide en regional plan for samordna areal og transport i Telemark (endelig vedtak ). Det skal utarbeides en delplan for byområdet i Grenland, hvor Bypakke Grenland er handlingsdel. Detaljering av Bypakke Grenland gjennomføres parallelt med arbeidet med regional delplan. Gjennom prosjektet Bystrategi Grenland har Grenlandskommunene i tillegg til Fylkeskommunen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket forpliktet seg til å samarbeide om løsninger på areal- og transportutfordringene i regionen. På tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå har partene kommet fram til felles standpunkt bl.a. når det gjelder framtidig veisystem, hovedveinett for sykkel og satsing på kollektivtransport. Siden planprosessene for arealdelene og regional plan vil gå omtrent parallelt i tid, benytter kommunene og fylkeskommunen denne muligheten til å samarbeide om analyser og strategiutvikling. Felles vedtak av KVU/KS1 Grenland (Konseptvalgutredning/ekstern kvalitetssikring) skal innarbeides i planene. Strategiene vil deretter innarbeides og konkretiseres i henholdsvis den regionale planen og i de respektive arealplanene, i form av bindende arealbruk i kart, bestemmelser og retningslinjer. I tillegg vil de enkelte kommunene ha egne plantemaer som de vil jobbe med separat. Hovedhensikten med å utarbeide en regional areal- og transportplan og revidere arealdelene er å få en mer oppdatert og avveid arealbruk for Grenlandsområdet som følger opp målene for Bystrategiprosjektet: Grenland er innen 2020 et nasjonalt ledende byområde med 30 % reduksjon i klimautslipp fra transportsektoren. Transportutviklingen i Grenland er innen 2020 gjennomført i tråd med vedtak av KVU (Bypakke Grenland fase 1). Arealutviklingen i Grenland fram mot 2020 har en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektivaksene. Gjennom samarbeidsarenaen i Grenland blir saker av regional betydning drøftet på tvers av kommune og etatsgrenser slik at gjennomføringskraften blir større lokalt og nasjonalt 10

11 4 Status og utviklingstrekk Grenland er et funksjonelt bo- og arbeidsområde bestående av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. Pendlingsområdet innenfor en times biltur omfatter byer og større steder som Kragerø, Bø, Notodden, Kongsberg og Sandefjord/Tønsberg. Reisetiden til Oslo med tog er i dag nesten 3 timer, men vil med en ferdig oppgradert Vestfoldbane kunne komme ned i ca. 1,5 time. Dette vil ha stor betydning med tanke på økt befolkningsvekst og derigjennom styrking av Grenland som en attraktiv og konkurransedyktig bo- og arbeidsregion. Telemarksforskings Attraktivitetsbarometer viser at flere kommuner trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Attraktivitet som bosteds- og besøkskommune blir for disse kommunene viktigere enn veksten i arbeidsplasser. De fire Grenlandskommunene utfyller hverandre ved at de plasserer seg ulikt i attraktivitetsbarometeret: Bamble: Porsgrunn: Siljan: Skien: allrounder bedriftskommune bostedskommune besøkskommune 4.1 Befolkning I Telemark bor 76 % i byer og tettsteder. Det varierer fra 89 % i Grenland til 29 % i Vest- Telemark. I byer og tettsteder er også tyngden av offentlig og privat virksomhet lokalisert. Det er generelt relativt lav tetthet og lite aktivitet i sentrumsområdene Grenland. Det er en tendens til fortsatt spredning av offentlige og private funksjoner og konflikt mellom markedskrefter og mål om robuste, bærekraftige steder, særlig knyttet til handelsetableringer Grenland er Telemarks store byområde med boområder, arbeidsplasser, handel, friluftsliv og transportløsninger på tvers av kommunegrenser. Befolkningstettheten innenfor byområdet har gått ned de siste årene, dvs den har ikke økt like mye som byen har spredt seg til tross for satsing på fortetting. Denne utviklingen kan skyldes både dårlig arealutnyttelse, særlig for nærings- og handelsområder, men også flere aleneboende. Areal og befolkning Totalt areal for Grenlandskommune er km 2. Siljan Skien Porsgrunn Bamble Totalt 213 km2 778 km2 163 km2 303 km km2 11

12 Boligutvikling Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting i Telemark skjer i stor grad gjennom innvandring, og vi har liten kunnskap om deres ønsker for bomiljø og sosiale møteplasser. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som bør kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende andel aleneboende og par uten hjemmeboende barn. Telemark og Grenland tilbyr i stor grad eneboliger med varierende avstand til sentrum. Andelen eneboliger i Porsgrunn og Skien ligger på 53 % mens det som kan kalles småhus (enebolig/flermannsbolig/rekkehus) ligger på 75 %. Ut fra de boligprosjektene som skal igangsettes framover, vil tendensen i større grad gå i retning av leilighetsbygging i byområdene. I Siljan har det tradisjonelt vært lagt vekt på å legge til rette for bygging av eneboliger i felt, selv om det har vært noe leilighetsbygging i sentrumsområdet. Det er viktig med en variasjon i boligtyper for å tilfredsstille ulike menneskers behov. Derfor vil det være av betydning at det legges til rette for en utbyggingen av både leiligheter og småhusbebyggelse i Siljan. Siljan: Boenheter fordelt på Eneboliger Rekkehus, Leiligheter Tilsammen type bolig tomannsbolig Skien: Boenheter fordelt på Eneboliger Rekkehus, Leiligheter Tilsammen type bolig tomannsbolig Porsgrunn: Boenheter fordelt på Eneboliger Rekkehus, Leiligheter Tilsammen type bolig tomannsbolig Bamble: Boenheter fordelt på Eneboliger Rekkehus, Leiligheter Tilsammen type bolig tomannsbolig I følge vekstprognoser levert fra Norconsult vil det årlige behovet for nye boliger i Grenland være mellom 600 og 700 nye boliger pr år. 1-2 % av disse boligetableringene bør skje i Siljan, noe som innebærer et behov for mellom 6 og 14 nye boliger pr år. Dette er en veksttakt kommunen minst bør tilstrebe og få til. Fra 2007 til 2011 har det blitt bygget i snitt mellom 11 og 12 boligenheter i året, befolkningen har økt totalt med 65 personer noe som gir en årlig økning på 16 personer. 1 % vekst i folketallet gir følgende utvikling i planperioden: År Folkemengde Økn. ant pers

13 4.2 Næringsliv og handel Grenland Det har vært sterkt fokus på utbygging av nye handelskonsepter og kjøpesentre de siste årene. Storhandelskonseptene kjennetegnes ved at de har et stort utvalg av varer enten innenfor samme bransje, f.eks. sportsutstyr eller flere bransjer, f.eks. Coop Obs! Hypermarked. De krever derfor store arealer til bygg og parkering og ønsker å ligge på steder hvor det er lett å komme til med bil. Senterstrukturen i Grenland er lagt gjennom fylkesdelplan for senterstruktur. Senterstrukturen innenfor bybåndet er også sentral i strategien for areal- og transportutviklingen som er vedtatt i Grenland. Av senterområdene er det i hovedsak kjøpesentrene Herkules (avlastningssenter for Skien sentrum), Down town (del av Porsgrunn bysentrum) og Brotorvet (Stathelle lokalsenter) som har blitt utvidet i planperioden eller har planer om det i nær framtid. Den vedtatte senterstrukturen utfordres av storhandelskonseptene med sine ønsker om store butikkflater og parkerings- og vareleveringsbehov som vanskelig lar seg innpasse i sentrum. Områder som disse virksomhetene ønsker seg til er bl.a. Enger i Porsgrunn og Kjørbekk i Skien. Det er stor etterspørsel etter ubebygde næringstomter i deler av Grenland. Næringsområdet på Rødmyr i Skien ble utvidet ved siste revisjon av arealdelen og de fleste tomtene er solgt. Porsgrunn greier ikke å dekke etterspørselen. De som etterspør er i hovedsak innen serviceog håndverksyrker. For vekstnæringer innen kunnskap, forskning etc. har Grenland tilstrekkelige reserver bl.a. på Herøya og Klosterøya. Dette gjelder primært kontorlokaler. Kontorarealer er det tilstrekkelig med i sentrums- og sentrumsnære områder. Noen kontorlokaler er lite fleksible og vanskelig å gjøre om til moderne kontorer. Siljan. Det siste industribygget på industriområdet ble reist på midten av 1980 tallet, og det er i praksis ingen etterspørsel etter slike tomter i Siljan i dag, til tross for at disse har vært markedsført gjennom vekst i Grenland på lik linje med øvrige næringsarealer i Grenland. Nye arbeidsplasser lokalt bør trolig komme innenfor andre bransjer enn industri. Lokalt bør det legges til rette for nisjer innen forretningsmessig- og personlig tjenesteyting og lokalisere dette slik at de få virksomhetene som er forsterker hverandre. Med nærheten til byområdet er det krevende å utvikle handel i Siljan, men et visst minimum må det være og særlig må det legges godt til rette for dagligvarehandel. Jfr. attraktivitetsbarometeret er Siljan først og fremst en bokommune. Siljan bør ha som målsetting og bidra til at Grenland som helhet lykkes med utvikling av nye arbeidsplasser. Siljan må støtte oppunder tiltak som gjør Grenlandsregionen attraktiv for virksomheter samtidig må Siljan legge til rette for utvikling av næringer som er tilpasset lokale forutsetninger og behov. 4.3 Transport og reisevaner Transportarbeidet i Norge vokser kraftig, og utviklingen vil fortsette. Veksten vil for en stor del komme på vei hvis det ikke gjennomføres tiltak for å motvirke dette. Bortsett fra Oslo, er 13

14 bil det dominerende transportmiddelet i de store tettstedene 1. I Oslo er andelen bilreiser 35 %, mot 63 % for landet som helhet. I Grenland ligger den over 70 %. Kollektivandelen i Grenland har imidlertid økt med ca. 1 % fra 2005 til Antallet reiser i landet har økt med omtrent 1,6 % pr. år de siste 20 årene. Mer enn 40 % av reisene er korte, dvs. kortere enn 3 km, men det er de lange ferie- og fritidsreisene som øker mest. Reisevaneundersøkelsene viser at det er de store tettstedene (minst innbyggere) som kan vise til en vesentlig høyere andel reiser til fots, sykkel og med kollektivtransport. Effekten av befolkningsstørrelse forsterkes med økende befolkningstetthet i tettstedene. Det blir kortere avstand til daglige gjøremål og flere reiser kan gjennomføres til fots eller med sykkel. Samtidig får kollektivtrafikken et mer konsentrert og større befolkningsunderlag for de ulike linjene. Ny rapport fra TØI (2010) viser at det er mer bilbruk ved reiser i tilknytning til handel enn ved reiser totalt. Den gjennomsnittlige lengden på handlereisen er vesentlig kortere for innbyggere i de tettest befolkede byområdene enn i de minst tettbygde. Handleturens lengde øker med handlestedets lokalisering i økende avstand fra sentrum. Store, eksterne kjøpesentre gir flere og lengre bilturer. Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Grenland fra 2009 viser at antall biler i husholdningen har økt noe i perioden Det er en økning både i andelen som disponerer mer enn en bil og i andelen som ikke disponerer noen bil i det hele tatt. RVU Grenland viser også at avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har økt i perioden Det er særlig andelen som har kort avstand (< 500 meter) til nærmeste holdeplass som har gått ned. Avstand til holdeplass er kortest for dem som bor i Porsgrunn og Skien sentrum. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, er det en klar forbedring i samme periode. Gjennomsnittlig lengde per reise har økt fra 10,3 km til 12,0 km fra 2005 til Det har vært en liten nedgang i bilførerreisene fra 2005 til Reiseformålene for de daglige reisene har endret seg lite fra 2005 til Fordelingen mellom formålene er også svært lik mellom de forskjellige delene av byområdet. Tilsvarende nasjonale undersøkelser utgjør handlereiser i Grenland den største andelen av de daglige reisene, mens arbeids- og fritidsreisene er omtrent like store andelsmessig. De som har flest arbeidsreiser er menn, personer i alderen år, har høy utdanning, de som jobber heltid eller mertid, jobber som håndverkere, har høy inntekt og flere biler. De som har mange handlereiser er kvinner, personer fra 67 år og over, de er ikke yrkesaktive, har middels inntekt, ingen eller få biler og mangler førerkort.. De som har mange fritidsreiser er unge (13-17 år) og eldre (67+), de som ikke er yrkesaktive og de som mangler bil og førerkort. De som andelsmessig har flest besøksreiser er unge (13-17 år), ikke er yrkesaktive eller deltidsarbeidende og de mangler bil og førerkort. 1 Reisevaneundersøkelsen,

15 Kollektivplanen for Telemark fra 2010 prioriterer satsing i områder hvor det er størst potensial for økt kollektivtrafikk og strategiske ruter med betydning for regional utvikling. Dette gir blant annet byområdet i Grenland et spesielt fortrinn. Her er det i stor grad 15 minutters frekvens på rutene. Ca 55 % av befolkningen i Porsgrunn og Skien har mindre enn 500 m avstand til metrolinjenettet. Det er i første rekke transportmiddelene til arbeidsreisene som kan endres. I Siljan er busstilbudet ikke godt nok til å være et reelt alternativ til privatbilen for arbeidspendling til byområdet. Ettersom de som jobber i byområdet også benytter handelstilbudet der vil kvaliteten på busstilbudet måtte øke mye for at kollektivtransport skal bli foretrukket som fremkomstmiddel også til arbeidsreiser. 4.4 Landbruk, natur- og kulturmiljø Dyrkingsarealet pr. innbygger i Norge har gått ned og dermed selvforsyningsgraden. Mye av den beste dyrkingsjorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst. Selv om omdisponeringen av dyrkbar jord nasjonalt sett har gått litt ned de siste årene, ligger den fortsatt over målet om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene sett i forhold til perioden I Telemark er kun 2 % jordbruksareal. I de siste årene har det vært en høyere grad av omdisponering av dyrka mark til andre formål enn jordbruk i Telemark enn i nabofylkene. Økningen i Porsgrunn (i 2009) og Skien (i 2009) er blant de største i fylket. I Siljan er det ihh til statistikk fra SSB 2 ikke omdisponert dyrka mark siden Da ble det omdisponert 2 dekar. Siljan er blant de kommuner og steder i landet som har omdisponert minst dyrka mark Omdispone ring i alt Omdispone ring i alt Omdispone ring i alt Omdispone ring i alt Omdispone ring i alt Omdispone ring i alt Omdispone ring i alt Grenland opplever ikke noe stort press på de større sammenhengende natur- og friluftsområdene i forhold til terrenginngrep og utbygging. Unntaket er naturverdiene på Langesundshalvøya og Eidangerhalvøya. Likevel vil summen av mange små tiltak i randsoner til vassdrag og andre områder med rikt biologisk mangfold kunne få betydning for det totale mangfoldet, og evt. spesielle arter. Det økende fokuset på håndtering av overvann framover gjør at f.eks. bekkedrag innenfor byggeområdene bør opprettholdes av både klimamessige og biologiske grunner. 4.5 Helse Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. De nærmeste tiårene vil andelen eldre fordobles, noe som bl.a. medfører behov for tjenester og tilrettelegging for god helse. Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir

16 naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgjengelighet til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i tettstedsnære jordbrukslandskap er viktig. Gangog sykkelveier og stier gjør det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, samtidig som det sikrer trygg og miljøvennlig ferdsel. 5 Utfordringer I arbeidet med å gjøre Grenland til en mer attraktiv og konkurransekraftig region med lavere klimautslipp og en større befolkningsvekst enn i dag, er det flere utfordringer: Befolkningsvekst Befolkningsvekst kan ses på som et uttrykk for hvor attraktiv en by eller region er. I en tid med en høy befolkningsvekst for landet som helhet, er det viktig for en region som Grenland å ta «sin del av kaka». I dag skyldes en stor del av befolkningsøkningen innvandring fra utlandet. For å få et bredere tilfang av potensielle tilflyttere er utfordringen å nå flere av kommunens opprinnelige innbyggere som har flyttet ut for å ta utdanning/jobb samt å «vekke oppmerksomheten» til andre som ikke har noen tilknytning til regionen i utgangspunktet. Andelen eldre i samfunnet vil vokse i årene framover, og det gir flere utfordringer med tanke på å tilby et tilpasset by/steds- og transportsystem. Det er derfor behov for å tenke universell utforming allerede på overordnet plannivå. I begrepet universell utforming ligger det en ambisjon om at alle produkter, tjenester, bygninger og omgivelser skal planlegges slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som mulig. Det er en nasjonal visjon at Norge skal være universelt utforma i Byspredning/sentrumsutvikling Men en lav befolkningsvekst tar det lengre tid å få til en region med høy utbyggings- og befolkningstetthet, noe som igjen er grunnlaget for et bedre og mer effektivt kollektivtransporttilbud. Flere innbyggere og bedret kollektivtransport vil i sin tur styrke arbeidet med å øke aktiviteten i byene og tettstedene. På en annen side vil tiltak i f.eks. bysentrum, som boligbygging, gi økt grunnlag for kollektivtransport. Det er en generell utfordring å få til fortetting og omforming med kvalitet i alle byer og tettsteder, der en tar hensyn til stedenes særpreg i landskap, ivaretar grønnstruktur og byggeskikk og gir god tilgjengelighet for gående og syklende. Kommunene må være særlig oppmerksom på viktige landskaps- natur- og rekreasjonskvaliteter i områdene utenfor byene. I bysentrene vil antakelig kulturmiljøet måtte tillegges mest vekt ved fortetting. Siden den beste matjorda omkranser byområder ligger det en potensiell konflikt mellom samordna areal- og transportutvikling og jordvern. Infrastruktur, knutepunkt og reisevaner I byområdet i Grenland er de største utfordringene framkommelighet for næringstransporten og kollektiv, og å endre konkurranseforholdet mellom bil og miljøvennlige transportformer. I tillegg til at tettheten i regionen må økes for å heve andelen miljøvennlig transport, er 16

17 innbyggernes reisevaner også en utfordring. Disse henger sammen med bosettingsmønsteret og en relativt raus tilgjengelighet til parkeringsplasser, til dels uten avgift, sammenlignet med andre byområder. Overgangen fra dagens utbyggingsmønster og transportstruktur til et mer tettbebygd byområde med kompakte knutepunkt og høyfrekvent kollektivtransporttilbud, er stor og forutsetter en endring/modning av synet på byutvikling, både hos planmyndigheter og innbyggere. Begrenset økonomisk handlingsrom både til nasjonale transportkorridorer, regionale og kommunale oppgaver er en kontinuerlig utfordring for transportutviklingen. Forventingsgapet er stort både for drift og videreutvikling av kollektivtransport og veger. Lokalisering av sentrale funksjoner, arealbruksutvikling generelt og endring i skolestruktur, påvirker kostnadene for hvilket kollektivtilbud det er mulig å tilby. Planprosesser for framtidig investering i veg og bane krever tålmodighet gjennom langdryge prosesser, hvor det også er en utfordring å opprettholde interkommunal enighet over tid. Næring og handel Med begrensede nye arealressurser og behov for å se bl.a. handel og transport i sammenheng, er det viktig å se lokalisering av næringsområder mer i forhold til arealenes egnethet. I dag er det en stor bransjeblanding i flere næringsområder. Det gir utfordringer i forhold til å få til en høy utnyttelse og tilfredsstillende estetiske løsninger. Handelsnæringens ønsker om etableringer tett på hovedveisystemet i Grenland utfordrer den etablerte senterstrukturen. Med noe forskjellige ståsted blir det viktig av utbyggere, kommuner og regionale myndigheter finner fram til omforente løsninger innenfor rammen av Bystrategiarbeidet. 5.1 Muligheter Infrastruktur, knutepunkt og reisevaner En stor mulighet for å få til økt befolkningsvekst ligger i å få til gode og effektive kommunikasjonsløsninger mellom Grenland og naboregionene (regionforstørring). Arbeidsmarkedet som er tilgjengelig for dagpendling vil bli betydelig økt. De viktigste prosjektene her vil være oppgradering av Vestfoldbanen og en sammenkobling av denne og Sørlandsbanen. I Grenland er det et stort potensial for å endre reisevaner og legge bedre til rette for miljøvennlig transport. Dette vil bidra til reduksjon i klimagassutslipp, bedre folkehelsen og utvikle mer attraktive steder med fokus på mennesket. Det er først ved å samordne areal- og transportutviklingen og prioritere ressursene strategisk vi kan klare å utløse potensialet. Det er ikke mulig å satse på kollektivtransport, gåing og sykling dersom ikke arealbruken er tett og effektiv og i samsvar med transportstrategiene. For å endre reisevaner ligger det også muligheter ved å øke det holdningsskapende arbeidet. Ved finansiering av infrastruktur og drift av kollektiv er det mange aktører, hvor både stat, fylkeskommune og kommunene har viktige roller. Det er et stort gap mellom ønsker og realisme, men det er et stort potensial i felles prioriteringer for å få til handling. For bredere og raskere gjennomføring av infrastrukturtiltak er det også mulig å ta i bruk bompenger. 17

18 Den store muligheten for å løse transportutfordringene i Grenland ligger i gjennomføring av bypakke Grenland. Her må arealbruksutvikling og fremtidens transportløsninger sees i sammenheng. Siden kollektivtransport er et vesentlig element i å løse transportutfordringen i byene er det også åpnet for å kunne finansiere drift av kollektiv gjennom bompenger i tillegg til fysiske tiltak i byområdet. Kommunens arealutvikling er en avgjørende premiss for å kunne drifte et attraktivt og effektivt kollektivsystem og gjøre det enklere å sykle og gå. Det statlige systemet med belønningsmidler gir store muligheter til ytterligere satsing og må sees i sammenheng med bypakke Grenland Grenland som bo- og arbeidsmarked Grenland har store kvaliteter i natur- og kulturmiljø som gir et godt utgangspunkt for å skape attraktive bomiljøer. Det er en stor bredde i boområder fra spredt bebyggelse og småbyer langs kysten, via de større byene til tettsteder og spredt bebyggelse i innlandet, innenfor relativt korte avstander. For at dette skal være et attraktivt tilbud til f.eks. Oslo-innbyggere er det viktig at disse boområdene knyttes sammen med et effektivt kollektivtilbud mellom bolig og arbeid og at Grenlandsbyene fortsetter å utvikle sine urbane kvaliteter. Det ligger også muligheter i å tilby mer variert boligsammensetning som gir økende sirkulasjon i markedet og mer arealeffektive steder. Ved å tenke tilgjengelighet for alle ved lokalisering, byforming og utvikling av transporttilbud vil mange utfordringer og behov for framtiden kunne møtes. Fokus på fortetting, omforming og gjenbruk innenfor allerede bebygde områder og gir også viktig vern av jordbruksareal. Næring- og handelsutvikling Med betydelig forbedrete nasjonale transportkorridorer (vei og bane) gjennom regionen, vil Grenland framstå som vesentlig mer attraktive for næringsetableringer. Med en samordnet areal- og transportstruktur på plass, vil regionen kunne tilby varierte næringsarealer, innenfor en tydelig struktur; næringsclustere, riktig plassering ut fra transportbehov etc. En fastlagt og forutsigbar senterstruktur vil legge forholdene til rette for investering og satsing på handel i de områdene som settes av til dette. Gjennom planarbeidet er det viktig å oppnå felles forståelse og enighet om hva slags handelsstruktur som er riktig for å oppnå felles mål for areal, transport og klimautvikling, samt avklare hva som er i tråd med statlige bestemmelser. Siljan Det er flere ulikheter mellom problemstillingene i sentrumsområder/byområder og landområdene omkring. Byene vokser og områdene utenfor byene sliter mer med å beholde bosettingen og rekruttere nye innbygger. Uten vekst og utvikling vil tjenestetilbudet forsvinne. Nedleggelse av skoler er det mest tydelige eksempelet på hvordan områder med lite befolkningsvekst ikke kan opprettholde et lokalt tjenestetilbud. Uten et tjenestetilbud vil områdene fremstå som lite attraktive, og på den måten forsterkes en negativ utvikling. Det å skape økt befolkningsvekst og legge til rette for å bevare et lokalt handels- og tjenestetilbud fremstår som den viktigste satsingen i perioden lokalt i Siljan. Nærheten til et relativt stort arbeidsmarked i Grenland er positivt og gjør at Siljans muligheter til vekst er gode. 18

19 I Siljan er det slik at elevtallene har gått mye ned i grunnskolen og prognosene fremover er ikke slik man ønsker. Det innebærer at flere barnefamilier må velge Siljan som bosted for å sikre gode elevtall i skolene. Skolene i Siljan må også være så gode at man ikke søker seg til privatskoler andre steder. Det samme gjelder barnehagene. Barnehagene må ha høy kvalitet på drift og fremstå som attraktive. Det innebærer at man også må ha fokus på beliggenhet i tillegg til kvalitet. Gode barnehager vil være strategisk viktig for Siljan for å være attraktive for barnefamilier. Siljan må få økt tilflytting ut over kommunens bosetting av flyktninger. Pr i dag er det bosetting av flyktninger som gir befolkningsveksten og det er ikke tilstrekkelig. Siljan må gjennomføre tiltak som medfører at samfunnet fremstår som et attraktivt boområde, og en av de viktigste faktorene som det må satses på er kollektivtrafikken. Busstilbudet til og fra Grenlandsbyen, der de aller fleste som bor i Siljan har sitt daglige arbeid, er alt for dårlig slik det er i dag. En bærekraftig utvikling av Siljansamfunnet innebærer at man ikke lengre kan utvikle kommunen basert på at privatbilen skal besørge all transport. Med de nye satsingene i «bypakke Grenland» vil det være muligheter for økt kvalitet på kollektivtilbudet også i Siljan. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli et stort helseproblem her i landet, da inaktivitet fører til overvekt og sykdomsutvikling 3. Selv om befolkningen ikke trener mindre enn tidligere, er det totale aktivitetsnivået gått ned 4 og det er nå mindre aktivitet til transport, arbeid og fritid enn tidligere. For å sikre velferdssystemets bærekraft er det viktig å sikre befolkningens helsetilstand og funksjonsevne. Forebyggende innsats vil være viktig for å opprettholde funksjonsevne, livskvalitet og selvhjulpenhet i alderdommen. Også i Siljan må arealeffektivitet og fortetting fremmes slik at barn og unge kan gå og sykle til skolen og fritidsaktivitetene. I tillegg må markaområdene tilrettelegges slik at Siljan både kan være bymark for Grenland og «nærmiljøanlegg» for Siljans befolkning. Alt fra badeplasser til skiløyper skaper et grunnlag for aktivitet og trivsel. Som en del av Siljanmarka prosjektet ble Siljan skisenter gjenåpnet. I tillegg til å være en flott aktivitetsarena gir dette anlegget både arbeidsplasser og positivt omdømme for Siljan. Telemarksforskning peker også på at godt sosialt miljø og møteplasser er viktige faktorer for en kommune som skal være attraktiv som bokommune. Dette har kommunen tatt tak i blant annet gjennom sentrumsprosjektet. Kulturvaneundersøkelsen i 2009 viser at Siljanungdommen er de som oftest reiser ut av egen kommune for å benytte seg av kulturtilbudet i nabokommunen. Nærheten til et stort kulturtilbud i Grenland er viktig for bosettingen i Siljan. Korte reiseavstander gjør kulturtilbudene i byområdet lett tilgjengelig, og med et godt busstilbud enda bedre, spesielt for ungdom og eldre uten førerkort. 3 Departementene, Departementene,

20 6 Utredningsbehov. Hovedtema 6.1 Samfunnsdelen Hvordan utvikle Siljan til et godt sted å bo i fremtiden. Utvikle 3-4 scenarier om Siljans fremtid som bosted mot Finne robuste strategier og strategiske opsjoner på bakgrunn av scenariene 6.2 Arealdelen Det har blitt jobbet med den overordnete arealbruken og transportmønsteret i Grenland i flere sammenhenger, i ulike prosjekter. En del av arbeidet med regional plan og kommuneplanene blir å følge opp tidligere vedtak og utredninger, bl.a. det som har skjedd i regi av Bystrategi Grenland. Innholdet i gjeldende fylkeskommunale areal- og transportplaner og kommunale arealdeler vil langt på vei fortsatt være aktuelt, men vil gjennom planarbeidet bli gjenstand for oppdatering og samordning. Regionale virkemidler og ressurser vil gi større effekt i det å oppnå bærekraftig utvikling dersom de ses i sammenheng. Fylkesveiplan, kollektivplan, trafikksikkerhetsplan og senterstrukturplan rulleres og slås sammen. Den regionale planen skal inkludere nasjonale transportkorridorer som innspill til statlige myndigheter. Nye element vil blant annet være strategi for myke trafikanter. I delplan for byområdet i Grenland skal fylkesdelplan for infrastruktur og konseptvalgutredning (KVU)/ ekstern kvalitetssikring 1 (KS1) vedtak innarbeides. Når det gjelder kommuneplanene er det behov for en generell oppdatering for å stimulere til en større grad av fortetting, knutepunktutvikling og en senterog infrastruktur som bygger oppunder dette. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter er utgangspunktet for hva som skal jobbes med. Ut fra det som foreligger bør følgende være hovedtemaer: Senterstruktur Senterstrukturen definerer rollen til de ulike senterområdene og skal legge til rette for lokal aktivitet som styrker regional utvikling. Senterstrukturen gir rammer og forutsigbarhet for lokalisering av handel, offentlige og private servicefunksjoner, arealtetthet/ effektivitet og kvalitet på senterområdene. Den vil også være utgangspunkt for sentrale og effektive knutepunkt i infrastrukturen. Presset på kommunene om å legge til rette for storhandelskonsepter må tas inn i en regional vurdering av hvor handel kan ligge. Transportog handelsanalyser vil bl.a. bli benyttet for å vurdere konsekvensene av framtidig senterstruktur, særlig i forhold til å nå målene om økt miljøvennlig transport. Analysene vil bl.a. belyse konkurranse- og markedsmessige forhold mellom ulike senter, transportarbeid og transportmønster for ulike handelsområder, klimamessige konsekvenser og hvordan valg av parkeringspolitikk virker inn. 20

21 Infrastruktur/transport Et hovedmål for infrastrukturutviklingen i Grenland er å få godkjent og gjennomført en bypakke. Planarbeidene vil konsentrere seg om å optimalisere transportstrukturen i Grenland slik at den bygger opp under målene om økt fortetting og miljøvennlig transport. I arbeidet med den regionale planen vil det skje en samordning av flere regionale planer og vedtak som er gjort de siste årene og formulert en transportstrategi som de kommunale arealplanene vil følge opp. Supplerende utredninger vil i hovedsak innebære strategi for myke trafikanter og scenarier for bybanen som del av helhetlig kollektivsystem med kobling til regionalt jernbanenett. Det er også behov for å avklare trase for Grenlandbanen for å utløse fortettingspotensialet utenfor området som må båndlegges til dette. Fortetting og grønnstruktur En vesentlig del av den regionale delplanen for samordna areal og transport og arealdelene blir å formulere en strategi for fortetting som svarer på de utfordringene regionen har når det gjelder bolig- og næringsarealer. Mulighetsstudien for fortetting viser at Grenland har et stort potensial. Mulighetsstudien sier ingenting om dette for Siljan. I planarbeidet må det drøftes nærmere avgrensing av de ulike sonene og konkretisere kravet til tetthet i disse. For å snu trenden med minkende befolkningstetthet må utbyggingen i større grad styres til områder som bør få en høy utnyttelse og som samtidig gir grunnlag for effektive og miljøvennlige transportløsninger. De ulike næringsformålene eksisterende og nye - må vurderes i lys de transportbehovene de skaper. Areal- og transportanalyser vil bli benyttet for å vurdere konsekvenser i forhold til å nå målene om økt miljøvennlig transport, et mer attraktivt byområde og reduserte CO2 utslipp. Fortetting, omforming og gjenbruk skal skje innenfor rammene av en god grønnstruktur, og kan også bidra til å styrke denne. Det vil i tillegg være behov for å vurdere grense mellom by og land og hensynet til jordvern i et samordna areal- og transportperspektiv 6.3 Utredningsbehov. Spesifikke tema for arealdelen i Siljan Gjennomføre en vurdering av nye, alternative områder for utbygging til boligformål Behov for arealer til offentlige formål 21

22 7 Planprosess og medvirkning 7.1 Organisering Grunnlaget for planprogrammet i Siljan har kommet frem etter et arbeid i en gruppe kalt kommuneplanutvalget. Kommuneplanutvalgets medlemmer er: Gunn Berit Holmelid, Ordfører (Ap) Jan Olav Hagen, varaordfører (Ap) Brynjar Rismyhr, Krf Kjell Atle Bruflot, Sv Ole Arthur Austad, Sp Helene Røsholt, H Dag Jøran Myrvang, Ap 7.2 Informasjon og medvirkning Utover minimumskravene har kommunen stor frihet til selv å bestemme hvordan medvirkningen lokalt skal ivaretas. Det legges i denne revisjon ikke opp til store, åpne folkemøter, men det er et ønske å skaffe mer informasjon om hva folk som bor i Siljan er opptatt av at kommunen må gjøre/få til, for å være den beste bokommunen. I forbindelse med oppstart av planarbeidet vil derfor alle kommunestyrerepresentantene bli oppfordret til å invitere til middagsselskap hvor gjestene er innbyggere i alle aldre. Selskapene annonseres og det vil være åpent for alle å melde seg på. Gjestene vil være kommunens informanter og bli intervjuet etter et eget, på forhånd utarbeidet opplegg. Resultatene av undersøkelsen bringes tilbake til deltagerne, gjøres kjent gjennom elektroniske medier og kommunenytt. Det legges til rette for åpne dialog med sekretariatet og elektronisk kommunikasjon. Avhengig av innbyggernes respons vil opplegget måtte utvikles fortløpende. 7.3 Fremdriftsplan April, 2013 Juni, 2013 April januar, 2014 Februar, 2014 April, 2014 Juni, 2014 Utsendelse av planprogram og varsel Planprogram fastsatt av kommunestyret Planprosess samlet med samfunns- og arealdel. I denne fasen legges det til rette for åpne møter. Fase med utredninger og utarbeiding av planforslag. Fremlegg til første gangs behandling. Innkomne uttalelser bearbeides Kommuneplan med handlingsprogram og arealdel vedtas av kommunestyret. 22

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Regional delplan for samordna areal og transport i Grenland 2013-2025

Regional delplan for samordna areal og transport i Grenland 2013-2025 Regional delplan for samordna areal og transport i Grenland 2013-2025 Planprogram Høringsforslag 25.10.12 Bystrategi Grenland Et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Et forpliktende, langsiktig

Detaljer

Felles bakgrunnsinformasjon i Grenland for samordning av revisjon av arealdelene og Regional plan for samordnet areal og transport

Felles bakgrunnsinformasjon i Grenland for samordning av revisjon av arealdelene og Regional plan for samordnet areal og transport Felles bakgrunnsinformasjon i Grenland for samordning av revisjon av arealdelene og Regional plan for samordnet areal og transport Oktober 2012 1 Innhold 1 Innledning - Bakgrunn - Mål og hensikt 2 Planarbeidets

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Status belønningsavtale og Bypakke Grenland

Status belønningsavtale og Bypakke Grenland Status belønningsavtale og Bypakke Grenland Grenlandsrådet 14.09.2012 Samarbeid mellom: Telemark Fylkeskommune, Skien Kommune, Porsgrunn Kommune Bamble kommune, Siljan kommune, Jernbaneverket og Statens

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør

Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging. Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Bruk av temakart i samordnet arealog transportplanlegging Gunnar Ridderström Strategistaben, Statens vegvesen, Region sør Hva er problemstillingene knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging?

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.

Detaljer

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig»

Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Velkommen til Boligkonferanse 2.september «fra boligdrøm til drømmebolig» Ælvespeilet, Porsgrunn Ordfører Øystein Beyer Virksomhetsleder Jorid Heie Sætre Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble

Detaljer

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for

Detaljer

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

RPBA Hovedstrategien i planforslaget RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet

Detaljer

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17. Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.oktober 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for

Detaljer

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt

BYSTRATEGI GRENLAND. - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima. Prosjektplan for hovedprosjekt BYSTRATEGI GRENLAND - et regionalt samarbeid om areal, transport og klima Prosjektplan for hovedprosjekt 2009-2012 Februar 2009 Innhold 1 Bakgrunn 1.1 Dette er vi enige om/ erkjennelsen 1.2 Hva har skjedd

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig

Detaljer

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk i alt

Detaljer

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016 Samferdselssjef Gro Ryghseter Solberg, Leder i styringsgruppa for areal- og transportplanen Hensikt med regional areal- og

Detaljer

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Fra RPR-ATP til SPR-BATP Fra RPR-ATP til SPR-BATP Knut Grønntun planavdelingen Bristol 1. desember 2014 Statlige planretningslinjer 6 2 Statlige planretningslinjer Kongen kan gi statlige planretningslinjer for landet som helhet

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på

Detaljer

Porsgrunn kommune Kommuneplanens arealdel 2013 2025. Planprogram fastsatt av bystyret 28.2.2013

Porsgrunn kommune Kommuneplanens arealdel 2013 2025. Planprogram fastsatt av bystyret 28.2.2013 Porsgrunn kommune Kommuneplanens arealdel 2013 2025 Planprogram fastsatt av bystyret 28.2.2013 1 Innhold 1 Innledning 2 Planarbeidets avgrensing 3 Planforutsetninger nasjonale, regionale, kommunale 4 Utredningsbehov

Detaljer

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan Drangedal kommune S aksutskrift Arkivsak - dok. 18/01059-25 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan 201 9-2029 Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet

Detaljer

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil: Stimulere til utbygging rundt sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter.

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt? Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging

Detaljer

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Overordnede mål for Trondheims byutvikling 17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere

Detaljer

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Regional planstrategi-samling, Trondheim 16. desember 2011 2 Vi er ikke de første som gjør dette. Danmark:

Detaljer

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging Terje Kaldager Struktur for innlegget Dominerende utviklingstrekk Nasjonal og regional politikk Regionale eksempler Litt om innsigelser 2 Hvordan bruker

Detaljer

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark Spørsmål og svar om Mjøsbyen Mars 2018 Hva er Mjøsbyen? Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for området rundt Mjøsa og omfatter geografisk

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012

Planleggingens forventinger og muligheter. Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 Planleggingens forventinger og muligheter Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Plan- og bygningslovskonferanse, Hamar 2012 220.000 innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan

Detaljer

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46 Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46 REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER HØRINGSSVAR FRA ØYER KOMMUNE Vedlegg: 1. Regional plan for Attraktive byer og tettsteder Andre

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018 Regionalt prioritert utbyggingsmønster Veksten skal primært skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og konsentreres innenfor de regionalt prioriterte vekstområder. Følgende vekstområder prioriteres

Detaljer

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP IKAP Interkommunal arealplan Esther Balvers, prosjektleder IKAP Byutviklingskomiteen 10. mars 2016 Trondheimsregionen 10 kommuner som samarbeider om næringsutvikling og samordnet areal- og transport Hvorfor

Detaljer

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling Terje Kaldager, Miljøverndepartementet Dialogkonferanse 11.April 2012 Plan-og bygningsloven 86% av landets areal

Detaljer

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art Tore Leite By- og regionutvikling det regionale nivås rolle Nettverkssamling regional planlegging 2014 Kristiansand, 17 19.06.2014

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/ Ås kommune Forslag til kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/01980-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19.11.2014 Kommunestyret 19.11.2014 Rådmannens

Detaljer

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Nøtterøy kommune JournalpostID: 17/8730 Arkiv: FE - 000 Saksbehandler: Magnus Campbell Telefon: Høringsuttalelse til planprogram - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Vår ref. 17/22914 17/2043-1 / Saksbehandler: Tore Rolf Lund Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Administrasjonens forslag 1. Formannskapet i Horten kommune vil i hovedsak støtte forslaget

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt GJØVIK INN I FRAMTIDA Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt KJÆRE INNBYGGER Vi ønsker å fortelle deg om planen vår for utviklingen av gjøviksamfunnet. I kommuneplanens samfunnsdel ligger vår visjon for

Detaljer

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.

Detaljer

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Byvekstavtaler og arealplanlegging Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten

Detaljer