Strukturendringer i Nortura

Transkript

1 Strukturendringer i Nortura «Helhetlig industristruktur» - Konsekvenser for Otta-anlegget - Innholdsfortegnelse side 2: Bakgrunn for utredningen i Nortura 2: «Helhetlig industristruktur» 4: Kart over Nortura sin anlegg 5: Situasjon for Nortura Otta 6: Argumenter som brukes for konsentrasjon av storfe-linjer i Nortura 7: Argumenter som taler mot nedlegging av Otta-anlegget Otta, 5. mars

2 Bakgrunn I november 2006 ble fusjonen mellom Prior Norge BA og Gilde Norsk Kjøtt BA formelt registrert med navnet Nortura SA. Konsernet omfatter i dag 5500 årsverk fordelt på 33 anlegg i 30 kommuner. Blant disse er Nortura Otta, et anlegg for slakting og skjæring av storfe. I tillegg slaktes og skjæres en del tamrein. Nortura Otta har i dag ca. 70 ansatte og omsetter for ca 200 millioner i året. Konsernet Nortura hadde i 2012 en omsetning på 19,2 milliarder, og et resultat før skatt og etterbetaling på 339 mill.kr. I 2008 ble det gjennomført et utredningsarbeid Industripark i Midt-Norge for å vise konsekvenser av å samle slakting og skjæring av småfe, storfe og fjørfe samt foredlingsvirksomhet i et anlegg i Malvik. Anleggene som ble direkte berørt, og som nå er nedlagt, var Namsos, Fosen, Trondheim, Oppdal og Ålesund. I tillegg til prosjektet «Industripark i Midt-Norge» ble det samtidig satt i gang et omfattende spareprogram som kunne få konsekvenser for Otta-anlegget. Alle anlegg i Nortura-konsernet skulle under lupen for å finne tiltak som kan øke lønnsomheten. Nortura tok sikte på en årlig innsparing på 300 millioner samt å øke salget med 800 millioner i året fram mot Nortura har i årene etter oppnådd betydelige resultater med innsapring og omsetningsvekst. Men styret og konsernledelsen er ikke fornøyd med veksten i årsresultat. Etablering av anlegget på Rudshøgda (åpnet i 1989) har hele tiden lagt et press på Ottaavdelinga ettersom Rudshøgda er bygd for større volumer enn det anlegget får tilført i dag, samt at anlegget har slitt med lønnsomheten. I lys av spareprogrammet kunne konsekvensen ha blitt at all aktivitet ved Otta-anlegget ble overført til Rudshøgda. Slik gikk det ikke Det var i en omfattende mobilisering for Otta-avdelingen med engasjement fra tillitsvalgte, eiere og politikere i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen. I samband med dette ble det utarbeidet et grunnlagsdokument Strukturendringer i Nortura. Konsekvenser for Ottaanlegget, datert Dokumentet «Helhetlig industristruktur» bygger videre på dokumentet som ble utarbeidet i 2008 og vil i hovedsak belyse hvilke konsekvenser nye strukturendringer vil få for Ottaanlegget. Helhetlig industristruktur. Med bakgrunn i fortsatt overkapasitet på slakting og skjæring og press på økonomien er det nå iverksatt en ny prosess i Nortura som skal ta for seg fremtidig industristruktur i konsernet. Norturas nåværende industristruktur på rødt kjøtt (slakting, skjæring, foredling og ekspedisjon) er etter konsernledelsens og styrets syn samlet sett ikke tilstrekkelig økonomisk og industrielt robust til å møte de utfordringene Nortura står overfor både på kort og lang sikt. Flere sentrale forhold danner bakgrunn for at arbeidet med en helhetlig industristruktur iverksettes. Konkurransekraftanalyser og sammenlignende studier på råvareområdet, også av nordisk kjøttindustri de siste årene, viser på flere områder betydelig lavere kapasitetsutnyttelse, lavere produktivitet og samlet høyere kostnader i Nortura enn konkurrerende industri. Det er de senere årene gjort flere utredninger som gir kunnskapsgrunnlag for de videre arbeidet. 2

3 «Nortura trenger å styrke sin konkurransekraft. Vår nåværende industristruktur er ikke robust nok til å møte de utfordringene vi står overfor. Derfor er en grundig og helhetlig vurdering nødvendig», sier visekonsernsjef Egil Olsvik i en pressemelding fra juni Pressemeldinga sier videre (særlig sentrale avsnitt er uthevet): Hovedmålsettingen med arbeidet er å utvikle en mer kostnadseffektiv og konkurransekraftig industriell løsning på rødt kjøtt, foredling og ekspedisjon i Nortura. Målsettingen er å etablere et kostnadsnivå og en produktivitet på alle ledd i verdikjeden minst på nivå med konkurrerende industri. Mandatet knyttet til helhetlig struktur innebærer en vurdering av hele industristrukturen i konsernet på rødt kjøtt, inklusive slakting, skjæring, foredling og ekspedisjoner. I den grad det berører varestrømmer for hvitt kjøtt tas også dette med i vurderingen. Det skal lages en utredning om ny helhetlig industristruktur for rødt kjøtt i Nortura. I tillegg skal drifta ved Nortura Rendalen, slakting i Sarpsborg og skjæring i Bjerka vurderes i egne utredninger. 4 arbeidsgrupper har sett nærmere på både slakting/skjæring, foredling og ekspedisjoner. 1. En egen arbeidsgruppe skal se på etablering av framtidsrettede ekspedisjoner både på kort og på lang sikt. 2. Slakte- og skjærestruktur Østlandet: Skal kartlegge optimal slakte- og skjærestruktur med færrest mulig linjer. Utredningen skal se på totaliteten for storfe, sau og gris ved slakte-/skjærelinjene i Tønsberg, Sarpsborg, Rudshøgda, Gol og Otta. Aktivitet på øvrige fabrikker kan også bli berørt. 3. Ny fabrikkstruktur Sør-Vestlandet: Skal kartlegge muligheter for å samle aktiviteten for rødt kjøtt i sørvest til èn fabrikk. Dette berører i første rekke våre anlegg i Sandeid, Forus og Egersund. Muligheter for framtidig geografisk plassering skal også utredes. 4. Foredling rødt kjøtt: Skal kartlegge muligheter for å samle foredlingsaktivitet (eks. pølser, pålegg, kaker, spekemat, hermetikk, salt/røkt, ferdigmat) til færrest mulig integrerte fabrikker. Fremtidsrettet teknologi og automasjon skal ligge til grunn. Sluttrapport skal leveres senest 01. februar

4 Kartet nedenfor viser en oversikt over anlegg i Nortura som er i drift og under avvikling pr. i dag. 4

5 Situasjon for Nortura Otta Det første anlegget på Otta ble tatt i bruk i I samband med flytting til nyanlegget på Selsverket i 1975, ble det gamle anlegget overtatt av Sel kommune og ombygd til kommunehus (Sel Rådhus). Det ble tidligere slaktet både storfe, gris og sau på anlegget. Griseslakting ble avviklet i 1990, saueslakting ble avviklet i Nortura Otta startet spesialisering av varmskjæring av storfe i 1986, og blir i dag regnet som pilotbedrift på området - og som har som lyktes med omleggingen. Nortura Otta er i dag et rendyrket storfeanlegg og kan vise til svært gode resultater gjennom flere år. I dag blir over 90% av skjærevolumet skåret varmt. Det er ca 70 ansatte på anlegget. Attraktiv arbeidsplass, jfr. utlysning av nye stillinger. Nortura har økning i markedsandel på storfe i nærområdet som omfatter Lesja/Skjåk til Ringebu. I 2013 lå markedsandelen på 83,5%. I 2013 ble det slaktet ca storfe / 5 mill.kg på anlegget. Eget primærområde omfatter Nord- og Midt-Gudbrandsdal (65% av tilført storfe), Nord-Østerdal (25%) og Romsdal.(10%). I tillegg slaktes all rein fra Lom og Fram tamreinlag (Valdres) - ca 3700 dyr/år. Skjærer ca 4-4,5 mill kg/år Skjærer rein fra Lom tamrein, Vågå tamrein og Fram reinlag (ca 5000 stk/år) Nortura Otta er et råvareanlegg som leverer industrivare til kunder i og utenfor Nortura ( Mc-Donald, Norfersk og industrikunder for helslakt). Otta-anlegget ligger gunstig plassert og fungerer som et beredskapsanlegg ved driftsstans ved andre anlegg. Uforutsette hendelser har gitt flere eksempel på at Otta på kort varsel er i stand til å ta imot slaktedyr både fra Rudshøgda og Malvik. 5

6 Nedenfor er det satt opp en oversikt over ulike argumenter i samband med diskusjoner omkring framtida for Otta-anlegget: Argumenter som brukes for konsentrasjon av storfe-linjer i Nortura Lav lønnsomhet i konsernet Fra 2007 til 2012 har Nortura økt omsetningen fra 15.8 til 19.2 milliarder, en økning på 3,4 milliarder. Samtidig viser resultatet før etterbetaling og skatt en økning fra 126 mill.kr til 339 mill. kr, en økning på 213 mill. kr. Dette viser at Nortura fortsatt må ha fokus på drift og må gjennomføre planlagte utviklings- og strukturtiltak for å bedre lønnsomheten i konsernet. Nortura trenger å styrke sin konkurransekraft. Nåværende industristruktur er ikke robust nok til å møte de utfordringene konsernet står overfor. Derfor er en grundig og helhetlig vurdering nødvendig, Lav transportdødelighet I samband med etablering av varmskjæring på Otta ble slaktelinjene for gris og småfe lagt ned og slaktedyr ble overført til Rudshøgda. Det var under denne prosessen sterkt fokus på dyrevelferd og transportdødelighet, særlig på gris. Statistikk viser at overføring av slakt fra Otta til Rudshøgda ikke har medført økt dødelighet bl.a. på gris. Bedre plass, temperatur, ventilasjon, håndtering av grisen under opp- og avlessing, utforming og bruk av utlastingsrom m.m. er viktige faktorer. Det vil si at dødeligheten er en sum av de handlinger som produsent og sjåfør gjør, og hvordan de fysiske forholdene er lagt til rette. Grisens helsetilstand spiller også en rolle. Statistikk viser meget lav dødelighet under transport. Av transporterte storfe til alle Norturas anlegg, døde 14 under transport i Bedre kapasitetsutnytting Rudshøgda slakter årlig ca tonn og er av de største anleggene i landet. Dette fordeler seg med ca storfe, sau/lam, gris. Tallene er fra Otta slakter årlig ca tonn eller storfe. Ved en utbygging av fabrikken på Rudshøgda vil det kunne bygges for en kapasitet som innbefatter volumet som i dag slaktes og skjæres på Otta. Markedsregulering Landbrukssamvirket har helt sin Omsetningsloven ble vedtatt første gang i 1930, hatt ansvaret for markedsregulering på de fleste landbruksprodukter. Organisering av markedsregulering er obligatorisk og omsetningsloven pålegger alle produsenter å bidra økonomisk til de tiltakene som gjennomføres. Dette innebærer at alle produsenter må betale den omsetningsavgiften som Omsetningsrådet finner nødvendig. Markedsreguleringen har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å tilpasse produksjon ut ifra tilbud og etterspørsel av landbruksprodukter. Hovedårsaken til dette er den drivkraften som ligger i å drive en kostnadseffektiv organisasjon med markedsreguleringsansvar der produsentene selv er økonomisk ansvarlig for overproduksjon. 6

7 Argumenter som taler mot nedlegging av Nortura Otta Beredskapsanlegg - bufferanlegg En omfattende strukturrasjonalisering vil kunne medføre at Oppland blir uten slakterianlegg i framtiden Som det framgår av kartet på side 2 vil etablering av Malvik-anlegget i Sør-Trøndelag og nedlegging av slakteriet på Otta bety at avstanden fra Otta til Rudshøgda og Trondheim vil bli ca. 20 mil i hver retning. Utbrudd av smittsomme dyresjukdommer, e-coli bakterie m.m. har vist at dette kan få store konsekvenser for det enkelte anlegget ved driftsstans. Otta-anlegget ligger gunstig plassert og vil kunne være et godt egnet beredskapsanlegg ved driftsstans ved andre anlegg. Uforutsette hendelser har gitt eksempel på at Otta på kort varsel er i stand til å ta imot slaktedyr både fra Rudshøgda og Malvik. Det vil generelt være enklere å isolere små anlegg ved utbrudd av smittsomme sykdommer enn store anlegg. Nortura Otta har nytt nødslakteri (2013) og ligger midt i et stort område med tilfang av ca 1500 nødslakt/år. Disse skjæres også ned i skjæreavdelingen på Otta. Klimaendringer har de senere årene ført til at fylkes- og riksveier stenges på grunn av ras og flom. Lengre inntransport og færre anlegg vil gjøre Nortura mer sårbare. Gode økonomiske resultat Nortura`s formålsparagraf uthever: Å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at medlemmene får det best mulige resultat av sin husdyrproduksjon.. Resultat-tall viser at Otta-anlegget gjennom alle år har gitt solide, positive bidrag til resultatet i konsernet. Ikke minst innfasinga av varmskjæring har hatt stor betydning. Anlegget går i pluss både på slakting og skjæring. Godt lederskap, en rasjonell drift og meget kompetente, produktive og og motiverte medarbeidere har produsert disse resultatene. Anlegget er rasjonelt og i god teknisk stand. Det har gjennom alle år vært godt vedlikeholdt og kan videreføre dagens drift uten store påkostninger. Otta-anlegget har i dag en kapasitetsutnyttelse av areal og slakte-/skjærelinjer på ca. 55%. Det slaktes og skjæres årlig ca storfe. Beregninger viser at Otta har mulighet for betydelig økning i slaktekapasitet uten store investeringer. Med små endringer, (kostnadsberegnet til 0,5 mill) vil anlegget kunne øke skjæremengden betydelig. Transportkostnader vil øke på grunn av økte drivstoffspriser og bompenger. Det er gunstigere å transportere nedskåret/foredlet kjøtt enn livdyr. Stor oppslutning og sterk lojalitet til anlegget Slakteriet på Otta har siden det ble opprettet på 50-tallet, hatt stor betydning for næringa og fagmiljøet i Midtdalen og Norddalen. Statistikk fra bransjen viser at Hedmark og Oppland generelt og Otta-anlegget spesielt er av de anlegg som har hatt størst markedsandel gjennom alle år. Tilførselsstatistikk viser bl.a. at Sel kommune gjennom flere år har hatt en markedsandel på tilførsler opp mot 100%. I dag ligger markedsandelen på storfe godt oppunder 85% i eget tilførselsområde. Nortura Otta henter alt slakt innenfor eget primærområde som omfatter Nord- Gudbrandsdalen, deler av Midt-dalen, Nord-Østerdal og Vestnes/Rauma. Dersom anlegget blir nedlagt vil dette gi mulighet for stor økning i privat markedsandel i området, og som vil innebære at konsernet vil kunne tape markedsandel på alle dyreslag. Dette vil svekke Nortura`s rolle som markedsregulator. 7

8 Private aktører har gjennom alle år hatt stor interesse av å kunne etablere seg i et så tungt husdyrdistrikt som Nord-Gudbrandsdalen. Konkurrentene presser på fra hver sin kant, for eksempel Furuseth og Fatland fra sør, Nordfjord Kjøtt fra vest og Eidsmo Dullum fra nord. Nedlegging av slakteriet på Otta vil få konsekvenser for medlemstilslutningen i området. Hvor stort utslag dette vil få er vanskelig å si, men da slaktingen vart nedlagt på Tynset opplevde organisasjonen et ras av utmeldinger. Det samme skjedde i vårt område da man avviklet slakting av småfe på Otta. Nortura Otta har en svært godt fungerende medlemsretur på anlegget. Dette blir av medlemmene i området sett på som en kvalitet i Nortura. Høy kompetanse og fleksible medarbeidere Avdelingen har gjennom alle år vært kjent for stor, faglig dyktighet og høg kompetanse og fleksibilitet. I dag er det ca. 70 ansatte ved anlegget. I forbindelse med utlysning etter stillinger som kjøttskjærere høsten 2013 mottok Nortura Otta 133 søkere! Dette viser at Otta-anlegget er en attraktiv arbeidsplass og de ansatte har et sterkt omdømme i lokalsamfunnet. De ansatte ved anlegget, som kommer fra hele Midt- og Norddalsregionen, har en sterk lojalitet til anlegget, Nortura og eierne. I samband med omlegging til varmskjæring og spesialisering på storfe har anlegget gjennom de senere årene blitt vurdert som et spesialanlegg (pilotanlegg) i slakteribransjen, både blant private og samvirkeanlegg. Som pilotanlegg har det i løpet av utviklingen av varmskjæring blitt drevet et omfattende arbeid innen produktutvikling og på opplæring for å tilfredsstille strenge kvalitetskrav og for skape god lønnsomhet. Anlegget og de ansatte har stor fleksiblitet og omstillingsevne og vilje. Dette er en kompetanse og en ressurs som har vist seg å være viktig for å videreutvikle prosesser og varestrømmer i Nortura. Nedlegging av anlegget vil innebære at viktig kompetansen og et referanseanlegg går tapt. 8

9 Dyrevelferd og miljø Vi ser en voksende interesse for dyrenes velferd hos forbrukerne. Dyrevelferd er på den politiske dagsorden og i media sitt søkelys. Engasjement for dyrevelferd og kunnskap om produksjonsforhold avhenger av åpenhet og kommunikasjon mellom næringene og samfunnet. I dagens samfunn har vi fått en stadig større avstand mellom husdyrprodusentene og den økende del av befolkningen som ikke har direkte tilknytning til næringene. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette. Nortura Otta har i flere år fra revisorer og Animalia fått tilbakemeldinger på at inntransporten og behandlingen av levende dyr på fabrikken har vært forbilledlig. Transport av levende dyr er regulert gjennom forskrift av : Forskrift om transport av levende dyr. Krav til transporttid framgår av 23 der det heter at Dyr, med unntak av fjørfe, som er oppdrettet og skal slaktes i Norge skal ikke transporteres i mer enn 8 timer. I enkeltstående tilfeller kan transporttiden forlenges med inntil 3 timer, dersom transport til nærmeste slakteri pga. værforhold eller andre lignende grunner overstiger 8 timer. Stistikk viser at gjennomsnittlig transporttid for alle dyre slag er mindre enn 4 timer. En vil derfor sannsynligvis finne mange eksempler på både høyere og lavere transporttid enn det gjennomsnittstallene viser. Miljøutfordringer og klimaendringer er satt på dagsorden. Dette må også få konsekvenser for valg av tiltak og hvilke strukturendringer som må gjennomføres. En normal dyretransport uten henger frakter storfe pr. lass. Dette utgjør ca kg. slakt pr. lass eller 50% av levende vekt. Til sammenligning vil et kjølevogntog (med henger) frakte ca. 30 tonn slakt/bearbeidet vare. Selv om veistandarden øker vil transportkostnadene øke som en konsekvens av økt bompengefinansiering på ny E6. Samvirkeprinsippene Nortura er tuftet på samvirkeprinsippet og som betyr at hvert medlem har en stemme. Dette innebærer at slakterisamvirket er forpliktet gjennom sine vedtekter å ta imot slakt fra alle sine medlemmer uansett omfang av leveranse i motsetning til sine konkurrenter som kan velge sine kunder. Otta-anlegget ligger i et at det største husdyrområdene i Oppland Dette vil kunne bety at dersom anlegget på Otta blir nedlagt og medlemmene vender samvirke ryggen, gir dette fritt spillerom til private aktører. De vil kunne velge store og rasjonelle leverandører. Slakterisamvirket vil fortsatt være forpliktet til å hente slakt hos småleverandører og som vil medføre høgere inntransportkostnader og lavere lønnsomhet. Utvikling Otta-anlegget har vært og er et pilot- og referanseanlegg i Nortura. Konsernet vil også framover trenge et mindre anlegg der utviklingsarbeid kan gjennomføres før det fases inn ved de større fabrikkene. Otta har kompetanse og kultur for å ivareta en slik rolle. Otta-anlegget egner seg som produksjonssted for nisjeprodukter med referanse til natur, miljø, identitet. Dette kan omfatte spesialprodukter fra storfe, tamrein og kjøtt fra vilt. 9

10 Distriktspolitikk Dette er også en politisk sak. Landbrukspolitikk er distriktspolitikk. Relativt store overføringer gjennom jordbruksavtalen over statsbudsjettet og bruk av toll er begrunnet i bl.a. høg selvforsyningsgrad, beredskap, matsikkerhet. Men i tillegg er en vesentlig del av begrunnelsen og grunnlaget for stor og økende oppslutning om landbrukspolitikken distriktspolitisk; levende bygder, kulturlandskap, verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene etc. Nortura trenger en forankring i distrikts-norge for å videreføre sin sterke posisjon blant eiere/gardbrukere og politiske opinionsdannere og beslutningstakere. Nedlegging av arbeidsplasser i distriktet vil kunne medføre mer pendling eller utflytting for de ansatte som blir direkte berørt og dermed mindre skatteinngang til kommunene. - vi venter nok en gang i spenning på resultatet! 10