GULATING LAGMANNSRETT. Årsmelding Foto: Hundven-Clements Photography

Transkript

1 GULATING LAGMANNSRETT Årsmelding 2012 Foto: Hundven-Clements Photography

2 Publikumsbesøk: Gulating har i 2012 hatt mange omvisninger. Foto: Hundven-Clements Photography Vi har teke imot skuleklassar, jusstudentar og ulike foreiningar som har ønskt å sjå våre flotte lokaler.

3 INNHALD Førstelagmannen har ordet Saksavviklinga 2012 nokre hovudpunkt... 3 Økonomiske ressursar... 6 Organisasjon... 7 Ny sekretariatsleiar Kompetanseutvikling i Gulating Arbeidet med kvalitet i Gulating lagmannsrett CAF Gulatings innspill til prosessen for jubileumsrevisjon av Grunnloven Tekninga viser det som er igjen av Gulatingselget. Avtrykket står i Norvegicum 662 og er datert Stampen til seglet er truleg mykje eldre.

4 Eit attersyn på Gulating lagmannsrett hadde i 2012 eit noko mindre tilfang av saker enn åra før. Det har sett lagmannsretten i stand til å behandla litt fleire saker enn vi fekk inn. Når saksbehandlingstidene likevel er for lange, skuldast det at domstolen har for store behaldningar, som det med noverande ressursar ikkje er råd å redusera. Lagmannsretten har fleire gonger teke opp spørsmålet om ei kortvarig, ekstraordinær ressursstyrking, for å få nedarbeidd restansane, men har ikkje fått det. Nedarbeiding av restansane ville ha ført med seg langt betre service, i form av kortare saksbehandlingstid. Etter innflyttinga i nytt hus i Bergen har lagmannsretten særs tilfredsstillande lokale her. Det samme gjeld Haugesund, der har vi eigen rettssal og kontor i Haugesund sitt moderne tinghus. I Stavanger har vi og tilfredsstillande lokale, men grunna den store aktiviteten der må vi ofte ut på byen for å leiga ekstra rettslokale, samstundes som det ikkje er mange nok kontor i tinghuset. Lagmannsretten ser difor fram mot bygging av nytt tinghus i Stavanger. Spørsmålet om tryggleik har fått nye dimensjonar i I Bergen og Haugesund er der såkalla indre sone for dei tilsette. Det er ei vesentleg betring. Publikum sitt tilgjenge til tinghusa er utan restriksjonar og kontroll. Dette står no fram som ei utfordring. Det er et særs viktig prinsipp at rettsmøte i utgangspunktet skal vera opne, slik at publikum som måtte ønskje det, skal kunne følgje forhandlingane i retten. Dette prinsippet må liggje fast, men det kan hende at det blir naudsynt å innføre former for kontroll, både med aktørane, vitne og partar, samt publikum. Kontrolltiltak vil kunne bli opplevd som ei avgrensing av høvet til å følga retten sine forhandlingar, men det er truleg at ei slik avgrensing vil måtte bli akseptert. Slik sett har det opne samfunnet tapt noko i høve til trugsmålet om terrorisme. Tvistelova skal etter sitt eiga føremål liggje til rette for ei rettvis, forsvarleg, rask, effektiv og tillitsskapande behandling av rettstvistar. Kostnadene ved saka skal stå i eit rimeleg høve til saka si vekt. Tvistelova har innført ei rad hjelpemiddel for å nå dette målet. I tillegg har vi no audiovisuelt utstyr i rettssalane, som gjev gode moglegheiter for ein betre presentasjon og framstilling av saka. Inntrykket vårt er at korkje vi sjølv eller det store fleirtal av advokatar heilt har teke inn over seg dei sjansane som no ligg føre, for å effektivisera behandlinga av sivile tvistar. Lagmannsretten har for sin del difor sett ned fleire arbeidsgrupper som skal gå gjennom dei interne prosedyrane våre, og gjera framlegg om forbetringar. Slik sett vonar vi å få til ei effektiv og einsarta behandling av dei sivile sakene. Dette arbeidet fekk faste former i løpet av 2012, og vil bli ført vidare i Bjørn Solbakken førstelagmann

5 Saksavviklinga 2012 nokre hovudpunkt Justisdepartementet har sett mål for saksbehandlingstida ved domstolane. Stortinget har slutta seg til desse. For lagmannsrettane er kravet til gjennomsnittleg saksbehandlingstid for straffesaker tre månader frå saka kom inn og til dom er avsagt, og for sivile saker seks månader. For enkelte sakstyper gjeld og lovbestemte fristar. Det gjeld m.a. straffesaker der tiltalte er varetektsfengsla. Desse sakene skal bli beramma innan åtte veker. Vi legg stor vekt på å halda saksbehandlingstida innanfor dei gitte normar og lovbestemte rammer. Dette vil ta vare på det rettssøkjande publikum, og styrka tilliten til domstolen som konfliktløysingsorgan. Gulating lagmannsrett har ei for stor behaldning av sivile ankesaker og straffesaker. Køen av saker som skal opp for retten gjer at gjennomsnittleg saksbehandlingstid blir for lang. Lagmannsretten har gjennom fleire år lagt fram ein plan for nedarbeiding av desse restansane, men Domstoladministrasjonen har ikkje hatt ressursar tilgjengeleg til dette føremålet. Grunna mindre sakstilfang i 2012, og like stor avvikling av saker som året før, hadde vi då året slutta ei behaldning av sivile ankesaker og henviste straffesaker som er lågare enn då året starta. Året starta med 257 sivile ankesaker. Ved årets slutt var behaldninga 242. Dette er ei god utvikling, fordi behaldninga elles har auka årvisst sidan For straffesakene var behaldninga ved årsstart 161 henviste saker. Ved årets utløp var talet 126. Dette er og ei positiv utvikling; vi må attende til 2008 for å finna eit så lågt tal. Hovudtalla er: Straffesaker: I 2012 innkom 574 ankar i straffesaker. Det blei føreteke «ankesiling» (prøving av om saken skal bli behandla på ny i ankedomstolen) av i alt 570 saker, av desse galdt Anke over dom i sivile saker gjennomsnittleg saksbehandlingstid (dagar) Lagrettesaker gjennomsnittleg saksbehandlingstid (dagar)

6 4 saker med strafferamme under 6 år. Av desse blei 137 saker (29 %) fremma til ankeforhandling. 93 saker var saker med strafferamme over 6 år (jurysaker). Desse sakene skal alle bli fremma til ny behandling i lagmannsretten. I 2012 har lagmannsretten avvikla 64 jurysaker, 131 meddomsrettssaker og 75 fagdommarsaker (i hovudsak straffutmåling). Talet på ankar over fengslingsavgjerder og liknande var 706. Sivile saker: I 2012 kom det inn 392 sivile ankesaker. I alt 407 saker blei avgjort. Når det gjeld anke over mellombels avgjerder/vedtak var talet på nye saker 282. Denne siste gruppa saker blir til vanleg avgjort utan munnleg forhandling. Talet på innkomne overskjøn var 21. Martin Tenold lagmann/avdelingsleiar Lagmann/avdelingsleiar Martin Tenold.

7 Saksavviklingsstatistikk INNKOMNE SAKER Sivile ankesaker Anker over sivile orskurdar og vedtak Overskjønn Lagrettesaker Meddomsrett Fagdommersaker Ankeprøving Straffeanker over orskurdar og vedtak AVGJORTE SAKER Sivile ankesaker Anker over sivile orskurdar og vedtak Overskjønn Lagrettesaker Meddomsrett Fagdommersaker Ankeprøving Straffeanker over orskurdar og vedtak BEHALDNING Sivile ankesaker Anker over sivile orskurdar og vedtak Lagrettesaker Meddomsrett Fagdommersaker Ankeprøving Straffeanker over orskurdar og vedtak BEHANDLINGSTID Sivile ankesaker Anker over sivile orskurdar og vedtak Lagrettesaker Meddomsrett Fagdommersaker Ankeprøving Straffeanker over orskurdar og vedtak

8 Økonomiske ressursar 6 I 2012 fekk Gulating lagmannsrett i alt 79.2 mill kr i budsjettramme; av dette går 63% til lønskostnader, 50 mill. Løn til 34 dommarar og 20 saksbehandlarar står for det aller meste av desse 50 millionane, men vi har og lønskostnader til rettsbetjentar og tilkalla og ekstraordinære dommarar, og til mellombels stillingar. Når det gjeld budsjettposten drift og investeringar, er det husleige i nybygget som dreg av stad med storparten, om lag 20 av 29 mill. Utanom husleigekostnader er det posten reiseutgifter som dreg store kostnader; vi budsjetterte med 4 mill kr i 2012, og brukte 4.4 mill kr. Det er særleg reisene til Stavanger, der vi har stor verksemd og saksavvikling, og der hotellprisane er særs høge, som medverkar til dette. Budsjettramma er for knapp til å strekka til saksavviklinga og ordinær drift av domstolen. Når vi i 2012 greidde å gå ut i balanse, skuldast dette ikkje minst at vi fekk refundert sjukelønskostnader frå NAV, og at ein dommarstilling blei ståande ledig i nokre månader. Kva ville vi ha gjort viss vi fekk styrka budsjettet dei næraste åra, slik vi har søkt om? Ei styrka budsjettramme ville særleg ha blitt nytta til å redusera saksbehandlingstid og restansar, gjennom å finansiera eit restansenedarbeidingsprosjekt over 1 2 år. Til det trengs fleire mellombels dommarar og saksbehandlarar. Vi viser her til førstelagmannen sitt innlegg i Årsmeldinga, og til lagmann Martin Tenold sitt innlegg om saksavviklinga. Når det gjeld lokale og utstyr er vi godt forspent i vårt nye rettsbygg i Bergen, og lokala i Haugesund er og nye og godt utstyrt. I Stavanger tinghus er stoda noko annleis; bygget er umoderne, og utstyr til rettssalar og kontor har ikkje same høge standard. Vi freistar difor å oppgradera inventar o.a. litt kvart år, men tilfredsstillande med omsyn til funksjonalitet og tryggleik blir det ikkje før nytt rettsbygg står klart for Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett, vonleg nokre år fram i tid. I tillegg til dei beløpa som går med til domstolen si eiga drift, vert det over domstolen sin rekneskap betalt for eksterne tenester i samband med saksavviklinga. Til illustrasjon kan nemnast at det i 2012 vart utbetalt ca. kr. 34 mill. til straffesaker, der vel 21 mill. gjaldt salær til forsvararar og bistandsadvokatar. Arne Støle administrasjonssjef

9 Organisasjon Lagmannsretten vert leia av førstelagmannen som saman med avdelingslagmennene og administrasjonssjefen har ansvar for den daglege drifta. Dommarane er organisert i to dommaravdelingar, leia av kvar sin avdelingslagmann. Til kvar avdeling er det knytt ein avdelingskonsulent. Saksbehandlarane er organisert i eit sekretariat, under leiing av ein sekretariatsleiar. 7 Leiargruppa i Gulating har vore: Førstelagmann Bjørn Solbakken Avdelingslagmann Martin Tenold Avdelingslagmann Arne Henriksen Administrasjonssjef Arne Støle Frå venstre avdelingslagmann Martin Tenold, administrasjonssjef Arne Støle, avdelingslagmann Arne Henriksen og førstelagmann Bjørn Solbakken.

10 DEI TILSETTE I 2012: 8 Dommarar avd. 1 Dommarar avd. 2 Martin Tenold Arne Henriksen Hanne Sophie Greve Steinar Magnus Trovåg Jan Erik Erstad Rune Voll Stig Sjong Ørnulf Jacobsen Rannveig Sjøvoll Daniel Lunde Nils Skaar Håvard Romarheim Ove Midttun Ellen Midtgaard Carl Petter Martinsen Arne Fanebust Fredrik Staff Jon Atle Njøsen Rolf Strøm Guri Elisabeth Molven Haakon Meyer Wiggo Storhaug Larssen Berit Moldskred Mo Kjell Frønsdal Bjørn Lillebergen Margareth Christophersen Ole-Arne Linga Nina Cath. Noss Jarle Golten Smørdal Birger A. Stedal Per J. Jordal Magni Elsheim Terje Einarsen Herdis Helle (kst.) Bjørnar Borvik (kst.) Avdelingskonsulentar: Avdeling 1: Gunvor Knudsen Avdeling 2: Inger Røyrbotn Låstad Avdelingskonsulentane Inger R. Låstad og Gunvor Knudsen.

11 Juridiske utgreiarar: Silje Nerheim Marie Trovåg Sekretariat: Leiar: Henriette Hinna Saksbehandlarar: Arnhild Bø Sara Camilla Deisz Eva Ingunn Fauskanger Lena Osberg Fauskanger Marit Tolleshaug Hansen Randi Holmås Signy Larsen Henriette Bergli Lillestøl Wenche Lund Linda Mjaatvedt Moen Tonje Olsnes Wibecke Søraas Onarheim Hjørdis Skogen Line Liebrecht Steffensen Rekneskap/fellestenesta Jostein Hordvik Ragnhild Bull Wenche Haarvig Endregaard Line Djupvik Andersen (20 % stilling) Janicke Karin Vognstølen Frå rekneskap: Wenche H. Endregaard, Jostein Hordvik og Ragnhild Bull. Saksbehandlar Hildur E. Staalesen og sekretariatsleiar Henriette Hinna. Stavangerkontoret: Hildur Engeland Staalesen June Berthelsen Rettsbetjentar i Bergen: Terje Fossedal, Bjørn Norbeck, Thor-Magne Haugen og Ove Johannessen Rettsbetjentar i Stavanger: Karl Fagerlund Terje Olav Høiland I tillegg til faste og konstituerte dommarar nyttar lagmannsretten ekstraordinære dommarar. I 2012 har desse ekstraordinære dommarane gjort teneste: Lidvard Faaberg, Åge Fred Pedersen, Ivar Oftedahl, Astrid Lærdal Frøseth, Svein Alsaker, Elisabeth Løseth og Walter Wangberg. Ressursgruppedommarar: Per Magne Isaksen, Christian Wyller, Gunnar Steintveit og Jørn Ree. Til å delta i behandlinga av enkeltsaker, tilkallar lagmannsretten dommarar frå ressursgruppa og tingrettane. Dei tilkalla og ekstraordinære dommarane er ein viktig ressurs for lagmannsretten i saksavviklinga. Deira innsats er heilt naudsynt for at lagmannsretten skal løyse sine oppgåver. Nytilsette i 2012: Henriette B. Lillestøl vart tilsett som saksbehandlar i mars. Hun kom frå Bergen tingrett. 9

12 10 Sikkerhet og IKT. Sikkerhet og IKT: Espen Ask Husby (leiar) Sikkerhet: Erlend Eikås Tore Ervik Tove Reime Ronny Andreassen Lill Kristin Wennberg Robert Stamnes (vikar) Ikt: Niklas Haldorsen Thomas Sunde Nielsen (slutta sommar 2012) Vegard Nordås (vikar) Vi har 2012 hatt ein vikarpool av jusstudentar frå Universitetet i Bergen Studentane har blitt kalla inn som vikar ved sjukdom og lengre ferie hos saksbehandlarar: Julie Korneliussen Daae Hilde Fjærtoft Jansen Ingrid Løken Kallelid Julie Korneliussen Daae. Andre gode medhjelparar. I Bergen: Siv Anita Amundsen Solberg (praksisplass i ekspedisjonen) Hilde Fjærtoft Jansen. Ingrid Løken Kallelid. Siv Anita A. Solberg og saksbehandlar Eva I. Fauskanger. I Haugesund: Jorill Agathe Drange Melkevik, saksbehandlar ved Haugaland tingrett

13 Jurisdiksjon embetskrinsen Gulating lagdøme omfattar vestlandsfylka: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Lagdømet er inndelt i 2 lagsokn, der Rogaland utgjer det eine og Hordaland og Sogn og fjordane det andre. Gulating lagmannsrett er ein av seks lagmannsrettar i Noreg. Forutan vårt lokale i Bergen, har me og kontor og rettslokale i Stavanger og Haugesund. På andre stader stiller tingrettane rettslokale til disposisjon. Om naudsynt leiger lagmannsretten egna lokale. I embetskrinsen var det per 1. januar 2012 til samen innbyggjarar, som fordelte seg slik på dei tre fylka: Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Lagmannsretten er ankeinstans for saksbehandling og rettsbruk i Gulating jordskifteoverrett. Lagmannsretten behandlar bl.a. anke over dom og rettsfastsettande vedtak. Gulating lagmannsrett er også ankeinstans for følgjande jordskifterettar: Sør-Rogaland jordskifterett Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett Nord- og Midhordland jordskifterett Indre Hordaland jordskifterett Indre Sogn jordskifterett Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett Nordfjord jordskifterett 11 I dei tre fylka er det til saman 86 kommunar. I Gulating lagdøme er det 10 førsteinstansdomstolar: Bergen tingrett Stavanger tingrett Dalane tingrett Jæren tingrett Hardanger tingrett Haugaland tingrett Sunnhordland tingrett Nordhordland tingrett Sogn tingrett Fjordane tingrett I tinghuset i Haugesund har lagmannsretten rettssal og kontor.

14 Ny leiar 12 Henriette Hinna frå Arna byrja i den nyoppretta stillinga som sekretariatsleiar hausten Ho kom til Gulating samstundes med at domstolen flytta inn i nytt bygg. Kva for bakgrunn har du? Eg har røynsle frå Aetat/Nav, der eg var før eg tok til i denne stillinga. Eg jobba med rett leiing av dei tilsette i samband med etablering av Navkontora. Før det har eg vore i kommunal sektor, mellom anna hjå skulesjefen i Oslo som leiar av kontoret for norskopplæringa til vaksne innvandrarar. Eg har og vore i Sørum kommune hos rådmannen og på sosialkontoret. Når det gjeld studium har eg mellom anna høgskuleutdanning innan økonomi/administrasjon og pedagogikk. Dessutan har eg etterutdanna meg innan rettleiing og arbeidsrett. Og så kom du hit til Gulating? Eg såg utlysninga og kjende på ønsket om å prøve noko nytt, eit nytt arbeidsfelt. Stillinga verka spanande og eg hadde ønske om meir personalretta arbeidr. Det å jobbe med menneske er gjevande. Kva ligg i denne nyoppretta stillinga? To avdelingar med saksbehandlar vart slått saman til ei avdeling, med sikte på å forbetre ressursutnyttinga og gjere lagmannsretten mindre sårbar. Dette kravde ei stilling som hadde fokus på leiing og styring. I tillegg til saksbehandlarane har eg personalansvar for rettsbetjentane, studentane og ekspedisjonen både i Stavanger og Bergen. Oppgåva mi som ressurseigar er å forvalte timar og kompetanse. I tillegg til å koordinere arbeidet mellom dei som eg er leiar for, skal eg koordinere samhandlinga mellom oss og dommarane. Heilt konkret fordeler eg saker til saksbehandlarane og til dommarar i sivilutvalet og straffeutvalet. Utfordringa er å få god flyt i dette. Korleis opplever du Gulating som arbeidsplass? Vi har eit godt arbeidsmiljø, og eg opplever at folk er flinke til å gje kvarandre støtte både fagleg og sosialt. Det er og viktig at vi som IA-bedrift tek folk inn i arbeidspraksis. Meiningsfylt arbeid er bra for folk! Studentane er eit positivt bidrag til miljøet og i faglege diskusjonar. Dessutan gjev dei oss fleksibilitet. Det at vi er blitt til ei avdeling gjev rom for i større grad å kunne avløyse kvarandre. Vi på Gulating har ein jobb der vi får bety noko. Ramma - i form av det nye bygget legg til rette for at vi skal fungere godt i lag. Positivt arbeidsmiljø og godt samarbeidsklima gjev resultat for verksemda vår. Eg likar jobben! Her er det humør og gode kollegaer. Tempo. Flo og fjære. Så alt er så bra som det kan få blitt? Vi opplever jo press frå fleire hald. Løyvingane vert knappare og samstundes skal berammings

15 tida ned. Det blir ei utfordring å halde på kvaliteten, samhaldet og humøret oppi dette. Ta vare på menneska. Det kan vere positivt med tempo og press, men blir presset for stort, blir det stress, og negativt stress er ikkje bra. 13 Og korleis skal du, gjennom ditt virke, få til at dette går bra? Eg vil ta vare på arbeidsgleda som eg vil skal prege kulturen vår. Eg ønskjer å få til brei medverknad og utvikling. Arbeidsglede er ein ressurs. Vi skal vere gode kollegaer. God kommunikasjon er viktig for å bevare arbeidsglede og motivasjon. Begeistring skal være en del av vår kultur. Folk skal oppleve innflytelse på egen arbeidssituasjon. Eg vil vere med å styrke lagkjensla. Som mellomleiar møter ein kanskje forventningar frå dei tilsette om at ein skal representere deira interesser oppover, at ein skal vere deira ombod, om ein kan seie det slik. Ser du noko utfordring her? Ein rollekonflikt? Det å vere mellomleiar er ein utfordrande balansegang. Ein skal levere og samstundes sjå saksbehandlarane sine utfordringar. Det er viktig å levere resultat jobbe effektivt. Ein må strekke seg. Samstundes skal den einskilde oppleve å meistre oppgåvene. Som leiar vil eg støtte, få til god sosial kontakt og godt samarbeid. Godt arbeidsmiljø og gode relasjonar til kollegaene gjer at vi gjerne går på arbeid og lettare får gjort en god jobb. Når det oppstår vanskelege utfordringar skal vi ta tak i dei, og då er god dialog Henriette Hinna. helt nødvendig. Stress gjev ikkje betre helse, men mange liker å jobbe under litt press. Press gjer oss effektive og vi gjev oss i kast med nye utfordringar. Når presset blir for stort og vanskeleg å handsame, blir det negativt stress. Tålegrensa her varierer frå person til person. Og her kjem både jobbfaktorar og ting på heimebane inn. Mellomleiarproblematikken handlar om skvisen boss buddy. Desse KAN jo la seg kombinere, men lojaliteten må ligge i verksemda. Mitt mål er å vere ein tydeleg leiar. Eg lyt ha mot til å skuffe og å stå for upopulære avgjersler. Janicke K. Vognstølen rådgjevar

16 Kompetanseutvikling i Gulating 14 Gulating lagmannsrett har som domstolane elles trong for å ha stor tillit i samfunnet. Tillit byggjer vi best gjennom at det er høg kvalitet på det arbeidet som blir gjort, og at vi møter det rettssøkjande publikum med respekt og forståing. Vidare er det viktig at vi yter god service, er opne om verksemda vår, og at arbeidet blir gjort effektivt og så snøgt råd er. For å møte desse krava må domstolane ha kompetente medarbeidarar i alle ledd. Det gjeld for dei som tek mot publikum i førstelina, for saksbehandlarar, rettsbetjentar, dommarar og for leiinga. For å sikra at vi gir eit variert påfyll av kompetanse, har vi i Gulating lagmannsrett gjennom fleire år hatt eit eige kompetanseutval. Her sit representantar frå dei ulike medarbeidargruppene, og dei gir innspel til og set i verk mange kompetansetiltak. Vi bruker 9 dagar i året til slike tiltak, av dei 2 til det årlege Gulatingseminaret. Då reiser vi bort to dagar, for å gå grundig inn i einskilde tema. I 2012 var eit tema tilhøvet mellom domstolar og media, eit anna behandling av sivile saker etter tvistelova. Marco Elsafadi og kst. lagdommar Herdis Helle. I kompetansearbeidet søkjer vi ei blanding av fire perspektiv: Konkret fagleg innhald om materiell juss og prosessreglar, interne rutinar (korleis gjer vi det hos oss), dugleik og haldningar i høve til det rettsøkjande publikum, og meir allmenn samfunnsinnsikt som medarbeidarar i ein domstol bør ha. I tillegg er fagdagen ein arena for å byggja organisasjonen, og skape eit godt arbeidsmiljø. I sær i ein domstol som Gulating lagmannsrett, der mange av dei tilsette er på reise til kvar tid, er det tvingande naudsynt å setja av tid til slike felles møteplassar som fagdagane er. I 2012 har kompetansearbeidet naturleg nok blitt påverka av 22. juli-saken. To av dei framste ekspertane innan rettspsykiatri, Randi Rosenquist og Karl Henrik Melle, har halde føredrag om straffelova sitt «psykoseomgrep» og om framtida til rettspsykiatrien i Norge. Alt før 22. julisaka hadde vi i Gulating sett fokus på bruk av sakkunnige i domstolane, og har hatt føredrag innan rettspatologi og DNA-prov. Vi satsar på å gå vidare på problemstillinga rundt bruk av sakkunnige i Elles har vi i 2012 vore opptekne av korleis vi behandler sivile saker etter tvistelova. Vi inviterte ein av dei mest røynde advokatane i Bergen til å fortelja om si oppleving som aktør i Gulating lagmannsrett. Foredraget var særs tankevekkande, og vi har sett ned tre grupper som har laga framlegg til sams retningsliner på ulike felt. Arbeidet blei fulgt opp på Gulatingseminaret i høst, og er venta ferdigstilt i byrjinga av neste år. Vi har og sett filmen «Domskonferanse» under kunnig rettleiing av førsteamanuensis Eivind

17 Rettspsykiatar Randi Rosenquist. Kolflaat, noko som ga nyttig refleksjon rundt dette viktige temaet. Denne dagen heldt psykolog Karen Kollien Nygård eit inspirerande føredrag for saksbehandlarane om «Balanse i livet forholdet mellom kropp og sjel». Av andre tiltak nemner vi at stortingsrepresentant Inge Lønning har orientert om framlegg til ny Grunnlov, og professor Frank Aarebraat har halde føredrag om domstolane si rolle i samfunnet. I tillegg til desse aktivitetane på fagdagane, skjer det ei viktig kompetansebygging i sekretariatsmøta for saksbehandlarane kvar veke, og i «overlappingsmøta» for medlemmane i sivilutvala. Vidare er den uformelle kompetanseoverføringa som skjer dagleg på arbeidsplassen, i samtalar mellom kollegaer, særs viktig. I 2013 tar vi sikte på å føra vidare arbeidet i høve til behandling av sivile saker. Etterkvart må vi og sjå på nokre tema i høve til handtering av straffesaker. Det er og naudsynt å sjå nærare på tryggleik og tryggingstiltak i domstolen, og vi må sikra at kvar einskild medarbeidar veit korleis ein skal handla i ein kritisk situasjon. Korleis vi møter personar som har vore ute for dramatiske hendingar vil vi og få kunnskap om. Frå politisk hald har det vore stort fokus på vern av barn som kjem ut for vald og overgrep, og i Gulating lagmannsrett vil vi sjå nærare på behandling av barnefordelingssaker, der det blir sett fram skuldingar om slike overgrep. Endeleg vil vi ha blikket retta mot betring av IKT-kompetansen til medarbeidarane, slik at vi fullt ut kan gjera nytte av dei føremunene som ligg i moderne IKT-utstyr. Kompetansebygging i sekretariatsmøta vil bli ført vidare med full styrke, og det vil bli arbeidd aktivt med å leggja til rette for ein kultur der dei tilsette deler kunnskapen sin og røynslene sine med kvarandre. Kompetansebygging kostar. Til avvikling av fagdagane går det med tid som kunne ha vore nytta til saksavvikling. På kort sikt ville nok mange i det rettssøkjande publikum ha ynskt at vi prioriterte sakavviklinga, slik at saka deira kom raskare opp. Men vi er overtydd om at på lengre sikt er det heilt naudsynt å prioritera på dette viset. Utan ei medviten satsing på den faglege utviklinga til medarbeidarane våre, vil kvaliteten på arbeidet bli svekka. Når det gjeld arbeidet med kompetanseutvikling i domstolen, må vi og nemna at det er mange dommarar og saksbehandlarar som gjør en uvurderleg innsats med å utvikla og bidra til gode faglege opplegg, både på fagdagar og i andre fora. Det er gledeleg at dei stiller opp, og vi er dei ein stor takk skuldig takk for innsatsen. Arne Henriksen lagmann/avdelingsleiar 15

18 Arbeidet med kvalitet i Gulating lagmannsrett 16 Gulating lagmannsrett gjennomførte i 2009 ei CAF evaluering av verksemda i domstolen. CAF står for Common Assessment Framework og er eit kvalitetsverktøy utarbeida av Difi som vert nytta i arbeidet med brukarretting og utvikling av offentlege verksemder i dei fleste land i Europa. Verktøyet byggjer på PDCA sirkelen (kvalitetshjulet) som er ein klassisk metode for systematisk kvalitetsarbeid. CAF-evalueringa resulterte i at det vart iverksett ei rekke endringstiltak i Gulating. Mellom anna vart det sett ned ei eiga gruppe som såg på ulike prosedyrar og rutinar. Gruppa leverte sin rapport med framlegg i januar 2010 og fleire av framlegga er fulgt opp. Eit av tiltaka gruppa har sett iverk er oppdatering og digitalisering av Gulating si «Straffehandbok». Det er óg gjennomført små og store forbetringar på fleire andre område. Kvalitet er ein av kjerneverdiane i domstolane sitt ide- og verdigrunnlag. Domstolsadministrasjonen skal vera ein pådrivar og initiativtakar for utvikling av domstolane og har i gjeldande kompetansestrategi bestemt at det skal vera eit utviklingsmål å utvikla kvalitetstiltak som bidreg til «forbedring, forenkling og fornying». For å nå målet har DA etablert «Kvalitetsprosjektet». Prosjektet vert leia av sorenskrivar Terje Mowatt i Fjordane tingrett. Lagdomar Magni Elsheim frå Gulating deltek i prosjektet saman med administrasjonssjef Heidi Bruvoll, jordskiftedommar Knut Erik Valand og seniorrådgivar i DA Ingrid Olsen. Rådgivar Camilla Barø frå DA er sekretariatsressurs, og seniorrådgivar Mette Bakken er leveranse- og prosesstøtte. Føremålet med prosjektet er å gjera det mogleg å arbeida ut frå ei felles forståing av kva som er kvalitet i norske domstolar. Prosjektet skal laga eit rammeverk som konkretiserer korleis domstolane kan arbeida systematisk med kvalitet. Prosjektgruppa har innhenta kunnskap frå mange hald i fleire land og har i den samanheng sett på det kvalitetsarbeidet som er gjort i Gulating lagmannsrett. Prosjektgruppa skal levera sin rapport i løpet av Det er viktig å arbeida kontinuerleg med utvikling av kvalitet for å sikra at domstolane innfrir sitt samfunnsoppdrag og opprettheld sitt omdømme og tilliten hjå innbyggjarane. Arbeidet må forankrast lokalt, men treng sentral støtte for å lukkast fullt ut. Gulating lagmannsrett ynskjer å liggja langt framme når det gjeld arbeid med kvalitetsutvikling og vil halda fram med å ha fokus på dette framover. Magni Elsheim lagdommar

19 Gulatings innspill til prosessen for jubileumsrevisjon av Grunnloven Grunnloven er foreslått omfattende revidert til grunnlovsjubileet i Her skal Gulatings innspill til prosessen nevnes. Men først et lite tilbakeblikk: I Grunnloven vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814 var personlig kongemakt balansert mot folkevalgt representasjon i Stortinget, med domstolene som tredje statsmakt. Stemmeretten var på den tiden begrenset. Den norske grunnloven var et produkt av Napoleons kriger, nordmenn som var lei av danskestyre og den revolusjonære opplysningstidens krav om frihet og folkesuverenitet. Grunnloven inneholdt menneskerettigheter som forbud mot tortur, ytringsfrihet og vern mot uberettiget frihetsberøvelse, og den ga domstolene en avgjørende rolle som garantist for rettssikkerheten i straffesaker. Men Grunnloven ble ikke skrevet i en revolusjonær situasjon. Bakgrunnen var ikke borgerkrig eller statskupp i Norge. Vår grunnlovstradisjon har vært konsensuspreget med innslag av skarp, men avgrenset politisk eller rettslig strid. Under okkupasjonen av Norge ble Grunnloven krenket, men ikke forandret. Formelle endringer har gjerne kodifisert praksiser som allerede hadde vunnet frem i statsmaktenes virksomhet. Siden annen verdenskrig har ideen om menneskerettighetene hatt vind i seilene i FN og folkeretten, men også i norsk konstitusjonell praksis. Grunnloven 2, som nylig er revidert, proklamerer at Grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Grunnloven 110 c pålegger generelt staten Lagdommar Terje Einarsen. inklusive domstolene å respektere og sikre menneskerettighetene. Lovgivningen, herunder menneskerettsloven, og domstolene, har konkretisert menneskerettighetenes betydning på en rekke områder. Stortinget har i anledning grunnlovsjubileet i 2014 tatt initiativ til å vurdere vedtakelse av en mer utfyllende katalog over sentrale menneskerettigheter inntatt i selve Grunnloven. Det kan spørres om et jubileum er den beste foranledning for en slik reform. Til det kan det svares at arbeidet neppe hadde blitt iverksatt hvis ikke andre gode grunner var til stede. Samfun 17

20 18 net og statens institusjoner har endret seg mye på den tiden som er gått siden Grunnloven ble vedtatt, og grunnlovsjubileet vil minne oss om det. En levende grunnlov må derfor utvikle seg og sikre en ønsket konstitusjonell praksis. I dette må det blant annet ligge et grunnlovsvern for diverse mindretall i samfunnet mot alvorlige krenkelser og mot impulsive lovendringer som berører grunnleggende menneskerettigheter. Behovet for et trinnhøyere grunnlovsvern er størst i tider med press mot grunnleggende verdier og interesser som ellers normalt har stort gjennomslag i samfunnet. Dette tilsier at vernet helst bør etableres i gode tider som en del av rustningen mot vanskelige tider. Grunnlovsjubileet er slik sett intet dårlig tidspunkt for den foreslåtte reform pedagogisk fornuftig kan det også være. Gulating lagmannsrett har i 2012 fulgt deler av prosessen og kommet med innspill. I februar 2012 deltok førstelagmannen, en lagmann og to lagdommere på et to-dagers grunnlovssymposium i regi av Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen. Her ble Dokument 16 ( ) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven presentert og debattert. Bergens Tidende fulgte opp med et referat, og gjenga også synspunkter fremført av våre dommere. Noe senere på vårparten kom utvalgets leder Inge Lønning til fagdagen i Gulating og redegjorde for utvalgets forslag. Førstelagmannen og en lagdommer holdt forberedte innlegg som ga sin tilslutning til hovedlinjene i utvalgets forslag, men hvor det også ble pekt på at det kunne være grunn til å supplere forslaget på visse punkter med henvisning til dommernes uavhengighet, asylretten og grunnlovens tilbakevirkningsforbud. Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg (DMU), ledet av en av Gulatings dommere, innga i juni 2012 en uttalelse til Stortinget om de foreslåtte grunnlovsendringer. Uttalelsen, som i sin helhet er lagt ut på Stortingets hjemmesider, oppfordret Stortinget til følgende: Fremme og vedta de av Lønning-utvalget foreslåtte bestemmelser. Vurdere vedtakelse av bestemmelsene på bokmål, nynorsk og samisk. Fremme og vedta tre supplerende grunnlovsbestemmelser om henholdsvis asyl, dommernes uavhengighet, og et nytt annet ledd i 97 om tilbakevirkende lover. Bestemmelser som skal omfattes av jubileumsreformen 2014 måtte være fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter før Stortinget trådte sammen høsten De forslag som er blitt fremmet, vil enten bli forkastet eller vedtatt (nøyaktig som fremmet) med kvalifisert flertall etter valget i En oversikt over de aktuelle bestemmelsene finnes på Stortingets hjemmesider, men i et noe uoversiktlig format. Lønningutvalgets foreslåtte bestemmelser er så vidt kan ses fremmet, muligens med enkelte unntak. Også enkelte suppleringsbestemmelser er fremmet. Bestemmelsene er fremmet på grunnlovens originalspråk, bokmål og nynorsk. Hva skjedde så med DMUs innspill til sup

21 plerende bestemmelser? Jo, de ble fremmet, inklusive forslaget til en moderat asylbestemmelse som kodifiserer kjernen i norsk asylrett siden Forslaget til et annet ledd i Grunnloven 97 er fremmet i to alternative versjoner, hvorav punkt 2a nedenfor er identisk med ordlyden i DMUs forslag mens punkt 2b er noe justert. Hensikten med forslaget er å modifisere tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven 97 med henblikk på særskilt grove forbrytelser som er direkte straffbare etter folkeretten, noe som også vil bringe 97 i bedre samsvar med menneskerettighetene. Punkt 3 nedenfor viser at Stortinget har fremmet essensen i DMUs suppleringsforslag om uavhengige domstoler og dommere, selv om ordlyden er knappere siden DMU også forsøkte å konkretisere hva uavhengighet innebærer i selve bestemmelsen. De mest konkrete resultater av Gulatings innspill til prosessen kan oppsummeres slik, gjengitt på originalspråket: (1) Flygtninger i Riget har Ret til Asyl paa Betingelser fastsatte i Lov. (2a) Tilbagevirkningsforbudet er absolut på Strafferettens Omraade, undtagen Handlinger som paa Gjerningstidspunktet var forudberegnelig strafbare i Overensstemmelse med Menneskerettighederne og direkte strafbare efter Folkeretten. (2b) Tilbakevirkningsforbodet gjelder ikke for Handlinger som paa Gjerningstidspunktet var Forudberegnelig Straffbare i Overensstemmelse med Menneskerettighederne og direkte Straffbare efter Folkeretten. (3) Det paaligger Statens Myndigheder at sikre Domstolenes og Dommernes Uafhængighed og Upartiskhed. Hvilke bestemmelser som til slutt blir omfattet av jubileumsreformen 2014, blir avgjort av Stortinget i 2013/2014. Terje Einarsen lagdommar 19

22 20 Frå fagdag: rettsbetjent Bjørn Norbeck og lagdommar Kjell Frønsdal. Administrasjonsmøte i Bergen. Utflukt i Gamle Bergen.

23 Slutta: Ekstraordinær lagdommar Lidvard Faaberg vart pensjonist i Utnemnd: Torstein Frantzen vart utnemnd til lagdommar i Han er dr.jur. og kom frå stillinga som professor ved Universitetet i Bergen.

24 GULATING LAGMANNSRETT Postadresse: Postboks 7414, N 5020 Bergen Besøksadresse: Gulatings plass 1 Telefon sentralbord Telefaks Heimeside: e-post: gulating.lagmannsrett@domstol.no Foto: Hundven-Clements Photography