Fanger opp «dropouts» Alternativ skole i Sverige: side Akademisk kapitalisme side 4 5 Gratis kurs for lærere skal stoppe hatprat side 20

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fanger opp «dropouts» Alternativ skole i Sverige: side 8 10. Akademisk kapitalisme side 4 5 Gratis kurs for lærere skal stoppe hatprat side 20"

Transkript

1 Nr 9 - november 2014 Alternativ skole i Sverige: Fanger opp «dropouts» side 8 10 Akademisk kapitalisme side 4 5 Gratis kurs for lærere skal stoppe hatprat side 20

2 leder I skolen Foto: sidsel valum Dronning Sonjas skolepris Forbundslederen mener 7 Ung i SL 11 Tillitsvalgt 14 Spør SL 19 «Dropouts» eller «pushouts»? Side 8 10 side 8 10 Mangler grunnopplæring Har du flyttet? Byttet jobb? Kurs mot hatprat Side 12 Side 20 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum Tlf.: Annonser: Lars Kristian Berg tlf Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Bedre mattelæring 8 Trykksak 6 Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. side 4 5 Gratis kurs for lærere skal stoppe hatprat side 20 Foto: colourbox.com Foto: sidsel valum Alternativ skole i Sverige: Fanger opp «dropouts» Akademisk kapitalisme Mange deltakere i introduksjonsprogram mangler grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Til tross for at retten til slik opplæring er lovfestet, er det et mindretall av deltakerne i introduksjonsprogram som får slik opplæring som del av programmet, ifølge en ny Fafo-rapport, «Rett til grunnopplæring». 4 Nr 9 - November 2014 Foto: øystein dypedal «Hva sier det om vårt samfunn at så mange faller utenfor et arbeidsfellesskap i ung alder? Har vi liten toleranse for det å ikke mestre, det å ikke være flink eller best, det middelmådige og det sårbare? I hvilken grad vi skal igangsette støttetiltak handler om hvilket samfunn vi vil ha,» skriver psykolog og spesialist på arbeid med barn og unge, Line Indrevoll Stänicke avslutningsvis i rapporten «Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil ut og leve!», som handler om utfordringer for ungdom med psykiske vansker i overgangen fra skole til arbeidsliv. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til at unge faller ut av videregående skole, men Indrevoll Stänicke understreker i rapporten at det også er mange ungdom som faller ut som ikke har psykiske vansker. Hun presenterte rapporten på LOs konferanse om forebyggende barne- og ungdomsarbeid i Oslo 27. oktober. På denne konferansen var også professor i filosofi Arne Johan Vetlesen, som snakket om fellesskapsverdier og oppdragelse i individualismens tidsalder. Han spådde vanskeligere tider for dagens unge enn for tidligere generasjoner etter krigen, som alle har opplevd en kontinuerlig økonomisk framgang siden andre verdenskrigs slutt. Han mener finanskrisa vil ramme Norge med en forsinkelseseffekt. Hvis han har rett, vil behovet for å sette inn tiltak for å hindre frafall og at ungdom faller utenfor arbeidslivet ikke bli mindre, men større. Vetlesen stilte spørsmål ved om arbeid for alle er den eneste veien til et godt liv, og utfordret til en debatt om hva arbeid er. Vi kan også spørre hva en god skole for alle skal være, og om samfunnet har oppfylt sin plikt når unge går ut av skolen uten å mestre grunnleggende ferdigheter. Hvem har «skylda» når unge kommer ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive eller regne godt nok til å kunne delta i arbeids- og samfunnslivet? Er de som faller ut «dropouts»? Eller er de «pushouts», som er et begrep den svenske rådgiveren Jonas Möller bruker i reportasjen fra Sverige i dette nummeret av I skolen. I skolen har også besøkt Bellevue Gymnasium i Malmö, som er en annerledes videregående skole for dem som ikke får noen eller få beståtte karakterer i grunnskolen. Der venter ikke kommunen til videregående skole for å sette inn tiltak mot frafall. 3 Hvordan kan vi hjelpe utsatt ungdom? Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik mottar 9. desember Dronning Sonjas skolepris. Initiativtaker Dronning Sonja deler selv ut prisen. Skolen utmerker seg ved å være kreativ og utviklingsorientert, og praktiserer likeverd og inkludering på en fremragende måte, mener juryen. I juryens begrunnelse trekkes det frem høye gjennomføringstall og et vellykket prøveprosjekt med nye opplæringsmodeller for minoritetsspråklige. Thor Heyerdahl videregående skole er en av Norges største med 1625 elever. 11 prosent av elevene er minoritetselever. Bare 2,4 prosent av elevene på skolen, med både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, faller fra. For minoritetselevene er tallet enda lavere, 1,9 prosent. Sammen med Larvik kommune, driver skolen et forsøk med innføringsklasser der elever som kommer fra grunnskolen får ta ungdomsskolefag på nytt. Akademisk kapitalisme FORSIDa: I Sverige, som i Norge, faller rundt 30 prosent ut av videregående skole. I Malmö går kommunen nye veier i kampen mot frafall. I skolen har besøkt Bellevue Gymnasium, som er en videregående skole for elever med få eller ingen beståtte karakterer fra ungdomsskolen. Redaksjonen avsluttet: 10. november Neste nummer: 10. desember 2014 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. sidsel valum 2 I skolen I skolen

3 kronikk Gratis utdanning er truet Hvorfor skal ikke utdanning være en vare? Hvorfor er det en viktig politisk kamp å forsvare prinsippet om gratis høyere utdanning? Det er grunn til å spørre, for nå vil regjeringen at det skal tas betaling for studenter fra land utenfra EØS-området for å gå på norske høyskoler og universitet. Men studentbetaling må stanses, fordi: Høyere utdanning er ikke lenger noe som bare angår en liten velstående elite 70 prosent tar utdanning etter videregående skole. Høyere utdanning er i dag faktisk en allmenn utdanning. En bachelorgrad er slik en forlenging av den videregående skolen. Gratis utdanning gjør også at en kan forsvare en nokså sammenpresset lønnsskala. Betaling ville bli argument for økte lønnsforskjeller. Men sosial og økonomisk likhet skaper gode samfunn. Og dessuten gir dette et konkurransefortrinn for norsk næringsliv; det finnes kvalifisert arbeidskraft til anstendige, men ikke ublu lønner. Kjøp og salg-mentalitet Studentbetaling vil gjøre rekrutteringen til de lengste utdanningene sosialt skeivere. Samfunnet går glipp av at flinke folk får utdanning. Nå er det ikke livets mål og mening å gjøre det. Men valget skal ikke styres av tjukkelsen på pengeboka. Og om en tenker på klassemessig lik rekruttering, spiller pengene en rolle. Ungdom som er fremmed for universitetet, som ikke har bakgrunn i hjem med bokhyller, vil være usikker på hva som ligger i en spesiell utdanning, og dermed kvie seg for å begynne på den. Innføring av betaling vil føre til kjøp- og salgmentalitet, et kundeforhold mellom studenter og læresteder, i stedet for et lærefellesskap. I Storbritannia med høy studentbetaling har studenter anlagt rettssak mot universiteter for å ha levert dårlige «varer». Og universiteter har sparket studenter fordi de gjør det så dårlig at institusjonen synker ned på «Forslag om betaling for utenlandske studenter er en trojansk hest. Vær på vakt mot det som kan se ut som en gave. Det fører vondt med seg, fikk trojanerne erfare.» Knut Kjeldstadli, professor rankinglistene. Nestlederen i den britiske studentorganisasjonen for et par år tilbake, sa at universitetslederne var travelt opptatt av å forsvare seg mot de kundene som de sjøl hadde skapt. Som narkotika Skolepenger er som narkotika. Er en først tilvent, vil en gjerne ha mer. Eller som et spyd med mothaker det glir lett inn, men er nesten umulig å få ut igjen. Å ta betaling blir en løsning for en administrasjon som sliter med å dekke budsjetter. I Storbritannia begynte en med såkalte «moderate» avgifter i dag dreier seg om opp til kroner per år. Og i tillegg kommer sjølsagt mat og losji osv. KrF bønnhørt Dette systemet har nå regjeringen begynt å nærme seg. Kristelig Folkeparti av alle har hatt dette på programmet noen år, og er altså nå bønnhørt. Tilsynelatende kan det virke rimelig skal for eksempel amerikanske studenter kunne få gratis utdanning i Norge? Men dette forslaget er djupt problematisk, av tre grunner: Utdanning i Norge fører for det første til at dyktige folk også satser på et yrkesliv i Norge. Med betaling vil folk heller satse på universiteter særlig i engelskspråklige land. Videre vil det kunne bli en barriere mot studenter fra det globale Sør, som mister den muligheten en fri utdanning utgjør. Og sist, men ikke minst, kan det slippe løs en kommersiell erobring av det norske høyere utdanningssystemet innenfra. Årsaka er at innføring av studiebetaling/skolepenger for én kategori studenter, kan være starten på en innføring også for andre. Vi vennes til tanken; vi ser at det gir inntekter til finansielt pressete institusjoner; vi vil oppleve det som vanskelig å forsvare at én kategori må betale, mens de europeiske slipper. Forsvaret for den nåværende ordningen svekkes. Studiebetaling også for norske stu- SOM NARKOTIKA: Skolepenger er som narkotika. Er en først tilvent, vil en gjerne ha mer, skriver Knut Kjeldstadli. denter kan komme på dagsordenen. De borgerlige partiene har ikke gått åpent inn for dette; ja iblant har talspersoner forsikret at dette ikke er aktuelt. Men Høyres studenter argumenterer aktivt for skolepenger. Riktignok sier formannen i studentbladet Universitas 15. oktober 2014 at «utdanning skal være gratis i Norge». Men Høyre taler med to tunger. I Universitas 20. august 2014 sa hennes nestleder at forbundet har «lenge ment at å innføre en moderat studieavgift ved norske universiteter både vil heve kvaliteten og gi studentene mer makt over sin egen studiehverdag overfor [sic] utdanningsinstitusjonene». Og dette ønsket om studentkjøpemakt er vel ikke reservert til de utenlandske? Mistillit til lærerne En annen sak er at hele ideologien om behovet for studentkundemakt hviler på en grov mistillit til lærerne: Vi skal etter sigende gi bedre undervisning fordi vi ellers vil miste inntekter. Eller som leder i Høyres Studenter (HS) sier det: «Utdanning er et kommersielt system der det handler om å være på markedet og tilby den beste utdanningen». Foruten utspill av denne typen fra slike politiske miljøer kan også den globale utviklingen legge et press på gratis-prinsippet. Internasjonalt har prinsippet vært på vikende front; tendensene til kommersialisering er sterke. Og norske utdanningsplanleggere har en tendens til å følge tidas vinder. Dessuten er vi ikke garantert mot en vanskeligere økonomisk situasjon. Forslag om betaling for utenlandske studenter er en trojansk hest. Vær på vakt mot det som kan se ut som en gave. Det fører vondt med seg, fikk trojanerne erfare. Knut Kjeldstadli professor, Universitetet i Oslo foto: jan-erik Østlie foto: Colourbox.com 4 I skolen I skolen

4 aktuelt forbundslederen mener LO Sør-Trøndelag og NHO Trøndelags ti tiltak for yrkesfagene: 1) I større grad dimensjonere skoletilbud i tråd med arbeidslivets behov. 2) Kampanje for å fremme yrkesfagene regionalt. 3) Arrangere speed-dater mellom arbeidsgivere og søkere til læreplass. 4) Sikre at lærlingeklausulen brukes i offentlige innkjøp i Sør-Trøndelag og at det her er krav om at tilbyder er godkjent opplæringsbedrift og har lærling(er) på det aktuelle oppdraget. 5) Utrede muligheten for å gi alle rett til videregående opplæring. Også de som har mistet ungdomsretten. 6) Igangsette prosjekter for samarbeid for økt formidling, blant annet en fast ordning med «skaff deg læreplass»-kurs på høsten for elever som ønsker alternativt Vg3 ved uteblivelse av læreplass. Dette i tett samarbeid skole næringsliv for individuell tilpasning. 7) Mer bruk av fleksible læreløp, som er tilpasset den enkelte elev, for eksempel vekslings-modellen. 8) Styrke rådgivingstjenesten i grunnskolen, gjennom tett samarbeid mellom de ulike aktørene innenfor yrkesfag. 9) Tilrettelegge bedre for videre karriereløp med fagbrev, blant annet fagskole og Y-veien. 10) Bidra til god rekruttering av yrkesfaglærere. Kjemper sammen for yrkesfagene NHO og LO slår på stortromma under Yrkes-NM i Trondheim. For nå skal yrkesfagene få sitt nødvendige løft. Tekst og foto: ERLEND ANGELO/LO MEDIA Tusenvis av elever fra både ungdomsskoler og videregående skole besøker Trondheim Spektrum oktober. Yrkes-NM og opplæringsdagene står på programmet. Da vrir LO fokuset bort fra tillitsvalgte og tariffavtaler og over til elever og yrkesfag. Og det gjør de sammen med NHO. Det er første gang de trommer alle gode krefter sammen i så stor skala på et arrangement som dette. For når det gjelder yrkesfagene, er de ikke i tvil: Her kjemper vi samme sak. Vi kjører på med en skikkelig storoffensiv for yrkesfagene. Dette er utrolig viktig for oss, sier Kristian Tangen, LOs distriktssekretær i Sør-Trøndelag. Ved siden av sitter regiondirektør i NHO Trøndelag, Merethe Storødegård, og nikker ivrig. Vi har brukt masse ressurser her, men det er helt nødvendig. Yrkesfagene må opp og fram, sier Storødegård. Ti-punkts-liste til fylket Tirsdag 28. oktober lanserte de også en felles ti-punkts-liste med fylkestinget i Sør-Trøndelag som mottaker. Vi må gjennomføre flere ulike tiltak samtidig så vi sikrer den fagkompetansen Norge trenger i årene som kommer, sier Tangen. (Se faktaboksen til venstre). Det er første gangen vi lager en sånn liste sammen, og det samarbeidet har gått veldig fint, sier Storødegård. STÅR SAMMEN: De står opp for yrkesfagene, både under Yrkes-NM og i Sør-Trøndelag, Merethe Storeødegård i NHO og Kristian Tangen i LO. Rolig debatt Også stortingspolitikere var på plass i Trondheim under Yrkes-NM. I samarbeidssalen i Spektrum hadde LO/NHO hentet inn et par rikspolitikere også. Til debatt om nettopp yrkesfagene. Både LO og NHO var skuffet over regjeringens manglende satsinger i årets statsbudsjett, der blant annet lærlingtilskuddet (pengene bedriftene får for å utdanne lærlingene) står dønn stille. Trude Tinnlund fra LO var skuffet over de skarve åtte millionene som var satt av til yrkesfaglærerne, kontra milliarden som skulle gå til andre lærere. Vi må se på helheten. Vi økte det i fjor, i år tar vi andre grep, sa Høyre-politiker Kent Gudmundsen, som sitter i Stortingets utdanningskomite. Det gjør også Martin Henriksen. Han fikk mest applaus i salen da han gikk tilbake fra sitt krav som AUF-leder; nemlig kravet om at alle skal ha rett til å få sitt førsteønske innfridd når det gjelder plass på vgs. Det mener jeg ikke lenger. Vi må tørre å ta debatten om dimensjonering på studietilbudet. Behovet i arbeidslivet må få mer å si, sa Henriksen til flere nikk i debattpanelet. Ingen hadde derimot gode svar på hvordan dette skulle løses. Ei heller kom det noen gode svar på hvordan yrkesfagenes status skal heves. Men LO og NHO i Trøndelag er i alle fall i gang! til konsulent Et enstemmig forbundsstyre i SL har vedtatt å bevilge inntil kroner til å leie inn kommunikasjonsrådgiver Øystein Moen i perioden fram til neste landsstyremøte etter jul. Sekretariatet i SL er underbemannet. Høyt sykefravær og økte arbeidsoppgaver knyttet til medlemsøkning, uten at antall ansatte har økt, har ført til stort behov for ekstra hjelp. Forbundsstyret diskuterte behov for å ansette egen informasjonskonsulent etter hvert, samt en ansatt som kan jobbe med medlemspleie, noe landsstyret eventuelt må ta stilling til. Det kan også bli aktuelt å leie inn vikar som forbundssekretær, noe AU skal ta stilling til. Nei til Gnist Forbundsleder Anne Finborud fikk ikke med seg forbundsstyret i SL på et forslag om å søke om å få delta i en arbeidsgruppe under Gnist, som skal utrede en ordning med lærervurderinger. SL trakk seg fra Gnist-samarbeidet tidligere i år. Finborud argumenterte for at SL burde delta og markere sin uenighet i akkurat denne saken. På møtet i forbundsstyret 24. august stemte tre for, og fire mot forslaget. Skeptisk til praksisbrev LO var positiv til praksisbrev da formålet var å motivere til fagbrev. Formålet er i stadig endring. Det kan ikke forundre noen at det fører til skepsis. Mange faglige råd mente at det ikke er behov for å utvide ordningen til flere fagområder. LO ønsker ikke generelle strukturer som vi ser i andre land med økt polarisering i arbeidslivet, sa LOsekretær Trude Tinnlund i en debatt om praksisbrevordningen i Fafo 21. oktober. Hun frykter at unge med praksisbrev vil utgjøre en gruppe arbeidstakere som må godta lave lønninger og en jo-jo-tilværelse ut og inn av arbeidslivet med midlertidige jobber. Stortingets utfordringer Torbjørn Røe Isaksen har hatt en trang fødsel som statsråd. Den omfattende lærerstreiken har hatt en tydelig politisk brodd og fått fram en manglende tillit mellom lærere og myndigheter. Lærerstreiken har også vist klare svakheter i hele strukturen som ligger til grunn for styringa av opplæringssektoren. Konflikten fant en løsning, men de sårene som skapte konflikten er fortsatt åpne. Likevel velger statsråden å kjøre på med sakene fra Sundvollen-erklæringen som om ingenting har skjedd. Det er ikke tida for rein ideologisk politikk i opplæringssektoren nå. Regjeringas prioriteringer gjenoppretter derfor ikke tilliten, og gir heller ikke troverdighet til politikken. «Vi utfordrer de politiske partiene på Stortinget til å vise at dere samarbeider om å løse bredden i utfordringene. Det krever politisk mot å bryte med snever ideologisk partitenking.» ANNE FINBORUD Tiltakene i Lærerløftet og statsbudsjettet gjør det ikke mer attraktivt å forbli i skolen. Statsråden har tvert imot valgt å heve terskelen for å bli lærer. Det gjør han i en situasjon der Statistisk sentralbyrå dokumenterer at Norge vil mangle bortimot pedagoger i Mitt råd til statsråden er å legge deler av Lærerløftet på vent og i stedet lete etter tiltak som et samla storting kan enes om i budsjettdebatten, tiltak som møter lærerne som er i jobb nå. Det ville i seg selv vekke oppsikt, gi troverdighet og motivere. Motiverte lærere som får brukt kompetansen sin gir prima læringseffekt for elevene. Hva bør regjeringa gjøre for å styrke tilliten? Tilsett flere yrkesgrupper i kollegiet. Det vil styrke laget rundt eleven og lærerne kan holde mer fokus på sine kjerneoppgaver. Gi romslige stipendordninger også til yrkesfaglærere. Øremerk vikarbudsjetter til barnehagene. Og sett av en god pengesum til oppfølging av Grindheimutvalget som om få dager slipper sine tidsstudier. Vi ruster oss til bredt samarbeid og et krafttak for å fjerne byråkratiske arbeidsoppgaver og detaljstyring. Undersøkelsene til NIFU viser at de lærerne som går på videreutdanning er fornøyd. 61 prosent av dem sier at den har forbedret måten å undervise på. Det er bra. Men det treffer få i år. Vi er skuffet over at regjeringa, i den situasjonen vi er i, så ensidig satser på at nøkkelen ligger i videreutdanning. De har også glemt å styrke kompetansen til yrkesfaglærerne de som skal utdanne framtidas fagarbeidere. Vi utfordrer de politiske partiene på Stortinget til å vise at dere samarbeider om å løse bredden i utfordringene. Det krever politisk mot å bryte med snever ideologisk partitenking. 6 I skolen I skolen

5 kamp mot frafall kamp mot frafall Fanger opp «øyeblikkets barn» MALMÖ: Bellevue Gymnasium i Malmö hjelper elever med få eller ingen beståtte karakterer fra ungdomsskolen til å ta opp igjen fag. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Det er klemmer og gjensynsglede når tjue år gamle Iman Alokar kommer inn på kontoret til rektor Annette Lawesson på Bellevue Gymnasium for å si hei. Hennes store mage røper at hun snart skal bli mamma til sitt første barn. Hun blir tatt imot her med varme, gode ord og mye latter av rektor, mattelærer Johan Hellström og coach Mattias Gottfridsson. Snart i mål Som 11-åring kom Iman Alokar til Sverige fra Iran. I likhet med mange andre av de cirka 200 elevene på Bellevue Gymnasium, hadde hun store vanskeligheter i livet sitt i barne- og ungdomsårene. Hun gjorde det ikke bra på skolen, og klarte ikke å få bestått karakter i nok av fagene på ungdomsskolen til å komme inn på videregående skole. Kravet i Sverige er bestått karakter i åtte fag for å komme inn på yrkesfaglige program, og bestått i tolv fag for å komme inn på studiespesialisering. Jeg begynte her fordi jeg ville klare meg og gjennomføre flere fag, forteller Iman Alokar. Etter to år på skolen er hun ikke så langt fra målet. Etter at barnet hennes er født, vil hun fortsette for å fullføre. Vi er en videregående skole, men våre elever leser ungdomsskolepensum, forklarer Mattias Gottfridsson. Han er coach, eller mentor, og ANNERLEDES SKOLE: Rektor Annette Lawesson og elev Iman Alokar (20), som tar opp igjen fag fra ungdomsskolen her på Bellevue Gymnasium. samarbeider med lærerne om de enkelte elevene. Øyeblikkets barn Annette Lawesson forteller om hvordan skolen ble til. Hun hadde 25 års erfaring som lærer, da hun ble ansatt i Malmö kommune med overgripende ansvar for å fange opp elever som var i ferd med å falle ut av skolegangen. Vi visste at det var en gruppe elever som vi mistet, de som hadde få eller ingen karakterer. Men vi hadde ingen samlet kompetanse og kunnskap om disse ungdommene, sier hun. Hun kaller dem «øyeblikkets barn», fordi de har til felles at de lever i nuet og mangler erfaring med å påbegynne noe som sluttføres. Forvaltningsdirektøren foreslo at de skulle lage en egen skole for disse elevene, og for ni år siden åpnet Bellevue Gymnasium i en treroms leilighet i byen, med Annette Lawesson som rektor. Vår forvaltningsdirektør trodde det skulle være cirka hundre elever som skulle finnes under mine vinger, men det viste seg å være 279 elever dét året, forteller hun. I dag har skolen permanente lokaler med større plass et annet sted i byen. Her spiser elever og ansatte frokost sammen før skoledagen begynner. Et viktig prinsipp er at elevene er sammen med lærerne, coachene og de andre ansatte på felles arenaer også under måltider. Blant de 27 ansatte er det lærere, vaktmester, coacher, skolepsykolog, kurator og helsesøster. Første møte Malmö er en stor by, og rektorene i grunnskolen kontakter meg når de har elever som har få eller ingen beståtte karakterer. Nå skjer det i niende klasse, men vi har foreslått at det skal skje i åttende, forteller Annette Lawesson. Det blir avtalt møte med foreldre og elever, som enten skjer på grunnskolen eller i Bellevue Gymnasium. Ofte er en coach med. I noen tilfeller trekkes også sosialtjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrien inn. Hva kjennetegner elevene som begynner her? Elevene er forskjellige. Det er ikke en homogen gruppe. Noen har sluttet å møte opp på skolen, og sitter hjemme. Blant dem som holder seg SKOLEN: Bellevue Gymnasium har cirka 200 elever og 27 ansatte. hjemme, har noen lett for å lære mens andre har lærevansker. Det kan være ulike årsaker til at de ikke vil gå på skolen. Andre møter opp på skolen, men de bare svever rundt og går ikke til timene. Andre igjen møter til timene, men får oppmerksomhet gjennom å skape uro, sier Annette Lawesson. Det bekymrer henne at andelen jenter øker. Enten har vi ikke sett dem før, eller så øker faktisk andelen i alderen år som ikke greier å gjennomføre, sier hun. DEBATT: Fra venstre forsker Anders Lovén, rektor Annette Lawesson og rådgiver Jonas Möller i en debatt på Malmö Högskola om hvordan hindre frafall i skolen. Bygger tillit Omtrent en tredel av elevene på Bellevue Gymnasium greier å oppnå karakterer som gjør at de kan gå videre til en vanlig videregående skole. Mange bruker både to og tre år på å greie det. Alle som kommer hit har med seg minst ett problem i bagasjen. Når bagasjen er stor, kan det ta lang tid, sier Annette Lawesson. Det kan ta opp til atten måneder bare å få dem til å stole på oss som voksne, sier Johan Hellström. Mange må først nå noen sosiale mål, før skolen begynner å sette fokus på karakterer. Undervisningen skjer i små grupper. Pedagogene jobber sammen to og to så langt vi kan. I matematikktimene er det gjerne med en språklærer for å finne ut hvor elevene faller fra, om det skyldes matematikken eller språket, forteller Annette Lawesson. Når elevene lykkes, er lærerne like glade som elevene. I går fikk jeg sms fra en av våre tidligere elever som har begynt på videregående. Han skriver at: «Jeg gjorde det bra på testen og havnet i den beste gruppa. Jippi!», sier Johan Hellström, og smiler når han leser opp meldingen på sin mobiltelefon. Faresignaler Fravær Karakterene faller Vantrivsel i skolen/klassen Kommer fra hjem med foreldre som ikke er fortrolig med skolen Bristende kunnskaper i norsk (eg. svensk) Forstår ikke «systemet». Stiller enten veldig mange spørsmål om alt, eller er helt tause og gjør senere «feil» (Kilde: Jonas Möller/ Preventing Dropout) 8 I skolen I skolen

6 kamp mot frafall aktuelt UNG aktuelt I SL «Dropouts» eller «pushouts»? Vi bør tenke på rådgivning tidligere, mener rådgiver Jonas Möller på den videregående skolen Malmö Borgarskola. Han mener mange såkalte «dropouts» egentlig er «pushouts». I resepsjonsområdet til den prestisjefylte, kommunale videregående skolen, som er blant de vanskeligste å komme inn på i Malmö, er kontorene til de tre rådgiverne lett synlig for skolens 1500 elever. I et forværelse med stoler og bord henger brosjyrer med informasjon som kan hjelpe elever til å gjøre riktige veivalg i skoleløpet fram mot arbeidslivet. Her kan elevene banke på døra når de trenger råd, og Jonas Möller tar gjerne en prat under fire øyne på sitt kontor. Også på denne skolen er det elever som er i faresonen for å falle fra og ikke fullføre videregående skole. Årlig er det av våre elever som gjør omvalg, ved å bytte program eller skole, og det er for mange, sier han. Forsker på frafall Rundt 30 prosent hopper av videregående skole i Sverige. Et tall vi kjenner igjen fra Norge. Noen fanges opp igjen og greier å fullføre, og den reelle andelen såkalte dropouts er Preventing Dropout EU-finansiert treårig prosjekt i Öresund-regionen (www.preventingdropout.com) Dropout: Eleven har valgt feil program eller skole. Mulig tiltak: bedre rådgivning i grunnskolen Pushout: Eleven opplever stadig «å ikke passe inn» i skolen. Mulig tiltak: Endring av systemet rundt eleven. (Kilde: Jonas Möller/ Preventing Dropout) RÅDGIVER: Rådgiver Jonas Möller i prat med en elev på Malmö Borgarskola. 24 prosent, ifølge forsker Anders Lovén ved Malmö Högskola. Gjennom forskningsprosjektet «Osäkra övergångar» har han dybdeintervjuet 120 ungdommer i 20-årsalderen som hører til denne gruppen. Utvalget representerer elever i 20 små og store kommuner, i by og på landsbygda, spredt i Sverige. Flertallet av dem han har intervjuet viste seg å ha en oppvekst preget av skilsmisser og de har som regel måttet leve med nye pappaer og søsken. De fleste fortalte om en harmonisk tid de første skoleårene, men allerede på de øvre trinn i barneskolen blir en del problemer synlige. På ungdomsskolen har de fleste hatt problemer og skulk er blitt en del av hverdagen. For noen kombinert med rusing, spesielt alkohol. De starter en ond sirkel som fortsetter i videregående, sier Anders Lovén da han presenterer resultater av sin forskning på et foredrag i Malmö Högskola i slutten av september. Vanskelige skilsmisser, fedre som slår mødre, alkoholmisbruk i hjemmet og mobbing i skolen, var utbredt blant dem han intervjuet. Ungdom som ikke klarer å gjennomføre videregående skole risikerer å få et livslangt handikap på arbeidsmarkedet. For dem blir det ofte lange og gjentatte perioder med arbeidsløshet, sier Anders Lovén, som peker på at dette også betyr store kostnader for samfunnet, et nasjonaløkonomisk enormt sløseri, mener han. Tidlig innsats På Malmö Borgarskola mener rådgiver Jonas Möller at han kjenner igjen beskrivelsen av elever som faller ut. Selvfølgelig må man kunne bytte program når man er femten seksten år gammel, men det er for mange som gjør det, sier han. Han frykter at mange av dem ender med ikke å fullføre videregående skole, men liker ikke å bruke begrepet «dropouts». Han mener man ofte kan bytte ut ordet med «pushouts», som plasserer ansvaret andre steder enn hos eleven. Vi må bli bedre på å vise elevene tidlig at det finnes mange yrker, et stort spekter av yrker, mener han. På vegne av Malmö Borgarskola, deltar han i et treårig prosjekt i Öresund-regionen, «Preventing Dropout», som er et nettverksprosjekt med tolv samarbeidspartnere i Danmark og Sverige. Forskere, lærere, rådgivere og rektorer ved videregående skoler i regionen møtes jevnlig gjennom prosjektet, som avsluttes med en konferanse i slutten av november. Ny bok om Osloskolen Simon Malkenes letter på sløret for maktspillet som utspiller seg mellom rektorer, lærere og deres tillitsvalgte i boka «Bak fasaden i Osloskolen». Tekst: SIDSEL VALUM Simon Malkenes er selv lærer i en av skolene i Oslo, lektor, og har erfaring som tillitsvalgt i landets største lærerorganisasjon, Utdanningsforbundet. I boka «Bak fasaden i Osloskolen», trekker han opp et bakteppe med en analytisk beskrivelse av hvordan nyliberalismen som ideologi har blitt styrende i land som USA, Storbritannia, Sverige og i EU. Bak fasaden simon Malkenes i osloskolen Skolen som marked Boka beskriver hvordan Kristin Clemet etter «Pisa-sjokket» i 2001 innførte et systemskifte i norsk skole, med en visjon om kunnskapssamfunnet som skal skapes gjennom større markedsstyring av skolen. I dette markedet er eleven «humankapital», en ressurs som skal sikre konkurransekraften til nasjonen, som han skriver. Lærernes arbeidstidsavtaler og fagforeningene er blant hindrene for at det frie markedet kan blomstre. Dette er et ikke ukjent tema for dem som interesserer seg for New Public Management i offentlig sektor, men mange vil sikkert ha nytte av å følge forfatterens dypdykk i kilder som har gitt næring til de nyliberalistiske visjonene, som for eksempel sosialøkonomen og tidligere rådgiver for Margaret Thatcher, F. A. Hayek. Boka er rik på referanser, og gir også en grundig framstilling av utviklingen de siste årene i både norsk, svensk og dansk skole. Modig bok Simon Malkenes tar med leserne inn i lukkede rom bak skoleportene i Osloskolen. Det er en modig bok, fordi han forteller om sine egne erfaringer som lærer og tillitsvalgt i det som av andre er blitt beskrevet som et fryktregime, fordi lærere og rektorer ikke våger å stå åpent fram med kritikk. Malkenes har brukt egne notater fra møter, eposter og møtereferater fra den videregående skolen hvor han selv jobber som kilder i boka. Han gir et nedstemmende bilde av arbeidsplassdemokratiet i Osloskolen gjennom skildringer av egne erfaringer som tillitsvalgt. Det er grunn til å frykte at han ikke er alene om å ha opplevd å bli pekt ut som et «problem» for samarbeidsklimaet når han har rettet kritikk mot rektors håndtering av avtaleverket. «Det radikale systemskiftet i Osloskolen gjer at skolen i dag framstår som svært lik nyliberale skolereformer i Storbritannia, USA, Sverige og Danmark,» skriver Simon Malkenes i boka. Boka «Bak fasaden i Osloskolen» er utgitt av forlaget Res Publica (2014) Staten ingen drømmeprins Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Det skjer av og til, i livlige diskusjoner, at løsningen på alle læreres problemer synes å være å returnere forhandlingsansvaret til staten. Stort sett alt ser ut til å kunne fikses hvis vi bare kommer oss tilbake til staten. Det virker jo unektelig behagelig enkelt: 1. Dropp KS 2. Returner til staten 3. Lev lykkelig. Alle våre problemer startet visst den skjebnefulle dagen da regjeringen gav etter for presset fra KS og resignerte som forhandlingspartner. Men det startet ikke da. Kanskje startet det med den nye kommuneloven i 1993, da kommunenes inntektssystem ble introdusert i 1986, eller kanskje da den første NOU-en foreslo å overføre bare bittelitte grann makt til kommunene tidlig på 70-tallet. Jeg trodde det lenge selv, at hvis vi bare kommer oss tilbake til staten vil alt bli bedre. Nå er jeg skeptisk. For det er ikke bare forhandlingspartneren som må byttes. Det må et paradigmeskifte til for at staten en gang skal bli det vi ønsker av en forhandlingsmotpart. At vi returnerer når alt forblir uforandret i det offentlige forøvrig vil ikke hjelpe noen. I hvert fall ikke oss lærere og i hvert fall ikke særlig lenge. Så nå jobber jeg for et paradigmeskifte, et forhandlingsskifte og, bare for min egen skyld, skifte av smartboardpenner. 10 I skolen I skolen

7 didaktikk didaktikk Gjør matematikk forståelig Elever forstår lettere matematikken når læreren bruker aktiviteter med fysiske gjenstander og visualisering. Tekst: STEINAR SUND/ Foto: ØYSTEIN DYPEDAL Reinert Rinvold, Høgskolen i Hedmark Illustrasjon: Colourbox.com Dette er utgangspunktet for forsker Andreas Lorange, som nettopp arbeider med å gjøre matematikkundervisningen mer forståelig ved hjelp av fysiske gjenstander og visualisering. Lorange arbeider med et forskningsprosjekt i regi av NLA Høgskolen og har tatt i bruk både byggeklosser og papirlapper for å finne ut hvordan man best synliggjør matematikken for elevene. Han mener matematikken blir mer forståelig med en mer praktisk tilnærming til tall og symboler. Ifølge ham vil mange av elevene rett og slett falle av og ikke forstå hva det dreier seg om dersom vi går til de teoretiske symbolene med én gang. Lorange mener i stedet det er nødvendig å starte med det fysiske og derfra jobbe seg videre med å forklare matematiske problemstillinger gjennom ord. Da vil elevene lettere forstå teorien som ligger bak de matematiske symbolene. Symboler ikke nok Høgskolelektoren bygger sine teorier på matematikk-didaktikeren Louis Radford. Veldig forenklet kan Radfords teori forklares ved at læreren forholder seg til tre nivåer, og først det fysiske. Deretter forsøker læreren å forklare det fysiske med ord, før hun eller han til slutt går til selve symbolene. I forskningsprosjektet sitt har han jobbet med elever i sjette klasse, hvor forskeren har fokusert på utvidelse av brøker til fellesnevner. Etter en stund fant elevene selv ut hvordan de skulle utvide brøkene for å få fellesnevner. Dette viser at en fysisk tilnærming til matematikken engasjerer elevene på en helt annen måte og hjelper dem til selv å finne svarene på problemene. Elevene forstår mye mer når læreren kan bruke fysiske eksempler i forklaringen sin. Førsteamanuensis Reinert Rinvold ved Høgskolen i Hedmark har arbeidet sammen med Lorange og har stor tro på at dette er veien å gå. Motsetningen til bruken av visuelle og fysiske hjelpemidler er å bare holde seg til matematikk i symbolsk form, men med grafer og geometriske figurer inkludert, sier han. Omfattende erfaring og forskning viser at matematiske symboler ikke er tilstrekkelig for å skape mening og læring. Elever med dyskalkuli ser ut til å mangle sansen for tall, og tall og størrelser blir uten mening. En konsekvens av det er at de har store problemer med å huske tallfakta. Tilsvarende ser vi at elever eller studenter som ikke knytter noen mening til derivasjon, strever med å huske derivasjonsregler selv om de er enkle, forteller Rinvold. FORSKER: Høgskolelektor Andreas Lorange jobber med et forskningsprosjekt om å gjøre matematikkundervisning mer forståelig. Foto: Øystein Dypedal Skjer en endring Både tallord, matematiske begreper og matematiske symboler er nødvendig for læring, men dette må skje sammen med bruk av sanser, bevegelse og ideer. Mange har ifølge Rinvold tenkt som Piaget at det siste bare er foreløpig, og at det så inntreffer en reflektiv abstraksjon som fjerner tilknytningen til det sanselige og fysiske. Vi støtter oss på omfattende forskning, men med Luis Radford som hovedteoretiker, forklarer Rinvold. Radford følger Piaget i at det skjer en endring i bruk av hjelpemidler etter at vi har lært noe. De fleste teller eksempelvis sjelden på fingrene etter at de har lært å regne. Han mener likevel ikke dette betyr at forbindelsen til det sanselige og fysiske forsvinner, men at den endres. Blant annet kan vi bruke et rektangulært rutenett til å begrunne at faktorenes orden er likegyldig i multiplikasjon, selv om vi har sluttet å trenge slike konkretiseringer for å regne ut en konkret multiplikasjon, forklarer han. Visualisering på høyt nivå Det er ifølge Rinvold ingen grenser for nivå når det gjelder bruk av visuelle og fysiske hjelpemidler. Matematikere bruker mye visualisering og intuitive ideer. Jeg har selv prøvd ulike konkreter og visuelle fremstillinger av temmelig avansert matematikk på studenter. Som med alt annet, har vi selvsagt god og dårlig bruk. Jeg har gode opplevelser der studenter for eksempel har forstått derivasjonsregler, men selvsagt går det ikke alltid bra, sier han. Forståelsen ligger ikke i selve hjelpemidlene. Elever og studenter må støttes til å bruke hjelpemidlene på en god måte for å lære. Et sentralt poeng for Lorange og meg er at det er nødvendig å forske og utprøve design av læringsaktiviteter. Det er ikke bare å røske med seg noen konkreter og tro det skal virke, legger han til. 12 I skolen I skolen

8 tillitsvalgt i sl ANNONSE Informasjon om LOfavør Alenemedlem og fylkesleder Rune Rogne er fylkesleder i Møre og Romsdal, og eneste medlem av SL på sin skole. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Rune Rogne underviser i norsk, matematikk og naturfag, og er itansvarlig på Volda ungdomsskule. Han er eneste medlem i SL på skolen, som har rundt 300 elever og 40 ansatte. Vi er en stor skole i Møre og Romsdal. Skolen er nynorskskole og har mye fokus på lesing, i tett samarbeid med Høgskolen i Volda, forteller han. I høst er han praksisveileder i fem uker for en PPU-student. Fra 1. januar 2015 blir innboforsikringen din enda bedre! Noen av forbedringene er: Forsikringen blir utvidet til å også dekke id-tyveri Student - og lærlingmedlemmer slipper å betale egenandel ved skader Økning av erstatningsbeløp Les mer om den gode nyheten i appen vår. 14 I skolen Glad i fellesskolen Hvorfor SL? Jeg har vokst opp i en arbeiderpartifamilie, er glad i fellesskolen og synes alle skal være med og dra felles lass. Jeg mener at det skal være individuell frihet, men at alle skal ha mest mulig likt utgangspunkt. Derfor ble LO et naturlig valg. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg liker å bli kjent med nye personer, og å holde meg oppdatert og informert. Skolepolitikk synes jeg er artig. Største utfordringen som tillitsvalgt? Kommunikasjon med medlemmene. Vi har mange alenemedlemmer i et langstrakt fylke hvor det tar mange timer å kjøre fra den ene enden til den andre. Nå skal vi satse på vår egen Facebook-side og delegere ansvaret, med kontaktpersoner i alle fogderiene. Godt samarbeid Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Mer enn før. På min arbeidsplass spør rektor alltid om hva jeg mener. PÅ NETT: I et langstrakt fylke med store avstander, er fylkesleder Rune Rogne i SL Møre og Romsdal glad for å kunne nå medlemmer via Facebook. Jeg har også godt samarbeid med Utdanningsforbundet. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Jeg er veldig imot privatisering av skolen. Jeg synes det skal være mest mulig like forhold for lærerne i landet både når det gjelder lønn og etterutdanning. Fotballtrener Hvilken bok leste du sist? «No place to hide» av Guardianjournalist Glenn Greenwald om Edward Snowden. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg er fotballtrener i aldersbestemt fotball for lagene som barna mine spiller i. Ellers går jeg litt i fjellet, i Sunnmørsalpene. Rune Rogne Alder: 39 Sivilstatus: Gift med Wenke, har to barn. Arbeidsplass: Adjunkt med opprykk på Volda ungdomsskule Tillitsverv: Fylkesleder, Møre og Romsdal Ring Medlemsservice tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 lofavør.no Strømregningen du ikke trenger å frykte! Årets kaldeste sesong er i vente, og kjølige dager gjør sin anmarsj. Strømprisene øker og forbruket vårt blir større. Da er det betryggende å ha vår medlemsfordel på strøm: TOPP 5-GARANTI. Medlemsfordelen garanterer at din strøm alltid er blant de fem aller rimeligste målt mot en representativ liste over konkurrentene. Det gir trygghet selv når prisene svinger opp og ned i løpet av vinteren. I tillegg får medlemmer som bestiller innen 01.desember 250 kr i rabatt på første faktura! Les mer og bestill på lofavør.no, eller i LOfavør appen. facebook.com/lofavor.no

9 debatt debatt YRKESFAGLÆRERE TILSIDESATT: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at god fag- og yrkesopplæring er viktigere enn noen gang, men dessverre følges ikke dette opp i årets statsbudsjett, mener Terje Moen, første nestleder i SL. Tomme ord fra kunnskapsministeren Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gikk bredt ut den 1. oktober og hilste de norske deltakerne i Yrkes-EM lykke til og sa at god fag- og yrkesopplæring er viktigere enn noen gang. Fagarbeidere vil bli enda mer etterspurt i årene som kommer hverken privat eller offentlig sektor vil klare seg uten. Dessverre følges ikke dette opp en uke senere i årets statsbudsjett. Gode fagarbeidere skapes gjennom gode lærere som kan sitt fag og sitt håndverk. I en rapport utarbeidet av NTNU og UIOA pekes det på at Norge mangler, og vil komme til å mangle, hundrevis av yrkesfaglærere, og da spesielt i de fagene som er linket til byggenæringen. For å bøte på dette foreslås det å innføre en stipendordning for å få fagarbeidere til å videreutdanne seg til faglærere, men dette er det ikke tatt hensyn til i det hele tatt i årets statsbudsjett. Dette er alvorlig og det ser ikke ut som om kunnskapsministeren tar dette alvoret inn over seg når han mener at kompetanseutvikling for yrkesfaglærere skal skje gjennom tilskudd til fylkeskommunen for å etablere faglige nettverk mellom skoler og bedrifter/virksomheter. Det settes av åtte millioner kroner til dette tiltaket i 2015, mens det samtidig skal satses nesten en milliard kroner på videreutdanning av lærere, og da spesielt i realfag. Det henger ikke på greip at yrkesfag tilsidesettes med de utfordringene man står ovenfor i samfunnet, med mangel på håndverkere og stort frafall i skolen som de viktigste sakene. Når man tenker på at budsjettforslaget for 2015 innebærer nye lettelser i skatter og avgifter på over åtte milliarder kroner, hvorav kutt i formuesskatten står for om lag halvparten, så burde regjeringen heller ha satset på en god stipendordning for norske fagarbeidere, i stedet for å gi de rikeste enda mer i posen. Terje Moen Første nestleder i SL Foto: Tri Nguyen Dinh Et budsjett for økte forskjeller Årets statsbudsjett viser tydelig i hvilken retning regjeringen går. Dette er et budsjett for økte forskjeller. Økt bruk av oljepenger går til å gi de aller rikeste store skattegaver der fem prosent av de rikeste i landet får 55 prosent av skattekuttene. Samtidig svekker regjeringen grunn- og bostipend til elever i videregående skole med 356 millioner kroner. Studenter i dag lever i vanskelige kår med ikke å ha tilstrekkelig hjelp med stipend. Dette blant annet fordi det er store boutgifter i byer. 11 måneders studiestøtte hadde også hjulpet studenten veldig. I dag studerer ofte studenter ut juni måned, men de får ikke studiestøtte den siste måneden. Dette gjør det vanskelig for studentewne å klare boutgiftene om sommeren. Dertil øker også regjeringa studielånsrenten med 0,25 prosent. Jeg er veldig kritisk til forslaget om å innføre studieavgift for studenter fra land for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits. Budsjettrammen til universitetene og høgskolene kuttes 80,5 millioner kroner og det settes ikke noen grenser for nivået på studieavgiften. Dette vil ramme studenter fra fattige land hardest. Dette er et brudd på gratisprinsippet. Dette er det første steget på veien til å innføre en generell studieavgift. En ting er sikkert, og det er at regjeringen bløffer når den reklamerer med kunnskap som sin fanesak. I stedet for å klare å se framover, føler jeg at jeg har hovedrollen i filmen «Back to the future». Endre Fagervold Ungdomssekretær i SL Fattig rik Foto: colourbox.com Nytt navn for SL? Kommunikasjonsrådgiver Øystein Moen mener ifølge oktobernummeret av I skolen at det navnet SL har ikke synliggjør at det er skolens ansatte forbundet organiserer, men at det mer likner på et arbeidsgiverforeningsnavn. Det har han helt rett i. Navnet har en historisk forklaring. Vi som ble med i SL på 1970-tallet før dette ble eget fagforbund, var medlemmer i Skolenes Landsforening innenfor fagforbundet Norsk Tjenestemannslag. Et forbundsnavn bør synliggjøre at det er en gruppe arbeidstakere det er til for. Det fikk vi ikke etter at SL ble eget fagforbund. Det burde ikke være så vanskelig å gjøre noen mindre endringer i navnet slik at det fungerer bedre enn dagens. Men forkortelsen SL er blitt så godt innarbeidet at den absolutt bør beholdes. Skoleansattes Landsforbund SL eller Skolefolks Landsforbund SL burde kunne være gode alternativer. Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: sidsel.valum.no Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo Bjørn Skaug Fredrikstad 16 I skolen

10 kontakt sl spør sl Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Merete Kurrak, Alta v.g.s, T: Hedmark: Hege Siv Ekblad, Stange v.g.s, T: Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Gry Tokvam, Sogn jord- og hagebruksskule, T: Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Jan Vidar Kristiansen, Workinnmarka skole, no, T: Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Lothar Schüren, Sande vgs., Hans K. Evensens vei 53, 3070 Sande i Vestfold, T: , Østfold: Ragni Bye, Glemmen v.g.s, T: Hvordan skal lørdagsarbeid godtgjøres? Min skole skal avvikle en planleggingsdag på en lørdag med en kursholder som bare kan komme i helgen. Vi er blitt enig om dette på medbestemmelsesmøtet. Er det slik at det kan føres på helgetillegg på timelisten på 7,5 timer? Det er pålagt for lærere å delta, og frivillig for pedagogiske medarbeidere. Hvordan skal de, (pedagogiske medarbeidere), føre dette, slik at det blir riktig? Hvordan skal de som har en 100 prosent stilling føre de ekstra timene? Arbeidsplasstillitsvalgt SVAR: Her er det mange forhold å tenke på. Hvis det blir overtid, så får man ikke helgetilleggene etter kap. 1, 5 i HTA, se Man kan ikke få begge deler, altså overtid pluss godtgjøring for særskilt arbeidstid. Men det blir jo ikke overtid med mindre dere kommer opp i over 37,5 timer pr uke, så det kommer an på hvor mange timer tilstedeværelsesplikt dere har i uken. Har dere 31 timer (eller mer) tilstedeværelsesplikt fra mandag til fredag, ja, da blir det en time (eller to eller tre) overtid. Overtid på en lørdag er 100 prosent. Planleggingsdagen er lagt inn i årsplanen, så dere har betalt for den, men overtidstillegget på 100 prosent skal utbetales. Dersom det ikke blir overtid, så skal dere ha helgetillegg på kroner 50 per arbeidet time ( 5.2). Etter klokken 1700 kommer kroner 21 i tillegg ( 5.4.2). Oppsummering: Dere skal ha overtid for tiden som overskrider 37,5 timer per uke. De timene som ikke er overtid, skal godtgjøres etter 5.2 med kroner 50 per arbeidet time (+ kroner 21 etter klokken 1700). Dette vil også gjelde pedagogiske assistenter. Dersom de deltar på lørdagen, følger de samme regler. Det betyr ingenting at det er gjort frivillig. Dersom arbeidsgiver har samtykket i at de deltar, så gjelder samme regler, jf. Furusethdommen. Med andre ord, pedagogiske assistenter skal også ha overtidsbetaling og ekstrabetaling etter samme regler som lærerne, men med forbehold om at de pleier å delta på planleggingsdagene og dermed har det i sin arbeidsplan. Hvis de ikke har det, skal de ha vanlig timebetaling, pluss overtid og/ eller ekstrabetaling. Gunnvor Sen Må jeg som tillitsvalgt ta igjen timer? Jeg har 20 prosent frikjøp for å være hovedtillitsvalgt. Jeg har fri torsdager for å drive organisasjonsarbeid. Nå har jeg fått innkalling til et samarbeidsmøte med kommunaldirektøren, men det faller på en annen dag enn min frikjøpte dag. Skal jeg telle timer som jeg bruker til tillitsvalgtarbeid i arbeidstiden andre dager enn torsdag, og ta det igjen ved å jobbe på torsdag? Eller er dette en innkalling, som etter hovedavtalen gir meg rett til permisjon med lønn, i tillegg til mine 20 prosent? Min arbeidsgiver mener jeg må ta det igjen. Hovedtillitsvalgt Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: SVAR: Når man er frikjøpt 20 prosent, så er det fordi den tillitsvalgte skal ha forutsigbare arbeidsforhold. Dersom arbeidsgiver kaller inn til møter andre dager enn den dagen du har frikjøp, så skal du ha vanlig permisjon med lønn. Selvsagt uten å måtte ta timer igjen på frikjøpsdagen din. Dette står klart i Hovedavtalen Del B 3-4, andre avsnitt «Under utøvelsen av sin virksomhet som tillitsvalgt... beholder den tillitsvalgte sin lønn». Når da kommunen kaller alle hovedtillitsvalgte inn til møte, så er det klart at det skal du også gå på, med full lønn. Du «utøver» jo din virksomhet som hovedtillitsvalgt. Det er mange møter med kommunen som vil bli holdt på andre dager enn din faste frikjøpsdag, og hele hensikten med en fast dag til å drive organisasjonsarbeid, ville jo falle bort, dersom du stadig skulle ta igjen timer. Det ville jo helt slite deg ut! Hvis du ikke har møter med arbeidsgiver på en av torsdagene, så vil du jo likevel ha mye å gjøre; masse sakspapirer og liknende å sette deg inn i, og sikkert også saker rundt omkring på skolene med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Husk at du skal lese de samme sakspapirene som andre hovedtillitsvalgte med 100 prosent frikjøp. De har kanskje også flere heltidstillitsvalgte i sitt forbund som de kan diskutere sakene med. Du er alene og har bare 20 prosent. Frikjøpsdagen er ikke bare ment å dekke møter med kommunen, men også andre oppgaver, for eksempel i forbindelse med dine arbeidsplasstillitsvalgte. Som tillitsvalgt, kan du jo i teorien ta fri når som helst for å ordne opp i ting og tang rundt omkring. Da er det fint å ha en fast dag å gjøre slikt på, så du slipper å gå fra din vanlige undervisning. Alternativet er at du ikke har noe frikjøp, men stadig må forlate dine timer for å «utøve din virksomhet som tillitsvalgt». Tenk hvor stor belastning det ville blitt både for deg og dine elever. Et lite råd til slutt: Som tillitsvalgt skal du ikke «søke» fri. Det er nemlig ikke opp til rektor om du får fri eller ikke. Det er Hovedavtalen som bestemmer det. Du skal rett og slett si ifra (i så god tid som mulig, selvsagt, se tredje avsnitt i 3-4 side 25 i Hovedavtalen) at da og da går du på møte, og så vedlegger du innkallingen. Gunnvor Sen Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

11 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Kurs for å stoppe hatprat Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) tilbyr skoler gratis kurs for lærere og skoleledere, med verktøy for å stoppe hatprat på sosiale medier. Tekst og foto: SIDSEL VALUM «Hore», «jøde» og «homo», er ord som er blitt vanlige som skjellsord blant norske ungdommer. Det er lettere å bruke slike hatord på sosiale medier, hvor man ikke møter noen ansikt til ansikt, men det går ikke an å separere det som skjer på nett og det som skjer i den virkelige verden, sier prosjektleder Zakia Akkouh ved Wergelandsenteret, som holder til i lokaler i Oslo sentrum. Konkrete øvelser Undervisningspakken hun lanserer, består av en manual med 21 konkrete øvelser tilpasset klasserommet. Den har som mål å bekjempe hatprat blant unge på sosiale medier. Lærere trenger ikke være oppdatert om de siste trendene i sosiale medier for å gjøre bruk av dette, sier Zakia Akkouh. Skoler i hele landet som ønsker å benytte seg av den, kan be om kurs for lærere og skoleledere. Zakia Akkouh, eller en av hennes kolleger, vil i løpet av to timer presenterer undervisningspakken for hele eller deler av lærerstaben og skolens ledelse. Før kurset gjennomfører vi en kort Zakia Akkouh spørreundersøkelse på e-post med skolen for å kartlegge hva skolen anser som hovedutfordringen, forteller Zakia Akkouh, som skal i gang med å gjennomføre de første kursene i andre halvdel av november. I slutten av oktober har hun fått bestilling fra rundt ti skoler. Norsk oversettelse Undervisningspakken er utviklet av Europarådet og vil bli oversatt til flere språk. Manualen er oversatt til norsk med økonomisk støtte fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet er nevnt som et konkret tiltak i handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Skoler som er interessert, kan ta kontakt på epostadressen: illustrasjon: colourbox.com Hatprat mer enn netthets «Alle ytringer som sprer, oppfordrer til, fremmer eller rettferdiggjør rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme eller andre former for hat basert på intoleranse, inkludert intoleranse uttrykt gjennom aggressiv nasjonalisme og etnosentrisme, diskriminering og fiendtlige holdninger overfor innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn. Hatprat inkluderer også andre former for diskriminering og fordommer slik som antisiganisme, islamofobi, kvinnehat, sexisme og diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet.» Europarådets definisjon av hatprat Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) Etablert i 2009 i samarbeid mellom Europarådet og den norske regjering Internasjonalt ressurssenter som arbeider med utdanning om menneskerettigheter, interkulturell forståelse og demokratisk medborgerskap Jobber med forskning og kurs for videreog etterutdanning av lærere og lærerutdannere Nyttig lenke Stopp hatpratkampanjen støttes av organisasjoner som Antirasistisk senter, Det Europeiske Wergelandssenteret, Den Norske Helsingforskomiteen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Skeiv Ungdom.

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag)

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Aktuelle saker 2014 UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Valgt styre med 5 representanter og en ansatt i 20% Har kontakt med skoler i alle 19 fylker Kontakt mot NIF og

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 86 43 43 48 31 52 34 42 44 0-49 27 33 21 44 3 44-17 36 50-99 14 19 9 21 6 23-10 18 100-199 20 21 19 21 16 33-21 18 200-299

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo

Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo Referat fra styremøte 6. og 7. januar i Oslo SAK 1-2011 Presentasjon av nye medlemmer. Kirsti Linde går som 1. vara inn som styremedlem for Anne Grethe Skjærseth, som har fått ny jobb og må trekke seg

Detaljer

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre

DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø. Prosjektleder Harald Åge Sæthre DIALOGMØTE : KUNNSKAP OG REKRUTTERING 22. Mai 2012 Tromsø Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Prosjektet ser på hele studieløpet fra

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? *** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på? Antall intervju 163 107 55 109 53 92 71 78 85 0-49 12 10 13 11 11 21-6 16 50-99 16 18 13 20 8 28-12 20 100-199 29 25 36 33 21 51-26 32

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer