Rapport August Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

Transkript

1 Rapport August 2015 Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

2 Tittel: Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014 Rapporten er utgitt av Mattilsynet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), august 2015 Randi Iren Bolli, NIBIO Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi Kari Stuveseth, NIBIO Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi Agnethe Christiansen, NIBIO Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi Marit Lilleby Kvarme, Mattilsynet, Seksjon Planter Ingunn Haarstad Gudmundsdottir, Mattilsynet, Seksjon for fremmedstoffer og EØS Hanne Marit Gran, Mattilsynet, Seksjon for fremmedstoffer og EØS Forsidefoto: Morten Günther, NIBIO Illustrasjonsfoto: Lise Gunn Skretteberg og Sven Roar Odenmarck, NIBIO Siste års rapporter er publisert på 2 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

3 SAMMENDRAG Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. Denne rapporten presenterer resultater fra dette overvåkingsprogrammet for tatt ut i Hensikten med overvåkingsprogrammet er hovedsakelig å overvåke nivået for rester av plantevernmidler for å sikre at forbruker ikke utsettes for plantevernmiddelrester som kan være helsefarlig. Videre skal overvåkingen bidra til å sikre at næringsmiddelvirksomhetene etterlever regelverket slik at plantevernmiddelrestene ikke overskrider gjeldende grenseverdi. I 2014 ble det analysert 1389 av ferske, fryste eller prosesserte matvarer i overvåkingsprogrammet. Vareslagene som velges ut til analyse, styres av en nasjonal treårsplan samt av EUs koordinerte overvåkingsprogram. Målet er at prøveuttaket skal gjenspeile det norske kostholdet. I alt 97 ulike vareslag av frukt, grønnsaker, barnemat, animalske produkt, korn/ris og andre næringsmidler fra 55 forskjellige land ble analysert. Av de 1389 prøvene var 62 % importerte og 38 % norskproduserte næringsmidler. Alle av vegetabilsk opprinnelse ble analysert med to store multimetoder der det ble søkt etter rester av 330 forskjellige virksomme stoffer fra plantevernmidler, inkludert noen nedbrytningsprodukter. I tillegg ble enkelte av prøvene analysert med metoder der det søkes kun etter ett eller noen få plantevernmidler. Det ble påvist rester av totalt 154 ulike plantevernmidler, hvor soppmidlene boskalid og imazalil var de plantevernmidlene som oftest ble påvist. En overskridelse er definert som et høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Alle over grenseverdiene følges opp, og Mattilsynet utfører toksikologisk vurdering av alle overskridelsene. Analyseresultatene fra samtlige i 2014 viste at det ble påvist av plantevernmidler over grenseverdi i 23 (1,7 %). Av disse ble 18 (1,3 %) regnet som overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerhet. I 2014 var det overskridelse av for spinosad i én norsk prøve, som var salvie. Hele 19 av 23 med over grenseverdi var importert fra land utenfor EU. Tabell 1 viser de elleve siste årenes resultater fra overvåkingen fordelt på norskproduserte varer og importerte varer. Tabell 1. Undersøkte i overvåkingsprogrammet fra 2004 til Tabellen viser andel (%) med påviste rester av plantevernmidler over gjeldende grenseverdi (uten fratrekk av analyseusikkerheten) Norsk 0,1 0,6 0,9 0, ,4 0 0,2 Import 1,9 4,2 6,8 3,2 4,6 1,2 2,2 3,2 2,6 2,4 2,5 Mattilsynet publiserer fortløpende overskridelser på: mat/liste_over_overskridelser_for_plantevernmidler.1052 Prøveuttaket fra den ordinære stikkprøveovervåkingen (inkluderer ikke prosjekter, barnemat, korn/ris og økologiske ) omfattet totalt 1179 for Av disse prøvene ble det påvist plantevernmiddelrester i 58,4 %, hvor 1,5 % viste rester over grenseverdi. Det ble analysert 85 av matkorn og ris hvor 80 % av prøvene hadde ingen påvisbare rester av plantevernmidler. Én prøve av ris hadde over gjeldende grenseverdi. Det ble analysert 84 av økologiske produkter hvorav 59 importerte og 25 norske. Det ble påvist ett i økologisk paprika fra India. I av barnemat og i av animalsk opprinnelse ble det ikke påvist rester av plantevernmidler. Det ble tatt ut 10 av drikkevann som var årets nasjonale prosjekt. Ingen av drikkevannsprøvene hadde påvisbare rester av plantevernmidler. Det ble også tatt ut 17 (hvorav to økologiske) av urtedrikker og frukt- og grønnsaksjuicer. Ingen av prøvene hadde påvisbare rester. Alle produkter med overskridelser i overvåkingen ble fulgt opp av Mattilsynets distriktskontorer. Resultatene for 2014 viser generelt liten variasjon fra tidligere år. 3 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

4 SUMMARY The Norwegian Food Safety Authority is responsible for the monitoring of pesticide residues in food in Norway in order to ensure compliance of food regard to the maximum residue level (s) for pesticides. This report presents the results of this monitoring for In total 1389 samples (62 % imported and 38 % domestic produced) of fresh, frozen or processed food were analysed in the pesticide monitoring programme. The sampling includes products that are important in the Norwegian diet, but products that are more sporadic are included as well. The samples came from 55 different countries and included 97 different commodities. Every sample, except samples of animal origin, were analysed by two multimethods and covered 330 different pesticides including some metabolites. Some samples were also analysed by single residue methods. Totally 154 different pesticides were found in 2014, where boscalid and imazalil had the highest range of detection. Exceeding s are defined as findings above European Union (EU) harmonized maximum residue levels (s) after subtraction of the analytical uncertainty. Every sample that exceeded the s was toxicological evaluated by the Norwegian Food Safety Authority. In total, 23 samples (1.7 %) had findings above the s. 18 samples (1.3 %) exceeded the s after subtraction of the analytical uncertainty. In 2014, there were one exceeding above of spinosad in a sample of sage from Norway. In total 19 of 23 samples with findings above s were imported from countries outside the EU. Table 1 gives the number of samples exceeding the s in percentage from the last eleven years. Table 1. Analysed samples in the Norwegian monitoring programme from 2004 to The table gives the number of samples above the s in percentage Domestic Imported The ordinary random sampling had a total number of 1179 samples. There were residues in 58.4 % of the samples and residues above the s in 1.5 %. In total 85 samples of cereals and rice were analysed, and 80 % of the samples had no detectable findings of pesticide residues. One sample of rice exceeded the. Organic produced samples (84) were also analysed; 59 imported and 25 domestic samples. One ecological sample of pepper from India exceeded the. There were no residues detected in samples of baby food and samples of animal origin. This year s national project was drinking water. 10 drinking water samples were analysed for pesticide residues. There were no detectable residues in the samples. Samples of herbal drinks and fruit and vegetable juices (17) were also analysed. None of these had detectable residues. All products in the monitoring that exceeded the s, were followed up by the Norwegian Food Safety Authorities district offices. The results from 2014 show generally small variations from previous years. 4 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

5 FORORD Denne rapporten presenterer resultater fra Mattilsynets overvåking- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler i Resultatene fra rutineovervåkingen er et hjelpemiddel både for myndighetene og bransjen for å treffe effektive tiltak som kan redusere inntaket av plantevernmiddelrester fra næringsmidler. Rester av plantevernmidler i næringsmidler er blitt kontrollert i Norge siden Det er mange som har bidratt med innsats og engasjement i overvåkingsprogrammet. Inspektører fra flere av Mattilsynets distriktskontor tar årlig ut ca av næringsmidler for analyse av plantevernmiddelrester. Prøver av importert matkorn er tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Divisjon Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi, er ansvarlig for analyser av prøvene, de veileder og koordinerer prøveuttaket, analyserer prøvene og utarbeider i samarbeid med Mattilsynet uttaksplaner og rapporter. Prøver av animalsk opprinnelse ble analysert ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Mattilsynets hovedkontor seksjon for fremmedstoffer og EØS, er ansvarlig for overvåkingen for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Takk til alle de ca. 50 personene som var involvert for å overvåke rester av plantevernmidler i næringsmidler i 2014! 5 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

6 INNHOLD SAMMENDRAG... 3 SUMMARY... 4 FORORD... 5 INNHOLD... 6 ORDLISTE... 7 INNLEDNING... 8 GJENNOMFØRING... 9 Prøveuttak... 9 Varespekter og prøveutvalg... 9 Økologiske... 9 Oppfølging ved... 9 Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Grenseverdier for rester av plantevernmidler RESULTATER Resultater fra samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet Resultater fra den ordinære stikkprøveovervåkingen Resultater fra analyser av frukt og bær sammenlignet med resultater fra grønnsaker og urter Andre prøveuttak og analyser i overvåkingen Matkorn og ris Analyser av andre vegetabilske produkter Analyser av barnemat og barnegrøt Analyser av animalske produkter Analyser av økologiske produkter Forekomst av flere rester i samme prøve Oftest påviste plantevernmidler FUNN OVER GRENSEVERDI OG ULOVLIG BRUK Funn over grenseverdi Mistanke om ulovlig bruk i Norge Beredskapsanalyser VURDERING AV OVERVÅKINGEN FOR VEDLEGG Vedlegg 1. av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land Vedlegg 2. Søkespekter for vegetabiler (M86 og M93) og animalske produkter Vedlegg 3. Resultater fra alle analyser i overvåkingsprogrammet (utenom økologiske produkter) 33 Vedlegg 4. Resultater fra undersøkelser av økologiske produkter Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

7 ORDLISTE Ord, navn, forkortelse Forklaring ADI ADI = Akseptabelt daglig inntak. ADI er den mengden av et stoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADI-verdien oppgis i milligram/kilo kroppsvekt/dag Akutt referansedose (ARfD) ARfD er en beregnet akutt referansedose for mennesker. ARfD er lik den høyeste mengden av ett stoff i mg/kg kroppsvekt som en konsument kan innta under en begrenset tidsperiode (normalt ett måltid eller opp til ett døgn) uten helserisiko. EFSA EFSA er EUs organ for mattrygghet. EFSA = European Food Safety Authority. GAP Internasjonal standard som ivaretar krav til matvaresikkerhet, miljøvern, fiskevelferd og helse, samt sikkerhet og velferd for de ansatte. GAP = God landbrukspraksis (Good Agricultural Practices). Grenseverdi () Høyeste tillatte nivå av plantevernmiddelrester i næringsmidler. = Maximum residue level. Kvantifiseringsgrense (LOQ) Det laveste nivå som kan bestemmes med en validert analysemetode med akseptabel nøyaktighet og presisjon. LOQ = Limit of quantification. Metabolitt/Nedbrytningsprodukt Nedbrytningsstoffer. I denne rapporten er de omtalte metabolittene nedbrytningsprodukter av plantevernmidler. Multimetode Metode der det analyseres for mange stoffer samtidig. Overvåkingsprogram Mattilsynet gjennomfører hvert år ulike overvåkings- og kartleggingsprogram. Hovedmålet med dette er å holde oversikt over utvalgte områder som Mattilsynet har ansvar for. Overvåking av plantevernmiddelrester i mat er ett eksempel på dette. Overskridelse Overskridelse er høyere enn grenseverdi etter fratrekk av analyseusikkerhet. Et plantevernmiddel er et stoff eller et preparat, herunder biologisk preparat eller organisme, som blir utgitt for å kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere. De inneholder virksomme stoffer som har en spesifikk effekt mot en eller flere skadegjørere. Et plantevernmiddel (preparat) kan inneholde flere forskjellige virksomme stoffer. Preparat Det ferdige salgsprodukt bestående av virksomme stoffer, løsningsmidler, fyllstoffer etc. RASFF EUs rapporteringssystem for helsefarlige i matvarer. RASFF = Rapid Alert System for Food and Feed. Restdefinisjon På enkelte plantevernmidler settes grenseverdien til summen av flere stoffer/nedbrytningsstoffer. Restdefinisjonen angir hvilke stoffer som inngår i en bestemt sum. 7 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

8 INNLEDNING Plantevernmidler brukes for å begrense skader på vegetabilske produkter for å opprettholde god kvalitet og hindre tap av avling. Godkjent bruk av plantevernmidler kan føre til plantevernmiddelrester i vegetabilske og animalske produkter, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdier som er fastsatt i forskrift 18. august 2009 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (plantevernmiddelrestforskriften). God dyrkingsteknikk og bruk av alternative bekjempingsmetoder vil være med å redusere behovet for plantevernmidler. Ofte vil det likevel være et behov for å sprøyte, og det kan også være nødvendig å måtte gjenta behandlingene. Ensidig bruk av en del plantevernmidler vil øke faren for resistens, slik at plantevernmidlene helt eller delvis mister sin virkning. For å motvirke dette er det fokus på å veksle mellom ulike preparater. Selv om dette vil medføre rester av flere ulike virkestoffer fra plantevernmidler, er ikke dette ensbetydende med at det sprøytes mer. Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler omfatter et utvalg av næringsmidler omsatt på det norske markedet. Programmet er organisert med et tilnærmet landsdekkende prøveuttak av norskproduserte og importerte produkter. Uttaket avspeiler forbruksmønsteret i norsk kosthold. Videre er det et forholdsmessig høyere uttak av vareslag fra land der det erfaringsmessig påvises høye rester og overskridelser. Denne dreiningen av prøveuttaket mot mulige problemområder medfører at prøvene som inngår i overvåkingsprogrammet ikke er representative for norsk matvareforsyning. Dette, kombinert med at man hvert år i tillegg inkluderer spesielle varegrupper som prosjekter i overvåkingsprogrammet, gjør at man ikke direkte kan sammenligne resultater mellom ulike år. Det er produsenter/importører av næringsmidler som har ansvaret for at matvarer som selges tilfredsstiller de krav som er fastsatt i norsk regelverk. Det offentlige fører tilsyn med at regelverket etterleves, og at det omsettes helsemessig trygge matvarer. Som EØS-land er Norge pliktet til å utføre offentlig kontroll med næringsmidler jfr. kontrollforskriften (forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr). Forskrift om plantevernmiddelrester, som implementerer EU forordning (EF) nr. 396/2005, spesifiserer kravet om overvåking av rester av plantevernmidler i næringsmidler. Det kreves årlig nasjonal rapport som beskriver overvåkingen. Norge bidrar også i EUs årlige koordinerte overvåkingsprogram. I tillegg rapporterer Norge resultater fra nasjonalt program, EUkoordinert program og tatt i importkontrollen (jfr. EU forordning (EF) 669/2009) til EU. Resultatene fra alle EU/EØS land publiseres årlig og er tilgjengelig via internett på EFSAs nettside: Formål Overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler har følgende funksjoner: o å bidra til at forbrukere ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare o o o o o o å føre tilsyn med at gjeldende grenseverdier overholdes og ved behov iverksette tiltak å avdekke problemområder som krever økt oppmerksomhet fra tilsynsmyndighetene å framskaffe data for å beregne inntak av plantevernmiddelrester å framskaffe dokumentasjon til bruk ved utvikling av regelverk å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge å avdekke ulovlig bruk av plantevernmidler i økologisk produksjon 8 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

9 GJENNOMFØRING Prøveuttak Prøvene til overvåkingsprogrammet ble tatt ut av inspektører tilknyttet Mattilsynets distriktskontorer. Prøvene er tatt ut i henhold til plantevernmiddelrestforskriften som henviser til EUdirektiv 2002/63/EF om prøvetaking ved offentlig kontroll av rester av plantevernmidler i og på produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Prøver av importerte næringsmidler ble hovedsakelig tatt ut hos import- og engrosleddet, men også hos detaljister (torg- og butikksalg). Prøveuttaket av norske vegetabilske og animalske produkter var konsentrert til geografiske områder med betydelig lokal produksjon og omsetning. Norske og importerte produkter ble tatt ut på lager, ved pakkerier og hos detaljhandel. Prøver av importert matkorn ble tatt ut av Norwegian Cargosurvey AS ved lossing. Animalske ble tatt ut på slakteri (kjøtt av fjørkre og lever av storfe og svin). Den største delen av uttaket i overvåkingsprogrammet er stikk. Stikkprøvene er basert på tilfeldig prøveuttak. Likevel er ikke stikkprøveuttaket helt tilfeldig, da det ofte tas flere fra land eller av varer hvor det tidligere har vært av plantevernmiddelrester over grenseverdi. I tillegg tas det hvert år ut tilfeldige til definerte prosjekter. Beredskapsanalyser tas ut etter vurdering av Mattilsynet etter tidligere over grenseverdi. Varespekter og prøveutvalg Årlig uttaksplan bygger på en nasjonal treårsplan. Valg av vareslag er hovedsakelig konsentrert om vareslag som anses viktigst i det norske kostholdet, men stikk av sjeldnere konsumerte næringsmidler inkluderes også i overvåkingen. Videre deltar Norge hvert år i EUs koordinerte overvåkingsprogram hvor utvalgte produkter blir analysert for rester av bestemte plantevernmidler. Disse prøvene inngår som en del av den nasjonale overvåkingen. I 2014 var det fokus på følgende vareslag: bønner med belg, gulrot, slangeagurk, appelsin/klementin, pære, potet, ris, spinat, hvetemel, kjøtt av fjørfe og lever av svin eller storfe. Disse prøvene ble tatt ut i henhold til EU forordning (EF) nr. 788/2012 om et koordinert flerårig felles kontrollprogram for 2013, 2014 og Hvert år inkluderes prosjekter (nasjonale eller nordiske) inn i den generelle overvåkingen. Prosjektenes fokusområder vil være varierende fra år til år. Drikkevann var årets nasjonale prosjekt, hvor det ble tatt ut ti fra ulike overflatevannkilder. Økologiske Mattilsynet har delegert myndigheten til å føre tilsyn med økologiske landbruksprodukter og næringsmidler til Debio etter økologiforskriften 17 (forskrift 4. oktober 2005 nr om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler). Dersom det påvises plantevernmiddelrester i økologiske og dette ikke overstiger fastsatte grenseverdier, er det derfor Debio som foretar sporingsarbeidet både for av importerte og norske produkter. Oppfølging ved Mattilsynet vurderer alle av plantevernmiddelrester over grenseverdiene opp mot analyseusikkerhet og om et kan være helsefarlig for forbruker. Dersom det er påvist av flere stoffer i samme prøve, tas dette med i vurderingen av helsefare da flere stoffer i samme stoffgruppe kan ha lik virkningsmekanisme (f.eks. organofosfater) (Jfr. EFSA Journal 2013; 11 (7): Scientific Opinion on the identification of pesticides to be included in cumulative assessment groups on the basis of their toxicological profile). At et er vurdert å kunne medføre akutt helsefare betyr ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses hos forbruker, men at sikkerhetsmarginene for dette er redusert. 9 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

10 Mattilsynet kan pålegge importør/grossist/produsent krav om ikke å omsette varen før det foreligger tilfredsstillende analyseresultater etter nye oppfølgings (beredskapsanalyser). Dette skjer når det er; høye overskridelser av grenseverdiene, der inntak kan medføre helsefare, gjentatte over grenseverdiene eller mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å rapportere helsefarlige i importerte og eksporterte næringsmidler til EU via meldesystemet RASFF. RASFF utveksler informasjonsmeldinger om helsefarlig mat og fôr på det europeiske markedet mellom myndighetene i EU/EØS-landene. Systemet administreres av EU-kommisjonen og forutsetter rask oppfølging i de land som er involvert. Gjelder meldinger produkter fra land utenfor EU følger EU-Kommisjonen saken opp i forhold til produsentland. Mattilsynet vurderer informasjonsmeldingene ukentlig. Ved behov tar Mattilsynet ut for analyse av plantevernmidler(beredskapsanalyse). Alle overskridelser av gjeldende grenseverdier offentliggjøres fortløpende på Mattilsynets nettsider: Analysemetoder, kvalitetssikring og søkespekter Alle av vegetabilsk opprinnelse ble analysert ved NIBIO Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi. De animalske prøvene ble analysert ved NMBU Veterinærhøgskolen. Begge laboratoriene er akkrediterte. Søkeprogrammet angir hvilke plantevernmidler og nedbrytningsprodukter som bestemmes ved de anvendte metodene. Stoffene er prioritert i forhold til om de inngår i EUs koordinerte overvåkingsprogram, hvor mye de anvendes, giftighet og om de er påvist ved tilsvarende undersøkelser i andre land. Utvidelse og tilpasning av et søkeprogram er en kontinuerlig prosess. Dette er påkrevd for å ha en effektiv overvåking av nye og ofte mer virksomme, men helse- og miljømessig tryggere stoffer. Samtidig må søkeprogrammet dekke tidligere brukte stoffer, da disse kan finnes i miljøet eller fortsatt kan bli brukt i deler av verden hvor det importeres vegetabilske produkter fra. 1 Ekstraksjon for multimetoder NIBIO Plantehelse, Seksjon pesticidkjemi er referanselaboratorium for analyser av plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Laboratoriet arbeider kontinuerlig med å utvikle, effektivisere og akkreditere metoder som benyttes til overvåkingen. Som et ledd i kvalitetssikringen analyseres regelmessig som er tilsatt kjent mengde plantevernmiddel. Laboratoriet deltar også årlig i flere sammenlignende laboratorieprøvinger (ringtester), samt at representanter fra laboratoriet deltar i internasjonale arbeidsgrupper. 2 Ekstraherte til analyse I overvåkingsprogrammet benyttes to store multimetoder som til sammen bestemmer rester av 330 forskjellige plantevernmidler inkludert noen nedbrytningsprodukter (vedlegg 2). Alle av vegetabilsk opprinnelse analyseres med disse to metodene. I tillegg benyttes spesialmetoder på et utvalg av prøvene. I spesialmetodene søkes det etter kun ett eller noen få plantevernmidler/nedbrytningsprodukter som ikke er inkludert i multimetodene. I 2014 ble det benyttet 8 spesialmetoder som omfattet totalt 34 stoffer. Alle av plantevernmidler større eller lik stoffenes analytiske kvantifiseringsgrense (LOQ) er rapportert. LOQ ligger på 0,01 mg/kg for de fleste stoffer. De fleste har konsentrasjoner som er langt under gjeldende grenseverdi (). 10 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

11 NMBU Veterinærhøgskolen har i 2014 analysert av kjøtt fra fjørfe og lever fra svin eller storfe i dette overvåkingsprogrammet for plantevernmiddelrester i næringsmidler. Se vedlegg 2 for søkespekteret for animalske produkter. Dersom det blir påvist rester over grenseverdi, gjøres det ny analyse av en referanseprøve for å bekrefte analyseresultatet. Grenseverdier for rester av plantevernmidler En grenseverdi er det høyeste nivået av plantevernmiddelrester som er tillatt i mat og fôr. Spesifikke grenseverdier settes for ulike plantevernmiddelrester og for ulike produkter. Dette innebærer at grenseverdien for samme plantevernmiddel kan være forskjellig for to ulike næringsmidler, for eksempel eple og appelsin. Grenseverdier som settes er vedtatt av EUs stående komité for plantevernmiddelrester (Standing Committee of the Food Chain and Animal Health, pesticide residues). Verdiene som fastsettes er basert på EUs mattrygghetsorgan (EFSA, European Food Safety Authority) sine vurderinger, og det stilles omfattende krav til dokumentasjon når det skal fastsettes grenseverdier for plantevernmiddelrester i bestemte produkter. Kravene for dokumentasjon er internasjonalt harmonisert. Det kreves at flere metabolismestudier er utført på planter og på dyr til mat. Videre må det være på plass analysemetoder som kan måle restene og dets nedbrytningsprodukter i planter og animalske produkter. Det er krav om feltforsøk for å bestemme restnivåene av stoffet og eventuelle relevante nedbrytningsprodukter, og opptaksstudier i etterfølgende kulturer skal være gjennomført. Grenseverdiene fastsettes basert på forsøkene som er nevnt ovenfor. I tillegg utføres inntaksberegninger der foreslåtte verdier for ulike matvarer kombineres med forbruksdata. Ulike produkter kan få forskjellige grenseverdier på grunn av ulikt konsum. Innholdet av et plantevernmiddel og dets relevante nedbrytningsprodukter sammenlignes med fastsatte verdier for helse, det vil si ADIverdier og ARfD-verdier. For en slik beregning benyttes det modeller utviklet av EFSA. Grenseverdiene settes med store sikkerhetsmarginer i forhold til mulige helseeffekter. Dersom beregningen viser uakseptabel risiko, vil grenseverdien forkastes. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelige dokumentasjon eller antall restanalyseforsøk av god kvalitet, blir grenseverdien satt ved stoffets analytiske kvantifiseringsgrense (0,01 0,05 mg/kg). Det vil si at dersom stoffet er benyttet galt på et produkt så vil det bli fanget opp, og mengden som er påvist vil bli vurdert opp mot eventuell akutt helsefare. Riktig bruk av et plantevernmiddel og god landbrukspraksis (GAP) ved dyrking vil gi en god effekt og langt lavere konsentrasjoner av rester i produktene enn det som kan gi helsefare. En overskridelse er ikke ensbetydende med helsefare, men snarere en indikasjon på gal bruk i forhold til de strenge reguleringene som gjelder. Det norske regelverket er harmonisert med EUs grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Grenseverdiene til de forskjellige vareslag og plantevernmidler er derfor de samme i Norge som innen EU. Norsk nettside over grenseverdier: mat/grenseverdier_for_plantevernmidler_i_mat Barnemat skal ikke inneholde rester av plantevernmidler som overstiger en grenseverdi på 0,01 mg/kg (kvantifiseringsgrensen for de fleste analysemetodene). Grenseverdien gjelder for hvert enkelt plantevernmiddel med unntak av noen få plantevernmidler nevnt i vedlegg 6 til forskrift 18. oktober 2002 nr om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn. Dessuten er det enkelte plantevernmidler som ikke skal brukes i landbruksprodukter til bruk i produksjonen av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger, se vedlegg 8 til forskrift 13. august 2008 nr. 963 om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Det vil forekomme et etterslep i Norge når EU endrer sine grenseverdier, ettersom alle nye forskrifter skal godkjennes innen EØS før de trer i kraft i Norge. På nettsidene til EU-kommisjonen er det et søkeverktøy for å finne EUs grenseverdier av plantevernmidler i næringsmidler: 11 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

12 RESULTATER Resultatene oppgis i Rester over grenseverdi, Rester lik/under eller uten grenseverdi og Ingen påviste rester. Alle resultatene oppgis uten fratrekk av analyseusikkerhet. Diagrammer og utregninger er laget i forhold til dette. Ved forvaltningsmessige oppfølging trekker Mattilsynet fra en analyseusikkerhet på resultatene, unntatt for barnemat og i økologiske produkter. Dette kan påvirke hvilken oppfølging et vil få videre. Dersom analyseresultatet fortsatt ligger over grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten, defineres det som en overskridelse og Mattilsynet følger opp importør/produsent. Vedlegg 3 gir en oversikt over alle og i overvåkingen i Resultater fra samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet Av de totalt 1389 prøvene av friske, fryste eller bearbeidede næringsmidler av både vegetabilsk og animalsk opprinnelse som ble analysert i 2014, ble det påvist over grenseverdi i 1,7 % av prøvene (figur 1). Det ble påvist over grenseverdi i 0,2 % (1 prøve) av norskproduserte varer og 2,5 % (22 ) i importerte varer. Totalt var det av plantevernmiddelrester i 51,4 % av prøvene, mens 48,6 % av prøvene hadde ingen. I 2014 ble rester av plantevernmidler påvist 431 ganger i norske produkter (fordelt på 194 ), mens det i importerte produkter var 1333 påvisninger (fordelt på 520 ). Det ble påvist rester over analytisk kvantifiseringsgrense i 51,4 % av prøvene (totalt), henholdsvis 37,0 % i norskprodusert og 60,1 % i importerte varer. Figur 1. Resultatoversikt fra undersøkelser av samtlige tilknyttet overvåkingsprogrammet i Resultater fra den ordinære stikkprøveovervåkingen I den ordinære stikkprøveovervåkingen av næringsmidler (prosjekter, barnemat, korn/ris og økologiske er holdt utenfor) ble det tatt ut Av disse var 38,1 % norske produkter, mens 61,9 % var importert. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 58,4 % av prøvene mot 58,1 % av prøvene i 2013 og 55,1 % av prøvene i ,5 % av prøvene viste av plantevernmiddelrester over gjeldende grenseverdi (figur 2). Det ble påvist over grenseverdi i 0,2 % (1 prøve) av norskproduserte varer og 2,3 % (17 ) i importerte varer. Rester av plantevernmidler ble oftere påvist i importerte produkter enn i norske. 12 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

13 Figur 2. Resultatoversikt fra den ordinære stikkprøveovervåkingen i 2014 av varer importert fra EU-land (54 %) og varer importert fra tredjeland (46 %) er omtrent lik, se fordelingen i figur 3. Som de senere år ble det også i 2014 påvist flere over grenseverdi i fra tredjeland (4,2 %) enn fra EU-land (0,8 %). Denne trenden vises også i EFSAs årsrapport (se link til denne rapporten under Innledning). Noe av årsaken til at vi påviser høyere antall over grenseverdien i varer fra andre land, kan delvis forklares ved at det tas ut flere av vareslag fra land der det tidligere er påvist høye rester og overskridelser. Figur 3. Resultatoversikt og forskjeller mellom EU-land og 3-land for næringsmidler i 2014 Resultater fra analyser av frukt og bær sammenlignet med resultater fra grønnsaker og urter I overvåkingen 2014 ble det totalt analysert 547 stikk av frukt og bær (økologiske er ikke tatt med). Totalt ble det påvist rester av plantevernmidler i 74,6 % av prøvene, hvorav 5 (0,9 %) viste over grenseverdi (figur 4). Det ble påvist rester i 73,2 % av prøvene av norskprodusert frukt og bær, og 75,0 % i importerte. Det ble kun påvist plantevernmiddelrester over grenseverdi i importerte. 13 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

14 Figur 4. Resultatoversikt for frisk frukt og bær i 2014 I samme kalenderår ble det tatt ut 586 av grønnsaker og urter. 52,2 % av prøvene var uten påvisbare rester av plantevernmidler, mens 47,8 % hadde påvisbare. 13 (2,2 %) hadde rester over grenseverdi (figur 5). Det ble påvist over grenseverdi i 0,3 % (1 prøve) av norskproduserte varer og 4,1 % (12 ) i importerte varer. påvisninger i norske produkter var 30,8 % mot over dobbelt så mange i importerte produkter (64,6 %). Figur 5. Resultatoversikt for grønnsaker og urter i 2014 Som tidligere år er det færre rester i grønnsaker (47,8 %) enn i frukt og bær (74,6 %). Samtidig, også tilsvarende tidligere år, er andelen med over grenseverdi større i grønnsaker og urter (2,2 %) enn i frukt og bær (0,9 %). Andre prøveuttak og analyser i overvåkingen Matkorn og ris I 2014 ble det tatt ut 85 av matkorn og ris. Ris og hvetemel var i 2014 en del av EU koordinert program. I alt 16 ble analysert for glyfosat. Analysen av glyfosat er en egen analysemetode og gjøres kun på noen av prøvene som vi tar ut. Tabell 2 gir oversikt over hvilke prøvemateriale av matkorn/ris som ble analysert i Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

15 Tabell 2. Oversikt over prøveuttak av matkorn og ris Vareslag Norsk Import Totalsum Bygg 3 3 Havre 6 6 Hvete Hvetemel Ris Rug Spelt 4 4 Totalsum Det ble påvist rester av plantevernmidler i totalt 20,0 % av prøvene. Funn av klorpyrifos over grenseverdi ble påvist i en prøve av ris fra India. Det ble et rester av glyfosat i to av bygg og i fire av hvetemel. Alle ene lå godt under gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist rester over grenseverdi i norske korn, og 71,8 % av de norske prøvene var uten påvisbare rester. Figur 6. Resultatoversikt fra overvåkingen av matkorn og ris Analyser av andre vegetabilske produkter Drikkevann Drikkevann var årets prosjekt og det ble tatt ut 10 fra overflatevannkilder lokalisert i områder med høy andel av jordbruksareal i forbindelse med nedbørsfelt. Ingen av drikkevannsprøvene hadde påvisbare rester. Urtedrikker, frukt- og grønnsaksjuicer I 2014 ble det tatt ut 17 av urtedrikker og frukt- og grønnsaksjuicer. To av disse prøvene var økologiske (vedlegg 4). Ingen av prøvene hadde påvisbare rester. 15 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

16 Analyser av barnemat og barnegrøt 25 av barnemat (grøt, middagsretter, morsmelkerstatning og tilskuddsblanding) ble analysert i overvåkingen for Ti av prøvene (morsmelkerstatning og tilskuddsblanding) ble tatt ut i forbindelse med EU-koordinert program. Én av prøvene var produsert økologisk (vedlegg 4). Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnemat. Analyser av animalske produkter Som en del av EU-koordinert program ble det i 2014 analysert 15 av kjøtt fra fjørkre og 15 av lever fra svin eller storfe. Ingen av de animalske prøvene hadde påvisbare rester av plantevernmidler. Se vedlegg 2 for søkespekter for animalske produkter. Analyser av økologiske produkter Det ble i 2014 tatt ut 84 av økologiske produkter i overvåkingsprogrammet, hvorav 59 var importerte varer og 25 norskproduserte varer. Oversikten over alle analyser av økologiske er vist i vedlegg 4. Det ble påvist ett av flutriafol i paprika fra Israel. Funnet var under gjeldende grenseverdi for konvensjonelle produkter. Saken ble undersøkt og fulgt opp av ansvarlig kontrollorgan for økologiske produkter (SKAL). Undersøkelsen viste at det trolig var kontaminering som var årsaken. Produktet var solgt da analysesvaret forelå. Forekomst av flere rester i samme prøve Det er ikke uvanlig at det påvises flere enn ett virksomt stoff fra plantevernmidler i samme prøve. Ved over grenseverdiene vurderer Mattilsynet også eventuelle helsefarlige kombinasjonseffekter. Mattilsynet tar hensyn til type stoff og om det er av flere stoffer som kan ha samvirkende effekter. I 464, av både norske og importerte produkter, ble det påvist rester av mer enn ett virkestoff. Det var 182 med rester av to forskjellige stoffer. I én jordbærprøve fra Belgia ble det påvist rester av 12 ulike plantevernmidler. Ingen av ene var over grenseverdien. I en prøve av bladselleri fra Kambodsja ble det påvist 10 ulike plantevernmiddelrester, der det var overskridelser av fosalon, heksakonazol, tricyklazol og triadimefon og menol (tabell 3). I en prøve av jordbær fra Nederland ble det også et rester av 10 ulike plantevernmidler, der det var en overskridelse av spinosad (tabell 3). Av norske produkter var det 2 med rester av maksimalt 8 ulike plantevernmidler i samme prøve. Dette gjaldt en prøve av jordbær og en av rips. Figur 7 viser en oversikt over antall som har av ett eller flere virksomme stoffer fra plantevernmidler i samme prøve. Figur 7. Fordeling av antall påviste rester pr. prøve i overvåkingsprogrammet i Merk at antall påviste rester også inkluderer nedbrytingsprodukter. 16 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

17 Oftest påviste plantevernmidler Soppmidlene boskalid og imazalil ble oftest påvist i overvåkingen i 2014 både totalt og for de importerte produktene. Det ble påvist 122 ulike stoffer i de importerte produktene. I norske produkter ble boskalid og fenheksamid oftest påvist, og det ble totalt påvist 32 ulike stoffer. Se figur 8 for mer informasjon om hvilke plantevernmidler som oftest ble påvist i Figur 8. Plantevernmidler som hyppigst ble påvist i overvåkingen i s=soppmiddel, i=insektsmiddel FUNN OVER GRENSEVERDI OG ULOVLIG BRUK Funn over grenseverdi I overvåkingsprogrammet for 2014 ble det totalt påvist 44 over grenseverdi fordelt på 23 (1,7 %). Flere av påvisningene (10 stykker) regnes ikke som overskridelse etter fratrekk av analyseusikkerheten. med overskridelser var 18 stykker (1,3 %). Tabell 3 gir en oversikt over hvilke prøvematerialer og hvilke plantevernmiddelrester som ble påvist over grenseverdi i overvåkingen. Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten er markert med stjerne. Flesteparten av med over grenseverdi var importert fra land utenfor EU (tredjeland). Fra EU var det totalt tre fra henholdsvis Nederland, Italia og Spania hvor det ble påvist over grenseverdi. Én norsk prøve av salvie hadde over grenseverdi av spinosad. Fire av de 23 prøvene med over grenseverdi var beredskaps, hvorav alle var overskridelser etter fratrekk av analyseusikkerheten. Tabell 3. Funn av plantevernmiddelrester over grenseverdi i overvåkingen av næringsmidler i 2014 Prøvemateriale Appelsiner Sør-Afrika 1 Etefon 0,14 0,05 Aubergine Kambodsja 3 Acefat 0,02* 0,01 Dimetoat 0,038* 0,02 Dinotefuran 0,029 ** Bladselleri Kambodsja 4 Dimetoat 0,15 0,02 Fentoat 0,06 ** Fentoat 0,18 ** 17 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

18 Bladselleri Kambodsja Fosalon 0,1 0,02 Fosalon 0,33 0,02 Fosalon 0,98 0,02 Heksakonazol 0,071 0,02 Heksakonazol 0,48 0,02 Heksakonazol 0,73 0,02 Karbendazim 1 0,1 Klorpyrifos 0,065* 0,05 Triadimefon og-menol 0,28 0,1 Triadimefon og-menol 1,3 0,1 Tricyklazol 0,15 0,05 Tricyklazol 0,55 0,05 Bønner med belg Kambodsja 4 Dimetoat 0,063 0,02 Dimetoat 0,082 0,02 Dimetoat 0,6 0,02 Fenvalerat 0,025* 0,02 Karbofuran 0,027 0,01 Jordbær (friland) Nederland 1 Spinosad 0,39* 0,3 Mango Kambodsja 1 Acefat 0,061 0,01 Acetamiprid 0,035 0,01 Karbendazim 1* 0,5 Mangostan Kambodsja 1 Klorpyrifos 0,064* 0,05 Mynte Kambodsja 4 Endosulfan 0,083* 0,05 Heksakonazol 0,24 0,02 Karbendazim 0,36 0,1 Karbendazim 0,56 0,1 Karbendazim 0,81 0,1 Karbendazim 3,6 0,1 Lufenuron 0,17 0,05 Permetrin 0,055* 0,05 Permetrin 0,3 0,05 Permetrin 4,2 0,05 Permetrin 16 0,05 Plomme Italia 1 Fludioksonil 0,82* 0,5 Ris India 1 Klorpyrifos 0,15 0,05 Salvie (veksthus) Norge 1 Spinosad Stangselleri Spania 1 Cypermetrin 0,13 0,05 * Funn som ligger på eller under grenseverdien etter fratrekk av analyseusikkerheten ** Ingen grenseverdi Samtlige med påviste over grenseverdi, er blitt vurdert av Mattilsynet. Produsentene og importørene ble kontaktet og fulgt opp av Mattilsynets distriktskontorer i henhold til interne retningslinjer. Ved overskridelser ble mengden plantevernmiddel som var påvist vurdert i forhold til eventuelle umiddelbare helseeffekter etter inntak av produktet. 18 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

19 I 2014 ble det påvist rester av plantevernmidler over grenseverdi i 1,7 % av prøvene. Tidligere år har det blitt påvist rester over grenseverdi i 1,6 % av prøvene (22 av 1388 ) i 2013, i 1,8 % av prøvene (26 av 1415 ) i 2012 og i 2,0 % av prøvene (30 av 1471 ) i Små variasjoner fra år til år anses for å være normalt da påviste over grenseverdi kan avhenge av mange faktorer, som for eksempel prøveuttaket, analyseprogrammet og bestemmelsesgrenser for analysemetodene samt at regelverket endres fra år til år. Mistanke om ulovlig bruk i Norge Et plantevernmiddel er kun tillatt å bruke på de produkter det er godkjent for. Dersom et plantevernmiddel påvises i et produkt der midlet ikke er tillatt, anses dette som ulovlig bruk. Ved mistanke om ulovlig bruk av plantevernmidler i vegetabilske produkter i Norge vurderer Mattilsynet om det kan være aktuelt med uanmeldt inspeksjon. Det sendes alltid brev til produsenten der det informeres om ulovlig bruk samt at journaler og informasjon om hendelsen etterspørres. Mattilsynet vurderer videre tiltak i hvert enkelt tilfelle. I 2014 ble det påvist rester av plantevernmidler i ti som ga grunnlag for mistanke om ulovlig bruk i Norge. Mistankene gjaldt av spinosad i spinat, karbendazim i eple og agurk, karbendazim og indoksakarb i rips, klofentezin i rips, heksytiasoks i bringebær på friland, fludioksynil i salvie, azoksystrobin i salat fra veksthus, to av imidakloprid og ett av spirotetramat i basilikum (hvorav den ene prøven var en oppfølgingsprøve fra samme virksomhet etter det første et av imidakloprid). Mattilsynets distriktskontor fulgte opp alle mistankene. Tiofanatmetyl, som er et godkjent virkestoff til bruk på eple, omdannes til karbendazim i plantematerialet etter sprøyting. Gjennom sprøytejournalen til epledyrkeren ble det konstatert at dette var benyttet, og mistankene om ulovlig bruk av karbendazim i eple ble dermed avkreftet. Mistankene om ulovlig bruk knyttet til heksytiasoks i bringebær og azoksystrobin i salat ble også avkreftet da bringebærene var produsert i plasttunell og salaten var produsert på friland, hvor preparatene er tillatt å benytte. I tre tilfeller ble det konkludert med at ene var forårsaket av avdrift ved sprøyting på nabokulturer, hvor plantevernmidlene var tillatt å benytte. For de øvrige tilfellene ga ikke oppklaringsarbeidet tilstrekkelig dokumentasjon til å verken avkrefte eller bekrefte mistanken om ulovlig bruk. Mattilsynet følger opp virksomhetene med tilsyn. Beredskapsanalyser I tillegg til oppfølgings fra overvåkingen eller etter melding i RASFF, tar vi beredskaps for å følge opp mistanker om ulovlig bruk av plantevernmidler i Norge. Det ble i 2014 tatt ut syv rettede kontroller til beredskapsanalyser, se tabell 4. Alle prøvene hadde påvisbare rester av plantevernmidler, og fire av de syv prøvene hadde over gjeldende grenseverdi. Det er ikke alltid Mattilsynet får tatt ut alle planlagte oppfølgings i overvåkingsprogrammet, da importører ofte ikke ønsker å ta inn flere produkter fra samme leverandør etter en overskridelse av grenseverdien. Tabell 4. Tabellen viser alle prøvene som ble tatt ut som rettet kontroll i Prøvemateriale Aubergine Kambodsja 1 Dinotefuran 0,029 * Imidakloprid 0,016 0,5 Bladselleri Kambodsja 1 Cypermetrin 0,013 2 Difenokonazol 0,18 10 Fentoat 0,06 * Fosalon 0,33 0,02 Heksakonazol 0,48 0,02 Klorpyrifos 0,046 0,05 19 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

20 Triadimefon og-menol 0,28 0,1 Tricyklazol 0,15 0,05 Bønner med belg Kambodsja 1 Cypermetrin 0,035 0,7 Dimetoat 0,6 0,02 Mango Kambodsja 1 Karbendazim 0,017 0,5 Mynte Kambodsja 1 Difenokonazol 0,01 2 Heksakonazol 0,24 0,02 Karbendazim 3,6 0,1 Permetrin 0,3 0,05 Spisedruer Peru 2 Etefon 0,11 0,7 Etefon 0,19 0,7 * Ingen grenseverdi 20 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

21 VURDERING AV OVERVÅKINGEN FOR 2014 Resultatene fra 2014 viser generelt liten variasjon fra tidligere år. Trenden er at mesteparten av maten som selges på det norske markedet overholder grenseverdiene for plantevernmiddelrester. Det påvises prosentvis mer plantevernmiddelrester i frukt og bær, i forhold til i grønnsaker og urter. Totalt overholdt 98,3 % av prøvene de fastsatte grenseverdiene. Mattilsynet undersøkte 1389 og 23 av disse hadde overskridelser (1,7 %). Resultatene fra 2014 viser én overskridelse av grenseverdi for norske produkter. Dette var i salvie hvor det ble påvist spinosad. Oppfølgingen av salvie-prøven viste imidlertid at plantevernmidler var brukt i henhold til gjeldende etikett. Mattilsynet påviser flest plantevernmiddelrester i produkter som importeres fra land utenfor Europa. Enkelte produsentland og produkter kan skille seg ut med gjentatte, overskridelser og RASFF-meldinger. Slike produkter blir i dag raskt satt fokus på i EU, og kan bli ført opp på en liste over produkter som skal ha særskilt importkontroll. Denne kontrollen omfatter blant annet et visst antall prøveuttak for analyse av plantevernmiddelrester. Mattilsynet tar ut ved særskilt importkontroll i tillegg til den ordinære overvåkingen. I 2013 var det over grenseverdien i auberginer fra Kambodsja i den norske overvåkingen. Flere land i Europa hadde i tillegg meldt om liknende med flere påvisninger, noe som resulterte i at produktet ble listeført og at det i dag skal kontrolleres ved import. Også andre produkter fra Kambodsja (mynte og mango) var i Mattilsynets søkelys i 2014 og er rapportert til EU. I overvåkingen i 2014 ble det påvist overskridelse av grenseverdien etter justering for analyseusikkerhet i én prøve av aubergine og fire av bladselleri fra Kambodsja. Tre av bladselleriprøvene fra Kambodsja hadde så høye nivåer av plantevernmiddelrester, at produktene ble vurdert å kunne medføre umiddelbar helsefare. I tillegg ble det i av bønner med belg fra Kambodsja også påvist så høye nivå av rester at inntak av disse kunne medføre helsefare. Selv om det er få overskridelser av grenseverdiene er det vanlig å påvise flere rester (virkestoffer) i samme prøve. Resultatene viser at i alt 58,4 % av prøvene i den ordinære overvåkingen hadde én eller flere reststoffer i en og samme prøve. Dette er høyere andel sammenlignet med tidligere år og kan trolig tilskrives flere uttak rettet mot importerte produkter av frukt, bær og grønnsaker, og da særskilt import fra land utenfor Europa. Klimaforhold som påvirker behovet for bruk av plantevernmidler kan også være en medvirkende faktor. Imidlertid skal man være oppmerksom på at man ikke kan sammenligne resultatene direkte da prøvematerialene varierer de ulike årene. Av prøvene med overskridelser var det fem som ble vurdert å kunne medføre umiddelbar helsefare. Dette var to av bønner med belg og tre av bladselleri. Alle produktene var fra Kambodsja. Mattilsynet fulgte opp overskridelsene overfor importøren og det har også senere blitt tatt ut av produkter fra Kambodsja. Det ble sendt melding om ene i varslingssystemet RASFF (nr , 2014-AVC, , og ). Grunnen til at man finner flere stoffer i en og samme prøve er at dyrkerne benytter forskjellige typer plantevernmidler for å bekjempe skadedyr, sopp og ugras. I 2014 ble det på det meste påvist i alt 12 ulike virkestoffer fra plantevernmidler i en jordbærprøve fra Belgia. Ingen av ene lå over grenseverdiene, og alle ene lå langt under de fastsatte grenseverdiene. I to ble det påvist 10 ulike virkestoffer fra plantevernmidler i en jordbærprøve fra Nederland og en bladselleriprøve fra Kambodsja. I begge disse prøvene var det også overskridelser av plantevernmidler. Overvåkingen i Norge påviser ofte flere rester av ulike virkestoffer i jordbær. Mattilsynet har tidligere sammenstilt resultater for rester av plantevernmidler i jordbær fra i en egen rapport. I denne treårsperioden var det ingen overskridelser av grenseverdiene, og restnivåene utgjorde i snitt 5 % av tillatte grenseverdier. Kombinasjonseffekter ble også vurdert i denne rapporten. Dersom ene av de fem hyppigst påviste stoffene ble summert, lå verdien fortsatt under ADI for det mest potente virkestoffet. I 2014 ble det påvist to med rester av maksimalt åtte ulike plantevernmidler i en jordbær- og en ripsprøve. Mattilsynet mottar flere henvendelser og bekymringer vedrørende bruk av glyfosat og eventuelle restmengder i korn. Det ble ikke påvist glyfosat over grenseverdi i kornprøvene som ble tatt ut i Høyeste nivå som ble påvist av glyfosat var 2,8 mg/kg i bygg, og grenseverdien er på 20 mg/kg. I hvetemel var høyeste 0,076 mg/kg. For å få flere data på restnivået av glyfosat i 21 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

22 korn, arbeider Danmark, Sverige, Finland og Norge med å sammenstille overvåkingsdata fra i en egen rapport. Generelt, og som en oppsummering, kan en si at resultatene over en årrekke viser få overskridelser av grenseverdiene for rester av plantevernmidler, og en kan derfor konkludere at maten er trygg. Mattilsynet forstår likevel at folk er bekymret for det som blir omtalt som gift i maten vi spiser. For å hindre at folk får i seg for mye fremmedstoffer fra maten reguleres dette med å sette grenseverdier. De sørger for at maten ikke inneholder skadelige mengder stoffer. Så lenge grenseverdiene overholdes anser Mattilsynet at maten er trygg å spise, men det er også viktig å se samet som en helhet. Mange stiller spørsmål til sumvirkningen av vår kjemiske hverdag. Her trenger vi mer kunnskap om mulige kombinasjonseffekter, det at ett stoffs virkning får en mangedoblet virkning sammen med ett eller flere andre stoffer. Det foregår forskning i EU på dette området. Mattilsynet bruker i dag den uavhengige Vitenskapskomiteen for mattrygghet til å vurdere slike spørsmål. 22 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

23 VEDLEGG Vedlegg 1. av næringsmidler til analyse av rester av plantevernmidler fra forskjellige land Opprinnelsesland Opprinnelsesland Argentina 5 Marokko 14 Belgia 27 Mexico 8 Bolivia 1 Namibia 3 Brasil 30 Nederland 72 Chile 17 New Zealand 5 Colombia 4 Norge 525 Costa Rica 26 Oman 1 Danmark 4 Pakistan 3 Den dominikanske republikk 4 Panama 2 Ecuador 10 Peru 28 Egypt 8 Polen 10 Filippinene 1 Portugal 8 Finland 8 Senegal 3 Frankrike 38 Spania 197 Georgia 2 Storbritannia 4 Guatemala 11 Sveits 9 Hellas 4 Sverige 14 Honduras 3 Sør-Afrika 42 India 8 Tanzania 3 Indonesia 1 Thailand 33 Iran 1 Trinidad og Tobago 1 Israel 27 Tyrkia 15 Italia 73 Tyskland 18 Kambodsja 26 Ungarn 1 Kasakhstan 2 Uruguay 1 Kenya 17 USA 5 Kina 3 Zimbabwe 2 Latvia 1 Totalsum Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014

24 Vedlegg 2. Søkespekter for vegetabiler (M86 og M93) og animalske produkter Søkespekter for multimetoder vegetabiler Monitoring programme multi-methods M86 + M93 Pesticid Pesticide Class LOQ mg/kg Method Comments 1,2,3,6- Tetrahydroftalimid 1,2,3,6- Tetrahydrophthalimide M 0,01 M93 Metabolite of captan. Not accr. 1-Naftylacetamid 1-Naphthylacetamide G 0,01 M86 Not accr. 2-Fenylfenol 2-Phenylphenol F 0,01 M93 4,4-Diklorbensofenon 4,4-Dichlorobenzophenone M 0,01 M93 Metabolite of dicofol 4-Bromfenylurea 4-Bromophenylurea M 0,01 M86 Not accr. 4-Kloranilin 4-Chloroaniline M 0,05 M93 Metabolite of diflubenzuron. Not accr. Abamektin Abamectin I 0,01 M86 Acefat Acephate I 0,01 M86 Acetamiprid Acetamiprid I 0,01 M86 Aklonifen Aclonifen H 0,01 M93 Akrinatrin Acrinathrin I 0,01 M93 Aldikarb Aldicarb I 0,01 M86 Aldikarb sulfoksid Aldicarb-sulfoxide M 0,01 M86 Aldikarb sulfon Aldicarb-sulfone M 0,01 M86 Aldrin Aldrin I 0,01 M93 BF:LOQ 0,005 Alfacypermetrin Alpha-cypermethrin I 0,01 M93 Amitraz Amitraz I 0,01 M86 Amitraz metabolitt DMF Amitraz metabolite DMF M 0,01 M86 DMF=2,4-dimetylfenylformamid Amitraz metabolitt DMPF Amitraz metabolite DMPF M 0,01 M86 DMPF=N-2,4-dimetylfenyl-Nmetylformamidin Ancymidol Ancymidol G 0,01 M86 Antrakinon Anthraquinone I 0,01 M93 Not accr. Atrazin Atrazine H 0,01 M86 Atrazin desetyl Atrazine-desethyl M 0,01 M86 Atrazin desisopropyl Atrazine-desisopropyl M 0,01 M86 Azinfosetyl Azinphos-ethyl I 0,01 M86 Azinfosmetyl Azinphos-methyl I 0,01 M86 Azoksystrobin Azoxystrobin F 0,01 M86 BAM (2,6-diklorbenzamid) BAM (2,6-dichlorobenzamide) M 0,01 M86 Metabolite of dichlobenil Benalaksyl Benalaxyl F 0,01 M93 Benfurakarb Benfuracarb I 0,05 M86 Not accr. Bifenazat Bifenazate I 0,01 M86 Not accr. Bifentrin Bifenthrin I 0,01 M93 Biksafen Bixafen F 0,01 M86 Not accr. 24 Mattilsynet NIBIO Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2014