Årsberetning Oslo Elveforum

Transkript

1 Årsberetning Oslo Elveforum Innhold Oslo Elveforums arbeid 2 Formål.. 2 Oslo Elveforums organisasjonsarbeid.. 2 Virksomheten i Blågrønn hovedstadsaksjon og elveadopsjon 5 Lysakervassdragsprisen.. 6 Fagmøter vår og høst Årsmøte Samspill Oslo kommune Oslo Elveforum om Oslo, bærekraftig by og byøkologisk program 12 Vassdragene og kommunens administrasjon 13 Vassdragsforum (SaFoVa).. 13 Argumenter for gjenåpning av vassdrag.. 15 Vann liv biologi. 16 Årsmeldinger fra elveforeninger og elvegrupper.. 16 Akerselva. 16 Alna.. 18 Arbeidsgruppen Alna tilbake til Middelalder-Oslo 19 Ellingsrudelva. 19 Frognerelva. 20 Gjersjøelva.. 22 Hoffselva med Makrellbekken.. 23 Hovinbekken 25 Mærradalsbekken 26 Miljøprosjekt Ljanselva. 27 Lysakerelva øvre og nedre del 29 Østensjøvannet. 31 Vedtekter for Oslo Elveforum 34 1

2 Oslo Elveforums arbeid FORMÅL Oslo Elveforum ser det som sin hovedoppgave å støtte opp om Oslo kommunes, nabokommunenes og andre offentlige og private institusjoners arbeid med å gjenskape byens blågrønne årenett fra Marka til Fjorden. Vi ønsker å være et kraftsenter i et omfattende miljønettverk som arbeider fram rene og rensede vassdrag - med optimal vannføring, med et rikt biologisk mangfold og med grønne, publikumsåpne elvebredder. Vi avgrenser vårt arbeid til vassdragene i byggesonen mellom Marka og Fjorden. Den andre hovedoppgaven retter seg mot byens befolkning, særlig barn og unge, gjennom prosjektet Blågrønn hovedstadsaksjon. Vi arbeider for å informere om betydningen av Oslos blågrønne struktur som et element for trivsel og glede i nærmiljøet og for å inspirere flest mulige barn, unge og voksne til å engasjere seg i et lokalt eierskap gjennom en ordning med elveadopsjon for skoler, boligsameier, institusjoner, bedrifter og andre interesserte. En styrking av bydelenes engasjement i den blå-grønne sektor er ønskelig i denne sammenheng. OSLO ELVEFORUMS ORGANISASJONSARBEID Oslo Elveforum (OE) ble stiftet i år 2000 og er utviklet til et arbeidsfellesskap for 12 elvegrupper og ideelle foreninger, som virker til det beste for Oslos blågrønne struktur. Dette dreier seg om de ti vassdragene og Østensjøvannet både blå vannløp og vannspeil og grønne kantsoner, som sammen er viktige deler av det biologiske mangfoldet i hovedstaden. Spørsmålet om å etablere et felles byomfattende nettverk av venner for disse elvene vil bli nærmere vurdert. For noen av vassdragene ivaretas arbeidet av medlemsorganisasjoner: Lysakervassdragets Venner (LvV), Miljøforeningen Akerselvas Venner (MAV), Alnaelvas Venner (ALV) og Østensjøvannets Venner (ØVV). Mærradalsbekken, Hoffselva med Makrellbekken, Frognerelva, Hovinbekken, Ljanselva og grensevassdragene Gjersjøelva mot Oppegård og Ellingsrudelva mot Lørenskog har arbeidsgrupper med en kjerne av aktive vassdragsvenner, som driver sitt arbeid i kontakt med et lokalt nettverk av velforeninger, historielag, miljøforeninger og andre ideelle organisasjoner. Oslo Elveforums hjemmesider: har i løpet av året 2009 fått en mer fyldig og funksjonell form, ikke minst takket være webmaster Sverre Samuelsen. Rapportene om virksomhetene i 2010 fra elvegruppene og foreningene utgjør siste del av denne årsmeldingen for Oslo Elveforum. Alle vassdragene er representert i Oslo Elveforums styringsgruppe, som er det koordinerende organ for arbeidsfellesskapet og som representerer det utad mot byens fagetater, politiske organer og andre ideelle organisasjoner. Arbeidet drives i hovedsak ut fra private hjem, men OE har kontorplass og et administrativt samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). 2

3 Etter årsmøtet 2. juni 2010 har Oslo Elveforum følgende styringsgruppe: Leder: Ida Fossum Tønnessen Mærradalsbekken. Nestleder/sekretær: Leif-Dan Birkemoe - Østensjøvannet. Kasserer: Leif Bertnes - Ljanselva. Unni Eriksen - Frognerelva Øyvind Traagstad - Akerselva. John Tibballs - Lysakerelva Varamedlemmer Vidar Berget Alna. Frithjof Funder Ellingsrudelva. Harald Lunstedt - Gjersøelva. Ida Elisabeth Hvoslef - Generell. Ulf Fredriksen Generell. Bo Wingård - Lysakerelva med mer. Rådgivergruppe med møterett: Tor Holtan-Hartwig - Ljanselva, Sigurd Tønsberg Hoffselva med Makrellbekken, Karsten Sølve Nilsen - Hovinbekken Kontakter: Fiskeinteressene: Hjalmar Eide, Knut Vadholm. Velkontaktene: Kjell Fr. Jacobsen og Eivind Bødtker. Valgkomité: Trine Johnsen, Ingrid Nissen og Frithjof Funder (leder). Revisor: BDO AS, Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Pb 1704 Vika, 0121 Oslo, Org.nr VIRKSOMHETEN I 2010 Oslo Elveforum 10 år Oslo Elveforum kunne feire sine 10 år med å utgi bok: Blågrønn Hovedstad - Jubel og gråt for Oslos elver og bekker. Feiring med 25 gjester på møte 23. mars i Strangerrommet i Oslo Rådhus, på dagen 10 år etter at Oslo Elveforum ble stiftet på samme sted. Hyggelige hilsener og gaver fra etatene, MOS-avdelingen og andre gjester. Jubileumsforedraget ble holdt av professor Rainer Stange fra arkitektfirmaet Dronninga Landskap. 10-årsjubileet ble også feiret 5. mai med styringsgruppen på tur til Skogmuseet på Elverum. Besøket omfattet også omvisning i bl.a. elveparken og bekkeverkstedet. Jubileumsboken Blågrønn Hovedstad - Jubel og gråt for Oslos elver og bekker ble presentert på vårt høstmøte 7. september. Medvirkning og resultater Styringsgruppen har i 2010 hatt fire møter med i alt 29 saker. I tillegg har vi avgitt uttalelser i en rekke større og mindre reguleringssaker, hvorav Alna-Alnabruterminalen er den største. Av de saker vi ellers har behandlet er positive og negative utviklingstrekk i og ved Oslovassdragene, informasjonstiltak, økt arbeid rettet mot skoler, barnehager og lokalmiljøer, ofte i samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd (OOF). 3

4 Med barn og unge langs Osloelvene har vært Oslo Elveforums sentrale motto i arbeidet rettet mot barn og unge i skole og barnehage siden I samarbeid med Oslo og Omland Friluftsråd (OOF) om Læring i Friluft har vi etablert en utstyrsbase for friluftsliv og naturkunnskap på Sagstua ved Ljanselva. Sagstua er flittig brukt som samlingssted for barnehager, skoleklasser og ulike voksengrupper. Av andre saker har Oslo kommunes meldinger, kommunedelplaner og kommuneplaner blitt drøftet og kommentert ut fra vårt blågrønne ståsted. Både styringsgruppen, elvegruppene og foreninger avgir høringsuttalelser, både om de store byutviklingssakene og om byggesaker nær åpen eller lukket elv og bekk. Vi støtter oss her til den historiske blå listen, som Oslo Elveforum og Vann- og avløpsetaten har utarbeidet over skjulte og åpne vannstrenger i byggesonen. Vi kontakter utbyggere og arkitekter og minner om sjekklisten for vurdering av relevante vanntema i byggesaker, en liste som er utviklet av Samarbeidsforum for vassdrag i Oslo. Oslo Elveforum har i 2010 uttalt seg i en rekke regulerings- og plansaker, bl.a. Alnabruterminalen, Follobanen, Bjørvika og Oslo S-området, Nedre Foss, Ekeberg kulturpark, Gjersrud-Stensrud, Midgardsormen og "knutepunktutviklingen av forskningsområdet i Gaustadbekkdalen med bekkeåpning og turveier". Vi kan også nevne "Bestumkilen med ny robane/ kyststi ved Hoffselvas utløp på Karenslyst" og "plasser for nye snødeponier". En stor og viktig sak er under arbeid i Oslo kommune. Det gjelder Kommunedelplan for grønnstruktur i Oslos byggesone. Her ble det opprettet referansegruppe hvor Oslo Elveforum har vært en aktiv medspiller. Saken er oversendt til politisk behandling i Oslo Rådhus. Oslo Elveforum har deltatt i arbeidet med kommunedelplan for Alna og vannbruksplan for Lysakervassdraget. Oslo Elveforum er også representert i Miljø-forum for Gaustadbekkdalen, og i referansegruppen for utvikling av Nedre Foss-området. I forbindelse med vårt 10 års jubileum har vi som nevnt utgitt boken Blågrønn Hovedstad - Jubel og gråt for Oslos elver og bekker, som medførte et betydelig arbeid for sentrale medarbeidere. Boken ble presentert på vårt høstmøte i Gaustadbekkdalen 7. september. Den andre store saken i 2010 er vedtakene rundt Alnabruterminalen hvor vi har protestert kraftig på måten Alnaelven ble behandlet på ved terminalområdet. Saken er anket inn for Fylkesmannen, og vi venter på svar. Byens vanndammer en del av det blågrønne miljø En oversikt over byens tallrike, gjenlevende vanndammer og de mange historiske og lukkede dammene er lagt ut på nettet i 2010 som Bekkeregister og Damregister. Oversikten som er forfattet av landskapsarkitekt Ida E.Hvoslef i samarbeid med Vann- og avløpsetaten, er redigert bydelsvis. Hver dam vil bli supplert med koordinater som viser den nøyaktige plassering i landskapet. Vi har 2 gode samarbeidskontakter i næringslivet: Olav Thon Gruppen A/S og OBOS. Vi takker begge for verdifull støtte til vårt allsidige miljøarbeid. 4

5 Også for 2010 er det grunn til å gi anerkjennelse for Oslo kommunes aktive holdning til rehabilitering av Oslovassdragene. BLÅGRØNN HOVEDSTAD Elveadopsjon lokalt eierskap Gjennom dette prosjektet som startet opp i 2006, utvides arbeidet med barn og unge med sikte på å engasjere boligsameier, velforeninger og bedrifter som lokale verter for byens blågrønne miljø langs elver, bekker, vann og dammer. Vi innbyr skolene til å adoptere et vannmiljø, en bekk eller en elv i nærheten. Dette gjøres i samarbeid med de stedlige elvegruppene. Når avtale er inngått med en skole, utarbeider Oslo Elveforum adopsjonsbrev og kart i samarbeid med Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Skolene mottar adopsjonsbrev der de forplikter seg på å oppleve og bli kjent med natur- og kulturverdiene, ta hensyn til planter, dyr og kulturminner, melde fra om ulovlig forurensning og holde vann og strandkanter fri for søppel. Oslos ordfører underskriver adopsjonsbrevet sammen med en representant for skolen og for Oslo Elveforum. Skolene mottar en undervisningsmappe og kart spesielt utarbeidet for hver enkelt skole. Adopsjonsbrevet henges på veggen i glass og ramme på et lett synlig sted. For Lysakerelva undertegner ordførerne for både Oslo og Bærum. Overleveringen av adopsjonsbrevet kombineres ofte med en samling for skolens elever eller lærere, ofte med visning av filmen Elveadopsjon i skolen. Skolene Årvoll, Kastellet og Hallagerbakken medvirker i filmen, som ligger på nettet med link fra Lokalaviser følger gjerne opp adopsjonen og arrangementene. Referansegruppen som følger opp dette prosjektet, ledes av Oslo Elveforum og har representanter fra Oslo kommune v/ Vann- og avløpsetaten, Friluftsetaten og Ruskengeneralen, foruten Oslo og Omland Friluftsråd, Kontaktutvalget for Velforeninger og OBOS. OEs prosjektleder Trine Johnsen har brukt en vesentlig del av sin arbeidstid til arbeidet rettet mot barn og unge også i 2010: 13 skolebesøk der 5 omfattet undervisning for lærere og elever, og 5 arrangementer var overrekkelse av adopsjonsbrev. Undervisningsmapper med kart til skolene m.m. ble utarbeidet til nye adopsjonsskoler. Trine Johnsen deltok i fire planleggingsmøter vedr. arrangement knyttet til åpningen av Fådpassasjen 11. mai ved Lysakerelva, et samarbeidsprosjekt mellom Bærum og Oslo kommuner. Ordførerne for begge kommuner var med å klippe snor der turveien ble åpnet under Bærumsveien. Adopsjonsskolene Jar og Lilleaker deltok med henholdsvis kor og korps. Adopsjonsskoler Følgende skoler adopterte en elvestrekning i 2010: Lilleaker skole (19/3) mottok adopsjonsbrevet på fellessamling med alle skolens elever til stede. Sørkedalen skole (23/4) Alle elevene var samlet i gymsalen og fikk se filmen om elveadopsjon før rektor underskrev adopsjonsbrevet 23. april. Markaskolen som er et tilbud til 5

6 alle Oslos skoler - ble opprettet her i august 2010 og mange Oslobarn vil få glede av Sørkedalselva. Øraker skole (14/9) adopterte Lysakerelva med spesielt ansvar for Fåbrofossen/Granfossen og området rundt med hele elevrådet til stede ved fossen da rektor signerte adopsjonsbrevet. Voksen skole (16/11) adopterte Mærradalsbekken med spesielt ansvar for området fra Bogstad Camping til Jarbakkveien i forbindelse med 2 fellessamlinger i gymsalen der alle elever fokuserte på emnet "Vann" med sang, dikt og foredrag. Ida Fossum Tønnessen signerte adopsjonsbrevet sammen med rektor mens elevene så på. Korsvoll skole (9/12) mottok adopsjonsbrev for Sognsvannsbekken 9. desember etter at 7. trinn hadde hørt foredrag ved Trine Johnsen om Oslo Elveforums virksomhet en uke i forkant. Korsvoll skole synliggjorde Oslos elver ved deltakelse i Miljøagentparaden 4. Juni. Elever forsker på og lærer om Lysakervassdraget Seks skoleklasser fra Bærum og Oslo konkurrerer om å få den første Lysakervassdragsprisen. Lysakervassdraget har sitt utspring i skogsområdene rundt Storflåtan i Ringerike. De to store sidevassdragene Heggelivassdraget og Langlivassdraget møtes øverst i Sørkedalen. Derfra renner Sørkedalselven ut i Bogstadvann. Fra Bogstadvann renner Lysakerelven ut i Lysakerfjorden/Oslofjorden ved Lysaker. Lysakerelven er grenseelv mellom Bærum og Oslo. Syv barne- og ungdomsskoler i Bærum, tolv i Oslo og fire i Ringerike ligger i eller nær Lysakervassdraget. Bærum Elveforum, Oslo Elveforum og Lysakervassdragets Venner inviterte skolene til å konkurrere om Lysakervassdragsprisen. Bakgrunnen for initiativet er å dokumentere vesentlige sider av Lysakervassdragets natur og kultur som underlag for å verne og vedlikeholde vassdraget. Det er viktig å stimulere barn og unges interesse for vassdraget og vannmiljøet, både lokalt og i videre sammenheng. Vi ønsket også å involvere lokale lag og foreninger som kan fremme betydningen av lokalt eierskap. Et viktig moment er å fremme viktigheten av naturvitenskap, realfag og samfunnsfag i skolene. Det er blant elever som finner slike fag interessante - forskerspirene, at man finner morgendagens forskere. Temaene rundt Lysakervassdragsprisen dreier seg om naturfag og matematikk, samfunnsfag, og teknologi. Lærerne står fritt i valg av emne. For å motivere lærerne og bidra med kompetanse ble det holdt kurs på forsommeren Teoridelen ble holdt i Lysaker kurssenter, og praksisdelen ved Lysakerelven. 25 lærere deltok, og foreleserne kom fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Teknisk Museum, Redningsselskapet, Utdanningsetaten i Oslo kommune, Multiconsult, Montessoriskolen Lyse, Oslo og Omland Friluftsråd, Oslo Elveforum og Lysakervassdragets Venner. Fire barneskoler Jar skole, Montessoriskolen Lyse, Bogstad skole og Lilleaker skole og to ungdomsskoler Øraker skole og Sollerudstranda skole arbeider nå med sine prosjektoppgaver. Innleveringsfristen er 15. mars Skolene har fått tilbud om støtte på inntil kr til innkjøp av utstyr eller kursing av lærere. Juryen som skal velge ut beste prosjektoppgave for barneskolene og ungdomsskolene, består av Ida Fossum Tønnessen fra Oslo Elveforum, John Tibballs fra Lysakervassdragets Venner, Brit Aase fra Bærum kommune og Tom Andersen fra Statkraft. Juryen velger ut de to beste 6

7 besvarelsene fra barneskolene og ungdomsskolene. Disse fire skolene inviteres til finaleomgangen som holdes i Oslo Rådhus torsdag 7. april Ordfører Fabian Stang vil dele ut prisene. De to skolene som vinner får henholdsvis et maleri med motiv fra Lysakervassdraget malt av Ragnar Carelius og en glasskulptur laget av glasskunstneren Christine Balsløw. De to skolene og de to klassene som vinner får i tillegg kr hver. Alle finaleklassene får et finalelagdiplom og en værstasjon. Alle elevene fra de seks skolene som deltar får et deltakerdiplom. Bedrifter, rotaryklubber og velforeninger som ligger i eller nær Lysakervassdraget har fått invitasjon til å være med som sponsorer. Til nå har vi fått sponsormidler fra Eiksmarka Rotaryklubb, Lysakervassdragets Venner, Lysehagen Borettslag, Malurtåsen Vel, Multiconsult, Oslo Elveforum, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten og Rusken, Oslo og Omland Friluftsråd, Skøyen Rotaryklubb, Sollerud Vel, Sørkedalen Vel, Statkraft, Vestveien Vel og Wilh. Wilhelmsen gruppen. Prosjektgruppen for Lysakervassdragsprisen består av Trine Johnsen og Tor Hammer fra Oslo Elveforum og Arne Tollan og Bo Wingård fra Lysakervassdragets Venner. Fagmøter - vår og høst 2010 Oslo Elveforum inviterer sakkyndige fra den blågrønne sektor til å holde innlegg på fagmøter om temaer som berører vassdrag. Innlederne formidler på denne måte viktig og oppdatert informasjon fra sine fagfelt. Innleggene er som regel fyldig gjengitt i møtereferater på våre hjemmesider. Vi anbefaler at særlig interesserte leser stoffet der. LES MER på Her følger en kort oversikt over innleggene: Vårmøtet/årsmøtet 2. juni 2010 på Årvoll gård hadde Isdammen og annen aktivitet i Bydel Bjerke som hovedtema. Bydelsdirektør Kari-Anne Mathisen orienterte om bydelen, Øystein Bettum fortalte om isdriften som opphørte i 1967 og om kommende bruk av bygningene og miljøet. Vi fikk en bildepresentasjon av Hovinbekken fra øverste kilde Kapteinsputten via Badedammen, Bekkedalen, Bjerkedalen, Gladengen, Klosterenga og Hollenderkvartalet med håp om synlig utløp i Bispevika nær Middelaldervannspeilet presentert av Karsten Sølve Nilsen, som også var veiviser langs bekken ned til Årvoll gård. Der ble filmen om driften ved kulturminnet Isdammen vist og kommentert av bestyrer Gro Hoddevik, Deichmanske bibliotek, avdeling Bjerke. (LES MER på om den historiske isdriften og om oppbevaring av næringsmidler m.m. før kjøleskapene kom.) Vannparken i Bjerkedalen Sivilarkitekt Sidsel Andersen, bydelens planlegger i Groruddalssatsingen, orienterte om den nye vannparken, Bjerkedalen Park, som er en av fire bydelsparker i Groruddalen. Dronninga landskap AS har prosjektert parken. Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten m.fl., er nå i gang med siste del av planleggingen med byggestart i nær fremtid. Hilsen fra Groruddalskontoret Prosjektleder Petter Daae Slipher fra Groruddalskontoret kunne fortelle at bydelen er en aktiv part i satsingen sammen med Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten og Plan- og bygningsetaten. 7

8 Det satses 1,5 millioner kroner i planlegging, samtidig som det skal skje noe med bekkene der folk bor. Vann er med som et tydelig element med sterk fokus på det blågrønne. Høstmøtet 7. september 2010 i Gaustadbekkdalen. (LES fyldig referat på våre hjemmesider Deltakerne samlet seg først sør for universitetets nybygg for informatikk med utsyn til byggets uteområde med dammer og bekkeløp som er tilrettelagt for senere gjenåpning av Gaustadbekken. Prosjektleder Tone Westby (Statsbygg) orienterte om nybygget på m², som blir arbeids- og studiested for ca studenter og ca. 300 forskere, administrasjon mv. som flytter inn på nyåret Bygget er tegnet av Lund Hagem Arkitekter, uteområdet av Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. Ida Fossum Tønnessen (leder i Oslo Elveforum) berømmet alle som har vært engasjert i arbeidet med å få Gaustadbekken gjenåpnet. Resultatene så langt virker meget lovende for å få et gjenåpnet og sammenhengende, vakkert vassdrag med grøntdrag og turvei fra Ring 3, forbi Informatikkbygget og Forskningsparken ned til det åpne bekkeløpet ved Blindern stasjon. BLÅGRØNN HOVEDSTAD - Jubel og gråt for Oslos elver og bekker Oslo Elveforum lanserte den nye boken om sin virksomhet gjennom 10 år: BLÅGRØNN HOVEDSTAD. Jubel og gråt for Oslos elver og bekker. Tor Holtan-Hartwig informerte om arbeidet med boken, og Karsten Sølve Nilsen presenterte smakebiter fra boken. Boken er trykket i 2000 eksemplarer og selges for kr Fagmøtet fortsatte innendørs i Forskningsparken. Spesialkonsulent Knut Hammervold (Bydel Nordre Aker) hilste fra bydelen, som har ca innbyggere. Ved bydelsreformen ble tidligere Sogn og Grefsen-Kjelsås bydeler slått sammen. Bydelsleder Mona Tåsen har i alt ca medarbeidere og bydelen forvalter 1,4 mrd. kroner. Bydelen går i nord opp til markagrensen mellom Sognsvannet og Maridalsvannet og i sør ned mot Bjølsen og Åsen i bydel Sagene. I vest er Sognsvannsbekken grense, og i øst Trondhjemsveien. Bydelsadministrasjonen ligger i Nydalsveien 21B. En stor møtesal er åpen for bydelens lag og foreninger. Knut Hammervold arbeider med plansakene i bydelen som sekretær for MPS-utvalget (Miljø, Plan og Samferdsel). Utvalget har lang erfaring og høy kompetanse innen feltet og har nær kontakt med bydelens innbyggere. Det pågår en sterk utbygging i bydelen, ofte i høyt tempo, f.eks. langs Akerselvas øvre del, i Gaustadbekkdalen, på Grefsen stasjonsområde og ellers langs Ring 3. Med sin lokalkunnskap har bydelen utvilsomt innflytelse og særlig i allianse med andre engasjerte parter, som f.eks. Oslo Elveforum. Bydelen lyttes til i sitt arbeid for beboerne mot for stor fortetting og sterke utbyggerinteresser. Tiltak må miljøtilpasses og grønne områder tas vare på. (LES MER i referatet på våre hjemmesider, Kretsløpstenkning og planlegging - Landskapsarkitekt Elin Tanding Sørensen (Miljøteamet, Plan- og bygningsetaten) holdt et fyldig foredrag om klima- og miljø i byer og tettsteder med et blågrønt perspektiv. Hun viste eksempler fra flere land på løsninger og linker til nyttig fagstoff. 8

9 (Hele foredraget med illustrasjoner og kildehenvisninger ligger med link på Oslo Elveforums hjemmeside under møtereferat ). Her følger et kort sammendrag: I byplanlegging blir vassdrag klippet av og overtatt av harde og grå flater. Må det gjøres slik? PROBLEM: Endringer i klimasystemet kan gi økt nedbør med større intensitet. LØSNING: En by med tilfredsstillende andel permeable flater som kan filtrere og suge opp vannet og lede det videre (også til elver og bekker): Grønne gater, regnbed, åpne overvannsløsninger, konstruert våtmark osv. er gode alternativer til harde flater. Vannhåndtering: I naturen går 90 % av vannet tilbake i bakken og renses via naturlige prosesser. I byen er det omvendt. Nitti prosent av vannet renner på harde flater. Vegetasjon i kombinasjon med lokal overvannsdisponering (LOD) bidrar til å rense og fordrøye vann og opprettholde grunnvannstanden. Luftkvalitet: Konsentrasjon av partikler og gasser i luften gir dårlige utemiljøer. Bruk av variert vegetasjon i miljøer er smart! Bartrær er mest effektive vinterstid, løvtrær sommerstid. Visse trær opptar inntil 60 % av luftforurensningene. Klimaregulering: Økte temperaturer er et problem i byene, varmebølger også. Vegetasjon virker avbøtende på disse problemene. Helse og livskvalitet: Vegetasjon og vann i byene gir et rikt og variert miljø og trivsel! Økosystemene er basert på biologisk mangfold. Å bygge opp biomangfold gir oss de nødvendige økosystemtjenester. Grønne hensyn må tidlig inn i byplanleggingen. Tverretatlig samarbeid og økt kompetanse om økologi trengs for å ivareta alle økosystemtjenestene. Tanding Sørensen viste også til interessante tiltak og strategier i utlandet: KRETSLØSPMODELLEN for Hammarby sjøstad, Stockholm: Kretsløpsløsningen ønsker holdbar ressursbruk av energi, avfall og vann for boliger og virksomheter. BIOCITYMODELLEN er utviklet for å bestemme en bys helsetilstand. 12 temaer behandles som egne økosystem/kretsløp i byplanleggingen og gir byen en tilstandsvurdering. Optimal helse er oppnådd med systemene i balanse innbyrdes - som i naturlige økosystemer og biotoper. LANDSKAPSURBANISME vektlegger landskap og naturforhold som premissgiver for byutviklingen med fokus på sammenhengen mellom mennesker og natur: Byer og infrastruktur bør ikke ses som separate motpoler til naturen, men som like økologiske som skogene og elvene omkring. Tanding Sørensen omtalte også originale miljøtiltak i Los Angeles (motstand mot konstruerte betong-kanaler), i New York og den franske byen Lille (nye naturområder på nedlagte baneområder og fyllplasser). Hva skjer i Oslo? Vi kan se algeoppblomstring og skumflak på grunn av kloakkutslipp i fjorden. Gravearbeider i byen og rørlegging av overflatevann gir synkende grunnvannstand og fare for setningsskader. Kommunale plandokumenter tar opp disse og andre tema: I Kommuneplan 2008 Oslo mot 2025 står det: Oslo skal bli ledende i anvendelse av ny miljøteknologi og gjøre det enkelt å ta klima-, energi- og ressursvennlige valg. Fra Arkitekturpolitikk for hovedstaden: Det er nødvendig å tilpasse bygg etter landskap og hydrologi for å få en robust by som tåler fremtidige klimaendringer. Byen kan ivareta naturlige kretsløp og utvide grøntstrukturen ved opparbeidelse av vanngjennomtrengelige flater sammen med grønne tak og fasader. Samspill mellom vegetasjonsteknikk og arkitektur gir økt trivsel, bedret lokalklima, biologisk mangfold og økt eiendomsverdi. Grøntplan for Oslo: For at økosystemene skal fungere optimalt, må det stilles krav om at vann-, luft-, stoff- og materialkretsløpene fungerer tilfredsstillende. Vegetasjonen utgjør en sentral del av det biologiske kretsløpet. Offentlig debatt skaper økt bevissthet om blågrønne 9

10 hensyn som ikke kan overlates til detaljfasen i planleggingen. Da er det gjerne for sent, og det er juridisk sett vanskeligere for saksbehandlerne å kreve blågrønne løsninger gjennomført. En egen bydelsgrøntplan for Fjordbyen etterlyses. Her gjelder det å følge med og påvirke. Oslo Elveforum må holde øynene åpne og gi innspill der de kan. Det gjelder også Filipstad med m² utbyggingsvolum: Boliger, arbeidsplasser, allmenninger, havnepromenade og grønne byrom: 100 daa til friareal, hvor minst 50 daa skal utformes som fjordpark. PBE har ansvar for områdeplanlegging på Filipstad med et eget kvalitetsprogram som slår bærekraftstemaene sammen - med utgangspunkt i Bærekraftprogram Bjørvika. Furuset: Konkurransen om områdeutviklingen på Furuset gjøres i regi av FutureBuilt - Et tiårig program med visjon om å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger. Furusets blågrønne interesser skal styres med verktøyet Grønnflatefaktor. FutureBuilt og PBE utvikler nå verktøyet for områdenivå. Grønnflatefaktor brukes også i den nye bydelen Brøset i Trondheim som satsing i det nasjonale programmet Framtidens byer. Tanding Sørensen flyttet oss avslutningsvis tilbake til vårt nærmiljø med å vise til en avisreportasje om 18 plantearter som spirer på Operataket! Naturkreftene vinner! Aktuelle prosjekter i NIVA bl.a. om elvetilførsler i indre Oslofjord - Seniorådgiver Bjørn Faafeng (NIVA): NIVAs forskere gjennomfører hvert år rundt 700 prosjekter for forvaltning, næringsliv, Norges Forskningsråd og EU. Bl.a. har NIVA et stort engasjement i forhold til EUs Vannrammedirektiv. NIVA er også aktiv i Kystovervåkningsprogrammet og i vannkvalitetsundersøkelser ved kyst og i fjorder. Strategi i 2010 for Fagrådet for Indre Oslofjord for vann- og avløpsteknisk samarbeid er bl.a. å planlegge samlede vann- og avløpstiltak for hele fjorden, samt å redusere tilførsler av nitrogen og fosfor til fjorden fra elvene. Ved mye nedbør forekommer store overløp til elver og bekker. Viktige tema er hvilke kilder som sammen med sollys og klimaendringer gir høyere algevekst. Fagrådet ønsker endret strategi for overvann og avløpsnett og vurderer mer utslipp på dypt vann, forbedringer i dagens renseanlegg, evt. å nedlegge enkelte. Den nye avskjærings- kulverten Midgardsormen i Oslo er et av forbedringstiltakene. Dette prosjektet skjer i samarbeid med Universitetet for miljø og biovitenskap og Norsk Institutt for by- og regionforskning. Gaustadbekken: Fortid nåtid fremtid -Overingeniør Terje Nordeide (Vann- og avløpsetaten): Det var godt å kunne se vann i Gaustadbekken for første gang, men vi må innse at fullføring av visjonene for hele bekkeløpet vil ta tid. Det er viktig ikke å gå trett. Nøkkelen til god planlegging av en bekkeåpning er å komme inn tidlig i planprosessen med viktige premisser og å følge opp disse videre. Innspill fra et aktivt lokalmiljø er viktig, og det er bra å ha Oslo Elveforum som en pådriver. Det blir knapt med plass for bekkeløpet i sør ved Forskningsparken, men det skal lykkes å få til en god løsning innen de rammene som er der. Det skal ikke velges en betongrenne, men man må utvikle vannløpet ut fra en prinsipplan med biologisk variasjon. Det samme blir lagt til grunn i Ensjøbyen der Hovinbekken som en urban bekk må oppfylle de samme kravene. VAV har hentet inspirasjon fra norsk og utenlandsk ekspertise, bl.a. fra sveitsiske Atelier Dreiseitl. Vi er i god gjenge med planleggingen i Gaustadbekkdalen Nord, som blir inngangen til området. VAV arbeider med tiltak for økt vannkvalitet i tilførselsbekkene fra Sogn- og Nordberg-området. 10

11 FoU-prosjektet: Restaureringsbiologi i urbane vassdrag Miljøprosjekt Gaustadbekkdalen. - Seniorrådgiver og forskningsleder Haakon Thaulow (CIENS/NIVA) Haakon Thaulow leder arbeidet med et tverrfaglig prosjekt med mål om å bidra til å gjenskape gode økosystemer i Gaustadbekkdalen, et tiltak som er i tråd med visjonene til Oslo Elveforum. Initiativet til prosjektet kom fra Miljøforum for Gaustadbekkdalen, som er referansegruppe for prosjektet. Prosjektet gjelder dalen i sin helhet, og skal bidra til gjenskaping av god økologi og aktiv bruk av områdene. Moduler i prosjektet er vann, landskap, luft, klima og samfunnsmessig bruk. Så vidt mulig ønsker man å beskrive økologisk status før aktiviteter i dalen starter, overvåke utviklingen av natur og biotoper - og lage sonevise detaljplaner for restaurering av flora og fauna. Det er en god arena for tverrfaglighet innen CIENS med ca. 600 forskere innenfor natur- og samfunnsfag. (Bjørn Faafengs, Terje Nordeides og Haakon Thaulows innlegg er fyldigere gjengitt i møtereferatet på våre hjemmesider under møtereferat ). Årsmøte i Oslo Elveforum 2. juni 2010 på Årvoll gård. 1. Konstituering Ida Fossum Tønnessen fungerte som ordstyrer, referent Leif-Dan Birkemoe og for å signere protokollen ble valgt Trine Johnsen og Sigurd Tønsberg. 2. Årsmelding Styringspruppens leder Ida Fossum Tønnessen la fram årsmeldingen for 2009 og takket for innsatsen i året som er passert og understreket samordningsansvaret Oslo kommune har for vassdrag i Oslo. Årsmelding gir et uttrykk for det. De enkelte elvegrupper supplerte visse sider av den skrevne rapporten. Årsmeldingen ble godkjent. 3. Regnskap Kasserer Leif Bertnes gjennomgikk regnskapet. Han leste også revisors (BDO) beretning. Regnskapet for 2009 ble godkjent. 4. Budsjett 2010 Ida Fossum Tønnessen gjennomgikk skisser til budsjett for Bokprosjektet som markering av Oslo Elveforums første 10 år ble kommentert. Det forventes at elvegruppene gjør bestillinger for salg i sitt område. Boken skal etter planen lanseres tidlig på høsten. Årsmøtet ble oppfordret til å finne nye sponsorer som kan sikre den videre drift. 5. Valg Trine Johnsen fra valgkomiteen, la fram valgkomiteens forslag til ny sammensetning av styringsgruppen som ble vedtatt med akklamasjon. Sammensetning av styrende organer, se side 2. 11

12 Samspill Oslo kommune Oslo Elveforum om Oslo, bærekraftig by med byøkologisk program Oslos politiske myndigheter har allerede ved byrådserklæringen i 2000 gitt offisielt uttrykk for ønsket om at byens vassdrag må gjenåpnes der det er mulig. Dette er gjentatt i Kommuneplan 2004 mot 2020, vedtatt 25. mai Byøkologisk program , kap gir en god rettesnor: Oslos elver skal renses og rørlagte strekninger åpnes der det er mulig Det utarbeides egne planer for hver av Oslos elver i samarbeid mellom Oslo kommune, Oslo Elveforum og berørte bydeler og rettighetshavere for å sikre en samordning av brukerinteressene knyttet til vassdragene. Selv om svært mye ennå gjenstår i opprustingen av byens blågrønne infrastruktur, er Oslo på rett spor som en ledende europeisk miljøby med hederspris fra Vi ønsker lykke til med videreføring av mål og strategier som Oslo bystyre har trukket opp. Vi merker oss spesielt Vann- og avløpsetatens systematiske arbeid for å bedre vannkvaliteten i vassdragene og kravene som stilles til utbyggere om en mer bevisst behandling av overflatevann/ flomvann og vann fra snødeponier før vannet slippes til vassdraget. Vi kunne gjerne ønske oss en trykksak med mer detaljerte retningslinjer for den lokale overvannsbehandling, gjerne fulgt av eksempler. Friluftsetatens nyttige informasjon til oppsittere langs byens bekker, elver og vann om betydningen av å verne det biologiske mangfoldet, og etatens initiativ om styrket fiskeforvaltning og bedre fritidsfiske i Oslos byggesone. Friluftsetatens vassdragsgruppe står i kontinuerlig kontakt med Vann- og avløpsetaten og øvrige berørte etater. Etatens planer for å få realisere byens turveinett bidrar også til å øke tilgjengeligheten til byens vassdrag. En spesiell anerkjennelse for den veiledende sjekklisten beregnet på planleggere og utbyggere og det verdifulle kantsonedokumentet som ble lagt ut på nettet Plan- og bygningsetatens økende fokus på bruk og bevaring og gjenskaping av vannmiljøet i Oslo indre by, ikke bare i forbindelse med møteplasser og torg, men også i den daglige saksbehandling. Men kanskje svikter etatens årvåkenhet i enkelte ledd, når det gjelder å observere følgene av byggepresset mot vassdragene. Bransjekravet om at miljøsertifiserte skoler forutsettes å gjøre en miljøinnsats, som for eksempel ved å adoptere et vann, en myr eller en dam. Vi merker oss at Utdanningsetaten har lagt undervisningsopplegget Vanndetektivene ut på etatens hjemmesider. Det er laget i et samarbeid mellom Oslo Elveforum og Bærum kommune og lagt opp i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet. 12

13 Eiendoms- og byfornyelsesetatens såkalte friluftsprosjekt som sikrer innkjøp av aktuelle friområder, turveilenker mv. VASSDRAGENE OG KOMMUNENS ADMINISTRASJON Administrasjonen av elver, bekker, vann og vassdrag er etter sin natur tverretatlig og omfatter så vel spørsmål om byplanlegging og vern av vassdragenes kantsoner mot uvettig utnytting, friluftsliv, plante- og dyreliv/biologisk mangfold, vann og vannrensing, overflatevann og flomdemping, helse, tilgjengelighet, samferdsel, vedlikehold, sikring og innkjøp av friluftsarealer og ikke minst innfasing av befolkningens ønsker og engasjement i et viktig område for trivsel i felles nærmiljø. Vi anser det tverretatlige SaFoVa (Samarbeidsforum for vassdrag i Oslo) som et riktig og nyttig strategisk instrument, vel og merke dersom ledelsens resultatforventninger er tydelige. Vi peker i denne sammenheng på behov for økt kursvirksomhet innen etatene og på tvers av etatsgrensene, der kunnskap og innsikt om betydningen av biologisk mangfold og aktuelle krav til bygg- og anleggsarbeid langs vassdragene belyses og innskjerpes. Bydelsplan Bydelenes engasjement i den blågrønne sektor bør aktiveres. Vi mener at de bør kunne bidra sterkere til å samle krefter om vedlikehold, vern og bruk av friarealer generelt og vassdragene spesielt. Interkommunalt Nyere krav om en helhetlig behandling av hvert vassdrag, jfr. bl.a. EUs vanndirektiv, utfordrer til interkommunalt samarbeid. Vannplanarbeidet med Lysakervassdraget som nå samler kommunene Ringerike, Bærum og Oslo, krever ny gjennomtenking av forvaltningsmåten. Dette vil også berøre grensevassdraget Ellingsrudelva og muligens også Gjersjøelva. Stilt overfor denne omfattende virksomhet, kan en fristes til å stille spørsmålet om Oslo for noen år fremover vil få behov for å etablere en spesiell gjennomføringsenhet for gjenåpning av vassdrag med turstier og publikumsåpne kantsoner. Vi lar denne utfordring stå som et hovedønske og en anbefaling fra Oslo Elveforum til de politiske partier i Oslo Elveforum peker også på at tiden snart er inne til å samle kreftene og arbeide frem en samlet mulighetsbeskrivelse for Oslos vassdragsmiljø. VASSDRAGSFORUM (SaFoVa) Det tverretatlige Samarbeidsforum for vassdrag i Oslo, er en strategisk viktig instans i arbeidet for å inspirere til et mer innsiktsfullt og tverrfaglig samarbeid om Oslovassdragene. I SaFoVa deltar berørte kommunale etater, foruten de frivillige Oslo og Omland Friluftsråd og Oslo Elveforum. Dette organet, som ledes av byrådsavdeling for miljø og samferdsel, møtes 4 13

14 ganger i året. Oslo Elveforum har også i 2010 vært en aktiv pådriver i dette utvalget i et meget godt samarbeid med de kommunale og statlige organene. Det er vårt inntrykk at den tverretatlige samlingen om byens blågrønne miljø som SaFoVa representerer, har betydd mye for kommunens arbeid med å gjenskape byens blågrønne struktur. SaFoVas møter sirkulerer nå mellom de berørte etater. Dette synes å bidra til økt nærhet og vitalitet omkring de aktuelle utfordringene. Også i 2010 har Oslo Elveforum brukt sjekklisten fra SaFoVa i sitt informasjonsarbeid overfor utbyggere, arkitekter og entreprenører. Sammen med lokale elvegrupper og venneforeninger gir vi innspill til planleggere eller tar kontakt med utbyggere og faginstanser tidligst mulig i prosessen. Gjennom denne form for proaktiv virksomhet fungerer Oslo Elveforum både som en konstruktiv vaktbikkje og som en inspirator. Erfaringene så langt er at listen har vært til god hjelp. SaFoVas neste, store initiativ bør bestå i å bidra til å få fram en gjenåpningsguide, en veileder, der en samler de vesentligste bestemmelser og retningslinjer som angår vern, rehabilitering og gjenåpning av vassdrag, herunder nærmere regler og retningslinjer for lokal overvannsbehandling og flomdemping i en tid preget av klimaendringer. Et hovedpoeng må være å understreke at gjenskapte vannmiljøer i byområder forutsettes å gi opplevelsesverdier som minner om det opprinnelige vassdraget. Der kanal- og bassengløsninger av spesielle grunner velges, bør en sørge for å supplere med grønne planter og steiner som bidrar til estetikk, biologisk mangfold, strømninger og bevegelse i vannet. Rehabiliteringen av Oslovassdragene er et felles ansvar for mange etater og institusjoner. Samarbeidet mellom de berørte etater har i den senere tid vokst seg sterkere i takt med stadig økende utfordringer. Bystyrets mål om å gjenåpne byens elver der det er mulig markerer intet mindre enn et historisk løft, der en setter nye, krevende mål om en bærekraftig miljøpolitikk. Ca. 2/3 av opprinnelige 300 km bekker og elver er overdekket. Også for 2010 er det grunn til å gi anerkjennelse for Oslo kommunes aktive holdning til rehabilitering av Oslovassdragene. Kommunale planer og tiltak viser at kommunen mener alvor i arbeidet med å rehabilitere og gjenåpne Oslos elver og bekker. Vi tenker spesielt på Alna gjennom helhetsplan for Groruddalen med et lovende oppstartprogram som også forutsetter åpen elv gjennom Kværnerbyen og Lodalen fram til Middelaldervannspeilet. Vi nevner også det store arbeidet med planer for Hovinbekken i områdene Økern, Teglverkstomta, Ensjø og Klosterenga, og planene for bekkeåpning som del av utbyggingen i Gaustadbekkdalen sør og nord. Vi noterer oppstartingen av arbeidet med en vannbruksplan for Lysakerelva i et samarbeid mellom Bærum, Ringerike og Oslo kommuner som et positivt, nødvendig og etterlengtet tiltak. Mens arbeidet med planer går for høytrykk også i 2010, ser vi ennå lite til arbeid i marken. Vi kan godt forstå behovet for en tidkrevende planlegging i forbindelse med den historiske omlegging av Oslos elvepolitikk, men vi håper at 2011 vil sette tydeligere spor i marken. Hovedinntrykket ved avslutningen av 2010 er at Oslo bystyres budsjett for 2011 avspeiler en klar vilje til å gjenskape det blågrønne årenettet fra Marka til Fjorden. 14

15 ARGUMENTER FOR GJENÅPNING AV VASSDRAG Ikke mer rør Det er en rekke positive perspektiver ved gjenåpning og rehabilitering av Oslovassdragene kombinert eventuelt med anlegg av rensedammer eller våtmarker til behandling av overflatevannet. Økologisk perspektiv Vann i et grønt miljø bidrar til å bevare og utvikle det biologiske mangfoldet på en helt annen måte enn adskilte grønne øyer /parker i landskapet. I tillegg er det etter hvert kjent for de fleste, at livet i vannet - mikroorganismene, algene, vannplantene, bunndyrene, muslingene og fiskene kanskje er de vesentligste og mest betydningsfulle innslagene i gjenskapte vannmiljøer. Dette omfattende livet som bidrar til å rense og holde vannet friskt, betyr kanskje i en større sammenheng, mer for oss og vår eksistens, enn vi til daglig erkjenner. Byreparasjonsperspektiv Gjenskapte vannveier får både fram logikken i landskapet og minner oss om kulturhistorie, næringshistorie og bevaringsverdige miljøer. Estetisk/trivselsmessig perspektiv Folk flest og særlig grupper med begrenset aksjonsradius som eldre med stokk eller rullator, foreldre med barnevogn og særlig småbarn setter stor pris på å kunne oppleve vannspeil og vannbevegelse i sitt nærmiljø. Helse - og rekreasjonsperspektiv Turfolk, trimmere og folk i matpausen fra arbeidsplassene har glede og nytte av ferdsel langs byvassdragene. Barn, familier med barnevogn og eldre som er litt dårlig til bens, kan ha kort vei til blågrønne miljøer i sitt nærområde. Luftrensende/meteorologisk perspektiv Elve-/bekkedragene bidrar til drenering av luftstrømmer, vel og merke dersom luftpassasjen holdes åpen i en tilstrekkelig bredde. Økonomisk perspektiv - Selvrensning av vann i lys og luft reduserer renseutgifter. - Rent vannløp gjør det lettere å registrere skadelige utslipp. - Mer overflatevann til vassdragene reduserer vannføringen til rensesystemet og bidrar til at rensekapasiteten benyttes til bedre og mer effektiv rensing av det tungt forurensede spillvannet. Flomdempende perspektiv Vannarealet som mottar og bremser opp flomvann ved stor nedbør eller sterk snøsmelting, blir da betydelig større. I disse endrete klimatider, vil dette være enda et viktigere poeng. Er det noen som etter denne gjennomgangen er i tvil om at gjenåpning har store plussverdier? 15

16 VANN LIV BIOLOGI Det er behov for en bred forståelse av begrepet biologisk mangfold. Vann i elver og bekker er noe langt mer enn mengde væske i transitt mot havet! Elvene og bekkene med sine kantsoner representerer en verden av liv som vi til daglig ikke ser. Dette yrende livet danner grunnlaget for utvikling av høyere organismer og det plante- og dyreliv vi kan se og glede oss over. Det representerer også en vesentlig del av grunnlaget for vår eksistens. Vi opplever å møte økonomer og utbyggere som ikke helt har fattet konsekvensen av dette, og som gjerne synes det er all right å kanalisere elvevannet via betongkanaler. At det også kan synes som om noen arkitekter og også offentlige saksbehandlere heller ikke har tilegnet seg dette grunnleggende natursyn, er vanskeligere å forstå. I den rehabiliteringsperiode for elver og bekker som Oslo by akkurat nå befinner seg i, er det derfor viktig med en målrettet informasjon, der forståelse for og betydningen av at bærekraftbegrepet biologisk mangfold og landskapsarkitektur løftes fram. Fisk som spretter og biter på kroken - økt livskvalitet for de som ferdes langs elvene En egen arbeidsgruppe under ledelse av Kjetil Lønborg Jensen i Friluftsetaten har fått til oppgave å lage en Forvaltningsplan for fisk i ferskvann i Oslos byggesone. Oslo Elveforum anser dette som et oppsiktsvekkende, positivt tiltak med sikte på å bidra til økt livskvalitet i byens nærfriområder. Bredere faglig miljø for en bærekraftig utvikling Flere offentlige, halvoffentlige og private institusjoner viser nå betydelig interesse og forståelse for å verne og rehabilitere det blågrønne miljøet i Oslo. Det gjelder ikke minst tradisjonelt tunge tekniske institusjoner som Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Statens Vegvesen Oslo og Statsbygg. Vi gleder oss over det vannrelaterte arbeidet som gjøres ved Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås, og over Oslo arkitekthøgskoles vann i by, profil som utvilsomt vil få ringvirkninger i byens utbyggermiljø. Grønn Byggallianse, en sammenslutning av byens større utbyggere, viser vilje og betydelig kompetanse på området bærekraftig utvikling. Ecobox, et miljøforum under Norske Arkitekters Landsforbund, satser på de samme intensjoner. Dersom denne tendensen til økt miljøforståelse får fotfeste også i bredere kretser innen næringslivet, vil det være grunn til større optimisme. Årsmeldinger for elveforeninger og elvegrupper Akerselva - Miljøforeningen Akerselvas venner (MAV) De siste årene har MAV hatt store vansker med å rekruttere nye folk til tillitsverv. Styrearbeidet har imidlertid haltet videre, men de gamle styremedlemmene har etter hvert blitt mindre motiverte og noen ønsker utskifting. Styret så seg derfor sist høst nødt til å informere 16

17 medlemmene om at foreningen inntil videre delvis blir lagt på is. De gjenværende styremedlemmene fortsetter imidlertid å holde styremøter, og foreningen uttaler seg om nye reguleringsplaner og andre planer med meget stor hjelp av vårt medlem Are Eriksen. Styret fortsetter også å jakte på potensielle styremedlemmer, og håper å kunne aktivisere foreningen mer dersom situasjonen skulle bedre seg. Som enkeltpersoner driver flere av styremedlemmene med guiding langs elva, og det er ikke en ubetydelig informasjonsvirksomhet som drives på denne måten. Vi besøker også tidvis foreninger for å fortelle om elva. Styret er kjent med at et av foreningens medlemmer (Tallak Moland) er i ferd med å avslutte arbeidet med en stor og omfattende bok om elva. Vi tror dette må være den mest omfattende og grundige bok som Akerselva som er skrevet til nå, og det kommer fram mye til dels helt ny informasjon. Den nye boka vil sikkert skape stor interesse for elva når den kommer. Det har vært få plansaker vi har funnet det nødvendig å uttale oss om i året Vi uttalte oss 1. mars til forslag til områdeprogram for Oslo S og var spesielt opptatt av at det ikke må tillates noen form for bebyggelse eller andre inngrep i den 85 m brede blågrønne sonen langs Akerselva og av at høyhus ikke bør tillates i området av hensyn til siktlinjene og klimaet. 18. oktober uttalte vi oss til planprogrammet for Waldemar Tranes gate 84 mfl og var da opptatt av at det bl.a. pga viktige siktlinjer ikke bør bygges høyere enn seks etasjer og av at de nærmeste 30 meter fra elva reguleres til grøntområde og beplantes med edelløvtrær. Forslag til detaljregulering for området Nedre Foss/Marselisgate etc. som vi har vært sterkt opptatt av, ble sendt på høring før nyttår i Vi uttalte oss i 2011 og ba dessuten sammen med OE og Grünerløkka beboergruppe for Akerselva som miljøpark om møte med Miljøverndepartementet for å drøfte hvordan vår og departementets visjon for området kan virkeliggjøres. Reguleringsplan for Akerselva-allmenningens nordre del som ble sendt på høring før nyttår uttalte vi oss til i Når det gjelder planer er kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo som MAV gikk sterkt i mot i 2009 ennå ikke er ferdigbehandlet da Riksantikvaren har reist innsigelse. Når det gjelder prosjektet Midgardsormen som består av et avskjærende avløpssystem for østlige deler av Oslo sentrum som bl.a. skal hindre innrenning til Akerselva av spillvann og forurenset overvann er arbeidet langs Akerselva ennå ikke startet. Friluftsetatens planarbeid for å sikre/binde opp grøntarealene langs øvre del av Akerselva er dessverre lagt på is pga etatens manglende kapasitet til reguleringsarbeid. Vi håper ikke dette kan medføre økt press på disse arealene, og vil følge spesielt nøye med her. Sikring av grøntareal langs elva er vår forenings aller viktigste målsetting. Også snødeponiene nær Akerselva bekymrer oss og vi vil følge med på dette pga faren for forurensning av elva. Thrond Berge Larsen/Øyvind Traagstad 17

18 Alna - Alnaelvas Venner (ALV) Også dette året har vært preget av store reguleringssaker. Vi har jobbet med bl.a. Brynsengfaret 8-12, Byggveien 8, Bånkall, Follobanen, Perlekjedet Veitvet-Sletteløkka, Smalvollveien 24, Veitvetveien 27 og Alf Bjerkes vei 28. Vi har kommet et stykke på vei mot å realisere handlingsplanens mål mht oversikt over plansaker. På kan man klikke seg gjennom en meny for å se Plan- og bygningsetatens kart over plansaker langs Alna. Terminalsaken I forrige periode kom sjokkmeldingen om at Alna ikke skal gjenåpnes forbi terminalen, men at man i stedet skal lukke mer av elva, og ødelegge alle muligheter for turvei gjennom de sentrale deler av Groruddalen. Sjokket var så stort at nedleggelse av foreningen i protest var tema på årsmøtet, men dette ble avvist av et stort flertall av medlemmene. Saken er klaget inn til Fylkesmannen, og når dette skrives venter vi fremdeles på resultatet. Huken Det synes klart at utvidelsen av Huken ikke blir noe av. (Vi skriver "synes", med tanke på de like klare løfter vi fikk mht Terminalområdet ). Det er også gode muligheter for at pukkverket kan bli stengt tidligere enn konsesjonen tilsier, da de allerede har tatt ut mer stein enn de har rett til. Dermed er noen av Alnas viktigste kilder trygget. Bånkall Det ble i nesten hele 2010 jobbet med planer om et snødeponi som skulle ligge rett over Bånkallbekken. I likhet med alle andre organisasjoner i Groruddalen protesterte vi mot dette. 15. desember 2010 vedtok bystyret at arbeidet med denne reguleringen skal stanse. Maria Dehlis vei 40 På denne tomten arbeider Selvaagbygg og Renovasjonsetaten å etablere en gjenvinningsstasjon i størrelse et sted mellom Haraldrud og Grønmo. Dette vil evt. føre til at all søppel fra området rundt skal fraktes gjennom Alna Miljøpark og over turvei D10. Vi har selvfølgelig protestert mot dette. Vi regner med at det ender med at området blir regulert til boliger slik overordnede planer forutsetter. Enebakkveien 69 Denne saken har vi siste år bare fulgt passivt. Situasjonen nå er at utbygger - som i utgangspunktet ønsket full gjenbygging av elveløpet - nå samarbeider med kommunale etater med tanke på full åpning av Kværnerfossen! Follobanen Kommunedelplanen for Alna Miljøpark legger opp til åpning av Alna helt til fjorden. Fra Jernbaneverket har det kommet foruroligende meldinger om at dette kanskje ikke lar seg forene med planene om ny Follobane. Vi har i samarbeid med Oslo Elveforum deltatt i møter om dette. Møtene pågår fremdeles når dette skrives. 18

19 Grorudparken Det har vært utført store arbeider på Grorud. Store maskiner og anleggsveier har ført til enkelte protester lokalt. Som forening er vi litt splittet mellom våre uforenlige ønsker om å bevare mest mulig som det er og å gjøre tiltak for å trekke mer folk til Alna. Men alt i alt tror vi at prosjektet vil fremstå som positivt når det er fullført. Vandringer Vi har også i år gjennomført en lysvandring. I tillegg ble det arrangert en vandring 9. mai langs Veitvetbekken og Alna, og vi var med på en Kjenn din by-vandring den 29. august. Vidar Berget Arbeidsgruppen Alna tilbake til Middelalder - Oslo Alnaelva er i dag lukket fra Enebakkveien gjennom Kværnerområdet til sjøen. I 1925 ble den omlagt og vannet ledet i en rommelig fjelltunnel gjennom Ekebergfjellet ut i sjøen ved Kongshavn nedenfor Sjømannsskolen. I 1998 etablerte Albert Nordengen sammen med Karsten Alnæs og Sigurd Hortemo arbeidsgruppen Alna tilbake til middelalder-oslo. Denne gruppen har reist og holdt tanken levende om å gjenåpne Alna gjennom Lodalen til Middelaldervannspeilet. Landskapsarkitektfirmaet INBY har skissert en plan som viser at dette vil være mulig uten å fjerne jernbanespor gjennom Lodalen. I 2008 bestilte Plan- og bygningsetaten et mulighetsstudium fra arkitektfirmaet Civitas A/S. De er kommet til at en gjenåpning vil være mulig, men forbundet med en del kostnader, mens landskapsarkitektfirmaet Linklandskap har lagt fram et studium som viser en mulig gjenåpning av Kværnerfossen et arnested for byens industrihistorie. I 2009 merket vi oss at Byantikvaren ga positivt uttrykk for ønsket om å gjenåpne fossen. I 2010 har vi søkt å påvirke Jernbaneverket og sentrale politiske instanser slik at den nye Follobanens trase ikke vil hindre Alna vei til Middelaldervannspeilet ved et naturlig selvfall. Oslo Elveforum sentralt har arbeidet vis a vis tomteeierne i Kværnerområdet, Jernbaneverket og arkitektfirmaene med sikte på å legge til rette fremtiden for en gjenåpnet Alnaelv som så vidt mulig er en ordentlig elv og ikke bare et dekorativt element eller en vannkanal. Vår visjon er at elveløpet gjennom Kværnerområdet og Lodalen utformes som ledd i et samlet økosystem fra marka til fjorden med turveifølge. Tor Holtan-Hartwig og Sigurd Hortemo Ellingsrudelva Vår gruppe har i 2010 bestått av Tore Sætre og Frithjof Funder. Elevarbeider. Tore Sætre er lærer ved Stasjonsfjellet skole. Med elever ved 9. trinn ble det i oktober gjort noen målinger i Ellingsrudelva og tilhørende vassdrag. Nærmere bestemt ble undersøkelser gjort i Tangerudbekken (ved Lørenskog stasjon) og i Langtjern (av elever kalt 19

20 Langvannet) ved badeplassen (Lørenskog kommune). Vannprøver ble tatt og det ble målt temperatur, ph-verdier, oksygenmetning og turbiditet. Kopi av resultatene ble sendt Oslo Vann og Avløpsetat og OE v/trine Johnsen. Vannføringen. Vi har vært i kontakt med Lørenskog kommune og vunnet gehør for å få økt vannføring i elva. Det er også i kommunens interesse å få større gjennomstrømning i Langvannet. Planlegging av en vannpark mellom Starveibrua og Stasjonskrysset fortsetter. Vi vil se planene før vi tar stilling til inngrepet. I Lørenskog arbeides det nå med å ferdigstille en turvei fra Stasjonskrysset til Rådhuset langs Ellingsrudelva og Langvannet. Arbeidet er nesten fullført. Mølle- og sagbruksruinene. Vi har jevnlig sett til ruinene og sørget for at vegetasjonen holdes nede. Friluftsetaten har til våren lovet å få fjernet en tørrgran som har falt over ruinene i vinter. Det er andre gang det skjer på få år. I desember ble det avtalt møte med rådmann Bamrud om restaurering av mølleanlegget i fire trinn (møtet ble holdt i januar 2011). Grunneier er forelagt planen for et første trinn, gjenreising av møllas ytre, og har gitt tillatelse. Frithjof Funder Frongerelva Frognerelvassdraget er i alt ca. 7 km langt, det går fra Åklungene, Svartkulp og Sognsvannet som kilder i Nordmarka og ned til Frognerkilen. Hovedløpet er Sognsvannsbekken, som skifter navn til Frognerelva i Majorstuen-området. De viktigste tilløpsbekkene er Risbekken fra Båntjern i Vettakollåsen og den lukkede Gaustadbekken, som får vann fra fem-seks bekkeløp i Sogn/Nordberg-hellingen. Sognsvannsbekkens øvre løp ned til Rikshospitalet er markagrense og skille mellom jordbruksland på de tidligere Gaustadjordene i vest og Haugerudjordene i øst, der vi nå finner Norges Idrettshøgskole (NIH), Kringsjå studentby, skolene Nordberg og Kringsjå, Viken Energis trafo, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) og Gaustad sykehus. Videre renner bekken i et rolig løp gjennom krattskog og jordbruksland ned til SSBU, men er lite tilgjengelig. Den mye brukte turveien Sognsvannsveien ligger for langt unna til at folk kan oppleve bekkeløpet derfra. Oslo Elveforum ønsker å få laget en enkel tursti langs bekken fra Ankerveien og ned til der bekken krysser under dagens turvei. Turstien bør i nord bli koplet på trimløypa som NIH laget i 2003 og vil derfra gå gjennom en variert krattskog ned til Lyn-banen, videre opp på Haugerudmorenen og gjennom skog og jordbruksland ned til SSBU. Alternativt kan turstien bli lagt på jordene på vestsiden fra skibroen over bekken, anlagt for NIH og LYN. Vann- og avløpsetatens (VAV) planlagte høydebasseng i Vettakollåsen skal ligge i fjell et stykke sør for Båntjern. Prosjektets planer om føring av vann i tunnel fra det nye trykkbassenget inn på hovednettet hadde to alternativer. Bystyret vedtok løsningen med tunnel ned åsen til Sognsvannsveien og med kryssing av Sognsvannsbekken. Vedtaket krever stadfestelse fra Miljøverndepartementet (MD) pga. hensynet til bekken og det biologiske mangfoldet der og langs hele traseen. Frognerelvgruppen har hatt god kontakt med VAV om virkningene for bekkeløpet og kantsonen og er tilfreds med at reguleringsplanen har med et 20