Prosjekt: Detaljregulering av trafikksikring ved krysset fv.474 Goaveien/fv.476 Kyrkjeveien

Transkript

1 ROS-analyse REGULERINGSPLAN Prosjekt: Detaljregulering av trafikksikring ved krysset fv.474 Goaveien/fv.476 Kyrkjeveien Kommune:Randaberg Region vest Rogaland Dato:

2 Risiko og sårbarhetsanalyse 1. Innledning I denne analysen er veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet utarbeidet av DSB i 2010 (revidert 2011) brukt som utgangspunkt i tillegg til Statens vegvesens Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken. Analysenn skal identifisere de største bidragsyterne til risiko og gi grunnlag for forbedringer av planen eller stille krav til avbøtende tiltak i senere planfaser med tanke på stedlige forhold. Planområdet Figur XXX Planområdet Eksisterende trafikale forhold I planområdet inngår T kryss mellom fv. 474 (Goaveien) og fv. 476 (Kyrkjeveien sør). T krysset mellom fv. 474 og kv (Kyrkjeveien nord) er forskjøvet litt mot vest. v Siktforholdene i krysset er ikke gode. Området der rundkjøringen planlegges utgjør et høybrekk. Stigningen for eksisterende parsell på fv. 474 er 2,8 %, for fv. 476 er stigningen 3 % og for kv utgjør denn 4,5 %. Horisontalkurvaturen på fv. 476 er ca Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 1

3 Den kommunale armen av Kyrkjeveien mot nord, har en ÅDT (årsdøgntrafikk) på 900. Kyrkjeveien mot sør, har en ÅDT på Goaveien har ÅDT 2300 mot vest og ÅDT 4200 mott øst. ÅDT tallene gjelder for år Tungbilandelen er 10 % og det må anses som høyt fordi vegene her er e relativt smale. I planområdet er det dessuten private avkjørsler og 2 traktor /landbruksavkjørsler. Det forventes betydelig befolkningsvekst på Nord Jæren og det planlegges utbygging av nye boliger i området nordvest for Goa. Beregninger av trafikkveksten i NTP tilsierr en ÅDT på fv. 476 på ca i prognoseåret Skoleelever som bor i Randaberg sentrum ogg som går eller sykler langs Kyrkjeveien vil benytte denne g/s vegen som skolevei. Fra høsten 2011 skal Kyrkjeveien være skolevei for førsteklassinger som s skal gå på Goa skole i stedet for Harestad skole. Eksisterende tilbud for g/s veg langs fv. 474 går på sørsiden av veien og krysser fv. 476 i plan. Tilsvarende går det en g/s veg på langs vestsiden av fv Ved Goaa barne og ungdomsskole er det etablert kommunal g/s veg, ved skolen skifter g/s vegen side og går langs l øst. Løebruen til Goaveien 59/61 (gnr./bnr. 61/1) ) er bratt og ender rett i Goaveien. Det er ikke forbudt for gjennomkjøring av tungbiler på Goaveien og sørover s på Kyrkjeveien per i dag og det er uheldig. Gjennomkjøring på den med lastbil er ikke tillatt (skilt Forbudt for lastebil og trekkbil gjelder gjennomkjøring). Fv. 409 (Kværnevikveien) har en ÅDT på og 6 % tunge kjøretøy. Her er fartsgrensen 60 km/t. Figur XX. Trafikkmengde 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 2

4 Figur XX. Bilder som viser de trafikale forholdene i område, dagens kryss med trafikk knyttet til t jordbruk, skoleungdommer og tungtrafikk ogg busslommen på Kyrkjeveien. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 3

5 Kollektivtrafikkk Buss nr. 28 (Stavanger Mekjarvik) kjørerr langs Goaveien og Kyrkjeveien med 8 avganger i døgnet (hver vei) på hverdage og 4 avganger (hver vei) i helgene. Det er en bussholdeplass ved Goa Barne og ungdomsskole, men kun busslomme i planområdet vedd Kyrkjeveien og langs Goaveien mot vest. Se figur XX. Holdeplass, Stoppunkt, Trafikklomme Figur XX. Eksisterende bussholdeplasser og stoppunkt i nærområdet Registrerte ulykker Siden 2001 har det skjedd 7 ulykker innenforr eller i nærheten av planområdet. 3 ulykker på fv. 474 (Goaveien) og 4 ulykker på Kvernevikveien (fv. 409). I alle unntatt en av ulykkenee var det kun lettere skadde personer, totalt 6 personer. Alle ulykkene på Goaveien skjedde i kryss eller avkjørsel. I 2001 skjedde det en dødsulykke med ensligg kjøretøy på Kvernevikveien. Da var fartsgrensenn 70 km/t på strekningen. Fartsgrensen er senere blitt endret til 60 km/t. I tre av a ulykkene på Kvernevikveien var kun enslig kjøretøy involvert.. Av alle 7 ulykker var 2 motorsykkelulykker. En av ulykkene var en sykkelulykke ogg fire var bilulykker. Europavei 39 går gjennom Randaberg og harr i perioder mye trafikk. I tillegg er Fv. 409 Kverneviksveien utsatt for trfikkulykker. Ved økt befolkning og ny E 39, Rogfast, må en forvente at trafikken vil v øke. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 4

6 Lettere skadd ;; Drept Figur XX. Politiregistrerte ulykkerr i området i perioden Presentasjon av prosjektet 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 5

7 Figur XX. Forslag til reguleringsplan med rundkjøring, to underganger og g/s veg Planen med rundkjøring, g/s vegg og to underganger, under Kyrkjeveien sør og under Goaveien øst gir planfri kryssing for alle bevegelser i krysset. En har som mål å oppfylle kravene til universell utforming. Løsningenn er også ønsket av næringslivet fordi det er relativt høy tungbiltrafikk (10 %). Dette prosjektet bør ses i sammenheng med Transportkorridor vest som s på sikt vil endre på trafikkstrømmene (trafikkmønstret) i området. Tungbiltransport bør helst foregåå her. Hensikten med prosjektet er å skille myke trafikanter fra biltrafikken og å senke farten (for alle trafikanter) i krysset ved å etablere rundkjøring i krysset. Vegstandarden vil være S1 utfra ÅDT og hastighet. I planområdet er det d på fv. 474 og fv. 476 skiltet fart på 50 km/t. Reell fart vil være lavere i rundkjøringen. På Kyrkjeveien nord er skiltet fart 30 km/t. Dimensjonerende kjøremåte = A. Det vil om kort tid utkomme en ny versjon av HB 021, men ettersom dette prosjektet allerede er startett opp vil en følge dagens versjon av HB017 fra I prosjektet inngår avkjørselssanering av to private avkjørsler til bolig/våningshus/gard. Avkjørslene blir dimensjonerte for personbil og gårdsbruk. I Kyrkjeveien sør planlegges det bussholdplasser på begge sider av veien. Bussholdeplassenee med leskur skal utformes i henhold till håndbok 017, gate og vegutformin g. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 6

8 I reguleringsplanen er det lagt til rette for å etablere riggområde i nord øst i planområdet. 2. Identifisering av sikkerhetsproblem Dette kapitlet tar opp enkelte problemstillinger knyttet til mennesker, miljø og materielle verdier. Farlige forhold ved vegen eller trafikken som kan føre til uønskede hendelser blir også belyst. Hovedsakelig er det sett på sikkerhetsproblemer i driftsfasen. Uønskede hendelser som potensielt gir negative konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier er blant annet: o Trafikkulykke med personskade o Utforkjøring o Møteulykke o Påkjøring bakfra o Sidekollisjon o Kjøretøy /tilhengervelt o Utslipp av brannfarlige væsker eller gasser o Utslipp av andre farlige eller miljøskadelige stoffer o Trafikkulykke med brann og/eller eksplosjon Risiko objekt er objekt med funksjoner som bla. krever at det tas særskilte hensyn i anleggsfasen. Det kan også være aktivitet som innebærer risiko. Disse er: Kabler og ledninger Midlertidig kjøremønster (oppdatert skilting ift hvor langt man er kommet i prosessen i anleggsarbeidet). Jordbruksaktivitet Sårbare objekt er objekt med aktivitet som krever særskilte hensyn i forhold til krisesituasjoner, ulykker, beredskap og tilgjengelighet for redning og evakuering. Disse er: Goa Barne og ungdomsskole 2.1. Mennesker Trafikkulykker og andre hendelser kan sorteres i grupper med ulike årsaker og alvorlighetsgrad. Når barn og andre myke trafikanter går/sykler nært inntil vegbanen er det viktig at hastigheten på kjøretøy tilpasses vegens utforming samt omgivelsene rundt vegbanen. På Goa er det gjennomgangstrafikk av gående/syklende fra Randaberg sentrum til og fra blant annet Goa skole, idrettsanlegg og andre målpunkt. De mest vanlige og relevante gangrutene for fotgjengere/syklister vil i hovedsak være fra kollektivholdeplassene til de ulike målpunktene. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 7

9 Det er viktig å ta spesielle hensyn i nærheten av bl.a. skoler og eldresenter der forutsetningene for å forstå f.eks. opplysningsskilt er redusert. Barn som bor i Goaveien 59/61 må i dag krysse Goaveien for å komme seg på skolen Miljø Her presenteres noen spesielle miljøforhold i planområdet. Hensyn i forhold til vassdrag Hålandsvatnet og Viste Hageby er målpunkter i området. Avstand til Kuvomma er ca. 530 m og vassdraget forventes ikke å bli påvirket av tiltaket. Området rundt vatnet er registret som «vakre landskap i Rogaland» Planområdet er ikke registrert som spesielt flomutsatt. Vilttrekk Sør for planområdet mot Hålandsvatnet er det beiteområder for rådyr på begge sider om Kyrkjeveien men det forventes ikke å gi viltkryssing i det aktuelle prosjektområdet. Biologisk mangfold Det er ikke registrert noen prioriterte naturtyper i selve planområdet men området rundt Holen klassifiseres som naturtype intakt lavlandsmyr (A01) med verdi B (viktig), id: BN , totalareal 45 daa. I området finnes duskull og blokkebær. Sentralt i Holen området finnes dammer og svartmyr med mye vadefugl. Området er truet av drenering og spredt tilvekst med bjørk og rogn. Kanten er tørr og uten mulighet for restaurering. Det er ingen registrerte fremmede arter eller rødlistearter i selve planområdet eller i nærheten av planområdet Materielle verdier Mulige skader/sikkerhetsproblemer som trafikken kan forårsake er skade på nærliggende hus, hage og/eller bil ved en utforkjøring. I området rundt krysset er det på begge sider av veien boligbebyggelse og landbruksområder med noe dyrket mark. Konsekvensene for landbruket vil bli små og en prøver å ta vare på mest mulig landbruksjord. Beboerne ønsker at g/s vegen skal berøre hagene i minst mulig grad. Det er registrert rester av en gravrøys/gravhaug fra bronsealder som er synlig over bakken på gnr./bnr. 61/1 tett inn til krysset på østsiden av Kyrkjeveien, nord for Goaveien. Lokalitets ID er Området har blitt dyrket i lang tid og en antar derfor at mye av eventuelle kulturminne er blitt påvirket eller visket ut. Fylkeskulturavdelinga vil foreta befaring ved oppstart av reguleringsplanen. Ved eventuelle funn av lokaliteter må det søkes om frigivning for. En eventuell registrering/utgraving 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 8

10 vil ikke bli utført før i byggeplanfasen. Dennee må bekostes av prosjektet og en måå regne med en viss saksbehandlingstid. Det er også mulig at det vil bli foretatt registreringer i andre deler av planområdet. Arkeologisk registrering må antageligvis gjennomføres i tre av kvadrantene (alle unntatt u nord vest kvadranten). Hvis Randaberg kommune har en historisk dyrkingsplan kan den muligens kunne vise at det ikke lenger finnes fornminner fordi det er bedrevet landbruk i lengre tid i området og g funn vil derfor være mindre sannsynlig. Varsling til grunneiere om graving er gyldig i 2 måneder. Den langsiktige grensen for landbruk skal gå her ifølge KP/FDP. 3. Risikovurdering Følgendee faktorer er med i forutsetningene: Trafikkmengden vil fortsette å øke og trafikantene kan fritt velge transportmiddel. Det er viktig å tenke seg ulike årsaker til at det skjer uønskede hendelser for å kunne foreslå forebyggende (årsaksreduserende) tiltak. Deretter bør en anslå sannsynligheten til at hendelsen inntreffer. Til slutt må en se for seg s konsekvensene av at hendelse inntreffer for å kunne planlegge varslings, beredskaps, rednings og normaliseringstiltak. For hver identifisert uønsket hendelse vurderes sannsynlighet og konsekvens for r de ulike temaene. Sannsynlighet: Vurdering av sannsynlighet/frekvens for uønsket hendelse er delt i fire kategorier: Konsekvenser: Kriterierr for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 9

11 Risiko: Risikokategorien settes etter en vurdering avv kombinasjonen av sannsynlighet ogg konsekvens. Tabell XXX viser resultat av gjennomgang av uønskede hendelser. Tabell XX. Gjennomgang av uønskede hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre m risiko o for: 1. Masseras/-skred 2. Snø-/isras nei nei Ikke usatt område NGU..no./kart/skrednett Geoteknisk ustabil nei NGU..no./kart/skrednett 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 10

12 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak grunn/fare for utglidning 4. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? nei 5. Flom nei Ikke flomutsatt 6. Oversvømmelse ja 1 2 Grøfting og god dimensjonering av lokale overvannsledninger og kummer. Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt nei 8. Nedbørutsatt ja 2 2 God overvannshåndtering Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 9. Sårbar flora nei 10. Sårbar fauna/fisk nei 11. Verneområder nei 12. Vassdragsområder nei 13. Landbruk Ja 2 1 Det ferdige anlegget vil ikke medføre nevneverdig nedbygging av landbruksareal og vil ikke påvirke driften. 14. Automatisk fredete kulturminner ja Arkeologiske registreringer. Unngå ev. funn 15. Nyere tids kulturminne/-miljø nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 16. Vei ja 2 1 Midlertidig adkomst i anleggsperioden 17. Brann/politi/sivilforsvar nei 18. Kraftforsyning ja 2 2 Unngå konflikt med høyspentkabler 19. Vannforsyning/ brudd på vannledning/avløpsledning ja Kontakt og samarbeid med Randaberg kommune og IVAR 20. Verneområde for friluftsliv nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 21. Akutt forurensning/ /forurensede masser Nei 22. Permanent forurensning mulig 1 1 Normal avrenning fra veg 23. Støv og støy Ja 2 1 T-1442, skal legges til grunn for all planlegging (se ev. egen støyrapport). 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 11

13 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Restriksjoner for støynivå og arbeidstid i anleggsperioden. 24. Planteskadegjørere ja 2 2 Følge regelverk for floghavre 25. Forurensede bunnsedimenter nei 26. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) 27. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv.) ja 1 1 Hensyn under anleggsfasen ja 1 1 Landbruk 28. Avfallsbehandling ja 1 1 Krav til entreprenør Medfører planen/tiltaket: 29. Fare for akutt forurensning ja 1 1 Gode anleggsrutiner, anleggs-/riggområdet sikres mot avrenning. 30. Forurensning til vassdrag nei 31. Økt utslipp av klimagasser nei G/s-veg prosjekt, tiltaket fører ikke til trafikkvekst utover det normalt forventede. 32. Avfall/Deponeringsproblemer Ja 2 1 Se punkt 24 Transport. Er det risiko for: 33. Ulykke med farlig gods mulig 1 2 Anleggstrafikk i byggeperioden Trafikksikkerhet 34. Ulykke med gående/syklende ja 1 3 G/s-veg prosjekt, mange barn som går/sykler inntil vegen, men g/s vegen blir separert med rabatt og fartstilpasning i rkj. En viss risiko ved kryssing av veg. Helhetlig standard for skilting. 35. Ulykke i av-/påkjørsler /venstresving mulig 1 2 Avkjørselssanering, kryssutbedring med rkj. gir bedre sikt. Helhetlig standard for skilting. 36. Påkjøring bakfra Ja 1 2 Lav hastighet i rkj. minker sannsynligheten for dette. Helhetlig standard for siktforhold og skilting. 37. Viltpåkjørsel/husdyrspåkjørsel nei Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 38. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring ja 2 2 Skilting /inngjerding 39. Beredskap God Innsatstiden for redning (brannvesen rykker ut fra 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 12

14 Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Kvernevik og bruker, 8-10 min til området). 4. Tiltak Ofte er utbedring av eksisterende vei bedre enn å anlegge helt ny vei, forutsigbar kurvatur bedre en slake kurver og balansert kapasitet bedre enn høy kapasitet. Grunnundersøkelser har ikke avdekket problematiske forhold. Grunnvannet står høyt og det må vurderes tiltak for å hindre at kulvertene fylles med grunnvann. Tiltak mot trafikkulykker I henhold til Statens vegvesens overordnede målsetning skal en prioritere sannsynlighetsreduserende tiltak mot de alvorligste ulykkene med drepte og varig skadde (0 visjonen). Generelle tiltak er: God stoppsikt, god kurvatur, god belysning, hastighetsbegrensning, ufarlig sideterreng (god grøfteprofil, ikke påkjørselsfarlige hinder i sikkerhetssonen, ettergivende master mv.). Fartsgrensen settes med tanke på skolebarn som skal krysse vegen. G/s vegen vil være separert med rabatt. Rabatten mellom kjøreveien og g/s veien vil være 1,5 m. Vertikalradius skal være minst 1600 på rett strekning. Det er søkt om fravik på Kyrkjeveien syd fordi en ønsker å ivareta kravet om universell utforming. Vertikalkurveradius vil være 1100 m. Siktkravet er oppfylt og farten blir redusert inn mot rundkjøringen. I hht. HB017 skal stigningen ved busslomme være maks. 4 %, det er søkt om fravik fordi den optimale løsningen med tanke på tilpasning til eksisterende veg gir en stigning på 4,5 %. Det antas ikke å gi noen vanskeligheter unntatt muligens ved ekstremt glatt føre. Den nye g/s vegen skal tilpasses eksisterende g/s vegbredde og bestå av 3,5 m asfaltert veg. Gående og syklende bør skilles ad i undergangene. Vegen bør derfor gradvis økes til 5 m mot undergangene (73200 og 72200). Det skal også skje en gradvis overgang mot skjæring. Derfor er det planlagt med 2,5 m bredde for syklende og 1,5 m bredde for gående. I undergangene vil en bruke prefabrikerte betongelement med 5 meters bredde. Lysåpningen vil være 3,25 m og bruttohøyde 4,5 m. Det stilles krav om innvendig åpning på 3,1 m i innerbuen ved buet tak. Det vil være best å få en ru overflate ved å asfaltere g/s banen inne i undergangen fordi en betongoverflate kan bli svært glatt. Her må eksisterende kabler støpes inn og anlegges en membransperre. For å hindre påkjørsel av undergangselementet ved innkjøring i undergangen vil det støpes en krage her. Denne må ikke påvirke frisiktssonen (mot natursteinsmuren). 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 13

15 Entreprenørene som utfører drift og vedlikehold har behov for forutsigbare og standardiserte løsninger for å kunne optimalisere arbeidet og nødvendig utstyr. Det planlegges for god belysning i undergangene/kulvertene. Det vil være trapper mellom og og passasje mot vest til fra busslomme. Ved nordgående busslomme vil det kunne forekomme at gående velger å foreta kryssing av veien i plan, men Statens vegvesen forutsetter at gående og syklende skal bruke undergangene og legger opp til at det skal være raskt og logisk. Det vil være rekkverk langs rundkjøringen. På glatt føre vil det kunne forekomme at sykkel velter i ytterkurve på g/s veg (min fall på 2 %) pga. ising, derfor er det viktig å få til riktig avrenning av vann ved Rundkjøringer fungerer som regel bra når det er omtrent like mye trafikk på alle tilfarter. Store forskjeller i trafikkmengden eller høy fart på en eller flere av tilfartene kan redusere kapasiteten i en rundkjøring. Hvis ventetiden blir for lang kan det føre til risikabel atferd når førere prøver å presse seg inn i for små tidsluker, men i dette prosjektet tilsier trafikkmengden at det ikke vil bli et stort problem. Vanlige ulykkestyper i rundkjøringer er ulykker hvor en fører har feilbedømt tidsluken ved innkjøring i rundkjøringen, samt påkjøring bakfra på tilfart til rundkjøringen (TØI TSH). Sentraløya vil være overkjørbar i 1,5 m bredde (med tanke på større kjøretøy). Statistikken viser at risikoen for personskader i bil er høyere om natten (kl 00 06) enn resten av døgnet. Spesielt natt til søndag er risikoen høy, over 30 ganger gjen nomsnittet. Dette resultatet kan skyldes flere faktorer. For det første er det relativt få som kjører natt til søndag, for det andre er mange førere som kjører natt til søndag ungdommer. Ungdommer har mye høyere ulykkesrisiko (Bjørnskau, 2008). Blant ukedagene peker fredag og lørdag seg ut som de dagene som har høyest risiko (TØI, TSH 2012). Avkjørslene til gnr./ bnr. 60/7 og 60/8 ut i Goaveien blir stengt. I stedet får de felles avkjørsel ut i Kyrkjeveien. Avkjørselen dimensjoneres for personbil og gårdsbruk (Type 3). Kommunen og Statens vegvesen kan kreve sikthindrende vegetasjon og gjenstander fjernet (innenfor regulert frisiktområde). Konsekvensreduserende tiltak Det vil alltid være viktig å ha tenkt gjennom konsekvensreduserende tiltak og å utarbeide en beredskapsplan med tanke på trafikkulykker. En beredskapsplan er en avtale mellom vegeier og redningsetatene (AMK, brannvesen og politi) om ansvarsdeling og innsats dersom det skulle oppstå et uhell. Tilgang til medisinske tjenester påvirker utfallet av mange ulykker. Jo fortere og jo mer effektiv en skadd person blir behandlet, desto større blir sjansen for at skadene ikke blir dødelige eller medfører langvarige helseproblemer. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 14

16 Alvorlige skader i trafikkulykker krever ofte fortest mulig behandling. Akutte, uspesifikke, omfattende og livstruende skader, bør behandles innen 10 minutter, og mer omfattende medisinsk behandling bør gis innen én time, helst på et spesialisert sykehus. Etter trafikkulykker, har medisinske tjenester som formål å sikre rask og god medisinsk behandling og transport til sykehus for å øke sjansen for å overleve og full helbredelse. Responstiden er som regel definert som tid fra nødanrop til ambulansen ankommer på ulykkesstedet. Responstiden avhenger bl.a. av avstanden til nærmeste sykehus, tilgjengelighet av ambulanse og ambulansepersonell, trafikkforhold og om ulykkesstedet er beskrevet korrekt. Nærmeste AMK sentral er stasjonert i Stavanger. Nærmeste brannstasjon for Goa i Randaberg ligger i Kvernevik. Brannvesenet regner med at de bruker ett minutt per kilometer kjøring, pluss ett minutt fra de mottar alarmen til de rykker ut. Avstanden fra Kvernevik brannstasjon til planområdet er cirka 4,5 km. Kvernevik brannstasjon 1 bil 4 mann Utrykningstid 8 10 min Utrykning kan også skje fra Stavanger brannstasjon: 2 biler, 9 mann Utrykningstid min Fremkommelighetsbegrensninger for utrykningskjøretøy (og AMK personell) må vurderes ved anleggsarbeid. Tiltak for å hindre reduksjon av kvaliteten på oppvekstmiljø for barn og unge Barn og unge er ofte myke trafikanter og brukere av kollektivtransport. Den eksisterende holdeplasstrukturen for kollektivtrafikken vil bli opprettholdt og prosjektet innebærer en opprustning av forholdene for myke trafikanter. Tiltak for å forhindre brudd og skade på infrastruktur (ledninger og kabler) Planen må ta hensyn til kraftledninger (Lyse) og vann og avløpssystemet (IVAR) i bakken i området. Se figur XX og XX i vedlegg. Det går en kommunal vannledning med Ø 160 mm i øst vest retning i g/s vegen. Den skifter fra sør til nord i krysset, Overdekningen er 75 cm. Ledningen må eventuelt isoleres. Det går en kommunal vannledning med Ø 225 mm langs vestsiden av Kyrkjeveien. Her må behov for frostsikring/isolasjon vurderes. En vannkum med stoppekran som ligger der rundkjøringen planlegges må eventuelt flyttes. Det går en 400 mm AF ledning (avløp, felles) mot sydvest. Her ligger også en kommunal sluk. Videre går det en kommunal spillvannsledning langs vestsiden av Kyrkjeveien (fv. 476). De kommunale ledningene vises i figur XX i vedlegg. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 15

17 Hovedavløpsledningen til Mekjarvik går innenfor planområdet og i byggeplanfasen må Vegvesenet ta hensyn til pumpeledningen med Ø 500 mm som vil gå under Pumpeledningen går over i en selvfallsedning mot nordøst med Ø 600 mm. IVAR har satt restriksjoner på 4 m fra senterlinje for hovedpumpeledning. Entreprenøren må også få informasjon om hvor dypt ledningene ligger og helst unngå disse. Det går to 50 kv oljefylte høyspentlinjer på vest siden av Kyrkjeveien (fv. 476) og som skifter side til østsiden av Kyrkjeveien (kv. 3200) i krysset. Overdekningen er 70 cm. Det går også en strømledning øst vest langs sørsiden av Goaveien. For store deler av året er det ikke mulig å koble ut 50 kv kablene. Ved graving må det innhentes gravemelding. En vil prøve å unngå å måtte flytte på 50 kv kablene. Det er viktig å få fram tiltaksbehovene ifbm rør/kabler slik at en får dette med i prosjekteringen. Dette bør skje i samarbeid med Lyse og IVAR. Fareområdet i reguleringsplankartet merket med XX gjelder sikkerhetssone ved høyspentledning. Det er viktig at store nok arealer blir avsatt til anleggs /riggområde/massedeponi (midlertidig trafikkareal) ved siden av vegen. Dette kan skje i samarbeid med Randaberg kommune og eventuelt grunneiere. Tiltak mot oversvømmelse og håndtering av overvann/drenering Overvannet som ledes bort fra planområdet må ha tilfredsstillende kvalitet for å unngå uønsket utslipp. I anleggsperioden har entreprenøren krav om å påse at avløpsvann fra anleggs /riggområder samles opp og renses før påslipp til kommunalt ledningsnett. Det bør vurderes om det skal legges opp til at det brukes containerbasert renseanlegg for å rense anleggsvann under anleggsarbeidet. Det aktuelle tiltaket vil ikke øke avrenningen, nedbøren vil fortsatt kunne få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen i samme utstrekning som dagens vegtrasé, men det bør stilles krav om tiltak for lokal overvannshåndtering. Overflatevannet må styres og samles opp i sluk/grøft og kummer. Det legges opp til at det bygges dreneringsgrøfter og rør med tilstrekkelig rørdimensjoner. Løsninger for vann, spillvann, overvann skal utformes i samarbeid med kommunen. Konsekvenser av klimaendringer må tas i betraktning ved planlegging av overvannshåndteringen. Ekstreme regnhendelser antas å opptre hyppigere i fremtiden og det er også å anta at den totale nedbørsmengden vil øke i fremtiden, dreneringen må derfor være godt dimensjonert og beredskapen må også dimensjoneres med tanke på fare for oversvømmelse av overvannhåndteringskummer og tetting av sluk/kummer. Overvann og spillvann bør eventuelt separeres. Overvann kan inneholde sand, salt og vegstøv men tynnes ut av regnskyll og spyling. Tiltak mot skade på kulturminner Hvis det i forbindelse med prosjektet blir oppdaget automatisk freda kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminner eller sikringssonene deres på fem meter. Det er viktig at entreprenøren som utfører arbeidet er gjort kjent med denne bestemmelsen. Melding av funn skal straks sendes til Rogaland fylkeskommune, Kulturavdelingen, i henhold til lov om kulturminner 8, andre ledd. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 16

18 Tiltak mot støy Det er et mål at boligene langs vegene støyskjermess i henhold til t Plan og bygningsloven og anbefalte grenseverdier i Miljøverndepartementet sine Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442). Det endelige omfanget av eventuelle støytiltak skal vurderes i forbindelse med gjennomføring av vegprosjektet. YM plan Senest i forbindelse med byggeplan skal det utarbeides plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og for ytre miljø (YM plan). Behovet for salting vinterstid bør drøftes i YM planen for driftsfasen.. Anleggsperioden bør avklares i forhold til jordbrukssesongen. Areal markert som midlertidig planområde skal tilbakeføres til opprinnelig stand og formål (landbruk) innen et år etter at anlegget er ferdig. Skråningene skal utformes med god tilpassing til sideterrenget, dekkes med vegetasjonsmasser og såes til. Det er registrert funnn av floghavre på eiendommen 60/5. Dette innebærer at alt utstyr som brukes i kontakt med jord eller halm på denne eiendommen, må gjøres rent før f det forlater eiendommen. Figur XX. Eiendom der det er påvist floghavre Det er forbudt å spre planteskadegjørere og det er en egen forskrift om o floghavre. Dersom jord skal flyttes, må en få avklart hvilken status s jorda har. I henhold til forskrift om floghavre (Forskriftt 25. mars 1988 nr. 251 om floghavre hjemlet i matloven 1) har alle som håndtererr produkt eller varer som kan inneholde floghavre (Avena fatua), plikt til å ta nødvendige forholdsregler for at floghavre ikke skal bli spredt. Floghavre kan m.a. spress med jord som inneholder floghavrefrø. For at graving og jordflytting skal kunne skje uten restriksjoner, må eiendommene være fri for alle planteskadegjørere. Det er iht. forskrift om floghavre 7 forbudt å føre bort jord fra eiendom der dett er floghavre eller mistanke om floghavre. Av 11 i forskriften framgår det at anleggsmaskiner m.m alltid skal være grundig rengjort for folghavre før de flyttes. 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 17

19 Jord med floghavre må graves ned djupere enn 50 cm. Det beste er om dette kan skje innenfor eiendommen med påvising. Statens vegvesen vil pålegge entreprenøren å påse at anleggsmaskiner blir rengjort før de blir flyttet til annen landbrukseiendom. Som et minimum må det foretas kosting eller annen fysisk fjerning av jord og organisk materiale. Entreprenøren som skal flytta jorda, må gjennom plantefaglig forsvarlige tiltak sikra seg at planteskadegjørere ikke kan bli spredd. Entreprenøren må selv skaffa seg nødvendig kompetanse om dette, og har ansvar for at alle som deltar i aktiviteten med å flytta jorda har tilstrekkelig kompetanse, jf. matloven 8. Gardsbruk som tar imot jord med ukjent status kan risikere å få restriksjoner som legger føringer for landbruksproduksjonen på eiendommen for lang tid framover. 5. Oppsummering At dette er en viktig skolevei har vært et avgjørende argument for valg av denne løsningen. Vegprosjektet vil ikke gi nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i området. For trafikksituasjonen, særlig for myke trafikanter vil tiltaket innebære en forbedring. Tabellene XX og XX oppsummerer risikobildet for det ferdige anlegget og for anleggsfasen. Tabell XX. Vurdering av risiko for uønskede trafikale hendelser for ferdig veganlegg i forhold til 0-alternativet dvs. ikke å gjennomføre tiltaket. Nr Problemstilling/uønsket hendelse ROS vurdering 1 Trafikkulykke bil/bil og bil/lastebil venstre sving på/til fv. 474 Rundkjøring gir positiv effekt 2 Trafikkulykke bil/sykkel eller gående ved kryssing av fv. 474 Undergang gir positiv effekt 3 Trafikkulykke bil/myk trafikant ved kryssing av fv. 476 Undergang gir positiv effekt 4 Trafikkulykke på tilstøtende vegnett Ikke nevneverdig effekt 5 Trafikkulykke med utrykningskjøretøy Positiv effekt, men noe usikkerhet 6 Sykkelulykke langs fv. 474 og fv. 476 Positiv effekt, men noe usikkerhet 7 Fotgjengerulykke i forbindelse med bussholdeplass Undergang, g/s vei og trapp gir positiv effekt 474 Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 18

20 Tabell xx. Vurdering av risiko i forbindelse med uønskede hendelser i anleggsfasen. Nr Problemstilling / uønsket hendelse ROS vurdering Tiltak 7 Trafikkulykke pga. stengt veg / nedsatt framkommelighet, stengte ferdselsårer for fotgjengere Negativ effekt Skilting, midl. anleggsvei, inngjerding av anlegg 8 Tap av kritisk infrastruktur Negativ effekt Kartlegging av kabler og ledninger 9 Oljeutslipp Negativ effekt Tett bunn på anleggs /riggområde, avskjærende grøft, gode rutiner og god oppfølging under bygging 10 Støy Negativ effekt Restriksjoner for støyende arbeid under anleggsperioden Referanser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet 2010 (revidert 2011). Statens vegvesen, Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken rogaland.no Transportøkonomisk institutt, Trafikksikkerhetshåndboken: Goaveien fv 476 Kyrkjeveien rundkjøring 1 mars 2013 kl 1330.docx 19