Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)
|
|
- Gorm Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse Kort historikk Strukturert analyse er en måte å lage modeller på. Systemet/problemet deles hierarkisk opp i subsystemer. Utviklinga starta på 70-tallet, først Strukturert Design senere Strukturert Analyse. Samlet omtales de som SASD. Sentrale personer: DeMarco, Yourdon,. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 1 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Elementene i analysemodellen 12.2 Elementene i analysemodellen Analysemodellen må oppfylle 3 hovedmål: 1. Beskrive hva kunden krever. 2. Lage et grunnlag for system konstruksjon 3. Definere et sett med krav som kan valideres når systemet er ferdig utviklet (testgrunnlag). Fig viser analysemodellen. Data Dictionary (termkatalog) beskriver alle dataobjekter. Entitetsrelasjonsdiagrammet (ERD) beskriver relasjonene mellom dataobjektene (brukes i datamodellering). Dataobjektbeskrivelsen inneholder beskrivelsene av alle dataobjektene og attributtene. Data object description Dataflyt diagram Data Dictionary Entitets- Relasjonsdiagram Tilstandsovergangsdiagram Control Specification (CSPEC) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 3 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Elementene i analysemodellen Dataflytdiagrammer (DFD) har to hensikter: 1. Å vise hvordan data transformeres (overføres) når de går gjennom systemet. 2. Beskrive funksjonene (og subfunksjonene) som transformerer (overfører) dataflyten. Prosess-spesifikasjon (PSPEC) er en beskrivelse av alle prosessene i DFD. Tilstandsovergangsdiagrammet (State Transition Diagram (STD) viser hvordan systemet oppfører seg som følge av eksterne hendelser. Diagrammet viser tilstandene, og overgangen mellom dem. Kontrollspesifikasjonen (CSPEC) gir tilleggs om systemkontroll Datamodellering Vi bruker datamodellering til å definere dataobjektene i systemet, deres attributter, hvor de befinner seg, relasjonene mellom dem, og forholdet til prosessene. Til dette bruker vi entitets-relasjonsdiagram (ERD) som definerer alle dataobjektene. Mer om datamodellering i databasekurset!! Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 5 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 6
2 12.4 Funksjonell modellering og sflyt Teknikker som brukes er: Dataflytdiagrammer (DFD) Data Dictionary (DD - termkatlog, datakatalog) Minispesifikasjoner Dataflytdiagrammer - DFD Kan f.eks. bruke Word, PowerPoint eller andre tegneverktøy til å tegne DFD: Input Input Output Datamaskin Output basert system Output Informasjonsflyt modell (kontekstdiagram) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 7 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Dataflytdiagrammer - DFD -2 Dataflytdiagrammer - DFD -3 Dataflytdiagram viser flyten av info og transformasjonene som brukes når data flyter fra input til output. DFD kalles også dataflytgraf og boblediagram. DFD kan representere system og programvare på alle abstraksjonsnivå. DFD bruker hierarki (flere nivå) for å vise oppdeling. Nivå 0 kalles kontekstdiagram (context model, fundamental system model). Der er hele systemet en boble, og all Prosess/transformasjon input og output til systemet vises. Nivå 1 viser hovedfunksjonene i Dataflyt systemet. Datalager Inn data Inn data 1.0 Transform #1 Midlertidige data 2.0 Transform #2 Midlertidige data 3.0 Transform Midlertidige data #3 4.0 Transform #4 Data lager Ut data Ut data Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 9 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Dataflytdiagrammer - DFD -4 Dataflytdiagrammer - DFD -5 A B F DFD viser ikke prosesseringssekvens. (Den vises ikke før i konstruksjonen.) Fig viser videre oppdeling i subdiagrammer Nivå 0: System F kontekstdiagram Nivå 1: Funksjonene f1, f2,.,f7 Kontinuiteten i infoflyten må opprettholdes, d.v.s. at input og output på hvert nivå må være det samme. Dette kalles balansering, og er sentralt i å lage en konsistent modell, d.v.s. at ved detaljering av system F med input/output A og B, må A og B også være input til nivået under. A f 1 X Y V W f 2 f 3 f 41 f 42 X f 4 Z Y x 1 f 43 x 2 y 1 f 44 y 2 f 6 z 2 z 1 z f 3 5 Z f 45 f 7 B Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 11 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 12
3 Dataflytdiagrammer - DFD -6 Til å beskrive innholdet i en dataflyt eller et lager brukes DD -Data Dictionary eller RD - Requirement Dictionary (Termkatalog) I tillegg til flyten brukes beskrivende tekst: Prosessbeskrivelse som beskriver hver prosess i detalj. En slik minispesifikasjon beskriver: Input Output Algoritme Restriksjoner og begrensninger på prosessen Ytelseskarakteristikker Konstruksjonsbegrensninger Utvidelser for sanntidssystemer Sanntidssystemer (real-time systems) virker (arbeider) ut fra input (interrupt) fra omgivelsene i en tidsluke som bestemmes av omgivelsene: Prosesstyring Forbrukselektronikk osv.. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 13 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Ward og Mellors utvidelser Informasjonsflyten er kontinuerlig Kontrollen som går gjennom systemet, og tilhørende kontrollprosessering vises. Mange forekomster av samme transformasjoner som ofte forekommer i multitasking situasjoner Systemtilstander og mekanismer som forårsaker transisjoner (overganger) mellom systemtilstander Eks. Tidskontinuerlig prosessering: Overvåking av gassturbinmotor: turbinhastighet forgassertemperatur trykk på forskjellige steder Fig viser utvidelser for tidskontinuerlig prosessring Ward og Mellors utvidelser -2 Ytelseskritiske prosesser er ofte tidskontinuerlige. I en fysisk eller implementasjonsmodell, må det være en mekanisme for innsamling av tidskontinuerlige data. Dette kan også gjøres kvasikontinuerlig i en høyhastighets pollingløkke (round-robin). Modellen viser også AD/DA-konvertering. Fig viser kontrollflyt og kontrollprosessering med Ward og Mellor notasjon. Figuren viser øverste nivå av data og kontrollflyt for en produksjonscelle. Komponenter skal settes sammen av en robot.... Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 15 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Hatley og Pirbhai utvidelser Disse utvidelsene fokuserer på representasjon og spesifikasjon av kontrollorienterte forhold ved systemutviklingen. Kontrollflyten representeres i eget kontrollflytdiagram: CFD - Control Flow Diagram viser de samme prosesser som DFD, men viser altså kontrollflyt (ikke dataflyt). I diagrammet er det også en kontrollspesifikasjon CSPEC som viser: 1. Hvordan systemet (programmet) reagerer (oppfører seg) når en hendelse eller et kontrollsignal detekteres. 2. Hvilken prosess som startes som følge av hendelsen Hatley og Pirbhai utvidelser -2 Vi bruker også en prosesspesifikasjon PSPEC som beskriver den indre virkemåte av en prosess i et DFD. Fig Databetingelser inntreffer når data input til en prosess resulterer i en kontroll output. Figuren viser deler av en flytmodell av et automatisk overvåkings- og kontrollsystem for trykkventiler i et oljeraffineri. PSPEC er skrevet i psevdokode. Data og kontrollflyten er i adskilte diagrammer. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 17 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 18
4 Hatley og Pirbhai Utvidelser -3 Kontrollspesifikasjonen kan i tillegg vise PAT - prosess aktiverings-tabell (kap ) som viser hvilke prosesser som aktiveres av en gitt hendelse som flyter gjennom en vertikal strek. CSPEC kan også inneholde et tilstandsovergangsdiagram STD - State Transition Diagram. En systemtilstand (system state) er en observerbar oppførselsmåte Eksempel på tilstander er overvåking, alarm, trykk av (for trykkventiler) Modellering av oppførsel Modellering av (virkemåte) er sentralt i alle kravanalyse metoder. Dette vises bare i utvidelsene av strukturert analyse. Tilstandsovergangsdiagram (STD) viser virkemåte ved å vise tilstander, overganger og hendelsene som fører til overgangene. STD viser også aksjonene som utføres. STD brukes bl.a. til å dokumentere kommunikasjonsprotokoller. Fig viser eksempel på CFD for en kopieringsmaskin. Fig viser et tilstandsovergangsdiagram (STD) for fotokopiering. Sirkler kan også brukes i STD for å vise prosessene. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 19 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 20 State Transition Diagram Notation state 12.6 Bruk av Strukturert analyse The mechanics of Structured Analysis I dette kapitlet vises trinnene i utvikling av en strukturert analysemodell, og bruk av Hatley og Pirbhai utvidelser. event causing transition action that occurs new state Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 21 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Utvikling av et E-R diagram E-R diagrammet brukes til å spesifisere dataobjektene som er input til og output fra systemet, attributter som definerer objektenes egenskaper og relasjonene mellom dem. Følgende iterative fremgangsmåte kan brukes til å lage ERD: 1. Kunden lager en liste over ting som inngår i systemet, er input eller output, eller er i dets omgivelser. 2. Utvikler og kunde går gjennom lista av objekter, og vurderer om objektet har forbindelser (relasjoner) med andre (objekter). NB: ikke navn på forbindelsene! 3. Der det eksisterer en forbindelse, dannes et eller flere objekt-relasjonspar. 4. For hvert objekt-relasjonspar bestemmes kardinalitet og modalitet (koplingsdeltagelse) Utvikling av et E-R diagram Steg 2 til 4 gjentas til alle objekt-relasjonspar er definert. Utelatelser oppdages, nye objekter og relasjoner legges til. 6. Attributtene til hver entitet defineres. 7. Det utarbeides et E-R diagram som gjennomgås. 8. Steg 1. til 7. gjentas til datamodelleringen er komplett. Eks. s : Safe Home. Fig viser forbindelser. Fig viser relasjoner, kardinalitet og modalitet (koplingsdeltagelse). (Mer om dette i Databasekurset!!) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 23 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 24
5 Utvikling av en dataflyt modell DFD er et verktøy for å lage modeller av s- og funksjonsdomenene samtidig. Vi lager en funksjonell dekomponering av systemet. Retningslinjer for å lage en dataflytmodell: 1. Nivå 0 er kontekstdiagrammet der hele systemet er en prosess. 2. Primær input og output må vises tydelig. 3. Dekomponering (refinement) starter med å isolere hovedprosessene, dataene (items) og lagre som skal vises på neste nivå. 4. Alle piler og bobler må merkes med meningsfulle navn. 5. Kontinuitet i sflyt må bevares fra nivå til nivå Utvikling av en dataflyt modell En prosess av gangen dekomponeres. (Prosess 1 dekomponeres i 1.1, 1.2,.. og 1.1 dekomponeres i 1.1.1, osv..) Gode råd: Ikke lag for kompliserte DFD. Ikke vis for mange detaljer tidlig i prosessen. Ikke vis prosedyremessige forhold i stedet for info-flyt. Eks. DFD og Prosessbeskrivelse for Safe Home overvåkingssystem. Fig viser kontekstdiagram (nivå 0) Fig viser nivå 1. Kontinuiteten i info-flyten er bevart fra nivå 0. Fig viser videre dekomponering. Dekomponeringen fortsetter til hver prosess (boble) utfører en enkelt funksjon. (jfr. cohesion ) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 25 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Utvikling av en kontrollflyt modell I de fleste tilfeller er det nok å lage en DF-modell. I sanntids-system (event-styrte anvendelser) som produserer kontroll- flyt med krav til tid og ytelse, kreves det modellering av kontrollflyt i tillegg til dataflytmodellen. For å lage en kontrollmodell tar en utgangspunkt i en dataflyt-modell som strippes for alle dataflytpiler (vises som stiplede piler) Hendelser og kontroll items (felt/data stiplet) legges til diagrammet, og et vindu settes inn i kontrollspesifikasjonen Utvikling av en kontrollflyt modell -2 Fig viser nivå 1 av CFD for safehome Når en hendelse flyter inn i CSPEC streken fra utsiden (omgivelsene), fører det til at CSPECen aktiverer en eller flere av prosessene som vises i CFD. Når et kontroll-item flyter fra en prosess og flyter inn i CSPEC vinduet, fører det til kontroll og aktivering av en annen prosess eller en utenforliggende. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 27 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Kontrollspesifikasjonen CSPEC CSPEC representerer virkemåten til systemet på 2 måter: 1. STD - tilstandsovergangsdiagram som viser sekvensiell spesifikasjon av virkemåten 2. PAT - Program Activation Table (programaktiveringstabell) som gir en kombinatorisk spesifikasjon av virkemåte. Fig viser et STD for safehome. Merkede piler indikerer hvordan systemet reagerer på hendelser og går mellom de 4 tilstander som er definert på dette nivået. Fig viser PAT som viser hvilke prosesser som aktiveres av de forskjellige hendelser Prosesspesifikasjon - PSPEC Minispesifikasjon PSPEC brukes til å beskrive alle prosesser som forekommer på det siste nivå av detaljeringen. PSPEC kan skrives som: tekst PDL - Program Design Language Matematiske ligninger Tabeller Diagrammer Flytkart (Chart) Psevdokode Minispec er første trinn i å lage en kravspesifikasjon, og som en guide for konstruksjon av programkomponenter som implementerer prosessen. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 29 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 30
6 Process Specification (PSPEC) A Design Note bubble PSPEC narrative pseudocode (PDL) equations tables diagrams and/or charts PSPEC one or more components" in the software design Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 31 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Termkatalog Data Dictionary (DD) Termkatalog (DD) eller krav (data) ordbok kan skrives på mange former. De fleste inneholder: Navn - primærnavn på data/kontroll element (item), datalager, eller ekstern Alias - Andre navn som brukes om det første Hvor/hvordan brukes det? - liste av prosesser som bruker data eller kontrollfelter, og hvordan det brukes (input/output til prosesser, lager, eksterne er). Innholdsfortegnelse - Tilleggs - annen som en database (i CASE-verktrøy) kan inneholde slik at det er lett å finne hvor de forskjellige termer er brukt Termkatalog (Data Dictionary) -2 Sammensatte data kan forekomme på 3 måter : 1. Sekvens av data: A = B + C 2. Valg fra en mengde: A= [B C D] 3. Repeterende grupper: A= {B} n Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 33 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Oversikt over andre klassiske analysemetoder Oversikt over andre klassiske analysemetoder -2 Metodene følger analyseprinsippene (fra kap. 11), men de har forskjellig notasjon (symbolbruk) og regler (fremgangsmåter). Datastrukturert systemutvikling (DSSD) (Warnier-Orrmetode/diagram) er basert på metoder for analyse av sdomenet. Det lages en hierarkisk modell av en, som grupperes i sekvens, seleksjon (utvalg) og repetisjon. Programstrukturen kan i stor grad følge sstrukturen. Jackson Systemutvikling (Jackson Structured Developement - JSD) er også utviklet ut fra analyse av s-domenet, og dets relasjoner til program og system-konstruksjon. Strukturert Analyse og Design Teknikk er en dokumentasjonsteknikk som er blitt mye brukt i systemdefinisjon, prosessrepresentasjon, kravspesifikasjon og system- /program-konstruksjon. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 35 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 36
Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04
Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte
DetaljerKirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04
Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Prosessrapporten Prosessrapporten skal beskrive valg av systemutviklings-prosess,
DetaljerProsessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo
Prosessmodellering Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10 Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 1 Perspektiver på modellering De strukturerte metodene SA/SD sammen med datamodellering
DetaljerTom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse
Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser
DetaljerKravspesifiseringsprosessen
IMT2243: 18.februar 2010 DAGENS : Metoder for å få kartlagt de Funksjonelle kravene Strukturert Analyse den gamle måten og gjøre det på (dette foilsettet + wikipedia-omtalen er eneste pensum innen SA)
DetaljerKap. 11 Analysemodeller og -prinsipper Analysis Concepts and principles
Kap. 11 Analysemodeller og -prinsipper Analysis Concepts and principles 11.1 Kravanalyse (kravspesifikajon) 11.2 Kommunikasjonsteknikker 11.3 Analyseprinsipper 11.4 Prototyping 11.5 Spesifikasjon 11.6
Detaljer21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA)
21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA) Når vi skal lage en OO analysemodell, bruker vi 5 hovedprinsipper: 1. Lag en modell av informasjonsdomenet. 2. Beskriv modul-funksjonene
DetaljerKap. 10 Systemutvikling System Engineering
Kap. 10 Systemutvikling System Engineering - Utvikling og integrering av både maskin- og programvare. - Hvordan oppstår behov for programvare? - Hvordan inngår programvare i en sammenheng med andre (del)systemer,
DetaljerKap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner
Software Engineering - definisjoner Kap. 2 Prosessen Utviklingsprosessen Modeller for utvikling Bauer: Etablering og bruk av gode ingeniørmessige prinsipper for å fremskaffe økonomisk programvare som er
DetaljerSIF 8035 Informasjonssystemer Våren Øving 2 DFD-modellering. Innlevering: Mandag 12. februar
SIF 8035 Informasjonssystemer Våren 2001 Øving 2 DFD-modellering Innlevering: Mandag 12. februar I denne oppgaven skal dere gjøre en strukturert analyse av den vedlagte oppgavebeskrivelsen for Fias Fjernundervisning.
DetaljerSIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)
SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.) Andre forelesning: litt repetisjon 7.7 Arithmetic / Logic unit 7.8 The Shifter 7.9 Datapath representation 7.10 The control word 7.11 Pipelined datapath Tredje forelesning:
DetaljerOversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5
1 2 Oversikt over forelesningen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 DFD, intro Sentrale konsept Diagramnotasjon, dialekter
DetaljerTom Røise 18. Februar 2009
Forelesning IMT2243 18. Februar 2009 Tema : Kravspesifisering : litt mer om prosessen Viewpoint en myk tilnærming Use Case en scenariebasert teknikk innen metoden Objektorientert Analyse brukes til å avklare
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerUKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055
UKE 11 UML modellering og use case Gruppetime INF1055 Hva skal vi i dag? Analyse og design - kapittel 5 og 7 UML modellering Ukesoppgaver 3: Modellering av krav UML UML Kompetansemål Modellering av krav
DetaljerInnholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen.
Kort innføring i design og programmeringsfasen Jarle Larsen/Tore Berg Hansen 2.11.04 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314 Prosjektrettet systemarbeid Resymé:
DetaljerHensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen
Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker
DetaljerAnsvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use
DetaljerTom Røise 9. Februar 2010
Forelesning IMT2243 9. Februar 2010 Tema : Kravspesifisering : prosessen og produktet Viewpoint en myk tilnærming Pensum : Kap. 6 og 7 i Sommerville, Kravspesifisering Kravspesifisering = arbeidet med
DetaljerTom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse
IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler
DetaljerI dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?
UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering
DetaljerKravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009
Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet
Detaljer>>21 Datamodellering i MySQL Workbench
21 MYSQL WORKBENCH 207 >>21 Datamodellering i MySQL Workbench I dette kapittelet vil du lære hvordan man lager datamodeller i MySQL Workbench hvordan man overfører en modell til MySQL I tillegg til å være
DetaljerPresentasjon 1, Requirement engineering process
Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv
DetaljerUML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu
UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering
DetaljerKap3: Klassemodellering
Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,
DetaljerUse case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?
1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten
DetaljerFra krav til objektdesign
Fra krav til objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050-ansvar-1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller
DetaljerCharacteristics of a good design
Characteristics of a good design (PPT. side 1) Innledning Høykvalitetsdesign bør ha visse karakteristikker for å oppnå kvalitetsprodukter, dvs.: enkelt å forstå enkelt å implementere enkelt å teste enkelt
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objektdesign Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerBAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok
BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette
DetaljerProsessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå
Prosessmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009 For å arbeide med prosessene, må du kunne synliggjøre og kommunisere dem på overordnet nivå. Du må også kunne bryte dem ned i mer detaljerte
Detaljer1. Funksjonsmodellering
Jarle Larsen 5.1.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D Prosjektrettet systemarbeid 1. Resymé: I denne leksjonen ser vi litt generelt på modellering og
DetaljerOppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble
Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt
DetaljerForelesningsnotat. Kapittel 8 Practical Diagramming Methods. Praktiske diagram-metoder. Strukturerte dataflyt diagram. UML diagram
Forelesningsnotat Kapittel 8 Practical Diagramming Methods 1 Praktiske diagram-metoder Strukturerte dataflyt diagram UML diagram Utvidelser og variasjoner 2 1 Praktiske diagram-metoder Metoder som støttes
DetaljerTom Røise IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT Mars Designfasen i SU-prosjekter : Generelle steg i Designprosessen
Forelesning IMT2243 12. Mars 2007 Tema : Design av programvare Hva ønsker vi å oppnå i designfasen? Generelle steg ved design av programvare Softwarearkitektur Struktur og organisering Dekomponering Kontrollmekanismer
DetaljerUse case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel
Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,
DetaljerModel Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk
Model Driven Architecture (MDA) Interpretasjon og kritikk Ragnhild Kobro Runde (Ifi, UiO) Veileder: Ketil Stølen (Ifi/SINTEF) Stuntlunsj SINTEF Oversikt Bakgrunn/utgangspunkt for presentasjonen MDA stuntlunsj
DetaljerKravspesifikasjon med. UML diagrammer. systemutvikling. Dokumentasjon av systemets krav, arkitektur, design og implementasjon
Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 01.03.2010 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet
DetaljerUKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski
UKE 13 Mer UML modellering Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski Hva skal vi i dag? Objektorientert design - kapittel 5 og 7 UML modellering Aktivitetsdiagrammer Klassediagram Ukesoppgaver
DetaljerUnified Modeling Language (UML) Kravspesifikasjon med UML use case modellering. UML diagrammer. Notasjon som støtter opp under modellbasert
Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet
DetaljerKravspesifikasjon med. Erik Arisholm
Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 01.03.2010 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet
DetaljerINF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2
INF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2 Vigdis Bye Kampenes Stein Grimstad Gruppe 26 INF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2... 1 1 Business model... 2 Innledende kommentarer... 2 Andre avgrensninger... 2 Scoping
DetaljerUML-Unified Modeling Language
UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram
DetaljerINF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker
INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker Entity/architecture Innhold Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic
DetaljerObjektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06
Objektorientering og UML INF1050: Gjennomgang, uke 06 Kompetansemål Objektorientert design Objektdesign og ansvarstilordning Bruk av UML Fokus på klassediagrammer Designmodeller Designmønstre ( design
DetaljerUniversity of Oslo Department of Informatics. INF Modellering med objekter Oblig 2, V2004. Skrevet av:
University of Oslo Department of Informatics INF5120 - Modellering med objekter Oblig 2, V2004 Skrevet av: Gruppe 16 Geir Atle Hegsvold (gahegsvo) Harald Maalen (haralm) André Sollie (andresol) 2 Index
DetaljerTeam2 Requirements & Design Document Værsystem
Requirements & Design Document Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk SRD 22/01/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412
DetaljerSIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.)
SIE 4005, 9/10 (4. Forelesn.) Tredje forelesning: 8.1 The control unit 8.2 Algorithmic state machines 8.3 Design example: Binary multiplier 8.4 Hardwired Control Fjerde forelesning: litt repetisjon 8.4
DetaljerINF3430. VHDL byggeblokker og testbenker
INF3430 VHDL byggeblokker og Innhold Entity/architecture Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic /std_logic
DetaljerOppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1
Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring
DetaljerSystemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre
Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Pythonboka kap. 1-9, 12 Teorikapitlet
DetaljerLivsløpstesting av IT-systemer
Livsløpstesting av IT-systemer Testing, validering og evaluering Teste Undersøke ved hjelp av tester om systemet fungerer slik det er beskrevet Validere Bekrefte hvordan systemet virkelig fungerer, om
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN 1 A) Testing viser feil som du oppdager under kjøring av testen. Forklar hvorfor testing ikke kan vise at det ikke er flere gjenstående feil.
DetaljerINF5120 Oblig 2 - Timeregistreringssystem Gruppe 25 Annette Kristin Levine Nils-Kristian Liborg Unni Nyhamar Hinkel
INF5120 Oblig 2 - Timeregistreringssystem Gruppe 25 Annette Kristin Levine Nils-Kristian Liborg Unni Nyhamar Hinkel 2-1 Business Model 2-1 a) Scoping statements I Våre avgrensninger Timeregistreringssystemet
DetaljerKonstruksjon. Kap. 13 Konstruksjonsmodeller og prinsipper. Design Concepts and Principles
Kap. 13 Konstruksjonsmodeller og prinsipper. Design Concepts and Principles Konstruksjon Def av design [TAY59]: Prosess med å anvende forskjellige teknikker og prinsipper for å definere et device (enhet),
Detaljer20.1 Det objektorienterte paradigme (mønster)
Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper OOP - objektorientert programmering Opprinnelig fra norske SIMULA (67) Objektorientert utvikling kom i bruk
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte
Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Eskild Busch UML hefte 6. desember 2000 Innhold Dette heftet tar for seg deler av UML som er sentralt i kurset IN29. Use case-, sekvens-, tilstand- og klassediagrammer,
DetaljerSRD GLIS. Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie
SRD GLIS Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie Innholdsfortegnelse 1. Systemoversikt... 2 2. Tekniske krav... 3 2.1. Funksjonskrav og brukergrensesnitt spesifikasjon... 3 2.2. Begrensninger...
DetaljerBakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering.
Bakgrunn Modellering har lenge vært et kjent begrep innen systemutvikling. På 80-tallet ble metoder som Yourdon/Demarco og Gane&Sarson brukt for å lage dataflyt-diagrammer. Etter hvert ble disse integrert
DetaljerEtter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner
Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)
DetaljerSOFTWARE REQUIREMENT & DESIGN DOCUMENT
SOFTWARE REQUIREMENT & DESIGN DOCUMENT Home Automation System Nickolas Helgeland, Jon Erik Nordskog og Kristian Sande Sjølyst Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 2. Overordnet systemskisse... 3 3.
DetaljerINF3430/4430. Grunnleggende VHDL. 11-Sep-06
INF3430/4430 Grunnleggende VHDL 11-Sep-06 Agenda Entity/architecture Strukturelle design (netlist) Generics Configurations Operatorer-Operator presedence Datatyper Bit / IEEE1164 Std_ulogic /std_logic
DetaljerFra krav til modellering av objekter
INF1050: Systemutvikling 14. februar 2017 Fra krav til modellering av objekter Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 -> Systemutvikling -> Fra krav til modellering av objekter 1 Temaer i dagens forelesning
DetaljerIN2000:&Kravhåndtering,&modellering,&design
IN2000:&Kravhåndtering,&modellering,&design 31&januar&2019 Yngve&Lindsjørn ynglin@ifi.uio.no IN2001&'>&Kravhåndtering og modellering 1 Gode&beskrivelser&av&krav er&viktig&for kontrakt&oppdragsgiver& leverandør
DetaljerLæringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering
1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering
DetaljerModellering av brukstilfeller og forretningsprosesser. Kurs i standarder, Oslo, 12. juni 2018
Modellering av brukstilfeller og forretningsprosesser Kurs i standarder, Oslo, 12. juni 2018 Modellering av brukstilfeller Innhold Kort innføring i brukstilfeller Elementer i Use Case diagram Relevante
DetaljerKravspesifisering (3): Forhold til OO Analyse og Design
Dagens tema / læremål Kravspesifisering (3): Forhold til Analyse og Design Guttorm Sindre, IDI Problemanalyse, kravspesifisering og design Forstå forskjeller mellom disse tre Forstå hvor modellering passer
DetaljerKapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process
INF 329 Web-teknologier Kapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process Navn: Bjørnar Pettersen bjornarp.ii.uib.no Daniel Lundekvam daniell.ii.uib.no Presentasjonsdato:
DetaljerFra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05
Fra krav til objekter INF1050: Gjennomgang, uke 05 Kompetansemål Systemmodellering og systemperspektiv Utvikle abstrakte modeller av et system Ulike modeller representerer ulike perspektiver av systemet
DetaljerSpesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter
Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer
DetaljerLøsningsforslag til Case. (Analysen)
Løsningsforslag til Case (Analysen) Dette er en skisse til løsning av Case et med bussinformasjonssystemet. Jeg kaller det en skisse fordi det på den ene siden ikke er noe fasitsvar og fordi løsningen
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING INF1050 V16 HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN TEMAER SÅ LANGT I KURSET Forelesning 1: Systemutvikling og systemutviklingsprosesser Forelesning 2: Prosessmodeller
DetaljerUse Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04
Use Case-modellering INF1050: Gjennomgang, uke 04 Kompetansemål Modellering av krav Kunne modellere ulike typer krav UML-diagrammer Innføring i grunnleggende UML-modellering Bruksmønster (use case) Sekvensdiagram
DetaljerSpråk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering
Oversikt over forelesningen Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering Guttorm Sindre, IDI Modellering som hierarkisk abstraksjon Hierarkiske relasjoner brukt i modellering
DetaljerSkanning del I. Kapittel 2 INF 3110/ INF
Skanning del I Kapittel 2 18.01.2013 1 Skanning: innhold (begge forelesningene) Hva gjør en skanner? Input: programteksten. Output: Ett og ett token fra programteksten (sekvensielt). Regulære uttrykk/definisjoner.
DetaljerGJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING
GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING INF1050 V16 HVA ER KRAVHÅNDTERING? Kravhåndtering er prosessen å identifisere, analysere og spesifisere kravene til et nytt system eller et system som skal forbedres
DetaljerGenerelt om operativsystemer
Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og
DetaljerDel - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle
Del - leveranse Del 2 Inf 2120 fredag 29.4 Gruppe 1 Knut Johannes Dahle AV Catrine Myhre (catrinem@ifi.uio.no) Mehdi Zare (mehdiz@ifi.uio.no) Odd Christer Brovig (oddcb@ifi.uio.no) Christer Aas (chrisva@ifi.uio.no)
Detaljercase forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg
Objekt-interaktor med valg AMS- case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input
DetaljerKrav. Beskriver tjenestene produktet skal håndtere Kravene kan testes
Krav og terminologi Krav Et utsagn som gjelder produktet vi skal teste og evaluere. Vi skal vurdere graden av sannhet i kravet opp mot funksjonen i produktet Funksjonelle krav Beskriver tjenestene produktet
DetaljerTDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs For BMAT, MTEL, MTENERG, MTING, MTIØT, MTMART og MTPROD Førsteamanuensis Roger Midtstraum Kontor: 206 i IT-bygget (Gløshaugen) Epost: roger@idi.ntnu.no Tlf: 735
DetaljerINF3430/4430. Grunnleggende VHDL
INF3430/4430 Grunnleggende VHDL 26.09.2005 20.57 Agenda Entity/architecture Strukturelle design (netlist) Generics Configurations Operatorer-Operator presedence Datatyper Bit / IEEE1164 Std_ulogic /std_logic
DetaljerModellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn
INF1050: Systemutvikling 07. februar 2017 Modellering av krav Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering av
DetaljerFunksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)
Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren
DetaljerIN& &april&2019. Modellering*av*krav. Yngve&Lindsjørn. IN1030&'>Systemutvikling'>&Modellering&av&krav 1
IN&1030 04.&april&2019 Modellering*av*krav Yngve&Lindsjørn ynglin@ifi.uio.no IN1030&'>Systemutvikling'>&Modellering&av&krav 1 Temaer i$dagens$forelesning Modellering&av&krav UML&diagrammer Use$Case$(Bruksmønster)
DetaljerINF5120 - Oblig 2. Hour Registration System (HRS)
INF5120 - Oblig 2 Hour Registration System (HRS) 1 av 40 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innholdsfortegnelse for figurer... 3 3 Hour Registration System (HRS)... 4 3.1 Introduksjon...
DetaljerKravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03
Kravhåndtering INF1050: Gjennomgang, uke 03 Kompetansemål Kravhåndtering Anvende metoder og teknikker for å Innhente / Analysere / Spesifisere krav Ulike typer krav Funksjonelle krav Ikke-funksjonelle
DetaljerSTE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag
HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag Tid: Fredag 02.03.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar kalkulator,
DetaljerTirsdag 21/11. Onsdag 24/11. Tirsdag 12/12. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Fram mot eksamen Tirsdag 21/11 Repetisjon. Send inn behov/ønsker til : terjery@idi.ntnu.no
DetaljerTDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case. Professor Alf Inge Wang
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette
DetaljerLæringsmål og pensum. En større case. Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12.
1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette
DetaljerA Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson
A Study of Industrial, Component-Based Development, Ericsson SIF8094 Fordypningsprosjekt Ole Morten Killi Henrik Schwarz Stein-Roar Skånhaug NTNU, 12. des. 2002 Oppgaven Studie av state-of-the-art : utviklingsprosesser
DetaljerModellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn
INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015 Modellering av krav Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering
DetaljerData design p.1/17. Data design. Lage ER modell av kravspesifikasjoner.
Data design p.1/17 Data design Lage ER modell av kravspesifikasjoner. Data design p.2/17 Prosess 2 scenario: Ingen eksisterende database over hva applikasjonen skal inneholde. Datadesign et utvikles samtidig
DetaljerDistributed object architecture
Forelesning IMT2243 6. April 2010 Tema: forts. arkitektur og design av programvare Prosjektstatus Programvarearkitektur Oppsummering fra før påske Distribuerte objektarkitektur MDA - Model Driven Architecture
DetaljerMål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer
1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene
DetaljerInnhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk
Innhold uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2017 uke 7 Siri Moe Jensen Lite tilbakeblikk: Prosedyrer og funksjoner Objektorientert programmering Introduksjon: Hvorfor,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 31. Mai, 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:
DetaljerDagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form
Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works
Detaljer