Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling)"

Transkript

1 Kap. 12 Analysemodellering (Analysis Modeling) Strukturert analyse er en av de mest brukte brukte modelleringsmetoder i analysen. Den andre er objektorientert analyse Kort historikk Strukturert analyse er en måte å lage modeller på. Systemet/problemet deles hierarkisk opp i subsystemer. Utviklinga starta på 70-tallet, først Strukturert Design senere Strukturert Analyse. Samlet omtales de som SASD. Sentrale personer: DeMarco, Yourdon,. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 1 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Elementene i analysemodellen 12.2 Elementene i analysemodellen Analysemodellen må oppfylle 3 hovedmål: 1. Beskrive hva kunden krever. 2. Lage et grunnlag for system konstruksjon 3. Definere et sett med krav som kan valideres når systemet er ferdig utviklet (testgrunnlag). Fig viser analysemodellen. Data Dictionary (termkatalog) beskriver alle dataobjekter. Entitetsrelasjonsdiagrammet (ERD) beskriver relasjonene mellom dataobjektene (brukes i datamodellering). Dataobjektbeskrivelsen inneholder beskrivelsene av alle dataobjektene og attributtene. Data object description Dataflyt diagram Data Dictionary Entitets- Relasjonsdiagram Tilstandsovergangsdiagram Control Specification (CSPEC) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 3 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Elementene i analysemodellen Dataflytdiagrammer (DFD) har to hensikter: 1. Å vise hvordan data transformeres (overføres) når de går gjennom systemet. 2. Beskrive funksjonene (og subfunksjonene) som transformerer (overfører) dataflyten. Prosess-spesifikasjon (PSPEC) er en beskrivelse av alle prosessene i DFD. Tilstandsovergangsdiagrammet (State Transition Diagram (STD) viser hvordan systemet oppfører seg som følge av eksterne hendelser. Diagrammet viser tilstandene, og overgangen mellom dem. Kontrollspesifikasjonen (CSPEC) gir tilleggs om systemkontroll Datamodellering Vi bruker datamodellering til å definere dataobjektene i systemet, deres attributter, hvor de befinner seg, relasjonene mellom dem, og forholdet til prosessene. Til dette bruker vi entitets-relasjonsdiagram (ERD) som definerer alle dataobjektene. Mer om datamodellering i databasekurset!! Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 5 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 6

2 12.4 Funksjonell modellering og sflyt Teknikker som brukes er: Dataflytdiagrammer (DFD) Data Dictionary (DD - termkatlog, datakatalog) Minispesifikasjoner Dataflytdiagrammer - DFD Kan f.eks. bruke Word, PowerPoint eller andre tegneverktøy til å tegne DFD: Input Input Output Datamaskin Output basert system Output Informasjonsflyt modell (kontekstdiagram) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 7 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Dataflytdiagrammer - DFD -2 Dataflytdiagrammer - DFD -3 Dataflytdiagram viser flyten av info og transformasjonene som brukes når data flyter fra input til output. DFD kalles også dataflytgraf og boblediagram. DFD kan representere system og programvare på alle abstraksjonsnivå. DFD bruker hierarki (flere nivå) for å vise oppdeling. Nivå 0 kalles kontekstdiagram (context model, fundamental system model). Der er hele systemet en boble, og all Prosess/transformasjon input og output til systemet vises. Nivå 1 viser hovedfunksjonene i Dataflyt systemet. Datalager Inn data Inn data 1.0 Transform #1 Midlertidige data 2.0 Transform #2 Midlertidige data 3.0 Transform Midlertidige data #3 4.0 Transform #4 Data lager Ut data Ut data Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 9 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Dataflytdiagrammer - DFD -4 Dataflytdiagrammer - DFD -5 A B F DFD viser ikke prosesseringssekvens. (Den vises ikke før i konstruksjonen.) Fig viser videre oppdeling i subdiagrammer Nivå 0: System F kontekstdiagram Nivå 1: Funksjonene f1, f2,.,f7 Kontinuiteten i infoflyten må opprettholdes, d.v.s. at input og output på hvert nivå må være det samme. Dette kalles balansering, og er sentralt i å lage en konsistent modell, d.v.s. at ved detaljering av system F med input/output A og B, må A og B også være input til nivået under. A f 1 X Y V W f 2 f 3 f 41 f 42 X f 4 Z Y x 1 f 43 x 2 y 1 f 44 y 2 f 6 z 2 z 1 z f 3 5 Z f 45 f 7 B Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 11 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 12

3 Dataflytdiagrammer - DFD -6 Til å beskrive innholdet i en dataflyt eller et lager brukes DD -Data Dictionary eller RD - Requirement Dictionary (Termkatalog) I tillegg til flyten brukes beskrivende tekst: Prosessbeskrivelse som beskriver hver prosess i detalj. En slik minispesifikasjon beskriver: Input Output Algoritme Restriksjoner og begrensninger på prosessen Ytelseskarakteristikker Konstruksjonsbegrensninger Utvidelser for sanntidssystemer Sanntidssystemer (real-time systems) virker (arbeider) ut fra input (interrupt) fra omgivelsene i en tidsluke som bestemmes av omgivelsene: Prosesstyring Forbrukselektronikk osv.. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 13 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Ward og Mellors utvidelser Informasjonsflyten er kontinuerlig Kontrollen som går gjennom systemet, og tilhørende kontrollprosessering vises. Mange forekomster av samme transformasjoner som ofte forekommer i multitasking situasjoner Systemtilstander og mekanismer som forårsaker transisjoner (overganger) mellom systemtilstander Eks. Tidskontinuerlig prosessering: Overvåking av gassturbinmotor: turbinhastighet forgassertemperatur trykk på forskjellige steder Fig viser utvidelser for tidskontinuerlig prosessring Ward og Mellors utvidelser -2 Ytelseskritiske prosesser er ofte tidskontinuerlige. I en fysisk eller implementasjonsmodell, må det være en mekanisme for innsamling av tidskontinuerlige data. Dette kan også gjøres kvasikontinuerlig i en høyhastighets pollingløkke (round-robin). Modellen viser også AD/DA-konvertering. Fig viser kontrollflyt og kontrollprosessering med Ward og Mellor notasjon. Figuren viser øverste nivå av data og kontrollflyt for en produksjonscelle. Komponenter skal settes sammen av en robot.... Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 15 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Hatley og Pirbhai utvidelser Disse utvidelsene fokuserer på representasjon og spesifikasjon av kontrollorienterte forhold ved systemutviklingen. Kontrollflyten representeres i eget kontrollflytdiagram: CFD - Control Flow Diagram viser de samme prosesser som DFD, men viser altså kontrollflyt (ikke dataflyt). I diagrammet er det også en kontrollspesifikasjon CSPEC som viser: 1. Hvordan systemet (programmet) reagerer (oppfører seg) når en hendelse eller et kontrollsignal detekteres. 2. Hvilken prosess som startes som følge av hendelsen Hatley og Pirbhai utvidelser -2 Vi bruker også en prosesspesifikasjon PSPEC som beskriver den indre virkemåte av en prosess i et DFD. Fig Databetingelser inntreffer når data input til en prosess resulterer i en kontroll output. Figuren viser deler av en flytmodell av et automatisk overvåkings- og kontrollsystem for trykkventiler i et oljeraffineri. PSPEC er skrevet i psevdokode. Data og kontrollflyten er i adskilte diagrammer. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 17 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 18

4 Hatley og Pirbhai Utvidelser -3 Kontrollspesifikasjonen kan i tillegg vise PAT - prosess aktiverings-tabell (kap ) som viser hvilke prosesser som aktiveres av en gitt hendelse som flyter gjennom en vertikal strek. CSPEC kan også inneholde et tilstandsovergangsdiagram STD - State Transition Diagram. En systemtilstand (system state) er en observerbar oppførselsmåte Eksempel på tilstander er overvåking, alarm, trykk av (for trykkventiler) Modellering av oppførsel Modellering av (virkemåte) er sentralt i alle kravanalyse metoder. Dette vises bare i utvidelsene av strukturert analyse. Tilstandsovergangsdiagram (STD) viser virkemåte ved å vise tilstander, overganger og hendelsene som fører til overgangene. STD viser også aksjonene som utføres. STD brukes bl.a. til å dokumentere kommunikasjonsprotokoller. Fig viser eksempel på CFD for en kopieringsmaskin. Fig viser et tilstandsovergangsdiagram (STD) for fotokopiering. Sirkler kan også brukes i STD for å vise prosessene. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 19 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 20 State Transition Diagram Notation state 12.6 Bruk av Strukturert analyse The mechanics of Structured Analysis I dette kapitlet vises trinnene i utvikling av en strukturert analysemodell, og bruk av Hatley og Pirbhai utvidelser. event causing transition action that occurs new state Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 21 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Utvikling av et E-R diagram E-R diagrammet brukes til å spesifisere dataobjektene som er input til og output fra systemet, attributter som definerer objektenes egenskaper og relasjonene mellom dem. Følgende iterative fremgangsmåte kan brukes til å lage ERD: 1. Kunden lager en liste over ting som inngår i systemet, er input eller output, eller er i dets omgivelser. 2. Utvikler og kunde går gjennom lista av objekter, og vurderer om objektet har forbindelser (relasjoner) med andre (objekter). NB: ikke navn på forbindelsene! 3. Der det eksisterer en forbindelse, dannes et eller flere objekt-relasjonspar. 4. For hvert objekt-relasjonspar bestemmes kardinalitet og modalitet (koplingsdeltagelse) Utvikling av et E-R diagram Steg 2 til 4 gjentas til alle objekt-relasjonspar er definert. Utelatelser oppdages, nye objekter og relasjoner legges til. 6. Attributtene til hver entitet defineres. 7. Det utarbeides et E-R diagram som gjennomgås. 8. Steg 1. til 7. gjentas til datamodelleringen er komplett. Eks. s : Safe Home. Fig viser forbindelser. Fig viser relasjoner, kardinalitet og modalitet (koplingsdeltagelse). (Mer om dette i Databasekurset!!) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 23 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 24

5 Utvikling av en dataflyt modell DFD er et verktøy for å lage modeller av s- og funksjonsdomenene samtidig. Vi lager en funksjonell dekomponering av systemet. Retningslinjer for å lage en dataflytmodell: 1. Nivå 0 er kontekstdiagrammet der hele systemet er en prosess. 2. Primær input og output må vises tydelig. 3. Dekomponering (refinement) starter med å isolere hovedprosessene, dataene (items) og lagre som skal vises på neste nivå. 4. Alle piler og bobler må merkes med meningsfulle navn. 5. Kontinuitet i sflyt må bevares fra nivå til nivå Utvikling av en dataflyt modell En prosess av gangen dekomponeres. (Prosess 1 dekomponeres i 1.1, 1.2,.. og 1.1 dekomponeres i 1.1.1, osv..) Gode råd: Ikke lag for kompliserte DFD. Ikke vis for mange detaljer tidlig i prosessen. Ikke vis prosedyremessige forhold i stedet for info-flyt. Eks. DFD og Prosessbeskrivelse for Safe Home overvåkingssystem. Fig viser kontekstdiagram (nivå 0) Fig viser nivå 1. Kontinuiteten i info-flyten er bevart fra nivå 0. Fig viser videre dekomponering. Dekomponeringen fortsetter til hver prosess (boble) utfører en enkelt funksjon. (jfr. cohesion ) Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 25 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Utvikling av en kontrollflyt modell I de fleste tilfeller er det nok å lage en DF-modell. I sanntids-system (event-styrte anvendelser) som produserer kontroll- flyt med krav til tid og ytelse, kreves det modellering av kontrollflyt i tillegg til dataflytmodellen. For å lage en kontrollmodell tar en utgangspunkt i en dataflyt-modell som strippes for alle dataflytpiler (vises som stiplede piler) Hendelser og kontroll items (felt/data stiplet) legges til diagrammet, og et vindu settes inn i kontrollspesifikasjonen Utvikling av en kontrollflyt modell -2 Fig viser nivå 1 av CFD for safehome Når en hendelse flyter inn i CSPEC streken fra utsiden (omgivelsene), fører det til at CSPECen aktiverer en eller flere av prosessene som vises i CFD. Når et kontroll-item flyter fra en prosess og flyter inn i CSPEC vinduet, fører det til kontroll og aktivering av en annen prosess eller en utenforliggende. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 27 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Kontrollspesifikasjonen CSPEC CSPEC representerer virkemåten til systemet på 2 måter: 1. STD - tilstandsovergangsdiagram som viser sekvensiell spesifikasjon av virkemåten 2. PAT - Program Activation Table (programaktiveringstabell) som gir en kombinatorisk spesifikasjon av virkemåte. Fig viser et STD for safehome. Merkede piler indikerer hvordan systemet reagerer på hendelser og går mellom de 4 tilstander som er definert på dette nivået. Fig viser PAT som viser hvilke prosesser som aktiveres av de forskjellige hendelser Prosesspesifikasjon - PSPEC Minispesifikasjon PSPEC brukes til å beskrive alle prosesser som forekommer på det siste nivå av detaljeringen. PSPEC kan skrives som: tekst PDL - Program Design Language Matematiske ligninger Tabeller Diagrammer Flytkart (Chart) Psevdokode Minispec er første trinn i å lage en kravspesifikasjon, og som en guide for konstruksjon av programkomponenter som implementerer prosessen. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 29 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 30

6 Process Specification (PSPEC) A Design Note bubble PSPEC narrative pseudocode (PDL) equations tables diagrams and/or charts PSPEC one or more components" in the software design Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 31 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Termkatalog Data Dictionary (DD) Termkatalog (DD) eller krav (data) ordbok kan skrives på mange former. De fleste inneholder: Navn - primærnavn på data/kontroll element (item), datalager, eller ekstern Alias - Andre navn som brukes om det første Hvor/hvordan brukes det? - liste av prosesser som bruker data eller kontrollfelter, og hvordan det brukes (input/output til prosesser, lager, eksterne er). Innholdsfortegnelse - Tilleggs - annen som en database (i CASE-verktrøy) kan inneholde slik at det er lett å finne hvor de forskjellige termer er brukt Termkatalog (Data Dictionary) -2 Sammensatte data kan forekomme på 3 måter : 1. Sekvens av data: A = B + C 2. Valg fra en mengde: A= [B C D] 3. Repeterende grupper: A= {B} n Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 33 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering Oversikt over andre klassiske analysemetoder Oversikt over andre klassiske analysemetoder -2 Metodene følger analyseprinsippene (fra kap. 11), men de har forskjellig notasjon (symbolbruk) og regler (fremgangsmåter). Datastrukturert systemutvikling (DSSD) (Warnier-Orrmetode/diagram) er basert på metoder for analyse av sdomenet. Det lages en hierarkisk modell av en, som grupperes i sekvens, seleksjon (utvalg) og repetisjon. Programstrukturen kan i stor grad følge sstrukturen. Jackson Systemutvikling (Jackson Structured Developement - JSD) er også utviklet ut fra analyse av s-domenet, og dets relasjoner til program og system-konstruksjon. Strukturert Analyse og Design Teknikk er en dokumentasjonsteknikk som er blitt mye brukt i systemdefinisjon, prosessrepresentasjon, kravspesifikasjon og system- /program-konstruksjon. Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 35 Systemutvikling Kap. 12 Analysemodellering 36

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Perspektiver på modellering Datamodellering var lenge den mest brukte

Detaljer

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04

Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 Prosessmodellering Strukturert analyse og design et overblikk Gurholt & Hasle, kapittel 10 Kirsten Ribu - Høgskolen i Oslo 05.05.04 1 Prosessrapporten Prosessrapporten skal beskrive valg av systemutviklings-prosess,

Detaljer

Prosessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo

Prosessmodellering. Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10. Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo Prosessmodellering Strukturert design med dataflytdiagrammer (DFD) Gurholt & Hasle Kapittel 10 Kirsten Ribu Høgskolen i Oslo 1 Perspektiver på modellering De strukturerte metodene SA/SD sammen med datamodellering

Detaljer

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse

Tom Røise 2/28/2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 1. mars 2007. Tema : Litteratur : Strukturert analyse. Strukturert analyse Forelesning IMT2243 1. mars 2007 Tema : Litteratur : Art.saml. Punkt 9 : Kap. 9. SASD - modellen, E. Andersen Metoden går ut på å anvende et sett teknikker i arbeidet med å lage gode systemmodeller /beskrivelser

Detaljer

Kravspesifiseringsprosessen

Kravspesifiseringsprosessen IMT2243: 18.februar 2010 DAGENS : Metoder for å få kartlagt de Funksjonelle kravene Strukturert Analyse den gamle måten og gjøre det på (dette foilsettet + wikipedia-omtalen er eneste pensum innen SA)

Detaljer

21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA)

21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA) 21. Objektorientert Analyse (OOA) Kap. 21 Objektorientert Analyse (OOA) Når vi skal lage en OO analysemodell, bruker vi 5 hovedprinsipper: 1. Lag en modell av informasjonsdomenet. 2. Beskriv modul-funksjonene

Detaljer

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering

Kap. 10 Systemutvikling System Engineering Kap. 10 Systemutvikling System Engineering - Utvikling og integrering av både maskin- og programvare. - Hvordan oppstår behov for programvare? - Hvordan inngår programvare i en sammenheng med andre (del)systemer,

Detaljer

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner

Kap. 2 Prosessen. Utviklingsmodeller -2. Utviklingsmodeller. Utviklingsmodeller -4. Utviklingsmodeller - 3. Software Engineering - definisjoner Software Engineering - definisjoner Kap. 2 Prosessen Utviklingsprosessen Modeller for utvikling Bauer: Etablering og bruk av gode ingeniørmessige prinsipper for å fremskaffe økonomisk programvare som er

Detaljer

Tom Røise 18. Februar 2009

Tom Røise 18. Februar 2009 Forelesning IMT2243 18. Februar 2009 Tema : Kravspesifisering : litt mer om prosessen Viewpoint en myk tilnærming Use Case en scenariebasert teknikk innen metoden Objektorientert Analyse brukes til å avklare

Detaljer

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen Hensikten med denne delen av kurset Objektorientert systemutvikling Rational Unified Process (RUP) Gurholt og Hasle kap. 6 UML Distilled kap. 2 Å lære modellerings- og designprinsipper og øve opp teknikker

Detaljer

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse

Tom Røise 26.02.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1. IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007. Klassediagrammet. Klasse IMT2243 Systemutvikling 26. februar 2007 Tema : Domenemodellering og Kravspeken - Repetisjon konseptuelle klassediagram - Eksempler - konseptuelle klassediagram (IHID løsningen og OL-Veiviseren) - Maler

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen.

Innholdsfortegnelse: Resymé: Denne leksjon gir en kort og enkelt oversikt over hvilke oppgaver som skal utføres i design- og programmeringsfasen. Kort innføring i design og programmeringsfasen Jarle Larsen/Tore Berg Hansen 2.11.04 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314 Prosjektrettet systemarbeid Resymé:

Detaljer

Spesifikasjon av Lag emne

Spesifikasjon av Lag emne Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Fra krav til objekter Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use Cases) o Objektdesign Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Detaljer

Tom Røise 9. Februar 2010

Tom Røise 9. Februar 2010 Forelesning IMT2243 9. Februar 2010 Tema : Kravspesifisering : prosessen og produktet Viewpoint en myk tilnærming Pensum : Kap. 6 og 7 i Sommerville, Kravspesifisering Kravspesifisering = arbeidet med

Detaljer

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009

Kravspesifikasjon med UML use case modellering. Erik Arisholm 25.02.2009 Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 25.02.2009 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer Fra krav til objekter Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer INF1050--1 Dagens forelesning o Kort repetisjon av kravspesifikasjon med UML Hva skal systemet gjøre? UML: Bruksmønstermodeller (Use

Detaljer

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser? UML Use case drevet analyse og design 31.01.2005 Kirsten Ribu I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 1 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? 1/15/2004 1 Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kapittel 8 i Gurholt og Hasle Kirsten

Detaljer

Characteristics of a good design

Characteristics of a good design Characteristics of a good design (PPT. side 1) Innledning Høykvalitetsdesign bør ha visse karakteristikker for å oppnå kvalitetsprodukter, dvs.: enkelt å forstå enkelt å implementere enkelt å teste enkelt

Detaljer

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu

UML 1. Use case drevet analyse og design. 20.01.2004 Kirsten Ribu UML 1 Use case drevet analyse og design 20.01.2004 Kirsten Ribu 1 I dag Domenemodell (forløper til klassediagram) Interaksjonsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram 2 Domenemodell visualisering

Detaljer

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble

Oppsummering. Thomas Lohne Aanes Thomas Amble Oppsummering Thomas Lohne Aanes Thomas Amble 14.11.04 Kapittel 2: Data Modell Mål: Data som skal brukes av applikasjonen blir spesifisert på en formell og likevel intuitiv måte. Resultat: Vi får et konseptuelt

Detaljer

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå

Prosessmodell. Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009. Snorre Fossland Eier og driver Snorres Modellbyrå Prosessmodell Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 13.06.2009 For å arbeide med prosessene, må du kunne synliggjøre og kommunisere dem på overordnet nivå. Du må også kunne bryte dem ned i mer detaljerte

Detaljer

Tom Røise IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT Mars Designfasen i SU-prosjekter : Generelle steg i Designprosessen

Tom Røise IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT Mars Designfasen i SU-prosjekter : Generelle steg i Designprosessen Forelesning IMT2243 12. Mars 2007 Tema : Design av programvare Hva ønsker vi å oppnå i designfasen? Generelle steg ved design av programvare Softwarearkitektur Struktur og organisering Dekomponering Kontrollmekanismer

Detaljer

Kap3: Klassemodellering

Kap3: Klassemodellering Kap3: Klassemodellering I dag: Litt repetisjon fra sist (innledende om klassemodellen) Deretter egentlig litt mer repetisjon, men nå fra intro- Felt-/Instansvariabler og kurset i Java: Klasser og Objekt,

Detaljer

1. Funksjonsmodellering

1. Funksjonsmodellering Jarle Larsen 5.1.2004 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO314D Prosjektrettet systemarbeid 1. Resymé: I denne leksjonen ser vi litt generelt på modellering og

Detaljer

Presentasjon 1, Requirement engineering process

Presentasjon 1, Requirement engineering process Presentasjon 1, Requirement ing process Prosessodeller Hvorfor bruke prosessmodeller? En prosessmodell er en forenklet beskrivelse av en prosess En prosessmodell er vanligvis lagd ut fra et bestemt perspektiv

Detaljer

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel Use case modellen Use case modellering i analysefasen Metode for å identifisere og beskrive de funksjonelle kravene til et system Kapittel 3 i UML Distilled Kirsten Ribu beskriver kravene til systemet,

Detaljer

>>21 Datamodellering i MySQL Workbench

>>21 Datamodellering i MySQL Workbench 21 MYSQL WORKBENCH 207 >>21 Datamodellering i MySQL Workbench I dette kapittelet vil du lære hvordan man lager datamodeller i MySQL Workbench hvordan man overfører en modell til MySQL I tillegg til å være

Detaljer

INF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2

INF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2 INF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2 Vigdis Bye Kampenes Stein Grimstad Gruppe 26 INF 5120 Obligatorisk oppgave Nr 2... 1 1 Business model... 2 Innledende kommentarer... 2 Andre avgrensninger... 2 Scoping

Detaljer

Forelesningsnotat. Kapittel 8 Practical Diagramming Methods. Praktiske diagram-metoder. Strukturerte dataflyt diagram. UML diagram

Forelesningsnotat. Kapittel 8 Practical Diagramming Methods. Praktiske diagram-metoder. Strukturerte dataflyt diagram. UML diagram Forelesningsnotat Kapittel 8 Practical Diagramming Methods 1 Praktiske diagram-metoder Strukturerte dataflyt diagram UML diagram Utvidelser og variasjoner 2 1 Praktiske diagram-metoder Metoder som støttes

Detaljer

Kravspesifikasjon med. Erik Arisholm

Kravspesifikasjon med. Erik Arisholm Kravspesifikasjon med UML use case modellering Erik Arisholm 01.03.2010 Unified Modeling Language (UML) Notasjon som støtter opp under modellbasert systemutvikling objektorientert analyse ( hva systemet

Detaljer

UML-Unified Modeling Language

UML-Unified Modeling Language UML-Unified Modeling Language Use case realisering Designmodellering 21.01.2004 Kirsten Ribu Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer: Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Eskild Busch UML hefte 6. desember 2000 Innhold Dette heftet tar for seg deler av UML som er sentralt i kurset IN29. Use case-, sekvens-, tilstand- og klassediagrammer,

Detaljer

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker

INF3430/4431. VHDL byggeblokker og testbenker INF3430/4431 VHDL byggeblokker og testbenker Entity/architecture Innhold Strukturelle design (nettliste) Generics Configurations Operatorer-Operator prioritet (precedence) Datatyper Bit / IEEE1164 std_ulogic

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 30.04.2007. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

INF5120 Oblig 2 - Timeregistreringssystem Gruppe 25 Annette Kristin Levine Nils-Kristian Liborg Unni Nyhamar Hinkel

INF5120 Oblig 2 - Timeregistreringssystem Gruppe 25 Annette Kristin Levine Nils-Kristian Liborg Unni Nyhamar Hinkel INF5120 Oblig 2 - Timeregistreringssystem Gruppe 25 Annette Kristin Levine Nils-Kristian Liborg Unni Nyhamar Hinkel 2-1 Business Model 2-1 a) Scoping statements I Våre avgrensninger Timeregistreringssystemet

Detaljer

Konstruksjon. Kap. 13 Konstruksjonsmodeller og prinsipper. Design Concepts and Principles

Konstruksjon. Kap. 13 Konstruksjonsmodeller og prinsipper. Design Concepts and Principles Kap. 13 Konstruksjonsmodeller og prinsipper. Design Concepts and Principles Konstruksjon Def av design [TAY59]: Prosess med å anvende forskjellige teknikker og prinsipper for å definere et device (enhet),

Detaljer

20.1 Det objektorienterte paradigme (mønster)

20.1 Det objektorienterte paradigme (mønster) Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper Kap. 20 Objektorienterte begreper og prinsipper OOP - objektorientert programmering Opprinnelig fra norske SIMULA (67) Objektorientert utvikling kom i bruk

Detaljer

Bakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering.

Bakgrunn. Kurset krever ingen spesielle forkunnskaper om modellering. Bakgrunn Modellering har lenge vært et kjent begrep innen systemutvikling. På 80-tallet ble metoder som Yourdon/Demarco og Gane&Sarson brukt for å lage dataflyt-diagrammer. Etter hvert ble disse integrert

Detaljer

Kravspesifisering (3): Forhold til OO Analyse og Design

Kravspesifisering (3): Forhold til OO Analyse og Design Dagens tema / læremål Kravspesifisering (3): Forhold til Analyse og Design Guttorm Sindre, IDI Problemanalyse, kravspesifisering og design Forstå forskjeller mellom disse tre Forstå hvor modellering passer

Detaljer

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok

BAAN IVc. BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok BAAN IVc BAAN Data Navigator - Brukerhåndbok Utgitt av: Baan Development B.V. P.O.Box 143 3770 AC Barneveld The Netherlands Trykt i Nederland Baan Development B.V. 1997. Med enerett. Informasjonen i dette

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 3 KRAVHÅNDTERING INF1050 V16 HVA ER KRAVHÅNDTERING? Kravhåndtering er prosessen å identifisere, analysere og spesifisere kravene til et nytt system eller et system som skal forbedres

Detaljer

Fra krav til modellering av objekter

Fra krav til modellering av objekter INF1050: Systemutvikling 14. februar 2017 Fra krav til modellering av objekter Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 -> Systemutvikling -> Fra krav til modellering av objekter 1 Temaer i dagens forelesning

Detaljer

Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner

Etter uke 9 skal du. Introduksjon til objektorientert programmering. Innhold. Klasser som abstraksjoner Etter uke 9 skal du Introduksjon til objektorientert programmering INF1001 Høst 2016 Uke 9 Kunne designe og implementere en programstruktur med flere klasser Kunne etablere og manipulere objekter i (sammensatte)

Detaljer

Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering

Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering Oversikt over forelesningen Språk, abstraksjonsmekanismer og perspektiver i konseptuell modellering Guttorm Sindre, IDI Modellering som hierarkisk abstraksjon Hierarkiske relasjoner brukt i modellering

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING INF1050 V16 HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN TEMAER SÅ LANGT I KURSET Forelesning 1: Systemutvikling og systemutviklingsprosesser Forelesning 2: Prosessmodeller

Detaljer

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04 Use Case-modellering INF1050: Gjennomgang, uke 04 Kompetansemål Modellering av krav Kunne modellere ulike typer krav UML-diagrammer Innføring i grunnleggende UML-modellering Bruksmønster (use case) Sekvensdiagram

Detaljer

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg

case forts. Alternativ 1 Alternativer Sammensetning Objekt-interaktor med valg Objekt-interaktor med valg AMS- case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input

Detaljer

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Systemutvikling (Software Engineering) TDT 4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Pythonboka kap. 1-9, 12 Teorikapitlet

Detaljer

INF5120 - Oblig 2. Hour Registration System (HRS)

INF5120 - Oblig 2. Hour Registration System (HRS) INF5120 - Oblig 2 Hour Registration System (HRS) 1 av 40 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innholdsfortegnelse for figurer... 3 3 Hour Registration System (HRS)... 4 3.1 Introduksjon...

Detaljer

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag Tid: Fredag 02.03.2007, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar kalkulator,

Detaljer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015. Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050: Systemutvikling 11. februar 2015 Modellering av krav Universitetslektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering

Detaljer

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03

Kravhåndtering. INF1050: Gjennomgang, uke 03 Kravhåndtering INF1050: Gjennomgang, uke 03 Kompetansemål Kravhåndtering Anvende metoder og teknikker for å Innhente / Analysere / Spesifisere krav Ulike typer krav Funksjonelle krav Ikke-funksjonelle

Detaljer

Livsløpstesting av IT-systemer

Livsløpstesting av IT-systemer Livsløpstesting av IT-systemer Testing, validering og evaluering Teste Undersøke ved hjelp av tester om systemet fungerer slik det er beskrevet Validere Bekrefte hvordan systemet virkelig fungerer, om

Detaljer

Distributed object architecture

Distributed object architecture Forelesning IMT2243 6. April 2010 Tema: forts. arkitektur og design av programvare Prosjektstatus Programvarearkitektur Oppsummering fra før påske Distribuerte objektarkitektur MDA - Model Driven Architecture

Detaljer

Systemutvikling (Software Engineering) Professor Alf Inge Wang

Systemutvikling (Software Engineering) Professor Alf Inge Wang 1 Systemutvikling (Software Engineering) Professor Alf Inge Wang 2 Undervisningsmål og henvisning Målet med timen er: Få kunnskap om hva systemutvikling er Forstå hva en utviklingsprosess består av Få

Detaljer

Data design p.1/17. Data design. Lage ER modell av kravspesifikasjoner.

Data design p.1/17. Data design. Lage ER modell av kravspesifikasjoner. Data design p.1/17 Data design Lage ER modell av kravspesifikasjoner. Data design p.2/17 Prosess 2 scenario: Ingen eksisterende database over hva applikasjonen skal inneholde. Datadesign et utvikles samtidig

Detaljer

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form Dagens tema Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken Repetisjon, design av digitale kretser Kort om 2-komplements form Binær addisjon/subtraksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Demo av Digital Works

Detaljer

Conference Centre Portal (CCP)

Conference Centre Portal (CCP) IN-MMO Obligatorisk oppgave 1 Brian Elvesæter mmo-oppgaver@ifi.uio.no 1 Conference Centre Portal (CCP) 2 1 Oblig 1: Problem description [1/3] The Conference Center Portal is an Internet portal that organizers

Detaljer

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 9 TESTING INF1050 V16 KRISTIN BRÆNDEN 1 A) Testing viser feil som du oppdager under kjøring av testen. Forklar hvorfor testing ikke kan vise at det ikke er flere gjenstående feil.

Detaljer

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle

Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle Del - leveranse Del 2 Inf 2120 fredag 29.4 Gruppe 1 Knut Johannes Dahle AV Catrine Myhre (catrinem@ifi.uio.no) Mehdi Zare (mehdiz@ifi.uio.no) Odd Christer Brovig (oddcb@ifi.uio.no) Christer Aas (chrisva@ifi.uio.no)

Detaljer

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen

Databaser. Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Databaser Relasjonsmodellen 1 Læreboka: Kap. 2 Relasjonsmodellen Faglærere: Tore Mallaug, Kjell Toft Hansen Tema for dagen Relasjonsmodellen Hvorfor relasjoner? Fra ER diagram til relasjoner 22.09.2008

Detaljer

Tom Røise 24.Mars 2009

Tom Røise 24.Mars 2009 Forelesning IMT2243 24. Mars 2009 Tema : Design av programvare Offshore Software Development (se foiler for sist) Hva er målet i designfasen? Generelle steg ved design av programvare Softwarearkitektur

Detaljer

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050: Systemutvikling 07. februar 2017 Modellering av krav Førstelektor Yngve Lindsjørn INF1050 ->Systemutvikling-> Modellering av krav / Yngve Lindsjørn 1 Temaer i dagens forelesning Modellering av

Detaljer

Skanning del I. Kapittel 2 INF 3110/ INF

Skanning del I. Kapittel 2 INF 3110/ INF Skanning del I Kapittel 2 18.01.2013 1 Skanning: innhold (begge forelesningene) Hva gjør en skanner? Input: programteksten. Output: Ett og ett token fra programteksten (sekvensielt). Regulære uttrykk/definisjoner.

Detaljer

Pensum: fra boken (H-03)+ forelesninger

Pensum: fra boken (H-03)+ forelesninger Pensum: fra boken (H-03)+ forelesninger unntatt kursorisk tema KAP. 1 KAP. 2 KAP. 3 JAVA I-110 (ikke gjennomgått) OO + ABSTRAKSJON /GENERISK PROGRAMMERING REKURSJON ALGORITME-TIDSANALYSE; O-NOTASJON KAP.

Detaljer

Krav. Beskriver tjenestene produktet skal håndtere Kravene kan testes

Krav. Beskriver tjenestene produktet skal håndtere Kravene kan testes Krav og terminologi Krav Et utsagn som gjelder produktet vi skal teste og evaluere. Vi skal vurdere graden av sannhet i kravet opp mot funksjonen i produktet Funksjonelle krav Beskriver tjenestene produktet

Detaljer

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk

Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Hvordan komme i gang med ArchiMate? Det første modelleringsspråket som gjør TOGAF Praktisk Logica 2012. All rights reserved No. 3 Logica 2012. All rights reserved No. 4 Logica 2012. All rights reserved

Detaljer

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1

Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling. Hensikt med kurset. Innfallsvinkel : Tom Røise 29.04.2009. IMT2243 : Systemutvikling 1 Oppsummering : IMT2243 Systemutvikling Målformuleringen i emnebeskrivelsens : Studentene skal ha forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske aspekter ved spesifisering, utvikling, innføring

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I STE6221 Sanntidssystemer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I STE6221 Sanntidssystemer HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I STE6221 Sanntidssystemer Tid: Onsdag 16.03.2005, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar

Detaljer

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20 Kapittel 7 & 8 p.1/20 Kapittel 7 & 8 Kravspesifikasjoner & Data design Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen 20 September 2004 Kapittel 7 & 8 p.2/20 Introduksjon Kravspesifikasjoner består av to underdeler:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål Kandidat nummer: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1050 Eksamensdag: 31. Mai, 2011 Tid for eksamen: 09:00-13:00 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO

Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO Eksamen 2012 INF1050 Lars- Martin Hejll Universitetet i OSLO Høgskolen i Telemark 2 Lars- Martin Hejll Høgskolen I Telemark Oppgave 1 Spørsmål fra pensum (20%) 1. Nødvendige aktiviteter i systemutvikling:

Detaljer

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering 1 2 Læringsmål og pensum TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Utvikling av informasjonssystemer Læringsmål Kunne seks faser for systemanalyse og design Kunne femstegs prosedyre for programmering

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette

Detaljer

Læringsmål og pensum. En større case. Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12.

Læringsmål og pensum. En større case. Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Programmering: En større case Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene 1-9 og 12. 3 Sette

Detaljer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case. Terje Rydland - IDI/NTNU. Lære å lage større og sammensatte programmer 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Et større case Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å lage større og sammensatte programmer Pensum Kapitlene

Detaljer

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt.

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. Hasardidentifikasjon Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. 1 Hasard (trussel, uønsket hendelse) 2 Hendelse/situasjon som potensielt kan medføre skade på mennesker eller miljø. Bilkollisjon,

Detaljer

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder Systemutvikling utvikling av offentlig nettsteder DRI2001 forelesning 20.10 Litt om eksperimentell systemutvikling og prototyping Systemutviklingsprosessene og utvikling av [offentlige] nettsteder Fasene

Detaljer

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering Use case realisering Designmodellering 31.01.2005 Kirsten Ribu UML-Unified Modeling Language Use Case diagram Klassediagram Oppførselsdiagrammer Sekvensdiagram Kollaborasjonsdiagram Tilstandsdiagram Aktivitetsdiagram

Detaljer

B r u k e r h å n d b o k Prosessmodul ver. 15

B r u k e r h å n d b o k Prosessmodul ver. 15 B r u k e r h å n d b o k Prosessmodul ver. 15 Copyright 2016 Input Data AS Alle rettigheter er reserverte Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1. Innledning 3 2. Før vi går igang 4 2.1 Viktige elementer

Detaljer

OOA & D. Analyse av problemområde klasser, klassediagram struktur atferd. 14 mars Tone Bratteteig

OOA & D. Analyse av problemområde klasser, klassediagram struktur atferd. 14 mars Tone Bratteteig OOA & D Analyse av problemområde klasser, klassediagram struktur atferd 14 mars 2006 1 ( Modellering i analysen Utgangspunkt: Problemområdet slik det framkommer i systemdefinisjonen Problemområdet beskrives

Detaljer

En kravspesifikasjon skal være så konkret og detaljert at det er mulig å teste det ferdige produkt/system opp mot store deler av denne.

En kravspesifikasjon skal være så konkret og detaljert at det er mulig å teste det ferdige produkt/system opp mot store deler av denne. A KRAVSPESIFIKASJON Dette notat er en generell beskrivelse av en kravspesifikasjon for et (teknisk) datasystem. Den er basert på «The STARTS Purchasers Handbook» kap.4 og Appendix B, oversatt til norsk

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer

AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt

AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Objekt-interaktor med valg Relatert objekt velges ofte blant mange kandidater Output av kandidat-sett Input av

Detaljer

Løsningsforslag til Case. (Analysen)

Løsningsforslag til Case. (Analysen) Løsningsforslag til Case (Analysen) Dette er en skisse til løsning av Case et med bussinformasjonssystemet. Jeg kaller det en skisse fordi det på den ene siden ikke er noe fasitsvar og fordi løsningen

Detaljer

Oversikt over forelesningen. Kvalitetssikring i IS-utv. (1) Motivasjon for kvalitetssikring

Oversikt over forelesningen. Kvalitetssikring i IS-utv. (1) Motivasjon for kvalitetssikring 1 2 Oversikt over forelesningen Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Guttorm Sindre Kvalitet av modeller (ikke i bok) + Mer om Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5 Kvalitetssikring av

Detaljer

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB

LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB LW153 Sweex Wireless 150N Adapter USB Legg merke til! På den vedlagte CD-ROM-platen finner du installasjonsveiviseren. Denne enkle installasjonsprosedyren viser deg hvordan du installerer adapter, steg

Detaljer

Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse

Kravspesifikasjon. Dagens forelesning. Mal for kravspesifikasjon. Hvordan finne fram til kravene? Kravspesifikasjon og objektorientert analyse Dagens forelesning Kravspesifikasjon Kravspesifikasjon og objektorientert analyse Hva skal systemet gjøre? Hvem og hva påvirker krav? Motivasjon: Hvorfor trenger vi UML? Noen resultater fra et UML-eksperiment

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

Datamodellering med E/R

Datamodellering med E/R Datamodellering med E/R Fasene i systemutvikling og databasedesign E/R (Entity/Relationship) Entitet Attributt Identifikator Forhold og roller Kardinaliteter: 1:1, 1:M, M:N Oppløsing av mange-til-mange

Detaljer

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0> Gruppenavn Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet Versjon Revisjonshistorie Dato Versjon Beskrivelse av endring Forfatter Innhold 1. Innledning

Detaljer

Normalisering. Hva er normalisering?

Normalisering. Hva er normalisering? LC238D http://www.aitel.hist.no/fag/_dmdb/ Normalisering Hva er normalisering? side 2 Normaliseringens plass i utviklingsprosessen side 3 Eksempel side 4 Funksjonell avhengighet side 5-6 Første normalform

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

CORBA Component Model (CCM)

CORBA Component Model (CCM) CORBA Component Model (CCM) INF5040 Høst 2005 Erlend Birkedal Jan Erik Johnsen Tore Ottersen Løkkeberg Denne presentasjonen CORBA Svakheter ved CORBA Object Model Komponenter CORBA Component Model Hva

Detaljer

INF1400. Tilstandsmaskin

INF1400. Tilstandsmaskin INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for

Detaljer

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav

Detaljer

AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt

AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert. tilnærming til design av brukergrensesnitt AMS-case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Domenemodell Sentrale begreper og relasjoner Utgangspunkt for både oppgave- og dialogmodeller Mange muligheter

Detaljer

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux)

Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Funksjonalitet og oppbygning av et OS (og litt mer om Linux) Hovedfunksjoner i et OS OS skal sørge for: Styring av maskinvaren Deling av maskinens ressurser Abstraksjon vekk fra detaljer om maskinvaren

Detaljer

case forts. Generell interaktor Integer- interaktor Domenemodell Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt

case forts. Generell interaktor Integer- interaktor Domenemodell Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Domenemodell AMS- case forts. Eksemplifisering av modellbasert tilnærming til design av brukergrensesnitt Sentrale begreper og relasjoner Utgangspunkt for både oppgave- og dialogmodeller Mange muligheter

Detaljer