Prosjektutvikling gjennom samlinger faglige presentasjoner og bedriftsbesøk, men først og fremst involvering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektutvikling gjennom samlinger faglige presentasjoner og bedriftsbesøk, men først og fremst involvering"

Transkript

1 Om Arena Fritidsbåt Arena Fritidsbåt ble 2009 etablert som et 3 årig prosjekt finansiert over Arenaprogrammet til Innovasjon Norge (Norges forskningsråd og SIVA er partnere) og med bidrag av Aust Agder fylkeskommune. I tillegg har mer enn halvparten av budsjettet vært finansiert gjennom egeninnsats av deltagerbedriftene (medlemmene). Arenaen ble i 2012 også innvilget et 4. år. Arenaen ble etablert som en felles satsing for å møte de strukturelle og markedsmessige utfordringene bransjen har stått overfor. Hensikten har vært å få til bred deltagelse gjennom blant annet samlinger og fellesprosjekt. Enkeltbedriftenes initiativ har også spilt inn. Gjennom en omfattende strategiprosess ble visjoner og målsettinger konkretisert innen følgende satsningsområder: Kompetanseutvikling Oppdrift Omdømme og marked Tillit Innovasjon Fremdrift Satsingene har skjedd gjennom prosjektinitiering og prosjekter av ulik størrelse og lengde. Seminar og andre aktiviteter for kunnskapsdeling har også vært viktige. I tillegg er det gjennomført flere analyser og forprosjekt som har hatt til hensikt å skape best mulig faktagrunnlag for satsinger. Prosjektutvikling Samlinger for prosjektutvikling har hatt viktige lærings og kompetanseeffekter der den sterke involveringen av deltakerne i prosessen bidratt til å styrke nettverk og tillit mellom aktørene, ikke minst til virkemiddelapparatet. Det har vært gjennomført 6 slike samlinger (vanligvis over 2 dager), som i snitt har hatt 30 deltakere fra bedrifter, kunnskapsaktører og virkemiddelapparat. Prosjektutvikling gjennom samlinger faglige presentasjoner og bedriftsbesøk, men først og fremst involvering Samlingene er 2 delte, der en del er vært faglige presentasjoner innen forhåndsdefinerte områder. Den andre delen er plenums og gruppearbeid for faglige utdypninger og diskusjoner der aktørene bringer inn sin kunnskap og alle samler seg om prosjektideer som det så arbeides videre med. Innovasjon og FoU I dette dokumentet presenteres de største FoU prosjektene som er initiert gjennom Arena Fritidsbåt. Presentasjonene skal gi et innblikk i faglig fokus og målsettinger samt de mer konkrete leveransene i disse. Her gis også kontaktinformasjon for nærmere informasjon rundt prosjektene. Det vært lagt vekt på så tidlig som mulig å etablere FoU prosjekter av særlig strategisk betydning, men som også raskt kan gi effekt og legge grunnlag for ytterligere innovasjoner. Fokus har vært å utvikle innovative og bærekraftige produkter og utviklings og produksjonsprosesser. De fleste FoU prosjektene har varighet på 2 4 år og har involvert ulike bedrifter og FoU aktører og medfinansiering fra ulike offentlige virkemidler Norges forskningsråd, Regionale forskingsfond, Innovasjon Norge og EU. Side 1

2 Industrialisert småskalaproduksjon av fritidsbåter (ISB) Type prosjekt BIA, Norges forskningsråd Varighet (finansiering) Partnere Bedrifter Windy Boats AS Ertec AS Skibsplast AS FoU NTNU RTIM SINTEF Kontaktperson Bjørnar Henriksen, SINTEF, tlf , Hovedmål Prosjektet skal utvikle effektiv, konkurransedyktig og lønnsom produksjon i Norge av fritidsbåter og lignende virksomheter kjennetegnet av håndverkstradisjon. Delmål 1. Produksjon med tilsvarende, eller forbedret kvalitet med utgangspunkt i standardiserte moduler og produksjonsprosesser, der behovet for manuell tilpasning er minimert 2. Kunnskapsforvaltning der produksjons produkt og markedskompetansen brukes aktivt i en helhetlig produksjonsstrategi. 3. Integrering av underleverandører og kunder for best mulig kvalitet, samt effektiv og kundetilpasset produksjon 4. Bærekraftig produksjon som ivaretar miljø i produksjon og bidrar til at fritidsbåtbransjen fremstår som en attraktiv arbeidsplass Beskrivelse (a) Tradisjonelt operatørfokus (b) Fremtidens operatør ISB prosjektet har handlet om å videreutvikle prinsipper fra industriell produksjon og benytte disse i en bransje som har svært mange særegne trekk, og som skal gjøre kvantesprang mht produksjonsprinsipper. En nøkkel til å oppnå denne hovedmålsettingen vil være å utvikle en større grad av modulbasert produksjon, der prosesser kan standardiseres og automatiseres, og eventuelt outsources. Dette stiller store krav til en avstemt teknologiutvikling, der kunnskapsforvaltning og verdikjeder er viktige elementer. Hvordan vil en industrialisering påvirke organisasjon, og motsatt: hvilke hindringer ligger i veien for utvikling av moderne produksjonsteknikker i en så tradisjonsbundet bransje? Hovedutfordringen er hvordan slike prinsipper kan tilpasses en håndtverkstradisjon der både selve produksjonsmetoder og organisasjonsmessige aspekter spiller inn på det ferdige produkt. Prosjektet har vært organisert gjennom 4 delprosjekt State of the art studie teknologiovervåkning: Sikre at ISB har tilgang til eksisterende og ny kunnskap andre miljøer utvikler, og bidra til en god kunnskapsplattform for delprosjektene Design for mass customization utvikle plattform for modulbasert produksjon: Synliggjøring av kundekrav og forutsetninger for standardisering, prinsipper for kvalitetsledelse og integrering av verdikjedeaktører i design, pilotdesign av fysiske moduler til nye båtmodeller Kunnskapsforvaltning for standardisering prosessutvikling av tilvirkningsprosesser: Skape kostnadseffektive, robuste og presise prosesser tilpasset kravene til en fleksibel, modulbasert og standardisert produksjon. Utvikle nye dokumentasjons og samhandlingsløsninger, samt prestasjonsmålingssystem. Leverandørnettverk og verdikjedeintegrasjon modellering og visualisering av prosesser og produksjonssystem: Utvikle prinsipper, modeller og verktøy for visualisering for hvordan en modulbasert produksjonsvirksomhet kan håndtere underleverandører og nedstrømsaktører i forhold til design, just in time produksjon, kvalitet og kundeoppfølging. Side 2

3 Frem til i dag har kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring i stor grad skjedd i form av learning by doing. Denne type kunnskap går i faglitteraturen under betegnelsen tacit knowledge. Skal man standardisere, automatisere osv produksjonen, krever imidlertid en annen kunnskapsforvaltning, der man i større grad formaliserer og dokumenterer denne gjennom det som betegnes explicit knowledge. For å kunne ivareta de komparative fortrinnene man vil ha knyttet til båtbyggertradisjon, og det engasjementet og forbedringskulturen som kan knytte seg til dette er det viktig å finne balanse og mekanismer som ivaretar både tacit og explicit knowledge. Nært knyttet til ovennevnte er den generelt manglende dokumentasjonen og helhetlige forståelse av bransjen. Dette går på struktur, verdikjede, maktforhold og flaskehalser i denne type håndverkspreget produksjon. Økt kunnskap på dette området vil være en nøkkel for å kunne utvikle langsiktige løsninger for denne og lignende bransjer. Viktige leveranser (a) Fysiske moduler (b) Involvering prosessutvikling (c) Kvalitetssystem Prosjektet har levert en rekke fysiske innovasjoner i form av helt nye modulløsninger for tak (soft top), kabel /bus løsninger og andre moduler til bruk i båtene og utviklet gjennom samarbeidet i konsortiet. Det ble tidlig i prosjektet utviklet prosesskart i bedriftene av ulik detaljeringsgrad. Dette var helt sentralt for å danne felles rammer for diskusjoner rundt standardisering og modultankegangen. Prosesskartene ble utviklet for å kunne utvikle mer forutsigbare arbeidsprosesser og legge grunnlag for standardiseringer, og tilpassede prestasjonsmålinger. I tillegg til de mer strømlinjeformede produksjonsprosessene med eksplisitte kvalitetskrav og tilhørende dokumentasjon ble det utviklet tilpassede ordrebehandlingssystemer og lagerstyringssystemer som i større grad innebar en nødvendig standardisering av prosessene. Medarbeidere er opplært i en rekke teknikker og metoder for prosessforbedring og kvalitetsarbeid. Det ble det således satt et særlig fokus på å etablere struktur for kunnskapsforvaltning og forbedring: Møteplasser i form av morgenmøter i produksjon etter en fast mal, med overordnet møtestruktur, med rapportering Dokumentasjonsmaler og tilpassede forbedringsteknikker Teamorganisering for ansvarliggjøring og mer relevant kunnskapsdeling/samhandling Eksempelvis har Ertec modellert ny forbedringsprosess SMART. SMART er kommunikasjonsbærer internt i bedriften. SMART også integrert som del av bedriftens Internkontrollsystem. SMART innebærer analyse, beslutning og gjennomføring for tiltak, endringshåndtering mm. Side 3

4 ECO boat MOL Type prosjekt BIA, Norges forskningsråd Varighet (finansiering) Partnere Bedrifter Marex AS Viknes AS Ertec AS FoU Universitetet i Agder Inventas SINTEF Sandvik båtbyggeri AS Kontaktperson Bjørnar Henriksen, SINTEF, tlf , Hovedmål Hovedmålet for prosjektet er å utvikle mer konkurransedyktige og bærekraftige produkter gjennom design og produksjonsprosesser basert på strukturert kunnskap om produktets bruk og kunde/brukstilpassende design. Delmål 1. Båtkonsepter, båter og moduler med tilhørende kriterier basert på faktiske bruk 2. Ressurseffektive, fleksible prosesser for faktabasert design, og samhandling design produksjon og verdikjedeaktører 3. Prinsipper for balansering av erfaringsbasert og eksplisitt kunnskap, heri transformere (kode) erfaringsbasert kunnskap til eksplisitt kunnskap 4. Systemer for automatisk datafangst tilpasset håndverksmessig produksjon Beskrivelse Konseptuell beskrivelse med fokusområder/delprosjekt Spesielt for SMB bedrifter er at det svært krevende å etablere design og produksjon forankret i robuste prosesser for innhenting og bruk av MOL kunnskap (kunnskap om produktets bruk). Disse bedriftene har vanligvis begrensede ressurser og systemer for å samle inn og nyttiggjøre seg denne kunnskapen. I tillegg vil man i håndverksbaserte industrier, som produksjon av fritidsbåter er, ofte oppleve at kunnskapen i stor grad er erfaringsbasert og lite formalisert, noe som gir spesielt store utfordringer knyttet til kunnskapsoverføring og strukturert bruk av kunnskapen. Per i dag designer norske båtprodusenter basert på til tider diffuse brukskrav og kvalitetskriterier. Dette resulterer i overprosessering der båter bygges for ekstrembruk selv om dette bare representerer 5 10% av bruken av båtene. Den bærende ideen for ECO Boat MOL prosjektet er å bidra til at båter kan designes og utvikles i henhold til detaljert kunnskap om: hvordan båtene faktisk brukes, hva service/verksted tilegner seg av kunnskap om faktisk bruk, og ikke minst kunders krav, forventninger, og ønsker. Dette skal fungere som basis for utvikling av systemer og prosesser for bedre design og mer bærekraftige produkter. Side 4

5 ECO boat MOL skal utvikle løsninger og prinsipper for instrumentering og innsamling av kritiske bruksdata knyttet til bl.a. strukturelle egenskaper ved båten (1). Tilsvarende skal det utvikles løsninger og prinsipper for kontinuerlig logging og innrapportering av forhold knyttet til løsninger og kvalitet fra verksteder, service og andre ettersalg virksomheter som følger opp båten i en bruksfase (2). Disse datafangstene vil blant annet kreve videreutvikling og tilpasning av erfaringer og teknologi utviklet i EU prosjektet BOMA, der også Hydrolift er med sammen med utenlandske bedrifter (båtprodusenter) og FoU institutt. Det vil også gjennom prosjektet utvikles nye tilnærminger og løsninger som gjør det mulig å fange opp kunders konkrete tilbakemeldinger på båtens bruk, samt øvrige markeds og bruksdata av relevans for båtens design (3). ECO boat MOL skal styrke design og produksjonsprosessene (4) hos fritidsbåtprodusentene og verdikjedeaktører gjennom mer formalisert og strukturert kunnskap om båtenes faktiske bruk (MOL). Viktige leveranser (a) Datafangst (b) Nettverk dataoverføring (c) After sales analyse Prosjektet skal både levere tekniske løsninger i form av prototyper og testløsninger for datafangst og overføring. Dette er gjort av Universitetet i Agder, der man bl.a. gjennom studentinvolvering har utviklet og testet ut sensorikk og andre "devices" for å fange data fra båten (skrog/bevegelse/stress etc),samt motordata. Disse dataene er så knyttet sammen i kanbus /og nettverksløsninger på båten og tilrettelagt for overføring til server f.eks. på land. I samarbeid med IFU prosjektet (omtalt senere) er det også utviklet en simulator hos Ertec som gjør bruk av dataene og gjenskaper de reelle bølgebevegelsene. Det ligger et betydelig potensiale i ordrebehandlings /aftersales systemene til bedriftene. Gjennom tilpasninger og forbedringer mht registrering og rapportering fra disse ligger det et stort potensiale for å fange båthistorikk og data om båtene og deres bruk. Dette vil ved enkle grep kunne styrke den faktabaserte design og produksjonsprosessen. En viktig leveranse fra ECO boat MOL vil derfor være å finne forbedringer for ordrebehandlings /aftersales systemene og ikke minst prosessforbedring knyttet til selve systemene innlegging av data, og bruk av dataene til produktutvikling. I en av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer Sandvik på utvikling av en miljøbåt der man i tillegg til elektrisk fremdrift bl.a fokuserer på miljøvennlige materialvalg. Parallelt med utvikling av nye teknologiske løsninger for datafangst og overføring, aftersales og båthistorikk har prosjektet arbeidet med prinsipper for bedre kunde og markedskommunikasjon, f.eks gjennom sosiale media og web baserte løsninger. Funn og løsninger er forsøkt løpende implementert i bedriftenes utviklingsarbeid knyttet til produktutvikling (nye båtmodeller) og produksjon. Side 5

6 Marin Plattform Type prosjekt BIA, Norges forskningsråd Varighet (finansiering) Partnere Bedrifter Hydrolift AS Norsafe Ertec AS FoU Universitetet i Agder Inventas SINTEF Askeladden AS Kontaktperson Bjørnar Henriksen, SINTEF, tlf , Hovedmål Med utgangspunkt i båters strukturelle egenskaper og plattform / modultankegang skal Marin Plattform utvikle løsninger for fleksible, men effektive prosesser, for utvikling og produksjon av komplekse produkter. Delmål 1 Prosjektet skal utvikle en robust og fleksibel strukturell plattform for båter 2 Med basis i den strukturelle plattformen skal kundekrav og krav til produksjonseffektivitet gjenspeiles i en modulbasert produktutviklingsprosess 3 Utvikling av teknologiplattformer og prosesser som fanger opp og muliggjør innovasjoner basert på "state of the art" teknologier 4 FoU prosjektet skal utvikle kunnskapsforvaltning og arbeidsformer som legger til rette for en innovativ og forbedringsorientert kultur i hele organisasjonen Beskrivelse Fokusområdene strukturell plattform modulbasert utvikling og produksjon Marin Plattform skal avdekke, skape og kombinere kravene til effektive utviklings og produksjonsprosesser av båter. Dette skal skje ved en helt ny tilnærming til design gjennom utvikling av fleksible og standardiserte struktur plattformer som utgangspunkt for godt definerte grensesnitt for båters ulike moduler. Dette vil igjen føre til nye metoder for produksjon og oppfylling av kundetilpasning og behov som øker bedriftenes konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt. En slik modulbasert strukturell plattform skal fange opp alle sentrale krav og kriterier knyttet til utvikling av nye båter. Dette betyr at designprosessen "snus opp ned", der grid eller innerliner, utvikles til en strukturell plattform tidlig i prosessen basert på standardiserte moduler etter et legoprinsipp. Modulene i plattformen vil i tillegg til å ivareta de viktige strukturelle egenskaper i båten, også ivareta el løsninger, integrasjon av båtens systemer og standardiserte grensesnitt (f.eks. innfestinger) av de ulike modulene på båten. En naturlig følge av prosjektets fokus på de strukturelle og fleksible egenskapene i grid/innerliner, fokuserer prosjektet også på materialteknologi for miljøvennlige løsninger mht vekt, gjenbruk/resirkulering. Side 6

7 De ulike kravene og kriteriene som skal ivaretas gjennom f.eks en ny båtmodell skal reflekteres i grid (skrogavstiver) eller innerliner (innerskrog) slik at denne utgjør kjernen i produktutviklingsprosessen. Basert på fleksible og robuste moduler vil man tidlig i utviklingsprosessen ha klar den strukturelle plattformen som så de ulike løsningene og modulene skal integreres i. Dette innebærer en helt ny modell, ikke bare for de deltakende bedriftene, men også internasjonalt, for produktutviklingsprosessen der kundetilpassede høykvalitetsprodukter står i fokus. Modulbasert design basert på denne type plattformtenkning bidrar til raskere utviklingsprosesser gjennom f.eks. gjenbruk av moduler og løsninger. I tillegg kan man sikre robuste designløsninger gjennom å basere seg på utprøvde moduler. En av de store gevinstene med plattformtankegangen og modulbasert design er å kunne muliggjøre gevinster i kundetilpasset produksjon av det enkelte produkt gjennom økt grad av standardiserte løsninger og forutsigbare operasjoner i hele verdikjeden. Viktige leveranser (a) Hydrolift (b) Norsafe (c) Ertec Prosjektet er i en tidlig fase, og har fokusert på utvikling av bruk av metodikker og tilnærminger som skal sikre at prosjektet gir maksimal nytte for bedriftene ikke bare i forhold til dagens båter og moduler, men også utvikler ny kompetanse og forretningsområder. I komplekse produkter som fritidsbåter, livbåter og yrkesbåter inngår det svært mange komponenter og varianter. Prosjektet vil derfor på et tidligst mulig stadium utvikle løsninger for systematisering av komponenter og varianter gjennom PLM system (Product Lifecycle Management) for på den måten å få et best mulig grunnlag for å identifisere plattformløsninger og moduler. Eksempel på et område der dette er særlig aktuelt er for kroker og utløsermekanismer for livbåter. Prosjektets fokus på modulbasert design betyr at man også raskt kan etablere de relaterte modulbaserte/standardiserte produksjonsprosessene. Forbedringsarbeidet og mekanismene som skal "mate" produktutviklingsprosessen med premisser og informasjon fra produksjonen vil også bli etablert tidlig i prosjektet. Dette betyr at også at gevinstene i produksjonen (kostnadsreduksjon) vil kunne realiseres tidlig i prosjektet, og for dermed raskt kunne oppnå god markedseffekt av innovasjonene. Alle bedriftene har gjennomført BEEM 1 analyser som skal tydeliggjøre og kvantifisere forretningsmessig effekt av utviklingsaktivitetene. I prosjektet er det også videreutviklet en metode for å identifisere og optimere moduler MFD 2. MFD er en metode som fokuserer på funksjon i stedet for de fysiske komponenter/deler. Prosjektet har en leveranseagenda knyttet til materialteknologi, styrkeberegninger, beregningsmodeller og en rekke andre tekniske premisser for utvikling av modulbaserte strukturelle løsninger for båter. Dette vil således innebære en betydelig oppbygging av teknologisk kunnskapsbase. Prosjektet har allerede vært knyttet opp mot utvikling av nye båtmodeller (Askeladden) og nye dør / vindusløsninger med strukturelle egenskaper (Ertec) 1 Business Effect Evaluation Methodology 2 Modular Function Deployment Side 7

8 Closing the Information Loops in Boat Lifecycle Management (BOMA) Type prosjekt FP7 SME Varighet (finansiering) Partnere Bedrifter Hydrolift AS Marine Center Finland Karnic Powerboats Ltd Marex AS Fiart Mare FoU Politecnico Di Milano Holonix SRL Bremer Institut Fuer Produktion und Logistik SINTEF Kontaktperson Carl C. Røstad, SINTEF, tlf , Hovedmål Prosjektets hovedmål er å fange hele informasjonsflyten relatert til en båts livssyklus (fra design, produksjon, til bruk og avhending). BOMA skal også bidra til ettersalgsmarkedet og båteiers opplevelse av problemfritt båtliv. Formålet er å skape intelligente produkter med utvidede tjenester. BOMA skal utvikle metoder, software og hardware som kan: Samle inn, lagre, håndtere og overføre data Gjøre data om til informasjon og kunnskap Utnytte Internet of Things for å sikre sømløshet og sikkerhet Muliggjøre nye tjenester som prediktivt vedlikehold, gjenbruk materialer/komponenter og identifisere nye miljørettede potensiale Delmål Beginning of Life Design og produksjon BOMA følger opp designaspekter knyttet til den enkelte produksjonskomponent/modul. Her registreres alle endringer, behov og valg. Inkluderer også verktøy for evaluering av de viktigste produksjonskostnader. BOMA tilgjengeliggjør verktøy for designere slik at man kan evaluere livsykluskostnader, inklusive miljøaspekter. Algoritmer og verktøy for å støtte designere i valg av de mest lønnsomme teknologiske alternativer fra et livsløpsperspektiv og miljømessig fokus. BOMA sporer individuelle komponenter/moduler/sammenstillinger gjennom produksjon inklusive siste minutt designendringer fra kundens side. Middle of Life Bruk, vedlikehold og oppgradering BOMA overvåker og lager en operasjonsprofil som kan kommuniseres til eksempelvis service/marina når behov for service er identifisert, eller ifm prediktivt vedlikehold som setter samarbeidede service/marina i stand til å kalle inn båten til service. BOMA teknologien har alle manualer og teknisk informasjon knyttet til båten. Dette reduserer kostnader og øker sikkerhet for brukere, samt gjør vedlikeholdsprosesser enklere. BOMA overvåker og kan påvirke en båts ytelse gjennom automatisk eller forslå endringer powertrim, motor mm basert på hvordan man bruker båten og ytre påvirkninger. BOMA Information Services gir bruker oppdatert informasjon ift mulige oppgraderinger og hvordan forbedre båtopplevelsen basert på båteiers egen bruksprofil og tilgjengelige løsninger for den enkelte, spesifikke båt. Side 8

9 End of Life BOMA data feedback til produsent for å forbedre neste båtgenerasjon inklusive sikkerhet og bærekraft. Vedlikeholdsvennlighet, pålitelighet og livssyklus design muliggjøres gjennom real life operasjonsprofil. BOMA data og informasjonshåndtering fra produksjon, bruk, service og oppdatering er tilgjengelig og gjør end of life håndterbart og muliggjør effektiv håndtering og nye forretningsmodeller. Beskrivelse BOMA er drevet av bedriftspartnerens behov for å øke sin konkurransekraft og utvikle og utnytte innovasjoner i forbindelse med selve båten. Samtidig ligger det et sterkt fokus på interne bedriftsprosesser for å muliggjøre og videreutvikle nye forretningsmuligheter og ettermarked. Resultatene fra BOMA gir båtprodusentene og deres kunder fordeler, inklusive hele verdikjeden bestående av eksempelvis designere, service/marina, underleverandører. BOMA er tett koplet opp til forskningsprosjektet Eco Boat MOL (også omtalt i denne oversikten). Viktige leveranser En ny marin standard som tas opp i QLM og Open Group. Utvikling av software plattform for håndtering av data, analyser mm som også kan koples opp til produksjon/håndtering av dokumentasjon/ produksjon/analyser og beslutningsstøtte mm. Utvikling av en intelligent Universal Marine Gateway (UMG) som installeres i båt som samler inn, analyserer, overfører driftsdata fra båt til eksempelvis båtprodusent, marina, servicepartnere, båteier selv eller til eksempelvis sosiale medier. Full implementering hos bedriftspartnerne. Side 9

10 Arendal Gjestehavn (MMA OFU) Type prosjekt OFU prosjekt Varighet (finansiering) Innovasjon Norge Partnere Bedrifter Hydrolift AS Sandøy båtdekk AS Ertec AS Sørkomp AS FoU CFD Marine Inventas SINTEF Meyer Norschau Des. Kontaktperson Karl Marius Norschau, tlf , Hovedmål OFU Prosjektet skal utvikle, robuste, fleksible og kundetilpassede løsninger for gjestehavner og marine aktivitetsanlegg. Løsninger skal være tilrettelagt for effektiv produksjon. Delmål 1. mulighet for standardisering og rasjonalisering 2. redusert kompleksitet gjennom definerte løsningsalternativ 3. raskere utviklings /forbedringsprosess ved at disse kan gjøres stegvis modul for modul 4. mulighet for separat testing og (sub)optimering (ikke på bekostning av helhet) Beskrivelse Konseptuell modell for Modulbaserte, robuste marine løsninger for aktivitetsanlegg og gjestehavn (MMA) I dag er sentrale kystområder under et stadig økende press, noe som fra myndighetenes side også har medført økt fokus på regulering og begrensninger i fysiske inngrep. Utvikling av fleksible, løsninger som kan imøtekomme et stadig økende ønske om kystnære publikumsaktiviteter som havne og aktivitetsanlegg vil derfor kunne ha stor samfunnsnytte og markedspotensial. Slike fleksible løsninger innebærer at de er flyttbare på en enkel måte, men også at de kan gjennom modularisering kan tilfredsstille ulike behov og fysiske forutsetninger. Arendal havnevesen sine planer for ny gjestehavn stiller krevende krav til robuste og fleksible løsninger som skal dekke langt flere behov og funksjoner enn tidligere, f.eks større brokonstruksjoner, ulike typer bygninger og badeanlegg på flytere. Arendal havnevesen vil således representere en svært krevende kunde som vil åpne opp for å utvikle nasjonale og internasjonale markeder. Side 10

11 Å utvikle denne type fleksible løsninger krever betydelig innovasjonsaktivitet da det å bygge styrke f.eks. i fleksible og skalerbare flyteelementer er utfordrende. Det må blant annet bygges robuste grunnlagsdata/modeller for styrkeberegninger. I tillegg vil man i prosjektet måtte arbeide med en plattformtankegang som legger til rette for grensesnitt/innfestinger og standarder som sikrer effektiv produksjon, montasje og vedlikehold samtidig som øvrige funksjonskrav ivaretas. Figuren (foregående side) er en konseptuell skisse for hovedelementene i OFU prosjektet og viser hvordan man vil måtte ha et helhetlig og langsiktig perspektiv samtidig som de konkrete innovasjonsaktiviteter gjennomføres og leveransene til kunden blir gjort. Prosjektet skal legge forholdene til rette for den fysiske leveransen til den nye gjestehavnen i Arendal (1 5). Viktige leveranser (a) Overordnet struktur (b) Broløsning (c) Bygg (velvære) Arendal Gjestehavn vil være "living lab" for faktainnsamling, utprøving og pilotløsninger, samtidig som det der i løpet av kort tid skal gjøres en fysisk leveranse for å møte umiddelbare behov. Prosjektets natur, med fokus på modulbaserte løsninger, legger imidlertid til rette oppgradering av leveransene gjennom prosjektforløpet (6 i konseptuell skisse). I og med at prosjektet skal kunne dekke andre kundekrav og fungere under andre premisser vil prosjektet også utvikle løsninger som fanger opp dette. Det vil si at prosjektet ser videre enn Arendal Gjestehavn. Prosjektet vil derfor også ha som en viktig oppgave å ytterligere klarlegge andre markedsmuligheter og konsepter (7). Markedsmuligheter vil både være resultat av teknologiske mulighetsområde (6) og være premissgivende for løsningene. En nøkkel til modularisering er gode og standardiserte grensesnitt (3). Disse må tilfredsstille krav til styrke og toleranse, samtidig som de skal gi den tilstrekkelige fleksibilitet. Flytebrygger og flytende aktivitetsanlegg må forholde seg til flere, og til dels, uklare regler og standarder. Prosjektet vil søke å standardisere løsninger og i den grad dette er nødvendig for å sikre kommersielle muligheter og søke patentering av løsninger. Prosjektet er er i en tidlig fase, men pga klare leveringskrav mht fysiske løsninger er prosjektet i en tidlig fase fokusert på disse leveransene. Dette krever i tillegg til initielle CFD analyser og premisser for styrkeberegninger også modifisering av flytere som kan bære de påkrevede laster, tilpasning til krav om universell utforming. De første fysiske leveransene er bro til anlegget samt "velværebygg". Side 11

12 Type prosjekt (finansiering) Partnere Kontaktperson Hovedmål Delmål Beskrivelse Planlegging og styring av småserie båtproduksjon (PLAN) Regionalt forskingsfond, Varighet Oslofjordfondet Bedrifter FoU Hydrolift AS SINTEF Weberg AS ERTEC AS Gaute Knutstad, SINTEF, tlf , Hovedmålet for prosjektet er å utvikle konsept og modeller for planlegging og styring i produksjonsnettverk for kundetilpassede fritidsbåter. - Differensiert styring basert på partnernes masseskreddersømprofiler - Bedre ressursutnyttelse hos alle partnere som følge av koordinert planlegging og styring - Redusert gjennomløpstid gjennom økt integrasjon med leverandører i nettverket (20 %) - Reduserte produksjonsadministrative kostnader med 25 % - Økt verdibidrag fra produksjons og logistikkprosessene i bedriftene ved å utvikle mer effektiv og responsiv produksjon - Utnytte resultater innen produkt og prosessutvikling fra ISB prosjektet - Automatisere logistikkinformasjon og teknisk informasjon i verdikjeden gjennom bedre anvendelse av eksisterende teknologi - Utforske og utvikle nye forretningsmodeller for ettersalgsmarkedet, herunder å industrialisere mulighetene i aftersales service og servitization For å være konkurransedyktige i et stadig tøffere marked, og beholde produksjon av fritidsbåter i Norge med dens store, positive ringvirkninger nasjonalt og lokalt, må bransjen videreutvikle sine løsninger for masseprodusert skreddersøm (MS). Denne forretningsstrategien innebærer at man skreddersyr produkter i samarbeid med kunden, og leverer produktene med en pris og leveringstid som nesten tilsvarer masseproduserte produkter. For å bli god på masseprodusert skreddersøm må en rekke fagområder adresseres: produkt og modularisering, IKT, produksjonsteknologi, administrative prosesser, planlegging og styring, verdikjedeintegrasjon og arbeidsorganisering. Hydrolift jobber allerede med flere av disse områdene, og nå vil de ta ett skritt videre og sette fokus på planlegging, styring og informasjonsutveksling i sitt produksjonsnettverk. For å unngå høyere kostnader enn ved ren masseproduksjon, må alle trinn i prosessen fra bestilling til levering være effektive. Side 12

13 Viktige leveranser En sentral leveranse i prosjektet er å forbedre Hydrolift og underleverandørene ved å utvikle nye planleggingsmodeller for skreddersøm av komplekse individualiserte produkter. Internasjonal forskning viser at det er et behov for nye løsninger for just in time styring av kundetilpassede produkter. Dette gjelder særlig ved produksjon av komplekse produkter som inneholder et stort innslag av engineering (som høyhastighetsfritidsbåter). Planleggingsmodeller for masseproduksjon (som material requirement planning eller just in time) fungerer best for standard komponenter og i mindre grad ved kundetilpasning eller ved mange varianter. Utfordringen her inkluderer også at produksjonen betraktes som et nettverk. Det skal benyttes en systems engineering tenkemåte for å ivareta helheten. Prosjektet vil bidra til internasjonal forskning innen masseprodusert skreddersøm med nye planleggingsmodeller for effektiv just in time styring av skreddersydde produkter. Målsetningen er å forbedre effektiviteten i hele verdikjeden fra kundeforespørsel, salgs og spesifikasjonsprosess, innkjøp, produksjon, og ettersalgsservice gjennom bedre planlegging og styring. Dette forskningsprosjektet vil bidra til å profesjonalisere bedriftenes produksjonsstrategi, og skal resultere i lavere kostnader og bedre leveringspresisjon uten at man inngår kompromiss når det gjelder design, funksjonalitet, kvalitet og kundetilpassning. Side 13

14 Toleranser og grensesnitt Type prosjekt (finansiering) IFU prosjekt Innovasjon Norge Varighet Partnere Bedrifter Ertec AS FoU INVENTAS Askeladden Viknes AS Kontaktperson Torgeir Bråtane tlf , Hovedmål Hovedmålet er å erverve ny kunnskap og utvikle nye teknikker for effektivisering og kvalitetsforbedring av produksjon av fritidsbåt relatert til grensesnitt og sammenføyninger. Delmål - Utrede hvilke toleranser som dagens Ertec produkter og fritidsbåter oppnår i produksjon. - Utvikle nye montasjeteknikker relatert til sammenføyninger som effektiviserer produksjon. - Utvikle testmaskin for komponenter og kunnskap om belastninger som blir påført en fritidsbåt i bruk. - Utvikle produksjonsteknikker som forbedrer toleranser og grensesnitt for produkter for fritidsbåt - Implementere nyervervet kunnskap hos Ertec og kunder for effektivisering og kvalitets forbedring av delprodukter og båter. Beskrivelse Prosjektet Effektive sammenføyninger og smartere kontrollerbare grensesnitt for fritidsbåter kan deles inn i 5 hovedgrupper som alle har det til felles at de relaterer seg til sammenkobling av komponenter og systemer av komponenter i en hel båt eller et delprodukt til en båt men ut fra forskjellige synsvinkler. De fem gruppene er produksjonsmetoder, Toleranser, sammenstillingsmetoder, eksterne belastinger og designverktøykasse. Møtepunktet mellom disse fem hovedområdene har vi valgt å kalle Sammenføyninger og grensesnitt. Hvis vi ser dette i en sammenheng der vi setter fokus på grensesnitt mellom produkter har du kilden det som skaper mest produksjonsproblemer, reklamasjoner og kvalitetsforringelse ved produksjon av båter og komponenter til båter. Dette prosjektet har som hovedmål å se på alt dette i en sammenheng og på den måten utvikle ny kunnskap og kompetanse relatert til dette. Prosjektet har samarbeidet både med ISB prosjektet, Eco Boat MOL og aktiviteter vil videreføres i Marin Plattform. Side 14

15 Viktige leveranser Prosjektet har arbeidet og levert innenfor alle de 5 kategoriene og bedriftene har i tillegg til kompetanseheving gjennom de aktivitetene som er utført også jobbet med konkret case for bedriftene. Innkjøp av digitalt måleutstyr som muliggjør 3D dimensjonal oppmåling og kontroll av hele båter relativt i forhold til 3D modell som finnes av båtene. Det har vært gjort målinger av både hele båter og større komponenter som store vindskjermer og takluker til båter. Bygging av Simulator og utvikling av styresystem igjennom samarbeid med Masters studenter ved Universitetet i Agder. Det er videre gjennomført testkjøringer med båter for innhenting av måledata som igjen har dannet grunnlag for programmer for simulatoren. Bedriftscase, vindskjerm med kompositt elementer. Utvikling av vindskjerm der det er gjennom samarbeid mellom Ertec og Askeladden er utviklet komposittelementer som eliminerer lekkasjer og forenkler produksjonen av produktene. Bedriftscase foldetak: Utvikling av modulbasert foldetak med patentsøkt mekanikk som har satt ny standard for denne type produkter. Foldetaket er integrert i nyutviklede båter både hos Viknes og Askeladden. Produktet har et meget enkelt grensesnitt mot båtene som muliggjør rask og riktig montasje på båtene. Foldetakene leveres i dag til et stort utvalg av båter og det jobbes stadig med nye båter som ønsker å bruke dette produktet. Side 15

Erfaring fra klyngesatsing innovasjonsprosjekter som nøkkel

Erfaring fra klyngesatsing innovasjonsprosjekter som nøkkel Erfaring fra klyngesatsing innovasjonsprosjekter som nøkkel Carl Christian Røstad SINTEF Teknologi og samfunn carl.c.rostad@sintef.no 92831650 1 De to arenaprosjektene Arena Bil 2007-2009 Underleverandører

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategisk plan. Perioden

Strategisk plan. Perioden Strategisk plan Perioden 2008-2011 FORRETNINGSIDÉ: UNINETT FAS skal være UH-sektorens prosjektorganisasjon ved utredning, valg, innføring, drift, videreutvikling og utskifting av felles administrative

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

innovative velger Noca

innovative velger Noca De innovative velger Noca Noca industrialiserer og produserer elektronikk som skal høyt opp og langt ned. Noe skal inn i satellitter i verdensrommet og noe skal inn i utstyr på dypt vann. Produkter fra

Detaljer

STRATEGISK PLAN

STRATEGISK PLAN STRATEGISK PLAN 2010 2015 IT-AVDELINGEN UNIVERSITETET I BERGEN Brukerorientering Kvalitet Samarbeid Etikk SIDE 1 v. 1.00, 24. juni 2010 VISJON IT-avdelingen ved UiB skal produsere og levere IKT-tjenester

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Få forståelse for hva Lean handler om. Underbygge jobben med å skape en sterk prestasjons og forbedringskultur.

Få forståelse for hva Lean handler om. Underbygge jobben med å skape en sterk prestasjons og forbedringskultur. Hensikt Få forståelse for hva Lean handler om. Underbygge jobben med å skape en sterk prestasjons og forbedringskultur. Kontinuerlig forbedring handler om kultur og vilje til endring og utvikling. Forbedringsarbeid

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

MMA Arendal Gjestehavn

MMA Arendal Gjestehavn Modulbaserte MMA Arendal Gjestehavn Modulbaserte Aktivitetsanlegg Sluttrapport OFU-prosjekt Arendal januar 2016 1 Innhold 1 Bakgrunn... s 3 2 Hva MMA har levert s 4 3 Veien videre.. s 5 4 Prosess og arbeidsform.

Detaljer

Canon Business Services

Canon Business Services Canon Business Services Utvikle virksomheten din Canon Business Services Kunders endrede adferd påvirker hvordan alle virksomheter må drive i fremtiden, derfor endres måten organisasjoner bygger og selger

Detaljer

Pilotprosjekt Nord-Norge

Pilotprosjekt Nord-Norge 2016 Pilotprosjekt Nord-Norge "Utviklingsplattform for testing og validering av nye løsninger for drift av kraftsystemet i Nord-Norge" Statnett FoU Innhold OPPSUMMERING... 3 1.1 NASJONAL DEMO - SMARTGRIDSENTERET...

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF Revisjoner: Dato Versjon Beskrivelse 10.3.2017 0.8 Orientering i styret til Pasientreiser ANS 24.4.2017 1.0 Dokument behandlet i styret til Pasientreiser HF Side

Detaljer

Neste generasjon ERP-prosjekter

Neste generasjon ERP-prosjekter Neste generasjon ERP-prosjekter Jan-Olav Arnegård 27. okt 2016 Nøkkeltall 2015 22 Land der vi er direkte representert 36 BearingPoint-kontorer 67 Kontorer der vi er representert via vår globale alliansepartnere

Detaljer

Strategi for Pasientreiser HF

Strategi for Pasientreiser HF Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier og føringer 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017 Gjerdrums visjon Livskvalitet for alle Livskvalitet for alle M1 Gjerdrum har plass til alle ingen skal havne utenfor

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Strategiplan

Strategiplan Strategiplan 2010 2011 Vedtatt av styret 29.januar 2010. Visjon Bærekraftig bygd miljø Formål Bidra til bærekraftig bygd miljø gjennom SMARTERE deling av informasjon og kommunikasjon mellom alle aktører

Detaljer

OWGS (Obstacle Warning GPS System)

OWGS (Obstacle Warning GPS System) OWGS (Obstacle Warning GPS System) Enkelt Effektivt Sikkert Fleksibelt Innhold OFU prosjekt VG faksimile Hovedmål Utvikle en arkitektur (verdikjede, organisasjon, teknisk) for OWGS Prosjektet skal utvikle

Detaljer

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016 Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon Campus Helgeland, 21. januar 2016 DEL 1: Sirkulær økonomi 11:30 Resultater fra FoU-mobilisering - og veivalg for samarbeid v/monica Paulsen, Kunnskapsparken

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Bærekraft og grønn konkurransekraft

Bærekraft og grønn konkurransekraft Bærekraft og grønn konkurransekraft Professor Annik Magerholm Fet, Direktør for NTNU Bærekraft NTNU Alumni 9.11.2016, Trondheim Knowledge for a better world Knowledge for a better world Dagens Næringsliv,

Detaljer

Hovedleverandørens forhold til sine underleverandører. Stavanger, 29. september 2016 Lars Sommer Knudsen, Supplier Quality Manager, Aibel

Hovedleverandørens forhold til sine underleverandører. Stavanger, 29. september 2016 Lars Sommer Knudsen, Supplier Quality Manager, Aibel Hovedleverandørens forhold til sine underleverandører Stavanger, 29. september 2016 Lars Sommer Knudsen, Supplier Quality Manager, Aibel Fra olje og gass til offshore vindkraft til elektrifisering av Johan

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge Møte 09.05.2017 Heidi Svensen SEW-Eurodrive Hans Bjørn Paulsrud VIKEN Hvorfor Hva Hvordan Innsats 09.05.2017 Side 1 Gevinster VIKEN Teknologinettverks

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fremtidens industri Muligheter og utfordringer Gaute Knutstad, Dr.ing., forskningsleder SINTEF Teknologi og samfunn Teknologiledelse Teknologi for et bedre samfunn 1 Teknologi for et bedre samfunn 2 Globale

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

INTERN. Anskaffelsesstrategi

INTERN. Anskaffelsesstrategi INTERN Anskaffelsesstrategi 2013-2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1 Utgangspunkt for ny strategi... 4 2 Ny strategiperiode - nye steg... 4 3 Videre

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Muliggjørende teknologier Teknologibad Manufacturing Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing Geir Ringen, Forskningssjef SINTEF Raufoss Manufacturing Technology for a better society 1 Megatrender Demografiske endringer (økende verdenspopulasjon,

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering»

«Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» «Fremtidens byggenæring krever økt industrialisering» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS Skog og tre 28. mai 2015 Agenda! Kort om Kjeldstad-konsernet! Industrialisering i byggenæringen! Utfordringer og

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2010

Offshore Strategikonferansen 2010 Offshore Strategikonferansen 2010 En sokkel i omstilling fra få store til mange små prosjekter. Hvordan møter Bjørge utfordringen på gjennomføring, pris og kvalitet? Bjørge ASA Omsetning 2008: 1.7 mrd

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø

4.1 Tverrgående satsinger 4.2 Lederskap, kompetanse og arbeidsmiljø 4 Langsiktig omstilling og utvikling Samfunnsutviklingen, endringen i tjenestebehovene og tilpasning til nye økonomiske rammer vil kreve interne omstillinger i kommunen. På noen områder må det satses gjennomgående

Detaljer

BI strategi rasjonale og metode. Fred Anda. Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016

BI strategi rasjonale og metode. Fred Anda. Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016 BI strategi rasjonale og metode Fred Anda Managing Partner NextBridge Advisory 8. november 2016 Agenda Hva kjennetegner BI i 2016? BI-strategi hva er det og hvorfor trenger vi det? BI-strategi hvordan

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Oppgraderinger i SAP. Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken

Oppgraderinger i SAP. Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken Oppgraderinger i SAP Planlegge, organisere og gjennomføre en oppgradering til ECC 5.0/ECC 6.0. Sveinung Gehrken Gehrken Systems Agenda Vurdere 1 2 oppgradering 4 Erfaringer og hjelpemidler Planlegge oppgradering

Detaljer

Framtidens universitet

Framtidens universitet 1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Programområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for båtbyggerfag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Klyngearbeid rykker. «Champions League»

Klyngearbeid rykker. «Champions League» Klyngearbeid rykker småbedrifter opp til «Champions League» Hva er smart grid? Litt om SGSC 54 aktive medlemmer som jobber forpliktende med å utvikle klyngen. 40 bedrifter (flest SMB) 3 forskningsinstitusjoner

Detaljer

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser 1 500 mrd pr år Offentlig sektors etterspørsel etter fremtidsrettede løsninger er et av de mest kraftfulle virkemidlene

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger

Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Globalisering og kunnskapsdeling i klynger Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI Ove Bjarnar, Høgskolen i Molde / Møreforsking Molde Svekkes de regionale kunnskapsnettverkene? Multinasjonale selskaper

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger

Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai. Landets vareproduserende industriutfordinger Integra medlemsmøte og årsmøte 2013 onsdag 13. mai Landets vareproduserende industriutfordinger og muligheter ved Ottar Henriksen Prosjektdirektør SINTEF Raufoss Manufacturing Globalisering med 3-deling

Detaljer

Dialogmøte om RENERGI og NyREN

Dialogmøte om RENERGI og NyREN Dialogmøte om RENERGI og NyREN Innspill fra SINTEF Trondheim 2011-09-27 Inge R. Gran Adm. dir. SINTEF Energi Eget ståsted og erfaring Ståsted Adm. direktør i SINTEF Energi fra 2011 Forskningssjef ved SINTEF

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Vedlegg 3 STRATEGIDOKUMENT

Vedlegg 3 STRATEGIDOKUMENT Vedlegg 3 Handlingsplan Vedlegg 3 STRATEGIDOKUMENT 2013 2016 Rev. 1.0 21. mars 2013 Side 1 av 13 Innhold 1 Innledning... 3 2 Handlingsplan... 3 2.1 Selskapet... 3 2.2 Kunder... 4 2.3 Brukere... 5 2.4 Overordnede

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

Prosjektinformasjon. Tilskudd til havnesamarbeid saksnr. 2016/4620. Seamless AS Tangen Kristiansand

Prosjektinformasjon. Tilskudd til havnesamarbeid saksnr. 2016/4620. Seamless AS Tangen Kristiansand Tilskudd til havnesamarbeid saksnr. 2016/4620 Seamless AS Tangen 76 4608 Kristiansand Kystverket 30.11.2016 post@kystverket.no Postboks 1502 6025 Ålesund Prosjektinformasjon Prosjektansvarlig: Seamless

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

Revisjon av Trav 2010

Revisjon av Trav 2010 Revisjon av Trav 2010 Høstkonferansen 22. november 2008 Organisasjons- og økonomigruppen 1 Struktur på gruppenes presentasjon DNT s visjon 1. Hva ønsker vi å oppnå med vårt område for å bidra til oppfyllelse

Detaljer

Request for information (RFI) Integrasjonsplattform

Request for information (RFI) Integrasjonsplattform Request for information (RFI) Integrasjonsplattform Trondheim kommune Trondheim kommune har initiert et prosjekt for å etablere en ny integrasjonsplattform TIP (Trondheim kommune Integrasjons Plattform).

Detaljer

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, System integration testing Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås, Innhold Presentasjon Hva er integration testing (pensum) Pros og cons med integrasjonstesting Når bruker vi integration

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for konsernet

Digitaliseringsstrategi for konsernet 06.10.2017 Digitaliseringsstrategi for konsernet 06.10.2017 Svein Kåre Grønås Konserndirektør / CDO Markedstrender, bransjeglidning og flytende kundeforventninger kan oppsummeres i noen nøkkelområder MARKEDSTRENDER

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien. 26. mars 2015 Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien 26. mars 2015 Innhold Hva er ferdigvareindustrien? - Produkter og bransjer - Størrelse og kjennetegn - Utfordringer og behov Forslag til en nasjonal ferdigvarestrategi

Detaljer

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS

Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene. Strategiplan Pasientreiser ANS Gode og likeverdige tjenester til pasientene og kostnadseffektivisering for helseforetakene Strategiplan Pasientreiser ANS 2011-2013 Pasientreiser ANS har i 2010 videreutviklet sin rolle som en nasjonal

Detaljer

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF

Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF Sunnaas sykehus er en vei videre! Innovasjonssjef Sveinung Tornås, Sunnaas sykehus HF 1 Sunnaas sykehus er en vei videre! SunHF er En vei videre for pasienter, pårørende, ansatte og alle andre interessenter

Detaljer

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON

STØTTE TIL VRI VIRKEMIDLER TIL REGIONAL FOU OG INNOVASJON Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2006/2315-3993/2009 / X70 Saksframlegg Saksbehandler: Kirsten Borge Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL VRI 2009 - VIRKEMIDLER TIL REGIONAL

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

Hvordan bygge kultur for kontinuerlig forbedring i din bedrift? - Virkemiddel og eksempel

Hvordan bygge kultur for kontinuerlig forbedring i din bedrift? - Virkemiddel og eksempel 2015-03-11 Hvordan bygge kultur for kontinuerlig forbedring i din bedrift? - Virkemiddel og eksempel Hanne O. Finnestrand og Lars Skjelstad SINTEF Teknologiledelse 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Visjon. Formål. Verdier. Hovedmål. Best på utvikling

Visjon. Formål. Verdier. Hovedmål. Best på utvikling Strategi 2020 Visjon Best på utvikling Formål Skogmo Industripark AS skal: Ivareta bedriftenes behov for felles tjenester Ivareta felles omdømmebygging og profilering Være nettverksbygger Være Motor i

Detaljer

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort

Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort NCEI Teknologifrokost 25. Mars 2015 Fra idé til marked Hvorfor elektronikk handler om mer enn kretskort Del 1: Are Hellandsvik Forsker ved SINTEF IKT Kommunikasjonssystemer Del 2: Terje Frøysa Forsker

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Høringssvar på pasientorientert organisering

Høringssvar på pasientorientert organisering Høringssvar på pasientorientert organisering Fra IKT-sjef Per Olav Skjesol Dette innspillet er fra IKT-sjef og ikke et innspill fra IT-anvendelse. Forslaget er å etablere virksomhetsutvikling som et eget

Detaljer

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU) STRATEGIPLAN SVU skal drive omstillingsarbeid i Sør-Varanger i henhold til omstillingsplan og handlingsregler vedtatt av eieren, Sør-Varanger kommune. Omstillingsarbeidet har et tidsperspektiv på 6 år,

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

PRODUKSJONSANALYSEN OG ORGANISERING AV FORBEDRINGSARBEID I HUNNEBECK - LAGER 10.04.08. Glenn A. Hole

PRODUKSJONSANALYSEN OG ORGANISERING AV FORBEDRINGSARBEID I HUNNEBECK - LAGER 10.04.08. Glenn A. Hole 1 PRODUKSJONSANALYSEN OG ORGANISERING AV FORBEDRINGSARBEID I HUNNEBECK - LAGER 10.04.08 2 INNHOLD Hva er en produksjonsanalyse? Eksempler og erfaringer fra utførte analyser Organisering og forankring av

Detaljer