Å leve med kronisk sykdom

Transkript

1 Å leve med kronisk sykdom Emnekode: MHV261_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner Bjørg Karlsen (Emneansvarlig) Introduksjon Personer med kronisk sykdom utgjør en stor og voksende gruppe som representerer ulike utfordringer både for den enkelte med sykdommen og for helsevesenet. Etter hvert som kroniske og sammensatte sykdommer preger helsetjenestetilbudet, får mestrings- og brukerperspektivet større betydning som behandlingskilde. Dette emnet skal derfor gi grunnlag for økt bevissthet og oppmerksomhet rundt betydningen av den enkelte brukers mestring av belastninger med kronisk sykdom. Det legges vekt på forståelse av de mange omstillinger individet må forholde seg til med hyppige kontakter med helsevesenet, samt hvordan ressurser kan styrkes gjennom motivasjon og læring for bedret mestring av ny livssituasjon med kronisk sykdom. Læringsutbytte Studenten skal etter gjennomgått og bestått emne: Kunnskap - ha inngående kunnskap om hva kronisk sykdom er og implikasjoner for helsetilbudet - anvende teori om mestring og helse i forhold til kronisk sykdom - ha bred kunnskap om å leve med kronisk sykdom og hvordan helsepersonell kan bidra til læring og motivasjon for bedret mestring Ferdigheter - analysere aktuelle teorier og metoder for løsning av problemstillinger knyttet til det å leve med kronisk sykdom - forholde seg kritisk til ulike helsepedagogiske tilnærmingsmåter i stimulering av mestringsevnen og motivering til livsstilsendring - analysere spenningsforholdet mellom den kronisk syke som aktiv og fullverdig bruker av helsetjenesten og den tradisjonelle pasientrollen side 1

2 MHV261_1 - Å leve med kronisk sykdom Generell kompetanse - reflektere over sammenhengen mellom mestring av sykdomsbelastninger, helse og livskvalitet - bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser Innhold Emnet gir en introduksjon til hva kronisk sykdom er, hvordan kronisk sykdom påvirker dagligliglivet for den enkelte bruker og deres pårørende, samt betydning av mestring av sykdommen. Videre fokuseres det på helsepolitiske utfordringer knyttet til kronisk sykdom. Ulike helsepedagogiske tilnærmingsmåter i stimulering av mestringsevnen hos personer med kronisk sykdom blir vektlagt. Det legges også vekt på å utvikle en bevisst holdning hos studentene til å sette seg inn i den enkelte brukers livsverden og situasjon og til hvordan de kan tilrettelegge for en praksis som fremmer positive helseprosesser og mestring. Pensum utgjør ca. 800 sider. Arbeidsformer Kurset er basert på forelesninger, gruppe- og individuelt arbeid, samt selvstudium. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen. Erfaringer fra praksis samt erfaringer fra brukere med kronisk sykdom vil drøftes. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig skoleeksamen 1/1 6 timer A - F Ingen hjelpemidler tillatt. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Individuell oppgave Det skal gjøres litteratursøk innenfor området kronisk sykdom, som kan være et ledd i videre utarbeidelse av mastergradsoppgaven. Studentene oppfordres til å avgrense søket til en aktuell lidelse eller temaområde. Arbeidet skal munne ut i et notat på ca ord som gir en oversikt over aktuell litteratur og nyere forskning på det valgte området. For vurdering av arbeidskravet brukes evalueringsuttrykket godkjent / ikke godkjent. Arbeidskravet må være godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Overlapping side 2

3 Emne Kronisk sykdom i et brukerperspektiv I: Å leve med kronisk sykdom (MHS261_1) Reduksjon (SP) 10 Åpen for Emnet er åpent for alle masterstudenter ved SV-fakultetet. Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet. Merk: Hvorvidt emnet blir tilbudt hvert år avhenger av studenttilgang og ressurssituasjon. Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It`s learning senest innen semesterstart. Obligatorisk pensum: Brataas, H. V. og Steen-Olsen, T. (red.) (2003). Kvalitet i samspill. Høyskoleforlaget AS. Kap.2, 3, 4, 5 (62 s.). Bøckmann, K. og Kjellevold, A. (2010). Pårørende i helsetjenesten - en klinisk og juridisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-3 (83 s.). Fjerstad, E. (2010). Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2, 7 og 10 (106 s.). Gjengedal, E. og Hanestad; B. R. (red.) (2007). Å leve med kronisk sykdom. En varig kursendring. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap og 14(343 s.). Heggdal, K. (2008). Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 2 og 3 (137 s.). Langeland, E. (2011) Salutogene samtalegrupper - en arena for økt mestring og velvære. I Lerdal, A. og Fagermoen, M.S. (red.) Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning (kap. 10; ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Larsen, P.D. (2009). Chronicity. i Larsen, P. D. and Lubkin, I.M., Chronic illness. Impact and interventions (Chapter 2; pp ). Boston: Jones and Bartlett Publisher. (15 s.). Taylor, S. E. (2006). HealthPsychology. (5th edition) Boston: McGraw Hill. International Edition. Kap. 11, 13 (69 s.). Anbefalt litteratur: side 3

4 MHV261_1 - Å leve med kronisk sykdom Andenæs, R.(2005). Psychological distress, coping, and quality of life among patients with chronic obstructive pulmonary disease. Dr. grads avhandling. Med. Fak., UiO. Anderson, R. M. and Funnell; M. M. (2005). Patients empowerment: reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Education and Counseling, 57, Anderson, S. (2002). Sundhet sidder mellem ørerne. Det at leve med kronisk sykdom. Hornslet Bogtrykkeri A/S. Barth, T. ognäsholm (2007). Motiverende samtale - endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. Berg, E. (2010). Sammenhenger. Om erfaringer, sykdom og medisinsk praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. De Ridder, D. and Schreurs, K. (1996). Coping, social support and chronic disease: a research agenda. Psychology, Health and Medicine,1 (1), Dysvik, E. (2006). Health-related quality of life and coping in rehabilitation of people suffering from chronic pain. Doctoral thesis, UiB. Eriksson, B. S. (2000). Kropp sjel diabetes. Reaksjoner och vägval vid kronisk sjukdom. Stockholm: Carlsson Bokforlag. Espnes, G. A. og Smedslund, G (2009). Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Graubæk, A-M. (red.) (2009). Å være pasient. En innføring i pasientologi. Oslo: Akribe. Hofmann, B. (2008). Hva er sykdom? Oslo: Gyldendal Akademisk. Juul, J. (2003): Familier med kronisk syke barn. Oslo: Farmorbarn. Karlsen, B. (2004). Coping with diabetes. A study of factors influencing psychological well-being and coping in adults with diabetes. Doctoral thesis, UiB. Langeland, E. (2006). Mestring av psykiske helseproblemer - salutogenese i teori og praksis. I A. Almvik og L. Borge (red.). Psykisk helsearbeid i nye sko (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Larsen, P. D. and Lubkin, I.M. (2009). Chronic illness. Impact and interventions. Boston: Jones and Bartlett Publisher. Lerdal, A. og Fagermoen, M.S. (red.) (2011). Læring og mestring - i et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Maes, S., Leventhal, H.and de Ridder, D. T. D. (1996). Coping with chronic diseases. In Zeidner, M. and Endler, N. S. (Eds.). Handbook of coping. Theory, Research, Applications (pp ). New York: John Wiley and Sons, Inc.(4 s.). Martz, E. and Livneh, H. (eds.) (2007). Coping with chronic illness and disability. Theoretical, empirical and clinical aspects. New York: Springer. Miller, J. F. (2000). Coping with chronic illness. Overcoming illness. Philadelphia: F.A. Davis side 4

5 Company. Murberg, T. (1999). Depressive symptoms and coping among patients with congestive heart failure. Doktoravhandling. NTNU. Mårtensson, J., Karlsson, J. E. and Friedlund, B. (1997). Male patients with congestive heart failure and their conception of the life situation. Journal of advanced nursing, 25, Mårtensson, J., Karlsson, J. E. and Friedlund, B. (1998). Female patients with congestive heart failure; how they conceive their life situation. Journal of advanced nursing, 28, Næss, S. og Eriksen (2006). Diabetes og livskvalitet. Rapport nr. 7, NOVA. Sigstad, H, M. H. (2003). Mestring, livskvalitet og håp hos voksne med antistoffdefekter. Doktorgradsavhandling. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO. Kap. 3. Solvang, P. K. og Slettebø, Å. (red.) (2012). Rehabilitering. Oslo: Gyldendal Akademisk. Svenaeus, F. (2003). Sykdommens mening - og møte med det syke mennesket. Oslo:Gyldendal Akademisk. Tjora, A. (red.) (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Aase, I. (2003). Ansvarlig ledelse. Opplevelser av å ha en søster eller bror med diabetes. Hovedfagsoppgave, UiB. Vaglum, P. og Finset, A. (red.) (2007). Helse, sykdom og atferd. Innføring i medisinske atferdsfag. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. side 5