Opplæring av språkhjelpere

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Opplæring av språkhjelpere"

Transkript

1 Opplæring av språkhjelpere

2 2 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE Opplæring av språkhjelpere Forfattere: Ingrid Alnes Buanes og Kathrine Lehne, lærere i norsk og samfunnskunnskap ved Nygård skole i Bergen Vox 2014 ISBN Design: Vox Forsidefoto: Getty images

3 3 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 3 Innhold Bakgrunn...4 Innhold og organisering av språkhjelperkurs...5 Intensivkurs...6 Pensum for intensivkurset...6 Refleksjon om læring...6 Språkhjelperrollen...7 Taushetsplikt og taushetserklæring...7 Kontrastiv fonologi...8 Pedagogisk grunnlag i norsk skole...8 Aktiv læring og bakgrunnskunnskaper...9 Respons...10 Ordlæring...10 Oversettelse...10 Å stille gode spørsmål Den norske skolen Pedagogisk utdanning i Norge Lesing Hva er vanskelig å lese? Lesestrategier...12 Hvordan bruker vi skrift i samfunnet?...12 Oppsummering av intensivkurset Ukentlig språkhjelperkurs Evaluering Forberedelse av praksis Pedagogikk og metodikk Generelle tips Språkhjelpernes utbytte av kurset...18 Avslutning...18 Referanser...19 Forslag til kompendium...20

4 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 4 Bakgrunn «Hvis det er vanskelig å forstå hva læreren sier, så jeg kan spørre klassekameratene, som jeg synes at de kan bedre enn meg.» «I pausene bruker vi somali, men i klassen vi kommuniserer på norsk, fordi vi respekterer læreren.» På Nygård skole i Bergen har vi tatt hensyn til at morsmålet er et viktig redskap i norskopplæringen. Viderekomne spor 2-deltakere har i flere år hjulpet oss lærere i begynneropplæringen på spor 1. Disse spor 2-deltakerne kaller vi språkhjelpere (tidligere «leseassistenter»). Hver språkhjelper blir koblet med én eller flere spor 1-deltakere med samme morsmål som dem selv. I en undervisningssituasjon kan de ha ulike funksjoner, som for eksempel tolk, gruppeleder og hjelpelærer. Vi lærere har den pedagogiske kompetansen, og språkhjelperne bidrar med det nødvendige språket som trengs for at spor 1-deltakerne skal forstå og nyttiggjøre seg undervisningen. Fra høsten 2011 har vi på Nygård skole hatt egne kurs for språkhjelperne. Det er to hovedgrunner til at vi har språkhjelperkurs. Vi ønsker at språkhjelperne ikke bare skal gi til andre, men også få utbytte selv. I tillegg mener vi det er viktig å gi dem verktøy for at de skal kunne mestre rollen som språkhjelper så godt som mulig. I et intervju med Unni Skadberg Isaksen (Isaksen 2013) kommer det frem at mange spor 1-deltakere lærer mer norsk i pausene enn i timene, fordi det å bruke morsmålet i timene ofte regnes som forstyrrende. Først i pausene får de forklaringer som de forstår, noe som er nødvendig for læring. Utsagnene fra spor 1-deltakere over, støtter dette.

5 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 5 Innhold og organisering av språkhjelperkurs I seks semestre har vi prøvd ut språkhjelperkurs, med ulik organisering og innhold. Språkhjelperkursene endres litt fra semester til semester. Noen ganger forandrer vi kurset etter evaluering med språkhjelperne og på grunnlag av egne erfaringer, men ofte endres de på grunn av de rammebetingelsene vi står overfor der og da. Det er mye som varierer, blant annet hvilke språkhjelpere vi får tak i, hvilke språk vi trenger hjelp på, hvilke andre obligatoriske kurs de aktuelle språkhjelperne må ta i introduksjonsprogrammet og om vi har nok klasserom tilgjengelig. Det er flere måter å organisere språkhjelperkurs på, men vi håper likevel at våre erfaringer og tips kan være til inspirasjon for andre. På Nygård skole har vi som hovedregel et ukentlig tretimers kurs for språkhjelpere, i tilknytning til praksis i spor 1-klasser. Ett semester tilbød vi et intensivkurs i høstferien fordi vi ikke fikk plassert et ukentlig språkhjelperkurs på timeplanen. Språkhjelperne fikk da tjue timer teoriundervisning, men hadde ikke praksis i tilknytning til kurset. Vi vil presentere begge disse variantene av språkhjelperkurset. Først presenteres intensivkurset, med fokus på det pensumet som vi har valgt ut til språkhjelperne. Vi henviser til kompendiet med pensum videre i denne fremstillingen. Deretter vil vi presentere det ukentlige språkhjelperkurset, der fokuset er på metodikken vi bruker. Her vil vi også vise til opplæringsmateriell som vi bruker i forbindelse med praksis.

6 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 6 Intensivkurs Kl. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag språkhjelperkurs språkhjelperkurs språkhjelperkurs språkhjelperkurs Språkhjelperkurs Språkhjelperne var ferdig med omtrent en tredjedel av sin tid som språkhjelpere da de fikk tilbud om et intensivkurs på en uke. De hadde dermed en del praksis å relatere teorien til. Noen av språkhjelperne som deltok i introduksjonsprogram, fikk dette kurset som en obligatorisk del av programmet. I tillegg valgte nesten alle de frivillige språkhjelperne å delta på språkhjelperkurset i høstferien. Intensivkurset er mye mer teoritungt enn det praksisnære ukentlige kurset. En viktig grunn til at språkhjelperkurset fungerte som intensivkurs, var at de fleste språkhjelperne dette semesteret hadde god skolebakgrunn og dermed forutsetninger for et høyere refleksjonsnivå og for å tenke og snakke om språklæring. Bare én av språkhjelperne hadde relativt lite skolebakgrunn, og han fikk merkbart dårligere utbytte av kurset enn de andre. Språkhjelperne fikk utdelt et «pensumhefte». Vi har lagt ved reviderte utdrag fra dette i et eget kompendium. Til hver av sidene i pensumheftet laget vi også ordlister for å sikre grundig forståelse av innholdet, og språkhjelperne fikk tid på kurset til å oversette ordene i morsmålsgrupper. Disse ordlistene er ikke inkludert her. Pensum for intensivkurset Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag - refleksjon om læring - språkhjelperrollen og taushetserklæring - kontrastiv fonologi grunnleggende pedagogikk og metodikk - ordlæring - oversettelse - å stille gode spørsmål - den norske skolen - pedagogisk utdanning i Norge - hva er vanskelig å lese? - lesestrategier - hvordan bruker vi skrift i samfunnet? Dette pensumet var noe ambisiøst for bare én uke, men noe ble forkortet eller kuttet delvis ut når det trengtes. Det vi ikke fikk tid til, kunne deltakerne lese i pensumheftet hjemme hvis de var interesserte. Refleksjon om læring Ved begynnelsen av kurset gikk vi gjennom læringsmålene for uken, og språkhjelperne fikk diskutere to spørsmål. Disse skulle både sette i gang refleksjoner om emnet hos dem selv, og i tillegg gi læreren et inntrykk av hvilke erfaringer og bakgrunnskunnskaper de hadde om læring. «Hva er viktig når vi skal lære noe?» «Hvordan kan vi hjelpe andre å lære?» De diskuterte i morsmålsgrupper for å få reflektert grundig rundt innholdet. Etterpå formulerte de i fellesskap meningene sine på norsk.

7 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 7 Språkhjelperrollen En diskusjon om læring og hvordan vi kan hjelpe andre å lære, fører naturlig til en samtale om språkhjelperrollen. På språkhjelperkursene forteller vi språkhjelperne litt om bakgrunnen for at vi bruker språkhjelpere, om våre forventninger til dem og om hva de selv kan få ut av å være språkhjelpere. I del én av kompendiet finner du stoff om rollen til språkhjelperne. Taushetsplikt og taushetserklæring Neste punkt er alltid informasjon om taushetsplikt, som vi velger å pålegge dem. De skriver under på en taushetserklæring, som også inneholder en «arbeidsinstruks». Der skriver vi både hva vi forventer av dem, og hva vi ikke forventer, men som de lett ellers hadde kunnet komme til å pålegge seg selv av læreransvar. Taushetserklæringen finner du som del to i kompendiet. Regler for språkhjelpere og lærere Vi møter presis til timene. Vi har ikke ugyldig fravær/mye fravær på kurset. Vi tenker over hvordan vi selv lærer best. Vi tenker på hvordan vi kan hjelpe andre å lære. Vi hjelper andre å lære vi gir dem ikke svarene. Vi er til stede i timene. Vi respekterer taushetsplikten (se under). Språkhjelperne trenger ikke å hjelpe lesekursdeltakerne utenom skolen (for eksempel være med dem på kontorer eller ringe for dem) å ha ansvaret for undervisningen alene. Norsklæreren har ansvaret, men språkhjelperen spiller en veldig viktig rolle. å vite svaret på alt. Ikke bli stresset spør læreren! Utdrag fra del 2 av kompendiet.

8 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 8 Kontrastiv fonologi Mye av språkhjelperjobben går ut på å lose andre deltakere gjennom utfordringer som kommer av forskjeller mellom morsmålet og norsk. Uttale er noe alle har godt av å jobbe med uansett språk, og bevissthet om lyder er viktig når man skal lære å lese. Derfor ønsker vi at språkhjelperne skal bli bevisste på forskjeller mellom de norske lydene og lydene i morsmålet deres. Arabisk Språkhjelperne får en oversikt over norske lyder og diskuterer hvilke lyder morsmålet har i tillegg, og hvilke av de norske lydene morsmålet ikke har. De får så en oversikt over lydene på eget morsmål, så de kan sammenligne bedre. Oversiktene over lydene på somali, tigrinja, thai, oromo og arabisk har tidligere språkhjelpere og morsmålslærere hjulpet oss med å lage. Del tre av kompendiet består av illustrasjoner av ord/lyder på arabisk, somali, thai, tigrinja og oromo. Språkhjelperne må gjerne fortelle læreren hva de synes er vanskelig med norske lyder, så vi bedre kan hjelpe deltakere med samme morsmål senere: Hvilke lyder er alltid vanskelig å uttale? Hvilke lyder er vanskelig å uttale bare først eller sist i et ord? Hvilke lyder er vanskelig å uttale sammen med andre lyder (for eksempel mange konsonanter sammen)? Pedagogisk grunnlag i norsk skole Dag to snakket vi om det pedagogiske grunnlaget i norsk skole. Vi startet med motivasjon, noe språkhjelperne syntes var veldig interessant. Mange hadde bare tenkt på motivasjon som noe man bør lokke frem hos umotiverte deltakere. De satte pris på å få utvidet perspektivet med forventninger, mestringsfølelse, positiv tilbakemelding og et trygt læringsmiljø. Vi fikk høre flere historier fra språkhjelpernes skoleerfaringer, også om metoder som språkhjelperne ikke hadde likt i sitt hjemland, og som de i løpet av språkhjelperkurset ble i stand til å forklare årsaken til at de mislikte. I del fire av kompendiet finner du stoff om indre og ytre motivasjon til språkhjelperne. Æ Kan jeg lære? Æ Vil jeg lære? Deltakeren må forstå hva han skal lære. Hvilken forventning har deltakeren? «Jeg tror at jeg kan lære J» «Jeg tror ikke at jeg kan lære L» Indre motivasjon: De liker å lære. Ytre motivasjon: Hvis han lærer, så får han en belønning. Utdrag fra del 4 av kompendiet

9 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 9 Aktiv læring og bakgrunnskunnskaper Videre arbeidet vi med hvordan deltakeren aktivt må bygge opp sin egen kunnskap «learning by doing». Det er viktig for oss å understreke overfor språkhjelperne at deltakerne selv skal få være aktive, og at språkhjelperne derfor innimellom må trekke seg tilbake for å gi deltakerne tid og ro til å reflektere og prøve selv. Deretter snakket vi om bakgrunnskunnskaper å bygge på det som deltakeren kan fra før, og om den nærmeste utviklingssonen. Når det gjelder disse punktene, trenger vi mye hjelp fra språkhjelperne. Det er de som har språket til å få tilgang til spor 1-deltakernes bakgrunnskunnskaper, og bare med deres hjelp kan vi fullt ut klare å finne frem til deltakernes nivå og nærmeste utviklingssone. Språkhjelperne er også de som har best mulighet til å sjekke deltakernes forståelse før vi bygger videre på det de skal ha lært. I del fem av kompendiet finner du stoff om aktiv læring til språkhjelperne. «Learning by doing» John Dewey Vi lærer når vi gjør noe. Å lære er hardt arbeid. Vi kan ikke overføre kunnskap til deltakeren. Deltakeren må bygge sin egen kunnskap. Hva kan jeg fra før? Alle deltakere har mange erfaringer og kunnskaper. Prøv å finne ut hva deltakeren allerede kan før du lærer han noe nytt! Hvis vi skal huske det vi lærer, må vi lagre det riktig i hjernen. Vi lærer når vi lagrer ny informasjon sammen med kjent informasjon. Vi lærer når vi går fra kjent til ukjent. Den nærmeste utviklingssonen Lev Vygotskij Vi må lære noe som er passe vanskelig. Vi lærer ingenting hvis oppgaven er for vanskelig eller for lett. Barn og voksne utvikler seg hele tiden. Hva er passe vanskelig akkurat nå? Den nærmeste utviklingssonen er det som vi klarer når noen hjelper oss litt. Da lærer vi ekstra mye. Det vi kan gjøre med hjelp i dag, kan vi gjøre alene i morgen. Utdrag fra del 5 av kompendiet

10 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 10 Respons Vi avsluttet dag to med temaet å gi respons, eller tilbakemelding. Hovedfokuset var å gi mer positiv enn negativ respons, og det å være konkret i hva deltakerne skal jobbe videre med for å få fremgang i læringen. I del seks av kompendiet kan språkhjelperne se eksempler på positiv og negativ respons, og lære om forskjellen på generell og konkret respons. Prøv å gi minst 90 % positiv tilbakemelding og fortell hva deltakeren må forbedre. Ordlæring Dag tre startet vi med ordlæring. Hovedfokus her var at et ord ikke bare har én enkel betydning, men knytter til seg mange andre ord og begreper via assosiasjoner og konnotasjoner, og at det tar tid å få den fulle oversikten over et ords betydning.. Vi så også på det kontrastive i noen ord som mange forventer at de forstår fordi ordformen er kjent (for eksempel politi), men der innholdet i begrepet kan variere en del fra kultur til kultur. Del sju av kompendiet gir blant annet eksempler på hvordan vi assosierer rundt ord, også ut fra om vi kan mye eller lite om ordet. Det er også eksempler på ord som skrives og uttales likt, men betyr flere ting, og ord som betyr ulike ting på forskjellige språk. I tillegg er det med litt om hvordan vi lærer nye ord. Alt dette er det nyttig for språkhjelperen å vite litt om. Hvordan lærer vi et nytt ord? Vi må høre et ord mange ganger for å lære det. Vi må bruke et ord mange ganger for å lære det. Vi må bruke et ord i mange forskjellige setninger for å lære ordet godt. Utdrag fra del 7 i kompendiet Oversettelse Fra ordlæring gikk vi over til oversettelse, og de tre oversettelsesprinsippene 1) nøyaktig 2) klart og tydelig 3) naturlig språk Disse prinsippene blir forklart i del åtte av kompendiet. Deretter fikk de prøve seg på såkalt «back-to-back-translation»: To deltakere med samme morsmål ble satt sammen, og de fikk hver sin korte, norske tekst som de skulle oversette til morsmålet. Da

11 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 11 oversettelsen var ferdig, byttet de og oversatte partnerens oversettelse tilbake til norsk. Til slutt så de på hva som ble forandret i oversettelsene av de to tekstene, og de diskuterte hvorfor. Vi avsluttet dagen med en interessant diskusjon om hva som er vanskelig når vi oversetter, særlig mellom språk som er veldig forskjellige både når det gjelder grammatikk og den kulturen som språket er en del av. Å stille gode spørsmål Den fjerde dagen repeterte vi at innlæreren må være aktiv mens han lærer. Fokuset denne dagen var hvordan språkhjelperen kan hjelpe uten å gi deltakeren svaret direkte. Vi bruker uttrykket «hjelpespørsmål» eller «fiskespørsmål» om å stille spørsmål som får deltakeren til å finne svaret selv. Den norske skolen Vi presenterte så det norske skoleløpet for å gi et bilde av hvilke jobbmuligheter som finnes for de som ønsker å jobbe videre innen pedagogikk. De lærte begreper for utdanningsinstitusjonene (barnehage, grunnskole, SFO osv.) og yrkesgrupper som jobber i disse (lærer, barnehagelærer, barne- og ungdomsarbeider, assistent osv.) Pedagogisk utdanning i Norge Til slutt denne dagen, fikk vi besøk fra Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. Språkhjelperne fikk informasjon om utdanningsmuligheter for de som ønsker å jobbe i norsk skole eller barnehage. Språkhjelperne var veldig interesserte i å høre om dette. Denne informasjonen kunne gjerne vært gitt av en rådgiver på skolen som i etterkant kunne tatt seg tid til å snakke mer med de som ville satse på videre utdanning mot en jobb i skole eller barnehage. De fleste språkhjelperne vi har hatt på kurs så langt, har vært i Norge i relativt kort tid og søker aktivt råd om hvilke utdannings- og jobbmuligheter de har her. Lesing Den siste dagen var viet til lesing og lesestrategier. Det er to viktige grunner til at vi ønsker å fokusere spesielt på dette. Spor 1-deltakere er norskkursdeltakere som ikke leser godt nok til å kunne bruke skrift som redskap for læring. De som skal hjelpe spor 1-deltakerne både med å lære norsk og lesing, trenger innsikt i hvor vanskelig det kan være å lære å lese og å bruke skriftspråket særlig når det dreier seg om deltakernes andrespråk. Alle som underviser uerfarne lesere, er også leselærere og bør vite noe om dette. I tillegg er det norske samfunnet mye mer skriftlig basert enn mange andre samfunn, og språkhjelperne trenger også innsikt i dette for sin egen del. Hva er vanskelig å lese? Vi startet den siste dagen med en refleksjonsoppgave som også krevde litt repetisjon av mye av det vi hadde snakket om tidligere i uken. Deltakerne skulle reflektere over hvilke av gitte norske ord som var vanskelige for dem å lese, og hvilke som ville være vanskelige for en dårlig leser med deres morsmål. De måtte også forklare hvorfor disse ordene ville være vanskelige å lese.

12 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 12 Her brukte vi et enkelt skjema hvor vi skrev en del ord på forhånd, og språkhjelperne kunne fylle ut flere ord. Skjemaet utgjør del ni av kompendiet. Deretter tok vi opp igjen kontrastiv fonologi fra dag én på kurset, og så mer på hvilke lyder som er problematiske for deltakere med ulike morsmål. Her lærte lærere og språkhjelpere av hverandre. Kan man ikke uttale et ord, blir det også veldig vanskelig å lese det. Vi repeterte også litt om ordlæring; om en begrenset eller god forståelse av et ord. Vi samtalte også om at hvis vi ikke automatisk får et bilde i hodet en match i vårt mentale leksikon når vi hører eller leser et ord, så vil også dette gjøre teksten vanskeligere å lese. Lesestrategier Lesestrategier er et relativt nytt emne innen leseopplæring, og det er ikke sikkert at språkhjelperne selv har lært om dette tidligere. Vi mener at dette er viktig både for dem selv, og for dem som rollemodeller for spor 1-deltakerne, fordi spor 1-deltakerne gjerne tar etter språkhjelpernes strategier. Hovedhensikten med å undervise om lesestrategier er at språkhjelperne skal bli oppmerksomme på prinsippet strategisk lesing og å søke mening i tekst. På intensivkurset ga vi dem noen eksempler på lesestrategier, se del ti av kompendiet, men vi tok oss ikke tid til å gå inn på så mange av disse. Hvordan bruker vi skrift i samfunnet? Til slutt snakket vi om det vi kaller skriftspråksosialisering. Vi samtalte om hvordan det er å bli sosialisert inn i et skriftspråk og få kjennskap til tekstenes innhold, form og hensikt. Lesing er mye mer enn bare å trekke sammen bokstaver til ord. Vi må kunne bruke lesingen til noe. Vi pleier å vise til eksempelet «På flyplassen», og vi spør språkhjelperne: «Fortell om den første gangen du reiste med fly hvordan hadde du det på flyplassen?» og «Hvordan visste du hvor du skulle lese for å finne informasjonen du trengte?» Vi viser bilder fra en flyplass for å sette i gang tankene. På en flyplass møter vi veldig mye skrift i mange sjangere, men ikke alt er avgjørende å lese for å komme seg på riktig fly. På samme måte trenger deltakerne våre å lære hva de må mestre for å forstå ulike tekster som de møter i hverdagen. Leseopplæringen på norskkursene våre er derfor vel så mye knyttet til sjangerforståelse og den kulturelle konteksten rundt tekstene, som til leseteknikk. I mange hverdagssjangere er også språkhjelperne våre nybegynnere. Å undervise hverdagssjangere til spor 1-deltakere via språkhjelpere gir derfor som regel godt læringsutbytte til begge parter.

13 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 13 Oppsummering av intensivkurset Intensivkurset ble avsluttet med en oppsummering av det vi håpet at deltakerne hadde lært i løpet av denne uken. Vi oppsummerte fem punkter ett for hver finger på hånden som vi ville at deltakerne skulle huske på i sin videre praksis. Én ny ting om gangen Fiskespørsmål Aktiv deltaker Positiv respons Sjekk forståelsen

14 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 14 Ukentlig språkhjelperkurs Kl. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Vanlig norskkurs Vanlig norskkurs Vanlig norskkurs Vanlig norskkurs Vanlig norskkurs Praksis Praksis Språkhjelperkurs Praksis På det ukentlige språkhjelperkurset lærer språkhjelperne om pedagogiske prinsipper, arbeider kontrastivt med norsk og morsmål, og forbereder praksis sammen med en norsklærer. Språkhjelperne har praksis sammen med norsklæreren med spor 1-deltakere fra tre til syv timer i uken, og språkhjelperkurs tre timer i uken. Sammenlignet med intensivkurset er det ukentlige språkhjelperkurset i mye større grad basert på praksiserfaringer. En vanlig økt på språkhjelperkurset deler vi ofte i tre deler: evaluering forberedelse av praksis pedagogikk/metodikk Evaluering Språkhjelperne sitter i morsmålsgrupper og diskuterer på morsmålet hva de jobbet med i sist praksis. Som regel får de konkrete refleksjonsoppgaver som utgangspunkt for diskusjonen. Eksempler på refleksjonsoppgaver Hva spurte spor 1-deltakerne om? Hvordan forklarte du det? Hvilke forskjeller er det mellom språkene? Hvordan hjalp du deltakerne til å tenke selv? Hva kunne deltakerne fra før? Hvordan bygget du videre på det deltakerne kunne fra før? Fikk deltakerne nok tid til å tenke selv? Hvordan motiverte du dem? Når språkhjelperne har diskutert på morsmålet, tar vi en felles oppsummering på norsk. Her knytter vi, om mulig, tilbakemeldingene de gir til pedagogiske prinsipper. Noen ganger refererer vi til pedagogikk som vi har gjennomgått tidligere, men ofte er det diskusjoner rundt praksis som leder oss inn på et aktuelt pedagogisk tema. «Den nærmeste utviklingssonen» er et emne som ofte dukker opp tidlig i samtalene rundt praksis. Slik oppdager ofte språkhjelperne selv de pedagogiske prinsippene. De setter ord på dem, og vi bekrefter det de har funnet ut med pedagogisk teori. Vår erfaring er at den eller de lærerne som har språkhjelperkurset, også bør være med i praksis. Det er lettere og mer nyttig å diskutere en praksissituasjon som begge parter har erfart. Språkhjelperne er «lærlinger» som trenger tilbakemeldinger for å utvikle sine ferdigheter som veiledere.

15 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 15 Det kan også være en fordel at læreren/lærerne som har språkhjelperkurset, kjenner spor 1-deltakerne. Da er det enklere å veilede og å gi mer konkrete og konstruktive tilbakemeldinger til språkhjelperne. I tillegg kan vi også diskutere hva som er den beste tilnærmingsmåten for å nå den enkelte deltakeren. Forberedelse av praksis Vi gjennomgår tema for neste praksis både for å forsikre oss at språkhjelperne selv har forstått det de skal undervise i, og for å gi dem de metodiske verktøyene de har bruk for. Vi starter med forforståelse av teksten eller oppgaven: Har de denne type tekst i sitt hjemland? Hva slags sosiokulturell kontekst er den en del av? Er det noen bakgrunnskunnskaper man trenger for å forstå teksten? Innkalling til tannlegetime på norsk og somali finnes som del elleve i kompendiet. Er det grammatiske strukturer som er tema for neste praksis, jobber vi kontrastivt med disse. Språkhjelperne gjør først greie for hvordan dette blir uttrykt på morsmålene sine. Deretter sammenligner vi med hvordan det markeres på norsk. Videre diskuterer vi hvordan dette best kan formidles til spor 1-deltakerne. Eksempel: Arbeid med spørreord Hvilke spørreord har dere på deres morsmål? Hvilke spørreord har dere ikke felles med norsk? Hvor i setningen står spørreordet? Hvordan kan dere samtale med spor 1-deltakerne slik at de blir bevisst spørreordene på morsmålet sitt? Språkhjelperne gjør oppgavene som spor 1-deltakerne skal få og diskuterer hvordan disse fungerer. Denne gjennomgangen gir ofte nyttige tilbakemeldinger til oss lærere om eventuelle justeringer vi bør gjøre. Når språkhjelperne har gjennomgått oppgavene, blir de ofte bedt om å lage spørsmål til innledningssamtalen om et tema for å hente frem alt spor 1-deltakeren vet om temaet fra før.

16 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 16 Eksempel: invitasjon til barnebursdag Samtale for å forstå den sosiale konteksten rundt teksten: Feirer dere bursdag i deres hjemland? Sender dere skriftlig invitasjon, eller inviterer dere muntlig? Hvordan sier dere ifra om dere kommer eller ikke? Lese en norsk invitasjon til barnebursdag: Hvor ser dere hvem det er til? Hvor ser dere hvem det er fra? Hvor lenge varer bursdagen? Er det ok å komme for sent eller å hente barna senere? Hva gjør du om barnet ditt ikke kan spise en spesiell type mat? INVITASJON Til SARA Jeg vil invitere deg til min bursdag Fredag 22. mars klokken Jeg bor i Mindeveien 47. Si fra hvis du ikke kan komme. Mamma har telefonnummer Hilsen Fatima I del tolv av kompendiet finner du igjen invitasjonen til barnebursdag. Eksempel: entall flertall Hvordan markerer dere entall og flertall i deres morsmål? Har dere endelser, egne ord eller andre måter å beskrive entall flertall? Hvilke spørsmål vil dere stille spor 1-deltakerne? Hvordan kan vi best arbeide med dette i praksis med deltakerne? (muntlig, konkreter, skriftlig) Kan dere lage noen spørsmål til samtalen med spor 1-deltakerne? Rollespill Under forberedelsen til praksis kan vi også benytte oss av rollespill. De deler på å spille språkhjelper og spor 1-deltaker. Språkhjelperne øver på å introdusere temaet, stille spørsmål og gi forståelige forklaringer. De som spiller spor 1-deltakere er ofte dyktige til å sette seg inn i hva som kan bli utfordrende for denne gruppen.

17 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 17 Pedagogikk og metodikk Mange av språkhjelperne skal være veiledere i en annen skoletradisjon enn den de selv har erfaring med. I starten gjennomgår vi derfor helt grunnleggende pedagogisk teori og deler metodikk fra egen praksis. Så langt det lar seg gjøre, forsøker vi som tidligere nevnt, å knytte teorien til noe de allerede har erfart. Har de ingen felles erfaring fra praksis, får de gjerne en case de skal løse. Tanken er uansett at praksis skal komme før teori, og at teorien skal være en forklaring og en hjelp til å mestre det som dukker opp i undervisningssituasjonen. Et tema som jevnlig nevnes under evalueringen, er umotiverte deltakere. Da går vi til voksenpedagogikken og ser på voksnes behov i læringssituasjonen. Vi diskuterer hvor skoen trykker: Er det deltakeren lærer meningsfullt? Er det noe han har bruk for her og nå? Er nivået på undervisningen passe? Føler han seg trygg? Er han redd for å miste ansikt? Får han anledning til selv å ta ansvar? I del tretten av kompendiet finner du en case hvor språkhjelperne skal vurdere hvordan de kan hjelpe Simon, som har vært sjåfør i Etiopia, slik at han skal lære å lese. Generelle tips Etter noen år som lærere har vi internalisert en del praktiske måter å organisere undervisningen på. Jevnlig minner vi språkhjelperne på disse generelle tipsene, som vi lærere ofte har i ryggmargen, men som det er lett å glemme å presisere: Vent med å dele ut papirene til deltakerne til du er ferdig med introduksjonen. Før du går videre i undervisningen: Be deltakeren forklare for deg det dere har gått gjennom, for å sjekke om han har forstått. Den som skriver selv, lærer mest. Ikke overta deltakerens blyant og papir. Still spørsmål, og gi deltakeren nok tid til å reflektere før du eventuelt gir svaret. Det viktigste er ikke å bli fort ferdig med oppgaven, men å forstå det man skal lære.

18 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 18 «Å bli en Sokrates» En dag fikk vi en klage på at en av språkhjelperne hadde kjeftet på en spor 1-deltaker som ikke forsto arbeidsoppgavene. Denne språkhjelperen kom fra en kultur der det å henge ut elever var vanlig læreratferd. Vi lurte på hvordan vi skulle veilede ham på en god måte. Vi hadde undervist i motivasjon og hvordan man kan gi tilbakemelding, uten at det så ut til å ha noen overføringsverdi til praksis. Han var en stolt mann med høy utdanning, så vi måtte finne hans overmann for å åpne opp for nye forståelser. Filosofen Sokrates var den første tanken som dukket opp; hvordan han gikk omkring og stilte spørsmål og fikk mennesker til å tenke. Vi underviste i at dette også var språkhjelpernes oppgave: Å stille de gode spørsmålene til spor 1-deltakerne som fikk dem til å resonnere og se sammenhenger selv. Vi samtalte mye om hva som var gode spørsmål og at det tar lang tid å bli flink. Dette tok han til seg og ble veldig dyktig i å lytte og stille spørsmål. Historien endte med at spor 1-deltakeren som tidligere hadde fått refs, kom til oss og takket for all den gode hjelpen han haddefått av språkhjelperen. Det «å bli en Sokrates» og hvordan stille gode spørsmål har siden vært en fast post på språkhjelperkurset. Språkhjelpernes utbytte av kurset Når språkhjelperne slutter som språkhjelpere, får de en attest/kursbevis fra skolen. Denne finner du i kompendiets del fjorten. Her er det først en kort beskrivelse av innholdet i språkhjelperkurset. Vi lærere har sagt oss villige til å være referanseperson for de språkhjelperne som ønsker det. Språkhjelperne får vite at arbeidsgivere er spesielt interessert i å høre om de er presise og pliktoppfyllende, og attesten virker dermed skjerpende på språkhjelpernes punktlighet på kurset og i praksis. Et hyggelig biprodukt ved prosjektet er at mange språkhjelpere har fått et annet syn på sitt eget morsmål og oppdager hvilke ressurser som ligger i det. Mens de jobber med å finne ut hvilke erfaringer og kunnskaper hos spor 1-deltakerne vi kan bygge på, oppdager de gjerne også hva de selv kan og hva de ikke kan. Mange blir oppmerksomme på egne ressurser som de tidligere ikke var bevisste på. Siden dette er et dynamisk kurs der det språkhjelperne trenger og deres tilbakemeldinger i stor grad preger undervisningen, får de et ekte behov for å uttrykke seg muntlig. En av deltakerne kommenterte: «Det vi sier er viktig og får konsekvenser. Det er en mer ekte bruk av språket i stedet for i den vanlige klassen, der vi bare må fortelle om boligen og hva vi vil jobbe med etter norskkurset.» Avslutning Som nevnt innledningsvis, er forslagene og erfaringene vi har delt ikke de eneste måtene å gjøre dette på. Vi har prøvd og feilet underveis og funnet frem til en organisering som passer hos oss, med de ressursene vi har. Forskjellige skoler og voksenopplæringssentre har ulike ressurser og rammevilkår, slik at andre måter for gjennomføring kan passe bedre.

19 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 19 Det vi imidlertid har erfart, er at språkhjelperne har fått størst utbytte av kurset når det har vært nært knyttet til praksis. Jo mer praksis de har hatt, dess mer uttrykker de at de har lært. Språkhjelperne har vist at de trenger en viss mengde praksis for å merke at de blir dyktigere i sin rolle. En annen ting vi ønsker å holde fast på, er å ikke introdusere mer teori enn det språkhjelperne har bruk for og konkret kan relatere til praksis. En av grunnene til at vi likevel har følt behov for å lage en form for pensum, er at det er lettere å knytte teori til deres praksisopplevelser der og da, hvis det foreligger et pensum man kan vise til. Det har vært svært motiverende for oss lærere å erfare hvordan interessen for pedagogikk har blitt vekket i språkhjelperne. Spørsmål som «Hvordan kan vi lære mer om pedagogikk når vi er ferdige med dette kurset?» og «Finnes det noen utdanning for å bli morsmålslærer eller assistent?» er henvendelser vi ofte får. I etterkant har vi også opplevd at tidligere språkhjelpere har fått jobb som morsmålslærervikar, som assistent i skolen, på SFO og i barnehage. Men byråkratiet i skolen stenger fortsatt ute mange viktige ressurser som skolen virkelig kunne hatt god bruk for! Og det er fortsatt mye lettere for disse pedagogiske talentene å få jobb andre steder enn i skolen. Sammen med språkhjelperne erfarer vi at 1+1 ikke bare blir 2. Vår undervisning + språkhjelpernes morsmålsstøtte blir mer enn bare en oversettelse av vår undervisning. Vi lærere lærer mer både om deltakernes språk og kultur og om spor 1-deltakernes styrker og behov. Vi tvinges også til å bli mer bevisste på vår egen undervisning. Språkhjelperne lærer mer både om norsk språk og kultur, om sitt eget språk og om sine egne ressurser. I tillegg får de erfaring med problemløsning og teamarbeid. Vi gir dem tillit og ser at de vokser med utfordringene de får. Til sist får spor 1-deltakerne, som var utgangspunktet for hele prosjektet, en undervisningssituasjon preget av dypere forståelse, trygghet, motivasjon, egeninnsats og dermed også læring. Referanser Isaksen, Unni Skadberg (2013): Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst. Høgskolen i Hedmark

20 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 20 Forslag til kompendium Del 1 Forventninger til deg som skal være språkhjelper Voksenopplæringssenterets navn har norskkurs for voksne innvandrere med veldig forskjellig bakgrunn. Noen har gått mye på skole før, og noen har aldri gått på skole i hjemlandet. Det er veldig vanskelig å lære noe når vi ikke forstår hva læreren sier. Det er også vanskelig å lese når vi ikke forstår det vi leser. Vi foretrekker at deltakere som har gått lite på skole, får hjelp på sitt morsmål. De trenger hjelp både til å lære norsk, og til å lære å lese og skrive. Derfor ønsker vi hjelp fra deg! Men vi ønsker også at du skal være fornøyd med å være språkhjelper. Vi ønsker at du som språkhjelper skal: lære mer norsk lære studieteknikk lære hvordan du kan hjelpe andre å lære En lærer har ansvaret for undervisningen. Men du er også veldig viktig! Det er viktig for oss at lærere og språkhjelpere: kommer presis til timene ikke har mye fravær ikke gir deltakerne alle svarene, men hjelper dem til å finne svarene selv er en «krykke» for deltakerne våre ikke en «rullestol»

21 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 21 Del 2 Til språkhjelperne Vi er veldig glad for at du vil være språkhjelper på Voksenopplæringssenterets navn i perioden / - til / -. Regler for språkhjelpere og lærere: Vi møter presis til timene. Vi har ikke ugyldig fravær/mye fravær på kurset. Vi tenker over hvordan vi selv lærer best. Vi tenker på hvordan vi kan hjelpe andre å lære. Vi hjelper andre å lære vi gir dem ikke svarene. Vi er til stede i timene. Vi respekterer taushetsplikten (se under). Språkhjelperne trenger ikke: å hjelpe deltakerne utenom skolen (for eksempel være med dem på kontorer eller ringe for dem). å ha ansvaret for undervisningen alene. Norsklæreren har ansvaret, men språkhjelperen spiller en veldig viktig rolle. å vite svaret på alt. Ikke bli stresset spør læreren! Taushetsplikt Lærere får vite mye om deltakerne sine. Vi får også vite personlige ting noe som de ikke vil fortelle til alle. Lærere har taushetsplikt. Taus betyr stille (ikke snakke). Taushetsplikt betyr at lærere ikke skal fortelle om hemmelighetene til deltakerne sine. Lærerne skal ikke fortelle andre om deltakernes vanskeligheter i familien, sykdommer eller lignende. Når du blir språkhjelper hos oss, vil vi at også du skal ha taushetsplikt. Du får vite mye om deltakerne som du hjelper. Hvis du får vite det «på gaten», har du lov til å fortelle andre om det. Men hvis du får vite noe personlig om deltakerne som du hjelper fordi du er språkhjelper da kan du ikke fortelle om det til andre. Disse personlige hemmelighetene skal du heller ikke fortelle når du er ferdig som språkhjelper. Du har fortsatt taushetsplikt selv om du har sluttet som språkhjelper. Taushetserklæring Jeg skal være språkhjelper i en klasse på Voksenopplæringssenterets navn. Da kan jeg få vite personlige ting om de som jeg hjelper. Dette vil jeg ikke fortelle videre til andre. Navn: Fødselsdato: Dato Underskrift

22 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 22 Del 3 Ord/lyder på arabisk, somali, thai, tigrinja og oromo Arabiske lyder و ي إ ا ا Iran ærnæb ibra osra c ain awraaq ب ف ر ن م ل laimoon moftæḥ naar rozz færawlæ bæṭṭa ش ظ ز ص س sæmæk ṣarṣoor zæraafæ ẓarf sjæms/ skjæms ع ح ه ج و ي jædd wardæ djæmæl hæræm ḥiṣaan c inæb ذ ث ض د ط ت tufææḥ ṭaaira diik ḍifd c thællææjæ dhorra خ غ ق ك kælb qoraan ghoraab kharoof

23 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 23 Somaliske lyder a e i o u af eey il omo uur s m l n r f san miis libaax nac nac radiyo fure b t j x d c bil talefoon jeer xiddig doon caano g q k w h y geed qalin qore kursi wadno hilib yaxaas sh dh kh shaati dheg khaanad ay ey oy aw ow kayn weyl qoys awr lows

24 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 24 Thailyder i e เ- æ แ-ะ a -า â -อ å โ- o - mii thalee p h æ maa k h ââ tængmåå poo ü - - ö เ-อ w ว j ย m ม n น ng ง müü t h öö wat jong müü nŏo ngoo l ล r ร s ส f ฟ tj ช dj จ h ห ling rong såm fan tjaang djai hoo p h ผ p ป b บ t h ท t ต d ด k h ข k ก p h üng plaa båå t h ai taa dek k h ai kai ai ao ia io oa oi kai tao pia k h io boa oi ew üa iao oai üai ew süa k h aidjiao moai lüai

25 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 25 Tigrinjalyder æ አ o ኡ i ኢ a ኣ e ኤ ö እ å ኦ sjæwit sor id af Eritra ögri åmå m ም n ን ñ ኝ l ል r ር merkeb nebri föḥöña löbbi rösas s ስ sj ሽ z ዝ tj ች dj ዽ f ፍ v ቭ söga sjæwit zönab tjao djebena fas velå s ጽ p ጵ t ጥ tj ጭ k ቅ kh ቕ s öḥaj p ap as t öraz tj'öro k elebiet fökh ri b ብ p ፕ t ት d ድ g ግ k ክ kh ኽ begi c pålis telefån debena gereb kelbi kåkhåb j ይ w ው h ህ ḥ ሕ Jemen werḥi hiab ḥawi c ዕ c arat

26 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 26 Oromolyder a e i o u arba eeboo ija onnee ulee m n ny l r mana nafa nyaara leenca rifensa f v s z w y farda viidiyoo saree zayita warra yaabuu b p d t g k baala poolisii dugda titiisa garaa kitaaba c ph dh x q ceekuu laphee dhadhaa xiyyaara qubee ch j sh h dibicha jaarsa shan harka

27 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 27 Del 4 Pedagogisk grunnlag i norsk skole motivasjon Æ Kan jeg lære? Æ Vil jeg lære? Deltakeren må forstå hva han skal lære. Hvilken forventning har deltakeren? «Jeg tror at jeg kan lære J» «Jeg tror ikke at jeg kan lære L» Indre motivasjon: De liker å lære. Ytre motivasjon: Hvis han lærer, så får han en belønning.

28 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 28 Del 5 Pedagogisk grunnlag i norsk skole aktiv læring «Learning by doing» John Dewey Vi lærer når vi gjør noe. Å lære er hardt arbeid. Vi kan ikke overføre kunnskap til deltakeren. Deltakeren må bygge sin egen kunnskap.

29 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 29 Del 5 Pedagogisk grunnlag i norsk skole å bygge på det deltakeren kan fra før Hva kan jeg fra før? Alle deltakere har mange erfaringer og kunnskaper. Prøv å finne ut hva deltakeren allerede kan før du lærer han noe nytt! Hvis vi skal huske det vi lærer, må vi lagre det riktig i hjernen. Hvis vi skal lære klokken på norsk, kan vi tenke: «Hva vet jeg om dette fra før?» Jeg kan telle Jeg kan tallene Jeg forstår timer og minutter Etterpå lagrer vi den nye informasjonen sammen med noe vi allerede kan. Vi lærer når vi lagrer ny informasjon sammen med kjent informasjon. Vi lærer når vi går fra kjent til ukjent.

30 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 30 Del 5 Pedagogisk grunnlag i norsk skole Den nærmeste utviklingssonen (Lev Vygotskij) Vi må lære noe som er passe vanskelig. Vi lærer lite hvis oppgaven er for vanskelig eller for lett. Barn og voksne utvikler seg hele tiden. Hva er passe vanskelig akkurat nå? Den nærmeste utviklingssonen er det som vi klarer når noen hjelper oss litt. Da lærer vi ekstra mye. Det vi kan gjøre med hjelp i dag, kan vi gjøre alene i morgen. Hva er riktig nivå? for lett alene med hjelp for vanskelig Her kan vi øve alene og bli flinkere. Den nærmeste utviklingssonen. Lekser skal være Her kan vi lære ekstra mye på dette nivået først med litt hjelp, og så alene.

31 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 31 De 6 Respons Det er viktig å tenke på hvilken respons eller tilbakemelding vi gir til deltakerne. Tilbakemeldinger forteller om resultatet av det deltakerne har gjort. Positiv tilbakemelding: Så flink du er til å... Dette er bra! Dette er riktig. God innsats! Jeg hører at du har øvd mye hjemme. Du har gjort veldig mye riktig i denne oppgaven. Nå forstår du presens og preteritum! Negativ tilbakemelding: Dette er feil. Du er ikke flink til å lære språk. Du forstår ikke grammatikk. Skjerp deg! Prøv å gi minst 90 % positiv tilbakemelding og fortell hva deltakeren må forbedre. Generell tilbakemelding En generell positiv tilbakemelding kan gi deltakeren god selvtillit, men deltakeren lærer kanskje ikke så mye av det. «Du er flink!» «Dette er bra!» Æ Deltakeren tenker: «Hva er jeg flink til?» Æ Deltakeren tenker: «Hva er bra? Alt sammen?» Konkret tilbakemelding En konkret tilbakemelding sier hva som er bra eller hva som er feil. Dette er bedre for deltakeren. «Du er blitt flink til å uttale de vanskelige lydene u og ø.» «Du skriver fint, men du må øve mer på å skrive e. Jeg skal vise deg.»

32 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 32 Del 7 Hvordan lærer vi ord? Et ord lager bilder i hodet vårt og henter frem andre ord fra hodet vårt. lekser lærer matematikk elev lese bok skrive skole klasse Bakgrunnskunnskaper Hvis vi kan ordet godt, får vi mange bilder i hodet. Hvis vi forstår ordet dårlig, får vi ikke så mange bilder. Hun er norsk. Hva vet hun om jul og ramadan?

33 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 33 Ord kan skrives og høres like ut, men bety flere ting Noen ord betyr to helt forskjellige ting. Noen ord betyr to litt forskjellige ting. Noen ord betyr forskjellige ting på forskjellige språk. Hva tenker norske folk når de hører «politi»? positivt negativt vi tenker vanligvis ikke snill arresterer korrupsjon hjelper fengsel vold skolebesøk gir bot store våpen beskytter (våpen) uniform rettferdig Hva tenker du når du hører «politi?»

34 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 34 Hvordan lærer vi et nytt ord? Vi må høre et ord mange ganger for å lære det. Vi må bruke et ord mange ganger for å lære det. Vi må bruke et ord i mange forskjellige setninger for å lære ordet godt. Jeg har et hull i sokken. Kan jeg få låne hullemaskinen? Han har hull i en tann. Du har hullete sokker! Strategi for å lære nye ord lere setninger der du bruker ordet på forskjellige måter. Eksempler å hjelpe Unnskyld, kan du hjelpe meg? Skal jeg hjelpe deg? Jeg hjelper sønnen min med leksene. Han hjalp meg da jeg falt i går. et hull Jeg tror jeg har et hull i en tann. Jeg må gå til tannlegen. Du har et hull i buksen din. Kan jeg få låne hullemaskinen?

35 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 35 Det 8 Oversettelse Det er tre ting som er viktig når vi skal oversette en tekst: 1. Nøyaktig, eksakt Oversett alt Ikke noe ekstra Meningen skal være akkurat den samme. Meet me at three o clock!? Møt meg i tre-tiden!? Møt meg klokken tre! 2. Klart og tydelig Teksten skal være lett å forstå. (Du må kanskje forklare litt.) I dag begynner Ramadan. I dag begynner Ramadan, den muslimske fastemåneden. Klokken er , og Amina er sulten. Det er første gang hun faster. 3. Naturlig språk Ikke ord for ord Som man vil si det på morsmålet. Gi beskjed hvis timen ikke passer. Give a message if the? appointment doesn t fit you.? Please let us know if the time of the appointment is inconvenient.

36 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 36 Del 9 Hva er vanskelig å lese? Hvorfor? Lett Vanskelig å lese fordi Ord Lett ordet er langt (samfunnskunnskapsundervisning) ordet har lyder som mitt språk ikke har (kjøretøy) jeg ikke forstår ordet (pedagogikk) vi ikke skriver og sier ordet på samme måte (hvorfor) ordet har flere konsonanter i samme stavelse (sprelskt) ordet har vanskelig grammatikk (døtre) mål lys hører telefon mobiltelefon hjernen engelsk håndskrift taushetserklæring Internett mat butikk matbutikk tilbakemelding forståelse Han har hjulpet meg. språkhjelperkurs bakgrunnskunnskaper sol

37 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 37 Del 10 Lesestrategier Han leser en tekst. Hva annet gjør han med teksten? Hva gjør han for å forstå teksten? Hva gjør han for å lære det som står i teksten? Hva er lesestrategier? Lesestrategier er det som vi gjør med en tekst i tillegg til å lese den. Han leser overskriften og ser på bildet. Han tenker: «Hva vet jeg om elefanter fra før?» Han lurer på: «Hvor stor er en elefant?» Elefanten Elefanten er det største og tyngste pattedyret som lever på landjorden. De lever i Afrika og Asia. Den afrikanske elefanten er den største. Han stopper og tenker: «Forstår jeg dette?» Elefantmoren er drektig i ca 22 måneder før elefantbabyen blir født. Babyen veier kg ved fødselen. Elefanten kan bli ca 4 meter høy og kan veie mer enn 10 tonn. Elefanter blir ofte mellom 60 og 70 år gamle. Elefanten har en lang og kraftig snabel. Den bruker snabelen til å løfte ting, og når den skal drikke. Han streker under ord som han ikke forstår og finner ut hva ordene betyr. Elefanter er sosiale og intelligente dyr. Kilde: Wikipedia Han forteller om det han har lest til noen andre. Han skriver viktige ord i et tankekart. Voksen 10 tonn år 4 meter høy ELEFANTEN Afrika og Asia Baby kg 22 måneder svangerskap

38 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 38 Del 11 Innkalling til time Innkalling på norsk Innkalling på somali

39 OPPLÆRING AV SPRÅKHJELPERE 39 Del 12 Invitasjon til bursdag INVITASJON Til SARA Jeg vil invitere deg til min bursdag Fredag 22. mars klokken Jeg bor i Mindeveien 47. Si fra hvis du ikke kan komme. Mamma har telefonnummer Hilsen Fatima Del 13 CASE, «Simon skal lære å lese» Simon kommer fra Etiopia. Han har vært sjåfør i Addis Abeba. Han hadde mange kunder, og tjente nok penger til å kjøpe en egen taxi. Han tjente penger til familien og hadde respekt hos naboene. Han trengte ikke være flink til å lese for å gjøre en god jobb. Simon kommer til Norge, og må lære å lese på et nytt språk og med et annet alfabet. Han føler seg som et barn i klasserommet. Han forstår ikke hva læreren sier, og klarer ikke å huske bokstavene. Hvordan vil du hjelpe Simon? Hva trenger Simon å lære? Hva kan vi gjøre så han ikke «mister ansikt»? Hvordan kan vi gi han ansvar?

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark

Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland. Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark Catrine Torbjørnsen Halås og Kate Mevik, Universitetet i Nordland Skolen må bry seg om fravær! Rapport fra dialogkaféer i Telemark 1. Forord Talenter for framtida er en felles satsing på barn og unge i

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

På mellomtrinnet leser vi fagtekster sammen! Vi tenker, snakker og skriver om det vi leser.

På mellomtrinnet leser vi fagtekster sammen! Vi tenker, snakker og skriver om det vi leser. 1 På mellomtrinnet leser vi fagtekster sammen! Vi tenker, snakker og skriver om det vi leser. Denne artikkelen er ment som en idéskisse over det å arbeide systematisk med lesing av tekststykker i elevers

Detaljer

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen

Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Hvorfor kommer de ikke? Minoritetsspråklige foreldres erfaringer med hjem skole-samarbeid Tone Evensen Innledning Både internasjonal og nyere norsk forskning mener å kunne vise at foreldrenes involvering

Detaljer

Mottak nye barn og familier

Mottak nye barn og familier Mottak nye barn og familier Barnehageloven sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og lek. (Barnehageloven 1) Vi ønsker å ha foreldre som er deltakende

Detaljer

Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver?

Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver? Hva kjennetegner 2. kl assingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggings prøver? En analyse Andreas Bråthen Masteroppgave i pedagogikk Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Detaljer

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Denne rapporten er utgitt av KREM, Kreativt og Mangfoldig arbeidsliv Snipetorpgt. 31 N-3715 SKIEN www.krem-norge.no Rapport 2012/1 ISBN 978-82-93207-04-7

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen

Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 1: Pedagogisk bruk av LMS Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lærestoffet er utviklet

Detaljer

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring

Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport Anne Britt Djuve Erfaringer med Krafttak for norskopplæring Krafttak for norskopplæring sluttrapport

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Hvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter?

Hvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter? Hvordan styrke samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre ved hjelp av bilder og konkreter? Flerkulturell pedagogikk i barnehagen Høgskolen i Østfold SKUT-2008 Elin Johannessen Guro Vatn Marita Bjørnstad

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Sammen om språk. Språkløftet og Utviklingsprosjektet

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Sammen om språk. Språkløftet og Utviklingsprosjektet Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Sammen om språk Erfaringer fra prosjektene Språkløftet og Utviklingsprosjektet Forsidefoto: Marte Garmann forord Språk og språkutvikling er et viktig satsningsområde

Detaljer

Ressurshefte. for flerspråklig arbeid i barnehagen

Ressurshefte. for flerspråklig arbeid i barnehagen Ressurshefte for flerspråklig arbeid i barnehagen Ressurshefte for flerspråklig arbeid i barnehagen Basert på NAFOs kompetanseutviklingsprosjekt for barnehageansatte 2005-10 Marit Gjervan, Gro Svolsbru

Detaljer