Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:

Transkript

1 Deres dato: Saksbehandler: Trond M. Elsbak og Jens Klüver m. fl., tlf Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse: STYRESAK FLYAMBULANSETJENESTEN FRA SOMMEREN 2009 HØRINGSUTTALELSE OM STRUKTUR OG KRAV, JF. STYRESAK Møtedato: 14. februar 2007 Innledning Styresak ble behandlet i styremøte i Helse Nord RHF, den 15. januar Styret fattet følgende vedtak: o Administrasjonen bes om å bearbeide styresaken videre i forhold til spørsmålene som ble reist i forbindelse med behandling av styresaken. o Realitetsbehandling av styresaken utsettes til neste styremøte, den 14. februar Det understrekes at Helse Nord RHF står foran en uunngåelig kostnadsvekst i luftambulansetjenesten. Foretaksgruppen er samtidig i en meget alvorlig økonomisk situasjon med store driftsunderskudd, noe som medfører at de økende utgiftene til luftambulansen må dekkes inn gjennom innsparinger i andre deler av driften. De omleggingene som foreslås i denne saken, begrenser kostnadsveksten så mye som mulig, og viderefører samtidig en totalt sett styrket tjeneste som gir et like godt tilbud som før til befolkningen på Helgeland. Formål/sammendrag Den flyoperative delen av flyambulansetjenesten i Norge skal konkurranseutsettes med ny avtaleperiode fra medio Mulig prolongering av nåværende avtale er fullt utnyttet. Luftambulansetjenesten ANS, som er de regionale helseforetakenes felles driftsorganisasjon for luftambulansetjenesten, har i denne anledning sendt følgende til høring: Fremtidig struktur Anbudsdokumenter (tekniske krav mm) Endelig tilrådning om innholdet i anbudsgrunnlaget gies av styret i Luftambulansetjenesten ANS til selskapsmøtet som er de administrerende direktørene for de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet vil også som nasjonal myndighet bli koplet inn i saken på egnet måte. Når Helse Nord RHF skal avgi sin uttalelse er følgende forhold vesentlige: Hvordan kan organisering, dimensjonering og lokalisering av flyambulansetjenestene bidra til en mest mulig lik tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester i landsdelen? Dette er knyttet til oppfyllelse av Helse Nord RHF s sørge-for -oppdrag. Hvordan kan tjenesten organiseres, dimensjoneres og lokaliseres slik at driften blir mest mulig kostnadseffektiv og med lavest mulig kostnadsvekst, slik at ressurser kan brukes på andre høyt prioriterte områder? I saken foreslåes det å øke kapasiteten med å ha to båreplasser i flyene. Videre foreslås en større grad av differensiering mellom døgn og dagfly. Antall fly med døgnvakt foreslås redusert fra seks til fire. For å ivareta Finnmark sine særskilte forhold foreslår vi at døgnflyene i Alta og Kirkenes oppgraderes til tilstedevakt.

2 Helse Nord RHF har avviklet et møte med representantene for kommunene på Sør-Helgeland, den 10. januar Formålet var å presentere problemstillingene vi står overfor med hensyn til flyambulansetjenesten og anbefalingen om flytting av flyambulansen fra Brønnøysund. Flere problemstillinger ble diskutert, blant annet svekkelse av lokal trygghet, manglende regularitet for landing av fly og eventuelle operative begrensninger på nytt helikopter. Når det gjelder baseplassering, må man vurdere tilgjengeligheten til flyambulansetjenester for befolkningen i hele landsdelen og samtidig behovet for en god tjeneste i det området flyet eventuelt flyttes fra. Etter en totalvurdering anbefales det at styret i Helse Nord RHF gir sin tilslutning til forslaget fra Luftambulansetjenesten ANS om at flyambulansen i Brønnøysund flyttes til Bodø. Dette vil gi økt samlet tilgjengelighet, bedre ressursbruk og mindre sårbarhet. Dette kan gjøres fordi Brønnøyområdet samlet har god kapasitet og regularitet på ambulansetjenester (bil, båt, helikopter og redningshelikopter). I tillegg foreslås at det i høringsuttalelsen taes stilling til lokalisering av reserverfly og drift av framtidig flykoordineringsfunksjon. Det understrekes videre at Luftambulansetjenesten ANS må arbeide videre med å få vurdert de økonomiske konsekvensene før de endelige beslutninger fattes etter gjennomførte anbudsforhandlinger. Ny kontraktsperiode på syv år forventes å ha en samlet avtaleverdi på nærmere to milliarder kroner. Helse Nord har ca. 2/3 av ressursene og følgelig sørge-for -ansvaret for denne delen av virksomheten med tilhørende betalingsansvar. Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret i Helse Nord RHF vil gi selskapsmøtet i Luftambulansetjenesten ANS følgende tilrådning: 1. Samtlige fly skal ha plass til to bårer med fullverdig medisinsk overvåkingsutstyr 2. Stasjoneringen av ambulansefly i Brønnøysund anbefales opphørt. Luftambulansebasen i Brønnøysund opprettholdes som ambulansehelikopterbase, og blir fra 2008 betjent med et nytt helikopter. 3. Dagens dimensjonering med 6 døgnfly i Helse Nord omgjøres til fire døgnfly og to dagfly. Døgnflyene anbefales stasjonert i Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes. Dagflyene anbefales stasjonert i Bodø og i Alta. Det anbefales at ny kontrakt inneholder nødvendige opsjoner for utvidet kapasitet/beredskap ved evt. endret behov i avtaleperioden. 4. For å ivareta et stort antall primæroppdrag i Finnmark anbefales tilstedevakt på døgnflyene i Kirkenes og Alta. For døgnflyene i Tromsø og Bodø anbefales det en kombinasjon med aktiv vakt (tilstedevakt) på dagtid hverdager og hjemmevakt med inntil 60 minutters aktiveringstid kveld, natt og helg. Dagflyene foreslås å ha aktiv vakt åtte timer dagtid hverdager med fleksibilitet på inntil tolv timer for avslutning av påbegynte oppdrag. 5. Det forutsettes at minst ett (av to) tekniske reservefly er stasjonert i Tromsø hvor det også må lokaliseres delelager, teknisk vedlikehold og nødvendig teknisk kompetanse i heldøgnlig beredskap.

3 6. Nasjonal flykoordineringssentral (FKS) anbefales å være tilknyttet regional AMK-sentral i Nord-Norge og må være eiet og drevet av andre enn leverandøren av flyoperativ tjeneste. 7. Luftambulansetjenesten ANS bes sørge for at økonomiske konsekvenser fremkommer spesifisert og oversiktlig som en del av et godt beslutningsgrunnlag i anbudskonkurransen. Oppdragsgivers spesifikasjoner må tydelig gjengi kravene til tilgjengelighet, beredskapsnivå og organisering. Tilgjengelighetskrav på 100 % anbefales ikke. Bodø, den 6. februar 2006 Lars Vorland Adm. direktør Trykte vedlegg: - Oversikt innkomne høringssvar til Luftambulansetjenesten ANS - Økonomiske vurderinger, unnt. off., jfr. Off.loven 6,2b - Høringsnotatet fra Luftambulansetjenesten ANS (ligger på nettet: Utrykte vedlegg: - Høringssvar fra Helse Finnmark HF - Høringssvar fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Høringssvar fra Nordlandssykehuset HF - Høringssvar fra Helgelandssykehuset HF

4 UTREDNING Innledning Dagens kontrakter på flyambulansetjenester (operativ del) er nå inne i en prolongeringsfase og nye avtaler må være etablert i forkant av ny drift fra sommeren Mulig prolongering av nåværende avtaler er utnyttet fullt ut. I forkant av nødvendig konkurranseutsetting våren 2007 har Luftambulansetjenesten ANS ute på høring Fremtidig struktur Anbudsdokumenter (tekniske krav mm) Dette saksfremlegget omhandler i hovedsak førstnevnte del. Det vises også til høringssvarende fra helseforetakene herunder Universitetssykehuset Nord-Norge HF s kommentarer til anbudsdokumentene. Bakgrunn I hh. t. Forskrift Krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus pålegges RHF-ene ansvaret for at luftambulansetjenesten (fly og helikopter) forvaltes som en nasjonal tjeneste. Ambulanseflytjenesten er en nasjonal/regional spesialisert transportressurs fast bemannet med spesial sykepleier. Ambulanseflytjenesten skal primært bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåking og behandling. To sykehus i Helse-Nord leverer anestesilege og kuvøse team ved behov: Universitetssykehuset Nord- Norge HF (UNN) og Nordlandssykehuset HF (NLSH). Disse bemanner det nærmest tilgjengelige flyet ved akutt oppdrag, ellers bemanner de hovedsaklig flyene knyttet til nærmeste base. All luftambulanse defineres som en tilleggsressurs til ambulansebiler og -båter. Finnmark skiller seg ut fra de andre operasjonsområdene ved at ambulanseflyene i større er en akuttmedisinsk ressurs. Finnmark har mange kortbaneflyplasser slik at nesten hele befolkningen kan nåes med fly. Flyene har derfor 1200 primæroppdrag/ år, hvorav 40 % er akutt- og hasteoppdrag. Definisjoner: Primæroppdrag (oppdrag fra kommunehelsetjenesten til sykehus) Sekundæroppdrag (oppdrag mellom sykehus, fra lavere til høyere nivå, foreksempel fra lokalsykehus til universitetssykehus) Sekundæroppdrag kan ha alle hastegrader. Tilbakeføringsoppdrag (fra høyere til lavere nivå). I Helse Nord har flyene følgende baseplassering per i dag: Kirkenes 1 fly Alta 2 fly Tromsø 1 fly Bodø 1 fly Brønnøysund 1 fly Alle flyene er på beredskap hele døgnet, vaktordningen er hjemmevakt med aktiveringstid på 30 minutter (i praksis er det min).

5 Høringsnotat fra Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS har i sitt høringsnotat foreslått følgende: Tilgjenglighetskrav skal defineres og skjerpes kraftig. Krav til antall vaktlag, som sterkt reduserer risiko for overskridelse av hviletidsbestemmelsene. Innføring av teknisk døgnberedskap, (tekn. kontroller og arbeid kan da utføres om natten, når flyene har lav aktivitet) Antall fly opprettholdes Antall fly på ren døgnberedskap reduseres fra 6-5 Antall fly på ren dagberedskap (12 timer) økes fra 0-1. Opsjon på ytterligere 1 dagfly. Tilstedevakt på ett av Alta flyene Aktiveringstiden ved de øvrige basene økes til 60 min. (Realistisk i forhold til hjemmevakt) Antall baser reduseres fra fem til fire i Nord-Norge ved at Brønnøysundflyet flyttes til Bodø som utvides til å operere to fly. Høringsinnspill fra helseforetakene Universitetssykehuset Nord-Norge HF, sitat: I Helse Nords strategier er det sentralt at pasienter skal flyttes mellom foretak for at behandling skal skje på optimalt nivå. Luftambulansetjenesten vil også i framtiden være sentral for både å bringe pasienter til høyere nivå for behandling, og for å tilbakeføre pasientene slik at kapasitet opprettholdes på de store sykehusene. Behovet for å gjennomføre tilbakeføringsoppdrag innen Helse Nord vil øke, ikke avta. Helse Nord må kreve at ambulanseflytjenesten organiseres slik at det er kapasitet til tilbakeføringer som ikke kan gå med rutetransport. Kapasitet på sykehusene må ses i sammenheng med beredskap i ambulansetjenestene (bakke og luft). God kapasitet i luftambulansetjenestene vil ikke kunne hjelpe akutt syke pasienter om det ikke samtidig kan frigjøres behandlingskapasitet ved de store sykehusene. Økning i aktiveringstid til 60 minutter på basene i Bodø og Tromsø vil føre til dårligere akuttberedskap og signifikant tregere mobilisering av flyressursene enn i dag. Disse basene er viktige fordi de raskt kan legebemannes. UNN HF foreslår at man innfører tilstedevakt på en del av døgnet (dagtid og kveld) i Bodø og Tromsø, og hjemmevakt om natten. Kostnadene ved alternative aktiveringstider må synliggjøres for at Helse Nord skal kunne ta stilling til hva slags beredskap man skal ha. Nordlandssykehuset HF: Det savnes reelle økonomiske vurderinger. Erfaringsmessig vil endring av dagens krav til aktiveringstid på 30 minutter til 60 minutter ha liten betydning for akuttberedskap og -behandling. Flytting av Brønnøysundflyet vil gi mange positive ringvirkninger som bedre ressursutnyttelse, mindre tom-legg, bedret akuttberedskap, bedre tilgjengelighet til anestesilege og tilgang til adekvat spesialistkompetanse ved sekundæroppdrag. Viktig å opprettholde dagens operabilitet, to permanente båreplasser gir økt fleksibilitet.

6 Helse Finnmark HF, sitat: Helse Finnmark tilrår at dagens basemønster i Finnmark opprettholdes med ett fly i Kirkenes og to fly i Alta. Helse Finnmark tilrår at beredskapstiden på flyet i Kirkenes og på ett fly i Alta settes til tilstedevakt, mens Helse Finnmark tar til etterretning at Alta 2 vil få 60 minutters beredskapstid. Ordningen med tilstedevakt vil ha økonomiske konsekvenser i form av både anleggs- og driftskostnader. Helgelandssykehuset HF, sitat: Helgelandssykehuset foreslår at man inntil videre opprettholder dagens basestruktur. Før man eventuelt endrer på basestrukturen bør det gjøres en objektiv vurdering av dagens tjenester og simulere framtiden hvor variabler som baseplassering, pasientstrømmer, vaktordninger, responstider, adekvat behandlingsnivå blir tatt inn. Sammendrag av de høringssvarene som Luftambulansen ANS har mottatt følger som trykt vedlegg. Det må bemerkes at flere høringsinstanser har etterlyst bedre datagrunnlag for å kunne konkludere. Administrasjonen i Helse Nord RHF har derfor også gjennomgått og vurdert saken ut i fra egne undersøkelser og erfaringsgrunnlag. Vurderinger Generelt Det er nær sammenheng mellom de valg som gjøres vedrørende beredskapsnivå, antall baser og antall fly, og de økonomiske konsekvensene. Følgende påvirkbare hovedelementer har betydning for kostnadene: Antall baser Antall fly / produksjonskapasitet Differensiert kapasitet/beredskap Beredskapsnivå Tilstedevakt alle baser betyr anslagsvis + 45 MNOK pr. år nasjonalt Antall landinger / avganger, antall tom-leg Nivå / antall steder med teknisk beredskap Crew-organisering / f.eks. to-skift Prioritering pasienter ressursvalg Åpning av lufthavner / lufthavntjenester Samsvar mellom teoretisk og reell beredskap Kapasitet/fleksibilitet I dagens tjeneste transporteres ca pasienter med ambulanseflyene stasjonert i Helse Nord. Ca. 60 % av oppdragene er bestilte oppdrag, det vil si at de er planlagt, vanligvis dagen før og utføres i hovedsak på dagtid. Antall primæroppdrag går ned og at antall sekundæroppdrag øker. Tilbakeføringsoppdrag er relativt uendret. Trenden i arbeidsdeling mellom sykehusene gjør at behovet for sekundær- og tilbakeføringsoppdrag sannsynligvis kommer til å fortsette å øke. Dette kan møtes med å øke antall båreplasser fra en til to på alle fly. Adm. direktør foreslår at dagens dimensjonering med seks døgnfly i Nord-Norge foreslås omgjøres til fire døgnfly og to dagfly. Ut fra det aktivitetsnivået som er beskrevet vil dette være tilfredsstillende både i forhold til differensiering i løpet av døgnet/helg og i forhold til nødvendig fleksibilitet for å betjene et stort geografisk område. En slik løsning frigjør også kapasitet.

7 Samlet vil dette under optimale forhold gi en kapasitet på ca pasienter pr. år. Det forventes at nye fly, god personellogistikk og god teknisk backupkapasitet vil gi en langt bedre kapasitet og tilgjengelighet enn hva som har vært de senere år. Lokalisering Luftambulansen ANS anbefaler at døgnflyene stasjoneres i Bodø, Tromsø, Alta og Kirkenes dagflyene anbefales stasjonert i Bodø og i Alta. Stasjoneringen av ambulanseflyet i Brønnøysund opphører dermed, men luftambulansebasen i Brønnøysund ivaretas med et ambulansehelikopter og blir fra 2008 betjent med et nytt avansert helikopter med moderne operative egenskaper. Beredskapsnivå/tilgjengelighet I senere tid har flyoperativ tilgjenglighet vært i overkant av 80 % per base. Årsaken er i hovedsak utmeldinger på grunn av tekniske problemstillinger og hviletidsbestemmelser. I praksis betyr dette at flykoordineringssentralen vanligvis har færre enn seks fly tilgjenglig. Dette gir ikke samsvar mellom teoretisk og reell beredskap/tilgjengelighet Flere forbedringstiltak er allerede iverksatt for å normalisere tilgjengeligheten, og 10. februar 2007 settes det inn et ekstra teknisk backupfly. Etter dette forventes en tilgjengelighet på nærmere 90 % i gjennomsnitt. Luftambulansetjenesten ANS foreslår i sitt høringsnotat at det defineres et 100 % tilgjengelighetskrav (teknisk og personellmessig tilgjengelighet som gjør basen operativ) for basene som er planlagt å ha to fly. Dette kan medføre at leverandørene må dublere tekniske og personellmessige ressurser som igjen driver kostnadene opp uten at dette gjenspeiles i økt helsegevinst. Det anbefales derfor ikke å sette tilgjengelighetskrav på 100 % pr. base. Fly personellet i Brønnøysund går ukes vakter. Hviletidsbestemmelsene medfører beredskapsutmeldinger store deler av døgnet i tillegg til tekniske utmeldinger. Samlokalisering av flere ressurser på en base gir en betydelig økt teknisk tilgjenglighet. Det har vært et stort fokus mot tilgjengelighet og det har i 2005/2006 vært to tilsynssaker mot Helse Nord RHF vedrørende ambulanseflytilgjengeligheten i Finnmark. For å ivareta et stort antall primæroppdrag i Finnmark anbefales det at døgnfly i Kirkenes og døgnfly i Alta defineres med tilstedevakt. Omgjøring av Alta 2 til dagfly hverdager sees i sammenheng med differensiert kapasitetsbehov gjennom døgnet/uka. Statistikken for 2005 viser at det nattestid ( ) ble påbegynt gjennomsnittlig kun ett oppdrag fra basene i Finnmark. For døgnflyene i Tromsø og Bodø anbefales det kombinasjon med aktiv vakt på dagtid hverdager og hjemmevakt med inntil 60 minutters aktiveringstid på ettermiddag, kveld, natt og helg. Det er ønskelig at det i konkurransegrunnlaget tas med en opsjon på tilstedevakt større deler av -/ hele døgnet for døgnflyene i Tromsø og Bodø. Dette for å ha et avtalefestet grunnlag for evt. oppgradering dersom behovet skulle oppstå. Erfaringene som høstes fra tjenestene i Alta og Kirkenes vil være en del av beslutningsgrunnlaget dersom dette skulle bli aktuelt. Dagflyene foreslås å ha aktiv tjeneste åtte timer dagtid hverdager og med fleksibilitet inntil tolv timer for avslutning av påbegynte oppdrag. Ut fra dagens erfaringer vil det sannsynligvis være gunstig med oppstart av aktiv vakt kl

8 Teknisk reservefly og beredskap Tromsø er et knutepunkt i flyenes pasientlogistikk. De aller fleste flyene vil regelmessig være innom Tromsø det er derfor naturlig at teknisk vedlikehold (teknisk kompetanse, delelager/verksted mm) med døgnberedskap lokaliseres dit. Det forutsettes at minst ett (av to) teknisk reservefly stasjoneres samme sted. Øvrige baser bør derfor ha tilgjengelig teknisk personell deler av døgnet, f.eks. med noe fast aktivert tid på dagtid i kombinasjon med hjemmevakt til kl dvs. ikke teknisk beredskap mellom kl og Luftambulansetjenesten ANS må definere/fastsette dette i f. m. kravspesifikasjonen. Flykoordineringssentralen Nasjonal flykoordineringssentral (FKS) ivaretar koordinering og er en driftssentral for den flyoperative virksomheten basert på de medisinske prioriteringer som gjøres (medisinsk koordinering) av regional AMK-sentral på UNN. FKS ivaretas i dag av flyoperatøren (Lufttransport AS) og er i hh. t. dagens kontrakt lokalisert inne i AMK-sentralen på UNN. Kontrakten vedr. SKS utløper samtidig med flykontrakten. Det anbefales derfor at nye kontrakter skiller mellom driftsansvaret som operatøren har og koordineringsoppgaven. Luftambulansetjenesten ANS bes utrede hvorvidt FKS-tjenesten kan drives i egen regi eller gjennom andre organisasjonsmessige løsninger lokalisert ved regional AMK-sentral. Omlegging akuttberedskap Vefsn sykehus Gjennomførte omlegginger antas å medføre økt transportbehov for gjennomsnittlig en innleggelse per døgn. Dette gjelder transport til de andre sykehusene på Helgeland, og behovet dekkes primært av ambulansebil og helikopter. Omleggingen av akuttberedskapen i Mosjøen vurderes derfor å ikke ha særlig betydning for lokalisering flyambulansetjenesten. Det nye helikopteret har plass til ekstra helsepersonell ved behov. Nye ambulansehelikoptre 2008 kvalitetsendringer Beslutningen i 2005 om nye ambulansehelikoptre (type AW 139) i Brønnøysund og Tromsø medfører følgende tekniske kvalitetsforbedringer: PRNAV som gir mye mer nøyaktig posisjonsangivelse, og som gir mulighet for å konstruere egne innflygninger (ref. NLA Stavanger). Ny søk- og værradar gir markant forbedret værbilde, samt detaljert terrengoversikt ( terrain mapping ) ved flyging i fjorder / innflyging fra sjø mot land Euronav IV Moving Map gir sikrere og svært nøyaktig navigasjon ACAS I Antikollisjonssystem mot andre fly EGPWS Enhanced Ground Proximity Warning System, - state of the art anti-collisionssystem med bakke/sjø Glasscockpit best mulig presentasjon av informasjon for flygere Wire-cutters Moderne og fremtidsrettet instrumentering i cockpit Strengeste krav til motorytelse (inklusive alle kjente fremtidige endringer) Støysvake helikoptre (best på støy innen sine respektive klasser)

9 Disse forbedringene i instrumentering vil samlet gi en tilnærmet optimal arbeidssituasjon for ambulansehelikopterflygere, som svært ofte flyr visuelt om natten, eller i redusert sikt i dagslys (snø/regnbyger). Disse tiltakene vil ikke medføre at man har lov å fly i dårligere sikt enn i dag, men de vil medføre at operasjonene i (lovlig) dårlig sikt vil bli utført enklere og tryggere. All erfaring tilsier at dette også bidrar til å øke regulariteten (ref innføring av nattbriller (NVG)). Nye ambulansehelikoptre gir funksjonelle forbedringer: Noe større flyhastighet betyr kortere tid til pasient og kortere tid til sykehus Til enhver tid større rekkevidde Kortere oppstartstid betyr noe kortere tid til pasient og kortere tid til sykehus Større kabin gir rom for to fullverdige båreplasser Større kabin gir større muligheter til å ta med nødvendig/ønsket medisinsk personell (jordmor, traumeteam) Større løftekapasitet gir mulighet for transport av mer utstyr i hvert løft Større kabin og løftekapasitet gir også større muligheter i redningssammenheng (personell, brann- og frigjøringsverktøy, osv). Særskilt om flyet stasjonert i Brønnøysund Møte med representanter for Brønnøy kommune og Ytre Helgeland regionråd. Onsdag 10. januar 2007 ble det på Helse Nord RHF s initiativ avviklet et møte med representantene for kommunene Brønnøy, Sømna, Vega, Vevelstad og Bindal samt Ytre Helgeland regionråd. Formålet fra Helse Nord RHF s side var å presentere problemstillingene vi samlet står overfor med hensyn til flyambulansetjenesten og forholdet til evt. flytting av flyambulansen fra Brønnøysund. I møtet ble det særlig poengtert at en lokalt føler at en ressurs som skaper trygghet blir tatt bort. Det stilles da spørsmål om gjenværende beredskap er tilstrekkelig for å håndtere de situasjoner som kan oppstå. Problemstillinger omkring landingsbegrensninger for fly ble tatt opp. Videre ble det reist spørsmål om hvilke operative begrensninger som blir på det nye helikopteret. Virksomhetsdata Analyse av tilgjengelige virksomhetsdata for basen fram til og med 2005 kan oppsummeres slik: Ca 760 oppdrag/år, hvorav < 60 er primæroppdrag (sterkt fallende) Ca 700 transporter mellom sykehus, >sekundæroppdrag enn overføringer. 25 % av oppdragene er akutt eller haster (lavest av alle basene). 0,7 nattoppdrag (22-07) pr. uke. Flyr mindre enn de andre flyene. Er ofte utmeldt på natten pga utfløyet etter dagtid. Har oftest tomt fly til og fra basen.

10 Nærmere om primæroppdragene (fra helsetjenesten i Brønnøy/Sømna): Ålesund 1 Tromsø Bodø Brønnøy Alta Figuren over viser trenden over tid vedrørende primæroppdrag fra Brønnøysund lufthavn og basetilhørighet på flyene som er benyttet. Figuren viser at antall primæroppdrag har gått ned fra 189 i 1999 til 52 i 2005 og at ¼ av primæroppdragene løses med fly fra andre baser. Utviklingen antas å skyldes at kvaliteten på primærressursene har vært økende og at ressursene benyttes mer korrekt dvs. fordelingen mellom basisressurser (primærhelsetjenesten/bil/båt) og tilleggsresurser (luftbåren). Hastegrad primæroppdrag 2005: 19 Akutt 22 Haster 5 Vanlig 7 Bestilt Behandlinger utført: 20 fikk surstoff 12 fikk behandling utover surstoff. Sommeren 2008 innfases nytt helikopter i Brønnøysund. Det ansees å være det aller beste som finnes i forhold til ytelse, sikkerhet, lastekapasitet, hastighet. Dette helikopteret har den optimale medisinske arbeidsplattformen i luftambulansetjenesten (sikker, stor kabin, kan ta flere pasienter under behandling, kan ta flere behandlere, støysvak, svært hurtig, lang rekkevidde). For Helse Nord RHF ble det bl.a. lagt vekt på at helikopteret kan fly direkte (uten å fylle drivstoff) til viktige kompetansesentra som Nordlandssykehuset og St. Olav Hospital. Valgte helikopter medfører en økt driftskostnad på ca. 6 MNOK pr. år for Helse Nord RHF i forhold til alternativ type. Nytt helikopter forventes å gi ytterligere bedre tilgjengelighet, men har samme krav til sikt. For den kommunale beredskapen vil dette ambulansehelikopteret ha en bedre kapasitet for rednings-/brannpersonell med utstyr.

11 Vurderinger av det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen på Helgeland: Oversikten nedenfor viser de samlede akuttmedisinske og transportmessige ressurser for Sør- Helgeland etter at flyet i Brønnøysund evt. flyttes sommeren Det akuttmedisinske tilbudet lokalt ansees å fortsatt være godt. Ressurs Antall Stasjonering Beredskapsnivå Merknad Primærlege i vakt 1 Brønnøys/Sømna Hj.vakt/kombi Nytt legevaktsamarbeid BILambulanse 2 1 Sømna 1 Brønnøysund 24/7 24/7 tilstedev. BÅTambulanse 1 Brønnøysund 24/7 tilstedevakt Felles stasjon med bil? HELIKOPTERambulanse 1 Brønnøysund 24/7 tilstedevakt Lokal/regional akuttmedisinsk tilleggsressurs. Anestesilege og redningsmann også lokal ress. Redningshelikopter 2 Ørland Bodø 24/7 hj.vakt 24/7 tilstedev Lokal/regional akuttmedisinsk tilleggsressurs FLYambulanser Alle Alle 24/7 Nasjonal tilleggsressurs for spesialisert transport Flyoperative forhold vedrørende Brønnøysund lufthavn Iflg. Avinor har lufthavnen en åpningstid som varierer mellom 10 og 17,5 timer i løpet av døgnet variabelt mellom hverdager ( ), lørdager ( ) og søndager/ helligdager ( ). Når lufthavnen er stengt har nøkkelpersonell hjemmevakt og en tilkallingstid på 40 minutter. I tillegg kommer klargjøringstid (f. eks friksjonsmåling, brøyting, strøing). Spesifikt for denne lufthavnen er det slik at det foreligger forskjellige krav vedr. avgang og landing vertikal sikt må være minimum 1400 meter ved landing og minimum 800 meter ved avgang. Pga. utilstrekkelig reservekraft til kant- og endelys vil Brønnøysund lufthavn bli stengt dersom sikt er mindre enn 800 meter. Når det gjelder sidevind er kravene like. Ved landing godtas mer snø på rullebanen enn ved avgang. Avinors regularitetsdata viser følgende for den dårligste måneden i 2005 og 2006: Lufthavn Oktober 2005 Januar 2006 Avgang Landing Avgang Landing Brønnøysund 92,5 % 93,6 % 87,9 % 88,5 % Bodø 95,1% 94,6 % 94,9 % 94,3 % Ovennevnte statistikk disse månedene viser en bedre regularitet i Bodø enn i Brønnøysund. Den viser også at Brønnøysund i dette eksemplet har en høyere regularitet på landinger enn avganger. Begge flyplassene har generelt god regularitet helt opp til 100 %. Bodø lufthavn er døgnåpen og har et av landets beste luftfartsmessige infrastruktur. Flyoperative forhold ved lufthavnen vedrørende regularitet eller forskjellige krav til avgang kontra landing vurderes ikke å være av en slik karakter at dette er vesentlig i forhold til lokaliseringsspørsmålet.

12 Når man ser Avinors statistikk over flybevegelser ambulansefly (avganger og landinger) for 2005 i sammenheng med primæroppdrag fra Brønnøysund fremkommer dette: Lufthavn Totalt antall flybevegelser ambulansefly Pasientrelaterte flybevegelser Bevegelser uten pasient på lufthavnen Brønnøysund (8,2 %) Sandnessjøen Mo i Rana Mosjøen Namsos Rørvik Røros Bodø Ovennevnte tabell viser at kun 8,2 av flybevegelsene ved Brønnøysund lufthavn er knyttet til pasientoppdrag. Dette indikerer tydelig at plassering av ambulansefly i Brønnøysund logistikkmessig ikke er strategisk optimalt. Konsekvensen av dette er unødvendige avgifter vedr. avgang/landing unødvendig høye vedlikeholdskostnader av luftfartøy da antall avganger og landinger har direkte betydning for serviceintervallet. unødvendige driftskostnader (drivstoff, timebruk etc.) økt duty-problematikk 104 flybevegelser på Brønnøysund lufthavn er knyttet til 52 primæroppdrag i Flybevegelser som fremkommer vedrørende lufthavnene i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Namsos er sekundær- og tilbakeføringsoppdrag, flybevegelsene vedrørende Rørvik og Røros er primæroppdrag. Alle disse oppdragene har normalt pasient om bord. Beredskap sørover Spørsmålet om flytting av flyet i Brønnøysund til Værnes har kommet opp i siste fase av høringsprosessen. Dette var også et forslag i NOU 1998:8 vedrørende luftambulansetjenesten. Dette synes ikke å være en løsning som gir noen faglig og beredskapsmessig merverdi og er fordyrende ved at ny base må etableres. Det vises ellers til høringsinnspill fra Helse Midt- Norge RHF: Det har kommet innspill fra Stjørdal Kommune om flytting til Værnes. Vi er klar over at NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten, hadde forslag om flytting av ambulanseflybasen fra Brønnøysund til Værnes. Slik oppdragsmønsteret innen flyambulansetjenesten er i dag, og når oppdragsmønsteret ved Brønnøysund-basen vektlegges spesielt, ønsker vi ikke å støtte en slik flytting. Dette med utgangspunkt både i faglige og økonomiske argumenter.

13 Kommentarer til uttalelser som fremkommer i ulike media De fleste innspillene er kjent fra før og er med i vurderingene i det opprinnelige saksfremlegget. Imidlertid er det noen påstander som kommenteres nærmere: Flytteplaner også for legehelikopteret Verken i Luftambulansetjenesten ANS, Helgelandssykehuset HF eller Helse Nord RHF foreligger det planer om å flytte ambulansehelikopteret fra Brønnøysund (avvikle luftambulansebasen). Tvert imot er en viktig begrunnelsene i dette saksfremlegget at Brønnøysund-området har en god akuttmedisinsk beredskap bl.a. pga. helikopteret med tilhørende spesialistkompetanse og redningsmann. Nylig er basefasilitetene for helikoptertjenesten opprustet og helikopteravtale fra 2008 med base Brønnøysund er nylig undertegnet. Feil at lufthavnavgiftene vil reduseres etter flytting Når det gjelder lufthavnsavgifter til Avinor er det følgende elementer som har betydning: Antall avganger og landinger uten pasient ( unødvendige avgifter) Utkalling av lufthavnpersonell utenom åpningstid, overtidskostnader (Bodø alltid åpen) Luftambulansetjenesten ANS har beregnet at årlig avgiftsbesparelse på flytting til Bodø er minimum kr ,- pr. år. Denne kostnadsbesparelsen har isolert ikke vært vesentlig for anbefalingen om å flytte flyet. Luftambulansevirksomheten er ikke sett på som helhet / ikke brukt analysen til flykoordineringssentralen Luftambulansetjenesten ANS har innhentet statistikk og andre opplysninger fra flykoordineringssentralen (FKS) i forbindelse med sin utredning og har siden 2004 har vært i en kontinuerlig dialog med Lufttransport AS vedrørende mulige effektiviseringstiltak. FKS eies av Lufttransport og kunne derfor ikke være en høringsinstans. Helse Nord RHF, UNN HF (medisinsk flyambulansekoordinering AMK-Tromsø), Lufttransport AS / FKS og Luftambulansetjenesten ANS har i forbindelse med to tilsynssaker fra Helsetilsynet vedrørende flyambulansetjenester i Finnmark samarbeidet om å utrede kvaliteten i tjenesten med spesielt fokus på tilgjengelighet og kapasitet i Nord-Norge. En nasjonal faggruppe som etter mandat fra Sosial- og helsedirektoratet foreslo forbedringsog effektiviseringstiltak i flyambulansetjenesten ferdigstilte i 2005 en rapport. Dette er en helhetsgjennomgang av flytjenesten hvor det fremgår at det kan vurderes alternativer når det gjelder beredskap og baseplassering i Nord-Norge: Redusere beredskap på natt (etter kl 22/24) på ett fly i Alta eller evt. i Brønnøysund. Brønnøyflyet flyttes til Bodø. Alta 2 flyttes til Tromsø. Fagruppens forutsetninger: Beredskap opprettholdes påregnelig som minimum på ett fly i Kirkenes, Alta, Tromsø og Bodø. Det innebærer vaktordninger som sikrer mot utmeldinger på bakgrunn av tjenestetidsbestemmelser og robuste ordninger for teknisk vedlikehold Fagruppens tilråding: Det bør gjøres en gjennomgang av vaktordninger for medisinsk og operativt personell på den enkelte base med tanke på samordning og best mulig utnytting av personellressurser og flyressurser. Før vurdering av eventuelle endringer i beredskap og basemønster må det gjøres en grundig konsekvensanalyse der også lokale beredskapshensyn blir vektlagt.

14 Økonomiske konsekvenser Den struktur som adm. direktør foreslår balanserer mellom det å tilby befolkningen en robust tjeneste av høy kvalitet og det å begrense kostnadsveksten i luftambulansetjenesten. Et viktig mål er å forbedre tilgjengeligheten til tjenesten, herunder tilgjengeligheten til spesialkompetanse som hentes fra de største sykehusene. Statistikken viser en markert økning av sekundæroppdrag og det forventes en fortsatt økning av denne oppdragstypen. Blant annet som en følge av funksjonsfordeling mellom sykehusene og nye medisinske prosedyrer. Luftambulansetjenesten forventes å gi Helse Nord følgende økte kostnader i forhold til 2006: 11 MNOK (økte drivstoffskostnader, Avinor/luftfartsavg.) i MNOK vedr. medisinsk bemanning 2007/ MNOK 2008 nye helikopteravtaler (anbud avgjort) xx MNOK fra 2009 vedr. nye flyavtaler (skal ut på anbud) Kostnadsutvikling i luftambulansetjenesten (samlet) kan illustreres slik: Økning kostn. 5 år: 43,3 % Oppdragsøkning (fly): ca. 4,2 % Rammeøkn. fra HOD: ca. 19,0 % Adm. direktørs hovedforslag innebærer - oppgradering av tilstedevakt i Alta og i Kirkenes (økt tilgjengelighet og bedre responstid, men økte kostnader) - oppgradering til fullverdig tobårefly og fleksibel tilleggsbemanning (økt kapasitet, men økte kostnader) - omgjøring av to døgnfly til dagfly (differensiere kapasitet i forhold til behovet, reduserte kostnader) - flytting av flyet i Brønnøysund til Bodø (økt tilgjengelighet, reduserte kostnader) Konsekvensene av disse forslagene vil ha økonomisk betydning både innefor flyoperativ og medisinsk del av tjenesten. Det forventes at nytt materiell, forbedret crew-organisering og teknisk beredskap vil medføre betydelige økte kostnader for Helse Nord den endelige økonomiske konsekvensen er først klar når anbudene foreligger og forhandlingene er gjennomført. Evt. fremtidige endringer i behovet (kapasitet, tilgjengelighet) for flyambulansetjenester (f.eks. pga. økt funksjonsfordeling mellom sykehus, kapasitet i sykehus og nye medisinske prosedyrer) må sikres gjennom opsjoner i kravspesifikasjonene. Administrasjonen i HN har i samarbeid med Luftambulansetjenesten ANS laget et grovt estimat ut i fra tilgjengelig informasjon i dag og vurdering av disse. I estimatene inngår både den flyoperative - og medisinske del av tjenesten. Denne oversikten følger som vedlegg til saken og er unnt. off., jfr. Off.loven 6,2b. Oppsummering Den største endringen som foreslås i høringsnotatet fra Luftambulansetjenesten ANS er flytting av flyet i Brønnøysund til Bodø. Et sentralt spørsmål er: Hvordan kan man flytte ambulanseflyet fra Brønnøysund og samtidig hevde at ambulanseflytjenesten blir like god for befolkningen på Helgeland og at det akuttmedisinske tilbudet for befolkningen i Brønnøysund/Sømna fortsatt blir godt?

15 De viktigste begrunnelsene synes å være at: 1. Flyambulansetjenesten er ikke definert som en lokal akuttmedisinsk ressurs (jfr. forskrift), men som et landsdekkende og avansert transportmiddel for å bringe syke og skadde pasienter til riktig behandlingsnivå. a. Lokale akuttmedisinske resurser er primærlege i vakt, ambulansebiler/-båter og ambulanse-/redningshelikopter. b. Helgelandssykehusets vedtatte ambulanseplan fra 2006 legger korrekt til grunn at ambulanseflyet er en regional/nasjonal ressurs om ofte er fraværende fra området. 2. Lokalisering av flere fly og flere crew/helsepersonell til samme base bedrer tilgjengeligheten til tjenesten (materiellmessig, teknisk og personellmessig). a. For å forbedre dagens tjeneste er det viktigste å etablere robuste tjenester som tåler aktivitetstopper og som er tilstrekkelig fleksibel. Dette er overordnet en mulig svakhet ved at man reduserer fra to til en base i Nordland. Bodø Lufthavn er døgnåpen og har en av landets beste luftfartsmessige infrastruktur. b. Mer flymateriell å ta av ved samling i Bodø c. Mindre duty-problematikk (hviletidsbestemmelser), lettere erstatning ved sykdom og annet fravær. d. Tilstedevakt deler av døgnet i Bodø øker også tilgjengeligheten ytterligere. 3. Flytting av flyet fra Brønnøysund betyr ikke at flyambulansetilbudet til Helgelands befolkning fjernes flyambulansetilbudet i Nord-Norge skal styrkes gjennom nye avtaler fra 1. juli a. Helgeland som resten av landet betjenes med flyambulansetjenester etter Flykoordineringssentralens (FKS) vurdering, prioritering og flåtestyring. b. Baseplassering av flyene har først og fremst betydning for tilgjengelighet til personell, medisinsk kompetanse og utstyr. Unntaket er Finnmark der størstedelen av virksomheten er primæroppdrag (fra primærhelsetjenesten til sykehus). Avstander, helikopterkapasitet og beredskapskonsekvenser er svært ulik andre deler av landet og gir flytjenesten en økt beredskapsrolle. c. Ved de alvorligste primæroppdragene fra Brønnøysund i 2004 og 2005 ble fly fra andre baser benyttet. d. Brønnøysund har i tillegg til primærlege og ambulansepersonell i vakt også anestesilege i døgnberedskap lokalt (knyttet til ambulansehelikopteret). 4. Bedre tilgjengelighet fra Bodø gir igjen bedre tilgjengelighet til spesialkompetanse i vakt og utstyr som kan benyttes til det som er flyenes oppgave avanserte transporter over større avstander a. Anestesilege i vakt for flytjeneste dette finnes bare i Bodø og i Tromsø. b. Avanserte kuvøser / kuvøseteam dette finnes bare i Bodø og i Tromsø. c. Helse Nord må imøtekomme en tydelig trend økte sekundæroppdrag (fra sykehus til høyere behandlingsnivå) og forventet økning i tilbakeføringsoppdrag. 5. Det akuttmedisinske tilbudet i Sømna/Brønnøysund ansees å fortsatt være godt etter evt. flytting av fly sommeren 2009 fordi området både har og i forkant av endringen også får styrket tilbudet gjennom a. Tilstedevakt på bilambulansetjenesten fra 2006 b. Nytt og bedre ambulansehelikopter fra Siktbegrensningene vil imidlertid være de samme som før (og som for de andre ambulansehelikoptrene i Norge). Dette helikopteret egner seg bedre for transport av fødende og jordmor kan være med helikopteret. c. Helgelandssykehuset har vedtatt lokalisering av ambulansebåt til Brønnøysund.

16 6. Helse Nord RHF vil i tillegg vurdere behovet for og eventuell nytte av at anestesilegen og redningsmannen på helikopterbasen utstyres med uttykningskjøretøy (ambulanse). 7. Det akuttmedisinske tilbudet i Brønnøysund-området vurderes som godt og bedre enn mange andre steder i Norge. Eksempelvis i Nordland har Meløy-området og Nord-Saltenområdet lang avstand til sykehus, har ikke flyplass og dagens luftambulansetilbud via redningshelikopter har en definert aktiveringstid på inntil 60 minutter. a. En av de viktigste satsingene (potensial for helsegevinst) er å etablere tilstedevakt for personell redningshelikopteret i Bodø samt videreføre pågående satsing på kompetanse i bilambulansetjenesten. 8. Flytting av flyet fra Brønnøysund til Bodø kan for enkelte hendelser i Brønnøysund/Sømna medføre lengre tid for transport med fly fra Brønnøysund. Dette vurderes ikke som vesentlig for anbefalingen om flytting. Dette fordi a. Det er et godt akuttmedisinsk tilbud i Brønnøysund, herunder helikoptertjeneste/anestesilege med tilstedevakt. Dersom helikopter ikke kan fly vil anestesilege og redningsmann allikevel kunne støtte andre lokale akuttresurser/primærlege i pasientbehandlingen før videre transport. b. Brønnøysundflyet i dagens tjeneste ofte er i bruk andre steder (nasjonal ressurs) og crewet har ofte pålagt hviletid når det står på bakken (utmeldt) c. Problemet i dagens tjeneste er ikke flytid til de forskjellige steder, men reell tilgjengelighet til tjenesten. Endelig beslutning omkring anbudsgrunnlaget skal gjøres av selskapsmøtet for Luftambulansetjenesten ANS. I saken til styret for Helse Nord RHF foreslås at en i all hovedsak slutter seg til de forslag som Luftambulansetjenesten ANS er kommet med. En bedring av tilgjengeligheten samtidig som kostnadsveksten begrenses, med de samme ressurser som vi har nå, må være et klart mål. Omdefinering av to fly til dagfly og krav til to fullverdig båreplasser i hvert fly er tiltak som bidrar til dette. To fly i Finnmark med døgnvakt er nødvendig for å sikre beredskapen i et område hvor flyene brukes mye til primæroppdrag. Utfordringen i saken har vært å ta stilling til forslaget om flytting av ambulanseflyet fra Brønnøysund til Bodø. I denne, som i andre sammenhenger hvor en ressurs skal flyttes, møter vi konflikten mellom lokalsamfunnets opplevelse av trygghet vs. Helse Nord RHF s ansvar for å vurdere den samlede tjeneste i landsdelen. Dette kom klart fram på det møtet som ble avviklet med kommunene på Sør-Helgeland. Avgjørende for i det hele tatt å foreslå støtte til Luftambulansetjenesten ANS sitt forslag om å flytte flyet er at de samlede ressurser for prehospitale tjenester i Brønnøyområdet er gode og at de styrkes. Samtidig er det Helse Nord RHF s plikt å vurdere hvordan vi kan møte økt etterspørsel etter tjenester med de ressurser vi har og sikre nødvendig tilgjengelighet samtidig som kostnadsveksten begrenses. Optimal plassering av flyene i forhold til oppdragsmønster og beredskapsbehov, organisering og bruk av ambulanseflyene er alle forhold som da må vurderes. Etter en samlet vurdering, og med særlig vekt på at beredskapen i Brønnøyområdet er god, anbefales støtte til forslaget fra Luftambulansetjenesten ANS om å flytte flyet fra Brønnøy til Bodø.