Boligsosial handlingsplan. Aurskog-Høland kommune Vedtatt av kommunestyret Foto: Sten Ivar Tønsberg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2012-2016. Boligsosial handlingsplan. Aurskog-Høland kommune . 11. Vedtatt av kommunestyret 17.12.12. Foto: Sten Ivar Tønsberg"

Transkript

1 Foto: Sten Ivar Tønsberg Boligsosial handlingsplan Aurskog-Høland kommune Vedtatt av kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse Del Kapitel side Del 1. Bakgrunn 3 Del 2. Boligpolitiske føringer 4 Del 3. Boligsosiale føringer 8 Del 4. Kartlegging av boligbehov og boppfølging 17 Del 5. Oppsummering og samlet prioritering 29 1

3 Del 1. Bakgrunn 1.1 Innledning Boligsosial planlegging Boligsosial planlegging er et strategisk og planmessig boligsosialt arbeid. Formålet er å påvirke til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet får egnede boliger. Boligsosialt arbeid omfatter alle tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte kan bosette seg og bli boende. Betydningen av god helhetlig planlegging ble framhevet i St. melding nr 23 Om boligpolitikken ( ). Riksrevisjonens gjennomgang av tilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet, dokument 3:8 ( ), understreker at det er kommunenes ansvar å skaffe boliger til vanskeligstilte innenfor de generelle rammevilkårene. Boligpolitikk defineres som all offentlig aktivitet som har til hensikt å sørge for at alle innbyggere har en egen bolig enten den er leid eller selveid. Boligpolitikk omfatter både utbyggingspolitiske og sosialpolitiske tiltak. Bolig er et basisgode, og dens funksjon er langt mer enn å ha tak over hodet. For individet er det å ha bolig en av forutsetningene for å kunne ta del i andre samfunnsgoder - skolegang, sosial omgang, arbeidsmarked osv. Foreliggende boligsosiale handlingsplan for omhandler en generell del med en oversikt over føringer og prosesser som påvirker kommunens boligarbeid. Planen omhandler ellers påvist boligbehov og behov for boppfølging, og avsluttes med en oppsummering og samlet prioritering. Forslag til bevilgninger må som vanlig bli nærmere vurdert i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Planen gjelder for perioden Tidspunkt for ny revisjon tas opp i forbindelse med rullering av kommunens planstrategi. Planarbeidet Planen er utført som en ordinær temaplan. Arbeidet er organisert gjennom en arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen. Arbeidsgruppen har bestått av Lars Walter Andersen, Eva Orheim (NAV), Dag Olav Kjernsholen, Asle Backe-Bogstad og Dagfinn Lunner som leder. Til kartleggingsdelen er det innhentet hjelp fra et konsulentfirma. 2

4 Del 2. Boligpolitiske føringer 2.1. Nasjonale føringer Etter den andre verdenskrig har det vært en sterk satsing på at flest mulig skal kunne bo i eid bolig framfor å leie. Skattesystemet gjenspeiler dette. Gjennom et samspill mellom kommunene, private utbyggere, boligsamvirket, Husbanken og bankvesenet for øvrig har en kunnet få tilgang på boliger. Boligpolitikken har gitt folk flest mulighet til å ta del i velstandsutviklingen. Det overordnede nasjonale målet som har blitt stadfestet er at alle skal kunne bo trygt og godt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv. Regjeringen ønsker at flest mulig av dem som ønsker det, skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Dette skal oppnås gjennom følgende hovedmål: - Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked - Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet - Byggeprosessen skal være god og effektiv - Øke antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. NOU:15 Rom for alle Norges offentlige utredning om Rom for alle uttaler blant annet følgende: - Å ha et sted å bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltagelse - For enkelte er ikke tilgang til bolig tilstrekkelig, det må også være et tilbud av botjenester - Boligen, hjemmet og rammene rundt er helt avgjørende for barns oppvekstvilkår - Kommunal utleiesektor bør i størst mulig grad være et tilbud for en kort periode - Det å skaffe seg bolig er først og fremst et personlig ansvar personer på landsbasis har et boligbehov som ikke kan løses på egen hånd ofte med grunnlag i lav inntekt Utvalget som står bak utredningen foreslår følgende satsninger: - Boligen, på lik linje med helse, utdanning og inntekstsikring må være en sentral del av velferdspolitikken - Kommunenes ansvar i boligpolitikken må tydeliggjøres i klarere lovforankring - Kommunene må sette mål for det boligsosiale arbeidet og integrere det i øvrig planverk - Kommunene må gis utvidet handlingsrom gjennom flere boliger for de mest utsatte grupper - Startlån, boligtilskudd og tapsfond bør brukes mer fleksibelt. Løpetid på startlån utvides. - Bostøtten må i større grad ta høyde for barnefamiliene - Utvalgets flertall foreslår rettighetsfestet at vanskeligstilte får bistand til å få et forsvarlig botilbud. 3

5 2.2. Lokale føringer Kommuneplanen Kommuneplan gir føringer for hvordan vi skal ha det i Aurskog-Høland. Politiske føringer for framtiden: 1. Livet på landsbygda skal opprettholdes Det skal kunne bygges inntil 15 boliger spredt pr.år 2. Tettstedene skal være livskraftige lokalsentre Konsentrerte sentrumsområder med en sunn blanding av boliger, forretninger og servicetilbud 3. En sunn sosialt sammensatt befolkning Differensiert tilbud av boliger i alle tettstedene, en betydelig andel skal være romslige eneboligtomter 4. God sosial utvikling tilpasset økonomisk bæreevne En befolkningsvekst innenfor en ramme på maks 1-1,5 % 5. Kommunesenteret skal ha størst vekst Sentrale forretnings- og servicetilbud som det bare er plass til en av i kommunen, skal lokaliseres til Bjørkelangen 6. Attraktive tettsteder for trivsel og et godt sosialt Høyne estetisk standard og ivareta kravene til miljø 7. Boligbyggingen skal sees i sammenheng med det kommunale tjenestetilbudet. Mål: universell utforming. Oppnå god samordning mellom befolkningsvekst og tjenestetilbud. Handlingsplanen for 2011 Rådmannen er i handlingsplan/budsjett for 2011 bedt om å utrede hvordan kommunen skal samhandle arbeidet mot rus og med rusavhengige. Et av fokusområdene som skal utredes er boligsituasjonen. Det er tatt hensyn til disse føringene både i arbeid med ny rusmiddelpolitisk handlingsplan og denne boligsosiale handlingsplan. Vedtak om mottak av flyktninger Kommunestyret har i møte (sak nr. 92/11) gjort vedtak om å ta i mot 10 flyktninger pr. år i perioden , til sammen 40 personer. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) opplyser at kommunen ikke kan velge enkeltpersoner for bosetting ut fra blant annet nasjonalitet og familiestørrelse. Politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill Denne planen påpeker at rusmiddelbrukere generelt har vanskeligheter med å skaffe bolig på det private markedet og holde på boligen. Dette medfører at kommunen får et ansvar for å finne egnet bolig. Det vises ellers til at det har vært en offentlig debatt i lokale media om at flere rusmiddelmisbrukere bor i samme bolig og at dette kan være uheldig. Kommunestyret har lagt til grunn av rusmiddelbrukernes bosituasjon skal utredes nærmere. Rusplanen understreker at et sted å bo eller være er en forutsetning for behandling og rehabilitering. Handlingsplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne I forhold til boligbehov foreslås bygget 10 boenheter for psykisk utviklingshemmede. Planen beskriver ellers et behov for økt grunnbemanning i boveiledertjenestene. 4

6 Kommunestyret ba konkret om å utrede behovet for boliger til psykisk utviklingshemmede (herunder kartlegging av antall boliger, boligtype med heldøgns/ikke heldøgns bemanning og skaffe tilveie tomt) bør komme i gang i løpet av Boligbehovet må sees i sammenheng med avlastningskapasiteten slik at en utredning av hva behovet vil være for avlastningsplasser (avlastningsbolig) bør fremkomme i samme sak. Arbeidet med denne utredningen er foreløpig ikke kommet i gang. Planen ble vedtatt av kommunestyret 20. juni Kommunens virkemidler Arealplanlegging Kommunen er planmyndighet og treffer vedtak i forhold til boligpolitikken gjennom kommuneplan, kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Kommunen kan gjennom bestemmelser i reguleringsplan beslutte hvor og hvordan det skal bygges, stille krav om universell utforming, miljøkvaliteter, fleksibel energibruk, antall boliger, største og minste boligstørrelse, osv. i et område. Et særlig viktig virkemiddel er at kommunen sørger for at det blir bygget et tilstrekkelig antall mindre boliger. For førstegangsetablere, eldre og andre husstander med få personer er dette viktig. Infrastruktur for boligbygging Infrastruktur for boligbygging handler om tekniske systemer som vei, vann, kloakk, kabler, elektrisitet, fjernvarme, kommunikasjon, kollektivtrafikk m.m. I kommunens boligpolitiske strategi inngår også ansvar for sosial infrastruktur som skoler og barnehager, fellesarealer, friområder m.m. Gjennom plan- og bygningsloven skal kommunen ivareta oppgaver knyttet til kvalitative forhold som universell utforming og miljøhensyn. Samarbeid og samordning med boligaktører Samarbeid og samordning med boligaktører er en forutsetning for gjennomføring av den ønskede boligpolitikken. Kommunen kan også opptre som tilrettelegger og koordinerende organ i større utbyggingsprosjekter. Gjennom utbyggingsavtaler vil kommunen regulere sitt samarbeid med private utbyggere. Kommunale utbyggingsarealer Tomte- og eiendomspolitikken er viktige virkemidler i kommunens boligpolitikk. Kommunens rolle som en aktiv og utviklende aktør når det gjelder kjøp og salg av tomtegrunn, vil i kombinasjon med et tett samarbeid med utbyggere bidra til at boligbyggingen styres mer planmessig. I tillegg vil man kunne styre boligbygging i forhold til de konkrete boligbehov kommunen har. Husbankens økonomiske virkemidler Se kapitel 3.4. Boligbygging - salg/kjøp av kommunal boligmasse Bygging av boliger for vanskeligstilte er et viktig virkemiddel for kommunen. Kommunen har for tiden 148 boliger for utleie. 5

7 Antall innbyggere 2.4. Boligbygging og befolkningsframskrivning Boligbygging Antall ferdigstilte boliger Antall planlagte bygde boenheter Boligbyggeprogrammet er basert på utbyggernes egne planer og prognoser. Denne viser en utbygging som er vesentlig høyere enn hva som har vært vanlig de siste årene. Utbyggernes planer reguleres imidlertid av utbyggingsavtale med kommunen. Befolkningsframskriving SSB har gjort følgende befolkningsframskrivning (juni 2011 middels nasjonal vekst) ,87 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 1,8 1,8 1,7 1,7 2011=faktisk befolkningstall per Befolkningsprognose Samlede vurderinger i forhold til boligbehov Aldersgruppen år: 6

8 Personer i denne aldergruppen øker vesentlig framover. I denne gruppen inngår også de som er i etableringsfasen. For noen kan det være vanskelig å komme inn på det ordinære boligmarkedet. Dette kan medføre et økt behov for hjelp fra det offentlige til å skaffe seg bolig. Pensjonister: Aldersgruppen år vokser relativt sterkt gjennom hele perioden fram mot Eldre pensjonister fra 80 år og oppover viser en liten nedgang i gruppen år, mens gruppen over 90 år vil øke. Totalt sett etter prognosen blir det færre personer i disse aldersgruppene. Det er disse gruppene som i størst grad belegger dagens sykehjemsplasser. Del 3. Boligsosiale føringer 3.1. Definisjon Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Bistand til å mestre bo- og livssituasjonen kan være veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, overholde sine økonomiske forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til naboer. Mange trenger også bistand til å nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester som ivaretar egen helse, forebygger isolasjon og bidrar til en meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. (kilde: Overordnede mål i det boligsosiale arbeidet Regjeringens mål er at flest mulig av de som ønsker det skal etablere seg i egen bolig. For å nå dette målet finnes flere virkemidler. Husbanken har finansieringsordninger gjennom startlån og boligtilskudd. Kommunen kan gi råd og veiledning til at de som har eierpotensial kan få kjøpt sin egen bolig. De er i det lange løp billigere å eie enn å leie, og fast bolig forebygger i stor grad sosiale problemer Den boligsosiale organiseringen i Aurskog-Høland Ansvaret for det boligsosiale arbeidet er i hovedsak lagt til sektor helse- og rehabilitering og sektor teknisk drift og kultur. I sektor helse- og rehabilitering sorterer tjenester knyttet til personer: - med nedsatt funksjonsevne - i sykehjem og hjemmeboende og tjenester som NAV yter. I sektor teknisk drift og kultur sorterer kommunens boligkontor og forvaltning av boligene. 7

9 Boligsosialt arbeid omfatter: - Tildeling av bolig og oppfølgingstjenester - Fremskaffelse av bolig herunder hensynet til universell utforming - Forvaltning og vedlikehold av boliger - Booppfølging (hjemmetjenester og andre hjelpetiltak i hjemmet) - Forvaltning av Husbankens individrettede økonomiske virkemidler - Økonomisk rådgivning Boligkontoret er sentral i det boligsosiale arbeidet. Her gjennomføres tildeling (i samarbeid med tverrfaglig tildelingsgruppe), fremskaffelse og forvaltning av boliger. I tillegg forvaltes Husbankens virkemidler ved boligkontoret. Videre er det NAV og sektor helse og rehabilitering som tildeler og utfører oppfølgingstjenester. NAV står i hovedsak for den økonomiske rådgivningen. Tildeling av boliger Boliger tildeles gjennom en tverrfaglig tildelingsgruppe ledet av boligkonsulenten. Denne gruppen består representanter fra de ulike tjenestene i kommunen. Boliger blir tildelt i møte etter behovsprøving. Tildelingsgruppen forsøker, så langt det er mulig, å plassere søkere i en bolig som tilsvarer deres behov. Dette knytter seg både til geografisk plassering, boligens standard og nabosammensetning. For eksempel vil det å plassere en som forsøker å bli rusfri nærheten av en eller flere personer som utøver rusmisbruk bli vurdert som uhensiktsmessig. Det er en viktig del av det boligsosiale arbeidet å formidle kunnskap om Husbankens virkemidler. Boligtildeling gjennom en tverrfaglig gruppe anses som en god organisatorisk løsning. Konsulentfirmaet erfarer at denne tildelingsmodellen er hensiktsmessig og anbefaler at kommunen fortsetter å benytte den. Utfordringer i boligtildeling Generelt kan det påpekes at det er en utfordring at antall utleieboliger er blitt redusert gjennom de siste årene. Dette medfører at vanskeligstilte får avslag på grunn av manglende tilgang på boliger. For flyktningene kan det være vanskelig å finne egnede ledige boliger på det tidspunkt Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) presenterer sitt bosettingsbehov. Behovet kan variere fra store familieleiligheter til mindre leiligheter i bofellesskap for en gruppe flyktninger. Barneverntjenesten har pekt på at mange av boligene som de vanskeligstilte bor i er i dårlig forfatning, og at dette gjelder både kommunale og private boliger. Mange av boligene er ikke forskriftsmessig godkjent som selvstendig boenheter. Barnevernstjenesten påpeker ellers at det er en utfordring at det er mange med ulike problemer som samles i kommunale boliger. Dette er personer med både rus og psykiske helseproblemer. Utfordringer i forvaltning av kommunale boliger 8

10 I tillegg til tildeling av bolig skal kommunen også forvalte og vedlikeholde boligmassen. Vedlikehold eller oppussing finner sted ved inn- og utflyttinger. Det er blitt pusset opp mellom boliger per år de to-tre siste årene. Selv om kommunen har solgt en del boliger i det siste har konsulentfirmaet påpekt at det ikke foreligger noen konkret anskaffelsesstrategi i kommunen. Det kan tyde på at kommunen ikke har en klar ansvars- og rollefordeling tilknyttet forvaltningen av boliger gjennom kjøp og salg. Konsekvensene av dette kan bli at nye boliger ikke anskaffes i samme tempo som boliger selges. Et annet sentralt element ved forvaltning av kommunal boligmasse er planlegging og plassering av boliger. Flere av brukerne av kommunal bolig avhengig av å bo i sentrumsnære strøk, eller ha god tilgang på offentlig transport. Dette gjelder særlig personer med rusproblematikk, flyktninger/innvandrere og i mange tilfeller også økonomisk vanskeligstilte. Nærhet til tjenesteapparatet er påpekt som et moment. Kommunens boliger er av varierende kvalitet og standard både når det gjelder innvendig og utomhusarealer. Dårlig forfatning av boligene er ikke bare et problem i den kommunale boligmassen, men dette gjelder også flere av de private utleieboligene. Utfordringer i rolle- og ansvarsavklaring NAV har ansvar for personer med rusproblemer og psykisk helsetjeneste har ansvar for personer med psykiske helseproblemer. Samtidig er det flere personer som beveger seg mellom disse to fagområdene. Undersøkelse viser at samarbeidskanalene mellom NAV og psykisk helsetjeneste kunne vært bedre. Det er imidlertid et godt samarbeid i saker der personer med psykiske problemer samtidig har et rusproblem. Hjemmetjenesten yter også tjenester til personer både eldre og yngre med rus- og psykiske problemer. Hjemmetjenesten er en viktig aktør i oppfølging og behandling av disse brukerne, og dette fordrer et nært samarbeid med det øvrige hjelpeapparatet. I politisk handlingsplan for redusert bruk og misbruk av alkohol, narkotika og spill er det påpekt at behandlingen kan vanskeliggjøres ved at personene ikke har et sted å bo eller har en fast bopel. Utfordringer: - Reservering av egnet bolig til flyktninger er vanskelig fordi familiesammensetningen ikke er definert - En del kommunale boliger har dårlig standard - En del private utleieboliger har dårlig standard - Ressursene til NAVs ruskonsulent trengs både blant rusmisbrukere og brukere med både rus og psykiske helseproblemer - Noen kommunale boliger ligger ikke sentralt nok i forhold til tjeneste- og serviceapparat samt offentlig kommunikasjon - Den geografiske avstand mellom tjenestene som arbeider med rus og psykisk helse er en utfordring i forhold til samarbeidsmulighetene. Organisatorisk vil det alltid være en utfordring om ruskonsulent stillingen er plassert i NAV eller psykisk helsetjeneste 9

11 Tiltak: - Gjeldende modell for tildeling av kommunale boliger videreføres - Kommunen må søke å heve standarden på de kommunale boligene - Private utleieboliger må være godkjent som selvstendige boenheter av bygningsmyndighetene - Arbeide for at flere kan bli eiere av egen bolig gjennom helhetlig bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte (fra leie til eie) - NAV og sektor helse og rehabilitering må øke samarbeidet om tiltak overfor personer med rusproblemer og psykiske helseproblemer - Det bør bygges opp felles møteplasser for samhandling mellom NAV, psykisk helsetjeneste og hjemmetjenesten for tiltak overfor vanskeligstilte på boligmarkedet Kommunens virkemidler for boligsosialt arbeid Lovgrunnlag Kommunens ansvar for boligsosialt arbeid er regulert i lov om sosiale tjenester i NAV og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er spesielt to bestemmelser som regulerer dette ansvaret. 3-7: Boliger til vanskeligstilte (lov om helse- og omsorgstjenester) Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing, og med hjelpe- og vernetiltak for den som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 15: Boliger til vanskeligstilte (lov om sosiale tjenester i NAV) Kommunen i arbeids- og velfredsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27: Midlertidig botilbud (lov om sosiale tjenester i NAV) Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kommunens boligsosiale ansvar omfatter dermed alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold. Det finnes et sett av virkemidler som kommunen kan benytte seg av for å ivareta denne hjelpeplikten. Vi kan nevne de generelle boligpolitiske virkemidler som arealregulering, tomtestyring, utbyggingsavtaler osv. Disse er behandlet i kapittel x. Andre virkemidler er Husbankens bostøtte og låne- og tilskuddsordninger, kommunale utleieboliger, økonomisk sosialhjelp, samarbeid med tredje sektor, samarbeid med private boligaktører og oppfølgingstjenester (boveiledning og miljøarbeid). 10

12 3.4. Husbankens låne- og tilskuddsordninger Aurskog-Høland kommune har en tydelig sosial profil i bruken av startlån og boligtilskudd. Startlån gis til personer som ellers ikke ville kunne få kjøpt seg egen bolig, fordi de ikke oppnår finansiering i privatbanker. I de fleste tilfeller gis startlån som toppfinansiering til søkere uten egenkapital. En viktig gruppe er sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Ved bruk av startlån kan disse komme seg ut av leiemarkedet og blir eiere av egen bolig. Husbanken er kommunens viktigste samarbeidspartner for å legge forholdene til rette for vanskeligstilte på boligmarkedet. I tillegg til de økonomiske virkemidlene, er samarbeid, veiledning og kompetansehevende tiltak viktige virkemidler (www.husbanken.no). Nedenfor gis en oversikt over de ulike låne- og tilskuddsordningene: Aurskog-Høland kommune har de siste tre årene hatt en betydelig vekst i etterspørsel og innvilgelse av Startlån. Samlet utlån av Startlån er i Økonomiplan mill. kr pr år. Midlene utgjør således et betydelig element i den totale boligomsetningen i kommunen. Startlån gis til grupper som ellers ville være forhindret fra eller ha vanskeligheter med å kjøpe egen bolig. Majoriteten av Startlån gis som toppfinansiering inntil kr kombinert med grunnfinansiering i privatbank. Spesielt vanskeligstilte kan også få fullfinansiering hvis det dokumenteres avslag på grunnfinansiering fra privatbank. Førstegangsetablerere er oftest unge par og enslige uten egenkapital. Etter myndighetenes innstramming med maksimalt 85 % lån til kjøp av bolig er denne gruppen helt avhengig av toppfinansiering i form av Startlån hvis de ikke har foreldre som kan stille tilleggssikkerhet. Startlån er unntatt fra regelen om maksimalt 85 % lån til boligkjøp. 11

13 Andre grupper er økonomisk vanskeligstilte, personer som ønsker å beholde/anskaffe bolig ved samlivsbrudd, samt flyktninger og andre kommunale leieboere som kjøper egen bolig. Det gis også Startlån til refinansiering for å forhindre salg av bolig. Boligtilskudd benyttes primært til tilpasning av bolig til eldre og funksjonshemmede, slik at de kan bli boende i egen bolig, og forhindre flytting til kommunal utleiebolig eller institusjon. Det er imidlertid en nedadgående tendens i bevilgningen fra Husbanken med totalt kr i boligtilskudd for Startlån kan bevilges til samme formål til personer som i mindre grad er økonomisk vanskeligstilte. Utfordringer: - Det er en sterk vekst i etterspørsel av Startlån - Økende saksmengde og etterfølgende økt saksbehandlingstid ved boligkontoret - NAV må oppfordre søkere av sosialhjelp til husleie til samtidig å søke om bostøtte - Lovverkets krav om å medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte og et midlertidig botilbud Tiltak - Aktiv bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte som et bidrag til en aktiv kommunal boligpolitikk - Bidra til å finansiere boliger i stedet for at kommunen selv eier boligene med de kostnader og utfordringer dette innebærer - Styrke bemanningen ved boligkontoret 3.5. Utleieboliger og anskaffelse av kommunale boliger Kommunale utleieboliger er boliger som kommunen har ervervet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette er et midlertidig virkemiddel. Noen kommunale utleieboliger kan også gis på varig basis, f. eks. omsorgsboliger. Kommunale utleieboliger som et virkemiddel for å bistå vanskeligstilte, bør sees i sammenheng med øvrige virkemidler for å gi bedre og mer varige løsninger. I mange tilfeller der kommunalt hjelpeapparat er involvert, som psykiatritjeneste eller NAV, vil en kommunal bolig være et nødvendig fundament for å få til en bedret livssituasjon for vanskeligstilte. Antall kommunale utleiligheter De siste årene har antall kommunale boliger blitt kraftig redusert. Etter 2004 er det solgt 36 boliger, og 7 har brent ned, i alt en avgang med 43 boliger. De solgte boligene har vært i dårlig forfatning og med usentral beliggenhet. I samme periode er det kjøpt 6 brukte, nyere boliger, og bygget 4 boliger, i alt anskaffet 10 boliger. Dette innebærer at antall boliger i netto virkning har blitt redusert med 33 boliger siden Kommunen disponerer i dag 148 utleieboliger. I tillegg har kommunen 22 omsorgsboliger. Av de 148 boligene har kommunen følgende: 28 samlokaliserte gruppeboliger som er fordelt slik: 12

14 - 6 for psykisk syke (Aurskog) - 4 for fysisk funksjonshemmede (Aurskog), - 18 for psykisk utviklingshemmede (10 stk Løken og 8 stk Bjørkelangen) De øvrige 120 boligene er fordelt slik geografisk: - 34 stk Aurskog - 27 stk Bjørkelangen - 36 stk Løken - 12 stk Hemnes - 4 stk Momoen - 7 stk Setskog Boligene er av ulik alder og standard. Etter svært mange år med vesentlig forsømt vedlikehold, er det en utfordring å få hevet standarden. De siste to årene er imidlertid vedlikeholdet blitt styrket, slik at boligene nå systematisk oppgraderes til en god og nøktern standard i forbindelse med skifte av leieboere. Flere boliger er dessuten rehabilitert utvendig. Husleie I 2010 ble det foretatt en gjennomgang av husleienivået på kommunale boliger, og oppjustert til gjengs leie for de boliger som hadde en for lav husleie, I tillegg har også leien blitt oppjustert i forbindelse med skifte av leietaker. Ved oppjustering til gjengs leie ligger økningene innenfor det som er godkjent i bostøtteordningen. Dermed får personer og husstander med lav inntekt dekket nesten hele husleieøkningen i form av høyere bostøtteutbetaling, og får ikke noen merkbar høyere belastning på sin egen økonomi. Det er vesentlig for kommunen å ligge på et leienivå som tilsvarer gjengs leie, og ikke ligge kunstig lavt i husleie. Dette gjør at kommunen etter husleieøkningene har fått økonomi til å holde et forsvarlig nivå på vedlikehold av boligene. Samtidig dempes etterspørselen noe, fordi differansen mellom kommunal og privat leie er mindre enn tidligere. Fra leie til eie Ved salg av kommunale boliger har det gått ut invitasjon til leietakerne om å kjøpe den boligen de leier. Det er solgt 3 kommunale boliger til leietakere de siste årene. Dessuten er det gitt startlån til kommunale leietakere til kjøp av bolig i det private markedet. Dette er en god løsning for både leietakerne og kommunen. Leietakerne oppnår å eie sin egen bolig samtidig som kommunen skaffer disse et alternativ i stedet for å leie kommunal bolig. Boligene har blitt solgt til verditakst, og kjøpesummen er finansiert med startlån og boligtilskudd. Det er i tråd med nasjonale mål at kommunene skal bidra til at flest mulig skal eie sin egen leilighet. Stor etterspørsel etter kommunale boliger Etterspørselen etter kommunale leieboliger vurderes som fortsatt meget stor. I 2011 behandlet kommunen 50 søknader, hvorav 35 fikk avslag og 15 fikk innvilget søknad om bolig. Tildelingsgruppen må foreta en meget streng prioritering av søknader, slik at det kun er de mest vanskeligstilte som tildeles ledige boliger. En del av søkerne som får avslag, vurderes å ha betydelige problemer med å skaffe seg bolig på det private markedet. Av hensyn til dette, er det et klart behov for å øke antallet kommunale utleieboliger. 13

15 Når det gjelder boliger eldre enn 10 år, har disse beskjedne kapitalkostnader, men noe høyere vedlikeholdskostnader. Disse boligene er lønnsomme for kommunen. Nyere boliger går også i balanse, og vil gi et lite overskudd med dagens rentenivå. 3.6 Bostøtte Bostøtte er et statlig virkemiddel med støtte til husstander med lav inntekt. Bostøtten skal bidra til at husstander med lav inntekt blir økonomisk i stand til å holde en akseptabel bostandard. I leide boliger er det husleien som utgjør boutgiftene, mens det for eide boliger er boliglån, kommunale utgifter og driftskostnader. En gjennomsnittelig utbetaling av bostøtte er på ca kr pr måned. Grensen for maksimal inntekt før skatt er kr for en person, deretter stigende med kr for hvert ekstra medlem av husstanden. Dette betyr i realiteten at det vanligvis er husstander med kun en inntekt som har rettigheter til bostøtte, og at denne må være forholdsvis lav, oftest pensjon eller annen offentlig ytelse. Mange mottagere av bostøtte mottar økonomisk sosialhjelp eller ville hatt rettigheter til dette uten utbetaling av bostøtte. For denne gruppen, vil hver mottatt statlig krone i bostøtte bety en tilsvarende besparelse på det kommunale budsjettet. Den årlige utbetalingen av Husbankens bostøtte i Aurskog-Høland utgjør 7,6 mill. kr. i 2012, fordelt på 328 husstander. Noe av dette beløpet vil utgjøre en besparelse i de kommunale budsjettene, dels direkte til kommunen som refusjon i sosialhjelp til boutgifter og dels i form av bostøtte som utbetales til søker av bostøtte, og dermed erstatter eller reduserer behovet for utbetaling av sosialhjelp. Det finnes ikke eksakte tall på denne besparelsen for kommunen, men det antas en besparelse på minimum 2 3 mill. kr. Herav overføres ca 1 mill. kr. direkte til kommunen som refusjon av støtte til boutgifter. Den resterende del av besparelsen er bostøtte som utbetales til søker, og dermed erstatter eller reduserer behovet for utbetaling av sosialhjelp. 14

16 3.7. Fire nye boliger/boenheter ferdigstilt i 2011 Aurskog: 2 nye eneboliger med nøktern standard. Kostnad pr. bolig: 2,4 mill. kr. inkl. byggetomt. Størrelse: 85 m2. 3 soverom. Universiell utforming. Forsterket interiør. Aurskog: 2-mannsbolig i nøktern standard. Kostnad 3,6 mill. kr. inkl. byggetomt. Størrelse: 82 m2 pr. leilighet. 3 soverom. Universiell utforming. Forsterket interiør. Økonomi ved bygging av utleieboliger: Når kommunen bygger eller kjøper boliger for utleie, oppnås det et tilskudd på 20 % fra Husbanken. I en markedssituasjon der boligpriser og utleienivå i noen grad følger hverandre, utgjør 20 % tilskudd det som skal til for at kommunen ikke taper penger å kjøpe boliger for utleie. Et priseksempel med dagens priser og rentenivå: Bolig, 3 roms til 1,5 mill. kr., tilskudd 0,3 mill kr. gir en netto innkjøpskostnad på 1,2 mill. kr. Rente på 3 % betyr kr , forsikring, kr , kommunale avgifter kr , vedlikehold/boligadministrasjon kr i alt kr pr år. Utleie nyere 3 roms leilighet, sentral beliggenhet utgjør kr pr måned, dvs. kr pr år når 11 måneders utleie legges til grunn. Årlig «teoretisk overskudd» vil utgjøre kr Nedbetaling av lån (avdrag) og verdistigning er ikke medregnet. Avdrag representerer en kapitaloppbygging. Verdistigning er en gevinst for 15

17 kommunen som realiseres i form av økte husleieinntekter som øker i takt med eiendomsverdien, eller realiseres ved salg av eiendommen. I kommunale budsjett/regnskap skal avdrag på lån utgiftsføres. Hvis vi i eksemplet over forutsetter at lånet avdras over 20 år, gir det årlige avdragsutgifter på kr Eksempelet vil dermed gi følgende årlig effekt i kommunens driftsbudsjett-/regnskap: «Teoretisk overskudd»: kr Avdragsutgifter: kr Årlig driftsunderskudd: kr Ved salg av eiendommene realiseres verdiene, men salg av anleggsmidler kan bare gå til finansiering av utgifter i investeringsbudsjettet/-regnskapet. Oppsummert viser eksemplet ved bygging av utleieboliger følgende om kommuneøkonomien: 1. Verdiene som skapes omfordeles fra drift til investering. 2. Driftsbudsjettet/-regnskapet vil få en nettoutgift pga avdragsutgiftene. 3. Likviditetsbelastning tilsvarende netto driftsutgift i hele perioden fram til tidspunktet for salg av eiendommene. 16

18 Del 4. Kartlegging av boligbehov 4.1. Kommunal boligmasse Aurskog-Høland har 148 kommunale boliger ved kartleggingstidspunkt. (Se pkt. 3.5) Disse boligene er spredt utover kommunen og innehar ulik standard både tilpasnings- og vedlikeholdsmessig. Salg av de kommunale boligene har gitt nye muligheter for noen av kommunens vanskeligstilte. Boliger er solgt til beboere i boligene som del av virkemiddelbruken for å få flere til å eie egen bolig. Særlig brukergruppen trygdede ble vurdert som kjøpesterke nok til å overta boligene. I flere tilfeller fikk brukerne ekstra lån til å pusse opp ellers slitte kommunale boliger. Det kan vises til at dette har vært et vellykkede tiltak. Status kommunal boligmasse Fordelt på boligareal disponerer Aurskog-Høland kommune følgende boligmasse: Boliger fordelt på boligareal, oppgitt i kvm Ukjent* 3 Totalt 148 * tre boliger var ikke oppgitt med boligareal Boligens størrelse har betydning for hvor mange som kan bo i boligen samt for hvem som kan bo der. Tabellen viser en boligmasse med boenheter av ulike størrelse. Samtidig viser tabellen at det kun er 25 boenheter over 70 kvadratmeter, noe som indikerer at kommunen ikke er like godt rustet for større familieenheter med boligbehov. Videre vil beliggenhet, og hvorvidt boligen er tilrettelagt for en eller flere brukergrupper, ha betydning for hvem som passer inn i boligene. Hvem som bor i de kommunale boligene Følgende grupper av mennesker bor i de kommunale boligene: - Flyktninger - Psykisk utviklingshemmede - Personer med psykiske helseproblemer - Personer med dobbeltdiagnose rus/psykiatri - Generelt vanskeligstilte, herunder økonomsk vanskeligstilte og unge - Personer med rusproblemer - Eldre 17

19 4.2. Aktuelle brukere og deres boligbehov og behov for booppfølging Boligbehov Totalt 98 personer/ husholdninger er kartlagt. Det må understrekes at dette ikke omfatter alle kommunens vanskeligstilte på boligmarkedet. Av de 98 personene/ husholdninger har 79 behov for et bedre botilbud: Dobbeltdiagnose rus/psykiatri 5 Eldre 3 Flyktninger 20 Personer med psykiske helseproblemer 4 Psykisk utviklingshemmede 10 Rusklienter 15 Økonomisk vanskeligstilte 18 Andre 4 Totalt 79 Listen er oppdatert i forhold til konsulentrapport NAV opplyser etter registreringen at antall personer/husholdninger er cirka tall og at behovet er økende. Det må forventes at det for flyktninger sin del vil komme flere familiegjenforeninger som gjør at det er behov for større og flere boliger. Booppfølging Booppfølging handler om individuelt tilpassede tiltak som gjør det mulig for den enkelte å ta ansvar for sitt boforhold og integrere seg i et bomiljø. Booppfølging skal bidra til at den enkelte mestrer sin bo- og livssituasjonen. Det gis veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål i boligen, og hvordan de skal overholde sine økonomiske forpliktelser, plikter i boforhold for øvrig og naboer. Det er registrert og erfart at det blant gruppen rusmisbrukere og gruppen generelt sosialt vanskeligstilte samt blant de unge er behov for booppfølging. Flere mangler boevne eller bokompetanse. Booppfølging er i dag en del av NAV sitt arbeidsområde i tillegg til at boligkontoret gir råd og veiledning. Manglende bokompetanse er en problemstilling i mange kommuner, og enkelte kommuner har satt i gang egne boskoler som et informasjons- og opplæringstilbud. NAV har i 2012 fått ekstraordinære midler fra fylkesmannen til opprettelse av følgende midlertidige stillinger for å styrke bokompetansen: a) Boveileder for bostedsløse og unge 18

20 b) Miljøarbeider/boveileder for personer med rusproblemer Eldre Boligbehov: I kartleggingen kom det fram at eldre i kommunen er godt dekket gjennom kommunale boliger. Det er vist til at en stor andel eldre i dag har ressurser til selv å skaffe egen bolig. I retningslinjer for tildeling av kommunal bolig blir søkeren bedt om å oppgi formue og/eller om egen bolig kan selges. Resultatet av nye retningslinjer har vært at eldre i større grad kjøper leiligheter på det private boligmarked. Kommunen har i samarbeid med LHL bygget leiligheter i Aurskog, Bjørkelangen, Løken og Hemnes. Disse leilighetene er et boalternativ rettet mot den eldre befolkningen i kommunen. Ved Ulvehaugen omsorgsboliger har kommunen 22 leiligheter til eldre, disse blir tildelt gjennom kommunens inntaksteam, sektor helse og rehabilitering. I sum konkluderer kartleggingen med at kommunen disponerer et riktig antall boliger til å kunne gi eldre det behovet de trenger. Likevel selv om søknader fra eldre har vært sterkt redusert de seneste årene, vil det alltid være et lite antall som ikke har nok økonomiske ressurser til skaffe seg egen tilrettelagt bolig. Utfordringer: - Flere av de kommunale boligene har ikke universell utforming - Det er en utfordring at eldre tildeles leiligheter i samme boligkompleks med andre brukergrupper Tiltak: - Reservere og beholde noen boliger for utelukkende eldre personer Behov for hjelp i hjemmet: Kommunens tjenesteapparat mener å ha god oversikt over behovene blant kommunens eldre. Ved fylte 83 år får alle kommunens eldre tilsendt informasjon om kommunens tilbud. I tillegg til dette gjøres det en årlig kartlegging av eldre gjennom oppsøkende aktivitet. Videre ble det påpekt at kommunens tjenesteapparat får beskjed fra sykehus ved innleggelse samt eventuelle bekymringsmeldinger fra naboer og pårørende dersom det var eldre innbyggere med behov for oppfølging. Samhandlingsreformen og hvilke behovsendringer som ville komme i tråd med den er fremhevet som en utfordring. Det vil blant annet være økt behov for korttidsplasser og sykehusene vil overlate ansvaret for pasienter som er ferdigbehandlet til kommunene. Nasjonalt mål om at folk skal kunne bo lengre hjemme vil øke behovet for tettere hjelp i hjemmet. 19

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013

Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 9. Vedlegg 2: Statusoppdatering på tiltak fra 2011 Status Kap. Tiltak Ansvarlig Statusoppdatering våren 2013 Videreført 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er oppdatert til enhver

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016 Kvalsund kommune Et godt sted å bo Innledning Kvalsund kommune har ikke tidligere hatt en boligpolitisk plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Boligsosialt arbeid - statusrapport

Boligsosialt arbeid - statusrapport Boligsosialt arbeid - statusrapport Disposisjon: Utfordringer Fakta Boligløftet Organisering Økonomiske virkemidler Formuesforvaltning Leie til eie -prosjektet Bolig til flyktninger Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI

BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI NKF 4.2.2015 BOTILBUD TIL MENNESKER MED PROBLEM INNEN RUS OG PSYKIATRI Bo- og tjenesteavtaler I hvilken grad er kommunene bundet av husleielovens ufravikelige regler? Ved Per Bonesmo NÆRMERE PRESENTASJON

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

MÅLSELV KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene

Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Vedlegg 2 21.10.2011 Pri Boligsosial handlingsplan samlet oversikt av tiltakene Realisering Kap Tiltak Ansvarlig 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5.4 1 Det må utarbeides en elektronisk boligoversikt som er

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger

Søknadsbehandling og kriterier for tildeling av kommunale boliger Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 06.01.2012 1553/2012 2011/2133 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/2 Eldrerådet 23.01.2012 12/2 Råd for funksjonshemmede 24.01.2012 12/2

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer