OSLO TINGRETT DOM i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Dommer: Tingrettsdommer Christian Bommen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OSLO TINGRETT DOM. 18.04.2013 i Oslo tingrett, 12-055353TVI-OTIR/01. Dommer: Tingrettsdommer Christian Bommen"

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01 Dommer: Tingrettsdommer Christian Bommen Saken gjelder: Krav om dom for postombæring til bostedsadresse m.v. Harald Omnes Ingrid Kristine Omnes Elling Omnes Bent Brustad Knut Eric Ova Tom Vibeto Tom Andre Hellstad Bengt Arne Nurkkala Advokat Johan Henrik Frøstrup Advokat Johan Henrik Frøstrup Advokat Johan Henrik Frøstrup Advokat Johan Henrik Frøstrup Advokat Johan Henrik Frøstrup Advokat Johan Henrik Frøstrup Advokat Johan Henrik Frøstrup Advokat Johan Henrik Frøstrup mot Samferdselsdepartementet Posten Norge AS Advokat Pål Erik Wennerås Advokat Siv Jahr Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DOM Saken gjelder krav om at en bestemmelse i Samferdelsdepartementets konsesjon til Posten om unntak fra leveringsplikten ved bostedsadresse kjennes ugyldig, krav om gjenopptak av postleveranse til bostedsadresse og krav om erstatning for endring av leveringssted. Fremstilling av saken: EU vedtok i 1997 direktiv om felles regler for utvikling av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvalitet heretter betegnet postdirektivet. Direktivets formål var å fastsette regler for medlemsstatenes forpliktelse til å sørge for at det blant annet blir ytt en universell posttjeneste i Fellesskapet. Direktivets artikkel 3 nr. 3 første avsnitt, lyder: 3) De [medlemsstatene, rettens anm.] skal treffe tiltak som sikrer at yteren eller yterne av den universelle tjenesten alle virkedager og minst fem dager i uken, med mindre det etter de nasjonale reguleringsmyndigheters syn foreligger ekstraordinære omstendigheter eller særskilte geografiske forhold, kan garantere at det foretas minst - én innsamling, - én levering til alle fysiske eller juridiske personers bosted eller fysiske adresse, eller unntaksvis, på vilkår fastsatt av den nasjonale reguleringsmyndigheten, til egnede innretninger. Direktivet ble implementert i postloven av 29. november 1996 nr. 73 ved endringslov av 30. april 1999 nr. 24. Iht. postloven 4 kreves det konsesjon for å drive regelmessig formidling mot vederlag av landsdekkende postsendinger. Implementeringen foranlediget at 5 om konsesjonsvilkår ble gitt følgende tilføyelse (nytt annet og tredje ledd): Ved tildeling av konsesjon og fastsettelse av vilkår skal konsesjonsmyndighetene sikre at det foreligger tilbud om landsdekkende formidling av postsendinger til allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene. Det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet. Med geografisk enhetsporto menes like takster i hele lovens geografiske virkeområde. Tilbudet skal minst omfatte: a) én innsamling av postsendinger pr. virkedag; b) én utlevering av postsendinger pr. virkedag til alle fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger og c) tilbud om fremsending av rekommandert postsending og verdipostsending. Det kan gjøres unntak fra kravene i dette ledd ved ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold. Samferdselsdepartementet ga den 18. desember 2006 Posten Norge AS konsesjon til landsomfattende postleveranser. Konsesjonen var fastsatt i medhold postloven 4, jf. 5, TVI-OTIR/01

3 jf. forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger (postforskriften) 5, jf. 3. I konsesjonens punkt 1 heter det at "Konsesjonens formål er å sikre et landsdekkende tilbud om formidling av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og til god kvalitet", og at "Posten skal sikre alle brukere et godt og likeverdig tilbud i alle deler av landet". I kravet til et landsdekkende postnett heter det om utleveringssted under punkt 2.4.1: " Posten skal, under forutsetning av at mottaker har satt opp en utleveringspostkasse eller annen egnet innretning, utlevere leveringspliktige uregistrerte sendinger og hentemeldinger til alle mottakeres postadresse (bosted/fysisk adresse), jf. postloven 5 annet ledd bokstav b). (.) Nærmere regler om utleveringssted følger som vedlegg 1. Post og teletilsynet kan gi dispensasjon fra reglene i vedlegg 1 dersom disse etter en helhetsvurdering medfører en urimelig byrde for Posten. Dersom utleveringspostkasse eller annen egnet innretning ikke er satt opp på sted som Posten anviser, eller mottaker ikke ønsker utlevering der, skal sendingene utleveres på nærmeste faste ekspedisjonssted. " Retningslinjene i vedlegg 1 nevnt ovenfor tar som konsesjonen utgangspunkt i at "Posten skal besørge utlevering av postsendinger i umiddelbar nærhet til bosted/fysisk adresse". For tettbygd strøk fastsetter vedlegget at utleveringspostkasser plasseres ved port/innkjøring til bolig/fysisk adresse eller (på anvist sted) inntil en avstand på 100 meter fra port/innkjøring. For spredtbygd strøk er det fastsatt at utleveringspostkasser plasseres ved port/innkjøring til bolig/fysisk adresse eller (på anvist sted) inntil en avstand på 250 meter fra port/innkjøring. Deretter heter det blant annet: " Som særlige tilfeller for unntak fra avstandskravene foran regnes: 1) Færre enn 3 husstander i gjennomsnitt pr. km. 2) Når offentlige reguleringer gjør det nødvendig å avvike fra hovedreglene. 3) Ikke farbar vei. 4) Isolerte bosettinger uten regulær transportforbindelse og hvor utlevering er uhensiktsmessig i forhold til beboernes ferdselsmønster (.) Posten skal søke å oppnå enighet med mottakeren(e) ved endret plassering av postkasser. " I det følgende vil retten referere til de ovennevnte fire alternativene som kategori (respektive) TVI-OTIR/01

4 Staten har gjort gjeldende at kategori 1-regelen er hjemlet i postloven 5 annet avsnitt bokstav b " eller i særlige tilfeller til egnede innretninger ". Vedlegget gir også anvisning om at det ved plassering som det ikke oppnås enighet om "skal opplyses om hvilke kriterier som er lagt til grunn og at mottakerne har anledning til å klage på beslutningen til Posten regionalt/sentralt". Det er gitt nærmere retningslinjer for Postens klageordning i konsesjonens punkt 6. Posten anvender kategori 1-regelen på såkalte "avstikkere" fra den "hovedpostruten" som kjøres. Om avstikkeren er fylkesvei, kommunal vei eller privat vei, har ingen betydning for Postens definisjon av hva som er avstikker. Det har ikke heller betydning om veien er en gjennomfarts- eller blindvei. Posten definerer at avstandsmålingens startpunkt er siste postlevering som ligger innenfor avstandskravet (3 husstander i gjennomsnitt pr. km.). Våren 2010 anmodet Posten v/det lokale postdistrikt saksøkerne skriftlig, under henvisning til Postens retningslinjer som fremgikk av en vedlagt brosjyre, om å flytte postkassen fra den fysiske bostedsadressen til en nærmere angitt plassering, med følgende begrunnelse: "Postkassen er ikke plassert ved avkjørsel fra hovedvei/postrute. Avstikkere kjøres kun hvis det i gjennomsnitt er minimum tre husholdninger pr km vei". For saksøkerne nr. 1-3 betød dette at avstanden til husstandenes postkasse økte til ca. 2,5 km, for saksøkerne 4 og 5 til ca. 1 km og for saksøkerne 6-8 til så vidt skjønnes opp til ca. 1,5 km. Alle saksøkerne unntatt saksøker nr. 8 har klaget på det lokale postdistriktets beslutninger om plassering, og alle klagerne har fått behandlet sine klager i Postens sentrale organisasjon. Ingen av dem fikk medhold. Noen av dem klaget også til Post- og teletilsynet, som i henhold til postforskriften 13, jf. konsesjonens punkt 7.1 fører tilsyn med at Posten overholder kravene i postloven, postforskriften og konsesjonen. Heller ikke tilsynet ga dem medhold. Ved advokat Frøstrups brev av 8. februar 2011 til Post- og teletilsynet har Harald Omnes tatt opp klagen på nytt. I brevet ble det gjort gjeldende at Postens beslutning var i strid med EUs postdirektiv, som i samsvar med EØS-avtalen er implementert i norsk rett. Det ble også gjort gjeldende at beslutningen var i strid med postloven 5, konsesjonsbetingelsene og legalitetsprinsippet. Det ble videre anført at Postens praktisering av retningslinjene i vedlegg 1 bygget på feil utgangspunkt vedrørende gjennomsnittsberegningen i kategori 1. Tilsynet ble også bedt om å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av Postens praktisering av denne reglen. Til slutt ble det vist til en tidligere sak for Oslo byrett (i 2000) som Frøstrups daværende klienter skal ha vunnet frem med. Post- og teletilsynet videreformidlet klagen til Samferdselsdepartementet uten selv å ta stilling til den. I Postens uttalelse av 10. mars 2011 til departementet, heter det blant annet: TVI-OTIR/01

5 " Posten oppgir årlig i våre konsesjonsrapporter hvor mange husstander som er berørt av disse reglene [praktiseringen av kategori 1-tilfellene, rettens anm.]. Som det fremgår av 2009-rapporten var det ved utgangen av 2009 ca husstander som hadde postkassen plassert lenger fra innkjørselen enn de ordinære avstandskriteriene, og herav ca 300 husstander som hadde lenger avstand enn 3 km. til postkassen. Dette innebærer at ca 0,14 % av utleveringskassene var berørt av unntaket for spredt bosetting. Disse tallene har vært relativt stabile over flere år, og fra 2009 til 2010 var det en mindre nedgang. Endringer i bosettingsmønsteret tilsier imidlertid en viss økning av antallet mottakere som kommer inn under unntaket i årene fremover. Selv om antallet og andelen husstander som er berørt er lavt, vil de økonomiske konsekvensene av å fjerne unntaket i sin helhet kunne bli store. Unntaket har primært kommet til anvendelse der hvor Posten har kunnet oppnå betydelige effektiviseringsgevinster, slik som for eksempel å gå fra 3 til 2 budruter i et område. Det er ikke mulig for Posten å komme med et presist estimat for kostnadsmessige konsekvenser, da vi hverken vet i hvilken grad allerede flyttede kasser vil flyttes tilbake til tomtegrensen, eller hva fremtidig behov for flyttinger pga endret bosettingsmønster mv. vil bli. Vårt beste anslag er et behov for en økning over noen år med budruter dersom hele unntaket ved færre husstander enn tre pr. km. veg fjernes for helårsboliger og virksomheter. Det betyr en kostnadsøkning på NOK millioner pr. år, for å kompensere for både reversering av eksisterende løsninger og manglende nye tiltak. " Posten har så vidt skjønnes ikke beregnet hvor mange husstander i landet som helhet som vil kunne bli berørt dersom Posten anvender kategori 1-regelen på alle husstander som faller innunder unntaket for spredt bosetting. I brev av 24. juni 2011 avgjorde Samferdelsdepartementet at klagen ikke ga grunnlag for å endre Postens beslutning. Prosessualia: Ved advokat Frøstrups stevning av 26. mars 2012 til Oslo tingrett har saksøkerne reist søksmål mot staten v/samferdselsdepartementet og Posten Norge AS med påstand om at "Særtilfelle 1) i Vedlegg 1 til konsesjonen som grunnlag for leveringsplikten kjennes ugyldig" og at "Staten skal presisere Posten Norge AS's nåværende og fremtidige konsesjoner i overensstemmelse med dette" samt at "Posten Norge AS pålegges å gjenoppta postleveransene til saksøkerne slik den var før 2010" og at "Posten Norge AS dømmes til å betale saksøkerne erstatning for det økonomiske tap de har hatt ved å måtte kjøre daglig for å hente sin post". I tillegg ble det lagt ned påstand om at de saksøkte dømmes til å betale sakens omkostninger. Staten og Posten har tatt til gjenmæle og lagt ned påstand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger TVI-OTIR/01

6 Hovedforhandlingen er holdt 4. april Saksøker nr. 1 og nr. 6 møtte sammen med prosessfullmektigen og forklarte seg. For staten møtte prosessfullmektigen og seniorrådgiver Randi Hovde. For Posten møtte prosessfullmektigen og avd.direktør Gunnar Inderberg. Sistnevnte avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Saksøkernes endelige påstand: I saken mot staten v/samferdelsdepartementet: 1. Særtilfelle 1 i vedlegg 1 til konsesjonen som grunnlag for unntak for leveringsforpliktelsen kjennes ugyldig. 2. Staten dømmes til å betale sakens omkostninger in solidum med Posten. I saken mot Posten Norge AS: 1. Prinsipalt: Posten Norge AS pålegges å gjenoppta postleveransene til saksøkernes adresser. Subsidiært: Posten Norge AS sitt vedtak i 2010 om flytting av postleveransene fra saksøkers adresser er ugyldige. I alle tilfelle: Posten Norge AS dømmes til å betale saksøkerne erstatning et beløp fastsatt etter rettens skjønn. 2. Posten Norge AS dømmes in solidum med Staten til å betale sakens omkostninger. Staten v/samferdselsdepartementets påstand: 1. Staten v/samferdselsdepartementet frifinnes. 2. Harald Omnes, Ingrid Kristine Omnes, Elling Omnes, Bent Brustad, Knut Eric Ova, Tom Vibeto, Tom Andre Helstad, Bengt Arne Nurkkala dømmes en for alle, alle for en til å betale sakskostnader til staten v/samferdselsdepartementet. Posten Norge AS' påstand: 1. Posten Norge AS frifinnes. 2. Saksøkerne dømmes in solidum til å betale Posten Norge AS' sakskostnader TVI-OTIR/01

7 Saksøkernes påstandsgrunnlag: Unntaket i Postens konsesjon om krav til postombæring dersom det er færre enn gjennomsnittlig tre husstander pr. kilometer er i strid med EUs postdirektiv og postloven med forskrifter. Det er postdirektivets artikkel 3 som angir rammen for leveringsplikten. Formuleringen "særskilte geografiske forhold" i direktiv 97/67/EF artikkel 3 nr. 3 første avsnitt hjemler ikke unntaket, jf. Ot.prp. nr. 18 ( ) side 4 om at med særlige geografiske forhold "siktes det f eks til at ikke farbare veier eller lang avstand til offentlig vei gjør at kravet om at postsendinger skal utleveres til mottakerens bosted kan fravikes". Spredt bosetting kan ikke under noen omstendighet karakteriseres som "særskilte geografiske forhold". Dette fremgår av rådsdirektiv 2008/6/EF, hvor postombæringsplikten er presisert til også å skulle foretas i fjerntliggende eller tynt befolkede områder. Det vises også til Postens konsesjon punkt hvor det heter at "[m]ed særlige geografiske forhold menes bosetninger på steder hvor det er umulig eller urimelig kostnadskrevende å foreta utlevering alle hverdager. Spredt bosetting er som hovedregel ikke å regne som et særlig geografisk forhold". Saksøkerne mener at sistnevnte bestemmelse må gjelde generelt og er uenig med staten i at den bare gjelder for utleveringshyppigheten. Heller ikke artikkel 3 nr. 3 annet alternativs formulering om levering til "bosted eller fysisk adresse, eller unntaksvis, på vilkår fastsatt av den nasjonale reguleringsmyndigheten, til egnede innretninger", hjemler Postens unntak fra leveringsplikten. En "innretning" er ikke et utleveringssted. Med "innretning" menes en menneskeskapt bygning eller gjenstand som skal tre i stedet for en postkasse. Slik har departementet selv forstått begrepet, idet det i konsesjonens punkt om "Utleveringssted" heter at "[p]osten skal, under forutsetning av at mottaker har satt opp utleveringspostkasse eller annen egnet innretning, utlevere leveringspliktige uregistrerte sendinger og hentemeldinger til alle mottakeres postkasse (.)". "Annen egnet innretning" er altså satt som alternativ til en ordinær utleveringspostkasse. De forhold dette unntaket er ment å omfatte, er regulert i vedlegg 1 første til fjerde ledd, altså 100-meters regelen for plasseringen av postkasser i tettbygde strøk og 250-meters regelen i spredtbygde strøk. Dette blir tydeliggjort ved en gjennomgang av andre språkversjoner av samme artikkel, for eksempel den danske der det heter "til hertil indrettede anlæg". Formuleringer med tilsvarende meningsinnhold er også tatt inn i de svenske, engelske, tyske og franske tekstene. Det står intet i Ot.prp. nr. 18 ( ) om at "egnede innretninger" gir grunnlag for å avvike fra avstandskravet. Det er heller ikke nevnt noe om dette i samferdselskomiteens Inst. O. nr. 45 ( ), hvor formuleringen en nevnt flere steder TVI-OTIR/01

8 Riktig forståelse av passusen fremgår av innledningen til konsesjonens punkt der det heter at "[p]osten skal, under forutsetning av at mottaker har satt opp utleveringspostkasse eller annen egnet innretning, utlevere (.)". Post- og teletilsynet har iht. konsesjonen punkt adgang til å dispensere fra reglene i vedlegg 1 "dersom disse etter en helhetsvurdering medfører en urimelig byrde for posten". Noen slik dispensasjon er ikke gitt i vår sak. Det må også ses hen til EU-direktiv 2008/6/EF om endring av direktiv 97/67/EF, der det i note 21 (i den danske tekst) heter at "[b]efordringsplikten garanterer i princippet én indsamling og én levering til enhver fysisk eller juridisk persons hjemsted eller lokaler hver arbejdsdag, også i fjerntliggende eller tyndt befolkede områder". I EU-kommisjonens rapport til EU-parlamentet vedrørende medlemsstatenes implementering og anvendelse av postdirektivet er det pekt det på at nasjonale myndigheter "should ( ) make sure that the exceptional circumstances that may give rise to a reduced level of home delivery are clear and fully understood by mail users". En avstikker" er et internt begrep, men benyttes også eksternt av Posten. Reglene har ikke vært klare nok. Saksøkerne peker også på at det er en samfunnsplikt å hente posten. Mottakeren risikerer for eksempel uteblivelsesdom dersom han ikke sørger for å hente posten. Det må ved fortolkningen av postloven og -forskriften legges vekt på lovens formål og reelle hensyn. Som reelle hensyn må vektlegges posttjenestens samfunnsnytte og dens store rettslige og emosjonelle betydning, samt behovet for opprettholdelse av bosetningen i distriktene. Også politiske signaler fra statsråder, uttalelsene fra Nome kommune og Telemark fylkeskommune har betydning ved fortolkningen. Subsidiært gjør saksøkerne gjeldende at praksisendringen er i strid med legalitetsprinsippet. De har i generasjoner fått post til sin bopel. Det samme gjelder tusenvis av andre som bor i spredtbygde strøk som risikerer å miste postleveringen til sin bopel. En slik innarbeidet praksis har gitt mottakerne en berettiget forventning om rett til å motta post ved sin bopel. Både staten og Posten har ved en rekke anledninger tilkjennegitt at alle i hele landet skal ha et godt tilbud. Dette innebærer at det er blitt skapt en naturlig, rettsbeskyttet forventning om et gode som må anses å ha fått lovs rang. Da må det en lov til for å fjerne denne rettigheten. Samferdselsdepartementet har i brev av 24. juni 2011 sagt seg enig i at Posten er bundet av legalitetsprinsippet ved sin virksomhetsutøvelse. Posten er bundet av vanlige forvaltningsrettslige prinsipper; det må stilles krav til at Posten foretar forsvarlig saksbehandling og likebehandling. Postens beslutning om flytting av postkasser er myndighetsutøvelse og vedtak i forvaltningslovens forstand. Saksøkerne er TVI-OTIR/01

9 uenig i Sivilombudsmannens uttalelse i 1995 om at slike beslutninger ikke er myndighetsutøvelse, men en del av forretningsvirksomheten. Posten har ikke anledning til av politiske og taktiske grunner å innføre praktiseringen av kategori 1-regelen litt etter litt. Da får jo ikke husstandene som blir berørt anledning til å organisere seg. Posten kan ikke, nærmest av gammel vane, fortsette en urimelig forskjellsbehandling. Forvaltningsrettens krav til likebehandling forutsetter at kategori 1-regelen nå må praktiseres likt for alle. Postloven 2 fastslår at lovens formål er " å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet". Det vil være i strid med lovens formål, ut fra et ønske å innføre lik praktisering av kategori 1-regelen, å frata kanskje titusenvis av husstander retten til levering etter de alminnelige avstandsbestemmelsene. I Fyresdal kommune vil 12 % av innbyggerne miste postlevering ved sin bolig dersom kategori 1- regelen innføres likt for alle husstandene. Saksøkerne viser også til Rt der det ble reist spørsmål om innføringen av en avgiftsordning på grunn av dens betydelige omfang og virkninger måtte anses å falle utenfor det besluttende organs reguleringskompetanse og således underkjennes pga. manglende hjemmelsgrunnlag. Prinsippet må komme til anvendelse også i vår sak. Staten v/samferdselsdepartementets påstandsgrunnlag: Staten mener søksmålet er rettslig grunnløst. Saksøkerne ønsker at postleveringssystemet skal bli (enda) bedre. Dette er et politisk spørsmål. Saksøkerne anfører prinsipalt at det er i strid med artikkel 3 i postdirektivet, samt postloven og tilhørende forskrift, at posten leveres til andre steder enn deres bosted. Direktivet har imidlertid ikke direkte virkning i norsk rett. Eventuell motstrid må derfor løses innenfor rammene av presumpsjonsprinsippet. Spørsmålet kommer imidlertid ikke på spissen i vår sak. Andre lands praksis har liten rettskildemessig betydning ved tolkning av EØS-retten. Direktiv 97/67/EF postdirektivet er iht. fortalen punkt 10 kun et "rammedirektiv", som gir handlingsrom for nærmere regulering av nasjonale myndigheter. Artikkel 3 nr. 3, som omfatter både kravet til leveringshyppighet og leveringssted, gir generelt unntak for "ekstraordinære omstendigheter eller særskilte geografiske forhold". Nasjonale reguleringsmyndigheter er gitt en betydelig skjønnsmargin og kan på diskresjonært grunnlag bestemme unntak fra levering til bosted. Norge har, i likhet med en rekke andre land, gjort unntak fra levering til bostedsadressen. Hos oss er artikkel 3.3 tilnærmet ordrett implementert i postloven 5 annet ledd bokstav b og postforskriften 6 annet ledd bokstav b. Postloven 5 annet ledd bokstav b bestemmer at posten skal leveres til "fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger". Det er således forenlig med så vel intern norsk rett som EØS-retten å levere TVI-OTIR/01

10 posten til andre steder enn bostedsadressen i særlige tilfelle, for eksempel i tynt befolkede områder. Lovgiver har forutsatt at nærmere vilkår fastsettes i Postens konsesjon, jf. merknader til postloven 5 i Ot.prp. nr. 18 ( ), jf. også prp.en side 5. I konsesjonen av 18. desember 2006, nå videreført uten endringer av betydning for vår sak ved konsesjon av 18. desember 2012, er det angitt en generell regulering i punkt 2.4.1, som viser til nærmere vilkår i vedlegg 1. Vedlegg 1 er en videreføring av tidligere retningslinjer, som ble utarbeidet i samråd mellom Post- og teletilsynet og Posten. ESA har funnet den norske implementeringen forenlig med direktivet. Saksøkerne anfører subsidiært at det foreligger motstrid med konsesjonens punkt Staten bemerker at bestemmelsen gjelder leveringshyppighet, ikke utleveringssted. Det er således ingen motstrid mellom postdirektivet, postloven, postforskriften og konsesjonen. Saksøkerne anfører også at det foreligger strid med legalitetsprinsippet. Staten viser til at Postens konsesjon, herunder vedlegg 1, har hjemmel i lov og forskrift. Post- og teletilsynet, som fører tilsyn med at reglene i konsesjonen etterleves av Posten, har lagt til grunn at Postens praksis ikke er i strid med regelverket. Det er ikke brudd på legalitetsprinsippet at lovgiver bevisst gir kompetanseregler som åpner for skjønn, jf. Rt avsnitt 78. Regulering av offentlig virksomhet er ikke nødvendigvis et "inngrep" selv om det medfører ulempe for private, jf. Eckhoff/Smith: Forvaltningsrett (2010) side 371 og 381. Prinsipalt gjør staten her gjeldende at spørsmålet som skal avgjøres i vår sak ligger utenfor legalitetsprinsippets område, subsidiært at det uansett er klar lovhjemmel. Saksøkerne har gjort gjeldende at "[p]osisjonen er utvilsomt rettsbeskyttet og det kreves derfor lovhjemmel for praksisendring". Når det gjelder det rettslige utgangspunktet her, viser staten til Rt avsnitt Der angis det at det må foreligge en langvarig og konsekvent forvaltningspraksis, som med rimelighet må kunne oppfattes som en praksis som forvaltningsorganet har ment seg bundet av. Et slikt ekstraordinært tilfelle forutsetter en praksis som har utviklet seg på et område som ikke er lovregulert. Så er ikke tilfelle her. Det er intet grunnlag for å anta at Posten har oppfattet "praksis" som bindende. Det er for øvrig utelukket at en privat konsesjonærs praksis kan binde offentlig myndighetsutøvelse. Staten viser også til at denne saken ikke dreier seg om bindende pålegg om å flytte postkassen. Det er tale om ikke-bindende henstillinger om flytting. Dersom adressaten TVI-OTIR/01

11 ikke ønsker å medvirke til at postkassen settes opp på det sted Posten anviser, vil Posten henvise ham til å hente sendinger på nærmeste postutleveringssted. Henstillinger om flytting av postkasser er et utslag av Postens tjenesteytende og forretningsmessige virksomhet. Slike henstillinger dreier seg om forretningsdrift og ikke offentlig myndighetsutøvelse, jf. Sivilombudsmannens brev av 18. desember 1995 til Samferdselsdepartementet. Posten Norge AS' påstandsgrunnlag: Posten er enig i statens anførsler, og viser til disse så langt de har betydning for Postens sak. Posten leverer post til om lag 2,4 millioner postkasser i Norge. Posten arbeider kontinuerlig med å sikre en hensiktsmessig plassering av postkasser, innfor rammen av konsesjonen. Dette innebærer at Posten må balansere den enkelte mottakers krav på tilgjengelighet og Postens behov for en rasjonell og kostnadseffektiv levering. Vurderingen av hva som er hensiktsmessig kan endres over tid, blant annet på grunn av endret bosettingsmønster. Tidligere retningslinjer for postkasseplassering var innholdsmessig helt identisk med de som fremgår av vedlegg 1 til konsesjonen gitt i For å sikre at bestemmelsene blir praktisert likt over hele landet, utformet Posten i 2009 en egen veileder. Den er godkjent av Post- og teletilsynet. Saksøkerne har gjort gjeldende at saksøkerne blir urimelig/usaklig forskjellsbehandlet, ettersom mange andre i spredtbygde strøk får levert posten til bostedsadresse. Posten derfor er avskåret fra å bestemme endret postkasseplassering, hevdes det. Det følger av Rt avsnitt 68 at det ikke kan stilles samme krav til forvaltningspraksis over hele landet, dersom beslutningsmyndigheten er desentralisert. Det er lederne for landets 260 postdistriktene som tar initiativ til og beslutter endringer i postombæringen i sitt distrikt. På 2000-tallet fikk Posten en større bevissthet om likebehandling. Veilederen fra 2009 er et ytterligere uttrykk for dette. Posten er opptatt av likhetsproblematikken. Det er imidlertid praktisk vanskelig å foreta en omlegging over natten i samsvar med prinsippene i veilederen. De lokale lederne har de samme krav til rasjonell og effektiv drift, som må balanseres mot kundenes behov. En videre implementering av prinsippene i veilederen er satt på hold i påvente av utfallet av dette søksmålet TVI-OTIR/01

12 Rettens vurdering: Saksøkerne har prinsipalt gjort gjeldende at unntaket i Postens konsesjon fra kravet om postlevering til husstandens fysiske adresse dersom det er færre enn gjennomsnittlig tre husstander pr. kilometer, er i strid med EUs postdirektiv og postloven med forskrifter, og at dette må få den konsekvens at kategori 1-bestemmelsen i vedlegg 1 til konsesjonen må kjennes ugyldig. Postdirektivet ble implementert i postloven ved endringslov av 30. april Innledningsvis bemerker retten at Norge iht. EØS-avtalen artikkel 3, jf. artikkel 6 og 7, er folkerettslig forpliktet til å utvise lojalitet overfor EU-fellesskapets bestemmelser, herunder å implementere dem i vår lovgivning. Dette har kommet til uttrykk blant annet i EØSloven 1 og 2. Et EU-direktiv har likevel ikke direkte virkning i norsk rett. Ved en fortolkning av en norsk lovbestemmelse vil man i samsvar med (det norske) presumpsjonsprinsippet i utgangspunktet søke å forstå bestemmelsen slik at det ikke oppstår motstrid. Dersom en slik fortolkning ikke er mulig, er det likevel den norske lovbestemmelsen som skal legges til grunn for lovanvendelsen. Retten viser til plenumsavgjørelsen i Rt , der dette spørsmålet er blitt grundig behandlet og til EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i sak E-1/07 avsnitt Det nevnes allerede her at denne problemstillingen ikke er aktuell i denne saken, ettersom retten mener at det ikke er motstrid mellom EØS-retten og norsk lovgivning i vår sak. I det følgende behandler retten spørsmålet om hvordan EUs gjeldende postdirektiv av 15. desember 1997 direktiv 97/67/EF er å forstå i dag. EU-kommisjonen fremmet forslag (utkast til rådsdirektiv) om EUs posttjenester i Om forhistorien til forslaget kan det vises til Ot.prp. nr. 18 ( ) side 3. I forslaget lød artikkel 3 første til tredje avsnitt slik: " Member States shall ensure that users enjoy the right to a universal service involving the provision of a good-quality postal service for all users at all points on their territory at affordable prices. To that end, Member States shall take steps to ensure that the density of points of contact, and of the points where mail is collected, take account of the needs of users. They shall take steps to ensure that the universal service providers guarantee every working day, and not less than five days a week save in exceptional circumstances or geographical conditions: One collection from clearance points; One door-to-door delivery for every natural or legal person; " TVI-OTIR/01

13 Kommisjonen fremmet saken for EU-parlamentet, som behandlet forslaget i mai Parlamentet gjorde ingen endring i artikkel 3. Forslaget ble deretter, i samsvar med lovgivningsprosessen i EU, fremmet av Kommisjonen på nytt i juli 1996, idet forslaget til direktiv nå skulle behandles av EU-rådet før annen gangs behandling i Parlamentet. EU-rådet foreslo 29. april 1997, i tillegg til noen mindre språklige/ortografiske endringer i avsnittene 1 og 2 samt en nummerering av avsnittene, at avsnitt 3 (nå artikkel 3 nr. 3) og strekpunkt 1 og 2 skulle gis følgende formulering: " 3. They shall take steps to ensure that the universal service provider(s) guarantee(s) every working day and not less than five days a week, save in exceptional circumstances or geographical conditions deemed exceptional by the national regulatory authority, as a minimum: one clearance, one door-to-door delivery for every natural or legal person or, by way of derogation, under condition of the national regulatory authority, one delivery to appropriate installations. " Rådet begrunnet endringen av artikkel 3 slik: " In order to reflect different national situations, the Counsil wanted to introduce greater flexibility into this Article, as compared with the Commissions proposal, with regard, in particular to: The assessment by the national regulatory authorities (NRA) of possible exceptions to frequency and door-to-door deliveries. " EU-parlamentet foreslo 16. september 1997 i tillegg til fire andre endringsforslag at EU-rådets tilføyelse i annet strekpunkt skulle utgå, slik at annet strekpunkt ville få tilbake Kommisjonens opprinnelige formulering "One door-to-door delivery for every natural or legal person". EU-rådet varslet 3. november 1997 at det ikke kunne akseptere alle endringene EUparlamentet hadde foreslått, og etter forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet vedrørende blant annet artikkel 3 nr. 3 annet strekpunkt, ble det oppnådd enighet om at direktivet skulle vedtas i samsvar med Rådets anbefaling. Det endelige forslaget ble i samsvar med dette fremmet for Parlamentet den 9. september 1997 av Komiteen for transport og turisme, med følgende bemerkning vedrørende artikkel 3 nr. 3: " 15. It is considered unfortunate that the Council could not endorse Parliament's position on guaranteeing high quality of public service in the postal sector; in addition, Article 3(3) of TVI-OTIR/01

14 the common position provides for a wide range of discretionary powers left to the Member States to lower the standards of services provided. Although Parliament could accept the principle for providing such possibilities for derogation, due to geographical and other exceptional factors, these possibilities should be limited to the minimum necessary occasions and should be notified to the Commission and to all national regulatory authorities (amendment number 2). " Forslaget til postdirektiv ble i uendret form endelig vedtatt av Parlamentet 15. desember 1997 og av Rådet 1. desember Det kan på denne bakgrunn ikke være tvil om at postdirektivet artikkel 3 nr. 3 åpner for en "wide range of discretionary powers left to the Member States" til å senke standarden i forhold til levering til fysisk adresse. Staten har vist til at det i punkt 10 i fortalen til direktivet heter at "[i] samsvar med nærhetsprinsippet bør det vedtas et sett generelle prinsipper på fellesskapsplan, mens nærmere fastsettelse av framgangsmåter bør overlates til medlemsstatene, slik at de kan velge den ordning som er best tilpasset deres egen situasjon" og at dette viser at direktivet er et "rammedirektiv", som gir handlingsrom for nærmere regulering av nasjonale myndigheter. Til dette bemerker retten at siden dette punktet i fortalen har forblitt uendret under hele lovgivningsprosessen, har det neppe noen vesentlig selvstendig betydning for forståelsen av artikkel 3 nr. 3. Bestemmelsens egen ordlyd er imidlertid tilstrekkelig til å fastslå at staten på dette punkt har en vid adgang til å regulere leveringsreglene. Postloven 4 bestemmer at regelmessig formidling mot vederlag av landsdekkende postsendinger bare kan utføres av den som er gitt konsesjon av departementet. 5 angir konsesjonsvilkår som fastsetter rammene for konsesjonærens plikter. Det som er gjengitt i kursiv nedenfor, ble inntatt ved lovendringen 30. april De deler av lovens 5 som er av betydning for vår sak, lyder: " Det kan knyttes vilkår til konsesjon etter 4. Slike vilkår kan bl.a. gjelde: a) plikt til landsdekkende formidling av postsendinger b) service og kvalitet c) d) (.) Ved tildeling av konsesjon og fastsettelse av vilkår skal konsesjonsmyndighetene sikre at det foreligger tilbud om landsdekkende formidling av postsendinger til allmennheten til priser som står i forhold til kostnadene. (.) Tilbudet skal minst omfatte: a) én innsamling av postsendinger pr. virkedag b) én utlevering av postsendinger pr. virkedag til alle fysiske og juridiske personer bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger og c) (.) Det kan gjøres unntak fra kravene i dette ledd ved ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold. (.) " Forskrift om formidling av landsdekkende postsendinger er blitt vedtatt 1. juli Forskriftens 6 er i all hovedsak en gjengivelse av lovens 5, slik den lyder etter TVI-OTIR/01

15 lovendringen. I tillegg er det blant annet tatt inn en bestemmelse om at Samferdselsdepartementet kan fastsette utfyllende bestemmelser til forskriften i form av generelle konsesjonsvilkår. Posten Norge AS har fra 1. januar 2007 fått konsesjon for de landsdekkende posttjenester som er konsesjonspliktige. Konsesjonen er fornyet fra 1. januar Punkt første avsnitt bestemmer at utleveringssted skal være mottakers postkasse ved bosted/fysisk adresse. Annet avsnitt angir at "[n]ærmere regler om utleveringssted følger som vedlegg 1". Det er også angitt at "[p]ost- og teletilsynet kan gi dispensasjon fra reglene i vedlegg 1 dersom disse etter en helhetsvurdering medfører en urimelig byrde for Posten". I vedlegg 1 er det gitt nærmere regler blant annet om Postens adgang til å anvise plassering av postkasse 100 meter, respektive 250 meter fra port/innkjøring i henholdsvis tettbygd og spredtbygd strøk. Som særlig tilfeller for unntak fra disse reglene regnes blant annet når det er "[f]ærre enn 3 husstander i gjennomsnitt pr. km.". Retten mener det ikke kan være tvilsomt at en slik regel ikke er i strid med postdirektivet. At andre land, som påvist av saksøkerne, ikke har utnyttet den muligheten til å begrense leveringsplikten som artikkel 3 nr. 3 åpner for, har ikke betydning for forståelsen av den ramme bestemmelsen angir. Retten har ingen kjennskap til hvilke overlegninger som knytter seg til tilblivelsen av de nærmere bestemmelsene i de enkelte land, men det er vel ikke urimelig å anta at det blant annet kan ha noe å gjøre med bosettingsmønsteret og kanskje også politiske forhold. Samferdselsdepartementet har innført kategori 1-bestemmelsen i vedlegg 1 i medhold av den reguleringsadgang departementet mener postloven 5 bokstav b gir vedrørende levering "i særlige tilfeller til egnede innretninger". Saksøkerne har anført at denne passusen i postloven ikke tar sikte på å angi at utleveringsstedet kan være et annet enn ved den fysisk adressen, men kun at Posten er forpliktet til å utlevere post til en menneskeskapt innretning som kan tre i stedet for en vanlig postkasse, jf. for eksempel den danske versjonen av artikkel 3 nr. 3 om at post skal utleveres til "hertil innrettede anlæg". Saksøkerne gjør gjeldende at riktig forståelse av passusen fremgår av innledningen til konsesjonens punkt 2.4.1, der det heter at "[p]osten skal, under forutsetning av at mottaker har satt opp utleveringspostkasse eller annen egnet innretning, utlevere (.)". Saksøkerne har pekt på at det ikke står noe i forarbeidene til de endringer av postloven som ble foranlediget av postdirektivet Ot.prp. nr. 18 ( ) om at "egnede innretninger" gir grunnlag for å avvike fra avstandskravet. De har videre vist til at det heller ikke er nevnt noe om dette i samferdselskomiteens Inst. O. nr. 45 ( ), hvor formuleringen en nevnt flere steder. I odelstingsproposisjonen side 5, under punkt om "[k]rav om landsdekkende formidling av postsendinger innhold vektgrenser og priser", heter det: TVI-OTIR/01

16 " I samsvar med direktivets bestemmelser må det imidlertid tas forbehold om ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold. Med ekstraordinære omstendigheter menes for eksempel at spesielle værforhold, streik og lignende hindrer postgangen slik at kravet om utlevering én gang pr virkedag ikke kan oppfylles. Med særlige geografiske forhold siktes det f.eks til at ikke farbare veier eller lang avstand til offentlig vei gjør at kravet om at postsendinger skal utleveres til mottakerens bosted kan fravikes. Videre er det i artikkel 3 nr 3 fastsatt at utlevering skal skje til fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse, eller unntaksvis til egnede innretninger. I Norge er det fastsatt krav i Postens konsesjon som skal sikre et høyt servicenivå på postomdelingen. For å sikre at direktivets bestemmelse er tilstrekkelig implementert i norsk rett, foreslår departementet at det fastsettes krav i postloven om at utlevering skal skje til fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger. " I departementets kommentar til endringene i postloven 5 heter det blant annet: " Kravet om at utlevering av postsendinger skal skje til mottakerens bosted eller fysiske adresse utfylles av de konkrete servicekrav i Postens konsesjon. Nærmere spørsmål om Postens forpliktelser til å levere postsendinger vil til enhver tid måtte vurderes i forhold til konsesjonsvilkårene. Se for øvrig punkt ovenfor. (.) Servicekravenes forbehold om ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold er hentet fra postdirektivet. Med ekstraordinære omstendigheter menes for eksempel at spesielle værforhold, streik og lignende hindrer postgangen slik at ikke kravet om utlevering én gang pr virkedag kan oppfylles. Med særlige geografiske forhold siktes det f.eks. til at ikke farbare veier eller lang avstand til offentlig vei gjør at kravet om at postsendinger skal utleveres til mottakerens bosted kan fravikes. " I samferdselskomiteens Innst. O. nr. 45 ( ) er det vedrørende artikkel 3 nr. 3 angitt: " Videre er det i artikkel 3 nr 3 fastsatt at utlevering skal skje til fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse, eller unntaksvis til egnede innretninger. For å sikre at direktivets bestemmelse er tilstrekkelig implementert i norsk rett, foreslår departementet at det fastsettes krav i postloven om at utlevering skal skje til fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger. " Kommentaren er således en delvis avskrift av departementets bemerkninger til samme bestemmelse. Retten mener at det er mest nærliggende å forstå lovens formulering om utlevering "i særlige tilfeller til egnede innretninger" dithen at det er tale om samlepostkasser o.l., altså levering opptil noen få hundre meter fra fysisk adresse. De færreste vil vel forstå at det med "egnede innretninger" egentlig siktes til at postkassen kan plasseres flere kilometer fra den fysiske adressen. Retten antar at samferdselskomiteen ikke forsto passusen slik staten gjør gjeldende at den må forstås. Departementets forståelse åpner for at tusenvis av TVI-OTIR/01

17 husstander kunne få et betydelig dårligere leveringstilbud. Dersom komiteen hadde forstått den formentlige tilsiktede rekkevidden av formuleringen, ville det vært nærliggende at dette hadde ført til en drøftelse som i det minste hadde blitt nedfelt som en kommentar i innstillingen. Retten legger etter dette til grunn at lovens formulering "i særlige tilfeller til egnede innretninger" etter sin ordlyd ikke kan forstås slik staten nå gjør gjeldende. Spørsmålet blir så hvilken konsekvens dette må få. Postloven, som i henhold til 2 har som formål "å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og god kvalitet", må anses som en "rammelov". Den gir borgerne nærmere fastsatte rettigheter og departementet adgang til innenfor visse rammer å regulere rettighetenes innhold. 5 første ledd gir departementet en vid adgang til å fastsette servicenivået gjennom bestemmelser inntatt i konsesjonen. Foranlediget av postdirektivet angir annet ledd visse minimumsvilkår for tilbudet til befolkningen. Som nevnt må minimumsvilkåret med bakgrunn i lovens ordlyd og forarbeidene, og da særlig samferdselskomiteens innstilling forstås slik at leveringen skal skje til "alle fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse", dog slik at levering kan skje til samlepostkasse o.l. innenfor noen hundre meters avstand fra den fysiske adressen. Det kan riktignok gjøres unntak fra dette kravet "ved ekstraordinære omstendigheter eller særlige geografiske forhold", jf. annet ledds siste setning, men det er ikke blitt anført at det foreligger noen slike omstendigheter eller geografiske forhold i denne saken. I søksmålet mot staten må etter dette kategori 1-regelen i vedlegg 1 til konsesjonen kjennes ugyldig. Dette må få den konsekvens at det i søksmålet mot Posten må fastslås at Posten ikke har hjemmel i kategori 1-regelen til å anvise plassering av saksøkernes postkasser. Saksøkerne har lagt ned påstand om at de skal tilkjennes erstatning fra Posten for de utgifter de har hatt som følge av at de har måttet hente postleveransene etter flyttingen av postkassene til de anviste steder. Det ble under hovedforhandlingen ikke forhandlet om erstatningskravene. Det er mulig at dette skyldtes et bevisst valg pga. tidsnød. Retten kan ikke bygge på andre grunnlag enn det som er blitt anført under hovedforhandlingen. At saksøkerne ikke har anført noe påstandsgrunnlag, må føre til Posten frifinnes for erstatningskravene. Retten finner grunn til å bemerke at det ikke kan ses at saksøkerne under saksforberedelsen har redegjort for hvilket erstatningsgrunnlag som påberopes. Grunnlaget må antas å være objektivt ettersom Posten ikke har gjort noen klanderverdig feil. Posten har kun forholdt TVI-OTIR/01

18 seg til bestemmelser i konsesjonen. Hvilket etablert objektivt grunnlag som saksøkerne eventuelt har ment foreligger, er det som nevnt ikke redegjort for. Retten trenger etter dette ikke å gå inn på partenes øvrige påstandsgrunnlag. Saksøkerne har fått medhold i sitt hovedkrav, men ikke i erstatningskravet mot Posten. De har fått medhold av betydning uten å vinne saken helt, og kan i medhold av tvisteloven 20-3 helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av motparten hvis tungtveiende hensyn tilsier det. Ettersom saksøkerne har fått medhold i de krav som har størst betydning for dem og som åpenbart har krevet mest saksforberedelse, mener retten at det foreligger slike tungtveiende hensyn. Retten mener at saksøkerne bør tilkjennes full erstatning for den del av salærkravet som knytter seg til det som de har fått medhold i. At punkt 2.1 domsslutningen er endret i forhold til påstanden, kan ikke ha noen betydning her. Den delen av salæret som knytter seg til forberedelsen av erstatningskravet, må saksøkerne dekke selv. Advokat Frøstrup har lagt frem oppgave over sakskostnadene og krevet salær med kr I tillegg kommer diverse utlegg med til sammen kr Med tillegg av merverdiavgift er kravet kr ,50. Med bakgrunn i prosesskriftene synes det som om det ikke er blitt lagt ned mye arbeid i erstatningskravet. Retten anslår skjønnsmessig salæret knyttet til dette til kr eks. mva. De saksøkte har ikke reist innsigelse mot kostnadsoppgaven. Retten bemerker at utmålingsreglene i tvisteloven 20-5 første ledd likevel kommer til anvendelse. Det er partens nødvendige kostnader ved saken som skal erstattes. Saksøkernes prosessfullmektig må antas å ha benyttet en god del tid på påstandsgrunnlaget om at kategori 1-regelen er i strid med postdirektivet, også etter at han burde ha kommet til den konklusjon at dette grunnlaget åpenbart ikke kunne føre frem. Retten mener derfor at dette forholdet isolert bør føre til at salæret skjønnsmessig reduseres med kr eks. mva. Den dekningsmessige delen av salæret settes etter dette til (avrundet) kr For øvrig tilkjennes saksøkerne dekning i samsvar med oppgaven. Dette innebærer at saksøkerne får dekket sakskostnader med kr inkl. mva. Retten kan ikke se at det er grunn til å fordele sakskostnadene proratarisk mellom de saksøkte, slik det i utgangspunktet er forutsatt i tvisteloven 20-6 første ledd. Retten mener det er en slik nærhet mellom kravene at det i forhold til saksøkerne er naturlig å la de saksøkte være solidarisk ansvarlig, slik at det overlates til de saksøkte selv å foreta en innbyrdes fordeling TVI-OTIR/01

19 DOMSSLUTNING 1. I søksmålet mot staten v/samferdelsdepartementet: Kategori 1-regelen i vedlegg 1 til Samferdselsdepartements konsesjoner til Posten Norge AS av 18. desember 2006 og 18. desember 2012 kjennes ugyldig. 2. I søksmålet mot Posten Norge AS: 2.1 Posten Norge AS har ikke hjemmel i kategori 1-regelen til å anvise plassering av saksøkernes postkasser. 2.2 Posten Norge AS frifinnes for erstatningskravet. 3. I begge søksmål: Staten v/samferdselsdepartementet og Posten Norge AS dømmes en for begge og begge for en til å betale til sammen etthundreogsjuttifemtusentrehundreogseksti kroner i sakskostnader til Harald Omnes, Ingrid Kristine Omnes, Elling Omnes, Bent Brustad, Knut Eric Ova, Tom Vibeto, Tom Andre Helstad, Bengt Arne Nurkkala. Retten hevet Christian Bommen Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TVI-OTIR/01

20 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten TVI-OTIR/01

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

KONGSBERG TINGRETT KJENNELSE i Kongsberg tingrett, mot. Kirsten Leikny Femundsenden

KONGSBERG TINGRETT KJENNELSE i Kongsberg tingrett, mot. Kirsten Leikny Femundsenden KONGSBERG TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 11.11.2014 i Kongsberg tingrett, 12-138194TVA-KONG Benita Tjørn Tvangssalg fast eiendom Ørland Sparebank Inkassotjenester AS mot Kirsten

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen

OSLO TINGRETT KJENNELSE i Oslo tingrett, TVI-OTIR/01. Tingrettsdommer Finn Eilertsen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 10.03.2017 i Oslo tingrett, 16-199370TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Finn Eilertsen Gyldigheten av eiendomsskatten i Oslo kommune Huseiernes

Detaljer

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06

OSLO TINGRETT. 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 06.04.2011 i Oslo tingrett, 10-199121TVI-OTIR/06 Dommerfullmektig Camilla Rydgren Meland Saken gjelder: Tvist om gjennomføringsbonus gir grunnlag

Detaljer

HALDEN TINGRETT KJENNELSE. 08.05.2013 i Halden tingrett, Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. Krav om omgjøring av innsynsbeslutning.

HALDEN TINGRETT KJENNELSE. 08.05.2013 i Halden tingrett, Tingrettsdommer Anne Kristin Uhre. Krav om omgjøring av innsynsbeslutning. Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. HALDEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer:

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM i Oslo tingrett, TVI-OTIR/03. Tingrettsdommer Kim Heger. Krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK

OSLO TINGRETT DOM i Oslo tingrett, TVI-OTIR/03. Tingrettsdommer Kim Heger. Krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 26.08.2015 i Oslo tingrett, 15-035851TVI-OTIR/03 Dommer: Tingrettsdommer Kim Heger Saken gjelder: Krav om fastsettelsesdom for krenkelse av EMK Marius Reikerås mot Tilsynsrådet

Detaljer

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. Avsagt: 15. mars Dommer Terje Reinholt Johansen. Begjæring om tvangsfullbyrdelse

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. Avsagt: 15. mars Dommer Terje Reinholt Johansen. Begjæring om tvangsfullbyrdelse OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE Avsagt: 15. mars 2013 Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 12-163942TVA-OBYF/1 Dommer Terje Reinholt Johansen Begjæring om tvangsfullbyrdelse Ann-Peggy Dalehaug Jan Dalehaug Advokat

Detaljer

ALSTAHAUG TINGRETT. 17.08.2015 i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen 15-079550TVI-ALST/ Dommerfullmektig Tarjei Hugaas

ALSTAHAUG TINGRETT. 17.08.2015 i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen 15-079550TVI-ALST/ Dommerfullmektig Tarjei Hugaas ALSTAHAUG TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 17.08.2015 i Alstahaug tingrett, Sandnessjøen 15-079550TVI-ALST/ Dommer: Dommerfullmektig Tarjei Hugaas Saken gjelder: Overprøving av forliksrådets dom i tvist om

Detaljer

HÅLOGALAND LAGMANNSRETT

HÅLOGALAND LAGMANNSRETT HÅLOGALAND LAGMANNSRETT BESLUTNING OG KJENNELSE Avsagt: 21.09.2017 Saksnr.: Dommere: 17-124909ASD-HALO Lagdommer Lagmann Lagdommer Henriette Nazarian Dag Nafstad Synnøve Nordnes Ankende part Ankemotpart

Detaljer

SUNNMØRE TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 20. desember Sak nr.: TVA-SUMO. Dommer: Dommerfullmektig Thomas Aa Rasmussen

SUNNMØRE TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 20. desember Sak nr.: TVA-SUMO. Dommer: Dommerfullmektig Thomas Aa Rasmussen SUNNMØRE TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 20. desember 2013 Dommerfullmektig Thomas Aa Rasmussen Annen tvangsfullbyrdelse Norsk Rikskringkasting AS Advokat Kari Anne Lang-Ree

Detaljer

Innkalling til rådsmøte

Innkalling til rådsmøte Til ordførarane og rådmennene i kommunane: Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje. 14. mai 2013 Innkalling til rådsmøte Stad: Morgedal Hotell Dato: Tysdag 21. mai 2013 Kl. slett: 09.00

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

-=--~------------------------------------------------

-=--~------------------------------------------------ r. gjeringsadvokaten o 7 JAN 1013 OSLO TINGRETT -=--~------------------------------------------------ Avsagt: 04.01.2013 i Oslo tingrett, Saksnr.: 12-048326TVI-OTIR/07 Dommer: Tingrettsdommer Dagfinn Grønvik

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 13. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Bårdsen i HR-2011-00979-U, (sak nr. 2011/739), sivil sak, anke over kjennelse: Bergen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 22. juli 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Kallerud i HR-2014-01530-U, (sak nr. 2014/1193), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bergsjø og Berglund i D O M :

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bergsjø og Berglund i D O M : NORGES HØYESTERETT Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bergsjø og Berglund i HR-2018-266-U, (sak nr. 2018/134), sivil sak, anke over dom: I. Jon Eilif

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02. Tingrettsdommer Knut Kleppestø. mot. Advokat Erik Keiserud

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02. Tingrettsdommer Knut Kleppestø. mot. Advokat Erik Keiserud OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 19.02.2013 i Oslo tingrett, 12-142818TVI-OTIR/02 Tingrettsdommer Knut Kleppestø Erstatningskrav Petromena ASA Advokat Peter Simonsen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i DOM: NORGES HØYESTERETT Den 5. desember 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Falch og Bergh i HR-2016-2480-U, (sak nr. 2016/2089), sivil sak, anke over dom: Jon Eilif Orrem

Detaljer

BERGEN TINGRETT KJENNELSE i Bergen tingrett, TVA-BERG/3. Dommerfullmektig Gard-Håvard Røren Sem-Onarheim

BERGEN TINGRETT KJENNELSE i Bergen tingrett, TVA-BERG/3. Dommerfullmektig Gard-Håvard Røren Sem-Onarheim BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 12.12.2018 i Bergen tingrett, 18-131566TVA-BERG/3 Dommerfullmektig Gard-Håvard Røren Sem-Onarheim Begjæring om tvangssalg Advokatfirmaet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. februar 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2018-267-U, (sak nr. 2018/86), sivil sak, anke over kjennelse: I. LF

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 30. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Bull og Bergsjø i HR-2012-02033-U, (sak nr. 2012/1743), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 09.12.2011 i Oslo tingrett, 11-143765TVI-OTIR/01 Dommer: Tingrettsdommer Finn Eilertsen Saken gjelder: Krav om erstatning på culpagrunnlag Hans Christian

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1285-U, (sak nr. 18-091483SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: A B (advokat Anne Mette Hårdnes) (advokat Lars-Henrik Windhaug) D O M :

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: A B (advokat Anne Mette Hårdnes) (advokat Lars-Henrik Windhaug) D O M : Kan bare gjengis offentlig i anonymisert form, jf. domstolloven 130 første ledd Den 27. august 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med justitiarius Øie og dommerne Møse og Arntzen i, sivil sak, anke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Kallerud i HR-2012-02262-U, (sak nr. 2012/1763), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

FOLLO TINGRETT. Dommer: Tingrettsdommer Kari Willoughby. Urettmessig bruk av personbilde - krav om erstatning og oppreisning

FOLLO TINGRETT. Dommer: Tingrettsdommer Kari Willoughby. Urettmessig bruk av personbilde - krav om erstatning og oppreisning FOLLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 21.01.2013 i Follo tingrett, Ski 12-116173TVI-FOLL Dommer: Tingrettsdommer Kari Willoughby Saken gjelder: Urettmessig bruk av personbilde - krav om erstatning og oppreisning

Detaljer

FROSTATING LAGMANNSRETT

FROSTATING LAGMANNSRETT FROSTATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 18.08.2015 i Frostating Iagmannsrett 15-O61394ASK-FROS Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Sverre Erik Jebens Knut Røstum Roger Faanes Sandhaug AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 10.02.2014 i Oslo tingrett, 12-040689TVI-OTIR/04. Tingrettsdommer Torbjørn Breistrand. Steingrim Wolland.

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 10.02.2014 i Oslo tingrett, 12-040689TVI-OTIR/04. Tingrettsdommer Torbjørn Breistrand. Steingrim Wolland. OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 10.02.2014 i Oslo tingrett, 12-040689TVI-OTIR/04 Tingrettsdommer Torbjørn Breistrand Krav om sikkerhetsstillelse Steingrim Wolland mot Arnt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08 tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen Legalitetskontroll av foreningsrettslig vedtak og

Detaljer

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot

OSLO TINGRETT DOM. 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01. Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe. mot OSLO TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 07.02.2012 i Oslo tingrett, 11-187261TVI-OTIR/01 Dommer: Dommerfullmektig Christian Backe Saken gjelder: Tvist om fakturaer Abcenergy AS Advokat Knut Rein Carlsen mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Falkanger i HR-2012-01930-U, (sak nr. 2012/1599), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater

Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i HR-2016-01975-U, (sak nr. 2016/1729), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, sivil sak, anke over beslutning: X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Erling Nordstad) mot A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, v/advokat Gunnar O. Hæreid) NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01969-A, (sak nr. 2010/1089), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/utlendingsnemnda (Regjeringsadvokaten v/advokat Gunnar

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 23. desember 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bull i HR-2014-02508-U, (sak nr. 2014/2096), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Berglund i HR-2017-1653-U, (sak nr. 2017/858) og (sak nr. 2017/1464), sivil sak, anke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 16. september 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Webster og Noer i HR-2011-01735-U, (sak nr. 2011/1354), sivil sak, anke over kjennelse: Arild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i

NORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll

Detaljer

HR U Rt

HR U Rt HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 26.01.2011 i Oslo tingrett, Saksnr.: 11-001411TVI-OTIR/06. Dommer: Saken gjelder: Lovligheten av boikottaksjoner

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 26.01.2011 i Oslo tingrett, Saksnr.: 11-001411TVI-OTIR/06. Dommer: Saken gjelder: Lovligheten av boikottaksjoner OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 26.01.2011 i Oslo tingrett, 11-001411TVI-OTIR/06 Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth Saken gjelder: Lovligheten av boikottaksjoner Bekken & Strøm AS Sandefjord

Detaljer

STAVANGER TINGRETT DOM i Stavanger tingrett, Stavanger. Dommer: Tingrettsdommer Ragnhild Olsnes. Beregning av lønn ved permittering.

STAVANGER TINGRETT DOM i Stavanger tingrett, Stavanger. Dommer: Tingrettsdommer Ragnhild Olsnes. Beregning av lønn ved permittering. STAVANGER TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 29.11.2017 i Stavanger tingrett, Stavanger 17-087687TVI-STAV Dommer: Tingrettsdommer Ragnhild Olsnes Saken gjelder: Beregning av lønn ved permittering John Håkon

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. 07.09.2015 i Oslo byfogdembete, Oslo tinghus 15-133844TVI-OBYF/1. Dommerfullmektig Sofie Vikse

OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE. 07.09.2015 i Oslo byfogdembete, Oslo tinghus 15-133844TVI-OBYF/1. Dommerfullmektig Sofie Vikse OSLO BYFOGDEMBETE KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 07.09.2015 i Oslo byfogdembete, Oslo tinghus 15-133844TVI-OBYF/1 Dommerfullmektig Sofie Vikse Midlertidig forføyning Oslo International

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM:

NORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM: NORGES HØYESTERETT Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i HR-2013-01663-U, (sak nr. 2013/1162), sivil sak, anke over dom: Skien Papirindustri

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 16.05.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-059336ASK-GULA/AVD2 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Nina Cath Noss Rannveig Sjøvoll Rolf Strøm Ankende part

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften

HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- 05.11.2010 i Oslo tingrett, 10-055970TVI-OTIR/07. Dommer: Gyldigheten av Markedsrådets vedtak. mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- 05.11.2010 i Oslo tingrett, 10-055970TVI-OTIR/07. Dommer: Gyldigheten av Markedsrådets vedtak. mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 05.11.2010 i Oslo tingrett, 10-055970TVI-OTIR/07 Dommerfullmektig Anette Tandberg Saken gjelder: Gyldigheten av Markedsrådets vedtak Telinet Energi

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: 02.12.2009 Saksnr.: Dommere: 09-1 72806ASK-BORG104 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Petter Chr. Sogn Jargen F. Brunsvig Espen Bergh Ankende part Anne-Karina Hyggen Amland Ankernotpart

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

NEDRE TELEMARK TINGRETT

NEDRE TELEMARK TINGRETT NEDRE TELEMARK TINGRETT DOM Avsagt: Saksnr.: Den 12. desember 2017 i Nedre Telemark tingrett 17-106279TVI-NETE Dommer: Tingrettsdommer Øyvind Haugen Saken gjelder: Pengekrav/erstatning Bank Norwegian AS

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i

NORGES HØYESTERETT. Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i NORGES HØYESTERETT Den 28. september 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Normann, Ringnes og Arntzen i HR-2017-1846-U, (sak nr. 2017/485), straffesak, anke over dom: Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, (advokat Stephan L. Jervell)

NORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, (advokat Stephan L. Jervell) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2009 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2009-01199-S, (sak nr. 2009/363), sivil sak, anke over beslutning, Avante AS (advokat Stephan L. Jervell) mot Finsbråten Eiendom AS

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 2. april 2009 truffet vedtak i Sak nr: 8/09 (arkivnr: 200900219-17) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på lagdommer B, lagdommer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE. Bokmål

FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE. Bokmål FELLES RETNINGSLINJER FOR BEHANDLINGEN AV SIVILE SAKER I LAGMANNSRETTENE Bokmål ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG Fremlagt 7. januar 2019 1 Innhold 1. SAKSFORBEREDELSE... 3 Ankeerklæring og anketilsvar... 3 Beramming

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 10. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Webster og Kallerud i HR-2012-00308-U, (sak nr. 2012/150), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 19. april 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Indreberg og Falkanger i HR-2013-00841-U, (sak nr. 2013/490), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer: 38b nytt tredje ledd skal lyde: Organisasjon

Detaljer

Postens generelle leveringsvilkår

Postens generelle leveringsvilkår Standardvilkår for de leveringspliktige tjenestene Les mer på: posten.no Postens generelle leveringsvilkår 1 - Definisjoner 1.1 Posten: Posten Norge AS. 1.2 Postsending: 1.2.1 Registrert postsending: Postsending

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Normann i HR-2012-00364-U, (sak nr. 2011/2054), sivil sak, anke over kjennelse: Villmarksleiren

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje)

NORGES HØYESTERETT. A (advokat Anders Brosveet) (advokat Eivor Øen til prøve) (advokat Lorentz Stavrum) (advokat Halldis Winje) NORGES HØYESTERETT Den 28. april 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-847-A, (sak nr. 2016/1740), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) mot C X kommune D (advokat Eivor Øen til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 9. desember 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tønder, Endresen og Matheson i HR-2011-02309-U, (sak nr. 2011/1717), sivil sak, anke over kjennelse: Hands

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). LOV-i 967-02-10 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Page 1 of 5 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Kapittel VI. Om klage og omgjoring. 28. (vedtak

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat

Detaljer

STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM. 07.11.2014 i Stavanger tingrett, Tingrettsdommer Rune Høgberg. mot. Johannes Lunde

STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM. 07.11.2014 i Stavanger tingrett, Tingrettsdommer Rune Høgberg. mot. Johannes Lunde STAVANGER TINGRETT FRAVÆRSDOM Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 07.11.2014 i Stavanger tingrett, 14-109385TVI-STAV Tingrettsdommer Rune Høgberg Erstatningskrav Måsen Eiendom AS Konkursbo Norsk Båtsenter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

AGDER LAGMANNSRETT -----KJENNELSE Avsagt: i Agder lagmannsrett, Saksnr.: ASD-ALAG. Dommere:

AGDER LAGMANNSRETT -----KJENNELSE Avsagt: i Agder lagmannsrett, Saksnr.: ASD-ALAG. Dommere: AGDER LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 26.07.2010 i Agder lagmannsrett, 09-196152ASD-ALAG Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Erik Holth Rune Jensen Karl-Einar Knudsen Ankende part

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord til prøve) S

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt

@ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt BERGEN TINGRETT @ Avsagt: Tirsdag 18.12.2012 Saksnr.: 12-191101ENE-BBYR/O4 Dommer: Dommerfullmektig Anders Hoff m/alm. fullmakt Saken gjelder: Begjæring om bevissikring Konkurransetilsynet mot Telenor

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer