Budsjett 2015 Økonomi- og handlingsplan

Transkript

1 ACOS 14/423/-43 Formannskapet sitt framlegg til Budsjett 2015 Økonomi- og handlingsplan Høyringsdokument

2 Innhald Lovgrunnlaget... 4 Økonomi- og finansreglement... 5 Økonomireglementet... 5 Finansreglementet... 5 Samandrag... 5 Folketalsutviklinga... 5 Den økonomiske stoda... 6 Netto lånegjeld pr. innbyggar... 7 Oversyn på fond... 7 Korrigerte brutto dr. utg. samanlikna med K Økonomisk opplegg Forklaring på endringar frå finansinntekter-/utgifter... 9 Driftsoversyn Tiltak for å oppnå budsjettbalanse Budsjettgrunnlag Netto driftsbudsjett 2015 fordelt på ansvarsområda Lønsbudsjett Netto driftsutgifter utvikling Netto finansinntekter utvikling Investeringsoversikt Tenesteomtale Personalarbeid, likestilling, IA-arbeid, rekruttering-/kompetanseutvikling Personalarbeidet Likestillingsarbeidet IA-verksemd Rekruttering og kompetanseutvikling Sekretariatet for folkevalde (Ansvar 101) Overordna leiing (Ansvar 111) Personalstab og fellesutgifter, Økonomistab, Støttestab (Ansvar 112, 113, 114) Utvikling (Ansvar 115) Grunnskular og vaksenopplæring (Ansvar ) Vaksenopplæringa Barnehagar og styrka barnehagetilbod (Ansvar 123) Eldreomsorg (Ansvar 131) Spesialomsorg (Ansvar 133)

3 NAV (Ansvar 135) PPT, helsetenester og barnevern (Ansvar 136) Barnevern PPT Legekontora Fysio-/ergoterapi Kultur og fritidstilbod (Ansvar 150 og 151) Musikk og kulturskulen; Folkebibliotek; Fritidstiltak og kino Tekniske tenester (Ansvar 161, 162 og 171) Obligatoriske tabellar og oversikter Driftsrekneskap økonomisk oversyn Driftsrekneskap Budsjettskjema 1 b driftsbudsjett Handlingsplan vatn, avlaup og renovasjon Handlingsplan avlaup Handlingsplan vassforsyning Handlingsplan renovasjon Investeringsbudsjett budsjettskjema 2a og 2b Vedlegg til budsjettdokumentet; Avgifter, gebyr og brukarbetaling... Feil! Bokmerke er ikke definert.45 3

4 LOVGRUNNLAGET Lovgrunnlaget for økonomiplan og årsbudsjett er å finne i Lov om kommuner og fylkeskommuner 45-47; 44 Økonomiplan 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering 46 Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet 47 Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende For underordnede organer. Dette gjelder ikkje for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. 4

5 ØKONOMI- OG FINANSREGLEMENT Økonomireglementet Reglementet beskriv kommunen sitt økonomi og rekneskapssystem, og skal medverka til ei effektiv og forsvarleg økonomiforvaltning, økonomistyring, og skal gje dei folkevalde eit tilfredsstillande grunnlag for avgjerder, samt å dokumentere viktige økonomirutinar. Finansreglementet Reglementet gjev rammer og retningslinjer for Årdal kommune si finansforvaltning. Reglementet gjev eit samla oversyn på dei rammer og avgrensningar som gjeld, samt underliggande fullmakter/ instruksar/rutinar som er heimla i reglementet. SAMANDRAG Folketalsutviklinga Tabell 1 - Folketal og alderssamansetting pr I alt Alder > Menn Kvinner Totalt (Kjelde SSB) Tabell 2 - Folketalsutvikling Folketal (Kjelde SSB) Etter ein auke i 2010 syner folketalsutviklinga no ein dramatisk nedgang. Sidan er det ein nedgang i folketalet på 138 personar i kommunen. Folketal og alderssamansetjing er faktorar som påverkar rammeoverføring frå staten gjennom inntektssystemet. 5

6 Tabell 3 Prognose for folketalsutvikling (Lav nasjonal vekst) Folketal Aldersgruppe Menn 0 år år år år år år år år år eller eldre Sum menn Kvinner 0 år (Kjelde SSB) 1-5 år år år år år år år år eller eldre Sum kvinner Sum totalt Den økonomiske stoda Årdal kommune vart innmeldt i Robek 23. mai 2013, med heimel i Kommunelova 60 nr.1 d. Med grunnlag i revidert budsjett 2013 (K-sak 045/13) utvida Fylkesmannen registreringa i ROBEK til og å omfatta 60 nr. 1 b og c. I brev frå Fylkesmannen datert står fylgjande; Vedtaket vert no utvida til og å gjelde med heimel i Kommunelova 60 nr. 1, b og c, som viser til at økonomiplanen er vedteken med ubalanse i 2014 og 2015, og at det rekneskapsmessige meirforbruket er vedteke dekka inn utover påfølgjande budsjettår. Fylkesmannen ber no om at kommunen set i gang arbeidet med å få på plass ny balansert økonomiplan for perioden , der meirforbruk frå 2011 skal vere dekka inn innan år 2015, og meirforbruk frå 2012 skal vere dekka inn innan år Dette arbeidet må vere ferdig innan Handlingsrommet til Årdal kommune vert utfordra gjennom strammare rammevilkår. Frå budsjett 2014 til budsjett 2015 er dei frie inntektene redusert med om lag kr. 7,3 mill. (inklusive avsetningar). Skatt på inntekt og formue vert utfordra i høve negativ folketalsutvikling. Når rammevilkåra (dei frie inntektene) ikkje dekker det behovet ein har til å drifte kommunen, må det iverksettast omfattande tiltak for å kunne redusera netto driftsutgifter. Budsjettet for 6

7 2015 er sett opp i balanse, men dei tiltaka som ligg i budsjettet krev handlekraft og vilje til endring. I økonomi- og handlingsplanen vert det ikkje sett av midlar til investeringar som inneber lånefinansiering. Det vert lagt fram eige sak på overføringar frå budsjettåret 2014 til 2015 knytt til investeringsbudsjett på prosjekt som ikkje er sluttført. Lånefinansiering til felles legesenter i Årdal, lokalisert til helsehuset i Øvre Årdal er vedteke med delfinansiering på låneopptak, og prosjektet skal ferdigstillast i Netto lånegjeld pr. innbyggar (Kjelde: KOSTRA) Årdal Kr Gj. Snitt Kostragruppe 12 Kr Gj. Snitt Sogn og Fjordane Kr Gj. Snitt Landet utan Oslo Kr Lånegjeld pr innbyggar Pr Tabellen ovanfor syner netto lånegjeld i kroner pr. innbyggar pr Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelsar) fråtrekt totale utlån og ubrukte lånemidlar. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlege lån (utlån av eigne midlar). Indikatoren omfattar utlån dersom mottekne avdrag vert inntektsførte i investeringsrekneskapet, i tillegg til innlån som skal bokførast i driftsrekneskapet. Som tabellen syner, ligg Årdal kommune kr ,- pr. innbyggar høgare i netto lånegjeld enn K12. Årdal kommune har ei lånegjeld på ,- kr pr.innbyggjar, medan gjennomsnittet for alle kommunar er på kr ,- pr. innbyggjar. Oversyn på fond OVERSYN FOND PR Jordfondet Bygdetun i Årdal Årdal sjukeheim Næringsfond (kraftfond) Energi og Klimafond Coop Vest SA Viltfond Fiskefond Heimfallsmidlar Fiske, vilt og friluftsliv VAR (vatn, avløp, renovasjon) Tilfluktsrom Ubunde kapitalfond Disposisjonsfond Sum fond

8 Korrigerte brutto dr. utg. samanlikna med K12 År Årdal K12 Avvik K12 Årdal kommune (Kjelde: KOSTRA) Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr. innbyggjar er driftsutgiftene til kommunen sin eigen tenesteproduksjon inkludert avskrivingar. Tabellen ovanfor syner korrigerte brutto driftsutgifter pr. innbyggjar for Årdal kommune samanlikna med K 12 i ein 8-års periode. I 2006 var avstanden mellom Årdal kommune og K 12 på kr 7.130,- pr. innbyggjar. I åra frå 2006 t.o.m vart avstanden sterkt redusert. Frå 2010 til 2012 syner kostratala at avstanden til K12 auka monaleg. Kostratala for 2013 syner at avstanden til K12-nivået har vorte redusert med kr 2.731,- pr. innbyggar frå 2012 til Med grunnlag i 2013 tala i Kostra er korrigerte brutto dr. utg. pr. innbyggar kr 5.719,- pr. innbyggar. 8

9 ØKONOMISK OPPLEGG 2015 Forklaring på endringar frå finansinntekter-/utgifter Ansvar: 181 SKATT/RAMMETILSKOT/RENTER/AVDRAG PENSJONSINNSKOT - KOMM. TILSETTE RENTER FORMIDLINGSLÅN RENTER PÅ ANDRE LÅN MORARENTER/OMKOSTNINGAR AVDRAG PÅ ANDRE UTLÅN DEKN. TIDL. ÅRS REGNSKAPSMESSIG MEIRFORBRUK AVSETNING TIL BUNDNE DRIFTSFOND Sum utgifter STATSTILSKOT ASYLMOTTAK MOMSKOMPENSASJON DRIFT RAMMETILSKOT INTEGRERINGSTILSKOT FLYKTNINGAR REFUSJON OMSORGSBUSTADER RENTEKOMPENSASJON SKULEANLEGG ANDRE STATLEGE OVERFØRINGAR SKATTEINNTEKTER EIGEDOMSSKATT - VERK OG BRUK EIGEDOMSSKATT - ANNA FAST EIGEDOM NATURRESSURSSKATT KONSESJONSAVGIFT RENTEINNTEKTER - DRIFTSMIDLAR BANK RENTEINNTEKTER - FONDSMIDLAR RENTEINNTEKTER - ANDRE RENTEINNTEKTER - FORMIDLINGSLÅN RENTEINNTEKTER - BUSTADSTØNADSLÅN UTBYTTE FRÅ SELSKAP MOTTEKNE AVDRAG - NÆRINGSFONDSLÅN Sum inntekter Sum ansvar: 181 SKATT/RAMMETILSKOT/RENTER/AVDRAG T O T A L T Netto finansinntekter (inkl. avsetningar) vert redusert med kr frå 2014 til Som det kjem fram av tabellen ovanfor vert rammetilskotet redusert med kr ,- og skatt på inntekter og formue auka med kr ,-, dvs. ein samla reduksjon på kr ,- I budsjettet for 2015 er det teke utgangspunkt i KS sin prognosemodell med grunnlag i Statsbudsjettet for 2015, ved berekning av rammetilskot og skatt på inntekt og formue. 9

10 I modellen har rådmannen lagt til grunn ein skattevekst på 0,5%, og framskreven befolkningsprognose i.h.h.t SSB. Når det gjeld eigedomsskatten har det vore ein krevjande prosess fram til i dag, etter at grunnlaget for utskriving vart vedteke for utskriving frå skatteåret Mottekne klager på skattetakstgrunnlaget har medført eit betydeleg arbeid for administrasjonen og innleigd ekstern kompetanse. Prosessane i desse klagesakene har pågått sidan 2012 og vart sluttførde i Estimerte inntekter har vorte korrigerte i budsjettsamanheng både i 2013 og For budsjett 2015 og vidare i økonomi- og handlingsplanen legg ein til grunn skattetakstgrunnlaget slik det no ligg føre både for verk og bruk og anna fast eigedom. For 2015 er det budsjettert med inntekter frå eigedomsskatten på kr ,-. Dette er ein auke på kr ,- i høve revidert budsjett Hovudårsaka til dette er at Årdal kommune har fått auke eigedomsskatt på kraftanlegga. Det vert i økonomi- og handlingsplanen lagt opp til at Årdal kommune tek ut eit utbyte frå Årdal Energi på kr 10 mill. i DRIFTSOVERSYN Økonomiplan ÅRDAL KOMMUNE DRIFTSOVERSIKT Revidert Årsbudsj. Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering Konsesjonsavgift Rentekompensasjon eldreomsorg Rentekompensasjon skole Andre statlige overføringer Premieavvik årets SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbytte Renteutgifter eksisterende lån Renteutgifter nye lån Netto renteutgifter/-inntekter Mottatte avdrag på lån Avdragsutgifter eksisterende lån Avdragsutgifter - nye lån Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER

11 TIL FORDELING Til driftsrammer: Sekr.folkevald Adm.leiing Personalstab & fellesutg Økonomistab Støttestab Utvikling Tangen Skule Farnes Skule Barnehagar Vaksenopplæring Eldreomsorg Spesialomsorg Sosialtenester Helse Fritidstiltak Kultur Komm.tekn. Forr.drift Kommunalteknikk FDV Sum fordelt til driftsrammer Disposisjoner: Inndekning meirforbruk (ROBEK) Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond (utg) Avsetning til likviditetsreserven Bruk av fond Overføring investeringsbudsjett (momskomp) Netto disposisjoner Balanse Tiltak for å oppnå budsjettbalanse Med grunnlag i den økonomiske situasjonen til Årdal kommune, har det vore eit særs krevjande arbeid med å kunne legge fram eit budsjett for 2015 i balanse. Det fyrste grunnlaget synte ein underbalanse på om lag kr 32 mill.. Talmaterialet har etter dette fyrste utkastet vorte endra i nært samarbeid med tenesteområda for å få eit best mogleg realistisk budsjett. Og ein viser i denne samanheng til det detaljerte budsjettet for Framlegget til statsbudsjettet for 2015 og endra grunnlag for utskriving av eigedomsskatt på kraftanlegg m.m., gav også nokre korrigeringar i talmaterialet. For å oppnå budsjettbalanse handlar det alt vesentleg om å redusera netto driftsutgifter. 11

12 Med grunnlag i føreståande pensjonsavgangar, vakante stillingar og strukturendringar er det for 2015 lagt inn eit varig nedtak på om lag 18 årsverk. Dette er innarbeida i talmaterialet, og gjeld fylgjande; Merkantile stillingar (stabane) 3,9 årsverk Lærarar Farnes-/Tangen skule, vaksenoppl. 2,76 årsverk Assistentar Farnes-/Tangen skule 2,30 årsverk Sosialkontoret/NAV 0,5 årsverk Reinhaldarar 2,52 årsverk Strukturendring AD-bustad 6,0 årsverk Med grunnlag i tidspunkt for iverksetting av pensjonsavgangar m.m. er effekten for 2015 lagt inn med ein reduksjon av lønsutgiftene på om lag kr 4,2 mill. (eks. pensjon/arb.avg.) I tillegg er det lagt inn ein reduksjon på rammene til tenesteområda som inneber ytterlegare nedtak på 22 årsverk. Dette utgjer ein reduksjon på om lag kr 10,8 mill., og er fordelt etter %- vis andel av totale lønsutgifter i Budsjett 2015 legg etter dette opp til ein reduksjon på om lag 40 årsverk i Årdal kommune. Nedbemanning; Overordna leiing i dialog med leiarane av tenesteområda, tek stilling til kor i organisasjonen nedbemanning skal gjennomførast. Det vert etablert ei prosjektgruppe samansett av overordna leiing, leiar av personal og hovedtillitsvald i Fagforbundet. Målet er å gjennomføre strukturelle grep og få i stand vilje til kulturelle endringar: a) Jamfør politiske føringar der lovpålagte tenester skal prioriterast b) Ta ned administrative kostnader jfr Hartmarkrapporten (ajourført) og Kostratal c) Redusere tal mellomleiarstillingar og vurdere omplassering til operative stillingar Prosjektgruppa skal arbeide med bemanningsplan, kompetansekrav, ta stilling til utlysing av ledige stillingar, etablere stillingsbank for overtallige, omplassering, oppseiing, og orientere dei tilsette om prosess, oppseiing, framdrift m.m. Prosjektgruppa sin framdriftsplan vert lagt fram for kommunestyret Rådmannen la i møte med formannskapet fram ulike tiltak for å oppnå budsjettbalanse. Desse tiltaka var innarbeida i underbalansen på 7,4 mill. Formannskapet vurderte dei ulike tiltaka, og administrasjonen har lagt tiltak inn igjen (auka kostnad) som ein del av budsjett 2015 og det gir ein underbalanse på 10,8 mill. Eigenandel for brukarane i spesialomsorg OK kr ,- Stenging av friluftsbassenget på Årdalstangen i 2015 OK kr ,- Avvikle søskenmoderasjon i SFO NEI kr ,- Reduksjon i driftstilskotet til kyrkja JA kr ,- Avvikle leirskuleopphald (Tangen/Farnes skule) NEI kr ,- Ikkje fritak for lag/organisasjonar på eigedomsskatt NEI kr ,- Fjerne inntektsgraderinga i barnehagane NEI kr ,- Fjerne moderasjon/rabattordningar i musikkskulen JA kr ,- Støtte til politikameratane NEI kr ,- Støtte til idrettslag friluftsbassenget NEI kr ,- Reduksjon asfaltering 2015 JA kr ,- 12

13 Reduksjon post til formannskapet sin disposisjon JA kr ,- Strukturendring eldreomsorg (AD-bustad) JA kr ,- 1/2 års effekt Kutt utgifter knytt til informasjonsblad Nytt frå Årdal JA kr ,- Reduksjon overføring Årdal Energi kr ,- Etter formannskapsmøtet har administrasjonen i tillegg innarbeida fylgjande tiltak i budsjett 2015; Refusjon til andre kommunar asylantar Kr ,- Sal av bibliotektenester Årdal vgs. Kr ,- Sal av tenester Lærdal/Aurland idrettskons. Kr ,- BUDSJETTGRUNNLAG Netto driftsbudsjett 2015 fordelt på ansvarsområda SEKR. FOLKEVALDE ADM. LEIING PERSONALSTAB OG FELLESUTGIFTER ØKONOMISTAB STØTTESTAB UTVIKLING TANGEN SKULE FARNES SKULE BARNEHAGAR VAKSENOPPLÆRING ELDREOMSORG SPESIALOMSORG SOSIALTENESTER HELSE FRITIDSTILTAK KULTUR KOMM. TEK. FORRETNINGSDRIFT KOMMUNALTEKNIKK FDV - FORVALTNING/DRIFT/VEDLIKEHALD T O T A L T Lønsbudsjett SEKR. FOLKEVALDE ADM. LEIING PERSONALSTAB OG FELLESUTGIFTER ØKONOMISTAB STØTTESTAB

14 115 UTVIKLING TANGEN SKULE FARNES SKULE BARNEHAGAR VAKSENOPPLÆRING ELDREOMSORG SPESIALOMSORG SOSIALTENESTER HELSE FRITIDSTILTAK KULTUR KOMM. TEK. FORRETNINGSDRIFT KOMMUNALTEKNIKK FDV - FORVALTNING/DRIFT/VEDLIKEHALD T O T A L T Netto driftsutgifter utvikling Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Utgifter Inntekter T O T A L T Netto finansinntekter utvikling Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Utgifter Inntekter T O T A L T

15 Investeringsoversikt Oversyn investeringar (1000 kr) Budsjett Økonomiplan Nr Prosjekt vidareføring frå B2014: 1 Prosjektmidlar IKT - telemedisin Felles Helsehus ØÅ/Helseteneste VAR - Seimsdalen reinseanlegg VAR - Geithus forbrenningsanlegg Sum Vatn (frå handlingsplan) Avløp (frå handlingsplan) Renovasjon (frå handlingsplan) Sum forretningsområde SUM INVESTERINGAR Det vert ikkje gjennomført investeringar som medfører låneopptak, utanom VAR-området. Kr 6,7 mill. på VAR området vert lånefinansiert. TENESTEOMTALE Personalarbeid, likestilling, IA-arbeid, rekruttering-/kompetanseutvikling Utfordring Omstilling/Nedbemanning Den økonomiske situasjonen til Årdal kommune påvirkar framleis personalarbeidet. Nedbemanning og omstilling er ein realitet. I den samanheng vil det vere viktig med god dialog og samarbeid med tillitsvalde. Tilsette skal ivaretakast på ein god måte, samtidig vert det forventa at alle er bidragsytarar til gode tenesteleverandørar ut frå dei ressursane me har til rådvelde. Utfordringa vert å finna ein balanse mellom den daglege drifta og dei vanskelege prosessane som mange må gjennom. Det daglege personalarbeidet vert viktigare er noko sinne. Det må setjast fokus på å gjere tilsette, tillitsvalde og leiarar rusta til å takle omstillinga. Personalarbeidet Følgjande dokument er styrande for det kommunale personalarbeidet/personalpolitikken: Arbeidsgjevarpolitikk for Årdal kommune o Kompetanse og rekrutteringsplan for Årdal kommune o Lokal lønspolitikk o Seniorpolitiske retningsliner Systemhandbok HMT Handbok for tilsette Likestillingsarbeidet Ved utgangen av 2014 syner kjønnsfordelinga eit fleirtal av kvinner tilsett i kommunale stillingar. Det er totalt 567 fast tilsette pr. november 2014, av desse er 87 % kvinner, mot 79 % på landsbasis (jfr. Kommunenes arbeidsgivermonitor 2014). Det må arbeidast med å få ein større andel av menn i kvinnedominerte yrker og omvendt. 15

16 Gjennomsnittleg stillingsstorleik i Årdal kommune er 84 %, for kvinner 84 % og for menn 87 %. Landsgj.snittet i kommunesektoren er 78 %. Det er i størst grad kvinner som ynskjer høgare stillingsstorleik og spesielt innanfor omsorgstenestene. I eldreomsorg har stillingsstorleiken auka frå 70 % i 2007 til 77% i Arbeidet med ufrivillig deltid har hatt fokus og skal framleis ha det i tida framover, jfr. Kompetanse og rekrutteringsplan for Årdal kommune. Det vil likevel bli ei utfordring nokre år framover med strammare økonomiske tider. Nedtak i eldreomsorg frå 1. juni 2013 resulterte i auka andel småstillingar knytt til helgearbeid. Prinsipp for lønsfastsetjing i Årdal kommune, jfr. Lokal lønspolitikk, er lik løn for likt arbeid uavhengig av kjønn og lik moglegheit for lønsutvikling for begge kjønn. Menn har i utgangspunktet ei høgare grunnløn enn kvinner i kommunen. Det kan ha ein samanheng med at menn i utgangspunktet har leiarstillingar på høgare nivå. Dei fleste leiarar på avd.leiarnivå er kvinner. Tal tilsette og stillingsstorleik Tal tilsette (heile kommunen) fordelt etter stillingsprosentar: (aktive stillingar) Stillingsprosentar Pr.1/1- Pr. 1/1- Pr. 1/10- Pr. 1/10- Pr. 1/10- Pr.1/10- Pr. 1/10- Pr. 1/ Sum deltidstilsette Sum heiltidstilsette Totalt tilsette Kommuneorganisasjonen samanlikna med Omsorgstenestene som har vore eit spesielt satsningsområde dei siste åra, pr. 1/10: Område Del Heil Årsverk Gj.sn. Del-tid Heil- Års- Gj.sn. -tid -tid st% tid verk st% Heile % % kommunen Eldreomsorg % % Spesialomsorg % % Område Deltid Heiltid Årsverk Gj.sn. st% Deltid Heiltid Årsverk Gj.sn. st% Deltid Heiltid Årsverk Gj.sn. st% Heile % % % kommunen Eldreomsorg % % % Spesialomsorg ,5 76% % % Område 2014 Deltid Heiltid Årsverk Gj.sn. st% Heile % kommunen Eldreomsorg % Spesialomsorg % 16

17 KJØNNSFORDELING UTVIKLING STILLINGSSTORLEIK År Totalt Omsorg Skule og barnehage Kvinner Gj.sn. st.% Menn Gj.sn. st. % Kvinner Gj.sn St % Menn Gj.sn. St. % Kvinner Gj.sn St.% Menn Gj.sn St.% % 90 88% % 8 79% % 27 87% % 93 86% % 10 76% % 21 95% % 86 87% % 13 79% % 19 97% % 88 86% % 13 79% % 19 97% % 79 85% % 12 81% % 18 96% % 74 84% % 16 86% % 18 98% % 74 87% % 15 82% % 18 96% Leiarstillingar År Totalt Kvinner Gj.sn. st% Menn Gj.sn. st.% % % % % % % % % KJØNNSFORDELING UTVIKLING GRUNNLØN År Gj.sn. grunnløn totalt (Grunnløn justert/tal tilsette) Gj.sn.grunnløn Kvinner Gj.sn. grunnløn Menn Differanse 2008 Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Leiarstillingar År Gj.sn. grunnløn totalt Gj.sn.grunnløn Kvinner Gj.sn. grunnløn Menn 2008 Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- IA-verksemd Systematikk rundt IA- arbeidet er godt innarbeidd i tenestene og det skal haldast kontinuerleg fokus på arbeidet. Årshjulet for personalarbeidet vert vedteke av arbeidsmiljøutvalet kvart år og skal vere eit hjelpemiddel til å systematisera og planlegga arbeidet utover heile året. Det vert lagt opp til samlingar med leiarar, tilsette, tillitsvalde og verneombod der IA er tema. Målsetjinga er å informera, utveksle erfaringar og auka kompetansen kring ulike tema som omfattar inkluderande arbeidsliv. Det er viktig å få organisasjonen til å sjå at IA er ein del av HMT-arbeidet i kommunen og at det i vesetleg grad omfattar heile arbeidsgjevarpolitikken. Spesielt viktig vert dette arbeidet no framover når me er i omstilling. Prosjekt retta direkte mot einskilde avdelingar med diverse utfordringar har vist seg å vere nyttig og hatt positiv effekt. Denne arbeidsforma vert vidareført. Nav arbeidslivssenter er ein viktig bidragsytar og samarbeidspart. Denne samhandlinga vert vidareført. Det same gjeld Bedriftshelse 1. Begge er involvert i arbeidet med å utarbeide aktivitetar i Årshjulet. 17