Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: Tidspunkt: 1: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Etter kommunestyremøtet kl. 15. blir det enkel bespisning og samvær i Nordavindshagen i forbindelse med utdeling av æresbevisning til ansatte.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 4/9 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 8/9 Referat fra møte i friluftsrådet /114 RS 9/9 Sjumilssteget - satsing på barn og unge - tilstandsrapport Dyrøy kommune 29/43 RS 1/9 Melding om vedtak i kontrollutvalget den /23 RS 11/9 Innkalling Dyrøy menighetsråd /62 RS 12/9 Takkebrev - gaver gitt til Dyrøy kommune 29/52 Saker til behandling PS 41/9 Trafikksikkerhetsplan /134 PS 42/9 Dyrøy Utleiebygg AS - driftskonsept videre 29/11 PS 43/9 Regnskap Dyrøyseminarsenteret KF - nytt vedtak etter kontrollutvalgets behandling 27/23 PS 44/9 Dyrøyseminarsenteret - budsjett 21 29/475 PS 45/9 Budsjettregulering driftsbudsjett 29 29/216 PS 46/9 Budsjettregulering/statusrapport - investeringsregnkapet 29 29/216 PS 47/9 Budsjett 21 Økonomiplan /381 PS 48/9 Bygging ny barnehageavdeling 29/26 PS 49/9 Møteplan 21 for kommunestyret og formannskapet + øvrige utvalg 27/113 Rolf Espenes ordfører

4 Saker til behandling

5 PS 4/9 Referatsaker

6 M idt-troms fri l uftsrad Til Medlemskommunene i Midt-Troms friluftsråd (Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Tranøy, Torsken) Vår ref/sakser Skg Arkivkode Dato Referat fra møte i friluftsrådet 2. oktober 29 Her er referatet fra friluftsrådets møte 2. oktober. Legger også ved søknad sendt til Troms fylkeskommune angående driftstilskudd 21. Dette til deres orientering. Sissel K Grongsta Daglig leder Vedlegg: Møtereferat 2. oktober 29 Søknad om driftstilskudd 21 Kopi: Midt-Troms regionråd v/herbjørg Valvåg (e-post) Friluftsrådenes Landsforbund (e-post)

7 MØTE I MIDT-TROMS FRILUFTSRÅD Dato: 2. oktober 29 kl Sted : Nordavindshagen i Dyrøy Tilstede: Forfall : Ole Kroken (Bardu kommune) Remy Kristiansen (Lenvik kommune) Stig Stokkland (Dyrøy kommune) Svein-Jakob Jæger (Dyrøy kommune) Sissel K Grongstad (fra friluftsrådet) Berg kommune, Sørreisa kommune, Målselv kommune, Tranøy kommune, Torsken kommune Sak 1. Innkalling og sakliste Innkalling - ingen merknader - godkjent. Sak under eventuelt: Vedtektsendring Sak 2. Godkjenning av møtereferat 2. april 29 Ingen merknader - godkjent. Sak 3. Orienteringer Aktiviteter: april PU-tur Altevatn 11. juni Merkekurs Tranøy 13. august Ordførertur lenvik Blåbærtur med Heimly mottak 24. august Ordførertur Bardu/Målselv Med to stortingsrepr september Ansattesamling FL Fortløpende: Årets turbilde 29 - her trenger vi reklame på kommunene sine hjemmesider!! Hjemmesiden Pressemeldinger Turkartprosjektet Høringer: 9. juni Innspill til reguleringsplanforslag: Campingplass StrØmsnes/Lysnes Høringssvar - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og folkehelse juli (Bardu) 14. september Kommuneplanens arealdel - innspill høring fra Midt-Troms friluftsråd (Lenvik) HØringssvar Midt-Troms friluftsråd - arealplanprosjektet for Berg 14. september kommune 14. september Høringssvar Midt-Troms friluftsråd - arealplanprosjektet for Torsken kommune 1

8 Sørvika: Remy viste bilder av status i området. Bygdelaget sliter med å få septiktanken på plass, hovedsakelig pga en svært regnfull høst. Det er god dialog i prosjektet og alle prøver å bidra for å finne løsninger. Sak 4. Turkart Midt-Troms Det er lagt fram en tidsplan med mål om levering av ferdig trykte turkart og plastlommer 2. juni 21. Allerede 8. januar 21 skal vi levere filer med alle innsamla data. Friluftsrådet mener det er viktig å prioritere prosjektet nå, men stiller ingen absolutte krav om levering til 2. juni. Nord-Norsk Villmarksmesse går av stabelen, juni, det hadde vært fint å ha kartene klare til da. Merknad angående avtaleutkastene: Ønskelig at oversiktskartet heter "Friluftskart Midt- Troms". Ellers ingen merknader. Vedtak: Friluftsrådet har hatt en gjennomgang av avtalene og funnet disse i orden. Leder undertegner avtalen på vegne av friluftsrådet. Sak 5. Handlingsplan og budsjett Foreløpig regnskap for 29 lagt fram i møtet. Ingen store avvik i forhold til budsjett. Budsjettforslag 21 lagt fram på møtet. Budsjettforslaget er lagt fram i AR. Forutsetter vi vedtektsendring vil den kommunale egenandelen bli prisjustert f.o.m. 21. Tabellen under viser medlemskontingenten pr kommune i 21. l Innbyggere Kommune pr.117 ^ Egenandel I Egenandel Innbyggere pr119 Egenandel 21* Bardu Ber Dyrøy Lenvik Målselv Sørreisa , Torsken Tranøy SUM inkl. 4,5 % prisstigning Qfr deflator) Det vil i forbindelse med utarbeidelsen av turkartet bli forespurt om en kommunal egenandel på kr 2.,-. Friluftsrådene i Troms er invitert til et dialogmøte med Troms fylkeskommune fredag Det er store forventninger knyttet til ny forvaltningsreform. I Midt-Troms vil vi 2

9 fokusere på resultater og at vi har behov for fast driftstilskudd fra fylkeskommunen for å kunne øke stillingsandelen til daglig leder. Sak 6. Eventuelt Vedtektsendring: Det har kommet inn innspill fra FL. Forslag om at valg av nye medlemmer ikke gjøres operativt før i forbindelse med neste kommunestyrevalg. Mål om å få saken opp i Midt-Tromstinget på nyåret i 21. Ref skg. Fotobefaring i DRY Etter møtet vist Stig fram noen fantastiske bilder fra Dyrøy-naturen, og bruken av den. Stig oppfordres til å levere inn bilder til bruk' i turkartprosjektet! 3

10 Midt-Troms friluftsrad mtf(2c bardu.kommune.no Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Vår ref. Arkivkode Saksnr-løpenr C Oppgis ved alle henv. Dato Invitasjon til samarbeid og søknad om driftstilskudd 21 - Ishavskysten friluftsråd og Midt-Troms friluftsråd Bakgrunn Vi viser til dialogmøte hos Troms fylkeskommune fredag 23. oktober 29 der friluftsrådene presenterte seg og sitt arbeidsområde. (Se for øvrig vedlegg 1 og 2). Friluftsrådene er sentrale regionale kompetansesenter innen friluftsliv, og vår arbeidsform og organisering gjør at vi kan være operative og handlekraftige. Dette til beste for innbyggerne i våre medlemskommuner, samt besøkende til mange av våre flotte friluftsområder. Både Midt-Troms og Ishavskysten er tilknyttet Friluftsrådenes Landsforbund (FL), som har et godt nettverk opp mot sentrale nasjonale beslutningsnivå. Finansiering av drift i 29 Drifta av friluftsrådene er basert på en kontingent fra medlemskommunene og en årlig administrasjonsstøtte fra FL. Medlemskontingenten utgjør i dag kr 5,1 pr innbygger i Midt-Troms og kr 6,25 i Ishavskysten. Troms fylkeskommune har også bidratt med driftstilskudd. Fordelingen av beløpene det siste året finnes i tabellen under. Driftsmidlene sikrer administrasjon av friluftsrådet. Et godt driftsgrunnlag er avgjørende for geografisk fleksibilitet, forutsigbarhet, tilfredsstillende aktivitet og resultater. Midt-Troms Ishavskysten sum Medlemskommunene Friluftsrådenes Landsforbund Troms fylkeskommune sum Ny forvaltninqsreform Troms fylkeskommune får et større ansvar innenfor friluftslivsforvaltningen fra Vi håper fylkeskommunen i den anledning vil se på hva friluftsrådene kan bidra med innenfor sine regioner. Friluftsrådene sitter både med kompetanse, oversikt og et godt nettverk, og er klare for å bidra til en økt friluftssatsing i Troms. Gjennom å styrke friluftsrådene, og investere midler på regionnivå, kan man samlet oppnå bedre resultater enn om man arbeider hver for seg. Dette er det flere fylker som erfart, jfr Rogaland fylkeskommune. B du -- Berg -- Dyrøy _- znvik - maiselv --_ Torsken - Tranøy

11 For å sikre handlekraftige friluftsråd er friluftsrådene avhengige av en engasjert fylkeskommune. Alle fylkeskommuner som har regionale friluftsråd bevilger midler til drift av friluftsrådene. Gevinstene for friluftslivsarbeidet ved å satse regionalt er så stort, at fylkeskommunene ikke kan ha råd til å la være. Friluftsrådenes planlagte aktiviteter i 21 Planlagte aktiviteter i 21 i friluftsrådene i Troms finnes i vedlegg 3 og 4. Arbeidsprogrammene viser at friluftsrådene har satt i gang arbeid og samhandler om aktiviteter og infrastruktur som gir økte muligheter for friluftsliv og naturopplevelse for alle, og at lavterskeltilbud har høg prioritet. Flere av prosjektene er også knyttet opp mot reiselivet i fylket. Flere av aktivitetene er allerede igangsatt. Invitasjon til samarbeid oq søknad om driftstilskudd 21 Friluftsrådene ønsker en forvaltningsmodell der fylkeskommunen bidrar tilsvarende medlemskommunene og FL til sammen. Da vil den kommunale og fylkeskommunale andelen tilsvare en innsats pr innbygger på kr 15,- både i Midt-Troms og i Ishavskysten. Om dette skulle oppfattes som vel ambisiøst, viser vi til at dette er nødvendig for å ta igjen etterslepet av tidligere innsats angående friluftslivsarbeidet i Troms. Det er også et poeng fra friluftsrådenes side at løftet må komme i forbindelse med innføring av den nye forvaltningsreformen. Friluftsrådene i Troms søker om et samlet driftstilskudd på 1.. NOK, fordelt på 3. NOK til Midt-Troms friluftsråd og 7. NOK til Ishavskysten friluftsråd. Det er ønskelig å inngå en partnerskapsavtale som gir føringer angående satsningsområder, dialog og evaluering. Med hilsen Sissel K Grongstad Ragnhild Sandøy Daglig leder Daglig leder Midt-Troms friluftsråd Ishavskysten friluftsråd Vedlegg: 1. Presentasjon - Ishavskysten friluftsråd Presentasjon - Midt-Troms friluftsråd Ishavskysten friluftsråd - arbeidsprogram Midt-Troms friluftsråd - arbeidsprogram 21 Kopi til: Medlemskommunene i friluftsrådene (e-post) Friluftsrådenes Landsforbund (e-post)

12 Vedlegg 3 Ishavskysten friluftsråd Arbeidsprogram Prosjekter Topptur- Årets friluftssak. Rapport om Prosjekt profilering, sikring destinasjonen Sikring av trafikksikker parkering, atkomster, tilrettelegging atkomster oppgangsområder. Søkt finansiering Skjærgården. Marint avfall, Rapport til FL/SFT, Konkretisering og oppstart Kystled. Kyststier Fylkesmannen i Troms, Troms fk. med ruter og overnatting Friluftskart Forprosjekt metode og Hovedprosjekt kartlegging Interkommunal tilrettelegging base og kartlegging ruter og turområder i alle database. Malangen. Søknad hovedprosjekt. kommuner Turkart Salsfjorden / Kartlegging. Turbeskrivelser. Produksjon og utgivelse 21 Malan gen Finansiering Turkart Kartlegging. Turbeskrivelser. Produksjon og utgivelse 211 Treriksrøysa Finansiering Turportal web Oppfølging database 211 Sykkelturistkart Skisse sendt for flansiering Troms 21 fylkeskommune Kartlegging Tilgjengelighet i 7 statlig sikra Kartlegging av øvrige områder, og 3 kommunale. offentlig eide friluftsområder Rapporter til kommune, FL og DN Ekstraordinær Tiltaksplaner Årøyholmen, Hersøya Oppfølging sysselsetting og Skrivarholmen. Bevilgn,,6 av ferdigstilling friluftsområder mill.++ Forvaltningsplaner Søkt finansiering for å følge opp 9 Tilrettelegging for off. friluftsområder kartlagte områder funksjonshemmede Sikringssaker Flere aktuelle, manglende Tennes. Otervika. Hella. egenandel, uklare ansvarsforhold. Atkomster toppturer. Naturarv, friluftsliv Samarbeid. Planer for Karlsøya Iverksetting. Kompetanseutv. o stedsutviklin Nord-Lenangen. Kattfjorden. Fysisk infrastruktur Historiske 21 arr. i alle kommuner. Samarbeid Videreføring og viderevandrin er Naturlos Tromsø museum og fl. utvikling - barn og unge _ Språkvandringer Samarbeid s råksentra etablert Finansiering o oppstart Turprogrammet som Innvandrere og asylanter Opplæring turfølge/ metode Eldre. Svaksynte. støttekontakter. Talende turkart på GPS. Den naturlige Turkartet som metode. To Stilling naturveileder. skolesekken samarbeidende skoler Barnehagenettverk. Skoler Landskapsteam. Utsiktsrydding Spleiselag NAV, Troms fk, Kattfjorden 29 kommunene. Flere områder Naturvennlig Kurs i merking Videre kursing. Komkrete tiltak. tilrettelegging Veileder i infrastruktur for friluftsliv Landska steam Uttalelser og råd Kystverkets verneplan. Fylkesplan. Fylkesvegplan. Friluftsloven, m. fl. Politisk piknik Deltakere Stortingsbenken To år. Med Stortingsbenken, Høstens bålmøte Tradisjon? fylkesrådet og ordførere Informasjon. Web Kvalitetssikret. Aktivitetskalender Info prosjekter og aktiviteter Felles møtearena Friluftsrådene i Troms, FNF m.fl. Videreføring Oppdrag Balsfjord kommune For flere

13 Vedlegg 4 Midt-Troms friluftsråd - Arbeidsprogram Aktivitetsretta tiltak/folkehelse Høstingstradisjoner Isfisketur Altevatn med Setermoen Videreføres presenteres nye mottak. Gjennomført. landsmenn Blåbærtur Sørvika med Heimly mottak. Gjennomført. "Vårens vakreste eventyr" Isfisketur for psykisk Videreføres utviklingshemmede. Gjennomført. Merkekurs For lag og foreninger, FYSAK- Videreføres koordinatorer m.fl. Gjennomført. Ordførerturer/-aktiviteter Bardu, Målselv, Lenvik. Gjennomført. Videreføres "Årets turbilde 29" Tema: Høstro av bær o sopp. Pågår. Avsluttes? Offentlig sikra friluftsområder Koordinering driftsmidler Bevilget 1.,-. Fordeles Videreføres Forvaltningsplaner Sørvika oversendt fylkesmannen i Oppfølgingsansvar Sørvika. Troms januar 29. Gjennomført. Oppstart andre. Ekstraordinær Oppgradering av Sørvika, Avsluttes med åpning av "nye" sysselsettingsmidler prosjektledelse. Pågår. Sørvika våren 21 Nye sikringssaker Henriksstøa (Lenvik), mangler ressurser til oppfølging Kurs barnehage, skole, SFO Læring i friluft Kurs for lærere. Ikke gjennomført. Mangler ressurser Barn i friluft Presentasjon for barnehageledere. Kurs-/aktivitetsuke våren 21 Inngått samarbeid med Midt-Troms pedagogiske senter. Gjennomført. Utstyrssekker Fullfinansiert. Til utlån til barnehager, Presenteres våren 21 skoler, andre. Pågår. _ Hørin gssaker Arealplaner 3 (Berg, Torsken, Lenvik). Etter ressurser og behov Gjennomført. Kommunedel planer 1 (Bardu). Gjennomført. Etter ressurser o behov Andre 4 (SRU II, kv Ofoten-Balsfjord m.fl.). Etter ressurser og behov Gjennomført. Politisk arbeid Dialog fylkespolitikere Kandidater til Stortingsbenken. Videreføres Gjennomført. Fylkespolitikere. Gjennomført Dialog ordførere Møte i regionrådet. Gjennomført Kommunene Møte i kommunestyrene Informasjon. Web Videreføres H emmesidene/web Pågår Videreføres Pressemeldinger Etter behov. Gjennomført. Videreføres Felles møtearena Oppstart 21 friluftsråd, FNF m.fl. Prosjekter Turkart Midt-Troms Pågår Avsluttes 21

14 Dyrøy kommune Den lærende kommune Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 29/43 Øystein Rørslett, tlf.: F Sjumilssteget - satsing på barn og unge - tilstandsrapport Dyrøy kommune Vedlagt oversendes en gjennomgang med vurdering av Dyrøy kommunes tilbud til barn og unge med utgangspunkt i Fylkesmannens brev av Denne rapporten vil i første omgang bli lagt fram også som referatsak til kommunens oppvekstog omsorgsutvalg, samt kommunestyret. Med hilsen Øystein Rørslett Rådmann Vedlegg 1 Sjumilssteget Dyrøy kommune Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

15 Sjumilssteget Dyrøy kommune Steg 1 Medbestemmelse Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12 A Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Barnehage Vi har ingen egne organer i barnehagen der barn kan utøve medbestemmelse, men vi legger stor vekt på barns medvirkning og medbestemmelse i barnehagen. Hvor omfattende medbestemmelsen vil være, avhenger av barnets alder og funksjonsnivå. For de yngste barna vil kroppsspråk og andre følelsesmessige uttrykk være en pekepinn på hvordan de har det. Det betyr at personalet må være lyttende og prøve å tolke barnets kroppsspråk. Videre må vi være observant i forhold til barnets handlinger og til det de sier eller viser med kroppsspråket. Det er derfor viktig at vi i barnehagen setter av tid og rom i hverdagen til å lytte og til samtale. Å ta barnas medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Det er viktig at vi voksne tar hensyn til enkeltindividets ønsker og meninger, men vi må også ta hensyn til barnets beste på lang sikt og til hele gruppen. Vi har også et samarbeidsutvalget som i ulike saker kan tale på vegne av barna generelt. Skole Ved skolen velges det 2 tillitsvalgte elever fra hver klasse fra 1.til 1.trinn som sitter i elevråd for henholdsvis småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn. (Oppl.l. 11 2) Det er satt av tid til lærer som skal hjelpe elevrådene i arbeidet. To elever fra elevrådet på u-trinnet velges som representanter i skolens samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget er også skolemiljøutvalg. I forbindelse med at skolen det siste året har jobba med Zero-programmet mot mobbing har to elever fra elevrådet på u-trinnet deltatt i ressursgruppa der foreldre, lærere, rektor, SFO, PPT og Zero-veileder har vært med. Helsestasjon/Barnevern Ansvarsgrupper/samarbeidsgrupper rundt barn med spesielle behov. Ungdomsråd I Dyrøy kommune har vi ett ungdomsråd for ungdom fra 15 år. Det er ansatt en ungdomsarbeider som er med på å koordinere tiltak og aktiviteter for og med ungdom. Ungdomsrådet får tilsendt kommunestyresaker, og har møte- og talerett i kommunestyret. De kan også legge fram saker til politisk behandling. Prosjektkoordinator i kommunen har også møter sammen med kulturleder, leder for nærmiljøsentralen, ungdomsarbeider og representant for ungdomsrådet der ungdom vil ha medbestemmelsesrett i forholdt til ulike aktiviteter som igangsettes i kommunen.

16 Politisk I kommunestyret er det oppnevnt to representanter som barnas talsperson i barnevernssaker som skal opp i fylkesnemda. Det er også oppnevnt barnas talsperson i plan og byggesaker. B Hvordan sikrer kommunene at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? Barnehage Når det gjelder barn i barnehagealder er det ofte andre som må tale deres sak. Det kan være personalet i barnehage eller foreldre som blir barnas tals person, og som må ta avgjørelser på vegne av ungene. Skole Barn over 12 år har rett til å være med på foreldrekonferanser. Hos yngre barn kan foreldre og lærer være talsperson for dem. I praksis har alle skoleelever allerede fra første klassetrinn i Dyrøy anledning til å møte sammen med foreldrene på foreldrekonferanse to ganger i året. Det arbeides med at barn i større grad blir trukket inn i arbeidet med individuelle opplæringsplaner og ansvarsgrupper. Helsestasjon I ansvarsgrupper/samarbeidsgrupper rundt barn med spesielle behov er det i noen tilfeller aktuelt at barn og unge selv deltar. Helsesøster er med i de aller fleste ansvarsgrupper, og jobber for at barnet skal få benytte seg av sin medbestemmelsesrett. Barnevern Lov om barneverntjenester sikrer barn over 15 år partsrettigheter og rettigheter til innsyn i sine dokumenter. Barneverntjenesten snakker med barn fra ca 7 år, slik at de blir hørt i saker som gjelder dem. I forkant av en del ansvarsgruppemøter har barnevernstjenesten samtale med barn/ungdom for å sikre at deres ønsker og behov blir lagt fram på møtet. Barneverntjenesten kan ved undersøkelse kreve å snakke med barn i enerom dersom foreldre ikke samtykker til det. C Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningsloven, herunder at det er tilstrekkelig frilufts- og rekreasjonsområder? Barn og unge er representert i Plan- og næringsutvalget (PNU) ved sin representant som er kommunens helsesøster. Hun får derfor tilsendt alle saksdokumenter som legges fram for behandling i utvalget og er høringsinstans i plansaker. D Hvordan har kommunen sikret at barnas medbestemmelsesrett er reell?

17 For barn i barnehagealder vil en som ofte oppleve andre som tar avgjørelser på barnas vegne uten at de har hatt en mulighet til reell medbestemmelsesrett. En må da stole på at de som står barna nær tar de rette valgene på barnas vegne da vi snakker om barn i alderen -6 år. I henhold til punkt A og B mener vi at barn er sikret en reell medbestemmelsesrett. Steg 2 God omsorg Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) A Hvilke tiltak rår kommunen over for å hjelpe foreldrene, herunder også foreldre fra andre kulturer, slik at de kan gi barna sine god omsorg? Barnehage/skole I fra barnehagens og skolens side er det viktig å ha fokus på et godt foreldresamarbeid. Vi har foreldresamtaler to ganger i året. Barnehagen har også fokus på den daglige kontakten mellom barnehage hjem. Det er viktig at både barnehage og skole klarer å skape et så godt samarbeidsklima med foreldrene at begge parter kan ta opp ting. Vi har jobbet med det å være ærlige og å si i fra på et tidlig tidspunkt før ting får utvikle seg for langt. Vi ser at foreldreveiledning er en viktig del av vårt arbeid. Dersom det oppstår situasjoner der vi ser at vi trenger ekstern hjelp er både barnevernet, helsesøster, PPT og Tverrfaglig forum* en viktig samarbeidspartner. Barnehagen og skolen har mulighet til å diskutere saker anonymt med disse. Men aller helst, få foreldrenes samtykke til å drøfte problemstillinger som gjelder enkeltbarn eller at foreldrene selv tar kontakt for veiledning. I Tverrfaglig forum jobber vi også mye forebyggende med å sette ulike problemstillinger på kartet og på å samarbeide om aktuelle tema, for eksempel mobbing og rusforebygging. *(Tverrfaglig forum består av PPT, helsesøster, skole, barnehage, barnevern. Møtes jevnlig til møter hver 6. uke) Barnevern Lovverket representert ved Lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten kan fatte ulike vedtak avhengig av hva foreldrene/barnet trenger. Kommunen har ulike kompenserende tiltak man kan iverksette selv evt kjøpe tjenester fra BUF-etat. Tiltakene kan iverksettes direkte eller indirekte i forhold til barnet B Hvordan sikrer kommunen at de tjenester som er involvert i dette, samarbeider om å kunne avdekke, undersøke, igangsette og evaluere tiltak for de familier som trenger hjelp for å sikre at barna får god omsorg? Barnehage I Dyrøy har vi, som nevnt over, Tverrfaglig forum som er et forum der en samarbeider etater i mellom. På den måten får en innspill fra flere hold. Barnehagen har et godt samarbeid med helsesøster, PPT, barnevern og skole. I de tilfeller der det er behov for videre oppfølging etablerer vi ansvarsgrupper. Hvem som sitter i ansvarsgruppa avhenger fra tilfelle til tilfelle. Det kan være helsesøster,

18 PPT, barnevern, fysioterapeut osv. Ansvarsgruppa har ansvar for jevnlige møter, igangsetting og evaluering av tiltak og oppfølging. Skole Det etableres ansvarsgruppe rundt elever med bl.a. lærevansker eller sosioemosjonelle vansker der representanter fra ulike systemer rundt ungen arbeider for ungens beste. Personalet i skolen er pålagt å gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i heimen eller når det foreligger mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Denne plikten gjelder og i tilfeller der et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. Barnevern Samarbeid med skole, barnehage, helsestasjon, PPT, BUP. Barneverntjenesten gir også veiledning til samarbeidspartnere. Barneverntjenesten har egne rutinebeskrivelser for dette arbeidet. C I hvilken grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner som ledd i å sikre gode oppvekstvilkår for barna? Barnehage Barnehagen har ingen faste samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner. Skole Skolen har i tillegg til et samarbeid med kulturskolen også samarbeid med Ungdomsklubben. Kommunen bidrar for øvrig med aktivitetsstøtte (pengestøtte) til lag og foreninger, og skolens lokaler og idrettshall leies ut gratis til opplegg/aktiviteter for barn og ungdom. Helsestasjon Helsestasjonen har ikke fast samarbeid med frivillige organisasjoner. Barnevern Barneverntjenesten har ikke etablert direkte samarbeid med frivillige organisasjoner, men samarbeider i enkeltsaker. Lov om barneverntjenester gir hjemmel for dette arbeidet. Steg 3 Særskilt vern og støtte Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 2) A Hvordan sikrer kommunene at disse barna får den oppfølging de har krav på fra barnevern, helse-, sosial-, og barnehage/skole? Det skal som regel etableres ansvarsgrupper rundt disse barna. Ansvarsgruppa vil ha ansvar for å sikre at de får det de har krav på, og for å koordinere tilbudene,

19 igangsette tiltak, og ikke minst evaluere underveis er en viktig oppgave for ansvarsgruppa. På skoleområdet kan det også dreie seg om ekstra ressurser til opplæring gjennom enkeltvedtak. Helsesøster får flyttemelding på skolebarn som flytter til kommunen. Helsesøster har som rutine og kontakte disse barnas foresatte. Det finnes derimot ikke noe system som fanger opp barn som flytter til kommunen, som ikke har barnehageplass eller går på skole. Kommunen er derimot så liten og oversiktlig at en tenker at de vil fanges opp. Barnevernstjenesten følger opp fosterforeldre, biologiske foreldre og samarbeider med de andre institusjonene som er inne i den enkelte sak. Hvert barn skal ha egne, uavhengige tilsynsførere. Dersom annen barnevernstjeneste plasserer barn i fosterhjem i Dyrøy kommune, må de orientere aktuelle samarbeidspartnere. B Hva gjøres for å sikre at barna kan ha kontakt med sin biologiske familie og tidligere nettverk? Barnevern Det lages samværsavtaler. Ved behov tilrettelegges det for henting og bringing. Oppfordrer til at det i forbindelse med høytid og bursdag skal være kontakt. C Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som nærmer seg voksen alder får informasjon om videre hjelp og et reelt ettervernstilbud? Barnevern Dette skjer gjennom samtaler med ungdommen. Det søkes om vedtak etter fylte 18 år. Det foreligger rutinebeskrivelse for dette arbeidet. Ny endring i lovverket gjør at ungdommene kan takke nei til dette tilbudet, for så å komme tilbake for å få vedtak utover fylte 18 år. Steg 4 Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) A Hvilken beredskap eller rutiner har kommunen for å håndtere situasjoner der det avdekkes at barn er utsatt for overgrep? Forhold som avdekkes skal meldes til barnevernet. Kommunen har ikke noen fast rutine på dette. Psykososialt kriseteam er tverrfaglig sammensatt og skal kontaktes der barn er utsatt for overgrep. Skolehelsetjenenesten har åpen dør på skolen en gang i uka, der elever får et lavterskeltilbud. Ofte kan det avdekkes i skolehelsetjenesten. Barneverntjenesten er deltager i psykososialt kriseteam. Det er laget plan for dette arbeidet.

20 B Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp på området vold og overgrep mot barn? Kommunen har ikke bygd opp noen spesiell kompetanse på området, men samarbeid i de team som varsles i slike tilfelle og med helsestasjon og barnevern utgjør en betydelig kompetanse. Barneverntjenesten i Dyrøy og Sørreisa (felles interkommunal tjeneste) har ansatte med 3årig høgskoleutdanning, sosionom og barnevernpedagog, videreutdanning i psykisk helsearbeid, barn av psykisk syke og div kurs i tematikken. C Hvilken kompetanse har kommunen for å forhindre tvangsekteskap og å avdekke kjønnslemlesting? Vi har ingen spesialkompetanse på dette området, verken i barnehage, skole eller helsestasjon, men dersom en avdekker kjønnslemlestelse vil det være riktig å melde til barnevernet. Kommunen har for øvrig ikke bosatt noen asylsøkere. Barnevern Ingen. Vi har veiledere fra departementet. Må hente kompetanse utenfor kommunen. Ansatte i tjenesten har erfaring, men ingen formell kompetanse. D I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen i slike saker? Dyrøy kommune bruker vi PPT for Dyrøy, Lavangen, Salangen og Troms fylke. Dette er et interkommunalt samarbeid som betyr at PPT har arbeidssted i alle de overnevnte kommunene. Vi har ikke direkte samarbeid med de andre kommunene i vårt PPT distrikt, men PPT vet hva som rører seg i de andre kommunene noe vi kan dra nytte av. Videre har vi felles barnevernstjeneste med Dyrøy og Sørreisa, som fungerer godt. Barnehage og skole har et godt samarbeid med både PPT og barnevernet. Instansen i kommunen har søkt og kan søke samarbeid/råd og veiledning hos RVTS og det nyetablerte Barnehuset i Tromsø. Steg 5 Fullverdig liv Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig og anstendig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) A Har kommunen opprettet råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og sikret at rådet også arbeider med tilbudet for barna?

21 Dyrøy og Sørreisa kommune har etablert et felles råd for funksjonshemmede. Rådet legger opp sin funksjon i hht vedtekter for rådet. B I hvilken grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at funksjonshemmede barn har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på lik linje med andre barn? Generelt planlegges og oppføres alle nye bygg med tanke på tilgjengelighet for funksjonshemmede. Likeledes ved renovering av eldre bygg. Barnehage Barnehagen har ei avdeling (av fire) som er tilrettelagt for barn med funksjonshemming. Skole Elvetun skole (kommunens eneste) er en gammel bygning med sine mangler på dette området. Det planlegges imidlertid etablert rullestolheis i forbindelse med forestående utbygging/renovering. Kommunale servicekontorer Hovedinngangen er bred nok til å komme inn til servicetorget og andre kommunale kontorer som alle ligger på 1. plan. Evt avtaler vil kunne gjennomføres på egnet møterom. Det er døråpnere inn til NAV. C Hvordan samarbeider kommunens ulike etater for å sikre et samordnet tilbud til funksjonshemmede barn? Barnehage, skole og helsestasjon Vi oppretter ansvarsgruppe som har ansvar for å samordne og koordinere tilbudet til funksjonshemmede barn. Hvem som deltar i ansvarsgruppa varierer fra tilfelle til tilfelle ut fra hvilke behov som må dekkes. Barnevern Barneverntjenesten deltar i ansvarsgruppe derom det er fattet vedtak etter Lov om barneverntjenester D I hvilken grad samarbeider kommunale instanser med tjenesteapparatet utenfor kommunen? Kommunen har ikke noe fast samarbeid med tjenestene utenfor kommunen, men der det er behov for samarbeid vil dette opprettes. Barnevern Barneverntjenesten henter inn veiledning/samarbeider med rehabiliteringsteam i 2. og 3. linjetjenesten.