Styresak. Arild Johansen Styresak 068/13 O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 7/2013. Bakgrunn:

Transkript

1 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak /38 Arild Johansen Styresak 068/13 O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 7/2013 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram for styret adm. direktørs driftsorienteringer nr. 7/2013. Som opplyst i adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 6/2013 (sak 058/13 O) vil rapporteringen til styret bli endret i tråd med felles mal for styrerapportering i Helse Vest. I denne driftsorienteringen er derfor utviklingen i andelen korridorpasient, utviklingen i epikrisetid og utviklingen i sykefravær tatt ut av driftsorienteringene og tatt inn i sak om rapportering fra virksomheten. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 7/2013 til orientering.

2 1 OVERORDNEDE VURDERINGER Ferieavvikling 2013 En foreløpig gjennomgang viser at planleggingen for ferien 2013 har vært god. Tilgangen på vikarer og ekstrainnsats fra eget personell har i all hovedsak gitt stabil tilgang på kvalifisert personell. Helseforetakets ansatte har også denne sommeren strukket seg langt for hverandre, og har bidratt til å sikre en trygg og effektiv drift av virksomheten også i ferieperioden. Det vil bli gjennomført en detaljert evaluering av ferieavviklingen i august/september som også redegjør for den økonomiske effekten av årets ferieordninger og ulike rekrutteringstiltak. 2 VIRKEMIDLER 2.1 Strategier Prosjekt sykehusutbygging Styret besluttet i møte (sak 059/13 B) å føre prosjektet videre inn i konseptfasen forutsatt godkjenning i styret for Helse Vest RHF. Frem til styrevedtak i det regionale helseforetaket, vil prosjektet arbeide med planlegging for oppstart av konseptfasen. Det hentes nå inn erfaring og informasjon fra helseforetak som har vært gjennom en konseptfase for store bygg. Hittil har foretaket fått god informasjon fra St. Olavs Hospital HF og Sykehuset Østfold HF og Helse Bergen HF, og prosjektleder vil fremover søke ytterligere informasjon fra andre foretak. Konseptfasen skal utføres i henhold til krav som er beskrevet i veiledere og krav som settes fra eier og departement. Prosjektet vil omorganiseres i takt med oppgaver som skal utføres i konseptfasen. Det er avtalt tidspunkt for styringsdialoger med Helse Vest RHF frem til årsskiftet 2013/2014. Prosjekt Stavanger DPS Byggearbeidet pågår i tråd med godkjent fremdriftsplan, og forventet ferdigstillelse er fortsatt juni For å sikre at fremdriftsplanen holdes har det vært byggeaktivitet i hele sommer. Betongarbeidet skal ferdigstilles i oktober måned og de andre fagene som tømmer, rør, ventilasjon og elektro utføres i takt med fremdriftsplanen. På dette tidspunkt er det forbrukt kr. 55 mill. av prosjektrammen på kr. 195 mill. Alt tyder på at bygget vil sluttføres innenfor vedtatt investeringsramme. Det er god styring og kontroll av prosjektet fra bygge- og prosjektledelsen. Det er ikke meldt om skader i forhold til arbeidet som utføres og HMS-arbeidet utføres i.h.h.t. krav. Det er tett oppfølging fra hoved- entreprenør i samarbeid med foretaket for HMS. Det forventes stor aktivitet på bygget i høst fra alle entreprenører og fagområder. Prosjekt kardiologisk intervensjon MOBA3 2

3 Offisiell åpning av lokalene ble markert ved styreleder. Pasientarbeidet var på det tidspunktet startet opp med enkle prosedyrer. Den oppsto dessverre en uforutsett hendelse med skade på kjøleanlegget for UPS-anlegget. Skadeomfanget syntes å være av mindre omfang i den første vurderingen, og fagfolk ble tilkalt for å få skaden utbedret snarest. Under utbedringsarbeidet oppsto nye hendelser og skadeomfanget ble til slutt vurdert som alvorlig. Dette førte igjen til at det ble besluttet at lokalene ikke kunne tas i bruk i ferien da tiden til trening på nytt utstyr og prosedyrer for alle medarbeidere ble for liten. Skaden ble meldt utbedret og grundig testet Det vil bli gjennomført ny opplæring og trening på det nye utstyret etter sommerferien. Det er planlagt at normal aktivitet i nye lokaler og utstyr vil starte opp i begynnelsen av september måned. Styringsgruppen vil sørge for en siste evaluering av skadeomfang og årsak. Konsekvenser og eventuelle krav vil da bli vurdert. Prosjektet er sluttført med god margin innenfor godkjent økonomisk ramme. Senter for dagkirurgi og brystdiagnostikk i Hillevåg Bygging av nytt Senter for dagkirurgi og brystdiagnostikk er godt i gang. Vegger, tak og vinduer er på plass utvendig. Det arbeides nå med å få på plass alt det tekniske som skal legges inn i veggene dette er omfattende arbeid. Utbygger samarbeider både med SUS sine tekniske konsulenter og prosjektledelse/brukere om dette. Behov for større medisinsk teknisk utstyr er kartlagt, budsjett til dette vedtatt, og innkjøps- /anbudsprosesser er iverksatt. Når det gjelder små-utstyr, IKT og innredning startes prosessen med dette nå i august. Det er gjennomført ROS-analyse av to alternative prinsipielle ledelsesmodeller for den dagkirurgiske virksomheten. Denne er nå besluttet organisert som en nivå 3-enhet i Kirurgisk divisjon ledet av en avdelingssjef med resultatansvar for virksomheten. Stillingen lyses ut og besettes i løpet av høsten. Organisatorisk innplassering skal evalueres etter to år, med hensyn på eventuelt å endre plassering til nivå 4. Det er utarbeidet detaljert oversikt over type og antall operative inngrep som skal utføres i alt ca pr. år i første omgang. Videre er det satt opp tentative ukentlige operasjonsprogram for å sikre optimale logistiske løsninger for bruk av bemanning og utstyr. Likeledes er årsplan for drift besluttet. Det legges opp til full drift i 45 uker pr år - med stenging 4 uker i sommerferien, og 3 uker knyttet til høytider som jul, påske og mai-dager. Det legges opp til at pleiepersonell arbeider 8- timers dag, og får satt av den halve timen daglig til avspasering i de periodene senteret er stengt. Bemanning som brukes pr. i dag til den aktiviteten som skal flyttes til ny dagkirurgi er kartlagt. En stor del av disse stillingshjemlene vil bli overført, men det trengs også noen nye hjemler da for å ivareta den økte aktiviteten. Etter drøftinger med ansattorganisasjonene vedr. organisering og bemanning som skal gjennomføres snarlig, initieres omstillings- og rekrutteringsprosess i samarbeid med Personal- og organisasjonsavdelingen. Rederiet Gulen, hjemmehørende i Hordaland, har fått oppdraget med pasienttransport med ambulansebåt i Ryfylke-kommunene Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy og Hjelmeland. 3

4 Det har vært ulike kommentarer i lokale medier den siste tiden etter at det ble Gulen som fikk anbudet med pasienttransport med ambulansebåt i Ryfylke. Styret orienteres derfor om prosessen, som har fulgt alle prosedyrer og retningslinjer. Anbudsprosessen startet for cirka et år siden. Her ble de fire kommunene Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy og Hjelmeland invitert til å delta i utformingen av anbudet og den kravspesifikasjonen som deretter fulgte anbudsinnbydelsen. I konkurranse med rederiet Rødne som driver denne transporten i dag, ble Gulens anbud foretrukket. I likhet med all annen pasienttransport til lands, til vanns og i luften har Helse Stavanger HF ansvaret for transport av alle pasienter som skal fraktes til Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus. Det er satt spesifikke nasjonale kvalitetskrav til transport av pasienter. Disse blir selvsagt fulgt av Helse Stavanger HF. Rederiet Gulen med sitt fartøy «Tornerose» møter alle krav som gjelder nasjonalt, også det som er spesifisert i anbudsinnbydelsen og kravspesifikasjonen. Det gjelder for økonomi, for fartøyets beskaffenhet generelt og marsjfarten som i anbudspapirene var oppgitt til 25 knop. Pasienter som har alvorlige tilstander vil også kunne bli transportert med ambulanse-helikopter om det vurderes som medisinsk nødvendig Det vil være et fullverdig legekontor også om bord i «Tornerose». Sykelugaren vil bli utstyrt og tilrettelagt i forhold til ønskene fra brukerkommunene. Mannskapet om bord skal ha samme opplæring og krav til kompetanse som for bilambulansene. Ambulansepersonellet fra rederiet Rødne vil bli tilbudt stilling ved Helse Stavanger HF, og vil kunne gå inn i det mannskapsoppsettet som vil bli knyttet til den nye båtambulansen. Gulen har levert et anbud som ligger et betydelig beløp under Rødne. Det er innkommet en klage på beslutning om tildeling av kontrakt Ambulansebåt i Ryfylkebassenget fra Rødne Ambulanse AS. 2.2 Medarbeidere HMS Prioriterte oppgaver i siste periode har vært: Sykefraværsanalyser for enheter. Utarbeidelse av forslag til revidert HMS grunnopplæring for verneombud, AMUmedlemmer og ledere. Utarbeidelse av forslag til skjema for evaluering av AMU. Oppfølging i enkeltsaker fra BHT. Pågående arbeid: Det arbeides med stoffkartoteket, ergonomisk tilrettelegging i enkeltsaker og i byggeprosjekter, vurdering av møbler og utstyr, yrkeshygieniske problemstillinger i byggesaker, oppfølging av sykmeldte og tilretteleggingsarbeid, helseovervåking, undervisning og bistand for ledere, avdelinger og grupper samt bistand i forbindelse med planlagt ISO sertifisering. 4

5 2.3 Samarbeidspartnere og andre ressurser Teknologisamarbeid med kommunene Gjesdal, Klepp, Sandnes og Time om ø. hjelptilbudet I regi av prosjektet Helse Stavanger 2.0 har man undersøkt hvordan en kan bruke teknologiske løsninger for å gjøre samarbeidet mellom helseforetaket og kommunenes ø. hjelp-sengepost mest mulig effektivt. Fokus har vært på mulige videoteknologiske løsninger for å kvalitetssikre beslutninger. Konklusjonen er at på det nåværende tidspunkt gir dette ikke ønsket merverdi eller gevinst. Det som derimot påpekes er et behov for forbedret meldingsutveksling mellom helseforetaket og kommunene, primært med tanke på henvisninger/epikriser og dialogmeldinger. Disse aspektene er ivaretatt i Helse Vests regionale program «Støtte til samhandling». På dette grunnlag besluttet administrerende direktør å følge styringsgruppens innstilling om avslutte dette lokale Samhandlingsprosjektet. I juni ble det i samarbeid med Helse Vest IKT besluttet å starte er annet samarbeidsprosjekt med de samme kommunene. De skal for sin ø. hjelp-sengepost bruke Helse Vests DIPS. Dette vil gjøre samarbeid om den aktuelle pasientgruppen enklere og være i tråd med de politiske signalene som fremkommer av St. meld. nr. 9 ( ) En innbygger en journal. Stortingets behandling av meldingen våren 2013 viser bred tilslutning til hovedtrekkene i stortingsmeldingen. Partene som samarbeider om pilotprosjektet har som målsetting å vinne erfaringer med og kunnskap om hvordan deling av pasientinformasjon kan bidra til en forenkling av samhandlingen i helse- og omsorgstjenesten. Denne målsettingen samsvarer med regjeringens overordnede mål for IKTutviklingen: «Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger For å sikre best mulig behandling, må helsepersonell ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling.» Helse Vest IKT AS vil være ansvarlig part for leveranse av EPJ til ø. hjelp-sengeposten på Jæren. Gjennomføring av pilotprosjektet forutsetter godt og tett samarbeid mellom den kommunale helseog omsorgstjenesten representert ved kommunene på Jæren og spesialisthelsetjenesten representert ved Helse Stavanger og Helse Vest IKT. I tillegg forutsetter prosjektet et godt samarbeid med leverandør av EPJ, DIPS ASA. 2.4 Prosesser Tilsyn Det vises til vedlagte oversikt over tilsynssaker i juni og juli Høringsuttalelser Det vises til vedlagte oversikt over høringer pr RESULTATER 3.1 Pasientresultater 5

6 Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter, interne gjestepasienter og epikrisetid Vedrørende utviklingen i korridorpasienter og epikrisetid så vises det til styresaken om rapportering fra virksomheten. Tallet på interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon er i 2013 så minimalisert at denne grafen fra og med nå er tatt ut av driftsorienteringene. Når det gjelder utviklingen i tallet på utskrivningspasienter i psykiatrien viser trenden fortsatt en liten nedgang. Antallet er imidlertid fortsatt alt for høyt. Det kreves et aktivt samarbeid med og innsats fra kommunene på det boligsosiale område for å få antallet redusert. Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (ikke betalende) per dag i uken - psykiatri Epikrisetid Vedrørende utviklingen i epikrisetid så vises det til styresaken rapportering fra virksomheten. Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF Meldeplikten etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 ble fra 1. juli 2012 flyttet fra tilsynsmyndigheten til Kunnskapssenteret. Varslingen til Kunnskapssenteret skjer elektronisk via avvikssystemet Synergi. Som vist i grafen nedenfor er antall meldinger som blir sendt til Kunnskapssenteret fortsatt synkende. Reduksjonen i antall saker kan muligens skyldes en bedre forståelse av hvilke saker som er omfattet av meldeplikten. Oversikter fra Kunnskapssenteret viser at kun ca % av oversendte saker omhandler betydelig skade på pasient eller forhold som kunne ført til betydelig skade. 6

7 Antall meldinger som er videresendt pr. måned i perioden juli 2012-juli 2013: Fra juni 2010 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient, hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. Fra juni måned i inneværende år skal helseforetakene i Helse Vest varsle elektronisk til Statens helsetilsyn via avvikssystemet Synergi. Hittil i 2013 har Helse Stavanger HF sendt inn 10 umiddelbare meldinger. Ingen av disse har medført utrykning fra Statens helsetilsyn. Umiddelbare meldinger til Statens helsetilsyn Hendelser hvor Statens helsetilsyn har rykket ut Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Totalt _ Første graf nedenfor viser at det i 2012 ble det registrert 2859 pasientrelaterte saker i Synergi. Til nå i 2013 er det registrert 1794 saker, det tilsvarende tallet er 1659 for De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser, som rapporteres, er fall og legemiddelfeil. I andre diagram under følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene. Som vist peker trenden på en nedgang i både antall legemiddelfeil og antall fall som er registrert. I 2012 er det meldt om 291 fall i foretaket. Så langt 2013 er det registrert 161 fall. Det tilsvarende tallet for 2012 var 180. Antall legemiddelfeil var i Til nå i 2013 er det registrert 286 legemiddelfeil, mens det i 2012 var 441. Det foreligger ingen umiddelbar forklaring på nedgangen i antall legemiddelrelaterte avvik, men det har over tid vært arbeidet aktivt for å redusere disse. «Legemiddel ikke gitt» og «Feil administrering» er de hyppigst oppgitte typer legemiddelfeil. 7

8 Antall pasientrelaterte uønskede hendelser registrert i Synergi pr. mnd I Helse Stavanger arbeides det på flere områder for å hindre feil i forbindelse med legemiddelhåndtering. Oppfølgingen etter prosjektet «Gevinst 2011», som så på nytten ved å ha en farmasøyt i klinikken, avdekket flere forbedringsområder i forbindelse med legemiddelhåndtering og skisserte oppfølgingstiltak som for eksempel informasjon/undervisning for leger og sykepleiere, samt apotekstyrt legemiddelhold. I tillegg har den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender innsatsområder som retter seg mot legemiddelsamstemming. 8

9 Resultat fra prevalensmåling av sykehusinfeksjoner ved Helse Stavanger HF somatisk del Prevalensmåling av sykehusinfeksjoner er en nasjonal kvalitetsindikator. Målingen innebærer registrering av utvalgte infeksjoner hos innlagte pasienter. Registreringen gir et øyeblikksbilde av hvor mange pasienter som har en infeksjon. Prevalensraten, oppgis i prosent, og er andelen pasienter som har en infeksjon i forhold til alle innlagte, eventuelt alle opererte. Disse resultatene er egnet til å prioritere iverksetting av smitteverntiltak. De er mindre egnet til å si noe om årsakssammenhenger eller vurdere effekten av tiltakene. Resultatene må leses med varsomhet, tallmaterialet er lite og resultatene er sårbare for variasjoner i registreringsmåter, liggetid og pasientsammensetning. Det legges derfor mest vekt på trender som varer over tid. Lokalt og regionalt har det vært arbeidet systematisk med å forebygge sykehusinfeksjoner bl. a. gjennom den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, prosjektene «Trygg kirurgi med fokus på forebygging av postoperative sårinfeksjoner», «Forebygging av infeksjoner ved sentralt venekateter» og «Forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av urinkateter». Registreringen inkluderte 683 pasienter. Resultatet viser at 27 pasienter hadde en eller flere sykehusinfeksjoner. 153 av pasientene er operert. Det er gledelig at det er få pasienter med urinveisinfeksjon og septikemi. Resultatet viser at det er en økning i antall postoperative sårinfeksjoner siden forrige måling, dette kan være en tilfeldig svingning, men følges opp ved neste måling. Forekomsten av sykehusinfeksjoner registrert er 4,0 %. Prevalens av sykehusinfeksjoner etter infeksjonstype sammenliknet med nasjonal prevalens, lokale tall fra de fire siste målingene. Infeksjonstype Prevalens Stavanger universitetssykehus HF (%) Nasjonal Prevalens høst 2012 (%) 95% kl* Urinveisinfeksjoner 0,6 2,4 1,3 0,9 1,4 (1,2-1,7) Nedre luftveisinfeksjoner 1,9 1,4 2,2 1,6 1,6 (1,4-1,8) Septikemier 0,5 0,7 0,2 0,1 0,7 (0,6-0,9) Postoperative sårinfeksjoner** 1,2 1,0 0,6 1,6 2,2 (1,9-2,5) Postoperative sårinfeksjoner*** 5,4 4,2 3,5 7,2 8,3 (7,3-9,3) Totalt 4,2 5,3 4,3 4,0 6,0 (5,5-6,4) *Nasjonal prevalens vår 2012 i prosent **I forhold til alle inneliggende ***I forhold til alle opererte Grafen nedenfor viser en reduksjon av sykehusinfeksjoner de siste årene i Helse Stavanger. Helse Stavanger ligger under den nasjonale prevalensen. 9

10 3.2 Medarbeiderresultater Sykefravær Det vises til styresak om rapportering fra virksomheten. Skadestatistikk ansatte Fraværskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke. Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Kilde: Synergi pr. 7. august Kommentarer: Ansattskade med fravær rapportert i Synergi: Skade på fot fra ildfast form som falt ned på foten. Sykmeldt 1 uke. Brannskade på ansikt/hender fra varmpakket middag som «eksploderte» da den ble åpnet. Fravær 1 dag. 10

11 Oppsummering: Totalt innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil for juli: 25 stk. 2 skader med fravær - se kommentar under graf. 1 skade med medisinsk behandling: Brannskade da middag ble tatt ut av ovn. 1 skader u/medisinsk behandling skade på tå. 2 stikkskader. 5 vold trusler 14 vold - skader u/behandling. Erfaringsmessig er det er forventet en økning av antall rapporterte ansattskader, da skadetilfeller blir rapportert etter utløpt tidsfrist for månedlig innrapportering. Disse legges fortløpende inn i de grafiske oversiktene og fremgår i kommende månedsoversikter. 3.3 Samfunnsresultater Forskernytt På grunn av sommerferieavviklingen vil nytt Forskernytt først foreligge i september. Omdømme/medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning av helseforetakets omdømme. (Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte.) POSITIVE Dagens blomst til avd. 3 H «Jag trodde änglarna fanns bara, bara i himmelen», heter det i en sang. Å neida, de finnes også lys levende midt i blant oss! Jeg har vært sammen med dem noen døgn på Stavanger Universitetssjukehus, avd. 3 H (hjerteavdelingen). For en opplevelse! De var alle kledd i hvitt. Hadde ikke vinger, men svevde rundt meg med smil og varme. På denne travleste avdelingen på sykehuset merket jeg slettes ikke noen lettvint pleie, heller ikke stress. Dag og natt stod de til tjeneste, vennlige og oppmerksomme. «Er det noe du trenger?» 11

12 Jeg hvilte i trygghet. Greide ikke å være redd! Takk til alle «tjenende engler» på avd. 3 H! Jeg er så glad for dere! Dere fortjener dagens blomst. Leserbrev i Aftenbladet Kjetil Søreide årets unge forsker Kjetil Søreide (36) er kåret til årets unge forsker. Han er legespesialist ved gastroenterologisk kirurgisk avdeling i Helse Stavanger. Prisen deles ut av Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen årlig og er et av høydepunktene under Fakultetets dag. Et enstemmig styre valgte Kjetil Søreide som vinner - og sa samtidig at de alle var imponert over forskningen hans. Aftenbladet 8.6. Styrelederen åpnet nytt kardiologisk intervensjonssenter Styreleder Per-Endre Bjørnevik i Helse Stavanger, åpnet i går det nye intervensjonssenteret ved kardiologisk avdeling på SUS. Kjernedriften til et kardiologisk intervensjonssenter vil være hjerteutredning og akutt infarktbehandling. Etter hvert vil det også bli hjertestarter- og pacemakerimplantasjoner der. Pasientbehandlingen i senteret startet i slutten av mai, men det fikk altså sin offisielle åpning i går. Senteret starter opp med enkle prosedyrer, og vil utvide etter hvert til full drift og behandling. Prosjektet sluttføres også godt innenfor den økonomiske rammen. RA Forskningsprisen 2013 går til Alf Inge Larsen For 21. år på rad så deler Helse Stavanger HF ut sin forskningspris, og i år går den til Alf Inge Larsen. Nytt av året er prisen for årets publikasjon. Den går til Svein Joar A. Johnsen. Alf Inge Larsen, professor i kardiologi og seksjonsoverlege ved kardiologisk avdeling, disputerte i 2004 under temaet «Trening ved hjertesvikt», og han har deretter etablert en egen forskningsgruppe. I dag mottok han prisen for årets forsker. I komiteens begrunnelse legges det vekt på Larsens bredde, både når det gjelder hans evne til å jobbe tverrfaglig og til å bygge nettverk. I løpet av de siste fem årene har han publisert mer enn 30 artikler internasjonalt, veiledet en doktorgradskandidat frem til Ph.d.-grad, etablert et samarbeid mot andre universitetssykehus i Norge, og han har startet samarbeid med flere tunge, internasjonale forskningsmiljøer. sus.no

13 Geir Sverre Braut til Stavanger universitetssjukehus Assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Geir Sverre Braut, slutter i jobben etter 12 år. Braut har nå sagt ja til en 70 prosents stilling ved forskningsavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus. Nå har jeg pendlet mellom Oslo og Stavanger i 12 år. Og jeg har alltid sagt at når Lars slutter så skulle jeg revurdere min stilling, sier assisterende direktør i Statens helsetilsyn, Geir Sverre Braut. Braut var konstituert direktør i Statens helsetilsyn i en periode etter at tidligere direktør Lars E. Hanssen sluttet og fram til tidligere i år, da nåværende direktør Jan Fredrik Andresen, tiltrådte stillingen. Dagens Medisin 1.8. NØYTRALE Sykehusutbygging (1): Gahr Støre gir vind i seilene for nytt SUS Helseminister Jonas Gahr Støre vil gjøre det enklere for norske sykehus å investere. For Stavanger Universitetssjukehus kommer beskjeden meget beleilig. Alt mandag kommer styret i Helse Stavanger til å skyve nye SUS et skritt nærmere realisering. Flere alternativer foreligger. Dersom man velger en helt ny lokalisering for sykehuset, lyder den foreløpige prislappen på 12 milliarder kroner. Regjeringens nye opplegg innebærer at sykehusene skal kunne investere raskere i bygg og utstyr. Regjeringen foreslår at sykehusene kan ta opp høyere lån og få lengre avdragstid på lånene. Rammen for nye investeringslån utvides fra 50 til 70 prosent av prosjektbeløpet, mens avdragstiden økes fra 20 til 25 år. Støre sier at grunnen til at dette forslaget kommer nå, er at sykehusene har fått økonomisk kontroll og balanse i budsjettene. Aftenbladet Sykehusutbygging (2): Investering i sjukehus, nye moglegheiter Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre foreslår å auke rammene for investeringslån til sjukehusa og å utvide avdragstida. - Dette er gledeleg nytt og vi ser svært positivt på forslaget, seier administrerande direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen. - Så langt har større utbyggingsprosjekt på 1 milliard kroner og meir vært krevjande for oss, då relativt mykje eigenkapital må leggast til prosjekta. Når rammene for lån aukar og avdragstida blir utvida gir det oss nye moglegheiter for lån til store utbyggingsprosjekt. Herlof Nilssen seier at forslaget vil slå positivt ut for heile Vestlandet. Helse Vest har gode økonomiske resultat å vise til og er allereie i posisjon for å styrke tilbodet til pasientane. Men behovet for opprusting er stort og forslaget blir derfor godt tatt i mot. Ordninga som no er lagt 13

14 fram vil gjere det enklare å diskutere og prioritere dei store utbyggingsprosjekta som både Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Førde og Helse Bergen har. Helse Vest nett Sykehusutbygging (3): Store utfordringer med utbygging på Våland Utbygging av nytt sykehus på Våland vil i lange perioder de neste 20 årene føre til stor anleggs- og byggeaktivitet. Sykehusdriften må ivaretas samtidig som dagens bygningsmasse renoveres eller rives og erstattes. Det betyr også at dagens bygningsmasse vil gi føringer for utvikling av eksisterende og ny bygningsmasse. "Det umuliggjør en optimal plassering av funksjoner i forhold til samhandling og samdrift", heter det utredningen til styret i Helse Stavanger. En slik utbygging vil også føre til store utfordringer for arbeidsmiljøet ved at store deler av sykehusområdet vil være en byggeplass i mange år. Dette vil føre til at uteområder beslaglegges til "riggområder", anleggstrafikk, støyende og forurensende aktiviteter. Anleggsaktiviteten vil i stor grad påvirke de trafikale forholdene i og rundt Våland. Det kan være utfordrende både for ambulansetransport, annen pasienttransport, ansatte og for beboere på Våland. Aftenbladet Sykehusutbygging (4): Ønsker blanke ark, men har ikke råd Et enstemmig styre i Helse Stavanger vedtok mandag å sende tre alternativer for nytt Stavanger Universitetssjukehus (SUS) inn i en finalerunde. Finalerunden skal gå fram til våren 2015 da styret skal ta stilling til hvor det nye sykehuset skal ligge. Valget står mellom den nåværende tomta på Våland, Universitetsområdet og Stokka i Sandnes, rett over Motorveien fra Kvadrat. - Det virker fjernt akkurat nå at vi skal få lov til å bygge på en helt ny tomt. Våland er det dårligste alternativet. De to andre er tilnærmet like gode, kanskje med Ullandhaug et lite stykke foran, på grunn av nærheten til universitetet og mindre konflikt med landbruksinteressene, sa Egil Olsen, representant for de ansatte. Han lanserte derfor et forslag om en trinnvis flytting. Aftenbladet Bekymret over unges selvmordstanker 8 prosent av videregåendeelvene og 6 prosent av ungdomsskoleelevene i Stavanger oppgir at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Det er høyt tall. Jeg blir bekymret når så mange svarer at de har skadet seg selv, og så mange svarer at de har prøvd å ta sitt eget liv, sier Tonje Hoff, leder i Uteseksjonen i Stavanger. 14

15 I underkant av 5000 skoleelever i Stavanger har tidligere i år svart på undersøkelsen som er utført av forskningsinstituttet NOVA. Og på spørsmålet «Har du noen gang forsøkt å ta ditt eget liv?», svarer 8 prosent av videregåendeelvene og 6 prosent av ungdomsskoleelevene, ja. NRK Nett 7.6. Ventetidene på åreknutebehandling skal ned Pasientar i stavangerområdet som har stått lenge i kø for å få behandling mot åreknutar, får no hjelp. Helse Vest har inngått ein avtale på eitt år om kjøp av kirurgitenester slik at Helse Stavanger kan få ned ventetidene på dette området. Vi er godt nøgde med denne avtalen. Vi har dessverre over lang tid hatt over 200 pasientar som har venta svært lenge på åreknuteoperasjonar ved Helse Stavanger. Årsaken til dette er at vi har måtta prioritere andre pasientgrupper. Den ekstra kapasiteten vi no får, vil raskt gi effekt på ventetidene for denne pasientgruppa, seier Inger Cathrine Bryne, divisjonsdirektør ved Kirurgisk divisjon ved Stavanger universitetssjukehus. Helse Vest nett Slik sniker mange i kreftbehandlingskøen Stadig flere går til private klinikker for å få kreftdiagnosen. Med den rykker de frem i den offentlige behandlingskøen på sykehusene. Dette er såpass kritisk at når du kommer i en slik situasjon blir du irrasjonell, egoistisk og veldig redd, sier Camilla Rørtvedt. Hun fikk kreftdiagnosen og mistet håret, men nå har det kommet tilbake igjen. Dersom hun havnet i samme situasjon igjen ville hun ikke nølt før hun benyttet seg av en privatklinikk for å få stilt kreftdiagnosen. I hele Norge finnes private klinikker innen kreftdiagnose, behandling og omsorg. Hos en privatklinikk kan du få en kreftdiagnose på få dager. I det offentlige er ventetiden mye lengre, og da er veien til behandling i det offentlige kort. Alle som får påvist kreft vil bli prioritert og har en garanti for at behandlingen blir startet i løpet av 20 dager. Uansett hvor de kommer fra vil de bli prioritert til rask undersøkelse og behandling hos oss, sier Sverre Sverre Uhlving, fagdirektør Helse Stavanger. NRK nett Foreslår maks 5 søknader per student til turnusstillinger Hver student bør kun få sende inn fem søknader, foreslår Legeforeningen, som nå krever at HOD rydder opp i turnuskaoset. Legeforeningen ber nå helseminister Jonas Gahr Støre rydde i forholdene rundt den nye turnusordningen. Den innebærer at turnuskandidatene må søke turnusjobb. Tidligere ble turnusplassene fordelt ved loddtrekning. To søknadsrunder har vært gjennomført i år, og til den siste runden kom det inn over søknader til nær 300 stillinger. Antallet søkere var 826, og hver kandidat sendte i snitt 18 søknader hver. 15

16 Dagens Medisin