Frelsesarmeens barnehager, Trollstua

Transkript

1 Årsplan 2012 Frelsesarmeens barnehager, Trollstua

2 Forord Da er vi i gang med Nytt år med nytt innhold! Vi i Trollstua vil gi barna innholdsrike dager fylt med GLEDE, GLØD og TID! Gjennom lek, aktiviteter, samlinger og hverdagsaktiviteter vil barna få erfaringer som gir de sosial kompetanse, større språklig bevissthet og ennå mer kunnskap. Dere vil få detaljerte planer over satsning og mål for de forskjellige avdelinger, gjennom halvårsplaner og månedsplaner. Flere store arrangementer vil finne sted i barnehagen i løpet av året. Det e r tradisjonsrike arrangementer som vi har hatt gjennom mange år. Planleggignsdager i april (felles med Asker kommune) 18. mai 16. august 17. august (felles med Frelsesarmeens barnehager) 3. november (Østlandske lærerstevne) Barnehagens hjemmeside er under utarbeidelse. Vi har allerede fått en del på plass, men litt finpussing gjenstår. Hjemmesiden vil ikke bli brukt til å informere dere om viktige beskjeder, de vil dere fortsatt få på mail eller på oppslag. Her vil ligge generell info om barnehagen, merkedager o. l Ta en titt på Frelsesarmeens barnehager har laget en plan for kompetanseheving i tråd med pedagogisk plattform. Alle ansattegrupper vil få kurs innen for valgte temaer. Kompetanseplanen går over 3 år. Også Asker kommune har en stor satsning for barnehageansatte framover.. Det utarbeides også her en plan for kompetanseheving, denne går over 4 år. ( )Utgangspunktet for denne planen er Asker kommunes kvalitetsmål: Barnehagen som læringsarena I Askers barnehager møter barna ansatte som fremmer barns læring gjennom gode mestringsopplevelser, lek og nysgjerrighet Tidlig innsats Barnehagene i Asker har arenaer og gode rutiner for tverrfaglig samarbeid for å kunne ivareta barn og foreldre som trenger ekstra støtte og oppfølging Sammenheng og samarbeid barnehage/skole I barnehagene i Asker skapes grunnlaget for danning og sosial kompetanse i det sammenhengende utviklingsløpet fra barnehage opptil videregående skole Kompetent personale I barnehagene i Asker er det profesjonelle og kompetente ansatte som tar et aktivt ansvar for barns utvikling og læring gjennom å reflektere og evaluere eget arbeid. 2

3 Innhold Forord Innhold Velkommen til Frelsesarmeens barnehager Praktisering av formålsparagrafen Frelsesarmeens barnehager: Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ Vennskap Mestring Klatrestativet Glede glød tid Glede: Glød: Tid: Hovedmålsetting: Delmål: Strategiene for å nå delmålene Pedagogisk grunnsyn Vårt syn på barn Den voksnes rolle Lek og læring Lekens plass Planlegging, dokumentasjon og vurdering Egne og/eller kommunens satsingsområder Grønt flagg; Samarbeid med foreldrene Forberedende skolestart Overgang barnehage skole Barnehagens aktivitetskalender Forankring

4 Velkommen til Frelsesarmeens barnehager, Trollstua Velkommen til Frelsesarmeens barnehager, Trollstua. Her er det plass til 68.barn fordelt på 5 avdelinger; Rødstua, Tommeliten, Hakkebakkeskogen, Bukkene Bruse og Tyrihans. For å skape en god hverdag for barna, har vi 15 ansatte med og uten utdanning. Trollstua er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av 5 barnehager plassert på 5 ulike steder; Bergen, Stavanger, Oslo, Drøbak og Asker. Vil du vite mer, gå til vår hjemmeside oppgaver. Praktisering av formålsparagrafen Frelsesarmeenes barnehager bygger sin virksomhet på Frelsesarmeens kristne grunnsyn. Det betyr at vi vektlegger de kristne verdiene i Barnehagelovens formålsparagraf. Gjennom formidlig og våre holdninger ønsker vi at barna skal oppleve og lære om nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd, menneskeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. I planleggingen legges det til rette for at følgende elementer skal kjennetegne Frelsesarmeens barnehager: Formidling av kristen liv og lære i respekt og dialog med barn og foresatte Bevisst verdiformidling Et sted hvor barn møtes med omsorg og respekt Et sted hvor barn oppøves i omsorg og empati En barnehagehverdag preget av trygge rammer og forutsigbarhet med utgangspunkt i barns behov Tydelige voksne som tar barnets perspektiv oppvekst og foreldre/barn samspill Endringskompetanse for å kunne møte barn og foreldres behov I Trollstua jobber vi med vår kristne profil gjennom: De voksne er forbilder gjennom ord og handling Gudstjeneste i Asker korps 4 ganger i året Synger kristne sanger og hører på cd Kristne samlinger på avdeling 1 gang i uka (flanellograf, sangr, tema, bibelfortellinger og dramatisering) Fellessamlinger med kristent tema (flanellograf, sangr, tema, bibelfortellinger og dramatisering) Frelsesarme uke 4

5 Pedagogisk plattform: VENNSKAP OG MESTRING I BARNDOMMENS KLATRESTATIV I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de lyseste og de grå. Vi ser på barndommen som en komplett tilværelse med egenverd, ikke kun som en forberedelse til voksenverdenen. Vennskap har en grunnleggende betydning for barnets psykososiale og personlige utvikling. Vårt mål er derfor at alle barn skal ha minst én venn. Leken skal gis tid og ha stor plass i barnehagehverdagen, og gjennom leken skal barna få felles opplevelser og næring til vennskap. Mestring styrker selvfølelse og selvtillit, og gir trygghet og grobunn for vekst. Hos oss skal barnet få støtte til selv å mestre og å utvikle seg i forhold til egne evner. Klatrestativet symboliserer barnets utfordringer og avansement innen alt fra sosiale ferdigheter til forståelse for tid og rom. Vi ønsker å la barnet klatre trygt og motivert i sitt eget tempo. 5

6 Frelsesarmeens barnehager skal kjennetegnes av: GLEDE I gledesbegrepet vektlegger vi kreativitet, humor og tilstedeværelse. Vi har entusiasme for arbeidet, og en grunnleggende trivsel i møte med barn og voksne. Lystbetonte dager åpner for vekst for hele mennesket. GLØD Glød forteller om begeistring, iver og engasjement. Vi har en glød som vi ønsker skal gjenspeiles i barnets øyne. TID Tid er vår motvekt til jag og mas. Vi følger barnets takt, og prioriterer tid sammen med det mens vi vektlegger øyeblikkenes verdi. Dessuten; for et barn staves kjærlighet med tre bokstaver: T I - D Solgry 6 Solgården

7 Mål: I Frelsesarmeens barnehager møter familiene kompetente og kreative voksne som viser omsorg for hele mennesket i tråd med kristne verdier Barna i Frelsesarmeens barnehager opplever et barnehagemiljø preget av kristne verdier opplever glede gjennom vennskap, lek og fellesskap får erfaringer som fører til læring og mestring får oppmerksomhet og anerkjennelse opplever tydelige voksne som setter grenser i respekt for barn Strategier De ansatte i Frelsesarmeens barnehager er: Synlige ved å: i være gode forbilder ng dli han og ng holdni ret være tydelig forank r die i kristne ver Relevante ved å: ta ansvar for egen praksis og væremåte ha kunnskap om barns utvikling sette fokus på barnets beste i og utenfor barnehagen Tilstede ved å: se det enkelte barn og deres foreldre være genuint interesse rt i barn møte barns undring med åpenhet og tålmodighet favne familier med uli k sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn Grensesprengende ved å: være begeistret, rause og lekne se nye løsninger Nøkterne ve nytt d å: iggjøre seg av tilgjen la a gelige ressurser nskaffels er og fo valtning rpr miljøper eges av et spektiv 7

8 Pedagogisk grunnsyn Vårt syn på barn I Frelsesarmeens barnehager legger vi til grunn at barnet er skapt i Guds bilde og har unik verdi. Barnet har verdi i det barnet ER, ikke i det barnet gjør. Barnet skal få være seg selv, komme med hele sin personlighet og kjenne at det er godt å være seg. Dette må komme til uttrykk i måten de voksne møter barnet på, slik at vi først og fremst bidrar til å styrke barnets selvfølelse. Kunnskap om barn er viktig slik at den voksne har realistiske forventninger til og ser muligheter hos barnet. Barns medvirkning handler om barnets rett til å påvirke sin egen hverdag ut fra dets alder, modenhet og hensyn til fellesskapet. Det handler lite om hva barnet kan bestemme og ikke, men det handler mye om hvordan den voksne møter barns innspill. Den voksne må anerkjenne barnets rett til å eie egne meninger og grunnleggende behov. Den voksnes rolle Barnet i barnehagen trenger voksne som har et bevisst forhold til jobben sin. Å være profesjonell i barnehagesammenheng betyr å kombinere kunnskap om barn med erfaringer. For å støtte barnets utvikling må den voksne legge vekt på gode relasjoner og trygg tilknytning. Det skal være stor takhøydefor at barnet får være seg selv. Det er en ressurs at de voksne har ulike kvaliteter. I våre barnehager er de voksne lojale i forhold til Frelsesarmeens verdibok og styrer etter hodet og hjertet, ikke etter regler. Den voksne i Frelsesarmeens barnehager legger til rette for at hvert barn blir sett og hørt, og blir en del av et større fellesskap hjelper barn inn i lek og legger til rette for vennskap innehar grunnleggende anerkjennelse og respekt for barnet er våken i forhold til barns behov og setter tidlig i gang riktige tiltak er nysgjerrig og engasjert i forhold til barnet er leken og kreativ er tett på barnet støtter og stimulerer tar utgangspunkt i det barnet er interessert i tar i bruk alle fagområdene i Rammeplanen for å variere og utvikle leken både inne og ute tar seg TID sammen med barnet byr på seg selv er lydhør og fleksibel bruker hverdagssituasjonene som læringsarena for alt fra begreper til sosial kompetanse Å møte et barn i blikk er mer enn et møte med vår Det er som å dra på en reise tilbake titusener år Og ikke bare finne sin egen barndom på ny men artens famlende barndom i tidenes morgengry. (Andrè Bjerke) 8

9 Lek og læring Lekens plass I barnets verden utgjør lek og læring fra første øyeblikk en helhet og er ikke noe barnet skiller mellom. Barnet lærer blant annet ved å iakkta, imitere, lytte, erfare, utforske og kommunisere. Forskning viser at barn lettere tilegner seg kunnskap dersom de får leke seg frem til den. Leken er viktig i seg selv barn leker fordi det er lystbetont og morsomt. Barn opplever dessuten at de har kontroll og mulighet til å foreta egne valg når de leker. I leken har også barnet mulighet til å prøve ut ulike roller og måter å gjøre ting på. For å oppnå allsidig lek må det fysiske miljøet være tilrettelagt. For å fange barnets oppmerksomhet, er det viktig å pirre nysgjerrigheten og gjøre dagene interessante og spennende. Læring fordrer tilstedeværende voksne med gode og nære relasjoner til barnet. I Frelsesarmeens barnehager skal den voksne ha en sentral og aktiv rolle i leken, og da er det viktig med kunnskap om barns lek. Småbarnsleken, som løping med gledeshyl i flokk, må ha sin plass på lik linje med rolleleken. TID er en vesentlig del av god innlæring. Den voksne må undre seg sammen med barnet og gi tid til å respondere. Vi er bevisste på at hver gang vi gjør noe barnet kan gjøre selv, tar vi bort muligheten for at barnet skal lære seg å lære. I Frelsesarmeens barnehager skal vi ha en bevissthet til hvordan barn lærer, og se lek og læring som forutsetninger for hverandre. Auglendsdalen Trollstua Regnbuen 9

10 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Vi planlegger for å sikre at vi når rammeplanens målsettinger, samtidig som barns medvirkning ivaretas. Gode planer gir grunnlag for nye opplevelser og erfaringer, og skal sikre progresjon i arbeidet med barna. Vi bruker planleggingsdager, personalmøter, avdelings møter og ledermøter til planlegging. Planene er veiledende, slik at de gir rom for spontanitet. Vi er opptatt av at barns interesser og initiativ blir møtt og ivaretatt, og at deres opplevelser og erfaringer danner grunnlaget for videre planlegging. Planene vi lager er for barna, foreldrene og personalet. I Trollstua utarbeider vi Årsplan, halvårsplan og månedsplaner. Årsplanen følger kalenderåret. Halvårsplanen gis ut 2 ganger i året, i september og februar. Månedsplanene kommer den 1. i hver måned. I tillegg har vi plan for aldersgrupper som kommer 2 ganger i året, samt en oversikt over faste arrangementer. Dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og vurdering. Vi er bevisste på hva vi dokumenterer, hvordan og hvorfor. Vi bruker pedagogosk dokumentasjon som fører til endring av praksis. Dokumentasjon er viktig i forhold til refleksjon over egen praksis og for videre planlegging. For å kunne se en progresjon i arbeidet med barna er det viktig med dokumentasjon. Vi dokumenterer for å gi foreldrene innblikk i barnehage hverdagen, for barna for at de skal gjenoppleve situasjoner og hendelser og vi dokumenterer for kommunen for at de skal se at vi driver en kvalitativ god barnehage. I Trollstua dokumenterer vi gjennom Dagen i dag, bilder, tilbakeblikk på måneden som har vært (kommer sammen med månedsplanen) og gjennom den daglige samtalen med foreldre ved henting og levering. Dagen i dag skriver vi sammen med barna for at de skal sette ord på sine opplevelser og erfaringer gjennom dagen. 10

11 Det er viktig å jobbe systematisk med vurdering for at barnehagen skal være i utvikling. Det innebærer vurdering og refleksjon rundt innholdet i barnehagen. Barn og foreldres opplevelser må inkluderes i vurderingsarbeidet. Barnehagen skal kommunisere med foreldrene om både planer, dokumentasjon og vurderinger. I Trollstua har vi utarbeidet en plan for vurdering. Vi ønsker i 2012 å sette fokuset på uteleken, aktiviteter som foregår og de voksnes deltakelse. Evaluering av Hverdagsaktiviteter, slik som måltider, garderobesituasjoner o.l Måltider: Vi opplevde at det var mye uroligheter rundt spisesituasjonen. Blant annet ved at de voksne beveget seg rundt i rommet, gikk fram og tilbake for å hente, servere, rydde osv. Vi så gode muligheter for å endre vår praksis og dermed kunne skape mer ro rundt måltidet. Viktig å være godt forberedt. Alt må være funnet fram. Noen avdelinger startet med at ungene skulle forsyne seg selv, og noen avdelinger la maten i flere serveringsboller slik at barna kunne forsyne seg selv. De voksne må sitte sammen med barna, ikke snakke over bordene og gi beskjeder på tvers av rommet. Få til gode samtaler sammen med barna. Vi kan se at måltidene er blitt roligere ved endring av praksis. Vi startet også med fleksibel frokost. Det vil si at barna kan spise når de vil i tidsrommet Mange barn er sultne når de blir levert og de slipper nå å vente til kl som var vår tidligere frokost tid. Noen spiser når de kommer, noen venter på sine venner og noen spiser ikke før de blir bedt om det (nærmere kl. 9) Vi opplever mindre oppbrudd i god lek. Det blir færre avbrytelser fra oss voksne. De får dessuten spise når de er sultne og ikke når klokka sier frokost. Garderobesituasjonen: Flere avdelinger opplevde garderobesituasjonen kaotisk. Vi fant flere løsninger på dette. Det viktigste var å dele opp gruppa. Ikke slippe alle 9/18 ut i garderoben samtidig. Viktig og ikke stresse. Gi barna TID. La de få rom for å prøve selv. La de store hjelpe de små. 11

12 Satsingsområder: Grønt flagg - Kompostering Miljøarbeid er blitt et fast tema hos oss. Vi har gjennom systematisk arbeid med miljøvern sertifisert oss til det grønne flagget. Det er organisasjonen Fee som står bak dette. Dette er tredje året vi holder på. Tidligere har vi hatt kildesortering (avfallshåndtering og gjenvinning), avfallsreduksjon og i år er det kompostering som står for tur. Vi har gått til innkjøp av en egen kompost til å ha innendørs, som i løpet av 24 timer gjør om matavfall til fin kompost. Gjennom samlinger og aktiviteter skal vi gi barna kjennskap til hvordan mat kan bli til jord og hvordan jorda igjen kan brukes til å dyrke i. Sosial kompetanse Sosialkompetanse er noe vi har jobbet lite bevisst med de siste årene. Når vi nå igjen setter det på dagsorden er det fordi man vet hvor viktig det er for å gi barna et godt utgangspunkt for sosiale relasjoner senere i livet. De får kompetanse til å møte sine egne behov, uten å overse og ignorere andres følelser. De lærer seg samarbeid, forhandling og toleranse. Kari Lamer har definert sosial kompetanse i 5 sentrale hovedområder : Empati og rolletaking - innlevelse i andre menneskers følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for osv. Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelser, iinnordne seg, takle konflikter og å vente på tur. Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til, eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang. Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Gjennom de voksne som rollemodeller, lek, samlinger, aktiviteter og veiledning vil vi gi barna kjennskap til hovedelementene i sosial kompetanse. 12

13 Samarbeid med barnas hjem For at barnet skal ha det best mulig i barnehagen, er et godt samarbeid med foreldrene avgjørende. Er foreldrene trygge på barnehagen, gir dette en bedre forutsetning for trygge barn. Barnehagen må legge til rette for alt fra gode velkomstrutiner til god daglig dialog. Vi skal være tydelige på hva foreldrene kan forvente seg av barnehagen, og vi skal være tydelige på hvilke forventninger vi har til foreldrene. For at foreldrene skal kunne ta opp det de er opptatt av med personalet, forutsetter det at de blir møtt med åpenhet og anerkjennelse. Foreldrene må oppleve at det de kommer med av spørsmål eller ønsker behandles seriøst. Vi møter foreldrene med et positivt utgangspunkt, og gir tydelige tilbakemeldinger med omtanke, også i forhold til det vi syntes er vanskelig. I Frelsesarmeens barnehager ønsker vi å være støttespillere for foreldrene i den hverdagen de har. Vi vet at det løfter foreldrene når de får positive tilbakemeldinger om barnet sitt, og derfor har vi et bevisst forhold til å gi dem nettopp det. Foreldresamtaler Foreldresamtaler tilbys 2 ganger i året. Om høsten settes det opp samtale for alle barn, om våren er det et tilbud om samtale. For øvrig kan det når tid som helst bes om samtale. Foreldremøter Foreldremøter blir arrangert 1-2 ganger i året på kveldstid. Dette er for alle foreldre i barnehagen. På møtet om høsten velges de forskjellige verv i barnehagen Dugnad Dugnad arrangeres om våren, her ønsker vi at alle skal bidra. Ved behov vil vi også be om at diverse dugnadsjobber blir gjort gjennom året. Foreldreråd Alle foreldre i barnehagen er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet skal bli forelagt, og har rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. Ved avstemming har alle familier en stemme pr. barnehagebarn. Samarbeidsutvalg (SU) SU er et utvalg som blant annet fastsetter barnehagens årsplan. Her har foreldrene mulighet til å påvirke barnehagens innhold. (Se Su's sammensetning nederst på siden) Foreldrekontakter Det velges en representant fra hver avdeling. Foreldre kan ta kontakt med foreldrekontakten hvis det er saker de ønsker skal tas opp. Enten med styrer, avdelingen eller i SU. Utdrag fra barnehagelovens 4 For å sikre samarbeide med barnas hjem, skal alle barnehager ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (SU). Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. FAU består av en foreldrerepresentant fra hver avdeling, valgt av foreldrerådet. Samarbeidsutvalget består av to valgte foreldrerepresentanter fra foreldrerådet, to personalrepresentanter og en representant fra eier. Styrer er sekretær. 13

14 Forberedende skolestart Vi vil støtte barna i å utvikle evne til samspill, konsentrasjon og selvstendighet. Vi skal vekke nysgjerrighet og interesse for tall og bokstaver, og gi kunnskap om begreper. Barnehagens skoleforberedelser skal være lekent og lystbetont. Som de eldste i barnehagen får førskolebarna et litt spesielt opplegg gjennom det siste barnehageåret. De har gruppesamlinger hver fredag med forskjellige aktiviteter og opplegg. Forøvrig har de skikurs på vinteren som går over noen uker, en tur til Bjørneparken i Flå med buss, og overnatting i barnehagen før sommerferien. Det blir utdelt eget program for førskolegruppa om høsten. I førskolegruppa er det også fokus på det å vente på tur, kunne ta imot beskjeder og lære forskjellige regelleker. Selvstendighetstrening slik som; tørre å si ifra til de voksne, kle på seg selv og gå på toalettet alene er det også viktig å trene på. Frelsesarmeens barnehager ønsker å lage felles mål for førskolebarna i barnehagen. Denne er under utarbeidelse og vil bli ferdig i løpet av våren Den vil derfor gjelde fra høsten av. Hver barnehage vil likevel beholde sine tradisjoner og opplevelser som førskolebarna ser fram til. Overgang barnehage skole Utdrag fra Rammeplanen, kapittel 5; Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. I Asker har man et etablert samarbeid mellom barnehagene og skolene. Det er utarbeidet en plan for hvordan dette samarbeidet skal være og målet for samarbeidet er: En god avslutning for alle barn i barnehagen En god start i skolen for barnet og familien Sikre et helhetlig læringsløp for barn i alderen 1-16 år Barnehagen overleverer, med samtykke fra foreldre, førskolebarnas TRAS- skjemaer til skolene i april/mai. 14

15 Barnehagens tradisjoner og fester: Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 15

16 Forankring Frelsesarmeens verdibok, Frelsesarmeens mål og strategier, Frelsesarmeens barnehagers virksomhetsplan og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Frelsesarmeens kommunikasjonsavdeling 2011 Illustrasjoner: Tegne Tone Grafisk design: Kjell Håkon Larsen