TILTAKSSTRATEGI FOR ASKER OG BÆRUM KOMMUNER PERIODEN

Transkript

1 TILTAKSSTRATEGI FOR ASKER OG BÆRUM KOMMUNER PERIODEN

2 TILTAKSSTRATEGI FOR ASKER OG BÆRUM KOMMUNER PERIODEN Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Kulturlandskapstiltak Forurensingstiltak Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkulturtiltak Særlige miljøhensyn Andre nærings- og miljøtiltak Skogsveibygging Strategiplanen er forankret i: Landbruksplan for Asker, vedtatt av kommunestyret og Landbruksplan for Bærum, vedtatt av kommunestyret Landbrukskontoret for Asker og Bærum har vært interkommunalt siden Det er derfor ikke naturlig å skille mellom de to kommunene når det gjelder tiltaksstrategiplanen. Denne planen avløser Tiltaksstrategi for Asker og Bærum kommuner i perioden Næringsorganisasjonene i landbruket har hvert år deltatt i møter angående bruk av midlene. De har ikke ønsket store forandringer for den nye fireårsperioden. Fylkesmannen har i tilbakemelding til kommunen (brev datert ) signalisert at de ønsker at kommunen har større fokus på forurensing fra landbruket. Dette har vi forsøkt imøtekommet. Næringsorganisajonene som har vært invitert på årlige møter er: Asker Bygdekvinnelag, Asker gartnerlag, Asker og Bærum Bonde- og Småbrukerlag, Asker og Bærum Bondelag, Asker Skogeierlag, Bærum Bygdekvinnelag, Bærum Skogeierlag og Viken skogeierforening. 2

3 KORT OM LANDBRUKET Asker og Bærum er kommuner med et stort innbyggertall, til sammen ca mennesker. Antall innbyggere er økende. Det er bynære kommuner med kort avstand til Oslo. Kommunene grenser til Oslofjorden og har egne marka-arealer, Vestmarka og Bærumsmarka. Jordbruksarealet i de to kommunene er til sammen ca dekar, produktiv skog er ca dekar, mens bebygd areal, friareal med mer er ca dekar. Området er kjent som et av de beste områdene i landet for jordbruksproduksjon. Grunnen til dette ligger i de forutsetningene naturen har gitt oss. Næringsrikt jordsmonn/berggrunn kombinert med høye sommertemperaturer og rikelig med nedbør er kjennetegn på våre bygder. Mange av dagens gårder og stedsnavn kan ha en historie helt tilbake til eldre jernalder. Oppdyrkingen av våre bygder når en topp i høymiddelalderen, som blir gjentatt i andre del av 1800 tallet og ved overgangen til forrige århundret. Fra begynnelsen av 1900 tallet er bygdene kjent for å drive et variert jordbruk med husdyr-, grønnsak-, frukt-, bær og kornproduksjon. Jordbruksarealene I dag blir jordbruksarealene hovedsakelig brukt til korn og grovfor. I tillegg nyttes noe av jordbruksarealene til golfbaneareal og plenproduksjon. Det har i senere år skjedd en veldig strukturrasjonalisering, ved at det er færre som driver de samme arealene. Mesteparten av dyrka jorda drives, men mye av arealet drives på leiejordbasis. I alt 90 brukere søkte om produksjonstilskudd i jordbruket i Husdyr Det er noe dyrehold, 6 melkeprodusenter i Asker (hvorav 2 med økologisk melkeproduksjon), samt en del som driver kjøttproduksjon på sau og storfe i begge kommuner. I tillegg har vi en stor eggprodusent. I 2008 var det 62 brukere som søkte om produksjonstilskudd til husdyrhold. Hagebruksproduksjon Tidligere var det mye hagebruksproduksjon i begge kommunene, men her har det vært en stor reduksjon. Fremdeles har Asker stort veksthusareal i forhold til de andre kommunene i Akershus. Gartneriene er store og produksjonen er hovedsakelig: blomster, slangeagurk, tomat og krydder-urter som potteplanter. Ellers er det noe frukt- og bærdyrking. Dessuten er det en del grønnsakproduksjon på friland, og vi har en stor maisprodusent. Tilleggsnæringer. Utviklingen de senere år har ført til bygging av flere golfbaner på dyrket mark i vårt område. Samtidig har oppstalling av hest vært en næring i vekst og dette har medført bygging av flere ridebaner og ridehus/haller. Av andre tilleggsnæringer på gårdsbruk kan nevnes etablering av besøksgårder, gårdsbarnehage, gårdshotell, eplesaftpresseri, utleie av marka- hytter, gårdsutsalg, utleie til lager, snekkerverksted etc. Skogbruksarealene, ca dekar ligger hovedsakelig i marka og er svært mye brukt som friluftsområde. 3

4 HOVEDMÅL- LANDBRUK Landbruksplanen i Asker (vedtatt av kommunestyret ) og Landbruksplanen i Bærum (vedtatt av kommunestyret ) har en tilnærmet felles målsetting som kan uttrykkes slik: Landbruket i Asker og Bærum skal videreutvikles til en bærekraftig og allsidig næring som i tillegg tar vare på natur og de naturgitte ressursene, sikrer arbeidsplassene, verner om kulturlandskapet, gir befolkningen gode rekreasjonsmuligheter og friluftsopplevelser. Mål ressursforvaltning Naturgrunnlaget skal bevares både når det gjelder totalareal, kvalitet og mangfold. Landbruket i Asker og Bærum skal drives etter bærekraftige produksjonsmetoder. Vern av dyrka og dyrkbar jord må være en grunnleggende premiss for arealplanleggingen.. Mål - næringsutvikling Landbruksnæringen skal utvikles slik ar ressursene gir best mulig lokal verdiskaping og sysselsetting Mål miljø Landbruket skal innrettes slik at belastninger på miljøet reduseres. Produksjon i form av varer, tjenester og opplevelser skal bidra positivt til befolkningens helse og velferd. I jordbruket innebærer miljøtiltak en fokusering på: - Tilpasse gjødselforbruk til plantenes næringsbehov - Begrense bruken av kjemiske plantevernmidler - Tiltak mot gjødsel- og siloavrenning - Vern og pleie av kulturlandskapet - Redusere erosjon og avrenning til vann og vassdrag - Bevare og utvikle viktige områder for biologisk mangfold - Tiltak mot klimaendringer I skogbruket innebærer miljøtiltak en fokusering på: - stedegne treslag - valg av driftsformer med fokus på lukkede hogster og naturlig foryngelse - konkrete tiltak rundt kulturminner - hekkeplasser for hønsefugler og fugler som trenger hule trær - myrer som produksjonsområde for bl.a. insekter - begrensning av nitrogenavrenning til vassdrag - vegetasjonssoner - tilrettelegging for friluftsliv Vedrørende klima: I de senere år er det blitt veldig fokus på klimaendringer. For å minske drivhusgassutslippene fra jordbruket og skogen, og for å få bedre tilpasning til klimaendringene påpeker Landbruksog Matdepartementet at lovende metoder bør få støtte i stor skala. Eksempel på lovende metoder er mer effektive avlingssorter, bedre kontroll av spontane branner, forbedret naturressursforvaltning, binding av biogass fra husdyrgjødsel, restaurering av beitemarker, økologiske metoder for jordforvaltning, bevaringsrettet jordbruk og en kombinasjon av jordbruk og skogskjøtsel. 4

5 JORDBRUK Miljøvirkemidlene som forvaltes av kommunene er: -Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) av 4. februar Formålet med ordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensingen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Utfordringer-lokalt Lønnsomheten i jordbruket har gått ned de siste årene, samtidig som det er stor usikkerhet om framtidas landbrukspolitikk. I Asker og Bærum er det også stor konkurranse om landbrukets ressurser både når det gjelder alternative arbeidsplasser, utnyttelse av bygningsmassen og arealer. Med markagrense og økende innbyggertall er det stadig press på jordbruksarealene for utnytting til andre formål. Samtidig er det nedgang i tradisjonelt landbruk, det er f.eks ikke melkeprodusenter igjen i Bærum, i Asker er det 6 brukere som driver melkeproduksjon. Kulturlandskap Jordbrukets kulturlandskap er veldig synlig i vårt befolkningsrike område. Selv om det er stadig færre bønder som nytter arealene i tradisjonell landbruksdrift, er dette landskapet av stor verdi både for omgivelsene og miljøet. Gjengroing er en viktig utfordring. Beiting, også i utmark, vil kunne begrense gjengroingen, i tillegg er beiting i utmark en viktig faktor for biologisk mangfold. Vestmarka er et marka-område som er mye brukt til friluftsformål, men er også en betydelig utmarksressurs i forbindelse med beiting. Både sau og storfe utnytter foret godt og i tillegg til å holde krattet nede produseres det flere tonn kjøtt på dette foret. Det er derfor av stor betydning å legge til rette slik at de som har beitedyr ikke slutter. Det er vanskelig å vedlikeholde kulturminner og freda og verneverdige bygninger pga dårlig økonomi i landbruket. Tiltak for bevaring av kulturlandskap er også et tiltak for å fremme befolkningens helse både fysisk og psykisk. Folk trenger mosjon og opplevelse. Turstier i kulturlandskapet gir trivsel, kunnskap om nærmiljøet og rekreasjon. Forurensing Den største forurensningskilden fra jordbruket er erosjon og avrenning av næringsstoffer til vassdragene. En godt utviklet vegetasjonssone med både trær og god markvegetasjon har vist seg å være mest effektivt mot avrenning av jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler. Vegetasjonssonen bidrar også til redusert erosjon ved at trærne bidrar til armering av bekkeog elvekantene. Kantvegetasjonen langs vassdragene i Asker kommune synes å være godt utviklet, mens det i Bærum kommune er svært varierende kvalitet på kantsonen. Langs flere bekke- og elvestrekninger i Bærum er trevegetasjonen sparsom og enkelte steder helt fraværende. Det er derfor ønskelig å legge til rette for at kantvegetasjonen i disse områdene blir bedre utviklet. Foruten redusert erosjon og avrenning bidrar en godt utviklet vegetasjonssone med trær, til økt biologisk mangfold, skjul og skygge for fisk, viltkorridorer og estetiske kvaliteter i landskapet. Bioforsk Jord og Miljø har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en rapport som gir en oversikt over fosfornivå i dyrka jord i kommunene og i de enkelte delnedbørfeltene i Akershus (Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr ). Jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P) omtales som jordas P-Al nivå. Risikoen for tap av fosfor til vassdrag 5

6 øker med økende P-Al tall. Rapporten viser at jorda i Asker og Bærum kommuner har svært høyt innhold av P-AL, hhv. 17,3 og 13,2. Man regner at P-Al i området 5-7 er tilstrekkelig for å oppnå optimale avlinger av korn og gras, mens det kan være høyere for mer krevende vekster. Dette tilsier at P-AL nivået i Asker og Bærum trolig er høyere enn nødvendig for optimal vekst. Vi oppfordrer derfor til å redusere fosforgjødsling der dette er mulig, slik at jorda på sikt beveger seg mot optimalt nivå og risikoen for fosforavrenning til vassdragene reduseres. Hestegjødsel. Det er bortimot 1000 hester til sammen i Asker og Bærum, hovedsakelig ridehester. Ofte er oppstalling av hest tilknyttet en landbrukseiendom med jordbruksdrift og eget spredeareal, men ikke alltid. Dette medfører store og små deponier av hestegjødsel. Estetisk sett er det et miljøproblem, og rent forurensingsmessig er det fare for avrenning fra deponier som kan bli liggende i årevis. Hvordan hestegjødsla kan utnyttes som en ressurs i stedet for å være et problem er en stor utfordring i vårt område. SMIL - Asker og Bærum Figuren over viser tildelte SMIL midler for årene 2001 til Som det går frem av den grafiske fremstillingen har beløpene variert en del fra år til år. Hvert år har det vært søkt om mer midler enn hva vi har fått tildelt. Som det fremgår av tabellen fikk vårt område svært lite midler i Forklaringen er at de tildelingsregler som da ble lagt til grunn ga negativt utslag i vår region, fordi størrelsen på jordbruksarealet i kommunene ble tungt vektlagt. De kommunale SMIL midlene som ble fordelt i Akershus var totalt kr i Av dette fikk Asker og Bærum kr Hovedsakelig er SMIL midlene i vårt område brukt til gjerding, både på innmark og sperregjerde mot utmark. Dette er i samsvar med tiltaksstrategien vår, hvor det viktigste er å holde kulturlandskapet åpent. 6

7 BEHOV FOR SMIL-MIDLER Miljøutfordringene i jordbruket knytter seg til hovedområdene: - tiltak for å ivareta kulturlandskapet - tiltak for å redusere forurensinger. Det er et viktig mål å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap med biologisk mangfold og kulturminner, som gir rom for opplevelse og rekreasjon. Det er også viktig å redusere forurensingene i form av erosjonstap og avrenning. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Det kan søkes tilskudd til prosjekter som leder fram til planer for konkrete tiltak innenfor kulturlandskap og forurensing. Dette er for å få til en mer helhetlig og samordnet innsats og for å bidra til prosesser som sikrer bredest mulig involvering og forankring i miljøarbeidet. Formålet er å få i gang prosesser som leder fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensingstiltak. Tilskudd innvilges på grunnlag av godkjente kostnadsoverslag ved planlegging, organisering og prosjektarbeid. Det kan ytes engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. Grunneiere, lag og foreninger, kommuner og eventuelt andre berørte parter kan delta i nevnte prosjekter. Kulturlandskapstiltak, i prioritert rekkefølge: 1. Holde beiter i hevd Det ønskes tilskudd til gjerding både for å holde beiter i jordbrukslandskapet i hevd og til gjerding mot beitedyr i utmark. Vestmarka beiteområde, som er på i alt dekar er mye brukt som utmarksbeite av sau, storfe og hest fra våre kommuner. Beiting også i utmark begrenser gjengroingen og er en viktig faktor for biologisk mangfold, i tillegg til kjøttproduksjonen. Oppføring av gjerder for å kunne opprettholde beiting i dette området ansees som viktig. Gjerding for beitedyr er god tilrettelegging for varig skjøtsel av kulturmarka og dyr på beite gir også en positiv opplevelseskvalitet i kulturlandskapet. For å hindre at kulturlandskapet gror igjen er det ønskelig med flere dyr på beiter i Asker og Bærum. I dette inngår også rydding av tidligere beiter og tilrettelegging for forskjellige krav til gjerder for de ulike beitedyr. Det kan ikke søkes om gjerding av samme område før det er gått 15 år. Samarbeidsprosjekter mellom flere grunneiere skal prioriteres (Organisert beitbruk). Det kan gis tilskudd til gjerder med forsterkning både mot mennesker og dyr, men det gis ikke tilskudd til gjerding med piggtråd. Tilskudd til gjerding og tilskudd til rydding av tidligere beiter, gis inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag. 2. Ivareta biologisk mangfold Verdifulle områder registrert ved naturtypekartleggingen skal danne grunnlag for prioritering av tiltak. Gårdsdammer og deres biologiske mangfold er et spesielt prosjekt å prioritere, likeså tilskudd til slått av artsrike enger. Tiltak for bekjempelse av "uønskede arter" som "skvallerkål, russekål, burot og tromsøpalmen" er ønsket. Tilskudd gis med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. 7

8 3.Vern av kulturminner og kulturmiljøer/bygninger Uttalelse fra kulturminneetat legges til grunn for prioriteringen. Ellers prioriteres tiltak som ligger innenfor landskapsvernområdene Sem og Konglungen i Asker, og Kolsås- Dælivann i Bærum, foran andre områder. I forbindelse med nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap er 16 områder valgt ut i Akershus og Oslo, av dette ligger ett område hos oss, Tanumplatået. Dette området prioriteres derfor likt med landskapsvernområdene. For både Tanumplatået og Kolsås- Dælivann er det i tillegg laget "områdetiltaksplaner". Søknader innenfor områdetiltakene skal være i samsvar med planene. Tilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. 4. Tilgjengelighet og tilrettelegging for allmennheten Gjelder tilrettelegging for tilgjengelighet til vassdrag, kulturminner og utmark. Prioriteringskriterier: - Befolkningsnære områder - Samarbeidstiltak mellom flere grunneiere og eller organisasjoner Tilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Forurensingstiltak, i prioritert rekkefølge: Vi har ikke tidligere brukt mye midler til forurensningstiltak, med unntak av resirkuleringsanlegg for avløp fra veksthus. Vi ønsker nå å fokusere mer på slike tiltak. Det kan gis tilskudd til tiltak for å redusere risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann.. Forskriften omfatter bl.a. følgende tiltak: -særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg -utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpne kanaler til erstatning for eksisterende lukka avløp -miljøplantinger og økologiske rensetiltak -omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon på spesielt erosjonsutsatte arealer I Asker og Bærum ønsker vi å prioritere følgende tiltak: 1. Reetablering av vegetasjonssoner For å redusere erosjon og avrenning, samt bevare det biologiske mangfoldet i og langs vassdragene, gis det tilskudd til å reetablere naturlig vegetasjon langs bredden av større bekker og elver. I første omgang siktes det på å plante stedegne trær i eksisterende grasareal langs bekke- og elvekantene, hvor naturlig kantvegetasjon mangler. Forskning har vist at vegetasjonssoner med trær og tett undervegetasjon av gress har best renseeffekt. Tiltaket skal ha et varig perspektiv, men det gis rom for tynning for å opprettholde god markvegetasjon. Det gis både tilskudd til planting av smale vegetasjonssoner med enkle trerekker langs elveog bekkekantene, og bredere soner med flere trerekker. 8

9 Kantsoner langs hovedvassdragene prioriteres. Videre vil bredde og tilstand på eksisterende kantvegetasjon, samt faren for erosjon (erosjonsklasse) ligge til grunn for prioriteringen mellom områdene. Informasjon og anbefalinger om vegetasjonssoner kan finnes i rapporten Vegetasjonssoner effektive filtre for jord, næringsstoffer og plantevernmidler (Bioforsk Tema Vol. 3 Nr ) Tilskudd inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det gis tilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. 2.Resirkuleringsanlegg i veksthus Dette er tiltak med stor positiv miljøeffekt da det er noen store veksthus i våre kommuner. Tilskudd inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. 3.Hydrotekniske tiltak Tilskuddet skal nyttes til utbedring og supplering av eksisterende hydrotekniske anlegg for å hindre erosjon av matjord og avrenning av næringsstoffer. Tilskudd inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Samlet behov for SMIL-midler i Asker og Bærum SMIL behov Tiltak Planleggings- og tilretteleggingstiltak Kulturlandskapstiltak Forurensningstiltak SMIL SKOGBRUK Miljøvirkemidlene som forvaltes av kommunene er: - Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 4. februar 2004 (NMSK). Formålet med ordningen er at det ut fra lokale prioriteringer og tilpasninger blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. - Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer av 4. februar (SKPMR) 9

10 Formålet med ordningen er å stimulere til skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, og slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet Utfordringer - lokalt. Skogen har store verdier for samfunnet. Skog er en sentral faktor for å ta vare på jord- og vannressurser og biologisk mangfold, og den bidrar positivt i arbeidet med å løse klimautfordringene. Skog betyr sysselsetting og verdiskaping. Samtidig byr skogen også på verdier for friluftsliv og rekreasjon som er viktig for helse og trivsel. I skogen finner vi også kulturminner. Skogarealene i Asker og Bærum kjennetegnes av sentral beliggenhet, stor betydning som rekreasjonskilde for allmennheten, godt utbygd privat- og offentlig vegnett og gunstige klimatiske- og jordbunnsmessige forhold. Den sentrale beliggenheten som skogarealene har, er positivt for næringen gjennom kort veg til industri og markeder. Dette er også gunstig for den store befolkningsmengden tett opptil skogområdene gjennom en svært god tilgjengelighet til områdene. Produksjonsgrunnlaget gir gode betingelser for skogproduksjon, men også for friluftslivet gjennom ulike treslagsvariasjoner og produksjoner. I tillegg skaper beliggenheten press på bruken av arealene til andre formål som utbygging, vei og lignende. I de siste årene er det avvirket rundt m 3 virke i skogene i Asker og Bærum. Dette kvantumet er ca halvparten av kommunenes beregnede balansekvantum. Redusert "gammelskogandel", økning i hogstmodenhetsalder og redusert skogareal (biologiske områder) er noen av årsakene til dette. I tillegg kommer synkende lønnsomhet i næringen, strengere miljøkrav, alternative arbeidsmuligheter for skogeierne og endrede holdninger til forvalterrollen. Avvirkningen i Asker og Bærum har vært relativ stabil de siste årene. Aktiviteten i ungskogpleien derimot har vært varierende. Planteaktiviteten har vært uforsvarlig lav tross gjentatte oppfordringer fra Landbrukskontoret gjennom infoskriv og deltagelse i skogkvelder og årsmøter. Utført ungskogpleie har variert mye og synes avhengig av en intensiv oppfølging fra Landbrukskontoret. Antall kubikkmeter Sluttavvirkning i perioden Sluttavvirkning Sluttavvirkningen i Asker og Bærum er relativ stabil. Nivået ligger i størrelsesorden ca. 50 % av tilveksten i skogene våre

11 Varierende tømmerpriser, strenge miljøkrav og alternative sysselsettingsmuligheter har gjort det vanskeligere å få skogeierne til å innvestere langsiktig. Spesielt gir dette seg utslag i aktivitetsnivået på skogkulturen. Fra et høyt aktivitetsnivå rundt 1990 har både avstandsreguleringen og plantingen gått dramatisk ned. Tross en solid satsing på skogkulturrelaterte prosjekter, har en ikke klart å snu denne trenden. Innføringen av kommunale tilskudd i 2004 har hatt en positiv effekt i årene Aktiv deltagelse fra Landbrukskontoret i denne perioden har vært avgjørende for aktiviteten. De siste to årene har igjen aktiviteten i ungskogpleien vært nedadgående. Dette på tross av at det har vært satt av tilskuddsmidler til oppsøkende virksomhet. Denne delen av tilskuddet har ikke vært benyttet. Holdningsskapende arbeide er viktig for aktiviteten i skogen, men like viktig er det at skogeiersamvirket setter et sterkere fokus på skogkulturen. Hogst og oppbygging av ny skog bør sees i sammenheng. Skogeiersamvirket har gode rutiner for omsetning av tømmer og de har et effektivt driftsapparat. Gode effektive rutiner bør etableres for både planting og ungskogpleie. Tabellen under viser aktivitetsnivået i Asker og Bærum fra I 2003 var det ingen tilskuddsordninger på skogkultursektoren. Statistikken taler sitt tydelige språk. Antall dekar Ungskogpleie i daa i Asker og Bærum AVST.REG KUNST.KVIST Økonomiske virkemidler har effekt på aktivitetsnivået i skogen, men skogeiersamvirket bør på banen med effektive og gode rutiner for både planting og ungskogpleie. En av hovedoppgavene for skogbruket i vårt område er å øke aktivitetsnivået i skogbruket, samtidig som det skal tas hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv, kulturverdier og landskap. Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, skogmidlene, er primært ment å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket. Bruk av tilskuddsmidler til miljøtiltak i skog må derfor vurderes opp mot lokale utfordringer knyttet til å opprettholde nivået på de langsiktige investeringene i skogbruket. I Asker og Bærum er det som for de øvrige kommunene i vår region, et stort behov for å øke aktiviteten innen skogkultur og tynning samt noe opprusting av skogsbilvegnettet. Miljømidlene har i første rekke blitt benyttet til naturtyperegistrering og sikring av områder med høye miljøverdier (nøkkelbiotopregistrering i kommunene). Arbeidene med naturtyperegistreringen i Asker og Bærum ble avsluttet Det er inngått en rekke avtaler 11

12 med berørte grunneiere om sikring av biologisk viktige områder i skog. Nye skogbruksplaner for Asker og Bærum er planlagt med oppstart i 2010 (informasjon), tilbudsprosess i 2011, fotografering i 2012, markarbeide i 2013 og planer i Hensynet til friluftslivet står i en særstilling i Marka. Ny Markalov kan innebære et sterkere press fra friluftsliv og miljøvernorganisasjoner om vern av skogarealer med høy opplevelsesverdi. Bruk av tilskudd for å stimulere til en skogbehandling som skaper større variasjon av hogstformer, kan være aktuelt. Skjøtsel og stell av vegetasjonssoner med tanke på økt biologisk mangfold og opplevelseskvaliteter (kulturlandskap) ligger også innenfor tilskuddsområdet. Behov for tilskuddsmidler til næringstiltak Hva er så normal aktivitet for de ulike investeringstiltakene i Asker og Bærum? Legger vi avvirkningstallene for sluttavvirkning til grunn, m 3 pr. år, innebærer dette et årlig foryngelsesareal på ca dekar. Asker og Bærum har store arealer på høyproduktiv mark. Mellom 60 og 70 % av arealet ligger på høy bonitet (H 17 og over). Dette er arealer som bør plantes for å nytte produksjonsevnen fullt ut. I et skogkulturprosjekt opererer Viken Skog BA med et mål for planting på 4 planter pr. avvirket kubikkmeter virke. Dette innebærer at plantetallet for Asker og Bærum burde ligge i størrelsesorden planter pr. år Forventet plantetall i fohold til avvirkning Selv om en stor del av arealet forynges naturlig, er planteaktiviteten for lav. Antall Aktuell Forventet

13 Antall planter Planteaktivitet i Asker og Bærum PLANTING SUPPLERINGSPLANTING TOTALT Planteaktiviteten etter 1998 har vært meget lav. På sikt vil dette gi reduserte inntekter til skogeierne. Et foryngelsesareal på dekar innebærer at årlig avstandsregulering minimum bør ligge på dekar. Det betyr at arealene gjennomgås en og en halv gang i gjennomsnitt i løpet av et skogbestands liv. Som et realistisk mål for ungskogpleien generelt sier et ungskogpleieprosjekt i Viken Skog BA at utført ungskogpleie bør ligge i størrelsesorden 0,05 daa pr. avvirket kubikkmeter. For Asker og Bærum betyr dette et areal på daa. Antall dekar Ungskogpleie i daa i Asker og Bærum AVST.REG 1500 KUNST.KVIST TILTAK Nærings- 0 og miljøtiltak i skog: Etter bortfall av tilskuddet til ungskogpleie i 2003 har aktiviteten vært tilfredsstillende i en kort periode, men er nå synkende. Sammen med næringsorganisasjonene har kommunen valg å prioritere følgende tiltak: Eiendommer med Eiendommer med prod. prod. skogareal < 5000 daa skogareal > 5000 daa Tiltak Tilskudd Tilskudd Tilskudd Tilskudd kr./daa i % (kr./m3) kr./daa i % (kr./m3) Avstandsregulering, bartrær Avstandsregulering, lauvtrær Suppleringsplanting Stammekvisting, lauvtrær Tynning 300 (100) 150 (50) 13

14 Avstandsregulering Formål Formålet er å stimulere til økt kvalitetsproduksjon i produksjonsskog. Tilskuddet prioriterer tiltak på arealer med midlere og høy bonitet tidlig i foryngelsesfasen. Definisjon Dette regelverket gjelder for tilskudd til avstandsregulering i gran- og lauvtrebestand i hogstklasse II (foryngelse). Som lauvskog regnes også blandingsskoger av bartrær/løvtrær der hovedtreslaget etter reguleringen vil være lauv. Vilkår for støtte Boniteten på regulerte arealer skal være lik eller større enn bonitet H40 =14. Alle arbeider skal utføres i henhold til Levende skogs miljøstandarder. Tilskuddssats. Tilskuddet utbetales som et arealtilskudd pr. dekar regulert areal. Tilskuddet er begrenset til 50/25% av reguleringskostnadene. Suppleringsplanting Formål Formålet er å sikre tilfredsstillende foryngelse og med det økt verdiskaping i skogbruket samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt og utviklet. Tilskuddet prioriterer tiltak på arealer med høy bonitet. Definisjon Dette regelverket gjelder for tilskudd til suppleringsplanting i bar- og lauvtrebestand med plantetetthet på fremtidstrær pr. dekar. Som lauvskog regnes også blandingsskoger av bartrær/løvtrær der hovedtreslaget etter reguleringen vil være lauv. Vilkår for støtte Boniteten på arealer som ønskes supplert skal være lik eller større enn bonitet H40 =14. Alle arbeider skal utføres i henhold til Levende skogs miljøstandarder. Suppleringsplantingen skal meldes inn til kommunen seinest tre uker før arbeidene igangsettes. 14

15 Tilskuddssats. Tilskuddet utbetales som et prosenttilskudd/arealtilskudd. Tilskuddet er begrenset til 50/25% av suppleringskostnadene, maksimalt 200/100 kr./dekar (planter og planting). Stammekvisting Formål Formålet er å stimulere til økt kvalitetsproduksjon i ungskog av lauv. Tilskuddet prioriterer tiltak på arealer med høy bonitet. Definisjon Dette regelverket gjelder for tilskudd til stammekvisting i lauvtrebestand. Som lauvskog regnes også blandingsskoger av bartrær/løvtrær der hovedtreslaget etter reguleringen vil være lauv. Vilkår for støtte Boniteten på stammekvistede arealer skal være lik eller større enn bonitet H40 =17. Største diameter på kvistede trær skal ikke overstige 15 cm. Greintykkelsen på kvistede trær skal ikke overstige 2,5 cm. Dette gjelder både frisk og tørr kvist. Full kvisthøyde skal være minst 4 meter. Etter kvisting skal minimum 50 % av trehøyden ha grønn krone. Antall kvistede trær per dekar skal ligge mellom Tilskuddssats. Tilskuddet utbetales som et prosenttilskudd. Tilskuddet er begrenset til 50/25% av kostnadene til stammekvistingen. Førstegangstynning Formål Formålet er å stimulere til økt kvalitetsproduksjon i produksjonsskog med bruk av motormanuelt skogsarbeid. Definisjon Dette regelverket gjelder for tilskudd til førstegangstynning i yngre produksjonsskog (hogstklasse III )av bar- og lauvtrær. Som lauvskog regnes også blandingsskoger av bartrær/løvtrær der hovedtreslaget etter reguleringen vil være lauv. 15

16 Vilkår for støtte Minimum uttak i kubikkmeter per dekar må være 2 m3 nyttbart virke. Som nyttbart virke regnes også ved. Alle arbeider skal utføres i henhold til Levende skogs miljøstandarder. Det gis ikke tilskudd til førstegangstynning i gran fra 1. mai 30. sept Tilskuddssats. Tilskuddet utbetales som et arealtilskudd per dekar tynnet areal. Tilskuddet er begrenset til kr. 100/50 per m3 maksimalt kr. 300/150 per dekar. Prosjekter: Målsetting Prioriterte tiltak Tilskuddssats Økt aktivitet og verdiskaping i skogbruket Tiltak for å øke skogkultur/tynning oppsøkende virksomhet Inntil 50 % Tilskudd TILTAK ÅR Avstandsregulering Suppleringsplanting Stammekvisting - lauv Tynning 1. gang Veg Prosjekter Skogbruksplan med?? miljøregistreringer Sum KONKLUSJON Samlet tilskuddsbehov Asker og Bærum; 16

17 Samlet tilskudds behov Jord SMIL Skog I alt Etter dette er vi kommet frem til at vi har et samlet behov for 1. million kroner hvert år i perioden Felles retningslinjer for prioritering mellom søknader Det skal i utgangspunktet settes av midler til alle hovedtiltak. Prioriteringen mellom hovedtiltakene er retningsgivende for hvor stor pott hvert hovedområde skal få, og skal være styrende ved omfordeling av ubrukte midler. Dersom det viser seg at en innen skogkultur ikke får brukt opp tildelt ramme, vil dette beløpet kunne fordeles til SMIL- tiltak eller omvendt. Generelt for SMIL, vil vi legge oss på at tilskuddsbeløpet er på minimum kr , maksimum kr Dette vil allikevel kunne justeres i spesielle tilfeller. For tiltak i skogbruket vil vi ikke sette noen minimumsgrenser. For alle tiltak legges det opp til en søknadsfrist i året, den 15. april. Unntaket er tiltak innen skogkultur hvor tilskudd utbetales sammen med skogavgift. Midler til skogkultur vil kun bli utbetalt frem til 15.november på grunn av rapportering i skogavgiftssystemet SKAS. Skogkultur-tilskuddene utbetales etter hvert som fakturaene kommer inn til Landbrukskontoret. Det betyr at tilskuddene vil stoppe når det totale tilskuddet er brukt opp. Arealer som er regulert, supplert, stammekvistet eller tynnet etter at tilskuddet er opphørt, kan søke tilskudd det etterfølgende året. Størrelsen på dette tilskuddet vil da være lik dette årets satser. Søker kan fylle ut eget søknadsskjema som fås i kommunen eller påføre kopi av skogkulturfaktura - beskjed om at det søkes tilskudd. Dato og underskrift av søker samt opplysninger om bestandsnummer, høyde over havet, bonitet, treslag og arbeidskraft, areal og kubikkmasse - skal fylles ut. Hvordan vi informerer gårdbrukerne: - delta på møter hos næringsorganisasjonene - skrive om ordningene i eget informasjonsskriv til jord og skogbrukere - informasjon legges ut på internett. 17