MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/07 07/223 REFERATER

Transkript

1 Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Håvard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Per Magne Jensen Torunn Pettersen Eva D. Husby Mari Gamst for Målfrid Hansen Halvard Holst-Olsen for Per Sæther Siv O. Gamst Oddny B. Eilertsen Roy Mienna Roger Hansen Odd Ivar Gladsø MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det tas forbehold om evt. tilleggssaker. MØTET STARTER MED ÅPEN TIME. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/07 07/223 REFERATER SAKSLISTE 23/07 04/399 HASVIK LUFTHAVN - REGULERINGSPLAN Skal behandles i FOS ettersendes. 24/07 07/1 PROSJEKT "GUTTER I FINNMARK" 25/07 07/2 ÅPNING FOR 2. AVDELING I BREIVIKBOTN BARNEHAGE

2 26/07 07/13 RAMMETIMETALLET FOR /07 07/124 BYTTE AV SOSIALSERVER I FORBINDELSE MED INNFØRING AV NAV 28/07 07/176 SØKNAD OM KASSAKREDITT 29/07 07/179 LÅNEOPPTAK TIL VIDERE UTLÅN 30/07 07/155 ÅRSBERETNING /07 07/135 BUDSJETTREGULERING 2007 Skal behandles i FOS ettersendes. 32/07 07/149 TERTIALMELDING 2007 Skal behandles i FOS ettersendes. Breivikbotn, 12. juni 2007 Geir A. Iversen (s) Ordfører

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: 074 Arkivsaksnr.: 07/223 Sak 22/07: REFERATER Faglig tilråding: Saksutredning: 1) 07/ RÅD//SM H43 627/07 Vest-Finnmark krisesenter ÅRSRAPPORT ) 07/ RÅD//SM /07 Troms skattefogdkontor KONTROLLRAPPORT 2006 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN I HASVIK KOMMUNE 3) 07/ RÅD//SM V /07 Landbrukskontoret ÅRSMELDING 2006 FRA LANDBRUKSFORVALTNINGEN 4) 06/ RÅD//SM /07 Fylkesmannen i Finnmark ÅRSBUDSJETT ) 07/ RÅD//SM K /07 Hasvik Senterparti BILVRAK ANNO ET NYTT MILJØPROBLEM?? 6) 07/ RÅD//SM C /07 Hasvik menighetskontor HOVEDUTSKRIFT FRA MØTE I HASVIK MENIGHETSRÅD ) 07/ RÅD//SM /07 Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON - FYLKESPLAN FOR FINNMARK ) 07/ RÅD//SM U /07 Helse- og omsorgsdepartementet HØRING AV FORSLAG OM INNFØRING AV ET

4 FORBUD MOT SYNLIG OPPSTILLING AV TOBAKKSVARER PÅ UTSALGSSTEDER 9) 07/ RÅD//SM N /07 Finnmark fylkeskommune RAPPORT FRA BÅTRUTEUTVALGET 10) 07/ RÅD//SM /07 Kontrollutvalget KONTROLLUTVALGETS ÅRSBERETNING 11) 07/ RÅD//SM /07 HUT KJØP AV KOMMUNALE TJENESTER 12) 07/ RÅD//SM /07 Finnmark fylkeskommune SAKSLISTE KULTUR-NÆRINGS-OG SAMFERDSELSUTVALGET 13) 07/ RÅD//SM /07 Vefas Iks PROTOKOLL 24 MAI 14) 07/ RÅD//SM /07 Finnmark fylkeskommune SAKSLISTE - FYLKESUTVALGET ) 07/ RÅD//SM /07 Finnmark fylkeskommune SAKSLISTE - FYLKESTINGET

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Sæther Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 07/1 Sak 24/07: PROSJEKT "GUTTER I FINNMARK" Faglig tilråding: Økonomiplan. Fylkesmannens plan for økonomi i prosjektet. Dette omfatter midler som overføres fra Fylkesmannen til kommunene. Gutter i Finnmark prosjektmidler 2006/07 Til disposisjon Kap Post Oppstart Til rest Fordeling av midler Bhg Skole grunnbeløp Skjønn Tildeling til kommunene Båtsfjord, skoler, 2 bhg Kautokeino, skoler, 1 bhg Samisk vgsrs Hasvik, 1 skole, bhg LOSA Sum Restsum Har Hasvik kommune anledning til å gå inn med midler til prosjektet Gutter i Finnmark?

6 Saksutredning: Om prosjektet: Utdanningsdirektøren i Finnmark har gjennom flere år fulgt utviklingen for opplæringstilbudet for barn og unge i fylket, med muligheter til å sammenlikne med andre fylker. Et område det har vært fokusert mer og mer på, er hvorvidt guttene i Finnmark blir tapere i skolesystemet. Statestikk viser at gutter oppnår svakere resultater enn jenter i skolen. Frafallet fra videregående opplæring er høyt i fylket, og det er størst blant gutter. Samfunnsmessig vil det være uheldig at det blir så stor forskjell mellom utdanningsnivået blant gutter og jenter. Spesielt i små kystsamfunn og i indre Finnmark vil forskjellen merkes ved blant annet at jentene tar utdanning og reiser vekk, guttene blir tilbake. Dette skaper skjevheter på mange områder, blant annet sosialt og yrkesfaglig. Mål med prosjektet i Hasvik kommune Hasvik kommune er per i dag blant de kommunene med lavest utdanningsnivå blant innbyggerne. Kun 10 % av innbyggerne i Hasvik kommune har utdanning utover videregående opplæring. I tillegg ligger Hasvik kommune på toppen når det gjelder frafall fra videregående skole. Det er naturlig å anta dette vil skape fremtidige vansker i forhold til samfunnsmessig nyskapning og utvikling. Det er dessuten en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og sosiale problemer. Det er svært viktig at det taes tak i problematikken, og at det arbeides aktivt for å fronte verdien av kunnskap og utdanning. Våren 2006 meldte Sørvær oppvekstsenter sin interesse for prosjektet Gutter i Finnmark og høsten 2006 ble Hasvik barnehage også med. Mål med prosjektet ved Hasvik barnehage: - Holdningsskapened arbeid hos ansatte og i personalgruppen knyttet til bedre forståelse av kjønn og foresattes medvirkning generelt i barnehagebs arbeid - Bedre tilpasning av barnehagens praksis i forhole til gutter - Rammeplan for barnehagen som utgangapunkt; likestilling, deltakerperspektiv, kjønn. - Overgang til skole. Kunnskapsoverføring, nettverkarbeid. - Kompetansehaving hos de ansatte. Arbeidsområde Sørvær oppvekstsenter: - Holdningsskapende arbeid i foreldregruppen - Gutters skolemotivasjon og mestring - Tilnærming der en jobber med holdninger i lokalsamfunnet Tilnærming lokalt: - Samsvar med mål i Kunnskapsløftet. Foreldremedvirkning - Skape motivasjon og engasjement i lokalsamfunnet for skole og barnehage - Holdningsarbeid knyttet til gutters og lokalsamfunnets oppfattelse av skole - Arbeidsmetoder som gjør at gutter opplever mestring og motivasjon for skolearbeid.

7 Fokus for prosjektet: - Foreldremedvirkning - Alternative og nye måter å se opplæring på - Deltakerpespektiv - Fokus på kjønn BREIVIKBOTN, Grethe Sæther Pedagogisk rådgiver

8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Sæther Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 07/2 Sak 25/07: ÅPNING FOR 2. AVDELING I BREIVIKBOTN BARNEHAGE Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar å åpne den 2. avdelingen ved Breivikbotn barnehage. Adm. vil komme tilbake til finansieringen. Saksutredning: Breivikbotn barnehage har to avdelinger. Det er fortiden bare en avdeling som er åpen. Etter at hovedopptaket var gjort for barnehageåret 2007/2008, sto det igjen 2 barn på venteliste, de var søkt inn på halve plasser. På grunn av plassmangel og vedtekter som sier at de som søker hele plasser skal prioriteres, kunne ikke de to halve plassene tildeles. Foreldrene anket avslaget og søkte på nytt om hel plass til et av barna. Søknaden ble innvilget og foreldrene ble tildelt ankeplassen. (Det skal være en ankeplass igjen etter hovedopptaket) Hasvik kommune har ledig ppt stilling, kommunen har søkere og en har vært til intervju. Søkeren har en samboer som er førskolelærer og de har to barn på 11/2 og 2 år. Dersom søkeren på ppt stillingen får tilbudet om stillingen og takker ja, anbefales det at kommunen åpner den andre avdelingen i Breivikbotn barnehage og tilbyr avdelingsleder stillingen til søkerens samboer. Med dette blir det full barnehage dekning og plass kan tilbys de barna som står på venteliste både i Hasvik barnehage og Breivikbotn barnehage BREIVIKBOTN, Grethe Sæther Pedagogisk rådgiver

9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Grethe Sæther Arkiv: B14 Arkivsaksnr.: 07/13 Sak 26/07: RAMMETIMETALLET FOR Faglig tilråding: Hasvik skole tildeles en ramme på totalt 1250% stilling Timer til samisk er ikke lagt inn i rammetimetallet og kommer i tillegg til den totale ramma. Hasvik skole er tildelt 175 årstimer (82 på barnetrinnet og 93 på ungdomstrinnet) fra Fylkesmannen i Finnmark. Breivikbotn skole tildeles en ramme på totalt 463% stilling Timer til samisk er ikke lagt inn i rammetimetallet og kommer i tillegg til den totale ramma. Breivikbotn skole er tildelt 162 årstimer (for to grupper) fra Fylkesmannen i Finnmark Sørvær oppvekstsenter tildeles en ramme på totalt 715% stilling Ordningen med refusjonsberettigede timer til fremmedspråklig undervisning er opphørt. Tilskudd til slik undervisning ligger i rammetildelingen til kommunen. Pr.dato er det to fremmedspråklige elever på Sørvær, men det er stor sannsynlighet for at det fra høsten bare er en elev, derfor er det lagt inn 5t/u til denne undervisningen. Saksutredning: Hasvik skole: Økning fra i fjor: Barnetrinnet ekstra (delingstimer): 9 timer deling til småtrinnet, 11 t til mellomtrinnet. Det er en økning på 3,5 timer til mellomtrinnet for å få til deling i 2 engelsktimer. (I år har mellomtrinnet vært sammenslått i engelsk, og det har vært vanskelig) I tillegg skal en gruppe ha faget mat og helse. Dette kjøres bare annet hvert år, og det er behov for delingstimer siden gruppa er for stor til å slås sammen. Ungdomstrinnet ekstra (delingstimer): 16 timer til deling som i fjor, og 6 timer til støttetiltak i neste års 10. klasse. Der er det mange med spesielle behov som det er søkt ekstra ressurs for Teamledere: 1 time til hver teamleder mot ½ t i år IKT- ansvarlig: En økning på 2 timer fra i fjor. Skolen er med i lærerende nettverk, og det er viktig at IKT- lærer får tid til implementering av prosjektet i det pedagogiske arbeidet innenfor IKT. Økningen reduserer ikke behovet for teknisk bistand. Skolen bygger opp data- parken, og det er nødvendig med mye teknisk bistand fra kommunens IKT-rådgiver. Tidsressurs til kontaktlærer barnetrinnet* Reduksjon i forhold til i fjor: Byrdefull- ressursen er redusert fra 8,5 timer til 4 timer etter den nye beregningsmåten. (Elevtall x 2 årstimer). Det ble brukt 1 time til IKT-ansvarlig i fjor og * 2 timer til redusert leseplikt for kontaktlærere.

10 Antall kontaktlærere er foreslått redusert fra 5 til 4 på barnetrinnet. Det betyr en kroneinnsparing på kr ,- som tilsvarer funksjonstillegget for kontaktlærere. Nytt tiltak som det søkes timer til: Det settes av 6 t/u til intensiv kurstiltak. Kursene er ment å gi elevene et ekstra faglig løft umiddelbart hvis/når det blir avdekket at de har hull i sine grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, matematikk eller engelsk. Strakstiltakene vil kunne forebygge fagvansker senere. For elever vil det bety at de raskt skal bli satt i stand til å lykkes i skolearbeidet igjen, og komme opp på et nivå som gjør at de får utbytte av den daglige undervisningen. Det vil forhåpentligvis på sikt redusere behovet for spu-timer. Hasvik skole søker primært om å få godkjent et rammetimetall som gir et lærerbehov på 12,5 stillinger.(da er det nye tiltak på 6 timer som søkes om kurs, inkludert.) Breivikbotn skole: Breivikbotn skole har for inneværende skoleår 8 delingstimer til tilpasset opplæring (sputimer). Denne ressursen er og har vært brukt der behovet til en hver tid er størst hos elevene. Det ønskes samme ressurs for skoleåret 2007/2008. Det er lagt inn en vikarressurs på 2,5 timer. Signaler fra RSK er at det blir kursing på lærerne fra høsten. Det rammer skolen hardt fordi de er så få derfor denne ressursen. Det er også lagt inn en ressurs for seniortiltak på 2,5 timer. Det er Marta Gamst og Torfinn Husby som utløyser denne. Sørvær oppvekstsenter: Vedlegg til rammetimetallsberegning for Sørvær oppvekstsenter/skole Sentralt bestemte funksjoner for timer i tillegg til undervisningstimer Tidsressurs til arbeidsoppgaver utenom undervisning 2timer pr.uke pr.gruppe på ungdomstrinnet til oppgaver utenom undervisning. Sørvær har ei gruppe på ungdomstrinnet og disse timene brukes til rådgivning og kontaktlærer for elevråd. Kontaktlærerressurs Kontaktlærerressurs; 1 timer pr.uke pr.gruppe Skoleåret har Sørvær 1 gruppe for 1.-4.årstrinn 2 grupper for 5.-7.årstrinn 1 gruppe for årstrinn 3timer pr.uke på barnetrinnet og 1 timer pr. uke på ungdomstrinnet. Byrdefull arbeidssituasjon Redusert undervisningsplikt tilsvarende 2 årsrammetimer pr. elev. For Sørvær utgjør dette 1,5timer pr.uke. Kommunalt bestemte tillegg (vedtatt i forbindelse med fjorårets rammetimetall) IKT-ressurs 4 timer pr.uke Teamleder 3 timer pr.uke (1t.småtr./1t.mellomtr./1t.ungdomstr.)

11 Spesialundervisning Dette er timer som tildeles navngitte elever som enkeltvedtak, og som kommer som et tillegg til ordinære undervisningstimer. For skoleåret utgjør tildeling av 34,5 timer til spesialundervisning m/konvertering 142%. Økning i antall stillinger på Sørvær skyldes i hovedsak disse tildelte timene. Timetildelingene er fordelt slik: - elev nn 4.årstrinn 5t./u. - elev nn 4.årstrinn 5t./u. - 2 elever på ungdomstrinnet med henholdsvis 10t./u. Og 8t./u. Hasvik skole 2007/2008 Årstrinn Elevtall Antall Elever i Timetall klasser klassen Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Rammetimetallet 2007/2008 Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Uketimer Årstimer % Uketimer Årstimer % Årstimer % Elevtimer Deling 12, , Spu Konvertering Kontaktlærer Rådgiver IT-ansvarlig Team Tillitsvalgt Hovedtillit 7,2 273, ,6 28 Elevråd Timetall 130,7 4966,6 82, ,6 Totalt

12 Breivikbotn skole 2007/2008 Årstrinn Elevtall Antall Elever i Timetall klasser klassen Totalt Rammetimetallet 2007/2008 Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Uketimer Årstimer % Uketimer Årstimer % Årstimer % Elevtimer Deling Spu Konvertering Kontaktlærer Vikarressurs 2, IT-ansvarlig Team Tillitsvalgt 0, Elevråd 0, Seniortiltak 2, Timetall 93, Totalt Sørvær oppvekstsenter 2007/2008 Årstrinn Elevtall Antall Elever i Timetall klasser klassen 1 O Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt

13 Rammetimetallet 2007/2008 Barnetrinnet Ungdomstrinnet Totalt Uketimer Årstimer % Uketimer Årstimer % Årstimer % Elevtimer Deling Spu ansvar Konvertering Spu ansvar Kontaktlærer Rådgiver IT ansvarlig Team Bibliotek Tillitsvalgt 0, Elevråd 0, Prosjekt Vikar Timetall 78, Totalt

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Mauseth Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 07/124 Sak 27/07: BYTTE AV SOSIALSERVER I FORBINDELSE MED INNFØRING AV NAV Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar å bytte ut sosialkontorets server slik at det elektroniske samarbeidet med NAV blir tilfredstillende. Kostnadene ved utskiftingen, ca ,- eks mva finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Saksutredning: Hasvik Kommune skal inn i NAV i I den forbindelse trenger vi å oppgradere serveren til sosialen. Da både software (programvare) og hardware (maskinvare) -messig. Dette for at vi skal kunne dekke opp de kravene som NAV stiller til oss for at vi skal være klar for innføringen av NAV i vår kommune. Generelt om NAV (Hentet fra Arbeids- og velferdsetaten ble etablert 1. juli Sosialtjenesten i kommunene og etaten vil sammen utgjøre Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid. Høsten 2006 åpnet de første 25 NAV-kontorene. I 2007 er det planlagt 110 nye kontorer. Innen 2010 skal alle innbyggere i Norge ha tilgang til et NAV-kontor. Ved disse kontorene møter brukerne et integrert kontor, der ansatte i Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten) og kommunens sosialtjeneste jobber sammen om å finne gode løsninger for brukerne. Kommunen og NAV i fylket har inngått en samarbeidsavtale som beskriver hvilke tjenester kontoret skal tilby. Det er første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste. Den lokale samarbeidsavtalen fastsetter hvilke tjenester det enkelte kontoret tilbyr utover minstekravet. Tjenesteinnholdet vil derfor variere fra kommune til kommune. Minstekravet til et NAV-kontor er økonomisk sosialhjelp fra kommunen hele det statlige tjenestespekteret fra tidligere trygdeetaten og Aetat Formålet med reformen er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad gjøre det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

15 Hva må Hasvik Kommune gjøre med IKT utstyret på sosialen? Serverdriften vil Hasvik kommune måtte stå for en stund framover. NAV vil hente ut de data fra denne serveren som dem trenger i den daglige virke av NAV. I den forbindelse så trengs det ekstra bevilgninger for å innfri disse kravene økonomisk. Etter å ha undersøkt og fått et overslag på pris så ser det ut som om dette vil ha en kostnadsramme på ca ,- eks mva. Legger til at dette er et overslag. Nøyaktig pris vil bli framlagt for og godkjent av rådmann før bestilling av jobb og deler blir utført. Den prisen som er oppgitt skal være en god pekepinne på hva dette vil koste Hasvik kommune og vil ikke overstige denne summen. BREIVIKBOTN, Jørn Mauseth IT-Rådgiver

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 240 Arkivsaksnr.: 07/176 Sak 28/07: SØKNAD OM KASSAKREDITT Faglig tilråding: Kommunestyret vedtar opptak av likviditetslån kr for driftsåret Likviditetslånet skal gjøres opp ved årsavslutningen. Rådmann delegeres myndighet til å avtale betingelser for lånet. Saksutredning: Som kjent er kommunens likviditet svak. Dette resulterer i at vi har litt problemer med å skaffe midler til løpende utgifter i enkelte måneder, spesielt i juli og desember som ikke er utbetalingsmåneder for rammeoverføringer fra staten. Vi har de siste årene vært avhengig av å ha likviditetslån (kassakreditt) i reserve. Opptak av likviditetslån skal vedtas av kommunestyret, jf. kommunelovens 50 nr.5 og skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes, jf 50 nr.7 b. Ved en forglemmelse ble opptak av likviditetslån ikke tatt med ved behandlingen av årsbudsjett for 2007 og rådmannen ber med dette kommunestyret vedta opptak av likviditetslån kr for Dette er samme ramme som kommunen har hatt siden Det gjøres oppmerksom på at likviditetslån kun renteberegnes i de perioder den er benyttet. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Paul A. Lyder Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 07/180 Sak 29/07: LÅNEOPPTAK TIL VIDERE UTLÅN Faglig tilråding: Hasvik kommune søker Husbanken om låneopptak med kr ,- samt tilskuddsmidler med kr ,-. Rådmannen gis myndighet til å inngå låne- renteavtale med Husbanken. Vedtaket sendes Fylkesmannen for godkjenning. Saksutredning: Husbankens retningslinjer: Startlån fra kommunen kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at husstander med boligetablerings problemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra privete banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flykninger kan da søke om startlån. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuelt annen gjeld. Lånesøker må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at lånesøker har noe oppsparte midler. Ordningen reguleres av Husbankens forskrifter og retningslinjer for startlån. Kommunene kan selv utarbeide retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet med ordningen. Hva gis det startlån til: - Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. - Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig - Toppfinansiering ved bygging av bolig - Utbedring av eksisterende bolig Administrasjonen ser at behovet for startlån har økt mer enn forutsatt. Det er i hovedsak unge søkere med barn som nu vil etablere seg i kommunen. Det er pr i dag i hovedsak søkere som leier bolig i dag, men som nu vil etablere seg i egen bolig. noen har fått fast arbeid i kommunen eller private arbeidsmarked. Det er blitt større press på utleiemarkedet og behovet for boliger for familier er økende. De lån som kommunen har tatt opp tidligere er lånt ut, men det er fortsatt behov for lånemidler. Pr i dag er det tildelt forhåndsgodkjent lån på kr ,-, det ligger inne 2

18 søknade på tilsammens ca ,-. Det vil også være behov for å søke om ekstra tilskuddsmidler. Når det gjelder privatbanken i kommunen, er de lite villig til å gi lån til bolig i Hasvik kommune. Søkerne får stort sett avslag, selv om de har god betjeningsevne. Det må også nevnes at barnefamilier med stor sansynlighet må flytte ut av kommunen hvis de ikke klarer å skaffe seg egnede boliger, og de finnes kun på salgsmarkedet, og er ikke til leie. Ut i fra dette anbefaler administrasjon at det søkes Husbanken om opptak av midler til startlån med kr ,- samt søke om nye tilskuddsmidler stort kr ,-. BREIVIKBOTN, Paul A. Lyder Sosialkonsulent

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 07/155 Sak 30/07: ÅRSBERETNING 2006 Faglig tilråding: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets årsberetning for 2006 Saksutredning: KONTROLLUTVALGETS ÅRSBERETNING UTVALGETS SAMMENSETNING I perioden har utvalget bestått av følgende medlemmer: Leder: Gunnar Mauseth, (AP) Nestleder: Marion Engen, (SP/H) Medlemmer: Kristin Myren, (AP) Terje Einan, (SP/H) Kåre Pedersen, (SP/H) Varamedlemmer er: Hans Petter Rasmussen, (AP) Gerd Bårdsen, (AP) Arvid Sørensen, (SP/H)

20 Sissel Jensen, (SP/H) 2. UTVALGETS FORMÅL Kontrollutvalget er etter forskrift nr. 905 kommunestyrets kontrollorgan. Utvalget skal på vegne av kommunestyret forestå det løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen av kommunen samt se til at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. 3. UTVALGETS OPPGAVER 3.1 Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, og holde seg orientert om at revisjonen foregår i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk. 3.2 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i forskriftens kap Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal utarbeide en plan for gjennomføringen av selskapskontroll, planen skal vedtas av kommunestyret. 3.4 Særlige oppgaver En av kontrollutvalgets oppgaver er å påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalgets påse-ansvar tilsier at dersom utvalget mener at revisjonsordningen ikke er forsvarlig, har de en plikt til å foreta seg noe for å bringe forholdene i orden. Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret. 4. MØTER I 2006 har utvalget avholdt 3 møter der 11 saker ble behandlet. Utvalgets møter skal etter loven holdes for lukkede dører med mindre utvalget bestemmer noe annet, jfr. Kommuneloven 77 nr. 8. Kontrollutvalget har holdt seg til loven, uten annet vedtak og møtene i 2006 har derfor vært lukket. 5. SAKER 5.1 Regnskaper og årsberetning Kontrollutvalget har i møte 22. mai 2006 behandlet Hasvik kommunes årsregnskap for 2005.

21 Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet datert , revisjonsberetningen av 19. mai 2006 og rådmannens årsmelding av 9. mai I tillegg har kommuneansvarlig revisor supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon. Kontrollutvalget har merket seg at Hasvik kommunes regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr , mens netto driftsresultat er positivt med kr Investeringsregnskapet viser et udekket resultat på kr Årets overskudd vil av administrasjonssjefen bli foreslått benyttet til nedbetaling av gjeld. Kontrollutvalget har ingen innvendinger til forslaget. Budsjettdisiplinen har stort sett vært god innenfor ansvarsområdene. Kontrollutvalget vil for øvrig gi uttrykk for at de er godt fornøyd med presentasjon av regnskapet med tilhørende årsmelding. Ut over ovennevnte og revisjonsberetningen av 19. mai 2006 har kontrollutvalget ikke merknader til kommunens årsregnskap for Forvaltningsrevisjon Kommunestyret i Hasvik vedtok den 23. januar 2006 en toårig plan for forvaltningsrevisjon (sak 0010/06). Kommunestyret prioriterte beregning av selvkost på kommunale betalingstjenester i den vedtatte planen (jf.vedtak i kontrollutvalget sak 08/05). Rapport Tema Kontrollutvalgets behandling 1/2006 Selvkostområder Formålet med prosjektet har vært å undersøke om gebyrene for selvkosttjenester blir fastsatt i samsvar med regelverket. Undersøkelsen viste at: Selvkostområdene er ikke beregnet og fastsatt i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer på området. Dette skyldes avvik på kapitalkostnader, noe som skyldes feil avskrivningsgrunnlag, feil avskrivningsmetode og bruk av renter og avdrag istedenfor kalkulatorisk rente. I og med at kommunens regnskap på selvkostområdene ikke viser alle kostnader, må det foretas en etterkalkulasjon. Uten dokumentert etterkalkulasjon kan ikke administrasjonen vise om regnskapet gir høyere inntekter og/eller lavere kostnader enn opprinnelig beregnet i avgiftsgrunnlaget. Administrasjonens saksutredning til kommunestyret ved fastsettelse av avgiftene tilfredsstiller ikke regelverket. Abonnentene har totalt betalt mer i avgifter enn regelverket tillater. Jf. pkt må kommunen foreta en netto avsetning til selvkostfond for årene 2003 og 2004 med kr ,-.

22 Rapporten ble behandlet i kontrollutvalget 18. januar 2006 (sak 02/06) og oversendt kommunestyret med følgende innstilling: 1. Det må utarbeides en fast mal for etterkalkulasjon på alle selvkostområder. Etterkalkulasjon bør fremkomme enten i eksternregnskapet direkte ved at regnskapet tilpasses kravene på selvkostområdene, eller at etterkalkulasjon vises som egen note til årsregnskapet. 2. Under indirekte kostnader bør kostnadselementer under støttefunksjoner beregnes og medtas i selvkostkalkylen. Dette gjelder spesielt selvkostområder hvor det er lovkrav om full kostnadsdekning (renovasjon og slambehandling). 3. Det bør foretas en ytterligere splitting av kostnadene slik at de enkelte kostnadskomponentene fremkommer i avgiftsgrunnlaget. 4. Kapitalkostnader må beregnes i tråd med nye retningslinjer jf. pkt Kommunens avgiftsgrunnlaget bør gjennomgås og avstemmes mot avskrivningsoversikt med hensyn til avskrivningsperiode og historiske kostnader. 6. Administrasjonen bør lage en mal for saksutredning til kommunestyret, slik at lovkrav oppfylles mht. kostnadskomponenter på selvkost og hvilke inntekter det forventes å innbringe. I tillegg må ovennevnte forhold vise sammenheng med kommunens rullerende langtidsbudsjettet. Rapporten ble behandlet i kommunestyret 23. januar 2006 (sak 07/06) hvor kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. 5.3 Selskapskontroll Selskapskontroll er et nytt arbeidsfelt. Det har vært brukt noe tid på å utarbeide rutiner for hvordan kontrollen skal utføres. Det har derfor ikke vært gjennomført selskapskontroll i Selskapskontroll vil være en prioritert oppgave i 2007.

23 5.4 Særlige oppgaver Kontrollutvalget behandlet kommunens kontroll- og tilsynsbudsjett for 2007 i møte (sak 10/06). Budsjettet, med en netto utgift på kr , ble enstemmig vedtatt. 6. ARBEIDET I UTVALGET 6.1 Møter Møtene i kontrollutvalget fastsettes i samarbeid mellom kontrollutvalgsleder, sekretariatet og revisjonen. Sekretæren setter opp saksliste for møtene i samarbeid med leder. 6.2 Sekretariatstjeneste Evaluering av sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget ble behandlet i møte (sak 09/06). Kontrollutvalget anbefalte i sitt vedtak kommunestyret i Hasvik å opprette et IKS for kontrollutvalgssekretariat hvor alle kommunene i Vest-Finnmark inngår. Hasvik, 19. februar 2007 Gunnar Mauseth leder