Stavanger Museure / Årbok, Årg. 84(1974), s. 5-24

Transkript

1 Stavanger Museure / Årbok, Årg. 84(1974), s BJERGSTED Fra lokke til forlatt messeområde Av B J ØRN S A X E U l' N E En fuul og raaden Sump, en slenig Ur, Og hist og her en lyngbegrol!1 Uakkl', Forngted' af den smilende Nutur. Og uforsogt af Spade, "Ioug og Hakke, - (Jens Zellitz, Egenæs, 1792.) I dag forer Bjergsted en anonym tilværelse, men det er ikke mange år siden stedet var byens storstue og samlingssted hvor til av byens innbyggere innfant seg til de store tradisjonelle folkefestene som 17. mai og 7. juni. I denne fremstillingen vil vi folge utviklingen av området fra lokke til forlatt messeområde, og samtidig forsoke å forklare bakgrunnen for de endringer i bruken av området som finner sted i lopet av og 1900-tallet. Området som kalles Bjergsted i dag utgjorde opprinnelig løkke E og F, størsteparten av løkken Olufsroe og en del av løkke G av den såkalte Egenæs mark. (Fig. 1.) Egenæs mark var et område på ca mål som strakte seg fra Kalhammeren til Byhaugen, videre til Nedre Tjensvoll (ved Mosvannsparken) og langs vatnet til området ved sekundærstasjonen. Videre gikk grensen langs nåværende Torbjørn Hornkloves gate til der hvor sykehuset og museet ligger. Herfra fulgte grensen Løkkeveien til sjøen ved Sandviken og videre til Kalhammeren. 1 ) Etter henstilling fra borgermester og råd ble området sammen med Gressholmen og Sølyst gitt til byen av Christian IV i 1607 for å tjene som mønstringsplass for byens borgerskap.2) Hovedmotivet bak henstillingen var borgernes ønske om å få fri beitemark. I perioden fram til midten av 1700-tallet forsøkte man å bevare markene som beite, men stadige overtredelser av forbudet mot skjæring av gresstorv og lyng sammen med ønsket om en bedre utnyttelse av området forte til ct ønske om oppdeling og inngjerding av området. 3 ) I 1771 ble det ved kgl. Reskript bestemt at området skulle deles opp og inngjerdes og (.saaledes komme baade Jordbrugere i Særdeleshcd, saa og hele Byen i Alminnelighed til I) Komitebetænkning angaaende Stavanger kommunes Ræt til Afgifter af Egenæslokkerne, bilag 1. 2) Ibid., S. 3) j. H. Lexow, Forord til Egenæs, 10. 5

2 ('.' Fig. 1. Lokkene B, F, G og Oill/sroe av Hgenæl Mark 1830.

3 Bjergsted Nytte og Fordeh).l) Første feste skulle være ubebyrdet og med arvefeste på 40 år. Etter den tid skulle løkkene falle tilbake til byen for på nytt å bortfestes til høystbydende. 2 ) I årene fram mot 1800 ble en betydelig del av den sondre halvpart av Egenæs ryddet og inngjerdet. Et område som i dag stort sett begrenses av Stokkaveien i nord, av Lokkeveien i ost, av Madlaveien og Tjodolvs gate i sor og Holbergs gate i vest. 3 ) Nord for dette området, skilt fra de andre lokkene med et bredt belte av uryddet mark, lå de to lokkene O og E.4) Lokke E, kjernen i det senere Bjergsted, møter vi i Jens Zetlitz dikt om Egenæs. Zetlitz mener at dette området en gang hadde vært overlatt til byens nattmann. li ) Nattmannen var byens renovasjonsvesen. Han tomte kaggene, tok seg av døde dyr og åtsler, herrelose griser og kyr.o) Zetlitz antyder også at før stykket ble overlatt nattmannen brukte man å sette hodene til de som var henrettet på retterstedet i Sandviken på stake her ute. 7 ) Begge disse opplysningene er vanskelig å etterspore i kildene. Vi har ingen belegg for bruken av området i tilknytning til retterstedet i Sandviken. Sterkere står opplysningene om området som nattmannens tilholdssted. I 1778 omorganiseres nattmannsvesenet, og i den forbindelse opplyses det at nattmannen inntil da hadde holdt til i et hus som lå (<<Iige under kanten af en klippel) som dannet den ene gavlveggen. 8 ) Denne opplysningen sammen med den kjensgjerning at løkken i begynnelsen av 1800-tallet omtales som Nattmannsstykket skulle vise at det var her nattmannen hadde sitt tilholdssted. 9 ) Ved omorganiseringen av nattmannsvesenet i 1778, bygde byen et nytt hus for nattmannen (<<paa en bekvemmere stedl).10) Dermed ble lokken i nord ledig. Den som overtok og festet lokken var baker Asbjørn Eriksen som bodde i Urgaden. ll ) Vi vet ikke nøyaktig når dette fant sted, men det må etter alt å domme ha vært i 1780-årene. Nattmannen flytter i 1778 og Asbjørn Eriksen nevnes første I) Hjemmelsdokumenter vedkommende Egenæslokkerne i Stavanger, 7. ~) Komitcbetænkning angaaende Stavanger Kommunes Ræt til afgifter af Egenæslokkerne, 5 f. 3) J. H. Lexow, Forord til Egenæs, 11. 4) Kart over de af Stavanger Byes Mark Egenæs bortfæstede og oppdyrkede Lokker. Oppmålt av amtmann A. W. Scheel Bilag til Egenæs. 5) J. Zetlitz, Egenæs, 70. 5) Samlinger til Stavangers historie Il, 119 f. 1) J. Zetlitz, Egcnæs, 70. 8) Samlinger til Sta\'angers historie Il, ) Rådstueprotokoll , folio 129; A. Bærheim, Et miljoskifte, 1. mui, 14. februar ) Samlinger til Stavungers historie Il, s \I) J. H. Lexow, Forord til Sgmæs, 12; Samlinger til Stuvangers hi8tori~' IV, 4%. 7

4 Bjorn Saxe l)tne gang i forbindelse med lokken i ) Han opparbeidet og dyrket området, og Zetlitz gir ham følgende ettermæle «Han borttog saaledes denne uskyldige Jordplets Skjændsel og Fælhed,>.:l) Det neste navn vi moter i forbindelse med lokken er skipskaptein Knud Palle. Ut fra kildematerialet lar det seg ikke avgjøre om han har eid lokken eller bare bygslet den. 3 ) Etter all sannsynlighet har han overtatt lokken i 1790-årene. Asbjørn Eriksen nevnes i forbindelse med lokken i 1796;') men er ikke nevnt i folketellingen av 1801 :i) Han må enten da være dod eller flyttet fra byen. Lokken kalles i disse årene for Kalhammerlokken,G) noe som har sin naturlige forklaring i det forhold at dette var den eneste lokken i området omkring Kalhammeren. Knud Palle bygde et lite våningshus og sjøhus på området, og i 1805 selges dette sammen med resten av lokken til kjøpmann Johan Henrich Dahl som en del av Knud Palles dodsbo.') Kjøpmann Dahl er den furste vi med sikkerhet vet har eid området. Han beholdt løkken fram til sin dod i Vi vet lite om bruken av løkken fram til 1820-årene. Sjøhuset, Dahlehuset, som sto på eiendommen ble i 1816 solgt til Jacob Kielland. I 1822 ble sclve lokken med våningshus solgt videre til kjopmann og organist Boye Petersen. 8 ) Boye Petersen innledet den epoke som skulle prege området i de neste 60 år. Han skapte løkken om til et kombinert landsted og gårdsbruk. Han beholdt huset fra Knud Palle og Johan Henrich Dahls tid. Dette var et lavt hvitmalt jærhus med stue og kammer i hver ende og gang i midten av huset. Han anla hage foran huset ned mot den gamle hovedinngangen. Han forbedret inngjerdingen av lokken og den gamle hovedinngangen, tidligere kalt Pittersporten, stammer fra hans tid. 9 ) Men Boye Petersen ønsket seg noe mer enn et landsted. Allerede i 1834 kjøpte han naboeiendommen i sor, lokke F, som tidligere hadde vært festet og brukt av byfogd Lowold. lo ) I lopet av og 1840-årene må Boye Petersen ha lagt de to lokkene under kultur. I 1846 rykker han inn en «Bekjendtgjørelse ' > i Stavanger Amtstidende hvor han viser til forbudet mot den som «ulovligen tager Vei eller I) Samlinger til Sta\'angers hislorie Il. 119; J. H. Lexow, Forord til Egcnæs, 12. 2) J. Zctlit7, Egenæs 70. 3) Iljcmmclsdokumcnter vedkommende Egcnæslokkcrne i Sta\'angcr, 139. t) J. Il. Lexow, Forord til Egenæs, 12. 6) Samlinger til Stavangers historie IV, 466 ff. 8) Hjemmelsdokumenter vedkommende Egcnæslokkcrnc i Stavanger, 139. ') Ibid., } Ibid., ) Stll\'lmger Aftcnbilld, Minner 0111 Bjergsted, 9. juli ) I-Ijemmclsdokumcnter vedkommende Egenæslokkerne i Stuvunger,

5 Bjergsted Gangstie over anden Mands Grund,>, og advarer alle om «(ikke at gaae over mine Jordlokker, Litr. E og F i Sandvigen».l) Boye Petersens stigende interesse for eiendommen forte til nt han i bosatte seg fnst her ute. Et forhold som varte frnm til hans dnd i ) Det er i denne perioden vi første gang stoter på navnet Bjergsted. 3 ) Det er sannsynlig at ettersom Boye Petersen ble nærmere knyttet til området og tok fast opphold på stedet, må han ha folt behov for å kvitte seg med den upersonlige lokkebetegnelsen, litra E. Valget falt på Bjergsted. Et navn som sto til det særegne landskapet, og som samtidig gir et inntrykk av landlig idyll. I 1852, i en alder av 79 år, "nsket Boye Petersen avlastning i sitt arbeid med Bjergsted. I januar dette år rykket han inn en (ebekjendtgjorelse,> i Stavanger Amtstidende hvor det heter at han på grunn av sin «hoie Alder og Svagelighed,) akter å bortforpakte sin <eeiende og velopdyrkede Jordløkke Bjergsted,).4) Vi vet ikke om denne tanken ble realisert. Allerede like over nyåret 1853 døde Boye Petersen. Aret etter, i april 1854, ble Bjergsted sammen med lokke F solgt for 3000 daler. 5 ) Aret 1854 skulle komme til å innlede en ny epoke i Bjergsteds historie. Den nye eieren av Bjergsted, som kom til å sette et sterkt preg på utviklingen her ute, var stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen. Han var i 1840 blitt gift med Elisa Margreta Sundt, datter av kjopmann Hans G. B. Sundt. Etter sin svigerfars dod i 1840 overtok han i en alder av 24 år ledelsen av firmaet Ploug & Sundt som firmaets eneinnehaver. I lopet av 1840-årene utvidet han virksomheten, og ved inngangen til 18S0-årene sto firmaet fram som et av byens storste handelshus. 6 ) Det var således en mann med muligheter som kastet sine oyne på området her nord. Allerede i 1849 hadde L. W. I-lansen kjøpt sin forste eiendom her ute; et sturre sjohus like nord for Bjergsted. 7 ) I august 1853 kjopte han ved hjelp av stråmann en sjohustomt like ved siden av. 8 ) Kjopet av Bjergsted og naboeiendommen i 1854 innledet et storstilt oppkjop av tomter og storre eiendommer i I) Stavanger Amtstidende, 14. mai ~) A. nung Andersen, Handelshuset Kohler, 31. 3) StIlvanger Amtstidende, 10. januar lr52. 4) Ibid. 5) Hjemmclsdokumenter vedkommende Egenæslokkerne i Stavanger, 139 og ) Stavanger , ) By foged og skifteforvalter i Stavanger, Panteregister 4. folio ) Hjemrnclsdokumenter vedkommende Egenæslokkerne i Stavanger,

6 Bjorn Saxe Utne området fra Hjergsted og sorover mot Sandviken. I desember 1854 kjopte han den del av lokke G som lå like bak Hjergsted for 700 daler, dvs. området mellom Bjergsted og veien til Kalhammeren. 1 ) Dermed ble selve fjellet bak Bjergsted integrert i området. I juli 1855 fikk han hånd om løkken Olufsroe gjennom bruk av stråmann. Lokken selges den 30. juni til en Torger Gundersen for 3777 daler, og 3 dager etter, den 2. juli, skjotes den over på L. \\T. Hansen for samme sum. 2 ) Lokken Olufsroe hadde sitt navn etter Oluf Andreas Løwold som var byfogd i Stavanger fra 1792 til ) I 1794 k jopte han eiendommen her ute,4) og i 1827, et år for han gikk av, bygde han seg våningshus som lå der hvor Lilleborg fabrikker har sin eiendom i dag. 5 ) Da Lowold døde i 1838 ble eiendommen solgt til Jens Willumsen Byberg. 6 ) Ved hans dod i 1855 går så lokken over til L. W. Hansen. Løen ble straks revet ned, mens Løwolds våningshus ble stående fram til 1900 da den delen av området ble solgt til Stavanger Potetesmelfabrik. 1 ) Huset ble da flyttet opp i hjornet ved den nye hovedinngangen hvor det fremdeles står. 8 ) Mellom eiendommen Olufsroe og veien til Bjergsted, omtrent fra den nåværende hovedporten i retning gassverktomten lå en gammel reperbane. Denne reperbanen ble i 1840 kjopt av Andreas Cederbergh. I juli 1855 solgte han banen med grunn til L. W. Hansen for 100 daler.o) Reperbanen lå stygt til for innkjørselen til B jergsted og ble revet straks L. \V. Hansen hadde overtatt eiendommen. ID) I 1857 kjopte L. W. Hansen 1/4 av hovedparsellen av lokke G av Johan Nymann for 350 daler,il) dvs. området like nord for det egentlige Bjergsted. I 1858 tilegner han seg det såkalte Bakkehuset, som var et sjohus som lå like nedenfor Bjergsted. 12 ) Et år tidligere hadde han gjennom makeskifte med kommunen sikret seg et område på ca. 1 mål på ovre side av veien «til Bjergsted i Sandvigem. 13 ) Sitt siste kjop gjorde han i 1866 da han kjøpte Dahlehuset som hadde vært i Jacob Kiellands eie siden 1816 (jfr. s. 8). l) Byfoged og skiftcfon'alter i Stavanger, Panteregister 4, folio ) Ibid., folio 23 l. 3) Johs. E1gvin, En by i kamp, 369. ') Byfoged og skifteforvalter i Stavanger, Pantebok 7, folio St. 6) Byfoged og skifteforvnlter i Stavanger. Brandtakstprotokoll no , ) Byfoged Ol{ skifteforvalter i Stavanger, Panteregister 4, folio 231. ') Formandskabets forhnndlinger 1900, ) Stavanger Aftenblad, Minner om Bjergsted. 9. juli D) K. Kolnes. SMA 1966, ) Stavangeren, 15. juli Il) Byfoged og skiftefof\'ulter i Stavanger, Panteregister nr. 4, folio H8. 12) Ibid., ) Sta\'ltnger bystyres forhandlinger ,

7 Bjcrgstcd.-... \ ~,- \ B r r.1 /I Fig. 2. Bjergsted med 1Il1bol'ielll!Oll/lI/eIIe i 1860-tirl'lll'. Dersom vi ser i detalj på L. \V. Hansens oppkjop i den korte perioden fra 1853 til 1858, avtegner det seg et klart monster. Det er tydelig at han har hatt til hensikt å samle helc området begrcnsct av "cicn til Kalhammcrcn i sor og vest, av veien til Sandviken og sjøen i øst og dalsenkningen fra Kalhammerveien til sjoen i nord. Dette var et sammenhengende område formet som en trekant med naturlige grenser på alle sider; innrammet av vei og sjo. (Fig. 2.) Bortsett fra et 11

8 Bjorn Saxc Utnc ij I -~.:...-- 'J!'~~:._-:'" c, ' r. - \ _.. +~: ~ ,... ~ t. Fig. 3. P. Il. POlllmJIIs pli/il,wa Bjergsted og Ill/boeielldommene lite område i den sorlige del av løkken Olufsroe maktet stadshauptmannen å gjennomføre sin plan. Tilsammen hadde han brukt ca daler til sine ulike oppkjøp. Til sammenligning kan vi nevne at dette var identisk med byens samlede budsjett for året ) Med dette innledes Bjergsteds glansperiode. Her ute ville stadshauptmannen skaffe seg et standsmessig landsted. Allerede i 1856 innkalte han den kjente gartner Poul Holst Poulsson som fikk i oppdrag å sorge for å omdanne anlegget til en skikkelig park. 2 ) Samme år var planen for anlegget ferdig. (Fig. 3.) Planter og trær ble brakt hjem fra Flottbecker planteskole i Altona i Tyskland, og parken sto I) Stnvnngcr bystyrcs forhandlingcr ff. 2) I. l'vlolnug, SMA 11)71,1)7 f. 12

9 Djergsted Fig. 4. lio1"t'dbyg"i"gt>n i Bj"gs/~d. OppfoTt ferdig i ) Den kjente arkitekt Fr. von der Lippe fikk i oppdrag å tegne hovedbygning og uthusbygninger. Bygningene sto ferdig i henholdsvis 1858 og ) Hovedbygningen var i utpreget sveitserstil med syv værelser i forste etasje, fire store værelser og tre skråværelser i annen etasje. Huset ble også utstyrt med en stor veranda i annen etasje med utsikt over sjoen. (Fig. 4.)3) Uthusbygningene besto av fjos, stall, vognhus, vaskeplass og hoyloft. 4 ) Innenfor tidsrommet 1853 til 1857 lot stadshauptmannen hele eiendommen inngjerdes med dobbelte steingjerder.o) I) Fonnand~kahclS Indstillinger 1883, 171. %) Ibid., ) Byarkitektens lirkiv, mappe 22. ~) Stavangercn, Fru Patricier-Hjcm til Folkepark, 15. juli ') FormandskahelS Indstillinger 1883,

10 Bjørn Saxe Utne Dersom vi ser på området i dag og forsøker å tegne inn grensene for selve parken, gikk grensen i sor langs steingjerdet mot løkke F, dvs. fra den gamle hovedporten i ost langs kanten av den nåværende festplass, like nord om Kuppelhallen, tvers gjennom hall 2 og til steingjerdet bak. Dette steingjerdet er rester etter det gamle skillet mellom lokke E og F.1) (Fig. 2.) I sør utenfor selve parken lå lokkene F og Olufsroe. I 1870-årene skiftet hele dette område navn til Bybergstykket etter Jens W. Byberg som eide lokken Olufsroe i årene 1838 til 1855 (jfr. s. 10). Vi kan spekulere på hvorfor navnet på en mindre del av området kom til å feste seg til hele området sør for det egentlige Bjcrgsted. En forklaring kan være at Bybergstykket faller atskillig lettere rent språklig enn Olufsroe og løkke F. Dessuten fikk området en eier ved L. W. Hansens oppkjøp i 1853 til 1858, og behovet for å opprettholde et skille mellom de to løkkene falt dermed bort. Etter L. W. Hansens dod i 1871, overtok sønnen Wilhelm Hansen ledelsen av familiefirmaet Ploug & Sundt og ansvaret for familiens eiendommer. Bjergsted kom ikke til å spille samme rolle for Wilhelm Hansen som for faren. Gjennom inngifte ble han leder av byens største handelshus J. A. Kohler & Co, og dermed også storgården Hillevåg. Det ble Hillevåg som kom til å stå i sentrum for Wilhelm Hansens interesser.:!) I slutten av 1870-årene ble byen rammet aven okonomisk nedgangstid som forte til en rekke store konkurser. Tidlig i januar 1883 måtte J. A. Køhler & Co, det ene firmaet ledet av Wilhelm Hansen, innstille. Tre uker senere lå Ploug & Sundt oppbudsbrev på skifterettens bord. 3 ) Bjergsted ble en del av boet i firmaet, og den 5. april annonserer bobestyrclsen eiendommen til salgs;') En av de første som reagerte på tilbudet var Stavanger kommune. Allerede den 9. april sendte bobestyrclsen i Ploug & Sundt et brev til formannskapet hvor de viser til ordforerens muntlige henvendelse og meddeler at Bjergsted skal selges for kr ) Kommunens interesse for eiendommen bunnet i byens behov for et karantenelokale. I 1870-årene ble byen gjentatte ganger hjemsøkt av koppe-epedemier. Det var særlig skipsmannskapene som var sysselsatt i korn farten på Svartehavet som brakte smitten med seg hjem. I årene 1882 til 1883 var Sandviken skole til l) Detnilkart i 22 Plader over Stavanger ved K. F. Torstrup, Plade 10. 2) A. Bang Andersen, Ilandelshuset Kohler, 106 ff. 3) It. Dllnielsen, Krisen i 1880-årene, manuskript, 2. ') Vestlandsposten, S. IIpril ) Formundskabcts I ndstillinger 1883,

11 Bjergsted stadighet opptatt som karantenelokale.l) Noe måtte gjøres, og allerede i mars 1882 hadde stadsingeniøren etter anmodning fra formannskapet fremmet et forslag om å bygge et lasarett og karantenelokale i (cdet sydøstre Hjørne af Løkken Bjergstedt>,2) dvs. mellom forlengelsen av Lokkeveien og sjøen. Dette var en tomt som var i kommunalt eie. Grunnen til at området ved Bjergsted ble utpekt var (cat Stavanger i Regelen modtager smitteførende Individer soverts fra, saa at disse for at indlægges i Lazareth kan roes til Sandvigsbryggen og derfra kun have en særdeles kort Vei til Sygehuset, og aldeles ikke komme i Berorelse med Byens Indvaanere,>.3) Firmaet Ploug & Sundt protesterte på det heftigste mot disse planene (Ceftersom i saa Fald Stedet vilde blive omtrent værdilost og udskjæmt ved et Lazareths umiddelbare Nærhed _1>.4) Ploug & Sundt tilbud makeskifte med kommunen. Byen skulle få sykehustomt på Bybergstykket, like bak Sandviken skole, mot at Ploug & Sundt fikk tomten utenfor hovedporten. 6 ) Kommunen aksepterte, og stadsingeniør Waitz la fram planer for et sykehus til kr En plan som ble vedtatt i juni ) Etter den overraskende utvikling saken hadde tatt i løpet av våren 1883 ble disse planene skrinlagt. Etter besiktigelse og innstilling fra Sundhedskommisjonen avga kommunen bud på Bjergsted. Budet var på kr , og formannskapet kunne tenke seg at dersom eiendommen ble kjøpt, kunne en del av finansieringen foregå ved utstykking av eiendommen i mindre enheter, (Cog alene beholde tilbage Husene med tilstrækkelig stor Have».') Tilbudet fra kommunen ble øyeblikkelig akseptert av bobestyrelsen i Ploug & Sundt, og den 11. mai 1883 vedtok bystyret å kjøpe Bjergsted. 8 ) I 1884 ble uthusbygningen og den staselige hovedbygningen bygd om til epedemilasarett og isolasjonslokale med plass til 90 pasienter. Samtidig oppforte man også <cdesinfektionshus» og (clighus,) og et stort plankegjerde ble satt opp omkring anlegget. 9) Vi vet lite om bruken av anlegget som sykehus i og begynnelsen av l) StIlvIIngeren, Fra Patricier-Hjem til Folkepark, 15. juli 1935; Formandskllbets Indstillingcr 1883,143. I) Formandskllbets Indstillinger 1882, 127. ') Ibid., 127. t) Ibid. Hl. I) Ibid., Hl. G) Ibid., ) Formandskabets Indstillingcr 1883, ) Ihid., 151 og 174. ~) H. Lange; Sta\'anger kommunes eiendommc,

12 Bjorn Saxe Utne ls90-årene. Men det kan ikke ha vært i kontinuerlig bruk i disse årene. Allerede i lss0-årene brukes området til mindre tilstelninger i forbindelse med sankthansfeiringer o. J.1) I 1S96 sto sykehuset på Skjævelandsstykket ferdig,2) og i 1897 fremmet man forslag om å flytte lasarettet i Bjergsted (den tidligere uthusbygningen) til det nye sykehuset. Dette falt imidlertid for kostbart, og man bygde en ny lasarettbygning. Bygningene i Bjergsted ble stående for å kunne brukes i «paakommende Tilfælde).3) Byggingen av det nye sykehuset førte til at Bjergsted ble reservelasarett, men like fram til 1920 disponerte Sundhedsvesenet bygningene, og de synes å ha vært i bruk som sykehus siste gang i 1919 i forbindelse med en større difteriepedemi. 4) Dette at Bjergsted fikk avlastning gjennom oppføringen av nytt sykehus hadde stor betydning for neste fase av parkens historie; som utstillingsområde og festplass. Dette er en tradisjon som hadde røtter tilbake til 1878 da eieren av Bjergsted stilte en del av området til disposisjon for en landbruksutstilling. li ) Aret 1890 representerer på mange måter gjennombruddet for Bjergsted og Bybergstykket som utstillingsområde og folkepark. Dette året avholdt Stavanger Turistforening en stor re utstilling og bygde i den anledning utstillingsbygning, stabbur, musikkpaviljong, tårn, 3 kiosker og en bod. Etter at utstillingen var over, tilbød Turistforeningen bygningene til kommunen. Kommunen var til å begynne med lite interessert, men overtok til slutt bygningene mot å dekke foreningens gjeld på kr Utstillingsbygningene ble revet, mens stabburet, musikkpaviljongen, kiosken og boden ble stående.g) Stabburet står fremdeles like nord for hall 2. I sin tale ved åpningen av utstillingen uttrykte byens ordfører Johannes Steen ønsket om at turistutstillingen måtte bli «Begyndelsen til et Fremtidens Bjergsted, ).7) Steens ønske gikk i oppfyllelse. I 1890-årene øker bruken av området. Den neste store begivenheten som befestet områdets karakter av folkepark var kong Oscar Il's besøk i Stavanger i Det var i Bjergsted og på Bybergstykket han «møtte folket) og holdt sin berømte tale om «gjensidig Tillid og Plikttroskab).)8 Ved denne anledning meldte avisene at folkefesten om kvelden hadde samlet l) Stavlmgeren, ) H. Lange; Stavanger kommunes eiendommc, 2l. 3) Formandskabcts Forhandlinger 1897, ) Dokumenter vedk. utleie av Bjergstcd. Formandskapets arkiv. S) Stavangeren, 8. juli G) Formandskahets Forhandlinger 1891,498 IT. 1) Stavangeren, 2. juni ) Ibid., 14. juli

13 Bjergsted til mennesker. l) Dersom dette er riktig, tilsvarte det halve byens befolkning. l 1901 søkte Stavanger Turnforening om at en del av Bybergstykket, (.Berghagen.>, dvs. området hvor festplassen ligger i dag, må bli opparbeidet til (.legeog idrætsplads.), og argumenterer med at (,Turnforeningen rækker med sit indearbeide kun en mindre del af byens ungdom. Den må også udendørs med sine opvisninger, stævner etc., få tvinge seg ind på og øge interessen for sund sport og idræt blandt den store masse.>.2) Formannskapet og bystyret ga sitt samtykke, og det ble laget en idrettsplass på 20 x 40 meter. Senere bygde man tribuner på tre sider av plassen. Opparbeidelsen av denne idrettsplassen var det forste skrittet til en integrering av større deler av Bybergstykket i parken. Fra århundreskiftet og utover ble parken og idrettsplassen brukt så og si hver helg fra april til oktober til ulike arrangement i regi av idrettsforeningen, sangkor, politiske foreninger, menigheter, ungdomsforeninger o.l. 7. juni 1915 arrangeres den første pressefesten som skulle bli årviss fram til 1962 bare avbrutt av krigen 1940 til ) Fra tiden omkring 1916 ble hovedbygningen tatt i bruk til ulike arrangement også utover tiden april til oktober.~) I perioden fram til 1920 var det formannskapet som ga tillatelse til bruken av parken, men Sundhetsvesenet hadde disposisjonsretten over bygningene og forbeholdt seg retten til (.å la stedet romme dersom det skulle bli nodvendig».s) En rett de gjorde bruk av i 1919 da alle arrungementer ble forbudt som følge aven storre difteriepedemi (jfr. s. 16). I 1920 skjer en omlegning av administrasjonen av området. Både parken, idrettsplassen og bygningene går over til parkvesenet som også fikk hånd om utleien. 6 ) Et forhold som varte fram til 1959 da Rogalands Messen AlS overtok retten til å disponere bygningene (jfr. s. 23). I perioden fram til begynnelsen av 1920-årene fant det sted stadige utbedringer og nyanlegg på Bybergstykke. 7 ) Byen var inne i en høykonjunktur, og arbeidene her ute utgjorde en del av den store aktiviteten kommunen la for dagen innen bygg- og anleggsvirksomheten. Sin endelige form fikk parken i 1925 i forbindelse med byjubileet og jubileumsutstillingen som ble lagt til Bjergsted. Utformingen l) Ibid., 14. juli ) Kommunestyrets Forhandlinger 1901, ) Dokumenter vedk. utleie av Bjergsted. Formannskllpets arkiv. 4) Eldre dokumenter vedk. Bjergsted, Parkvesenets arkiv. eske 10. ~) Dokumenter vedk. utleie av Bjergsted, Formannskapl'ts arkiv. 0) Eldre dokumenter vedk. Bjergsted. Parkvesenets lirkiv, eske 10. 7) Stadsingeniorens journal Stavanger Museum 17

14 Bjørn Saxe Utne Fig. S. Bjergsted av parken var et resultat aven skarp meningsutveksling mellom bygartneren og stadsingeniuren. Stadsingeniøren ville gå meget radikalt tilverks, mens bygartne ren ønsket å beholde det gamle parkanlegget mest m~lig intakt. Resultatet ble et kompromiss i den forstand at man fulgte bygartnerensråd når det gjaldt den eldre delen, mens stadsingeniørens planer i en noe tillempet form ble fulgt når det gjaldt det nye området på Bybergstykket. (Fig. 5.)1) Rammen om parken er slik den ble utformet i 1925, men navnet Bybergstykket holdt seg fram til slutten av 1930 når det gjaldt den nye delen av parken. 2 ) I anledning jubileumsutstillingen bygde man den store utstillingsbygningen. Den kostet ca. kr ) En anseelig sum i en kriserammet by. Samtiden uttrykte sin begreistring for bygningen som beskrives som (cen fornem og stilig bygning som den ligger der dominerende paa terassen med den flotte brede trapp I) Eldre dokumenter vedk. Bjergsted. Parkvesenets arkiv, eske 10. 2) Ibid. 3) Stavanger bystyres forhandlinger 1925,

15 Bjcrgstcd t t.. F~I!. 6. Dell liyoppforte IItstillillgsbygningm foran')}) (Fig. 6). Ny musikkpaviljong ble også oppfort like innenfor den gamle hovedinngangen. Man lot også bygge en friluftsscene i den vestre delen av festplassen og to billetthus ved den nye hovedinngangen. Samtidig ble den gamle idrettsplassen om planert, utvidet og laget om til festplass. 2 ) På samme måte som i 1890 tilbød jubileumskomiteen etter at jubileet var over utstillingsbygningen og resten av bygningene til kommunen mot at denne overtok komiteens gjeld på kr ) Jubileumsutstillingen var det difinitive gjennombrudd for Bjcrgsted som folkepark og utstillingsområde. I årene som fulgte kom bruken av parken inn i I) Stavangeren, Jubileumsnummer, 6. juni ~) Stavanger bystyres forhandlinger 1925, 491 f. 3) Ibid.,

16 Bjom Saxe Utne Fig. 7. Norges Varemesse fastere former. l) Restaurantvirksomheten, som tidligere bare hadde foregått i den gamle hovedbygningen, ble nå utvidet til å omfatte en del av utstillingsbygningen. Axel Lund overtok virksomheten, og han (ttillates ret til å la lokalets gjester danse, således som dette vanlig foregår i spisesaler i Bergen og OSI0l).2) Virksomheten var stort sett bundet til sommersesongen, men det fant også sted arrangement host og vinter. Direktør Lund drev restaurantvirksomheten kontinuerlig fram til 1947 bare avbrutt av krigen. I 1947 overtok andre rettighetene til å drive restaurant. Det neste store arrangement som forte til endringer av området var ~orges Varemesse i (Fig. 7.) Ved denne anledningen ble messebygningen øst for utstillingsbygningen oppført. Den gamle musikkpaviljongen fra 1925 ble revet og en ny bygd på samme sted. I resten av årene fram mot 1940 ble parken flittig benyttet til folkefester, stevner, messer, utstillinger m. m. I 1936 får man de forste forsok med fornøyelses- I) Fremstillingen SOlli dekker perioden fra 1925 og fram til i dag bygger i all howdsuk på parkvesenets arkiv. Der h"or dette ikke cr tilfelle, vil det bli markert ved henvisnmg. 2) Kontrakt mellom Axel Lund og Stavllnger kommune

17 Bjergsted park, og i 1937 den første sirkusforestilling på tomten sør for parken. Parkstyret er med rette stolt av Bjergsted. I en innstilling om bruken av parken fra 1937 hetcr det at «ingcn by i landct har cn slik strålende festplass som Bjergstcd,).l) Som for restcn av bycn medfortc okkupasjonen endringer også når det gjaldt Bjergsted. Allerede om ettermiddagen 9. april ovcrtok tyskerne området. Sommeren 1940 ble parken brukt som interneringsleir for norskc soldater etter kampene i Rogaland. Senerc ble utstillingsbygningen og messebygningen tatt i bruk som lager og matstasjon for resten av de tyske forlegningcne i byen. Den gamle hovedbygningen ble benyttet som vakt-, administrasjons- og messebygning for tyske offiserer. Bygningen brant ned i 1941, angivelig på grunn av at tyskerne hadde fyrt for sterkt i de gamle koksovnene. Bygningen ble revet og tomtcn ryddet. Som erstatning for den nedbrente bygningen forte tyskerne opp en stor barakke, som fikk navnet «Prins Eugen,), like ved der hvor den gamle friluftsscenen sto i 1950-årene. Denne barakkcn ble revet i Bortsett fra dette skjedde det få endringer med området under krigen. Selve parken ble utsatt for slitasje som folge av kjøring til og fra matstasjonen med tunge lastebiler. Og parkvesenet måtte stadig foreta utbedringer og reparasjon av plantefelt, vcier og gjerder. I 1945 ble parken rekvirert av de allierte som benyttet den en kort stund. I de hektiske dagene fra mai 1945 og utover ble bygningene benyttct av Statens Flyktningekontor og Fordclingskontoret for fiendtlig eiendom. I 1946 ble parken igjen tatt i bruk til folkefester, og Bjergsted går inn i en ny glansperiode med restaurantvirksomhet, fornoyclsespark og kjempeoppslutning omkring de tradisjonelle festdagenc 1. mai, 17. mai og 7. juni. Pressefesten 7. juni 1946 samlct mennesker,2) dvs. ca. 25 prosent av byens befolkning. Men ikke alle tiltak falt like heldig ut. I 1952 forsøkte man seg med fast teatervirksomhet i utstillings bygningen. Men «Påfuglteatereh, et navn som henspiller på påfuglene som holdt til i en del av parken i mellomkrigstiden, var ingen suksess. Teateret måtte innstiilc etter bare få ukers drift, angivelig på grunn av kulde årene preges av mange og store arrangement. I sluttcn av tiåret fant det sted et arrangement som skulle komme til å innlede en ny epoke i n jergsteds historie. Hosten 1959 ble den første Rogalandsmesscn avholdt. Dct blc en stor suksess som ga stotet til etableringen av Rogalands-Messen AlS. Samtidig tok l) Innstilling om bruk av Bjergstedparken. Parkvesenets Ilrkiv, eske 10. 2) StIlvangeren, 8. juni

18 ----- HALL u': HA~~ 3 237~ m Fig. 8. Plml over BjergfUd H Il L L m: HIILL m

19 Bjorn Saxe Utne ideen om Bjergsted som permanent messeområde fastere form og vant støtte i stadig videre kretser. Ideen ble satt ut i livet i 1960 ved Bystyrets vedtak om å leie Bjergsted til Rogalands-Messen AlS og vedtaket om å garantere for lån til reisning av to messehaller. l) Det som i første rekke aktualiserte planene var en henvendelse fra Møbelprodusentenes Landsforening om å legge den årlige eksportmessen til byen. Vedtaket om å oppføre hallene var sterkt omdiskutert og mange fryktet at parkens egenart ville bli ødelagt.2) Arbeidet med hallene ble forsert og de sto ferdig til messen i Parken hadde dermed fått den form den har i dag. (Fig. 8.) I årene fra 1961 og utover ble anlegget brukt til ulike arrangement; sangfestival, underholdningsfestival, idrettsarrangement o. L, men med møbelmessen som det bærende økonomiske element. I 1966 ble møbelmessen lagt til København, og dermed falt mye av grunnlaget bort for en økonomisk forsvarlig drift. I 1969 trakk Rogalands-Messen AlS seg ut av Bjergsted. 3 ) Den store publikumstilstrommingen til de tradisjonelle tilstelningene i Bjergsted går sterkt tilbake i løpet av de første par årene av 1960-tallet. Betegnende er det at den siste 7. junifesten i presseforeningens regi ble holdt i Et arrangement som hadde vært årvisst i 42 år. De forsøk som senere ble gjort for å videreføre denne tradisjonen i regi av Redningsselskapet og Rogaland idrettskrets falt ikke heldig ut. Et karakteristisk trekk i denne forbindelse er forskyvningen i sammensetningen av publikum. Fra å være en familiefest finner det sted en forskyvning til de yngre årsklassene, samtidig som publikumstallet synker til et gjennomsnitt på ca ) Den perioden da Bjergsted var folkepark og samlingssted for byens befolkning synes å ha fått en brå slutt i årene like etter Etter dette tidspunkt har parken bare vært brukt ved 1. mai og 17. maifeiringer. Det er vanskelig å si hva årsaken til dette kan være. Det synes å være et sammenfall mellom overgangen fra ren folkepark til messeområde og dette at Bjergsted mister (Igrepet,) på folk. Men denne overgangen er neppe hovedårsaken. Det er sannsynlig at det er tale om et sammenfall av flere faktorer; overgangen fra folkepark til messeområder, endringer i bosettingsmønster og fritidsvaner og konkurranse fra massemedia. Vi har i denne fremstillingen fulgt Bjergsted fra utmark til landsted, epedcmil) Stavanger bystyres forhandlinger 1960, 220 f. 2) Rogalands Avis, S. juni ) Arsberetninger for Rogalands-Messen AlS ') Stavanger Aftenblad, 18. mai og 8. juni 1962, 1963, 1964 og

20 Bjørn Saxe Utne Fig. 9. Bjer/(sted antlo lasarett og folkepark fram til forlatt messeområde. På mange måter er ringen sluttet. Vi er tilbake til utgangspunktet. Skal det lykkes å blåse nytt liv i dettc så en gang scntrale sted for byens befolkning?