PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010"

Transkript

1 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2010

2 Gjesteskribent Brit Kværness rådmann i Folldal EVENTYRLANDET En gang for lenge, lenge siden var det i et land langt, langt mot nord - et folk. Vi liker å tenke på folket som hardført, selvstendig og robust. Dette folket hadde ganske god plass hver for seg, - for det var ikke SÅ mange som valgte å bo i dette området med noe krevende geografi og klima. Folket bygget opp landet gjennom både det som kalles gode og dårlige tider, de følte seg selvstendige og sterke og alt var såre vel. - Eller var det det? Hvis vi nå går ut fra at det er vårt land jeg tenker på, og at jeg nå skriver for et av de mange ombudene som vi har i dette landet, - så kan vi vel lure litt. Hva kan det komme av at et hardført og selvstendig folk som vårt trenger om lag 8 større, offentlige ombudsordninger altså offentlig betalte tjenestemenn og -kvinner som kun har til oppgave å støtte oss innbyggere (eller brukere som vi gjerne kalles) i hverdagen? Og hva kan det komme av at når jeg leter på ordet brukerrettigheter eller pasientrettigheter på Helsetilsynets elektroniske sider så får jeg 11, henholdsvis 12 ulike henvisninger til organisasjoner og ordninger som skal hjelpe meg som pasient eller bruker. Hvordan kan det være liv laga for så mange gode hjelpere? Etter mitt syn er i alle fall det faktum at så mange har opprettet hjelpeordninger et signal på at det er et marked for hjelp og veiledning. Ting tyder på at pasientens/brukerens opplevelse av tjenesten ikke alltid stemmer overens med beskrivelsen som tjenesten selv gir. Denne oppfatningen blir styrket når jeg for eksempel ser på årsmeldingen fra Pasient- og brukerombudet. For meg er det imidlertid et tankekors at det er behov for offentlige ordninger som i stor grad bruker tiden (og ressursene, - flatt utregnet om lag kroner 4000,- per sak) til å minne den offentlige forvaltningen om folkeskikk og vanlig høflighet. Samtidig, og på den andre siden, må ordningen bruke sine krefter på å fortelle voksne mennesker at det å bli hørt ikke alltid er sammenfallende med å få rett. I dette bildet skal det ikke forties at ombudsordningen må fortelle folk at ikke all behandling lykkes. I september 2009 ble det som tidligere het Pasientombudet utvidet til å hete Pasient- og brukerombudet. Det er for tidlig å si noe bastant om helsearbeidere tilknyttet primærhelsetjenesten allment er flinkere til å lytte og forklare enn andre, og at det derfor teoretisk, ikke vil være behov en utvidelse av ordningen. Dessverre tilsier den erfaringen som har kommet fram gjennom forsøksordninger de siste årene at dette ikke er tilfelle. Med andre ord trenger vi ombud, og for de sakene der veiledning eller hjelp fra Pasient- og brukerombudet virkelig betyr en forskjell for den enkelte, så kan ofte ikke resultatet måles i kroner og øre. Ordningen har derfor selvsagt en positiv verdi for samfunnet både for den enkelte og for de instansene som får tilbakemelding til å lære av. Samtidig har det noe trist over seg at det skal være nødvendig. Dette får meg til å undres om vi har glemt noe underveis, - mens vi bygde landet.

3 Årsmelding FORORD Pasient- og brukerombudet har som mål å bringe pasientens opplevelse tilbake til helsetjenesten med det formål at virksomheten kan lære av den. Ombudet tar like gjerne saken opp muntlig som skriftlig med tjenesteapparatet og noen ganger ligger det til rette for et møte mellom partene. Gjennom dialog er det mulig å gjennomgå hendelsesforløpet på nytt og oppklare misforståelser. Andre ganger tas det opp svikt i ytelsen av helsehjelp eller feil i saksbehandlingen. Dersom slik tilbakemelding skal ha noen hensikt, må pasientens opplevelse bli bragt inn i organisasjonen på en slik måte at den bidrar til læring. Bare ved at klagen tas opp med berørt personell og tas med i avdelingens kvalitetsarbeid, vil den bidra til at samme svikt eller skade ikke skjer på nytt. Det blir da mulig å lære av egne og andres feil. Et slikt kvalitetsarbeid forutsetter imidlertid en inkluderende og støttende kultur i tjenesten, samt en lærevillig holdning. Klager og tilbakemeldinger møtes som regel på en åpen og konstruktiv måte. Pasientens spørsmål besvares ofte grundig og samvittighetsfullt. Av og til ser vi imidlertid at svaret fokuserer på forhold som ikke har relevans og bærer preg av bortforklaringer og formaliteter. Det skjer heldigvis sjelden, men i slike tilfelle vil ombudet ta saken opp på nytt og be om et utfyllende svar. Spesielt alvorlige klager vil normalt oppleves svært belastende for personell som er berørt. At tjenesten likevel forsøker å komme pasienten i møte og gi gode forklaringer, vil gjøre det mulig å gå videre - for alle parter. Hamar, 31. januar 2011 Sandra Fahre pasient- og brukerombud

4 4 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland INNHOLDSFORTEGNELSE GJESTESKRIBENT FORORD INNLEDNING ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT Arbeidsområde Om fylkene Driftsforhold Pasient- og brukerombudets oppgaver Antall henvendelser SPESIALISTHELSETJENESTEN Helseforetak og andre spesialsykehus Saker fra spesialisthelsetjenesten Hovedtrend spesialisthelsetjeneste KOMMUNALE TJENESTER Antall henvendelser Saker fra kommunene Hovedtrend kommunale helse- og sosialtjenester SÆRSKILTE FORHOLD 19 Pasientreiser Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Overmedisinering i psykisk helsevern Systemsvikt i forbindelse med kreftbehandling Hvem har ansvaret for pasientsikkerhet? Saksbehandlingstiden hos helsetilsynet Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern Sletting av psykiatriske diagnoser og personkarakteristikker Spesialisten er ikke her Det urolige hjertet - ablasjonsbehandling Partsrettigheter for pasienten eller pårørende i alvorlige tilsynssaker Rettssikkerhet for beboere i omsorgsbolig 6.0 FORSLAG TIL TILTAK 29 VEDLEGG

5 Årsmelding INNLEDNING Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig. Ombudene er administrativt en del av Helsedirektoratet. Ombudets arbeid er hjemlet i pasientrettighetsloven kapittel 8. I forbindelse med utvidet t arbeidsområde høsten 2009 henvendte ombudet seg til alle kommunene med tilbud om et informasjonsmøte. Det kom tilbakemelding fra 29 kommuner. 25 av disse kommunene er besøkt i løpet av Ombudet snakket blant annet om lovpålagte oppgaver, arbeidsområde, hvordan vi arbeider og hva vi kan bistå med. Noen kommuner ønsket også informasjon om de mest sentrale pasientrettighetene. Det har vært nyttige besøk for ombudet, og forhåpentligvis også for kommunene. Ansatte hos Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Fra venstre: May Britt Solhøi, Svein Hanssen, Sandra Fahre, Ingrid Petronille Røe, Lisabeth Bakke, Jørn Vegar Jensbak, Katrine Tømmerdal Nordby

6 6 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT 2.1 Arbeidsområde Ombudet har kommunale helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenesten som arbeidsområde. Sist nevnte gjelder sykehus, poliklinikker og institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak. Ordningen omfatter både psykisk helsevern, somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Når det gjelder kommunale helse- og sosialtjenester, tar Pasientog brukerombudet imot henvendelser som for eksempel angår fastlege, legevakt, fysioterapi, psykisk helseteam, hjemmesykepleie, sykehjem, fysio- og ergoterapi samt fengselshelsetjeneste. Videre omfatter ordningen kommunale sosialtjenester, for eksempel brukerstyrt personlig assistent, praktisk bistand som boveileder og hjemmehjelp, tiltak for rusmiddelavhengige, avlastning og støttekontakt. Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig bolig er unntatt fra ombudets arbeidsområde. 2.2 Om fylkene Hedmark fylke har 22 kommuner, dekker et areal på km 2, og har innbyggere. Oppland fylke har 26 kommuner, dekker et areal på km 2, og har innbyggere. 2.3 Driftsforhold Pasient- og brukerombudet har kontor i Hamar og Gjøvik. I Gjøvik er ombudet samlokalisert med Forbrukerrådet i Storgata 8. Kontoret i Hamar ligger i Statens hus, Parkgata 36. Kontoret har 6 årsverk med 6 fast ansatte, samt en vikar i deltid som førstesekretær. Ansatte: Pasient- og brukerombud Sandra Fahre seniorrådgiver Katrine Tømmerdal Nordby seniorrådgiver Ingrid Petronille Røe rådgiver May Britt Solhøi seniorrådgiver Svein Hanssen førstekonsulent Lisabeth Bakke førstesekretær Jørn Vegar Jensbak Budsjett og regnskap for de tre siste årene (beløp i kroner) Budsjett Regnskap

7 Årsmelding Pasient- og brukerombudets oppgaver Ombudets oppgaver er regulert i pasientrettighetsloven 8-7: Pasient- og brukerombudet skal i rimelig utstrekning gi den som ber om det informasjon, råd og veileding om forhold som hører under ombudets arbeidsområde. Pasient- og brukerombudet skal gi den som har henvendt seg til ombudet, underretning om resultatet av sin behandling av en sak og en kort begrunnelse for resultatet Pasient- og brukerombudet har rett til å uttale sin mening om forhold som hører under ombudets arbeidsområde, og til å foreslå konkrete tiltak til forbedringer. Pasient- og brukerombudet bestemmer selv hvem uttalelsene skal rettes til. Uttalelsene er ikke bindende. Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene om tilstander som det er påkrevet at disse følger opp. Pasient- og brukerombudet skal sørge for å gjøre ordningen kjent. Med få unntak kommer henvendelsene til Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland (POBO) per telefon. Noen skriver brev eller e-post. Enkelte ønsker samtale på kontoret. Det er ombudets oppgave å skaffe seg oversikt og bistå når det gjelder videre saksgang. Bistanden kan handle om hvor en eventuell klage bør sendes, formulering av klage og informasjon om rettigheter. Ombudet kan ta telefonisk kontakt med det aktuelle tjenestetilbudet eller be om et møte sammen med pasienten. Arbeidsmåten er avhengig av sak og situasjon. Mange henvendelser lar seg løse uten at det blir en formell klage. I enkelte tilfeller opptrer ombudet på vegne av pasienten etter fullmakt. Dette er avhengig av faktorer som sakens kompleksitet, og om vedkommende har anledning eller overskudd til å arbeide videre på egen hånd. Pasient- og brukerombudet tar også opp saker med ulike tjenestetilbud og myndigheter på generelt grunnlag. Pasient- og brukerombudet er pålagt å informere om ordningen. Dette skjer i hovedsak gjennom spredning av skriftlig informasjon (brosjyrer og plakater), omtale i medier, i møter med og foredrag for brukerorganisasjoner og virksomheter. Mange som henvender seg har funnet informasjon på ombudets hjemmeside på internett. Ombudet har hatt åtte samarbeidsmøter med brukerorganisasjoner og ni samarbeidsmøter med tjenester og helsetilsyn. Ombudet har holdt tolv foredrag om ombudsordningen og pasientrettigheter i brukerorganisasjoner, høgskoler og tjenester. I tillegg er det avholdt informasjonsmøte i tjuefem kommuner i Hedmark og Oppland vedrørende utvidelsen av ombudsordningen. Ombudet har uttalt seg til lokale aviser, radio og fjernsyn ved en rekke anledninger. Ombudet skriver månedlig kronikk om aktuelle tema innen arbeidsområdet til noen av distriktsavisene.

8 8 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 2.5 Antall henvendelser Antall nye henvendelser I tillegg til årets henvendelser har ombudet arbeidet videre med 381 saker fra tidligere år. Ombudets tiltak Gitt råd og veiledning Gitt råd og veiledning om NPE Bistått pasient overfor NPE Helsetilsyn/fylkesmann/klagenemnd Muntlig dialog Skriftlig dialog Møte med tjenestested Mottatt informasjon Annen erstatning Annet Kommentar: - NPE er Norsk pasientskadeerstatning. - Muntlig dialog betyr at ombudet ringer på vegne av pasient eller bruker. - Skriftlig dialog brukes når ombudet skriver til tjenestestedet på vegne av pasient eller bruker. Kan gjelde klage eller anmodning om uttalelse i en sak. Etter flere år med sykdomsfravær og permisjoner har ombudskontoret i 2010 hatt tilnærmet full bemanning. Det har gjort det mulig både å ta imot et større antall henvendelser, og bistå mer aktivt brukere som har behov for å formulere en klage eller et erstatningskrav. Det har vært et mål å løse flest mulig saker på et lavest mulig konfliktnivå og saken tas derfor like gjerne opp muntlig som skriftlig med tjenesteapparatet. Dette kommer fram i tallene for muntlig dialog (102 ) og skriftlig dialog (61) i tabellen over. Noen ganger ligger det til rette for et møte mellom partene (12 møter med tjeneststed). Gjennom dialog er det mulig å gå gjennom hendelsesforløpet, oppklare misforståelser eller formidle kunnskap om svikt i hjelpen som er gitt. Når Pasient- og brukerombudet mottar kopi av klage eller krav uten at det gis bistand herfra, registreres dette som mottatt informasjon (36). Annen erstatning (3) referer til erstatning gitt direkte av behandlingsstedet eller etter ordningen med Rettferdsvederlag (tidligere Billighetserstatning).

9 Årsmelding SPESIALISTHELSETJENESTEN 3.1 Helseforetak og andre spesialsykehus Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. Henvendelser fordelt på enheter i Sykehuset Innlandet Sykehuset Innlandet Lillehammer Sykehuset Innlandet Gjøvik Sykehuset Innlandet Kongsvinger Sykehuset Innlandet Tynset Sykehuset Innlandet Elverum-Hamar Sykehuset Innlandet div. Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet div. Psykisk helsevern Sykehuset Innlandet div. Habilitering og rehab Revmatismesykehuset Lillehammer (ikke eid av SI) Kommentar: - Divisjon Prehospitale tjenester omfatter AMK, ambulansetjenesten og pasientreiser. - Divisjon Psykisk helsevern omfatter alt psykisk helsevern for barn, unge og voksne i SI, bl.a. Sanderud, Reinsvoll og alle DPS-enhetene. - Granheim lungesykehus er en avdeling innen SI, divisjon Habilitering og rehabilitering. Henvendelser om andre institusjoner i spesialisthelsetjenesten Oslo universitetssykehus Akershus universitetssykehus Andre sykehus i Helse Sør-Øst Sykehus i andre helseregioner Ukjent Kommentar: - Oslo universitetssykehus HF omfatter Ullevål, Aker, Rikshospitalet, Radiumhospitalet - Ukjent institusjon brukes når ombudet blir bedt om generelle råd om rettigheter og lignende. Henvendelser om tjenester utenfor ombudets arbeidsområde Private helsetjenester Kommentar: - Private helsetjenester omfatter spesialisthelsetjenester i privat eie. Tallet omfatter både helsehjelp betalt av pasienten selv og hvor det offentlige har betalt for tjenesten gjennom avtale.

10 10 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 3.2 Saker fra spesialisthelsetjenesten Henvendelser fordelt på fagområde Akuttmottak AMK og ambulanse Anestesi og intensiv Øye Barn Kirurgi Gynekologi, føde Medisin Nevrologi Onkologi (kreftbehandling) Ortopedi (kirurgi på skjelett og muskler) Radiologi (røntgen) Rehabilitering/habilitering Øre-nese-hals Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn/unge Rus og avhengighet Nevrokirurgi Ukjent, annet Kommentar: - Det er enheten som pasienten har hatt kontakt med som registreres. - Kategoriene psykisk helsevern omfatter både sykehus, poliklinikker, distriktspsykiatriske sentre, privatpraktiserende psykologer og psykiatere med offentlig avtale.

11 Årsmelding Henvendelsesgrunner spesialisthelsetjenester Behandling og oppfølging Omsorgsfull hjelp Oppførsel Henvisning Samarbeid Utskrivning, oppfølging Medisinering Forsinket/feil diagnose Infeksjon/hygiene System Forsinket/feil behandling Rett til helsehjelp Nødvendig helsehjelp Individuell behandlingsfrist Vurdering Fornyet vurdering Valg av sykehus Individuell plan Syketransport Ventetid Medvirkning, samtykke Informasjon Taushetsplikt Journal Tvang Pasientansvarlig lege Egenandeler Pasientskade, komplikasjon Saksbehandling Annet Henvendelsesgrunner tilsvarer det pasienten oppgir som årsak til sin henvendelse. I mange saker gjelder det flere forhold.

12 12 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 3.3 Hovedtrend spesialisthelsetjeneste Tabellen om henvendelsesgrunner på foregående side bruker begrepene fra pasientrettighetsloven. Hovedgruppen Rett til helsehjelp omfatter kapittel 2 i pasientrettighetsloven. Den hyppigste henvendelsesgrunn gjelder kvalitet på tjenesten. Forsinket eller feil diagnose og behandling, medisinering og pasientskade er grunn til at mange henvender seg. Mange pasienter opplever helsehjelpen som lite omsorgsfull. Det er også et stort antall henvendelser om helsepersonells oppførsel. Retten til å få behandling i spesialisthelsetjenesten er også grunnlag for flere henvendelser til ombudet. Mange mener de ikke får tilstrekkelig helsehjelp, at fristen for behandling blir satt for langt fram i tid eller at henvisningen blir avslått. Henvisningen er grunnlaget for å fastsette når pasienten skal gis behandling. Veldig ofte er henvisningen knapp og kan gi et feilaktig bilde av pasientens tilstand. Den som skal vurdere henvisningen i sykehuset plikter å innhente nødvendige opplysninger for å kunne gjøre en riktig vurdering. Vi har inntrykk av at dette skjer i svært liten grad og at mange behandlingsfrister dermed fastsettes på sviktende grunnlag. Kopi til pasienten av henvisninger er ikke en lovfestet rett for pasienten. Gjennomføring av dette vil kunne gi pasienten mulighet for å komme med riktige og nødvendige opplysninger. Tilsvarende vil kopi til pasienten av epikrise bidra til at pasienten får bedre grep om egen helse og behandling. Ombudet får henvendelser om at fristen for når helsehjelp senest skal gis, ikke blir overholdt. Det meldes også om at igangsatte behandlingsforløp eller avtalte kontroller ikke skjer til avtalt tid. Innenfor flere spesialiteter er det ikke tilstrekkelig mange fast ansatte legespesialister i Sykehuset Innlandet. Dette fører til utstrakt vikarbruk med manglende kontinuitet i legekontakten eller til avlyste behandlinger og mangelfull oppfølging. Det er gitt flere eksempler på dette i kap 5 under Spesialisten er ikke her. Etter pasientrettighetsloven har pasienten rett til å medvirke ved helsehjelp. Medvirkning forutsetter både at det er gitt informasjon og at pasientens syn høres. Henvendelser til ombudet viser at viktig informasjon fra pasienten blir overhørt. Mennesker med for eksempel langvarige eller kroniske lidelser har ofte svært god kunnskap om egen helsetilstand og medisinske behov. Sak 2010/0012. Pasienten ble innlagt på sykehus på grunn av koma som følge av diabetes. Da en sykepleier skulle sette insulindose, ga pasienten beskjed om at dosen måtte være for stor. Den ansatte svarte at legen hadde sagt at pasienten skulle ha denne dosen. Pasienten påpekte at legen ikke hadde snakket med henne om dette, og at hun etter mange år med diabetes hadde god kunnskap om egen helsetilstand og medisinske behov. Som følge av den store dosen falt pasienten på nytt i koma. I det hun var i ferd med å bli dårlig, gikk hun på toalettet. Hun våknet i senga med et komplisert brudd i ankelen etter fall. Ankelen måtte opereres med plate og skruer, og pasienten må regne med varige helseproblemer. Samme pasient fikk venflon i hånden for tilførsel av væske. Hun ga beskjed om at venflonen ikke måtte settes der, fordi hun tidligere hadde fått blodpropp på grunn av dette. Videre informerte hun om at hun skal ha sentralt venekateter, og at det skal være journalført. Dette settes i en større åre i skulder/hals-området og utføres av anestesipersonell. Hun ble overhørt og fikk ny blodpropp i armen. Som følge av dette må hun nå gå på blodfortynnende medisin resten av livet. Ombudet rådet pasienten til å søke pasientskadeerstatning.

13 Årsmelding KOMMUNALE TJENESTER 4.1 Antall henvendelser Antall henvendelser gjelder både kommunale helse- og sosialtjenester. Henvendelser om kommunale tjenester Kommuner i Oppland Kommuner i Hedmark (Hamar kommune) 75 (50) (49) Kommune ukjent SUM Kommentar: - I Oppland er det henvendelser fra 23 av 26 kommuner, i Hedmark fra 19 av 22 kommuner. - I perioden var Pasientombudet etter avtale med Hamar kommune brukerombud for kommunens helse- og sosialtjenester. Avtalen opphørte da alle kommuner ble del av ombudets arbeidsområde. Statlige og private tjenester utenfor ombudets arbeidsområde NAV Tannhelsetjenester Kommentar: - Henvendelsene om NAV omfatter statlige tjenester (i hovedsak trygd) og økonomisk sosialhjelp andre kommunale tjenester i NAV inngår i tallene for kommunene. - Tannhelsetjenester er henvendelser om private tannleger og offentlige tannklinikker. Kjevekirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten registreres under Kirurgi ved det aktuelle sykehus. Lov om sosiale tjenester ble endret fra Økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og midlertidig husvære ble tatt inn i ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Kommunene har ansvar for disse tjenestene, men de administreres av NAV-kontorene og er utenfor ombudets arbeidsområde. Kommunene er ansvarlig for å utføre oppgaver etter sosialtjenesteloven. Det betyr blant annet å gi opplysning, råd og veileding for å løse eller forebygge sosiale problemer, drive generell forebyggende virksomhet, medvirke til å skaffe boliger for vanskeligstilte og å yte tjenester etter sosialtjenestelovens kapittel 4. Dette omfatter blant annet avlastning, praktisk bistand som hjemmehjelp, boveileder og personlig assistanse, støttekontakt og omsorgslønn. Kommunen skal ha tiltak for rusmiddelavhengige. I forbindelse med utvidet arbeidsområde høsten 2009 henvendte ombudet seg til alle kommunene med tilbud om et informasjonsmøte. Det kom tilbakemelding fra 29 kommuner. 12 kommuner i Oppland og 13 kommuner i Hedmark er besøkt i løpet av Ombudet snakket blant annet om lovpålagte oppgaver, arbeidsområde, hvordan vi arbeider og hva vi kan bistå med. Noen kommuner

14 14 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland ønsket også informasjon om de mest sentrale pasientrettighetene. Det har vært nyttige besøk for ombudet, og forhåpentligvis også for kommunene. Ombudet har fått henvendelser fra de fleste av kommunene i vårt nedslagsfelt. Det har vært en økning i antall henvendelser om kommunale tjenester. Det er fortsatt en liten andel av pasienter og brukere som henvender seg til ombudet. Nærheten til personer og tjenester i en kommune kan være en grunn til at antall henvendelser og klager er så vidt lavt. Det gjenstår å se om antall henvendelser vil øke etter hvert som ordningen blir mer kjent. 4.2 Saker fra kommunene Kommunene skal sørge for nødvendig helse- og sosialtjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunehelsetjenesteloven nevner hvilke helsetjenester kommunen skal tilby. Sosialtjenesteloven har tilsvarende bestemmelser. De viktigste tjenestene går fram av tabellen nedenfor. Henvendelser om kommunale helse- og sosialtjenester Allmennlegetjeneste Legevakt Fengselshelsetjeneste 1 3 Helsestasjon, jordmor, skolehelsetjeneste 1 2 Fysioterapitjeneste 1 4 Kommunal rehabilitering 0 6 Sykehjem Hjemmesykepleie 7 5 Psykisk helsearbeid Rus og avhengighet 4 5 Avlastning 1 2 Barnebolig/omsorgsinstitusjon etter sosialtjenesteloven 3 3 Brukerstyrt personlig assistent 4 3 Omsorgslønn 1 1 Praktisk bistand 2 4 Støttekontakt 2 2 NAV kommunale tjenester Annet/ukjent Kommentar: Annet/ukjent brukes ved generelle henvendelser som ikke gjelder en bestemt tjeneste eller gjelder kommunal tjeneste som ikke følger direkte av lovene om helse- og sosialtjenester for eksempel omsorgsbolig/bofellesskap og hjelpeverge. Det er i tillegg registrert 45 henvendelser om statlige tjenester og økonomisk sosialhjelp i NAV.

15 Årsmelding Henvendelsesgrunner kommunale tjenester Behandling og oppfølging Omsorgsfull hjelp Oppførsel Henvisning Samarbeid Utskrivning, oppfølging Medisinering Forsinket/feil diagnose System Forsinket/feil behandling 8 11 Rett til helsehjelp Individuell plan Medvirkning, samtykke Informasjon Taushetsplikt Journal Barns rettigheter Tvang Egenandeler Pasientskade, komplikasjon Saksbehandling Avvisning 3 6 Saksbehandlingstid, foreløpig svar 7 20 Begrunnelse 8 15 Skriftlighet og underretning Gjennomføring av vedtak 2 7 Annet Henvendelsesgrunner tilsvarer det pasienten oppgir som årsak til sin henvendelse. I mange saker gjelder det flere forhold.

16 16 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland 4. 3 Hovedtrend kommunale helse- og sosialtjenester Tabellen foran viser at det først og fremst er kvaliteten på de kommunale tjenestene som ombudet får henvendelse om. Mangelfull eller lite omsorgsfull hjelp, dårlig oppførsel og misnøye med medisinering er de hyppigste henvendelsesgrunnene i denne gruppa. Videre er mangler eller misnøye med saksbehandling i pleie- og omsorgstjenestene bakgrunn for mange henvendelser. Allmennlegetjeneste De fleste henvendelsene fra kommunene gjelder fastlege (allmennlegetjeneste). Brukerne gir tilbakemelding på at de blant annet ikke føler seg hørt, at henvisninger ikke blir sendt som avtalt, for sen henvisning til spesialister, forsinket diagnostisering og at medisineringen ikke har vært riktig. Videre har ombudet fått henvendelser fra brukere som opplever at retten til å bytte fastlege ikke er reell. Dette kan være fordi listene er fulle eller at det er få allmennleger i de små kommunene. Sak 2010/0070. Pasienten har hatt dobbeltsyn en tid og ved besøk hos legen i november 2009 ble det avtalt at hun skulle henvises til øyelege. Hun hørte ikke noe mer og i januar ringte hun legesenteret, som opplyste at legen ikke hadde sendt henvisningen. Hun ringer igjen to uker senere, henvisningen er fortsatt ikke sendt. Pasienten ønsker å klage på mangelfull oppfølging fra legen. Ombudet informerte om klagemulighet og om rett til bytte av fastlege. Sykehjem eller bolig med heldøgns pleie og omsorg Med få unntak gjelder henvendelsene i forbindelse med dette punktet sykehjem. Innholdet i klagene handler om mangel på sykehjemsplass, medisinering og vederlag ved institusjonsopphold. Det har også vært henvendelser om kvaliteten på pleie, oppfølging av mat og drikke, mangelfullt tilbud om fysioterapi og aktivisering. Sak 2010/0030. Pårørende kontakter ombudet om pasient som har demens, personlighetsforstyrrelse og ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Hun ble innvilget sykehjemsplass etter at pårørende hadde forsøkt i fem år å få dette. I påvente av ledig plass fikk hun tilbud om korttidsplass ved samme institusjon. Før langtidsplass ble ledig, ble korttidsoppholdet omgjort, og pasienten ble flyttet til omsorgsbolig uten å bli varslet på forhånd, slik forvaltningsloven krever. Både fastlege og utredningsavdeling for alderspsykiatri i Sykehuset Innlandet mente at dette tilbudet ikke ville være forsvarlig. Ombudet informerte om klagemuligheter til kommunen og Helsetilsynet. Sak 2010/0229. Pasienten er dement og hadde etter en vanskelig tilvenningsperiode omsider funnet seg til rette på sykehjemmet. En dag pasientens ektefelle kom for å hente henne til sin daglige tur, hadde hun blitt flyttet til et annet rom. Pasienten var urolig og stod og banket på døra til det gamle rommet hvor hun var kjent og trygg. Ektefellen tok dette opp med ledelsen ved sykehjemmet, men følte seg ikke hørt. Etter flere møter fikk pasienten tilbake sitt gamle rom og avdelingsledelsen beklaget det som hadde blitt gjort.

17 Årsmelding Klagebehandling i kommunene Ombudet har erfart at kvaliteten på saksbehandlingen i kommunen varierer. Det kan synes som om det mangler forvaltningskompetanse på noen områder. Ombudet er på bakgrunn av henvendelser kjent med at noe av saksbehandlingen foregår muntlig, for eksempel at brukere ikke får vedtak. Muntlig saksbehandling strider mot forvaltningsloven, og brukere får heller ikke informasjon om for eksempel klageadgang. Dette gjør det vanskelig å ivareta egne rettigheter. Når det gjelder klage på kommunale helsetjenester har brukeren to valg. Det kan klages etter kommunehelsetjenesteloven 2-4 (for eksempel vedtak om hjemmesykepleie og sykehjemsplass). Klagen sendes til det kommunale klageorganet. Hvis vedtaket opprettholdes, skal klagen sendes til Helsetilsynet. Det er også mulig å be om at klagen behandles etter pasientrettighetsloven 7-2. Klagen kan da sendes direkte til Helsetilsynet. Kommunen kan ikke kreve at en klage etter pasientrettighetsloven først skal behandles i det kommunale klageorganet. Ombudet erfarer at få brukere er kjent med muligheten til å kunne klage direkte til Helsetilsynet. Det er viktig at helsepersonell i kommunene informerer om dette. På ombudets informasjonsmøter i kommunene har det framkommet at det mottas få klager som gjelder helse- og sosialtjenester. Det kan ha sammenheng med at innbyggerne opplever tjenestetilbudet som bra. En annen faktor kan være at Hedmark og Oppland består av mange små og gjennomsiktige bygdsamfunn, noe som kan gjøre det vanskelig å klage. Naboen eller arbeidskollegaen kan for eksempel være den som skal behandle klagen. Ellers registrerer ombudet at det er manglende eller mangelfull informasjon om klagemuligheter og klageveier på flere kommuners hjemmesider. Omsorgsbolig Ombudet har hatt noen henvendelser vedrørende rettigheter knyttet til omsorgsbolig. Henvendelsene gjelder blant annet omregulering av omsorgsbolig til annet formål. Brukerne er fortvilte, fordi de risikerer å miste hjemmet sitt. Omsorgsbolig skal være tilpasset mennesker med nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne. Den er tilrettelagt slik at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg utenfor institusjon. Selve boligen er ikke en del av kommunens lovpålagte tjenestetilbud og er derfor et rent privatrettslig avtaleforhold som reguleres av husleieloven. Brukere i omsorgsboliger har ikke de samme klagemulighetene som beboere i sykehjem, og har dermed et svakere rettsvern. Sett i sammenheng med at stadig flere kommuner velger å dekke brukeres omsorgsbehov ved å bygge omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser, vil mange brukere etter hvert stå rettighetsmessig svakere. Dette til tross for at brukere i omsorgsboliger kan ha det samme omsorgsbehovet som personer på sykehjem. Ombudet mener det er behov for et sterkere rettsvern for brukere av omsorgsboliger. Saken er videre omtalt i kapittel 5. Flere sammensatte saker Antall kompliserte og sammensatte saker har økt etter utvidelsen av ombudets arbeidsområde til også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester. Det er grunn til å stille spørsmål ved hva som kan være årsaken til at flere brukere og pårørende opplever en sterk avmaktsfølelse. Mange opplever ikke å bli hørt, inklusive pårørende. Andre forteller at de opplever å bli sett på som brysomme. Ombudet erfarer ofte omfattende svikt når det gjelder samhandling mellom tjenestetilbud i kommunen samt mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Mange er ikke kjent med retten til individuell plan til tross for flere års kontakt med ulike tjenestetilbud. Videre får ombudet tilbakemeldinger om ansvarsgrupper som ikke fungerer, saksbehandlere som er vanskelig

18 18 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland tilgjengelige, stadig skifte av fagpersoner, vedtak og avtaler i ansvarsgruppa som ikke blir fulgt opp, lang kommunal saksbehandlingstid, manglende individuell tilrettelegging, manglende medvirkning, det å måtte være sin egen koordinator, avslag på det som oppleves som en helt nødvendig tjeneste for å kunne mestre hverdagen, samt manglende informasjon om rettigheter og klagemuligheter. Det kan synes som om svikt i forbindelse med samhandling også handler om holdninger. Flere synes å se på samarbeid som tidkrevende og brysomt, og noe som andre må ta seg av. I slike tilfeller hjelper det verken med rett til individuell plan, samhandlingsavtale mellom kommune og helseforetak eller pasientansvarlig lege. NAV Landets pasient- og brukerombud uttalte i Dagbladet den 5. November 2010 at det er behov for et ombud for NAV- brukere. Ombud over hele landet mottar mange henvendelser om NAV, til tross for at dette i dag ligger utenfor ombudets arbeidsområde. Det er stort sett snakk om økonomisk sosialhjelp og saker som hører inn under tidligere trygdekontoret og Aetat. Uttalelsen fra landets Pasient- og brukerombud peker blant annet på at det er forsinkelser og svært lang saksbehandlingstid i en rekke vedtakstyper. Videre rapporteres det om dårlig tilgjengelighet, stadig bytte av saksbehandlere og lite samarbeid internt. Ombudet mener det er viktig at en ombudsordning ikke blir like fragmentert som tjenesteapparatet. Mange brukere har kontakt med flere tjenestetilbud både i første- og andrelinjetjenesten. Det må ikke bli slik at en bruker må gå til eldreombud med en del av sin sak, til arbeids- og velferdsombud med en annen og til Pasient- og brukerombudet med en tredje. Regjeringen har sagt den vil vurdere en ordning med Velferdsombud som skal dekke NAV. Formålet med en ombudsordning er å gi befolkningen informasjon, råd og veiledning, samt bidra til at den enkelte får oppfylt sine rettigheter. En ombudsordning kan bidra til fleksible og ubyråkratiske løsninger i direkte kontakt med bruker og tjenestestedet. Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland fremmet i 2010 to eksempelsaker til Sivilombudsmannen vedrørende manglende svar og tilbakemelding fra NAV. Sakene var representative for de henvendelser ombudet har mottatt om samme problemstilling. Sakene ble først lagt fram for angjeldende NAV kontor, NAV Hedmark og Arbeids- og velferdsdirektoratet, som så langt ikke har svart. Etter ombudets syn er det av flere grunner betenkelig at brukere ikke får kontakt med eller tilbakemelding fra NAV. NAV forvalter ytelser som tjener til livsopphold og det kan skape usikkerhet om arbeid og levebrød for mange. Svar på søknad og klagerett er sentrale rettsikkerhetsgarantier i møte med offentlig forvaltning. Dersom NAV ikke er i stand til å overholde tidsfrister, er det særdeles viktig at det gis god og riktig informasjon slik at tilliten til tjenestetilbudet blir ivaretatt.

19 Årsmelding SÆRSKILTE FORHOLD Pasientreiser Ordningen med refusjon av utgifter i forbindelse med pasientreiser ble endret fra 1. januar Ansvaret for refusjon samt bestilling og organisering av reiser ble overført til lokale pasientreisekontor. Registrering av krav er nå lagt til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS i Skien, og refusjonskravene sendes dit. Saksbehandling og vedtak utføres lokalt. Det er det lokale kontoret som har ansvar for å organisere reiser med rekvisisjon. Ombudet fikk mange henvendelser vedrørende pasientreiser rett etter årsskiftet. Ombudet registrerte at det tok tid før informasjon om endringene og søknadsskjema om refusjon av reiseutgifter ble tilgjengelig. Mange opplevde bestilling av pasienttransport som lite brukervennlig. Det ble særlig pekt på at eldre ofte ble avhengige av hjelp fra andre. Den lange saksbehandlingstiden ved oppgjør skapte mye frustrasjoner det første halvåret. Flere pasienter opplevde at dokumentasjonen ble oversett eller at papirer ble borte og at de derfor måtte sende kopi av søknaden. Pasienter kunne få avslag når det gjaldt utgifter som de tidligere hadde fått refundert. Mange av de som henvendte seg var oppgitte over det de opplevde som et nytt helsebyråkrati. Saksbehandlingstiden ble gradvis redusert ut over året. Ombudet har også den senere tid mottatt henvendelser hvor det klages på manglende informasjon. Selv om informasjon om ordningen og utfylling av skjema er oversatt til enkelte andre språk, opplevde flere fremmedspråklige og også mange eldre at informasjonen var gitt i en form som gjorde den utilgjengelig. Innringere møtes med lange talebeskjeder og flere valgmuligheter, noe som stiller krav til både norskkunnskap, hukommelse, god hørsel og konsentrasjon. Pasienter har videre måttet vente i timevis på transport, fordi det legges opp til fellestransport i større grad. Videre har det vært diskusjon rundt bruk av egen bil og eksempler hvor Pasientreiser ikke har godkjent vanlige kjøreruter. Sak 2010/0863. En kvinne fra Gudbrandsdalen fikk ikke dekket vanlig togbillett for flere turer hun hadde hatt til sykehus og fikk beskjed om at hun skulle ha brukt Helseekspressen som er rimeligste transportmiddel. Hun hadde aldri hørt om Helseekspressen. Hun ba legen sin om legeerklæring som dokumentasjon på medisinske vansker og sendte den inn sammen med siste reiseregning. Det ble da gitt oppgjør for siste reise, men ikke for de andre reisene, selv om legeerklæringen var relevant også for disse. Hun var midt i et behandlingsopplegg og ga derfor opp å fremme krav for tidligere reiser på nytt. Sak 2010/0214. Forut for undersøkelsen ved sykehuset sendte fastlegen en elektronisk rekvisisjon direkte til pasientreisekontoret. Timeavtalen ble imidlertid flyttet, og ektefellen ringte for å endre på transporten. Hun fikk beskjed om at det ikke var mulig å gjøre slike endringer uten en ny rekvisisjon med korrekt informasjon. I praksis betydde det ny timeavtale hos fastlegen. Videre fikk hun beskjed om at pasienten måtte ringe dagen før transporten skulle finne sted for å bekrefte bestillingen. Hun mente at hennes mann umulig kunne klart å bestille reisen uten hennes hjelp. Selv om hun hadde mye erfaring med å ordne opp, opplevde hun kontakten med kontoret som omstendelig. Hun påpekte at det automatiske telefonsvaret ga alt for mange valgmuligheter. Hun opplevde lite gehør da hun ga tilbakemelding om det hun opplevde som et lite brukervennlig system.

20 20 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Sak 2010/0788. Ombudet fikk henvendelse fra en ansatt ved et asylmottak som fortalte at de ansatte bruker mye tid på å hjelpe beboerne med utfylling av skjema. Vedkommende ga også eksempler på situasjoner hvor asylsøkere som behersker engelsk hadde misforstått informasjon om refusjon av reiseutgifter. Dette medførte store ekstra utgifter for den det gjaldt. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Det er gjennomgående at pasienter i LAR fortviler over mangel på hjelp for andre helseproblemer enn rusmisbruket. Mange opplever invalidiserende angst og dette hindrer dem i å fungere i hverdagen. Fastlegene er svært tilbakeholdne med å forskrive medisiner for dette, i frykt for å bryte med de strenge retningslinjene som gjelder for pasienter som mottar substituttbehandling (alternativer til rus). Ombudet er enig i at det er viktig å ha god kontroll ved tildeling av disse legemidlene for å hindre sidemisbruk eller videresalg. Imidlertid går mange ubehandlet med store helseplager og forskrivende lege risikerer å miste forskrivningsretten i forsøk på å finne løsninger på helt reelle helseproblemer. Sak 2010/0034. Pasienten ble behandlet med Subutex, men ønsket selv å skifte til Metadon. Dette fordi han opplevde flere bivirkninger av behandlingen med Subutex og han mente at Metadon ville ha bedre effekt på angsten. Han var plaget av angst i en slik grad at det gikk ut over den sosiale fungeringen. Ansvarsgruppa hevdet at pasienten ruset seg for mye slik at det var vanskelig å avgjøre hva som skyldtes bivirkninger av Subutex, og hva som skyldtes inntak av rusmidler. Pasienten forklarte at han ikke hadde noe ønske om å ruse seg, men at han trengte ekstra medisinering for angst slik at han ikke stengte seg inne i leiligheten. Det ble sendt klage til helsetilsynet, men pasienten fikk ikke medhold. Vi erfarer også at fastleger ikke ønsker å starte opp med ventekvote i påvente av LAR-behandling fordi de er redde for å ta ansvaret for utlevering av substituttpreparat (alternativer til rus). Dette medfører at pasienter ikke får medisin så raskt som de trenger. Mange opplever at møtene i ansvarsgruppa blir brukt til å drøfte kontrollrutiner og medisinering framfor konkret hjelp tilbake til et normalt liv. De opplever å bli sin egen koordinator fordi ansvarsgruppa ikke fungerer. Det skjer ikke noe mellom møtene og vedtak blir ikke fulgt opp. Pasient- og brukerombudene i landet har samlet gitt uttrykk for synspunkter på forslagene i Stoltenberg-rapporten om narkotika som forelå i høst. Tiltakene som foreslås i rapporten vil bare ha betydning hvis de følges opp med bevilgninger og nødvendig lovarbeid. Brukerne har ingen nytte av mer symbolpolitikk. Vi tror at viktigere enn nye rettigheter er samarbeid og praktiske tiltak som for eksempel å unngå oppholdene som oppstår mellom hvert behandlingstiltak. Å få tilbud om bolig straks etter ferdig behandling kan bli avgjørende for å klare overgangen til et rusfritt liv. Dessverre ser vi at mange får behandlingsstopp ved avrusing og før og etter institusjonsopphold og disse pausene representerer alltid en risiko. Pasient- og brukerombudene støtter utvalgets forslag om å sikre tydelig ansvars- og arbeidsdeling, men praktisk samarbeid er like viktig.

21 Årsmelding Overmedisinering i psykisk helsevern Ombudet har mottatt flere klager på overmedisinering og sterke bivirkninger. Noen har stått på store doser over tid uten oppfølging eller tilbud om nedtrapping. Andre forteller at medisineringen var uten effekt. Flere opplever å ha fått skiftende diagnose og dermed utprøving av nye medisiner, noe som ofte kan synes å ha sammenheng med bytte av fagperson. I tillegg til plagsomme kroppslige bivirkninger, forteller flere om en forverret psykisk helsetilstand på grunn av medisineringen. Sak 2009/0560. Pasienten ble deprimert etter å ha fått øresus (tinnitus). Psykiateren ved et DPS iverksatte medisinering som resulterte i store bivirkninger for ham, blant annet forsterket øresus. Pasienten sa fra om plagene, og ektefellen skrev et brev der hun beskrev grundig hvordan pasienten ble verre av behandlingen. Han fikk angst og selvmordstanker i tillegg til større fysiske plager. På tross av dette fortsatte legen å forskrive medisinen. Etter anbefaling fra ombudet fikk pasient og ektefelle et møte med leder for poliklinikken. Pasienten fikk da ny behandler og medisinering som hjalp. Saken ble brakt inn for Helsetilsynet og i vedtaket derfra ble det blant annet påpekt at pasienten ikke hadde blitt utredet i henhold til god praksis. Medisineringen hadde ikke vært optimal, oppfølgingen var ikke tilfredsstillende og det hadde gått for lang tid mellom samtaletimene. Fylkeslegen påpekte at kommunikasjonen mellom pasient og behandler virker å ha vært ufullstendig, hvilket har bidratt til usikkerhet og dårlig samarbeide. Radioprogrammet Sånn er livet i NRK P2 har omhandlet overmedisinering av pasienter ved en avdeling på Sanderud i tre program. En gang i 2009 og to ganger høsten I tillegg til pasienter og pårørende, har ombudet og fylkeslegen i Hedmark vært intervjuet. Videre har det vært intervju med professor Helge Refsum ved Senter for Psykofarmakologi på Diakonhjemmet Sykehus. Refsum har mye kunnskap om virkninger og bivirkninger av medisiner som brukes i forbindelse med psykiske helseproblemer og uttalte at han ikke har sett en så lang liste med medisiner. Han hevder at når en pasient får 10, 15 eller 20 forskjellige medikamenter samtidig så vil jeg nærmest karakterisere det som et eksperiment. (Intervju med Helge Refsum i avisa Vårt Land er trykt som vedlegg bak i årsmeldingen.) En av pasientene beskriver sin opplevelse av behandlingen slik: Jeg fikk stadig nye diagnoser. Det skjedde mens jeg var tungt medisinert. Hvordan kunne behandlende lege vite hva som var bivirkninger av medisiner og hva som var psykiske helseproblemer? [Jeg] fikk mange ulike piller på en og samme tid. Hvordan kunne behandlende lege vite hvilken medisin som virket? Jeg ble ikke gentestet ved blodprøve for å se hvor mye medisiner jeg tålte. Resultatet var store skjelvinger, angst og uro, kramper og brekninger. Alle bivirkningene var en utrolig tøff påkjenning. Klagen fra en av disse pasientene til Helsetilsynet i Hedmark ble gjengitt i ombudets årsmelding for Denne klagen ble ferdigbehandlet av Helsetilsynet i 2010, og pasienten fikk medhold i at deler av behandlingen hun fikk, ikke hadde vært forsvarlig fra sykehusets side. For de fleste pasienter som blir innlagt i psykisk helsevern er det kort liggetid, og oppholdet går i stor grad ut på medisinering for å dempe de alvorligste symptomene. Mange blir derfor skrevet ut med en omfattende medikamentliste og blir i liten grad fulgt opp av psykiater ved DPS. Ansvaret for videre medisinering blir overlatt til fastlegen. De fleste fastleger mener de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å endre medisinering iverksatt av spesialist i psykiatri og følgen er at pasienter kan bli gående på for store doser eller feil medisin over lengre tid enn nødvendig.

22 22 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Systemsvikt i kreftbehandling Ombudet mottar hvert år henvendelser som gjelder systemsvikt i forbindelse med kreftbehandling, noe som har blitt omtalt i flere årsmeldinger. I rapport 4/2010 Risikobildet av norsk kreftbehandling fra Statens helsetilsyn, sies det at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt. Den mest sentrale risikofaktoren viser seg å være sen diagnostikk. Det gjelder både kommune- og spesialisthelsetjenesten. I den foran nevnte rapporten vises det til en oppsummering av data fra Norsk pasientskadeerstatning knyttet til kreft. Over halvparten av sakene (57 %) gjaldt sviktende diagnostikk. Pasienten ble ikke fulgt opp med riktige eller nødvendige undersøkelser. Man avventet for lenge og unnlot å foreta undersøkelser som burde vært gjennomført ut fra pasientens symptomer. Ellers var svikt i forbindelse med diagnostikk den viktigste grunnen til at pasienten fikk medhold i sin søknad om erstatning. Kreftforeningen seksjon Innlandet bekrefter overfor ombudet at de også erfarer mange tilfeller av sen diagnostikk. Det samme gjelder svikt med henblikk på sikker og riktig diagnostikk på et så tidlig tidspunkt som mulig. Videre sier Kreftforeningen at pasienter har hatt relativt tydelige symptomer på kreft, men dette har likevel blitt tolket som mindre alvorlige tilstander. Ombudet mener at aktuelle ledere på ulike nivå i kommune- og spesialisthelsetjenesten må ta ansvar for å identifisere forhold som kan føre til sen diagnostikk og implementere dette i virksomhetens kvalitetsarbeid Hvem har ansvaret for pasientsikkerhet? Sak 2009/0062. Celleprøve fra livmor i juni 06 viste celleforandringer og pasienten henvendte seg til Sykehuset Innlandet Kongsvinger for å få en koloskopi og biopsi som anbefalt av laboratoriet. Siden hun var gravid, ble det anbefalt å vente til etter fødselen og hun ble dessuten beroliget med at slike forandringer var vanlige når man er gravid. Når hun etter fødsel igjen ba om undersøkelse, ble det også bare tatt celleprøve uten koloskopi, og hun fikk en håndskrevet lapp hvor det stod at den var i orden. I ettertid er det slått fast at vurderingen var feil og prøven viste forandringer av høyrisiko type. Ett år senere mottok legen som tok den siste prøven en purring fra laboratoriet. Pasienten arbeider selv på sykehuset og legen kom dit hun jobbet og opplyste i nærvær av kollegaer at hun må ta nye prøver. Noen dager senere stoppet vedkommende lege henne i korridoren og fortalte henne at hun hadde fått kreft. Til tross for iherdige forsøk fra pasientens side på å bli undersøkt, gikk det altså nær to år fra hun tok den første celleprøven og celleforandringene hadde i denne tiden utviklet seg til kreft. Livmoren ble fjernet. Pasienten har fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, og Statens helsetilsyn ga legen en advarsel for brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonellovens 4 og for brudd på taushetsplikten. Helsetilsynet har også vurdert den samme leges behandling av tre andre pasienter og legen har også tidligere mottatt en advarsel på grunnlag av fem andre pasientklager. I denne saken har Helsetilsynet konstatert uforsvarlig virksomhet over tid og av et visst omfang, uten at det har fått følger for legens virke som pasientbehandler ved sykehuset. Her er det ikke snakk om en enkeltstående glipp, men gjentagende faglig slurv. Det kan stilles spørsmål ved om Helsetilsynets reaksjonssystem rettet mot helsepersonell er egnet eller tilstrekkelig til å beskytte pasientene mot slik behandlingsvikt. Vi har i ulike saker sett at faglig svikt ut over det normale gjentar seg over tid, uten at legens virksomhet opphører eller begrenses.

23 Årsmelding Som arbeidsgiver har ledelsen ved sykehuset og den aktuelle avdeling plikt til å kontrollere at arbeidstaker har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter for oppgavene. Når Helsetilsynet på grunnlag av alvorlige pasientskader har valgt å gi legen advarsler, har arbeidsgiver likevel et selvstendig ansvar for å vurdere fortløpende tiltak som omplassering, endring av ansvar, begrensninger i pasientbehandling eller oppsigelse. Ombudet har i flere saker sett at pasientenes sikkerhet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt og det kan ikke aksepteres. Legens sterke stillingsvern, nære relasjoner mellom kollegaer og ansvarsfraskrivelse kan være årsaken til at pasientsikkerhet ikke har tilstrekkelig fokus i disse vanskelige sakene. Saksbehandlingstiden hos Helsetilsynet Ombudet har mottatt flere tilbakemeldinger om lang saksbehandlingstid hos Helsetilsynet i Oppland. Derfor ble saken tatt opp på kontaktmøte med tilsynet våren Ombudet får fortsatt henvendelser av denne karakter. Saksbehandlingstiden i disse tilfellene ligger på rundt 2 år. Flere beskriver overfor ombudet at dette oppleves som en tilleggsbelastning. Sak 2008/9145. Klagen til Helsetilsynet er datert 15. Juli Pårørende var flere ganger i kontakt med tilsynet for å høre om status i saken. Ombudet henvendte seg også om tilsvarende. 31. juli 2009 kom det et brev der det står følgende: På grunn av feil hos oss har saken blitt liggende ubehandlet lenge, noe vi beklager. Saken vil derfor nå bli gitt høyeste prioritet hos oss. Etter at pårørende purret på nytt, kom det vedtak som er datert 16. mars Sak 2008/9267. Klagen er datert 24. november I desember 2009 ringte ektefellen for å spørre om status. Helsetilsynet fant ikke saken. Det ble sagt at den skulle tas under behandling med det samme, og at hun ville bli holdt løpende orientert. I september 2010 hadde klager fortsatt ikke fått svar til tross for purringer. Ombudet sendte da en skriftlig henvendelse. I svaret fra tilsynet heter det følgende: Det viser seg at behandlingen dessverre har stoppet opp. Vi har besluttet å skape fortgang i saken ved å ha et møte med legen, sannsynligvis i slutten av neste uke. Det foreligger fortsatt ikke noe svar ved utgangen av året. Ombudet mener at Helsetilsynet må legge retningslinjene fra Statens helsetilsyn til grunn når det gjelder saksbehandlingstid. Hovedregelen når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid for tilsynssaker er 5 måneder eller mindre, og 3 måneder eller mindre når det gjelder rettighetsklager. Bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern Lov om psykisk helsevern omfatter fire former for tvangsmidler. Det gjelder mekaniske (belter og reimer), korttidsvirkende legemidler, isolering og holding. Skjerming er lovregulert, men faller ikke inn under begrepet tvangsmidler. En av målsettingene i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse var å redusere bruken av tvang. Videre fokuserer Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang på frivillighet som et sentralt prinsipp. Det samme gjør rapporten Frivillighet før tvang. Norge bruker mer tvang enn de fleste andre land i Europa, og samlet sett har det skjedd en øking i bruken av tvangsmidler og skjerming. Det er store geografiske forskjeller. Ombudet mener at bruken av tvang må reduseres og kvalitetssikres, og det må i langt større grad tas i bruk forskningsbaserte alternativer til tvang.

24 24 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Sak 2010/0189. En 15 år gammel jente var innlagt i psykisk helsevern til utredning og behandling. En måned før utskrivning ble hun flyttet til en annen avdeling for å bli lagt i belteseng. Foreldrene ble ikke informert. To dager senere ble hun igjen overført til samme post for beltelegging. Foreldrene fortalte at det fire dager etter belteleggingen var journalført at pasienten ønsket å klage til Kontrollkommisjonen, men hun hadde ikke fått hjelp til dette. Pasienten ble flere ganger tatt med til kommunal legevakt for behandling etter selvskading. Foreldrene ble heller ikke informert om dette. Etter avtale med foreldrene sendte ombudet klage til Kontrollkommisjonen og helsetilsynet. I sin vurdering av saken skriver Kontrollkommisjonen: Det fremgår imidlertid klart av 4-8 tredje ledd [lov om psykisk helsevern] at det ikke er adgang til å bruke mekaniske tvangsmidler eller kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør overfor pasienter under 16 år. Det fremgår også uttrykkelig av forskriften, jf. 8. Vedtak om bruk av tvangsmidler skal meddeles pasienten og også nærmeste pårørende uten opphold med mindre pasienten motsetter seg dette. Kontrollkommisjonen legger til grunn at det ble begått alvorlig og klar feil ved bruk av tvangsmidler overfor pasienten som da var under 16 år, og at det er en klar feil at foreldrene ikke ble informert. Kontrollkommisjonen viser til at de kort tid tidligere hadde behandlet en annen klage som fastslo ulovlig bruk av tvangsmidler, og avslutter sin vurdering av saken slik: Sakene viser blant annet at ansatte ved sykehuset både synes å mangle tilstrekkelig kunnskap om og respekt for det regelverket som gjelder. Kontrollkommisjonen har bedt helsetilsynet om å vurdere den delen av klagen som gjelder informasjonsplikt overfor foreldrene samt journalføring, da dette ligger utenfor deres ansvarsområde. Saken er ikke ferdigbehandlet. Sletting av psykiatriske diagnoser og personkarakteristikker Pasientjournalen er legens arbeidsverktøy, men også viktig for pasienten i ulike sammenhenger. Først og fremst vil journalen ha betydning ved videre helsehjelp, men opplysninger i journalen kan også bli avgjørende i blant annet saker om erstatning, forsikring eller barnefordeling. Adgangen til å få fjernet formuleringer i journalen er strengt regulert og begrenset til det som er feilaktig eller misvisende. Sak 2008/9162. En ung mann ønsket sletting av personkarakteristikker fra noen år tilbake om at han var manipulerende og splittende. Han opplevde betegnelsene som usanne og krenkende. Videre ble det vist til at det var ulikt syn hos fagpersoner om hvorvidt han hadde en personlighetsforstyrrelse. I klagen ble det påpekt at den eneste gangen psykiateren hadde snakket med pasienten, var den dagen han skulle skrives ut. Denne samtalen varte i rundt 15 minutter. Videre heter det i klagen at en psykiaters uttalelser kan påvirke meg negativt, i forhold til andre behandlere og offentlige kontorer. Uttalelsene vil alltid stå i journalen min, og vil kanskje påvirke fremtidige behandlere. Sykehuset gjorde en grundig vurdering og valgte å slette diagnosen og personkarakteristikkene. Legejournalen er et dokument hvor observasjoner, teorier og hypoteser hører med og disse kan på et senere tidpunkt vise seg å være feil. De skal likevel ikke fjernes fra journalen. Likevel er ikke journalen stedet for personkarakteristikker som har lite eller ingenting med en diagnose å gjøre. Pasienten må kunne forvente at diagnoser settes med grunnlag i nødvendige undersøkelser, spesielt der betegnelsene kan oppleves belastende. Journalforskriften 8 krever at opplysningene skal være relevante og nødvendige. Det kan stilles spørsmål ved om det er tilstrekkelig adgang til å få slettet opplysninger som oppleves belastende, for eksempel en psykiatrisk diagnose det har vært tvil om og krenkende

25 Årsmelding personkarakteristikker. Det er en kjensgjerning at slike opplysninger vil følge pasienten videre i livet og dukke opp i nye henvisninger, behandlingssammendrag og utskrifter av journal. Spesialisten er ikke her Flere henvendelser til ombudet handler om at legespesialisten ikke er til stede når pasienten har behov for det. Sykehuset Innlandet HF (SI) synes å ha en lite aktiv holdning til det å sikre pasienten oppfølging ved en annen divisjon dersom egen spesialist ikke er til stede. Sak 2009/0664. Pasienten falt og slo en skulder. Dette var på sommerstid. Etter flere undersøkelser hos fastlege og senere på sykehus ble det konstatert brudd. Det var behov for operasjon. Pasienten fikk beskjed om at situasjonen ble vurdert som halvakutt. Hun ville ikke bli prioritert for operasjon midt i ferieavviklingen, men skulle få et tilbud rett etter sommerferien. Pasienten hørte ikke noe mer og tok derfor kontakt i begynnelsen av september. Da fikk hun beskjed om at ortopeden hadde permisjon til november og at vikaren var blitt syk. Hun ringte på nytt i november og fikk vite at ortopeden hadde fått permisjon til januar, og at det ikke var noen avklaring med hensyn til vikar. Pasienten tok selv kontakt med flere instanser og fikk til slutt utført inngrepet ved en privat klinikk på sykehusets regning. Sak 2010/0096. Pasienten fikk satt inn hjertestarter ved Ullevål. Han fikk beskjed om at kontrollene skulle skje annenhver måned ved det lokale sykehuset. Etter to måneder var han til den første. Videre kontroll skulle skje hver tredje måned. Han fikk ikke noen dato. Fire måneder etter den første kontrollen fikk han nytt hjerteinfarkt. Deretter fikk han nye infarkt etter tre og fem måneder. Han har ikke vært innkalt til ytterligere kontroll. Sykehuset har forklart manglende kontroller med at hjertespesialisten var syk og at vikaren ikke hadde nødvendig kompetanse. Som følge av infarktene har pasientens helsetilstand blitt vesentlig dårligere. Sak 2010/0279. En pasient med lungefibrose var hos en svensk lungelege i Sykehuset Innlandet Elverum. Hun fikk en tablettkur for å prøve om det kunne være til hjelp. Deretter skulle hun innkalles til ny vurdering. Medisinene virket ikke og pasienten trengte derfor andre tabletter. Hun kontaktet sykehuset, men de fikk ikke tak i legen som var i sin faste jobb ved et sykehus i Sverige. De sa at de ikke kunne hjelpe pasienten. Hun hadde selv undersøkt på nettet og mente det fantes lungelege ved sykehuset på Gjøvik. Hun ble rådet til å ringe sykehuset på Gjøvik, eventuelt kontakte sin fastlege for hjelp med å få time hos spesialist. Innenfor flere spesialiteter er det ikke tilstrekkelig mange fast ansatte legespesialister i Sykehuset Innlandet. Mange av fagmiljøene i Sykehuset Innlandet er i dag små og sårbare, og enkelte steder er det vanskelig å rekruttere fast personell. Dette fører til utstrakt vikarbruk med manglende kontinuitet i legekontakten eller til avlyste behandlinger og mangelfull oppfølging. Pasienter som kontakter ombudet, opplever at de selv får ansvar for å finne alternativer. Ombudet mener at Sykehuset Innlandet må ha rutiner slik at de aktuelle enhetene bistår pasientene med å komme til spesialist ved annen enhet i Sykehuset Innlandet eller til et annet sykehus ved mangel på spesialist.

26 26 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Det urolige hjertet ablasjonsbehandling Pasient- og brukerombudene i landet henvendte seg den 17. November 2010 til de regionale helseforetakene om det manglende tilbudet for pasienter med hjerteflimmer. Bakgrunnen for brevet er henvendelsene til ombud over hele landet fra pasienter som står i operasjonskø. De får ikke sine henvisninger vurdert, og det settes ikke individuell behandlingsfrist slik loven krever. Kateterablasjon er en relativt ny behandlingsform som pasienter med hjerteflimmer kan ha nytte av. Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport som viser at dagens operasjonskapasitet på 350 må økes til 1400 pasienter per år for å dekke behovet. Mennesker som plages med hjerteflimmer er raskt stigende. Helsedirektoratet har uttalt at ablasjonsbehandling vil være nyttig for rundt 4 % av de som har hjerteflimmer. Hjerteflimmer kan medføre økt risiko for hjerneslag, ofte med alvorlige konsekvenser. Behandlingen det her er snakk om bør i hovedsak foretas innen seks måneder, slik at mulighetene til et godt resultat ikke forspilles. I dag står mange i behandlingskø over flere år, ofte med betydelig nedsatt livskvalitet og usikre framtidsutsikter. Pasient- og brukerombudet er kjent med at pasienter i liten grad får tilbud om behandling i privat helsetjeneste eller utlandet. Helsemyndighetene har kjent til underkapasiteten over lang tid uten å sette inn nødvendige ressurser. Det kan se ut som om dette er nok et eksempel på en pasientgruppe som ikke får dekket sitt behov for nødvendig helsehjelp. Pasientkø kan være et effektivt politisk virkemiddel for å holde helseutgiftene nede. Flere pasienter har valgt å betale av egen lomme for operasjon i utlandet, blant annet i Danmark. Ved å unnlate å styrke behandlingskapasiteten skyver helsemyndighetene utgiftene over på pasientene. Dette er en løsning kun for dem som selv kan betale. Det er et åpent spørsmål hvorfor Norge ikke tidligere har sett hen til den effektive og gode måten tilbudet er organisert på i mange andre europeiske land. Sak 2010/0322. Pasienten har hatt store plager med hjerteflimmer i flere år og medisinering har ikke vært tilstrekkelig. Han ble henvist fra Sykehuset Innlandet til Ullevål for kateterablasjon i september Saken ble purret på uten at Ullevål svarte på om pasienten ville få operasjon. Pasientrettighetsloven krever at slik henvisning skal besvares senest innen 6 uker. I april 2010 sendte pasienten klage til Helsetilsynet i Oslo og Akershus etter råd fra ombudet. Kort etter fikk pasienten beskjed fra Ullevål at han ville få behandling, men han var ikke rettighetspasient. Han kunne forvente innkalling et halvt år senere. Pasienten valgte da å betale selv for behandling i Danmark. Han søkte Helse Sør-Øst om refusjon for denne utgiften, men kravet ble avslått. I januar 2011 forelå vedtak fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus. Fylkeslegen påpekte at Ullevål har brudt pasientrettighetsloven på flere punkter. Sykehuset blir pålagt å innføre rutiner for å hindre at henvisninger kan ligge ubehandlet utover fristen. For det andre slår Helsetilsynet fast at pasienten skulle vært rettighetspasient med bindende frist for når behandling senest skulle gis. Fylkeslegen viser til faglige retningslinjer som tilsier at pasienten skulle fått behandling innen 6 måneder senest i februar Pasienten har med bakgrunn i vedtaket tatt opp saken med Helse Sør-Øst på nytt med krav om å få dekket sin utgift til behandling i Danmark.

27 Årsmelding Partsrettigheter for pasienten eller pårørende i alvorlige tilsynssaker Pasient- og brukerombudene i landet hadde i mars møte med Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget. Bakgrunnen for møtet var den kritikk som over tid var rettet mot Helsetilsynets saksbehandling i alvorlige tilsynssaker. I flere svært alvorlige saker var det kommet fram at pasient og pårørende selv måtte ta initiativ til å bringe inn sin versjon. Ombudene ga i møtet uttrykk for at det var en klar svakhet ved dagens ordning at pasienten ikke er betraktet som part i saker der tilsynsmyndighetene gransker alvorlige feil hos helsepersonell. At pasienten ikke har partsrettigheter, betyr at pasienten heller ikke kan klage på avgjørelsen. Det er det bare helsepersonellet som kan. Fra pasient- og brukerombudenes side har manglende klageadgang vært tatt opp i flere omganger. Sivilombudsmannen har støttet pasientombudenes standpunkt og har uttalt at det kan det være gode grunner for å få Helsetilsynets standpunkt vurdert av overordnet organ for å sikre kvaliteten på vurderingen. Det samme standpunktet er inntatt av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg. Fra utvalget ble det i 2005 påpekt at en slik lovendring vil være grunnleggende for tilliten til helsetilsynene og helsevesenet, for å sikre en ensartet praksis, for å følge god saksbehandlingsskikk og for å styrke pasientenes rettssikkerhet. Pasient- og brukerombudet har hatt mange fortvilte henvendelser også fra pasienter i Hedmark og Oppland som har opplevd ikke å nå fram med sin virkelighetsbeskrivelse. Pasient- og brukerombudene uttrykte i møtet med Helse- og omsorgskomiteen også bekymring for at det har gått for langt tid når det har skjedde en alvorlig feil. De involverte, både pårørende og helsepersonell, glemmer ettersom tiden går. Dette er bakgrunnen for at enkelte har tatt til ordet for en havarikommisjon, som uavhengig av politi og helsetilsyn raskt går inn i de mest alvorlige hendelsene. Som en følge av den kritikk som ble reist fra flere hold tok Stortingsrepresentantene Bent Høie og Sonja Irene Sjøli (H) til ordet for å innføre partsrettigheter for pasient og pårørende i tilsynssaker. Det ble etablert et hurtigarbeidende utvalg for å se på dette og rapport er ventet 15. april Det ble videre fra 1. juni 2010 etablert en Utrykningsgruppe i Helsetilsynet som skal varsles ved alvorlige hendelser og undersøke saken umiddelbart, for å sikre viktige opplysninger. I noen tilfelle bringer utrykningsgruppen også inn opplysninger fra pasienten eller pårørende. Rettssikkerhet for beboere i omsorgsbolig Pasient- og brukerombudet etterlyser et regelverk som gir bedre rettssikkerhet for alle som bor i omsorgsboliger med behov for omfattende bistand på grunn av nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne. Det gjelder forhold som rett til botilbud, rett til medvirkning ved valg av bosted og rett til beskyttelse mot uønsket flytting eller ved oppsigelse. Regelverket må også sikre god nok kvalitet på tjenestetilbudet. Sak 2010/ Ombudet fikk henvendelse fra en pårørende. Hans far bor på alderspensjonat som er organisert under virksomhetsområde hjemmebaserte tjenester. De behandler søknader om tildeling av leiligheter og har ansvar for bemanningen. Sønnen er bekymret for om maten er ernæringsmessig tilfredsstillende, og at beboere som trenger hjelp må legge seg kl Sønnen har forstått det slik at leggetiden er bestemt med utgangspunkt i at betjeningen går av vakt kl Flere beboere har uttrykt misnøye med maten, blant annet gjennom en underskriftsliste. Overfor sønnen ga rådmannen uttrykk for at alderspensjonatet er beregnet på at beboere skal klare seg mest mulig selv. Det ble også vist til at de kan kjøpe mat i butikken, ordne seg mat selv eller spise på et annet sted. Sønnen sier at flere beboere ikke mestrer dette. Det er sendt klage til helsetilsynet.

28 28 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Pasient og brukerombudene i Norge har i høringsinnspill til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester etterlyst et regelverk som gir bedre rettssikkerhet for beboere i omsorgsbolig. I høringssvaret skriver ombudene: Videre er det grunn til bekymring for rettssikkerheten til personer med store bistandsbehov og redusert evne til å ivareta egne interesser. Ikke sjelden gis personer som er i en slik situasjon tjenestetilbud i omsorgsbolig fremfor institusjonstilbud etter kommunehelsetjenesteloven. Opphold i institusjoner etter sist nevnte lov er i stor grad detaljregulert. Omsorgsboliger er ikke nærmere regulert i lov. Bygging av omsorgsboliger har økt kraftig de siste årene, og har blant annet utvidet boligtilbudet til mennesker med ulike bistandsbehov. Omsorgsboliger er i mange henseende blitt en erstatning for institusjonstilbud. Tendensen er at mange kommuner bygger bofellesskap med stadig flere beboere i samme driftsenhet, og disse har klart institusjonspreg. Pasient- og brukerombudene mener at økt fokus på egen bolig med individuelt tilpassete tjenester og rett til privatliv er positivt. Imidlertid får mange av bofellesskapene preg av et pakketilbud der den enkeltes valgmuligheter begrenses når det gjelder valg av bosted og hjelpeform. Omsorgsbolig tildeles av kommunen. Omsorgsbolig er ikke en lovhjemlet tjeneste, og brukere har ikke krav på to-trinns klagebehandling dersom en søker vil klage på manglende tildeling av bolig eller dersom vedkommende blir tildelt bolig i et bofellesskap som søkeren ikke ønsker. Beboere i bofellesskap kan sies opp etter reglene i husleieloven, dersom kommunen vil flytte beboere eller mener at beboeren bryter med betalingsavtale eller ordensregler. Det er imidlertid store variasjoner i hjelpebehovet og livssituasjonen til aktuelle målgrupper. En person eller husholdning kan søke omsorgsbolig for å få en lettstelt bolig, men vil ellers kunne klare seg med noe bistand fra kommunen. Andre er avhengig av omfattende hjelpetiltak i boligen og kan ha begrenset mulighet til å ivareta egne interesser. Det er derfor vanskelig å foreslå at alle omsorgsboliger skal omfattes av et regelverk som gir beboerne rettigheter på linje med sykehjemsforskriften. Det er imidlertid klart at svært mange i dag har et tjenestetilbud i omsorgsbolig som tilsier at de gis en kvalitets- og rettsbeskyttelse på linje med sykehjemsbeboere.

29 Årsmelding FORSLAG TIL TILTAK Kommunene må innskjerpe at søknader om tjenester eller endring av tjenester skal besvares skriftlig. Muntlig saksbehandling ved tildeling av kommunale tjenester strider mot forvaltningsloven. Brukere får ikke informasjon om klageadgang med mer som gjør det mulig å ivareta egne rettigheter. Kommunene må informerer om adgangen til å klage over vedtak om kommunal helsehjelp etter både kommunehelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Det er behov for et ombud for NAV- brukere. Ombud over hele landet mottar mange henvendelser om NAV. Informasjon om pasientreiseordningen må gjøres mer tilgjengelig. Telefonhenvendelser møtes av lange talebeskjeder og flere valgmuligheter og dette gjør tjenesten utilgjengelig for store brukergrupper blant annet fremmedspråklige, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Pasienter i LAR (legemiddelassistert rusbehandling) må få bedre hjelp for andre helseproblemer enn rusmisbruket. Det må søkes å tette oppholdene mellom hvert behandlingstiltak for å minske risikoen for tilbakefall. Ansvarsgruppene må koordinere, følge opp vedtak og gi konkret hjelp tilbake til et normalt liv. I psykisk helsevern må det gis bedre oppfølging av medisinering. Psykiatere i DPS må være tilgjengelig for revurdering av medisinering for å hindre at pasienter blir gående på for store doser eller feil medisin over lengre tid. Reaksjonssystemet rettet mot helsepersonell er ikke tilstrekkelig til å beskytte pasientene mot behandlingsvikt. Ledelsen ved sykehuset og den aktuelle avdeling må følge opp sin plikt til å kontrollere at arbeidstaker har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter for oppgavene og iverksette tiltak som ivaretar pasientsikkerheten. Tvang må reduseres og kvalitetssikres, og det må i langt større grad tas i bruk forskningsbaserte alternativer til tvang. Ulovlig bruk av tvangsmidler overfor pasienter under 16 år må opphøre. Helsetilsynet lokalt må legge retningslinjene fra Statens helsetilsyn til grunn når det gjelder saksbehandlingstid, for tilsynssaker 5 måneder og 3 måneder i rettighetsklager. Utvidet adgang til å få slettet opplysninger i journal må vurderes, blant annet ved belastende opplysninger og krenkende personkarakteristikker. Helsemyndighetene må øke dagens operasjonskapasitet for kateterablasjon for pasienter med hjerteflimmer. Sykehuset Innlandet må få bedre rutiner og praksis for å skaffe pasienter oppfølging hos spesialist til rett tid ved fravær og ubesatte stillinger. Pasient- og brukerombudet etterlyser en lovendring som gir bedre rettssikkerhet for alle som bor i omsorgsboliger med behov for omfattende bistand på grunn av nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne.

30 30 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Publisert: 29. desember Vårt Land: Astrid Dåstøl Én pasient 17 ulike piller Psykisk syke kan ha en medisinliste på over ti medikamenter. Eksperimentering med pasienter, advarer professor. Mange pasienter i norsk psykiatri går med en cocktail av medisiner i blodet. Den kan gi alvorlige bivirkninger og i verste fall død, advarer professor og avdelingsoverlege Helge Refsum ved Senter for Psykofarmakologi på Diakonhjemmet Sykehus. Betenkelig. Mer enn ti medikamenter er ikke uvanlig, og det er betenkelig. Da vet ikke legene hva de gjør, fordi samspillet i kroppen er så komplekst, sier han. Senteret mottar årlig blodprøver fra psykisk syke pasienter. Mange av pasientene tar opptil 17 medikamenter. Senter for Psykofarmakologi anbefaler ofte at pasientene reduserer medisinbruken, og henviser dem i stedet til samtaleterapi. Noen ganger gis tre-fire legemidler mot depresjon og kanskje i tillegg tre-fire mot psykose. Da blir noe feil. Forskning har vist at for hvert ekstra legemiddel mot psykose, fordobles risikoen for alvorlige bivirkninger og død, forklarer Refsum. Mangler kunnskap. Ifølge Refsum utvises det mye dårlig farmakologisk kunnskap. Når vi gjør genundersøkelser og måler mengden av medisiner i blodet, ser vi ofte uheldige medisinske sammenblandinger. Myndighetene krever at alle medisiner prøves grundig ut, men på yngre mennesker med én lidelse. Dermed blir det ofte ikke tatt høyde for at medisiner virker inn på hverandre hos pasienter med et sammensatt sykdomsbilde, mener Refsum. Det er ikke prøvd ut hvordan pasienter tåler en miks av ti legemidler. Når pasienter har så lange medisinlister, vil jeg kalle det eksperimentering, sier han. Listen over bivirkninger er også lang, ifølge Refsum. Det er vanlig at pasientene føler seg trette og uvel, sover dårlig og svetter. Mange går mye opp i vekt og noen har skjelvinger og ufrivillige bevegelser. Alvorlige bivirkninger på hjertet ser vi heldigvis sjelden, konstaterer han. Årelang nedtrapping. Refsum tror ikke leger bevisst ønsker å skrive ut lange medisinlister til psykiatriske pasienter. Både leger og pasienter er ofte redde for å trappe ned medisinbruken på grunn av risiko for tilbakefall. Av og til bruker pasienter en medisin som ikke virker så godt, og så gir legen en ny uten å fjerne den første. Det er også relativt vanlig at pasienter får medisiner mot bivirkninger av andre medisiner. Ulike fagpersoner skriver ut medisiner for andre sykdommer og plager som pasienten også har, og de blander seg nødig inn i andres spesialfelt, sier han.samtidig som Refsum advarer mot overmedisinering, understreker han at mange pasienter kunne hatt det bedre med riktigere medisinering. Når medisincocktailen først er i blodet, er det vanskelig å trappe ned. Vi ender kanskje med å redusere et titall medisiner til seks-sju, og det kan ta måneder og noen ganger år å trappe ned på slike mengder av medisiner, konstaterer professoren. For liten dose. Lege og spesialist i psykiatri Jørgen Bramness ved Nasjonalt folkehelseinstitutt bekrefter Refsums inntrykk. For mange pasienter får for mange ulike medisiner, sier Bramness. Han er medlem av Utvalg for biologisk psykiatri i Norsk psykiatrisk forening. Det er imidlertid en forskjell på dét og å bli overmedisinert. Ofte tør ikke den som forskriver å gi høy nok dose. De legger til en ekstra medisin som likner, i stedet for å gå opp i dose på den pasienten allerede bruker. Selv om pasienten er så syk at vedkommende har behov for høyere dose enn den som er veiledende, sier Bramness. Ikke nok bevissthet. Han vil råde de som forskriver til å gå raskere opp og ned i dose avhengig av tilstanden til pasienten, og bry seg litt mindre om det som står på pakningsvedlegget. Noen av pasientene med størst problemer må ha tre-fire medisiner, men ikke så mange som ti, understreker Bramness. Det er ikke høy nok bevissthet om dette, verken blant psykiatere enn allmennleger, konstaterer han.

31

32 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Kontor Hamar: Statens hus, Parkgata 36 telefon Kontor Gjøvik: Storgata 8 telefon Postadresse: Boks 4326, 2308 Hamar E-post: ho@pobo.no

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013

Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 Pasient og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2013 www.pasientombudsortrondelag.no forord Pasient og brukerombudsordningen er hjemlet i lov om pasient og brukerrettigheter i kap 8. I Sør-Trøndelag

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning -

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HEDMARK OG OPPLAND Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Nordre Land - Brukermedvirkning - Disposisjon Hva ombudet kan bistå med Tjenesteyters informasjonsplikt Medvirkning

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn

Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Presentasjon 2011, virksomhet og funn Historikk / utvikling 1984: Landets første PO: Nordland 1997: PO i Nord-Trøndelag: Spes.helsetjenesten 2001: PO lovfesta

Detaljer

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Medlemsmøte Psykologforeningen i Hedmark 19. november 2015 Tom Østhagen Pasient og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Årsmelding 2011 Telemark

Årsmelding 2011 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2011 Telemark Vinje Tinn Hjartdal Tokke Seljord Notodden Kviteseid Bø Sauherad Fyresdal Nome Skien Siljan Drangedal Nissedal Porsgrunn Bamble Kragerø FORORD I 2011

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Styremøte i HNT HF Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag

Styremøte i HNT HF Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag Styremøte i HNT HF 15.02.11 Pasientrettighetslova 8 1 (formål): Pasient og brukerombudet skal arbeide for åivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten

Detaljer

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012

og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 og tankene mine får dere gjerne Eldrerådskonferanse, Jægtvolden 30. mai 2012 Litt om POBO-historikk rammer, mandat og perspektiv statistikk hva vi ser i kommuner spesielt og hva vi tenker framover POBO-historikk

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud 1984 Landets første pasientombud starter i Nordland 1991 Pasientombud i Buskerud 2001 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 trer i kraft 2003 Pasientombudsordningen

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland

Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Nasjonalforeningen for folkehelsen Fylkesårsmøte i Hedmark og Oppland 10. april 2016 Tom Østhagen, Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland Litt om Om pasient- og brukerombudet Hva kan ombudet gjøre

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017 1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2017 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim sentrum har sitt kontor. 3 Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering

Detaljer

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Vedtatt i kommunestyret 19.06.2017 Hjemmel: Forskriften er vedtatt

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET I HEDMARK OG OPPLAND Årsmelding 2011 Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland Espen Thorsrud Distriktssjef, Kreftforeningen Gjesteskribent At kreft er et økende helseproblem

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Agder

Pasient- og brukerombudet i Agder Pasient- og brukerombudet i Agder Gunhild Solberg pasient- og brukerombud Eli Marie Gotteberg seniorrådgiver Anita Moe rådgiver Pål Koren Pedersen seniorrådgiver Karin Helle Pettersen seniorrådgiver Diana

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. I brosjyren følger informasjon om de mest sentrale

Detaljer

POBO N-T 2014 ASU

POBO N-T 2014 ASU POBO N-T 2014 ASU 10.06.15 Pasient- og brukerrettighetslova 8-1 (formål): Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten

PASIENT- RETTIGHETER. Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten PASIENT- RETTIGHETER Informasjon til pasienter som er henvist til spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter står i pasient- og brukerrettighetsloven. Nedenfor følger informasjon om de mest sentrale rettighetene

Detaljer

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 Revidert 2018 2 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD...

INNHOLD 1.0 INNLEDNING...1 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT...2 2.1 ARBEIDSOMRÅDET...2 2.2 OM FYLKET...2 2.3 DRIFTSFORHOLD... Årsrapport 2009 Forord Forord I 2009 mottok vi 920 nye saker. Det er en økning i forhold til året før da vi mottok 804 nye saker. Mye av årsaken til økningen er at pasientombudsordningen fra 1. september

Detaljer

Emnekurs helserett for allmennmedisin

Emnekurs helserett for allmennmedisin Emnekurs helserett for allmennmedisin I løpet av karrieren vil de aller fleste leger motta klager fra pasienter, pårørende eller «samarbeidende» helsepersonell. Det stilles stadig større krav: Flere nasjonale

Detaljer

Årsmelding 2010 Sør-Trøndelag

Årsmelding 2010 Sør-Trøndelag Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2010 Sør-Trøndelag Osen Roan Åfjord Frøya Bjugn Ørland Hitra Rissa Snillfjord Agdenes Hemne Orkdal Skaun TRONDHEIM Klæbu Malvik Meldal Melhus Selbu Tydal Rennebu Midtre

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold

Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold Fagdag for NSF-medlemmer 27. november 2018 Marianne Eek Pasient- og brukerombud i Østfold Disposisjon Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 8 Mandat og oppgaver Hva og hvordan? Eksempler på saker Meninger

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2014 https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/sor-trondelag 1 Adresse: Kjøpmannsgata 57, 7011Trondheim 2 Innholdsregister: 1) Sammendrag 2) Ansatte

Detaljer

Lokal kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester - Kriterier og venteliste

Lokal kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester - Kriterier og venteliste Lokal kommunal forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgns tjenester - Kriterier og venteliste Nesseby kommune Nesseby Sykehjem Forskrift om tildeling av

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Agder.

Pasient- og brukerombudet i Agder. Pasient- og brukerombudet i Agder Ansatte ved POBO Agder Pasient- og brukerombud Gunhild Solberg Seniorrådgiver Karin Helle Pettersen Seniorrådgiver Pål Koren Pedersen Seniorrådgiver Eli Marie Gotteberg

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:

Samhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI: Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel:

Detaljer

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Det gjelder livet. Lettlestversjon Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgs tjenester til personer med utviklingshemming Det gjelder livet Lettlestversjon RAPPORT FRA HELSETILSYNET 4/2017 LETTLESTVERSJON

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 19. april 2016 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Om ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Om henvendelser/erfaringer Pasient-

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering Kragerø kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Årsmelding 2013 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE Innhold Innledning 3 Anbefalinger 5 Samhandlingsreformen 6 Informerte pasienter gir effektive helsetjenester 7 Språkvansker 8 Psykisk helsetjeneste 9

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER Hjemmel: Fastsatt av Sel kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/1465-3 J44 &58 10.02.2017 WES Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016

Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016 1 Pasient- og brukerombudet i Sør-Trøndelag Årsmelding 2016 2 Her i Kjøpmannsgata 57 i Trondheim har sine kontorer. Innholdsregister: 1. Forord v/ Pasient og brukerombud Elin Hagerup 2. Organisering og

Detaljer

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg.

Hjemmesykepleie. Helsehjelp i hjemmet. Generelt. Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet. Fagområde. Alle tjenester A-Å Omsorg. Hjemmesykepleie Helsehjelp i hjemmet Generelt Alternativt navn Helsehjelp i hjemmet Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN FORVALTNINGSPRAKSIS VED SØKNAD OM LANGTIDSPLASS I SYKEHJEM

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN FORVALTNINGSPRAKSIS VED SØKNAD OM LANGTIDSPLASS I SYKEHJEM DRAMMEN KOMMUNE Notat Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/3894-1 DRAMMEN 05.05.2015 FORVALTNINGSPRAKSIS VED SØKNAD OM LANGTIDSPLASS

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018 Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 15.06.2017 nr. 811 Forskrift om tildeling

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Jeg søker om tjenester til en person jeg er foresatt eller verge for

Jeg søker om tjenester til en person jeg er foresatt eller verge for SØKNAD OM HELSE- OG OMSORGSTJENESTER OM SØKNADEN Søker Jeg søker om tjenester til meg selv Har du fått hjelp til å fylle ut søknaden? Ja Nei Hvis ja av hvem: Jeg søker om tjenester til en person jeg er

Detaljer

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse

Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn

Detaljer

Pasient- og brukerombudene i Agder

Pasient- og brukerombudene i Agder Pasient- og brukerombudene i Agder Vårt mandat Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å: Ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet Bedre kvaliteten i tjenestene Årsmeldinger

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Avtale. mellom. XX kommune UNN HF. Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus

Avtale. mellom. XX kommune UNN HF. Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus Xx KOMMUNE Avtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) Ledsageravtalen Side 1 av 5 1. Parter

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark

Pasient- og brukerombudet. Årsmelding 2013 Telemark Pasient- og brukerombudet Årsmelding 2013 Telemark 2013 var det første hele året med nytt statistikkprogram for de 18 Pasient- og brukerombudene i landet. Det fører til noen endringer som vi håper vil

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer