Læringssenter og bibliotek Høgskolen i Oslo og Akershus. Årsmelding 2013

Transkript

1 Læringssenter og bibliotek Høgskolen i Oslo og Akershus Årsmelding

2 Innholdsfortegnelse: Læringssenter og bibliotek i alle kanaler... 3 Om Læringssenteret... 3 LSBs bidrag til å oppnå til høgskolens strategiske mål... 4 Fysiske læringsressurser... 4 Besøksstatistikk Mediesamling og bruk... 5 Teknisk utstyr til utlån... 6 Undervisning og veiledning... 7 Undervisning i databasesøk... 7 AV-undervisning... 8 Studieverkstedet... 8 Mangfold i pedagogisk praksis... 9 English for Academic Purposes... 9 Pedagogisk og teknologisk utvikling ecampus Standardisering og nye formater for digitale læremidler LSB som produsent og utgiver Nettsidene ODA Vitenskapelige Open Access-tidsskrifter ved HiOA Fagarkivet Skriftserien AV-produksjon Kjøttgryta Utstillinger og arrangementer Utstillinger Lunsjpåfyll Forskningsstøtte Kontaktbibliotekartjenesten Forskningsdokumentasjon Ansattes publiseringer og bidrag på konferanser Mottak og behandling av henvendelser

3 Læringssenter og bibliotek i alle kanaler En gang var det slik at fagbiblioteket kun oppbevarte og lånte ut bøker i papir. Nå er Læringssenter og bibliotek til stede i alle kanaler for å spre kunnskap og bidra til forskning og studentenes læring: - Høyt tradisjonelt utlån av bøker på papir 8,6 utlån pr bruker pr. år - Digital tilgang til databaser, tidsskrifter og bøker i fulltekst. Nedlasting av artikler øker med hele 33 % til 20,6 utlån pr bruker. - LSB er Norges største utgiver av Open Access-tidsskrifter. - Tilgjengeliggjør publikasjoner fra HIOAs ansatte gjennom forskningsarkivet ODA, det digitale Fagarkivet samt høgskolens skriftserie. - Over 8000 studenter får hvert år undervisning i informasjonsferdigheter, i tillegg til veiledning individuelt og i grupper. - LSB er ansvarlig for produksjon av HIOA-TV, strømming av foredrag og konferanser og produksjon av undervisningsfilm. - LSBs Studieverksted veileder studenter i studieteknikk, skriveteknikk og bidrar til at flere studenter klarer studiehverdagen. - LSB arrangerer utstillinger og kulturarrangementer og foredrag om aktuelle tema. - Arrangerer kurs og sommerskole med internasjonal deltakelse. - LSBs ansatte er aktive i å publisere, lærebøker og deltar med foredrag på konferanser. Om Læringssenteret Læringssenter og bibliotek (LSB) har ca 80 ansatte og er en del av avdelingen Forskning og Bibliotek ved HIOA. LSB er organisert med en læringssenterdirektør med stab, og følgende seksjoner: Læringssenteret Pilestredet 48 Læringssenteret Pilestredet 32 Læringssenteret Pilestredet 35 Biblioteket Kjeller Medieseksjonen Seksjonene P32 og P35 var en felles seksjon inntil de ble vedtatt delt av høgskolens styre i november LSB har ca 80 ansatte fordelt på 66,9 årsverk. Totalt regnskap for 2013 var ca 55 millioner. I 2013 har Læringssenteret PP blitt kraftig utvidet. Læringssenteret disponerte ca 1500 m2 i Pilestredet park. I 2013 ble Rikshospitalets gamle patologibygg med nybygg mot Pilestredet tatt i bruk og Læringssenteret doblet sine lokaler med 1500 nye kvadratmetere. Læringssenteret P32 ble åpnet høsten 2013 av lederen i Stortingets undervisningskomite, Trond Giske. Et av de mange prosjektene i 2013 var overgang til bruk av radiobrikker i bøkene på Biblioteket Kjeller og i LS P32. Prosjektet fortsetter i 2014 med de to resterende læringssentrene. Ved nyttårsskiftet 2013/14 fusjonerte HIOA med de to forskningsinstituttene AFI og NOVA. LSB har i flere år utført bibliotekstjenester for AFI, mens NOVA har et bibliotek sammen med Institutt for Samfunnsforskning. Gjennom 2013 har fusjonen blitt forberedt og fra nyttår 3

4 fikk de ansatte ved AFI og NOVA tilgang til HIOAs digitale ressurser. NOVA og AFIbiblioteket skal samlokaliseres i de tidligere Forskningsrådslokalene høsten LSBs bidrag til å oppnå til høgskolens strategiske mål I sin strategi peker HIOA på verdier som Kunnskapsdepartementet mener skal gjelde for all høyere utdanning og forskning: Kunnskap, kritisk refleksjon, kjeldekritikk, vitskapleg metode og meiningsbryting. LSB er svært viktig her ved at vi gjør kunnskap tilgjengelig og formidler den. Kunnskap fra mange kilder er nødvendig for kritisk refleksjon og meningsbryting. Vi underviser og veileder i kildekritikk vi til å styrke kontakten med samfunns- og næringsliv. Fysiske læringsressurser Grupperom og gruppearbeidsplasser Læringssenteret P48 16 grupperom Læringssenteret P35 17 grupperom Læringssenteret P32 19 grupperom Biblioteket Kjeller 0 grupperom Sum 52 grupperom I tillegg til disse kjerneverdiene har HiOA tre egne verdier: Mangfold, læring og nyskaping. Vi bidrar til mangfoldet bl.a. gjennom vår veiledning, og spesielt tilbudene fra Studieverkstedet. Vi bidrar til kunnskap ved å gjøre kunnskapskilder tilgjengelig, men også ved å understreke og veilede i kunnskapsbasert praksis og undervisning. I høyere utdanning er vi et nyskapende bibliotek både i å utvikle nye tjenester, ta i bruk ny teknologi og pedagogiske metoder. Høgskolen har som mål å utvikle seg til et Universitet. LSB følger opp dette ved å styrke forskningsstøtten bl.a. ved å tilsette universitetsbibliotekarer og utvikle samarbeidet med forskningsmiljøene. Samtidig med økt forskningsinnsats skal nivået på bachelor-utdanningene være høyt. Da er LSB et viktig tilbud som kunnskapsarena og arbeidsplass som legger til rette for ulike studenters læringsstil. Læringssenter og bibliotek er åpent for alle ikke bare for studenter og ansatte ved HIOA. Gjennom fjernlån til andre institusjoner og gjennom direkte tjenester til brukere i regionen, bidrar Gruppearbeidsplasser (Dvs gruppebord i åpent landskap) P48: 70 gruppebord for ca 170 personer P35: 6 gruppebord P32: 8 gruppebord Kjeller: 32 gruppearbeidsplasser Sum 116 gruppearbeidsplasser dvs bord med plass til fra 3-6 personer. 4

5 PC- arbeidsplasser Det finnes totalt 181 PC-arbeidsplasser til bruk for studenter. 91 PC-er i Læringssenteret-P48 34 PC-er i Læringssenteret P35 56 PC-er i Læringssenteret P32 27 stasjonære PCer i Biblioteket Kjeller Sum 208 arbeidsplasser med stasjonær PC Leseplasser Læringssenteret disponerer 261 leseplasser (utenom sitteplasser i læringssenteret): P48: 48 leseplasser. P35: 45 plasser i stille lesesal P32: 66 lese/arbeidsplasser i biblioteket Kjeller: 16 leseplasser Sum 175 leseplasser 16.4%. Noe av dette kan skyldes at trafikktellerne periodevis har vært ute av drift % endring P ,9 P ,5 P ,7 Kjeller ,2 Sum ,4 Mediesamling og bruk Andre rom P48: Undervisningsrom med 15 PC-plasser P35: 1 Undervisningsrom med 23 stasjonære PCer P32: 1 undervisningsrom med 15 stasjonære PCer. Medieseksjonen har 5 redigeringsrom i P48 for bruk til produksjon av film. I tillegg er det lydstudio og fjernsynsstudio. Anatomirom I P48 er det et Anatomirom, dvs. et arbeidsrom der ressurser knytta til læring om anatomi er samlet, dvs. modeller, dataprogram etc. Anatomirommet er et resultat av samarbeid med SU, LU og Læringssenteret. Besøksstatistikk 2013 Gjennomsnittlig besøker hver ansatt/student ved HIOA et læringssenter/bibliotek 46 ganger i løpet av året. Gjennomsnittet for UHsektoren var 31 i Vi har altså et høyt besøk, men registrerer en nedgang totalt på HIOA har en liten papirbasert samling. I 2013 har det vært et omfattende kasseringsarbeid, spesielt i forbindelse med overgang til radiobrikker. Boksamlingen er redusert med nesten bøker til tross for at det ble kjøpt inn 6717 nye bøker. Gjennomsnittlig boksamling i UH-sektoren var i bøker pr student/ansatt. Tilsvarende tall for HIOA i 2013 var 11. Til tross for liten mediesamling har vi et høyt utlån med på gjennomsnittlig 8,6 bøker pr student/ansatt. Gjennomsnittet for UHsektoren i 2012 var 6,3. Det er bare Universitetet i Oslo som har et høyere utlånstall enn HIOA. Mens vi i fjor registrerte en oppgang, ser vi nå en nedgang i førstegangslån (lån utenom fornyinger) for studenter og ansatte på 3,7%. Vi er netto leverandører av bøker til andre bibliotek, dvs. vi låner flere bøker til andre bibliotek enn vi låner inn. 5

6 Den papirbaserte samlingen er altså redusert i 2013 med ca 10%, mens utlånet har gått ned med 3,7%. Samtidig ser vi en økning på hele 33% i nedlasting av digitale artikler (digitale utlån). Det lastes nå ned 20,65 artikkel pr bruker, altså over 6 ganger så mye som boklånet. Det har vært kjøpt inn en del nye fulltekstressurser i 2013, men de fleste av disse ble først tatt i bruk i august slik at hoveddelen av denne økningen kommer fra eksisterende abonnementer. Flere av fulltekst basene har en positiv utvikling i Atekst har hatt nesten en dobling fra nedlastinger i 2012 til nedlastinger i Også ScienceDirect kan vise til en økning på nesten 8000 nedlastinger fra 2012 til Wiley har økt nedlastinger med ca 6000, Taylor & Francis nedlastinger opp ca 7000 og Sage nedlastinger opp ca Den nyinnkjøpte fulltekstdelen til Cinhal har stått for over nedlastinger siden august. Mediesamling 2013 Tilvekst bøker e-bøker Av-dokumenter Tidsskrifter Antall trykte Ant. elektroniske Utlån Førstegangslån studenter/ansatte Fornyelser Førstegangslån andre brukere Fornyelser Fjernlån andre bibliotek Fornyelser Innlån fra andre bibliotek Innlån kopier Nedlastede artikler i fulltekst (HiO + HiAk) Nedlastede artikler Ant. pr. bruker 15,22 15,44 20,65 Teknisk utstyr til utlån I P48 1. etasje lånes det ut en del teknisk utstyr til studenter og ansatte. Det er Medieseksjonen som er ansvarlig for innkjøp og vedlikehold av dette utstyret. Utlån pr totalt: 2443 Antall utlån for studenter: 1489 Antall utlån for ansatte: 954 Antall utlån MOK: 697 Det totale utlånet av AV-utstyr for 2013 er 2443 registrerte lån. Dette er en oppgang fra i fjor, da vi hadde 1949 utlån. Av de 2443 registrerte lånene, var 1489 utlån til studenter og 954 er lån til ansatte på HIOA. Antall utlån for studenter på Media og kommunikasjon (MOK) er 697. Dette er en ganske stor økning fra i fjor, da lånene var 337. Økningen her kommer først og fremst av at det har blitt lagt ut mere utstyr i utlånet og studentene bruker det veldig mye. Dette er svært avanserte kamerapakker som inneholder mange enkeltkomponenter. Når det gjelder type utstyr vi låner ut til alle ansatte og studenter, er det digitale lydopptakere (314 utlån), Videokamera (178), hodetelefoner (106) og PC er (91) som topper statistikken. For MOK er det videokameraer med 122 lån (1.år) og 121 lån (2. & 3.) som topper. 6

7 Undervisning og veiledning fakultetets opplæring. I den andre enden av tabellen finner vi Fakultet for Teknologi og design, der bare 11% får biblioteksundervisning. 206 av 286 studenter her kommer fra Institutt for Produktdesign, mens framtidige ingeniører i svært liten grad får slik opplæring. Det samme gjelder instituttene for kunst og design og drama og teater. Det er en liten nedgang for HE og SAM i forhold til 2012, og en oppgang for TKD. Bestill en bibliotekar Undervisning i databasesøk Kursene tilbys som en del av undervisningen på avdelingene, i samarbeid mellom Læringssenter og bibliotek og den enkelte avdeling. Undervisningen er som hovedregel timeplanlagt. Den foregår i undervisningsrom eller i auditorier avhengig av hvordan kursene er lagt opp. Tabellen viser antall deltatte studenter på de ulike fakultetene, i forhold til totalt antall studenter, samt hvor mange timer det er gitt undervisning. Fakultet Ant Stud. totalt Ant stud. som har fått underv i 2013 % som har fått underv Antall timer 2013 HF % 482,5 LUI % 78 TKD % 27 SAM % 37 Sum % 692,5 Tallene angir antall studenter som reelt har møtt fram til undervisningen. Det har stor betydning om undervisningen er timeplanfastsatt eller oppfattes som bare et ekstra tilbud for de studentene som måtte ønske det. Over 100 % av studentene ved fakultet for Helsefag får årlig undervisning. Det betyr at mange har deltatt flere ganger. Dette er først og fremst et uttrykk for at her er opplæring i informasjonsferdigheter en integrert del av Dette er veiledning som kan bestilles via tjenesten Bestill en bibliotekar. Det er enten 1-1 veiledning eller gruppevis veiledning fra bibliotekar. I 2013 ble 336 studenter og tilsatte veiledet i denne tjenesten totalt. Enheten på Kjeller veiledet 138 personer, mens enhetene i Pilestredet veiledet 198 personer. Drop-in veiledning Dette er en drop-in tjeneste som har åpent bestemte dager og tidspunkter per uke på Kjeller og i LS P32 og LS P35.. Bibliotekarene har i hovedsak hjulpet studenter med å søke litteratur til oppgaver. Antall henvendelser har økt på Kjeller og i Pilestredet 32. Kjeller hadde 149 henvendelser i 2013 mot 94 henvendelser i Pilestredet 32 hadde 400 henvendelser i 2013 mot 244 i Generelt kan økningen skyldes at tilbudet har blitt bedre kjent i miljøene. Den høye økningen av henvendelser i Pilestredet 32 kan skyldes utvidede åpningstider i høstsemesteret. Hovedtyngden av brukere er studenter fra Institutt for ernæring, helse og ledelse og Institutt for sykepleie. Pilestredet 35 hadde en nedgang fra 77 henvendelser i 2012 til 30 i Lynkurs Læringssenter og bibliotek har holdt ulike typer lynkurs. Pilestredet: Det ble avholdt lynkurs i hvordan bruke EndNote, kildekritikk, Word, databaser 7

8 og referanseteknikk. Det ble avholdt flest kurs i EndNote og det kurset hadde dermed også best oppmøte. Antall Timer Deltatte Kjeller: Antall Antall timer Deltatte studenter , AV-undervisning Medieseksjonen har i 2013 hatt ansvar for den tekniske opplæringen på bachelorstudiet i medier og kommunikasjon. Dette utgjør drøyt 1400 timer. Studieverkstedet I januar 2013 ble en fast 80% stilling som koordinator gjort om til en fast 100% stilling. I årsplan for 2013 ble det foreslått en økning med enda en 50 % stilling for å kunne opprettholde og styrke tilbudet. Dette ble godkjent og arbeidet med å ansette en person ble igangsatt rett før utgangen av Arbeidet med å få filialen i Pilestredet 48 inn i nye lokaler, ble godkjent og igangsatt. Nye møbler og skilting ble bestilt, for åpning i februar Studieverkstedet har økende men varierende besøk. Ennå gjenstår det å gjøre tilbudet vårt, særlig filialen på Kjeller, bedre kjent både blant studenter og lærere. Se og Følgende kurs ble holdt i regi av Studieverkstedet i 2013: 3 skrivekurs Hvordan skrive akademiske tekster (1 kurs på Kjeller) 3 skrivekurs Bacheloroppgave (1 kurs på Kjeller) 1 workshop à 3 ganger: Academic writing for international master students 1 kurs à 3 ganger: Akademisk skriving for deg med norsk som andrespråk 3 kurs i studieteknikk Diverse samarbeidsprosjekter om kurs/kortere introduksjoner i enkeltklasser Studieverkstedet startet 2013 med mål om å fortsatt gi generell studiestøtte til en mangfoldig studentmasse. Studentene tilbys veiledning og kurs i oppgaveskriving, studieteknikk o.l. Vi har to filialer, en på Kjeller og en i Pilestredet. Studieverkstedet drives av en koordinator. Pr , var 8 stk. skrivementorer (studenter), en engelskspråklig skrivementor som arbeidet spesielt med internasjonale studenter og en spesialpedagog tilknyttet Studieverkstedet. 8

9 Mangfold i pedagogisk praksis Mangfold I pedagogisk praksis består av de to tidligere PUS-ansatte Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek. De arbeider i skjæringspunktet pedagogisk forskning, pedagogiske utviklingsprosjekter og kompetanseutvikling. English for Academic Purposes EAP tilbyr ulike kurs/workshops og veiledning knyttet til bruk av engelsk som lingua franca i forskning og undervisning. Enheten spiller en viktig rolle i internasjonaliseringsprosessen ved HiOA. I 2013 bestod EAP-enheten av Ann Torday Gulden (ATG), Tulpesh Patel (TP), Hana Smiskova-Gustafsson (HSG) og Daniel Lees Fryer (DLF), til sammen 1,4 årsverk. EAP arrangerte følgende kurs og konferanser i 2013: I 2013 har MIPP avholdt en rekke heldagsskrivekurs ved ulike studieprogram, studieforberedende kurs, samt samarbeidet med LATINA om POST-IT et skriveseminar over 5 dager med mastergradsstudenter, Universitetet i Vilnius. De har også vært ansvarlige for Skriveuka Overfor lærere i HIOA har MIPP hatt veiledningssamtaler om skriveopplæring med utdanninger og enkeltlærere (HF, LUI), om støtte i norsk for studenter med norsk som andrespråk og akademisk norsk på SAM, LUI. De står også bak en seminarrekke for Institutt for helse, ernæring og ledelse, HIOA på tema Tekstkompetanse i sykepleie skriving og skriveveiledning. Se for øvrig lista over publikasjoner og konferansebidrag bak i årsmeldinga. Norwegian Forum for English for Academic Purposes (NFEAP) sin årlige konferanse, med tema "IKT og læring", juni deltakere fra inn- og utlandet. Kurs, workshop og veiledning for tilsatte o o o o Academic writing: vår- og høstsemestrene, 10 heldagssamlinger, to eksamenssamlinger, 20 deltakere Kappe-kurs: vår- og høstsemestrene, 4 heldagssamlinger, 16 deltakere Journal Analysis workshop: vår- og høstsemestrene, 4 heldagssamlinger, 13 deltakere Oral Communication and Presentation Skills: høstsemesteret, 2 heldagssamlinger, 2 deltakere (opprinnelig 9 stk) Kurs, workshop og veiledning for studenter 9

10 o o Eksterne kurs/foredrag Masterprogram i Early Childhood Education and Care: 4 samlinger, deltakere Masterprogram i Multicultural and International Education: ulike workshops, seminarer og nettbaserte veiledning, 30 deltakere DLF er medlem i Corpus Linguistics Group ved UiO og holdt foredrag der 25. april DLF underviste ved masterprogrammet i internasjonal samfunnsmedisin, UiO, feb, feb TP underviste flere ganger på BioStruct-nettverket, ved UiB, UiO, UiT, UMB, NTN University i Vilnius, Litauen 9,-19. mai med seminar, workshop og skrive-verksted. Arrangementet hadde deltakere fra Litauen, Norge, Sverige, Spania, Belgia, Nederland, Uganda og Kina. Tiltaket kom som erstatning for LATINA Summer Det ble finansiert ved bidrag fra Erasmus og ecampus. E-learn 2013 I forkant og under seminaret i Vilnius, ble det produsert innhold til et symposium på E-Learn 2013 i Las Vegas, oktober Vi fikk aksept for symposiet med Helge Høivik som leder, og med godkjenning av i alt 7 papere fra Anne Berit Gregersen, Kari Mari Jonsmoen, Ingunn Nilsen og Helge Høivik samt fra en arbeidsgruppe på 4 deltakere fra Mykolas Romeris og Tord Høivik. Pedagogisk og teknologisk utvikling Latina Jubel 2013 Arbeidseminaret i Litauen hadde 5 deltakere fra Institutt for barnevern ved Samfunnsvitenskapelig fakultet. Dette inngikk i et arbeid som LATINA/lab hadde initiert overfor instituttet for å fremme arbeidet med digital dokumentutvikling. Dette ble av instituttleder nærmere definert som en digital jubileumsbok for instituttets 50-årsjubileum høsten 2013 og godt mottatt. Dokumentet består av en samling av tekster, videoer, bilder m.v. på en Wordpress-plattform. Beskrivelse og tolking av røntgenbilder Latina er LSBs laboratorium for utprøving og bruk av ny teknologi med nye læringsformer. Post-IT Post-IT var et sammenhengende utviklingsprosjekt som omfattet kurs & workshop med partneren Mykolas Romeris LATINA/lab har fungert som veileder og støttespiller for Institutt for radiografi og tannteknikk med å få fram søknad om midler fra ecampus og Norgesuniversitetet til prosjektet Beskrivelse og tolkning av røntgenbilder som skal utvikle et distribuert og nettbasert videregående studium på feltet. Prosjektet har fått støtte fra ECampus og Norgesuniversitetet. Det er et samarbeid 10

11 mellom HIOA som har ansvar for elæringsdelen og partnere ved høgskolene i Gjøvik og Buskerud samt universitetet i Tromsø. LATINA/lab vil fungere som prosjektveileder og teknisk ressurs i forhold til elæringskomponenten, sammen med Medieseksjonen i LS. Latina Fall 2013 LATINA/lab arrangerte et arbeidsseminar med 5 bidragsytere fra LSB samt andre deltakere fra det øvrige HiOA. Vi hadde i tillegg to assistentlærere fra biblioteket ved Mykoloas Romeris University i Litauen, to studenter fra Peking University i Kina og kvalitetssikringsbibliotekar Deborah Becker fra Cape Peninsula University i Sør-Afrika. Moocahuset Høsten 2013 tok LATINA/lab initiativ til å etablere MOOCAHUSET som er et lavnivås kurs- og veiledningstilbud i LSB' lokaler for kollegiet og studenter når det gjelder å utvikle digitale og MOOC-relevante læringsformer. Dette er et samarbeid mellom HiOAs informasjonstjeneste og LATINA/lab. Det første åpent hus ble holdt med deltakere fra LS og Institutt for radiografi og tannteknikk. ecampus Arbeidsseminaret inngikk i et større prosjekt som viderefører Post-IT -prosjektet i perioden der vi planlegger et tettere samarbeid med bl.a. partnere i Sør- Afrika, Uganda, Kina og Litauen. LATINA/lab er innvilget Erasmus-midler til et nytt arbeidsseminar våren 2014 ved Mykolas Romeris University med påfølgende deltakelse på LATINA Online og Summer School LATINA Online & Summer School 2014 HiOA s sommerskole gjennomgår en revisjon i 2014 og vil relanseres i Vi har blitt oppfordret om å videreføre våre kurs i Gjennom høsten 2013 hadde LATINA/lab gjort det nødvendige forarbeid med partnere og med utvikling av ny kursmodell med 60% av kurset online i MOOC -format og 40% som arbeidsseminar i Oslo. Ulike løsninger ble testet ut gjennom 2013 og en fant fram til en hensiktsmessig modell (Wordpress + LearnDash). ecampus-programmet jobbet med 12 prosjekter i De dekket ulike undervisnings- og læringsformer, fra nettbasertekollokvier til overføring av forelesninger. Læringssenteret, ved Medieseksjonen, har vært det bærende fagmiljøet i de prosjektene som har produsert læringobjekter av ulik art. Medieseksjonen har gjennom året testet og bygd opp et system for automatisk opptak av forelesninger i auditorium S141 som har fungert som pilot for et tilsvarende system til bruk mot studiested Sandvika. Seksjonen har bygget et enkelt, fleksibelt filmstudio som brukes til ulike typer pedagogisk undervisningsfilm og benyttes i samproduksjoner med Seksjon for 11

12 samfunnskontakt. Opptakene som har vært produsert i og utenfor studio har perfeksjonert en enkel og effektiv arbeidsflyt som gjør at HiOA nå raskt kan produsere faglige filmer til en lav kostnad. Pedagoger ved Medieseksjonen gir opplæring for undervisere som gjør opptak og bidrar aktivt til kompetanseheving i ecampus-programmet og ved HiOA generelt. ecampus-programmet har en egen blogg: Standardisering og nye formater for digitale læremidler E-bøker fikk en større plass i LSBs tilbud i Ennå er det et forvirrende mangfold av formater og plattformer for distribusjon av bøker på digitalt format, selv om det også er en tydelig bevegelse i retning av ett format, EPUB3. Dette formatet bygger på den siste standarden for webinnhold (HTML5), og en e- bok kan nå sees som et dynamisk nettsted som er pakket ned i ett dokument som kan distribueres mellom ulike plattformer (smarttelefoner, nettbrett og andre datamaskiner). EPUB-formatet er ennå under utvikling, og når det skal brukes til læremidler, er det en rekke tilleggsfunksjonalitet som er ønsket. Tore Hoel har gjennom sitt verv som nestleder av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN Workshop On Learning Technologies, og som nasjonal ekspert til ISO-komiteen som standardiserer læringsteknologi (ISO/IEC JTC 1/SC36) bidratt til utvikling av rammeverk for design av ny e-boks-funksjonalitet tilpasset utdanning. 12

13 LSB som produsent og utgiver Nettsidene LSB er nå mer synlige med nyheter/aktueltsaker. Slike saker publiseres nå også på "Aktuelt" og Hva skjer"-fanene på For tilsatte og Studentliv-sidene, og ikke bare i vårt "banner" på førstesiden. Facebook og Twitter går sin gang. Det er påbegynt et arbeid med integrering og synliggjøring av de ulike avdelingene ved LSB. Medieseksjonen, Latina, Kultur, Språk og Læring, MIPP, EAP. Det jobbes med nye Om oss-sider. Bruken av LSB nettsidene hadde en økning på 21,69% fra Totalt sidevisninger. Det utgjør nesten 5 % av det totale antallet sidevisninger på hele hioa.no, en økning på 1% fra i fjor. De to mest brukte ressursene på hele HIOA-veven er timeplan og veiledning i APA-stil under LSBs sider om oppgaveskriving. Topp 10 besøkte deler av nettstedet: 1. Oppgaveskriving (43%) 2. Databaser (22%) 3. Fagressurser (4%) 4. Om oss (3,5%) 5. Rom og utstyr (3,33%) 6. Studiehjelp (2,7%) 7. Synliggjør din forskning (1,85%) 8. Aktuelt (1,5%) 9. Slik finner du (1,5%) 10. Kurs og veiledning (1,1%) I 2012 var databaser den mest besøkte siden, men dette har nå endret seg. Vi tilbyr Ezproxy som en alternativ direkteinngang. Mange bruker også Google Scholar og finner LSBs kunnskapskilder uten å gå veien om databaselisten. Arbeid med nettsidene i løpet av 2013: Nettsidene er lagt om med nytt design, med bruk av disse nye boksen på forsiden. I den forbindelsen er det blitt gjort en stor jobb med alle de tilhørende "undersidene". ODA ODA er HiOAs vitenarkiv for vitenskapelige dokumenter og høyere grads studentarbeider, produsert av tilsatte og studenter ved institusjonen. Innholdet i ODA er først og fremst egenarkiverte vitenskapelige artikler, mastergradsoppgaver og doktoravhandlinger. Alt materialet i ODA er åpent og fritt tilgjengelig i fulltekst for alle. Adressen til ODA er: Hovedhensikten med vitenarkivet er å bidra til størst mulig spredning av den vitenskapelige produksjonen, til beste for videre forskning, utdanning, næringsliv, media og den alminnelig interesserte borger. ODA er ikke en publiseringskanal, men en kanal for tilgjengeliggjøring av vitenskapelige dokumenter, inkludert artikler. Artikler som publiseres i tidsskrifter, kan gjøres tilgjengelige i ODA som en ekstra kanal for spredning av HiOAs forskning. Tilgjengeliggjøring i ODA vil da gjøres i henhold til tidsskriftenes policy for dette. Gjennom arbeidet med ODA gir HiOA omverdenen tilgang til 1356 dokumenter, deriblant 560 vitenskapelige artikler, 700 masteroppgaver og 5 doktorgradsavhandlinger, som et ledd i utdanning og forskning ved HiOA. 13

14 I løpet av 2013 har 331 nye dokumenter blitt tilgjengeliggjort, i snitt 27 dokumenter hver måned. ODA har i løpet av 2013 hatt besøk av unike brukere fra 150 forskjellige land og rundt sidevisninger. Dette er en god økning fra trafikken i fjor, med 21% flere sidevisninger, og 26% flere besøkende. Fortsatt er det slik at mesteparten av trafikken kommer fra søkemotorer. Tallet på 55% er det samme som i En stor del av trafikken kommer også fra henvisninger, dvs. andre nettsteder som lenker til ODA. De fleste henvisningene kommer fra hioa.no (50%), og BIBSYS (31%). VI ser også at trafikken fra sosiale medier øker. Det mest leste dokumentet i ODA er lastet ned over 2700 ganger. ( Statistikk 2013: Antutg. nr Antal l publ. dok. Antall sidevisn. Antall fulltekstnedl. InFormation - Nordic Journal of Art and Research Professions and Professionalism FORMakademisk Techne Series: Research in Sloyd Education and Craft Science A Reconceptualizing Educational Research Methodology Nordisk barnehageforsknin g Fagarkivet Vitenskapelige Open Access-tidsskrifter ved HiOA Tidsskrifter og skriftserier som utgis ved HiOA skal følge prinsippene for Open Access om fri tilgang til vitenskapelige publiseringer. Læringssenter og bibliotek (LSB) har satt opp publiseringsplattformen Journals.hioa.no. Journals.hioa.no er en digital publiseringstjeneste for vitenskapelige tidsskrifter. Tjenesten er etablert for forskere og fagmiljøer ved høgskolen. Tidsskriftene forutsettes å være åpent og fritt tilgjengelig for alle og uten krav om brukerinnlogging eller abonnement for å få tilgang til innholdet. Denne løsningen er basert på OJS Open Journal Systems, og LSB tilbyr den tekniske løsningen og kompetansen som trengs for å publisere tidsskrifter. Dette er et arkiv som blant annet vil inneholde populærvitenskapelige dokumenter, konferansebidrag, undervisningsmateriell og muligens bacheloroppgaver. Målet er at de tilsatte skal kunne legge inn innhold selv, men at en person i LSB skal ha et visst overordnet ansvar for kvaliteten på det faglige innholdet. En av Kontaktbibliotekarene i LSB er bindeleddet mot fagmiljøene og markedsfører denne tjenesten. 14

15 Skriftserien Utgivelsene i Skriftserien er del av formidlingen av høgskolens kunnskapsproduksjon. Gjennom Skriftserien utgir høgskolen rapporter og utredninger, fagbøker for ulike profesjonsutdanninger og populariserte fremstiller av forskningsarbeider, alle med tilknytning til høgskolen og høgskolens fagtilbud. Skriftserien er også utgiver av doktorgradsavhandlinger med opphav i høgskolens doktorgradsprogrammer. Utgivelser i Skriftserien er basert på redaksjonell vurdering, bearbeiding og kvalitetskontroll. Slik bearbeiding skjer alltid i tett samarbeid med forfatteren(e). Skriftserien ledes av en redaktør, Jimi Thaule. Statistikk: Utgivelser 2013: Avhandlinger 5 Rapporter 15 Tema 5 Småskrift 6 Salg 2013: Avhandlinger 13 Rapporter 117 Tema 124 Småskrift 41 AV-produksjon Det er fortsatt en jevn økning i oppdragsmengden når det gjelder opptak, strømming og produksjon av video for avdelinger og fakulteter. Vi har i løpet av året inngått et samarbeid med Avdeling for samfunnskontakt, og produserer sammen med dem FørFredag og HiOAdirekte. FørFredag er rektoratets vindu mot skolen, mens en i HiOAdirekte sender fra aktuelle konferanser, seminarer og lignende. I samarbeid med fakultene har vi også strømmet andre konferanser og seminarer enn de som er sendt via HiOAdirekte-kanalen. All strømming av video fra høgskolen går nå via et abonnement IT-seksjonen har kjøpt fra strømmingsleverandøren Livestream. Dette har gjort at våre sendinger nå går helt problemfritt av stabelen rent nettverksmessig. På slutten av året investerte vi i en mindre og enklere strømmingsenhet, som gjør det mulig å ta med en liten gruppe ut og gjøre enklere oppdrag. Vi har også sett som kan betjenes av en person. Abonnementet vi har tillater imidlertid bare en strøm av gangen. Med den økningen vi ser i henvendelser bør det nok relativt raskt vurderes å utvide abonnementet, slik at vi kan strømme fra flere steder samtidig. Dette må nok også avklares med ITseksjonen, for å se på hvor mye strømming vi kan gjøre før det forstyrrer andre nettverksoppgaver. 15

16 fysioterapi (HF), Overrekkelse av Vesaasmanus til Riksarkivet (LUI) Kjøttgryta Det har også blitt gjennomført en god del opptak i vårt TV-studio og auditorier, i samarbeid med ecampusprosjektet. Vi har hatt filmoppdrag for flere fakulteter, bl.a LUI og HF. Et stort prosjekt for barnehagelærerutdanningen og Fylkesmannen i Oslo blir ferdig på senvinteren. Det er allerede før året er omme avtalt flere store strømmingsproduksjoner utover vinteren og våren. Eksempler på produksjoner: I var det 32 kvinner i husstellærerinnekurset på Stabekk. Da de sluttet etablerte de en dagbok som ble sendt fra den ene til den andre fra 1943 til Det er blitt et viktig stykke kvinnehistorie. Til sammen er det blitt 7 bøker med navnet «kjøttgryta». Materialet er blitt oppbevart fra 2003 ved Biblioteket på Kjeller. I desember ble materialet overlatt til Statsarkivet. Der vil det bli søkbart gjennom arkivportalen.no. Med Avd. SK: Forsker Grand Prix, Forskningstorget, Ungforsk/NOVA, FørFredag fra Biblioteket Kjeller, HiOA s julekalender. For fakulteter: KORG (SAM) 2 dager, DRS/CUMULUS (TKD) 2 dager, Researching the reading experience (SAM), Undervisningsfilm i 16

17 Utstillinger og arrangementer Utstillinger o Fokus på tegneserier. Utstilling med eksempler fra tegneseriehiten LUNCH av Børge Lund. LS P Topografi. Lillegerd Hansen stilte ut arbeider i tekstil og gammel bølgeblikk i LS P48-11 april til 10 mai. Bureaucrats. Utstilling med Odd Maures keramiske arbeider i Læringssenteret, P48. Læringssenteret P48, mai-juni August 2012: Maske LS P48. Institutt for estetiske fag viste frem studentarbeider fra faget Maskespill. Stemmerettsjubileet: En presentasjon av Camilla Collett.Læringssenteret P48, september-oktober. Mellomrom, utstilling av arbeider av Bente Ytterstad, avd. EST Læringssenteret i P48 oktober-november 17

18 Lunsjpåfyll Leksikon om lengsel Hilde Østby presenterte sin roman "Leksikon om lengsel", Læringssenteret P48 Kim Holm. Møte med tegneserieskaperen Kim Holm som utgir gratis tegneserier og er en forkjemper for å "frigi kunsten". Han fortalte om Creative Commons, tegneserier i Norge og sin egen kreative prosess. 1. mars i LS P48 Studer med mål og mening! Hvordan lykkes du som student? Og hvordan kan du som veileder hjelpe studentene i studieprosessen? Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek presenterte boka "Studer med mål og mening". LS P august. Læringssenteret P48, 30. august. Ateismekritikk Erik Thorstensen fra HiOA presenterte boken Ateismekritikk : Nye ateistiske stemmer har vært markant til stede i politikken, kulturen og litteraturen i de senere årene. Gjennomslaget og suksessen synes å være stor. Men hvilke forestillinger om religion, samfunn, politikk og metafysikk støtter de nye ateistene seg på? Og er disse forestillingene troverdige? Læringssenteret P48, 20. september. Hvordan møtes pasienter med vanskelige diagnoser? Sted: Lille auditorium i første etasje i Pilestredet 32, 25. oktober. En av utfordringene for helsepersonell er møtet med pasienter med uklare diagnosekriterier, med sammensatte og komplekse tilstander, hvor vi mangler god behandling i dag (f.eks. ME og Fibromyalgi). Panel med Anette Winger, stipendiat ved Fakultet for helsefag, Institutt for Sykepleie, forsker på ungdom med diagnosen ME og deres livskvalitet, ergoterapeut Irma Pinxsterhuis og forbundsleder i NFF (Norges Fibromyalgi Forbund) Solrunn Dvergsdal. Frivillig smerte er mer enn vondt. Presentasjon av fakir Håvve Fjell fra Pain Solution. Han viste bilder og fortalte om miljøet og virksomheten hans. Læringssenteret P48, 6. desember 18

19 Forskningsstøtte Forskningsdokumentasjon Kontaktbibliotekartjenesten En kontaktbibliotekar er en bibliotekfaglig ressurs fra Læringssenter og bibliotek - utnevnt for hvert av HiOAs institutt - med spesielt ansvar for det aktuelle instituttets fagområder og samarbeid med lærere, forskere og studenter på det aktuelle instituttet. Kontaktbibliotekaren skal være et bindeledd mellom instituttets ledelse, de faglig ansatte og læringssenter/bibliotek. Kontaktbibliotekaren være kjent med instituttets fagplaner og FOU-virksomhet, være ansvarlig for en aktiv samlingsutvikling og sørge for et oppdatert og relevant informasjonstilbud av både trykte og digitale kilder innen instituttets fagområder. Kontaktbibliotekaren jobber nå mye med å kvalitetssikre pensumlister fra de faglige ansatte, og sørge for at LSB publiserer disse på nett. CRIStin (Current research information system in Norway) er forskningsinformasjonssystem for helsesektoren, instituttsektoren og universitet- og høgskolesektoren. Systemet består av forskningsresultater, forskerprofiler, prosjekter og forskningsenheter. LSB er institusjonskontakt og kontaktpunkt for systemet. Dette innebærer blant annet å koordinere arbeidet med Cristin, opplæring av superbrukere ved HiOA, brukerstøtte til fakultetene, statistikk og analyse på institusjonsnivå samt rapportering til DBH: iseringer.action LSB har 15 kontaktbibliotekarer - 3 av disse er nytilsatte i Noen er kontaktbibliotekar mot flere institutter slik at i alt har 21 institutter en slik kontakt. Kontaktbibliotekarforum har hatt to møter i Viktige saker som har vært tatt opp til diskusjon er: Disponering av 1 mill. ekstrabevilgning til digitale ressurser. Overgangen til ORIA som erstatning for Bibsys Ask orienteringer fra og innspill til prosjektgruppen i LSB som jobber med implementering av ORIA 19

20 Ansattes publiseringer og bidrag på konferanser Bøker Jonsmoen, Kari Mari; Greek, Marit. Gode pedagogiske praksiser - Hvordan bidra til økte språkferdigheter hos studenter med norsk som andrespråk gjenom undervisning og veiledning. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus 2013 (ISBN ) 156 s. Jonsmoen, Kari Mari; Greek, Marit. Studer med mål og mening. Veien gjennom studiet. Gyldendal Akademisk 2013 (ISBN ) 129 s. Artikler i tidsskriftspublikasjoner og antologier(proceedings Gregersen, Anne-Berit. The Academic Librarians: New Roles and Challenges: a Comparison with Kurt De Belder s Partners in Knowledge. I: Proceedings of World Conference on E- Learning in Corporate, Government, Healthcare, and Higher Education Association for the Advancement of Computing in Education 2013 ISBN s Gulden, Ann Torday. Writing Across Cultures: English as common denominator after all that history. I: Gendered voices: reflections on gender and education in South Africa and Sudan. Sense Publishers 2013 ISBN s It s MOOC or die! Impacts on Libraries and Learning Center. I: Proceedings of World Conference on E-Learning in Corporate, Government, Healthcare, and Higher Education Association for the Advancement of Computing in Education 2013 ISBN s Past Present Future: A Collaborative Experiment with Dynamic Conference Documentation. I: Proceedings of World Conference on ELearning in Corporate, Government, Healthcare, and Higher Education Association for the Advancement of Computing in Education ISBN s The "Post-IT" Curatorial Challenge. I: Proceedings of World Conference on E-Learning in Corporate, Government, Healthcare, and Higher Education Association for the Advancement of Computing in Education 2013 ISBN s Utvikling og endring i høyere utdanning - lærende organisasjoner. I: Ny praksis - ny kunnskap: om utviklingsarbeid som sjanger. ABM-media AS 2013 ISBN s Versatile Productive Environments for the "Inside-Out Library". I: Proceedings of World Conference on E- Learning in Corporate, Government, Healthcare, and Higher Education Association for the Advancement of Computing in Education 2013 ISBN s Jamissen, Grete. Digital historiefortelling som redskap i utviklingsarbeid. I: Ny praksis - ny kunnskap: om utviklingsarbeid som sjanger. ABM-media AS 2013 ISBN s Jonsmoen, Kari Mari. Enhancing Academic Literacy among Academic Staff and Students: Seminars and Workshops. I: Proceedings of World Conference on ELearning in Corporate, Government, Healthcare, and Higher Education Association for the Advancement of Computing in Education 2013 ISBN Jonsmoen, Kari Mari; Greek, Marit. Skriveveiledning til økt fag- og tekstforståelse. Norsk pedagogisk tidsskrift 2013 ;Volum 997.(4-5) s Nilsen, Ingunn. New Library Tasks: A Dialog-based Approach to Guidance on Academic Writing. I: Proceedings of World Conference on E-Learning in Corporate, Government, Healthcare, and Higher Education Association for the Advancement of Computing in Education 2013 ISBN s Krone er Konge. Khrono 2013 Åpne, nettbaserte kurs er på opptur i Norge. Khrono 2013 Jonsmoen, Kari Mari; Greek, Marit. Skriveveiledningen må bedres. Forskerforum 2013 ;Volum 45.(4) s Fryer, Daniel Lees. Review of Painter, Martin, and Unsworth (2013) "Reading Visual Narratives: Image Analysis of Children's Picture Books". Linguistlist 2013 ;Volum 24.(2565) Fryer, Daniel Lees. Review of Pérez-Llantada (2012) "Scientific Discourse and the Rhetoric of Globalization". Linguistlist 2013 ;Volum 24.(565) Jonsmoen, Kari Mari; Greek, Marit Akademiske forventninger. Klassekampen 2013 s Jonsmoen, Kari Mari; Greek, Marit IKT i høyere utdanning hvem skal styre? Adresseavisen 2013 Holst, Inga Ragnhild; Jamissen, Grete. Billedlig fortalt. Nasjonalbiblioteket NB 21, nr [Avis] Dette er U. I næringslivet er U-en produktutvikling. I høgskolene er U-en uklar. Forskerforum [Avis] Jamissen, Grete. Kvalitetsperspektiver ved digital historiefortelling for læring i høyere utdanning. I: Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - teknologi og læring på og utenfor campus. Tromsø: Norgesuniversitetet 2013 ISBN s