Vedr: Ny landbruksmelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedr: Ny landbruksmelding"

Transkript

1 1 Det Kgl. Landbruks- og matdepartement Postboks 8007, Dep 0030 OSLO Oslo, 30. juni 2010 Vår ref.:sty 21.01/10 omn/in (Bes benyttet ved henvendelse) Vedr: Ny landbruksmelding Landkreditt er kjent med at Landbruks- og matdepartementet har iverksatt arbeidet med en ny stortingsmelding om norsk landbrukspolitikk. Styret i Landkreditt ønsker i den forbindelse å gi et innspill med særlig fokus på kapital og lånefinansiering av landbruksvirksomheten. Landkreditt SA er konsernspiss i finanskonsernet Landkreditt, som ut fra tilgjengelig statistikk er den største enkeltaktør som bondens samarbeidspartner innen långivning og andre banktjenester. Vi er organisert som et samvirkeforetak av låntakere og har vel medlemmer. Vi viser til vedlagte notat hvor vi nærmere utdyper våre observasjoner og erfaringer knyttet til økonomi og kapitalutvikling i norsk landbruk og håper våre synspunkter kan komme til nytt i arbeidet med en ny stortingsmelding. Vi deltar gjerne i et møte med departementet for nærmere drøfting av de forhold som vi påpeker i dette notatet. Vi ønsker lykke til med arbeidet med ny landbruksmelding. Med vennlig hilsen LANDKREDITT SA Knut Nordmo styreleder Jon Martin Østby konsernsjef

2 2 Notat til Landbruks- og matdepartementet Vedr: Ny landbruksmelding 1. Innledning Landkreditt ønsker med dette å gi noen innspill i forbindelse med departementets arbeid med en ny landbruksmelding. Som den største enkeltlångiver til primærlandbruket, erfarer vi bondens kapitalbehov i ulike sammenhenger. De utfordringer vi ser, mener vi er av stor betydning for landbrukets utvikling. Det er derfor etter vår vurdering nødvendig at så viktige problemstillinger som investeringsbehov og finansieringsmuligheter undergis grundig vurdering og drøfting i landbruksmeldinga. Landkreditt er et medlemseid kredittforetak av låntakere hvor kriteriet for medlemskap er pantelån med sikkerhet i landbrukseiendom eller driftskreditt i samsvar med driftskredittordning i landbruket. Vi har ca medlemmer, og vår uttalelse må ses på bakgrunn av den eierstruktur som bondeeid bank som Landkreditt har. Som kredittinstitusjon opererer Landkreditt i et marked der de andre viktigste aktørene er sparebanker, forretningsbanker og Innovasjon Norge. Landkreditt er underlagt de samme krav fra Finanstilsynet som øvrige finansinstitusjoner. På finansieringssiden er Landkreditt avhengig av innskyteres og långiveres tillit for å skaffe kapital. Landkreditt har som mål å gi gode finansieringsmuligheter til landbruket. Da må vi naturligvis være konkurransedyktige med hensyn til løsninger og priser vi tilbyr bonden. På den annen side må vi nyte tillit i obligasjons- og innskytermarkedet slik at vi også kan skaffe oss penger til gunstige vilkår for å låne ut. 2. Oppsummering av problemstillinger De problemstillingene vi vil drøfte nærmere, kan oppsummeres i følgende punkter: - Egenkapitalandelen i landbruket er blitt svekket med ca 10 prosentpoeng fra 1996 til Dette har i første rekke sammenheng med at investeringsnivået på det enkelte bruk har økt sterkt, og inntjeningen har ikke vært tilstrekkelig til å opprettholde egenkapitalandelen. Eiendomsoverdragelser og bruksutbygging har blitt mer gjeldsfinansiert. - Det har skjedd et skift i kapitalbehovet ved eiendomsoverdragelser og behovet for reinvestering. Drivkreftene for dette er en generell økning i grensene for konsesjonsfri drift, større krav til driftsbygninger og forventning om mer regulert arbeidstid som gir nye løsninger (spesielt samdriftsfjøs med melkerobot). I tillegg er kravene i dag til moderne bolig større. - Virkemiddelsystemet dekker sannsynligvis en relativt mindre del av kapitalbehovet. Som resultat får vi manglende evne til risikofylt toppfinansiering. Vi ser også regionale forskjeller i hvilken praksis som legges til grunn for anvendelse av midlene, og dette kan begrense virkemidlets kapasitet.

3 3 - Praktisering av konsesjonsloven synes å være ulik i ulike landsdeler. Myndighetenes forvaltning synes å gå i retning av større sprik i hva som aksepteres som omsetningsverdier. Dette skaper usikkerhet for sikkerhetsgrunnlaget ved långivning. - Utviklingen i samfunnet generelt der mange har betydelig kapitaltilgang, øker verdien av andre sider ved landbrukseiendommer, spesielt beliggenhet, fritidsmuligheter, spesielle affeksjonsverdier m.m. Også muligheter for omregulering til tomteanvendelse øker verdiene. I sum blir konfliktnivået mellom avkastningsverdier og verdier i et fritt marked større og dette spriket har økt over tid. - Alle ovenfor nevnte faktorer medfører at avkastningen i ordinær landbruksproduksjon ikke står i forhold til den egenkapital og totalkapital som kreves ved eiendomsoverdragelser og bruksutbygging. 3. Noen trekk ved kapitalutviklingen i landbruket 3.1. Totalkapitalvurderinger - Budsjettnemndas tall Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har beregnet makrotall for jordbruket. I 2008 var samlet kapital og gjeld i jordbruket 82,1 mrd kroner og 39,3 mrd., egenkapital 42,8 mrd. Tallene er basert på historisk kostpris og er derfor sammenlignbare med driftsgranskningene. Bokført kapital etter prisjustert saldo angir sum kapital i jordbruket på ca 124 mrd kroner, herav egenkapital på 83 mrd eller nesten 70 %. Dette er tall som er høgere enn bokførte verdier, men det er disse som ligger til grunn ved beregning av kapitalslit. Disse tallene er inflasjonsjustert med konsumprisindeksen. Av verdiene er 84 mrd kroner på avskrivbare driftsmidler, herav 52 mrd driftsbygninger. Jordverdien er bare satt til vel 13 mrd, men tillegg for leiejord vel 9 mrd, i alt 23 mrd eller ca 2300 kr/da dyrket jord. Kapitalslitet er ca 2,2 mrd kroner for bygninger. Investeringsnivået er nå vel 3 mrd i bygninger. Maskiner og utstyr har om lag samme investeringsnivå og kapitalslit som balanserer om lag investeringene. Totalinvesteringene i landbruket er beregnet til ca 6 mrd kroner pr år. Denne beregningsmetoden gir en kapital pr. bruksenhet/foretak på ca 2,6 millioner kroner og vel 2 millioner kroner pr årsverk Utvikling Utviklingen de seinere åra viser at investeringsnivået er mindre i faste kroner enn på og 80- tallet, men jordbruket er nå inne i en fornyingsfase for en del av investeringene i den perioden. Investeringsnivået er jevnt på vel 6 mrd kroner, og litt i overkant av 1990-tallet. Gjeldsandelen i jordbruket øker og egenkapitalandelen reduseres Kapitalanalyser fra driftsgranskningene Vi viser til notat fra NILF , Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av regnskapstallene for 2008, vedlagt. Tallene er basert på bokførte verdier. Noen hovedtrekk nevnes her: - Fra 1999 til 2008 har gjeld pr. bruk økt med ca 70 % målt i faste kroner til ca 1,7 millioner kroner pr. bruk i Sterkest økning fra 2003 til Nettoinvesteringene pr bruk er størst på Jæren med ca kroner pr år, om lag det dobbelte av investeringene i landet for øvrig.

4 4 - Gjeldsgrad og gjeld er høgest for brukere inntil 35 år og faller med økende alder. 59 % for de yngste, 36 % for de over 55 år. Gjelda for de yngste er ca 3 millioner kroner pr bruk. - Gjeldsprosenten er høyest i Agder og Rogaland og i Nord-Norge. - Gjeld og gjeldsprosent er høyest for bruk med korn og svin og bruk med melk og svin, h.h.v. ca 3,4 millioner kroner og 3,8 millioner kroner. - Gjeld og gjeldsprosent øker med økende bruksstørrelse. Undersøkelsen viser at kapitalutfordringen for de yngste er betydelig og gjenspeiler i stor grad den situasjonen som oppstår ved eiendomsoverdragelser. Utover finansiering av overdragelsen, vil det som regel være behov for oppgradering av bolig og driftsapparat etter forrige generasjon. Dette krever at de som kjøper eller overtar landbrukseiendommer, satser på et større driftsapparat for å få nok betjening, evt. annet lønnet arbeide fra minst ett av familiemedlemmene. Det er landbrukets egen betjeningsevne som må være førende for lånefinansiering. Landbrukets tilgang på egenkapital og annen risikokapital er i dag for svak for mange i investeringsfasen. Personlig næringsdrivende er bankfaglig i en gruppe som på den ene siden er kjennetegnet av en stor vilje til å dekke opp sine forpliktelser. På den annen side er man i en svært utsatt situasjon ved sykdom, ulykker eller død. Forsikringsmessig dekning for disse forholdene bidrar til økt kostnadsnivå. 4. Problemstillinger 4.1. Sikkerhet og betjeningsevne Når en kredittgiver som for eksempel Landkreditt, skal gi lån, er sikkerhet og betjeningsevne de mest sentrale begrepene Betjeningsevne Betjeningsevnen er i første rekke avhengig av den avkastning bruket eller investeringen kan gi etter at eieren og familien har tatt ut et rimelig normalt forbruk. I tillegg må også vurderes hvilke utviklingsmuligheter som bruket representerer, hvilken kompetanse driverne besitter og om det er andre inntektskilder utenfor bruket evt. om det er lett å skaffe alternativ sysselsetting. Sikkerhet for stabile inntekter er en viktig vurdering. Produksjoner hvor markedet er regulert gir en mer stabil økonomi enn produksjoner hvor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel kan være større. Betjeningsevnen er en direkte konsekvens av produksjonsinntekter og eventuelle landbrukspolitisk økonomiske ordninger. Investering i for eksempel en driftsbygning, har ofte en tidshorisont på år. Spørsmålet blir derfor om inntjeningen vil være tilstrekkelig over tid til å betjene nedbetaling av lånet i hele dets løpetid. Elementer i en slik vurdering vil være rentenivå og risiko for endring i rentenivå, serielån eller annuitet. Inn under betjeningsevne må vi også definere hvilken sikkerhet det er for framtidig drift. Landkreditts erfaring er at driftssikkerheten er betydelig bedre i et område hvor det er godt produksjonsmiljø enn i områder hvor produksjonsmiljøet er svakt. Dersom det er sannsynlig at en investering ved dårlig økonomisk utvikling likevel vil bli fanget opp av andre kompetente brukere, er risikoen betydelig redusert i forhold til hvor alternativet er avvikling. Tiltak som for eksempel nøkkelmannsforsikring vurderes som lite aktuelt. Med dagens krav til investeringsnivå, er derfor det omforente landbrukspolitiske målet om landbruk over hele landet vanskeligere å oppfylle.

5 Sikkerhet Sikkerhet for lån i landbruket er sammensatt av mange faktorer, men i første rekke gjenspeiles sikkerheten i den verdien som pantet vil kunne realiseres for. Her er erfaringer fra hvilke konsesjonspriser som har vært lagt til grunn i det enkelte området, evt. endret vurderingsgrunnlag over tid og regionale forskjeller knyttet til ikke landbruksrelaterte preferanser, viktige vurderingskriterier. Disse forholdene utdypes noe nærmere i kapittel 4.2, men vår erfaring er at kapitalbehovet ved investeringer ofte er betydelig større enn det som ordinær bankvirksomhet kan bidra med. Dette kan skyldes både praktisering av regelverket for konsesjonspriser og forhold i det lokale markedet for landbrukseiendommer Virkemiddelapparatet Landbruket er en regulert næring hvor ulike virkemidler er tatt i bruk for å redusere kapitalbehovet og øke betjeningsevnen. Elementene i dette virkemiddelapparatet er konsesjonsbestemmelser, tilskuddsordninger ved investeringer, lån gjennom Innovasjon Norge og rentestøtteordninger. Forvaltningen av virkemiddelapparatet påvirker både betjeningsevne og sikkerhet. Landkreditts erfaringer er at de største finansielle utfordringene, i første rekke likviditetsmessig forhold, er de første årene etter investering. Det er sannsynligvis viktigere å gi gode ordninger for de 5 første årene etter en investering enn for de 10 neste. Landkreditt vil peke på behovet for at virkemiddelapparatet innrettes mot å ivareta behovet for toppfinansiering Eiendomsverdier og kapitalbehov Faktorer som påvirker eiendomsverdiene Landbruket er regulert og eiendomsverdiene er påvirket av flere faktorer enn de som normalt vil finnes i et fritt marked. Dette øker kompleksiteten i verdifastsettelsen og påvirker dermed sikkerhetsgrunnlaget ved långivning. Konsesjonsprisbestemmelser og odelsrettigheter/åsetesrett, reduserer ofte eiendomsverdiene og kapitalbehovet i forhold til et fritt marked. Konsesjonsfrihet for små eiendommer kan gi skjevheter i eiendomsverdiene i områder hvor beliggenhet, boverdi og fritidsmulighet har stor betydning. Utviklingen i Norge med god kapitaltilgang og høy levestandard har medført generell økning i verdier av den sistnevnte typen. Dermed øker konfliktnivået ved en streng regulering av eiendomsverdiene. Ulik håndterings- og forvaltningspraksis av konsesjonsbestemmelser og usikkerhet om politisk vilje til håndheving av regelverk, vil gi grunnlag for spekulasjon i landbruksverdier. (Vi registrerer at mange kommuner anvender null-grense og opprettholder boplikt på alle eiendommer, men da ut fra andre målsettinger enn landbrukspolitiske.) I mange områder påvirkes verdiene også av muligheter eller sannsynligheter for omregulering eller omdisponeringer av arealer til annet formål enn jordbruk. Slike frigitte verdier vil også kunne bli reinvestert i produksjonskapasitet eller annet jordbruksareal, evt. kjøp av ny eiendom. Dette vil også påvirke eiendomsverdiene. Melkekvote for et bruk er en rettighet til å drive en produksjon. Denne rettigheten vil ha en verdi ved omsetning av eiendom med slik rettighet eller i form av ren omsetningsverdi for rettigheten. Landkreditt konstaterer at innføring av omsettelige melkekvoter har synliggjort denne verdien ved eiendomsoverdragelser. I en litt annen kategori kommer fjørfekjøttproduksjoner hvor en i praksis må ha avtale med slakteri/varemottaker for å kunne starte opp produksjon. Selve denne muligheten kan nok ha en verdi utover det som ligger i selve driftsapparatet.

6 6 Landkreditt opplever at landbruksmyndighetene setter eiendomsverdier etter avkastning lavt i områder hvor det utelukkende er brukets avkastning som er betjeningsgrunnlag. I slike områder vil det ikke være mulig uten betydelig egenkapital eller tilskudd/risikokapital å finansiere nyanlegg. Landkreditt understreker at heller ikke i et fritt marked, altså uten konsesjonsprisfastsettelse, ville denne type bruk oppnådd vesentlig høyere verdi. Verdien ut over avkastningsverdien vil avhenge av andre forhold ved eiendommen (boverdi etc). I områder der landbrukseiendommene i fri omsetning vil ha høyere verdi enn avkastningen tilsier, ser vi sterkt varierende praksis for hva som aksepteres som konsesjonsverdi. Hovedregelen er imidlertid at lånegrunnlaget vil være betydelig høyere fordi sikkerheten er bedre. Landkreditt ønsker å påpeke at alle disse faktorene vil måtte medtas ved vurdering av grunnlaget for finansiering av eiendommer og utbygging. Dagens praksis gir betydelige forskjeller både mellom distrikter og bruk og retter oppmerksomheten i neste omgang mot hvordan virkemiddelapparatet skal innrettes Kapitalbehov og sikkerhetsgrunnlag Som långiver opplever Landkreditt at sikkerhetsgrunnlaget ved investeringer i bruksutvikling kan være svært forskjellig i ulike områder med derav ulikt krav til egenkapital. Økte forskjeller vil overvelte et større ansvar til virkemiddelsystemet, dersom dette skal kompensere forskjellene. Investeringskostnaden for å bygge opp et nytt driftsapparat for en driftsgrein varierer normalt ikke vesentlig mellom ulike områder. Variasjonen er mer avhengige av faktorer på det enkelte bruk, egeninnsats m.m. Det er ikke alltid samsvar mellom kapitalbehov og sikkerhet for kapitalen. Dette har i første rekke sammenheng med forhold som påvirker eiendomsverdiene, som nevnt ovenfor. Landbruket er generelt underlagt konsesjonsbestemmelser. Konsesjonsloven medfører dermed at eiendomsverdiene i mange områder ligger lavere enn i et fritt marked. En skulle likevel vente at eiendomsverdiene ble jevnere og mer forutsigbare med en slik regulering enn uten. Når samfunnsutviklingen går i en retning der andre verdier øker mer enn avkastningsverdiene, vil sikkerhetsgrunnlaget likevel bli forskjellig. Attraktiviteten eller boverdien til en eiendom i bynære strøk eller i områder med spesiell fritidsverdi, vil være større enn verdien i områder der jordbruksdrift må være hovednæringen. I praksis er det Landkreditts erfaring at finansiering av nybygg til normalt nivå ved nyinvesteringer for besetninger i store deler av landet, nesten ikke er mulig uten tilgang til betydelig egenkapital eller egnet risikokapital, fordi risikoen for tap ved manglende betjening blir for stor. I bynære og sentrale strøk vil normalt kapitaltilgangen være betydelig lettere fordi aksepten for omsetning til høyere verdi som regel vil være oppfylt. Landkreditt mener på denne bakgrunn at landbruksmeldinga bør vurdere hvordan konsesjonsverdier skal fastsettes og hvilket virkemiddelapparat som er nødvendig for å sikre nyinvesteringer i landbruket. Vurderingene må ta hensyn til de ulikheter som det er i ulike deler av landet Investeringsvurderinger Totalbildet av kapitalen slik det i dag framkommer i totalkalkylen, gir ikke noe uttrykk for hvilken variasjon det er i kapitalbehov for de enkelte bruk og produksjoner avhengig av hvilken situasjon bruket er i. Som låneinstitusjon møter vi oftest et helt annet kapitalbilde enn det som følger av gjennomsnittsbetraktninger basert på historiske investeringer. Dette kapitalbildet vil være sammensatt av bl.a. følgende faktorer:

7 7 - jordverdier i forbindelse med generasjonsskifte eller kjøp av eiendom - skogverdier - boligverdi avhengig av tilstand og behov for rehabilitering eller nybygg - driftsbygninger avhengig av investeringsbehov - maskinapparat, besetninger, m.m. - ulike former for affeksjonsverdier i form av eldre større boligmasse som ønskes ivaretatt m.m. - melkekvoter, behov for kjøp av større kvote. Dette mer sammensatte kapitalbildet framkommer i første rekke ved generasjonsskifte, kjøp av eiendom og ved investeringer for oppbygging eller rehabilitering av driftsapparatet. Landkreditt har mange konkrete eksempler på hvilket kapitalbehov som er nødvendig ved investeringer. Også i de tilfellene der byggekostnadene i hovedsak holdes innenfor budsjett, mener vi tallene nedenfor gir et realistisk bilde. Ut fra en forsiktig betraktning og de erfaringer Landkreditt har, kan vi sette opp følgende takst eller kalkyle for et heltidsbruk ved overdragelse: - Dyret jord (stor variasjon) 300 da a kr 4000 = kr Skog og annen jord (stor variasjon) 300 da a kr 1000 = kr Bolig 120 m2 a kr = kr Melkeproduksjon Ca 25 dyr = kr Andre driftsbygninger (anslag) kr Maskiner (anslag) kr Besetning kr Varer, div. kr Melkekvote 150 a kr 5,00 = kr (- Evt. produksjon nr. 2: konsesjonsbesetning kylling m2 hus = kr ) Om melkeproduksjonen er i eget fjøs eller som andel av fellesfjøs, er av mindre betydning investeringsmessig, men større besetninger får noe lavere investering pr dyreplass. Eksemplet gir en eiendomsverdi på ca millioner kroner som skal finansieres. Det vil kreve ca 2 3 millioner kroner i egenkapital og gir en gjeldsbelastning på ca 7 10 millioner kroner. Gjelda vil kreve en likviditet på ca 1 million kroner pr. år. Variasjonen mellom bruk kan være betydelig, avhengig av tilstand. Eksemplet ovenfor vil sannsynligvis være verdien av det som i dag må betraktes som et bruk i bra stand. Investeringsnivå for konsesjonsbelagte besetninger opp til grensen for konsesjonsfri drift, varierer for de enkelte produksjoner. For slaktegris anslås investeringsbehovet til vel 6 millioner kroner (ca kvm), for kylling ca 4 4,5 millioner kroner (1.000 kvm), kalkun ca 9 millioner kroner (2.200 kvm) og

8 8 for egg ca 4,5 4,8 millioner kroner (700 kvm) avhengig av innredningsform. Det er normalt disse investeringsnivåene produsentene står overfor ved fornyelse eller nyetablering i disse produksjonene. Investering i et nytt moderne løsdriftsfjøs for produksjon av inntil 400 tonn melk (grensen for enkeltforetak), viser seg ofte å beløpe seg til 6-8 millioner kroner. Mens de fleste bruk med investeringer tilbake i tid eller over en lenger periode vil ha en betydelig lavere bokført kapital, vil et bruk med en slik produksjon hvor det skal skje eiendomsoverdragelse og hvor det skal investeres, som hovedregel havne på om lag 10 millioner kroner. Som nevnt mener vi dette kan være en forsiktig vurdering av investeringsbehovet for produksjoner av dette omfanget, men representerer et nivå man finner over hele landet. Omsetningsverdien for en slik eiendom vil imidlertid sannsynligvis variere betydelig for ulike deler av landet. Poenget med denne oppstillingen er også å vise at ved investeringer står bonden normalt overfor et betydelig kapitalskift eller kapitalsprang. Dette er ikke en påstand om at totalkalkylen er feil, men en synliggjøring av utfordringen i det kapitalspranget som mange står overfor. Landkreditt mener at brukenes finansielle utfordringer slik den framkommer i forbindelse med eiendomsoverdragelser, nyinvesteringer og bruksutbygging, er undervurdert. Landkreditt mener på denne bakgrunn at landbruksmeldinga må drøfte nærmere kapitalbehovet ved eiendomsoverdragelser og investeringer Nye driftsformer Muligheter for å redusere kapitalinnsatsen pr. enhet og skape grunnlag for rasjonell drift sammen med faktorer som regulert arbeids- og fritid, har gitt økt interesse for samdriftsløsninger i melkeproduksjonen. Tilsvarende løsninger er det interesse for i andre produksjoner også og organisering av purkeringer er for så vidt et lignende utviklingstrekk. Samdriftsanlegg blir i mange/noen tilfeller satt på ei utskilt tomt. Sikkerhetsgrunnlaget for fellesfjøset som låneobjekt er derfor svakt og vil i mange tilfeller kreve tilleggssikkerhet fra eierne. Her ser vi ulike praktiske løsninger, og også ulik handtering fra Innovasjon Norge i ulike landsdeler med hensyn til tilskudd og lån. Det offentlige virkemiddelsystemet finner regionale tilpassinger som en til tider kan være i tvil om er i samsvar med de overordnende landbrukspolitiske føringene. Oppløsning av samdriftsforhold forekommer. Slike tilfeller skaper nye finansielle utfordringer ved utløsning av den kapitalen som var skutt inn, spesielt når kvotegrunnlag for anlegget reduseres. Nye driftsformer som inkluderer flere brukere organiseres ofte i selskaper og blir dermed egne rettssubjekter. Et tomt fellesfjøs på utskilt grunn har da som regel liten alternativ verdi som lånegrunnlag. Eierne må derfor skaffe tilleggssikkerhet i egne eiendommer. Landkreditts erfaring er at slike driftsformer har medført større risiko ved långivning foruten at låneinstitusjonene synes å legge ulike vurderinger til grunn Andre verdier Mange bruk har i dag en boligmasse og gjerne også driftsbygninger som ikke står i forhold til brukets behov. Boligen(e) er tilpasset et driftsopplegg med mange ansatte, men kan i dag bare benyttes av familien og har liten eller ingen utleieverdi. Likevel representerer bygningsmassen kulturelle verdier det er ønskelig å ivareta. Det er i dag vanskelig å finne finansielt grunnlag for dette i landbruket, og det

9 9 bør vurderes ordninger som stimulerer til at kulturverdiene blir holdt i hevd. Vi ser særlig at bygninger fra en tid med mange mennesker sysselsatt og bosatt på eiendommen, krever for mye av vedlikehold i forhold til alternativ anvendelse, manglende modernitet med mer Vurdering Investeringsbehovet er etter vår vurdering en betydelig driver for utvikling mot færre bruk og strukturendringer. Når investeringer blir påkrevet, ikke minst på grunn av offentlige pålegg, er vurderingen ofte hvilken størrelse en må opp i for å oppnå rasjonalitet, og hvilke krav stilles til investeringen. Alle faktorer trekker som regel i retning av at driftsenheten må utvides for å redusere investeringskostnad pr enhet dersom det skal investeres. Gammelt kapitalgrunnlag er derfor ofte lite relevant ved vurderinger for det enkelte bruk. Eldre bygningsmasse kan også få negativ verdi fordi den må rives. De investeringer som gjøres nå, - og de som ikke gjøres, vil være av avgjørende betydning for landbruket i Norge de nærmeste årene. Beregningene av totalkapitalen i jordbruket indikerer at driftsmidlene er betydelig nedskrevet og at jordverdiene er satt lavt. Dette gir for så vidt en undervurdering av egenkapitalen i landbruket, men samtidig vil det nye kapitalkravet være så stort at egenkapitalandelen i realiteten blir redusert. Ved hvert generasjonsskifte mister landbruket en del egenkapital gjennom skifte. Etter vanlig investeringsteori blir investeringene prioritert etter sin inntjening over investeringens levetid. Det er mange usikkerhetsfaktorer, og flere jo lengre levetid investeringen er forutsatt å skulle ha. For norsk landbruk er problemstillingen i dag at inntjeningen generelt er for lav, evnen til å investere med god egenkapitalandel og stor egeninnsats i anleggsperioden er redusert, og det er stor usikkerhet knyttet til den langsiktige økonomiske utviklingen som følge av mulige endringer i rammevilkårene. Landkreditt mener landbruksmeldinga må vurdere utviklingen i landbrukets evne til å foreta nyinvesteringer. Meldinga må også vurdere behovet for investeringsvirkemiddel, omfanget av disse, og at den regionale tilpassingen skjer innen rammene av en felles målsetting om landbruksproduksjon og tilfredsstillende økonomi for bonden over hele landet.

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Fagmøte Solhaug grendehus 3. mars. Gunnar Aunsmo Tine Rådgivning og medlem

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank

Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson. Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Finansiering av landbruksnæringen -bonden en privatperson Agrovisjon 26.10.2007 Adm. dir. Terje Vareberg SpareBank 1 SR-Bank Kredittverdigheten i landbruket Risikoforhold Samordning av finansiering i landbruket

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Sakliste - tilleggssak

Sakliste - tilleggssak Sakliste - tilleggssak STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 28.01.2014 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM "PRISKONTROLL"

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar 2011 04 14 Erland Kjesbu, NILF og

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE LANDBRUK UTMARK OG KULTURVERN Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/16624/BEPED 27.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag om å oppheve konsesjonsloven

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final)

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final) DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201103032 11/1870 JCW,R5.05.2011 Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i

Detaljer

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal

Versjon: 1.0. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 2011-2022. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Versjon: 1. Økonomisk bæreevne for Helse Midt-Norge 211-222 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal Dato: 6.1.21 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i sak 61/1 langtidsbudsjett og plan for perioden

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

SAKSFRAMLEGG SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: 08/2510 Arkivnummer: SNR gnr. 59 bnr. 1 Saksbehandler: Dag Præsterud SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 59 BNR. 1 KOMPERUD RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt

Tønsberg kommune. Side 1 av 6. Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/62244 Saksbehandler: Anne Beate Hekland, telefon: 33 34 86 41 Kommuneutvikling Høringsnotat - Oppheving av konsesjonsloven og boplikt Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO: 12.01.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Låntakers betjeningsevne 7 4.2 Belåningsgrad

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver. Forelesning UMB 18.09.2013 Lars Johan Rustad Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning www.nilf.no Fungerende direktør Lars Johan Rustad

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Entras Konsensusrapport Juni 2014

Entras Konsensusrapport Juni 2014 Entras Konsensusrapport Juni 2014 Innhold Sammendrag Kontorledighet i Oslo & Bærum Leiepriser Oslo sentrum Transaksjonsvolum Norge Prime Yield i Oslo Vedlegg Spørsmålene Deltakerne 1 Sammendrag: Stabile

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., Lov-2003-11-28-98. Byrådssak 1008 /15 Høringsuttalelse til forslag om oppheving av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) og endringer i lov om odelsretten og åseteretten ESDR ESARK-03-201400052-44

Detaljer

Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008

Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 Foto: Ane Lyng NOTAT 2009 20 Gjelds- og driftskredittundersøkelse på bakgrunn av driftsgranskingsmaterialet for 2008 Torbjørn Haukås Ivar Hovland Anastasia Olsen Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Landbruks- og matdepartementet Melding om vedtak Vår ref: Deres ref: Arkiv: V60 Dato: 2014/1805 /LKE Løpenr.: 1951/2015 02.02.2015 Høring - forslag om å oppheve

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Vedlagt oversendes som beskrevet i mail 15.1.15 vedtaket fra Kristiansand Byutviklingsstyre 15.1.15

Vedlagt oversendes som beskrevet i mail 15.1.15 vedtaket fra Kristiansand Byutviklingsstyre 15.1.15 Fra: Ann Elin Teksdal [Ann.Elin.Teksdal@kristiansand.kommune.no] Sendt: 28. januar 2015 14:40 Til: Postmottak LMD Emne: VS: Høring forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikt Kristiansand Formannskaps

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00

Møteprotokoll. Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Møteprotokoll Utvalg: Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtested:, Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 09.11.2009 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Inge

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 MELDING OM POLITISK VEDTAK Hovedutvalg for teknisk sektor behandlet i møte

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser

Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Om Opplysningsvesenets fonds avkastning og utgiftsforpliktelser Regnskapsresultat for Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.

Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll. Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep. Konsesjonsloven, med hovedvekt på priskontroll Kurs i prissetting av landbrukseiendommer 13.8.2013, FMBU aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Konsesjonsloven Lov av 28.11.2003 nr 98, sist endret i 2009. 1 formål:

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 14.11.2014 Vår referanse: 14/54847 Deres dato: 22.09.2014 Deres referanse: 14/1029 Høringsuttalelse - endring

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 54, BNR 2 OG 29

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR 54, BNR 2 OG 29 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005382 : E: V62 : Daniela Dobbert Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 21.10.2010 15/10 innlandsfiskenemnd SØKNAD

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend

Søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommen gnr./bnr. - 114/1 og 112/ 5 - Håkon Øglend Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 08.06.2012 Arkiv: :GBR-112/5, gbr114/1, FA-V62, TI-&18 Arkivsaksnr.: 12/1265 Journalpostløpenr.: 12/16917 Saksnummer Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling:

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 90/3 Arkivsaksnr: 2014/901-21 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 90/3, 256/8 og 20/8 Mæla nedre østre ofl. - odelsfrigjøring

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer