INNHOLD - CONTENTS. oppaat~-og~kofylt hom and risk in aquaairture 359. Markedel tor iisk og liskepiodukter i Hoyl Kong og Si-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD - CONTENTS. oppaat~-og~kofylt hom and risk in aquaairture 359. Markedel tor iisk og liskepiodukter i Hoyl Kong og Si-"

Transkript

1

2 P giskets Gang & XG Utgltl av Fkkerldirekioren NNHOLD CONTENTS 70. ARGANG Nr. 13 Uke U$b hver 14. dag SSN Wl5 Sl33 Am. redakler: Sigbinrn Lomelde Kontorsjef Redaksjon: Vidar Hsviskeland Kari Østervold Tofi Øvstein Økland Ekspedisjon: Dagmar Meling Fraydis Madsen Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks Bergen Telf.: (05) 23 (33 00 Trykt i ofiset ls John Grieg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet pa postgire konto p& konto nr Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark. Finland. sland og Sverige. Øvrige utland kr pr. Ar. Utland med fly kr Fmkerifagstudenter kr PRSTARFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr kr kr Eller kr pr. spalte m.m. Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FSKETS GANG MA BLADET OPPGS SOM KLDE SSN oppaat~og~kofylt hom and risk in aquaairture 359 Markedel tor iisk og liskepiodukter i Hoyl Kong og Si ~market~~wiandfish~inhangkongandsi~(. 7am,81)+ Two main driftings d capeiin the winter of 1984 FonkiWWarb~ til Kim statistikk Statisocs Redaksjonen avsiutta 4. juli 1964 F~ickfoto: h l d Bwke (). 362

3 S3sket.s Gang Fprrste prnsemdundersprkning i oppdrettsnæringa: Oppdrett er ønsamt og risikofylt ~ioppdibttsnawingavarrvawt god i 1982 vissr ed unckiaskng som koiitoiatardun<kiab kiylrr~i~hrrgjennomoieh(armvfa0) Lansemda i oppdrettsnæringa var svært god i Vel kroner i gj.snitt ensevne pr. &rsverk. Store variasjonar i lensemda fr& anlegg til anlegg. Hsgast lsnsemd pr. årsverk hadde oppdrettsanlegg med volum p& mellom 5000 m3 og m3. L1Lgast lensevne pr. årsverk hadde dei aller minste og dei aller Wrste oppdrettsanlegga (under 3000 m3 og over m3 opp drettsvolum). Oppdrettsanlegg i Sogn og Fjordane og Hordaland hadde den surste gjennomsnittlege lensevna pr. grsiverk. Re galand og Skagerrakysten hadde den dårlegaste snsevna pr. arsverk. Dette g&r fram av ei ønsemdunderstaking for fiskeoppdrett i 1982 som Fiskeridirektoratet har gjennomfart. Underdinga byggjer pi3 eit utval pil 113 av &i anlegga som ein pi førehand visste hadde produksjon av oppdrettsfisk i 1982 og omfatta anlegg av alle storleiksgrupper over 500 m3. slutten av februar 1983 vart rekneskapsslpema, reitieiing og eit felgjebrev sendt ut til dei aktuelle oppdrettsanlegga ( 120 i alt). Rekneskap fra 106 anlegg gilr inn i undersekinga. Settefiskanlegg ikkje med For kombinerte settefisklmatfiskanlegg har ein pravd 8 halda inntekter og kostnader knytta til settefiskproduksjonen utanfor. Erlend Gjmn ved Kontoret for driftsskonomiske undercekingar i Fiskeridirektoratet seier til Fiskets Gang at produksjonen fr& settefiskanleg venteleg vil koma med i seinare undersakingar. Det kan d& og& vert8 akiuelt & ta med reine klekkerilsettefiskaniegg. Undersekinga er Aleis ferebels konsentrert om oppdrett av matfisk. Gjen seier vidare at nyoppstarta anlegg iklge er med i uderwkkga fordi rekneskapstala ir8 desse kunne til eit skeivt biieie av wisemda i næringa. Bene anlegg m har vore i drift ei tid er med i ~semdunderselcinga. Gjm gjer det og& kiart at denne underse kinga som er den ferste i sitt slag vart gjort omtrent pa same grunnlag som Budsjettnemnda sine faste undersakingar for fiskefartøy. hsevne bnsevne i denne undersekinga av oppdrettsanlegg gir uttrykk for kor mykje den enkeiie verksemda eigentleg kunne betala til innsatsfaktoren arbeidskraft etter at andre drifisavhengige faste og variable kostnader var dekka i samsvar med det som vanlegvis vert sett pa som rimeleg i ddtsdconomisk forstand. Denne storleiken alencevne~ kan kort definerast som inntekter minus kostnader. Arbeids F.G. nr. 13. uke 28. 1W 359

4 giskets Gang 4 godtgjerda er d& ikkje rekna som av oppdremanlegga hadde over anlegg som driv bene med laks har kostnad kroner i imseme p. Armerk betre gjennomsnittleg bmevne pr. Ar Gjennomsnittleg.lensevne pr. h og nesten halvparten hadde over kr. sverk enn anlegg som driv berre med verk basert p6 heile utvalet av opp aure. drettsanlegg var kr i Oppdrettsanlegg i storieiken fd For heilhdrevne fiskefarttify over 13 m 5000 m37000 rn3 og 7000 m har Budsjettnemda rekna ut gjen lsxtom3 hadde ei kisevne pr. h nomittleg kansevne pr. &merk til kr. verk over gjennomsnittet for heile land Selskapsforma i 1982, rnedan tilsvarande tal et. M o uventa var det at oppdrettsan unsevna for fartiay 813m 1.1. var kr qehr legg p m3 og over hadde den msemndunde~nga g& det om korkje msevne eller grsverk er i&iaste wisevna pr. hrk. fram at seiskapdom synest A ha heilt likt definette i dei to undersakinga Det er eit stort sprang i anta1 gjen innverknad pa kmsevna. Personlege ne er det heilt klart at laisemda i nonmittleg utfate &sved( mellom selskap har gjennomsnittleg m b o~pdrettri~a er langt betre enn for m3 og m e r og sevne enn akmlskap. Alle anlegg fiskaten. gnippa med **k 500&7alO m3. over m3 er aksjeselskap. Likeeins er det stort sprang i oppdretts A^ desse momenta er ride Yumet fnellom 9mpPene. her kan svekka dekningsbidraget og Variasjonar i lunsevne Likevel er ikkje differansen i produksjo forklara kvifor ulemper og rneirkostna L8nsemdundersekinga for oppdretts nen iilmarande stor mellom dess8 to der ved dei e arna scynest 6 anlegg viser til deis store variasjonar i gruppene, sidan den si0rste gruppa ova feremonene ved stordrift. larsevne fd anlegg til anlegg. ah 9 av har mare utnyiting av oppdrettmo Gruppa p& 70&15000 m3 har rdadei 106 anlegga i unders&inga hadde lulrnet. Tabell 1. Dmamsum for. Lnda totalt Gimmmdn pr. n. Nytta oppdrmm 3'm3 ++m3 5'7'm3 7'15'm3 15'm3 Alle aniegg 1. Sd EndringiW SUM PRODUKSJONSNNTEKTER Variablekosbiader ii6a FastedriftckosBiader Gjeldsrenter Avskiivingar Kallaiiatwiske rentw p& eigenkapitai SUM KOSTNADER l LØNSEVNE'ALT htalarsverk Laisevnepr.herk Eikapitalprosent % 38,1% 46.7% 59.4% 72.9% 47.28% 14. Gj.snitUege anleggsinvest l mm Anleggsinvesteringar pr. kg fisk produsert 698 8,s Produksjon pr. Brsverk Produksjon pr. m ,89 7, Oppdrettmolum Utnyttingsgrad konsesjon... 77,6% 94.7% 109.2% 97.4% 101.3% 94.0% 21. Utnytongsgrad region Totalrentabiliet % 19.1% 19.4% 27,9% 6.5% 19.8% 23. Totalrentabiliet l... 5,2% 12.8% 16.3% 25.2% 6,5% 13,5% 24. Likvidietsgrad... 1,O , ,lO 0, Rentedekningsgrad ,11 11, , Rentedekningsgrad l...:... 1.E ,36 11, Dekningsbidrag Dekningsgrad , Antai anlegg i utvaiet Antal aniegg i massen TM 2 omauewttat for Wionsvis tordeling. Alk akoo GWn0m pr. F N ) Troms ~ Nord og *Traidelag. Cogn og flordane. Hordaland Rogaland og W Nordhnd M0reogRomsdal Ska!wraldWen Lensenie p. herk Nytta oppdrettsvdum Antai anlegg i ulvaiet Antai ankm totalt F.G. nr. 13, uke 28, 1984

5 gishets Gang pa har. Oppdrettsanlegg i denne stor antal oppdrettsanlegg som var med i heg risiko i næringa. At heile 9 av dei leiksgntppa utnyttar betre den totale den ferste undersekinga. G ' j gjer 106 anlegga i undersekinga hadde investerte kapitalen i anlegget. det klart at det vett lagt vinn pd B gjera negativ lensevne understrekai delte. underwkinga betre, melkm anna n& Steinsbe seier vidare at undersakindet gjeld avskrivingar. ga neppe har noka direkte betydning Kontoret for dtifbnkonomiske under for oppdrettsnæringa i salsaman Sogn og F/ordane og smikingar i Fiskeridirektoratet som vtf0 heng, men resultata fr6 undersekinga Hordaland gjer det best rer kinsemdundemkkqa i oppdretts kan derimot seia noko om kva f m for fdje resultata fr& msemndunderse næringa vil etter kvart fb betre kunn drift som er den mest lensame i opp kinga er det oppdrettsanlegg i Sogn og skap om bransjen, t.d. om rnædypar og dretisnæringa. SJdw? gjen no mf^ Fjordane og i Hordabnd som gjer det levetid for desse. D e d vert det og& av hsemdundersøl<inga for oppdrettbest og som har den stpircte gjennom lettare B komma fram til rneir korrekte sanlegg var derimot kanskje for omfatsnittlege tansevna pr. h r k. avskrivingar, seier Gjmm. tande og komplisert, etter Steins0 si Rogaland og Skagerakkysten har meining. Han trur at oppdrettarane har den dwegaste lensevna. Denne regio leit for B *rygga attendem n& dei f&r nen har nokre anlegg med negativ tilsendt rekneskapsskjerna av eit slikt larsevne, og gjennomsnittleg stodeik Nyttig underseking slag som i denne undersekinga. anlegg er Bgare enn i dei andre Administrerande direktar i Fiskeopp Steinsbe meiner at det hadde vore regionane. dreiternes Salgslag. Wd Steincbe, lettare for oppdrettarane A gje ferie og Gruppene pil 300&5000 m3 i alle seier i ein kommentar til Fiskets Gang enkiare svar enn det som var titfelle i regionane har Pig eigenkapiitalprosent, at variasjonane i lensernd fr& anlegg til lmsmdundersekinga. som igjen brer til gjeldsgrad. Dette anlegg var siarre enn dei p& fmehand kan ein sjb att i dei prosenivis m hadde venta. Steinsbe understrekar gjekkrenterte i forhoid til produksjon samtidig at denne undersekinga er sinntekta. Grunnen til dette kan vera at interessant og nyttig for oppdm anlegga i denne gruppa har t&e opp ringa. Han meiner at den store ~pmiin mland store h for B finansiera drift og inves ga i lensemda viser at det er ein relativt teringar. Det viser seg og at mange av anlegga i gruppa har tildels mykje koitsikiig gjeld og strir med store rente Deilinisjonar: kostneder. Totalmei : Gruppa med storleik 5OO4000 m3 i Gir uthykk for avkastinga av totalkapitalen i velsemda. den nordiegaste regionen har stor m Definision: sevne i fornold til gruppene med same Resultat fer ekstmordnære postar + mosmader x 100% storleik i dei andre regionane. Dette Totalkapital kjem av at denne gruppa har stieine oppdrettsvoium pluss st0fre produk Eksboordinaere postar: nntekter og kostnader som &kje har direkte tilknyining til sjon pr. kubikkmeter, som ferer til produkcjonen ved mailiskanlegga. strarre produksjonsinntekt og hngt dekningsbidrag. Denne gruppa har og& lagare gjenriomsnittleg alder p6 anlegga og vedlikehaldsutgifiene er mindre. Dei faste driftskostnadane vert difor lagare, men avskrivningane hogre. Gruppene pi3 3OOCb5000 m3 i alle regionane har relativt &rleg onsevne i forhoid til woduksionsinntekta. Arsaka til dette er '&i hage gjeldsrentene samt store variable kostnader. Dei store variable kostnadane kjem truleg av at desse gruppene gjennomsnittleg har mrre svinn enn dei minste gruppene. Ny underseking Erlend Gjam kan opplysa at ei ny underseking for 1983 er pi3 gang. Fskeridirektoratet har ailereie sendt ut spajeslqema til omtreni eit like stort TotatwWiMet l: Som totalrentabilite4 1. men her har ein reke med ein kalkukl kostnad for eigeninnsatsen som eigarar og familie har utfart utan ta ut len. LiWiteQrad: Gir uttrykk for kor mykje kortsiktige likvide midlar eit anlegg har i fohold til den kortsiktige sieida. Definisjon: Likviar + finansinvesteringar + debitorar Kortsiktig gjeld Rentedekningsgrad : Gir uttrykk for kor mange gonger resultatet dekkar inn rentekostnadane. Definisjon: Rentekosinader + resultat far eksiraordiire Wstar x 100% Rentedekningsgard l: Det same som rentedekningsgrad 1, men her har ein teke med ein kalkulert kostnad for eigeninnsatsen som eigar mtfamili har uifwt utan ta ut b. F.G. nr. 13. uke 28,

6 giskets Gang i Hong Kong og Sinc V. re () 1. nnledning nternasjonale eksperter. forskere og forretningsfolk har de senere &r pilpeki at tyngdepunktet i verdenstakonmien er i ferd med & iiytte seg fra vest til Bst. Den asiatiske delen av Stillehavsregionen er ikke lenger bare Japan, men og& en rekke andre stater som er i en sterk industriell utvikling. Enkelte av disse satser pa hay teknologi. kaptal og kunnskap, mens andre i tillegg har rike naturressurser. Av nye industrialiserte land i dette omrjidet vil vi trekke frem Hong Kong, Singapore, Malaysia, Taiwan og SsrKorea. rhmssm for industrietabieringer i d i omddene er stor. Japan &r som ventet langt frem i sporet, men det er og& et tankekors at USA i dag har st0rre handel med Asia enn med Europa (Norges Utenrikshandel, nr. 11/83). Norsk industri har ogsl etablert seg i omddet, og flere er M veg. Vi vil i denne artikkelen se pa muligheter og probiemer med B ake eksporten av norske ikkeprodukter til dette mddet. Sehr om vi ser store deler av aten som et interessant ornr&.de for var fiskerinæring, har vi valgt 3 konsentrere dette arbeidet om Singapore og Hong Kong. Dette mener vi har flere arsaker. Velorganiserte sentra For det ferste er disse landene velorganiserte sentra for handel og distribusjon i hele m%st Asia. PA en rekke omrader er de relativt homogene. De er begge steder hvor folk fra hele Østen mates for A handle, etablere forretninger, delta p8 messer og konferanser samt spise og hygge seg. Engelsk, er ved siden av de lokale sp*, gitt lik status og bruk i offentlig og forretningsmessig virksomhet i begge land. Stedene egner seg og& utmerket til 6 gjere norsk fisk kjent for importerer og forbrukere i hele omddet. Begge landene er store forbrukere av fisk og importerer det meste av den fisk de forbruker. Vi finner og& her Av Svein Ottar Olsen matkeder for fisk i meget hoye prisklasser. noe som kommer av at d i landene har en relativt rik befolkning. De vet verdsette mat de liker og som hoider m& n& det gjelder kvalitet og hygiene. Det er kinesere som utgjer de desidert stnrrste folkegruppene i disse landene. Det er de som driver det mlitiske og 8konmiske liv. og det er ikke til stikke under en stol at &vel Hong Kong som Singapore har mal i seg til a være det sentrale bindeledd mellom Kina og resten av verden n8r Kina etter hvert Apner sine grenser. De fleste land ser p& Kina som et enormt marked for vestlig teknologi, kapital, kunnskap og produkter. At Kina har interesser for v& fiskerinæring, bie klart bekreftet av den kinesiske statsminister, da han besokte Norge i juni i Ar. Ved siden av oijjeknoiogi, ble fiskeri og fiskeriteknologi trukket frem som de mest interessante samabiisomr&der. Etter v& mening er bre av landene i dette om& store markeder for eksport av norsk teknologi og kunnskap om fangst, oppdrett, produksjon og distribusjon av fisk og fiskeprodukter. Hong Kong og Singapore er begge frihandelsomdider. Generelt finnes det Fra m gmsmaubw i Hong Kong. ("fdish 6/83) ingen toll pil foredlede varer, noe som gjw det mulig A eksportere foredlede fiskeprodukter i tider hvor norsk fiskerinæring ellers m& sloss med hay toll pb slike varer. Fcamtidig konkurrent Som fiskerinasjon bbt vi og& Være klar over den betydning en rekke av myndighetene i disse landene legger opp til nar det gjelder A utvikle egne fiskerier. Her satses det ikke bare pi fiske til eget forbruk, men mange har satt som mal 8 bli betydelige rer av fisk og fiskeprodukter. Vi bar derfor ikke bare se pa Østen som et potensielt marked, men og& som en fremtidig konkurrent pa vafe tradisjonelle markeder. Jeg tenker her pa land som %rkorea, Taiwan, Thailand, Kina og ndia. Australia og New Zeaiand lier og& strategisk til i dette om& det. En etablering i Hong Kong og Singapore vil her være gunstige lytteposter for hva som skjer innen fiskeri næringen i dette omddet. kke bare med tanke eksport av fysiske pro r 362 F.G. nr. 13. uke 28, 1984 'A

7 gishets Gang dukter og kunnskaper, men og& som et ledd i en konkunanwstmtegi. Denne ariikkelen er en forkortet versjon av en FiFrapport om markeder for fisk og fiskeprodukter i Hong Kong og Singapore. Datagrunniaget er basert pd en god del sekundærdata. tillegg har vi benyttet informasjon fra intetvjuer som forfatteren gjorde ined importcmr og produsenter i Hotg Kong og Singapore under en rundreise i Østen sommeren Hong Kong Horg Kong er et av de tettest befolkede omrikkr i verden. Her bor over 5 mill. mennesker. tillegg besaker ca. 2,5 mill. turister og skip byen hvert&. Hong Kong harenavverdens mest moderne og fineste havner, er verdens tredje st0rste finanscenter og et betydeug hadehentra. Hong Kong har ca fiskere (Fshing News ntemational, March, 1983) hvorav de fleste driver med triiling (reketrill, ml). Line og gam Mir og& benyttet. Landingene av fisk har hati en kontinuerlig dming de siste 10 Arene fra tonn i 1971 til tonn i registrerte man en nedgang pi3 6,5% slik at fangstene dette Amt var tonn. Flere har hevdet at en viktig &sak til denne trenden er at flere av de sentraie fiskefeitene er averbeskattet. Pi v& W ved Aberdeen fiskemarked fikk vi vite at rekruiteringen til fisk var lav, og at folk heller Brisket seg arbeid pi% land. Arbeidet ombord i batene reanes som hardt OQ lmnsomheten har vært nedadg&& de senere b som en folge av hayere oljepriser og dirligere fde. Kultivering av fisk har hatt en voksende betydning i omriidet, men mangel p& land setter store begrensninger for videre ekspanw. betydelige mengder av abalone. 8sters. wttlefish, octopus og akkar. Ved SidenavKinaerJapanogTaiwande viktigste leveranderer av fisk og fisk* rodukter til Hong Kong. Hong Kong har en eksport og r* ekcport pi3 til sammen tonn i &et til en verdi av ca. 1 milliard kroner. Japan og Ausiralia har vært de st0rste markedene. Hong Kong er et ftihandelsomdde. dvs. ingen avgiiter pa import. Det er heiier ingen regler eller standarder n& det gjeider hygiene eller kvaiiiet pi3 import eller produksj. Kon trollen Mir varer til forbruker. Finner en her uoveremser i forhold til kravene, vil myndighetene (Urban Development Council) blokkere hele diiribusjonssystemet for denne varen og forby enhver handel med den. Det aller vesentligste av ferske og kj&e varer som landes i Hong Kong blir tatt hsnd om av en egen markedsorganisasjon F i Marketing Organisation (Fikdo). Denne organisasjonen er under kontroll av koloniens fiskeridepartement og har som hovedformil i administrere og lede de ulike fiskedepotene og fiskemarkedene rundt omkring i kdonii. PA hver av de sju markedene blir fisken sortert, veid og solgt. Det siste skjer ved auksjon eller forhandlinger. Organiseringen av distribusjonen varierer avhengig av fiskeslag, konserve ringsndte eller hvorvidt fisken er omsatt gjennolm FM0 eller importert. Genereit kan en hevde ai diibum e n e er direkte. Fra grossistauksjoner eller levendefisk fiskeprodukter til detaljister, forhandiere eller institusjonelle kj0pere (hoteller og restauranter). En del mrre hoteller eller hotellkjeder er egne impoitarer. De enkelte husholdninger per mesteparten av sine de lokale fiskemarkeder og bare en liten del blir omsatt gjennom supennarkedene. Gjennom hele disbibusjons leddet forsaker en holde srn& lagre og krediier blir benyttet i minst mulig grad. Noe forskjellig fra en rekke av landene i Asia. blir det meste av forretningen gjort pd kontantbasis (Maynard. 1983a). Prisundersekelser viser ai prisene til konsument ofte li rnelbm 100 til 200% over verdien fra grossist. Forkuk, spisevaner og ra"= den asiatiske verden har det kinesiske men samme stilling m det franske i v& vestlige verden. Det representerer summen av viten om mat og artistisk utfmek av den. Kinesisk mat utmerker seg ved sin utsikte smak, sin fargerikdom og sin appethekkende duit. Dette har fart til at kinesiske retter oaelkiuwentligsteav~og<jslta varer wm snckr 1 Hong Kong Mir tat M n d o m a v a n e g s n ~ b riar. (ntoftsh 8183) Verdens attende sterste fiskeimporter Fra 1970 til 1982 steg importen av fisk og fiskeprodukter fra tonn til passerte importen en verdi pa over 2 milliarder kroner, noe som gav de en ittendeplass over verbens stamte fiskeimportmer. Ferskvannsfisk, spesielt levende fisk, er den viktigste varen. Det meste av denne kommer fra Kina. Skalldyr og musiii utgjer den nest starste varegrue. H& er reke den viktigste fiskesorten, men det Mir ogdi importert F.G. nr. 13. uke 28,

8 ghkets Gang reker er stort i hoteller og restauranter. De senere Ar har og& enkelthushokk 1 ninger kjept frosne reker. d r hm i kurs verden over, og na og& w gere seg stadig sterkere gjeldende pa norske matbord. NAr man i var verden snakker om kinesisk mat, er det helst om maten fra det katonesiske kjekken. Dette gjelder og& i Hong Kong. Selv om dette representerer det yngste av de kinesiske mattradiir, regnes det for å være det beste og& i Kina. Den kinesiske familie er vant til å spise to til tre varme mbltiir om dagen. Det store utvalget av retter inneholder de %ste vitaminer og grennsaker blir rikelig benyttet. Et vanlig kinesisk måltid vil alltid gi et tilfredsstillende næringsgrunnlag. De legger stor vekt pa et balansert kosthold. Kinesisk mat er som regel skåret opp i små stykker for den serveres, og det er derfor ikke si vanskelig A spise med pinner. Når det gjelder fisk vil mange kinesere foretrekke fisk som kan kokes hel. Fisk under 1 'l2 kg var ønsket. Større fisk ble derimot skdret opp for koking. Fisk og skalldyr har en sentral plass i Hong Kong og kinesernes kosthold. Forbruket av fisk pr. person ligger på ca. 50 kg pr. år (omregnet i råctoff ekvivalenter). Med dette tallet ligger de på tredjeplass i verden etter sland og Japan. Av et totalt årlig forbruk på tonn (produktvekt) i 1980 er tonn klassifisert som.h* verdi. fisk (Maynard, 1983b). Det meste av dette er levende ferskvannsfisk ( tonn). Andre anvendelser var levende marine fiskeslag ( tonn) og fersk eller kjelt fisk ( tonn). Kineswneforebeldrerrckcrmcdskall Mi skaliet gir den spesieik smak de ~enkdoasuppei. Levende Rsk Levende fisk blir foretrukket fremfor fersk fisk. Som en generell regel fikk vi hare at levende fisk ble betalt med det dobbelte av fersk dler kjdt fisk. Dette tror vi henger sammen med kinesernes tradisjoner med strenge hygieniske krav. Den sikreste garanti for at maten er fersk eller ikke bedervet, er at den er levende. Hong Kong blir den Wrste delen av levende fisk forbrukt gjennom hotell og restaurantsekloren. Pd en rekke av restaurantene vil en kunne finne store tanker hvor fisken oppbevares og gjestene kan selv gd bort å velge ut den fisken de måtte onske til middag. slike tilfeller blir menyprisen beregnet ut i fra vekten på den fisk en velger ut. Prisen p6 de dyreste fiskeproduktene varierer med de økonomiske forhold, klima. haylider og bryllup. For levende fisk er det ikke uvanlig at priser fra grossist kan komme opp i over 200 kr. pr. kg og en menypns på 100 US$ pr. kg for red grwper kan ogsa nevnes som eksempel på betalingsvilliihet når det gjelder fisk. Frossenfisk er vesentlig importert for reeksport. Det meste av denne anvendelsen går til instiutsjoner som benytter frossenfisk nar tilbudet av ferske produkter er lavt. Frosset filet blir importert hovedsakelig til innenlands konsum. Det arbeides og& med å øke forbruket av frosne varer. Forbruket av frosne 3. Singapore Singapore, med sin lokalisering på sydspissen av Malaysiahahmya, er et lite land på vel 600 km2. De har en befolkning på ca. 2,5 mill. innbyggere og mellom 2 og 3 mill. utlendinger besaker byen hvert Ar. Singapore er en av de mest sentrale havner i verden og byen har jevnlig bes& av 130 Mter pr. dag. PA samme mate som Hong Kong følger Singapore en fri markedsøkonomi med ingen import og eksport restriksjoner. De politiske myndigheter satser bevisst på å komme bort fra den arbeidsintensive industriproduksjon til en industri og senrice produksjon basert på kapital, teknoligi og høyt kvalifisert arbeidskraft. De senere Ar har det Arlig bli landet mellom og tonn fiskerastoff i Singapore. Det meste av disse fangstene kommer fra havfiske i SBT Kina havet og deler av det ndiske hav. T& og line er vanlige fangstmetoder pa disse feltene hadde byen om lag registrerte fiskere. På samme mate som i Hong Kong fikk jeg vite at rekruiteringen til fiske var lav. noe som skulle indikere et s m behov for importerte fiskevarer i de nærmeste årene. Det meste av fisken blir landet i fiskehavnen i Jurong, som og& er distriktet hvor de fleste fiskebedriiter er lokalisert. Området består av et produksjons, distribusjons og markedskompleks som inkluderer et sentralt marked. ca. 15 fordelingsbedrifter, isog kjolelager. Del l av dmne artikkekn trykkes i Fiskets Gang nr. 1415/ F.G. nr. 13, uke E4

9 P To hovedinnsig av lodde vinteren 84 Loddetoktet som ble gjennomfart med dichael Sarsm i vinter viser at prognosene fra hasten 1983 på 5.0 mill. hl. lodde trolig stemmer. Det er disse tallene som ble lagt til grunn for vinterloddekvoten i TDSROM: 30. januar til 28. februar ANSVARLG: Reidar Toresen A T a n k e n bak toktet var A fa et d fullstendig bilde som mulq av loddas gyteinnsig. Kursene ble lagt som et langsg&ende sniit fra kysten av Finnmark og ca. 100 mil nordover.. Værforholdene under toktet var til J deis svært dariige og dekningen i omradet Udt Malangsgrunnen ble derfor svært dltii. Resultatene fra toktet viser at det var re temperaturer i den mrvestlige delen av Barentshavet enn det pleier A være. Gode pelagiske registreringer ble bare gjort to ganger under toktet, 18. februar ca. 30 mil sst for Kildinbanken og 23. og 24. februar ca. 40 mil vest av TorsvAg fyr. Ellers var det bare spredte eller ingen registreringer. Alle registreringene var imidlertid av gytemoden lodde: Bade i e t og vest var det betydelige innslag av SMnger. innslaget av yngre &&klasser var starsi i vest. vest var ogsi ca. 40% av gytelodda 3Aringer, mens det tilsvarende tallet i BSt var ca. 30%. Lodda sto i de fleste tiiieilene i spredte stimer nær overflaten, mellom 10 og 50 m., og skike seg godt ut fra registreringer av andre arter. To hovedinnsig Registreringene viste og& at det var to hovedinnsig av lodde i 1984, et vestlig som gikk mot kysten av Troms og VestFinnmark og et mtlg som besto av to komponenter, en nordlq og en c~irlig. Den nordlige strakk seg i et beke fra Skolpenbanken mot Varangehalvraya og den mrlige befant seg i om& det mt for Kildinbanken langs Fiskarhahmya til grensa mot Norge. Det er vanskelig A beregne loddebestanden i Barentshavet ph denne tida av het. For det fmte star lodda i tette konsentrasjoner som beveger seg med stor hastighet i sjmn. Dessuten var det i &r store konsentrasjoner av lodde innenfor den sovjetiske 1 Pmilsgrensa sinn ikke ble kartlagt av *Michael. Sars. Dette i tillegg til ddrlig vær som begrenser dekningsgraden, gir et svakere grunnlag enn mskelig for A beregne bestanden. Likevel, med disse fornold tatt i betraktning. har forskerne kommet fram til at den gytemodne bestanden l ier et sted rundt 5 mill. hl. Sild fant *Michael Sars spredte forekornster av utenfor Mumianskkysten. Det var voksen sild. Dessuten ble det gjort gode registreringer i bkfjorden utenfor Kirkenes, Korsfjorden, Bugeyfjorden og innerst i Varangerijorden. Silda som for de meste var 1 Ar gammel sto relativt dypt, 15&200 m., eller nær bunnen i tette stimer. Temperaturen i disse vannlaga ble malt til mellom 1 og 3 grader. Bunnfisk Under hele toktet ble det gjort varierende registreringer av bunnfisk. Det var mest torsk og hyse, men det ble og& funnet pelagiske sler og smastimer av ueryngel i store omrader. Utkedclsen av gytemoden lodde. MMlere integiert ekkointensitet pr. nautisk mil. F.G. nr. 13. uke 28,

10 Forskningsfartsy til Kina En milepael i fiskeriforskningsamarbeidet med Kina Me satt under d m remonien av forslaiing&&yet &ei Dou= ved Flekkefjord Slipp 8 Maskin FaMkk 20. juni i h. Knappe tre Ar etter ai planene om bygging av et fiskeriforskningsfart0y i Norge ble sati ut i li kunne en kinesisk delegasjon med Tu Feng Jun i spissen ta nybygget i Flekketjord nærmere i ~yesyn. Kineserne var imponert over den tekniske standarden pii utstyret ombord M abei hu=, og uttiykte tilfredshet med farbyet. *&i Dou= skal nb gjennom diverse tester og forsak og 12 kinesere skal læres opp til A kunne overta og bruke forskningsfarbyet. &ei Dou vil formig og& kunne be siktiges under Norfishing i Trondheim i begynneisen av august. Etter messen i Trondheim setter ~Bei h= kursen sarover igjen hvor det skal gjennom nye tester i Nordsjm og i fjordomrikkne langs kysten. Etter et opphdd p& verkcted Mir det avgang fra Bergen 20. august og abei h= ventes an kommet til byen Quindao i Kina rundt 20. oktober. Navnet abei Douæ har formig et symtiolsk innhokl ettersom fmelekken i navnet. abei= betyr nord og ~Dou= symboiii stjernebiidet Karisvogna. Slik kan ~Bei Dou= betegne =noe styre etter p4 havet,. Dessuten er forslaiingsinstitusjmm Jeliy Sea F i Research nstitute lagt til byen Quiiao nord for Kina. Det er tre slike fiskeriforskningssentra i Kina: Ett i wr, ett i ast og SA dette i nord hvor =Bei Dais skal være stasjonert. Fodqingssjef Erling Bakken ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinsti Mt forteller til Fiskets Gang at det i folge avtalen med kineserne er aktuelt A fdge opp samarbeidet med blant annet rklgivende virksomhet fra norsk side. Bakken og Ole Østvedt fra Havforskningsinstituttet var i Kina i april 1981 og diskuterte et sarnarbeiipplegg med kineserne. Samarbeidet er n4 etablea og fra m k side er det 0nskelig at delte skal skape ringvirkninger for norsk fiskerinæring, Mant annet ved A Apne for nye markeder for norske fiskeprodukter. Under opphoidet i Bergen var den kinesiske delegasjonen Mant annet ombord p& forskningsfamyet G.O. Sars. De ble spesielt imponert wer det avanseite tekniie utstyret ombord. Lederen for delgaspnen Tu Feng Jun kunne fortelle til Fiiets Gang at Kina ville satse stekere p4 fiskerhdcning i tida framover og at dette samarbeidet med norske fiskerimyndigheter var et ledd i en slik utvilding. 366 F.G. nr. 13. uke 28, 1984

11 gishets Gang NORFSHNG '84 Enorm interesse ekstra utstillingsareal tatt ibruk felge arrangmene av NorFishing '84, en av verdens ledende internasjonale fiskerimesser, er interessen for &re& messe strmrre enn noen gang. Pl grunn av den enorme pbangen av utstillere har anangerene sett seg n& til d utvide det planlagte utstillingsarealet. Alt tilgjengelig omr&der er nl tatt ibruk, siik at utstillingen ilr vil dekke totalt vel kvm. netto., men fremdeles star det fiere firmaer på venteliste. Utstillingen med tilherende seminarer avholdes ilr for 10. gang i tiden august i Nidarahallen, Trondheim, Norge. Arrangarer er Det Kgl. Norske Fiskemartement/fiskeridireMoratet i samarbeid med Norges Varemesse. ' utsolgt Hil har 234 utstillere fått plass pa NorFishing '84. D i representerer over 400 produsenter fra omlag 20 land. Nye utstillere melder seg stadig, men til tross for arealutvidelsen ml d i foreimig settes pl venteliste. Arrmrene hadde opprinnelig planlagt & dekke kvm ut!dllingsflate innendørs. men har nd belagt kvm. tillegg kommer vel kvm uteareal. Med en d overveldende interesse er det gledelig l registrere at Trondheim nd stiller med 3 nye hoteller som tilsammen utgjm mer enn nye sengeplasser. Mange produktnyheter Utstillingen vil gi en samlet presentasjon av de siste utviklinger innen fari0y og skipsutstyr, fiske og fangsredskaper, navigasjons og sikkehetsutstyr, maritim elektronikk, emballerings og transportutstyr, fiskeforedlingsutstyr samt andre fiskerirelaterte produkter og tjenester. Aktuelle seminarer Parallelt med utstillingen vil det avholdes fagseminarer 8. og 9. august med 'internasjonalt kjente foredragsholdere. HwedMlene er energiekonomisering og utnytteisen av de &e siideressursene temaer som for tiden er viet stor oppmerksomhet, &vel nasjonalt som intemasjonait. Besakende fra alle verdensdeler fdge amangarene arbeides det aktivt for l trekke spesieli interessante besakende til utstillingen, gjennom et nært samabeii med Norges Eksportdd og NoradlHandelsdwementet. Det er allerede n4 klart at &vel utstillingen m seminarene vil fl besak av viklige enkeltpersoner og delegasjoner fra alle verdensdeler. NorFishing '82 Me besekt av fagfolk fra 40 nasjoner. Det forventes like mange besdcende til lrets utstilling. En attraksjon under NorFishing '84 Mir forevrig FF abei Dou~ et av verdens mest avanserte fiskerifors kniisfartnyer som vil l i i like ved utstillingsomr&det under messen. Farbyet er en offisiell gave fra Norge til Kina. Et av Kystvaktens nyeste farkwer vil ligge ved kai i Trondheim under messen samt en over 100 &r gammel, fremdeies seilende fiskeriskonnert fra Fæmyene og flere andre donsmter. Den store bredde og faglige tyngde i utstillingen samt de aktuelle seminarene skulle være av interesse for enhver med tilknytning til fiskerinæringen. Nye beyelys til merking av fiskeredskap FiskendireHoren har ni godkjent fem typer b0yelys etter de nye tekniske krav til slike lys. Disse krav g&r blant annet ut p i at bnyelys skal tyse to nautiske mil etter 96 timers brenntid, boyeelyset skal ille A bli dradd ned H 300 meters dyp uten at det blir skadet, lysets farge skal være gul og blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Godkjent bayelys skal GODKJENT AV FSKERDREKTØREN. Fiskeridirektaren henstiller til fiskere kun d nytte godkjent merkeutstyr til merking av fiskeredskap. Stsrre biater i svensk sone Den svenske regjeringen vil nl sl& hardere ned pi brudd p6 fiskerilovgivningen. Forslaget fra Regjeringen gir ut p& A hayne Mene kraftig og at Menes størrelse blir bestemt ut fra styrken pi% motoren i det fatt0yet som Mir brukt ved bruddet. Eksempelvis skal det kunne idmmes en bot pa kr. for et fartey med motor på Hk. Bakgrunnen for denne skjerpingen er det &ende ulovlige fisket i den svenske fiskerisonen i Østersjaen ut Lrt av utenlandske f m. De nye bestemmelsene vil trolig tre i kraft 1. juli i Ar. F.G. nr. 13. uke

12 Russiske trålere ved Peru En avtale mellom Peru og Sovjet ferer tralere fra SovryblfiAten. Dette betyr at annen fisk enn den nevnte makrellen til at russiske fabrikktdere i Ar kommer tallet p& Mter som fisker etter hest ga til Epsep. Dette blir kalkulert til B til a ta en betraktelig stram del av makrell og Stillehavsmakrdl utenfor dreie seg om tonn som Epsep far fangsten i farvannew utenfor Peru. nordkysten av Peru oker fra fem til 10 i uten kostnader. Epsep regner med A f& Tallet M russiske fabrikktidlere com b. Fisket kan foreg8 mellom 6 og 8". en inntekt pa US$ 6,8 millioner av sin opererer i peruvianske farvann er BM tillegg foregar det forhandlinger om del av det russiske fisket. Det samme l noe som vil gi det stadige fiskematkon ytterligere 10 f m fra denne flaten regner de med d fa dersom avtalen om sernet Epsep tilfmler av frossen fisk, som og& kan fiske tonn. nye tonn gar i orden. mjd og olje til en verdi av US$ 14 En representant for industrien sier at Russeme beholder 85% av fangsmillioner. russiske fart0y gjeme rna fiske her SA ten, av fiskemjelet og av rbljen. De. i Talsmenn for industrien sier at Re lenge de hokler seg utenfor 30 mils betaler 7,15% av fangsten til den gjeringen pa denne m&en kan profite grensa. Han var derimot en av de som peruvianske marinen for tillatelsen til A re p& tnere som allikevel ville ha fisket protesterte fi polsk og cubansk fiske operere i omddet. i disse havomrddene. De russiske far etter lysing pa 70tallet. avtalen inngh og& et opplrranngs byene skal fiske i omdder som ellers Fiskeridepartementet hr nb fa program for lokale fiskere, noe som til er undebskattet mellom 30 og 200 utvidet omradet hvor de russiske far denne tid ikke har lykkes. Offisielle mil utenfor Perus kyster der pennrians tqene kan fiske for A unngd en for talsmenn mener dette skyldes at peruke fart0y ikke har mulighet for A fiske. sterk konsentrasjon av flaten. vianske fiskere ikke er villig til værem Avtalen som ble undertegnet i april felge avtalen skal dlerne levere hjemmefra i 45 til 60 dager. gjelder for et Ar eller tonn 73% av den urefinerte fiskeoljen de.. l makrell og innebaerer leie av russiske produserer til Epcep. Dessuten skal all... 3 '" n: L r* lån og l~yve, Konrad Fjellgaard Lakseoppdrett Konrad Fjeilgaard Laitseopp drett, Ørnes, har fatt l0yve til A liylte sitt anlegg til Halsabukta nordvest for Odd S8meirns brygge i M&y kommune, Nordland. Anlegget kan samtid'g utvides til m3 mervolum. Reg.nr. for anlegget er Nlme. 2. Mastorfisk NS Mastorfisk, Trondheim, har fatt lqve til fi flytte oppdrettsanlegget sitt til Bekken i Frqa kommune.!%rtrendelag. Samtidig har Fiskeridirektaren gitt tillatelse til endringer i eierstrukturen i selskapet. Anlegget har lovlig kapasitet p& m3. Torsvhg Fryseri NS Fryseri A/S Torsvilg er konkurs og godkjenningen av anlegget er derfor trukket tilbake. Anlegget hadde regmr. T155. #Havfangst* Fiskeridirektem har godkjent fryseinstailasjonene ombord i mls ahavfangstn, T60K. Kapasitetene i fryseriet er beregnet til 8 tonn i dagnet for den vertikale plateiryseren og 5 tonn i dagnet for lufthyseren. Kompressorkapasite ten er satt til kcallh ~135~1 +25% og volumet i fryselageret er beregnet til 150 m3. Anlegget har reg.nr. T6. ~Havfangstæ tilherer Guttorm Kristiansen mfl. i Stakkvik. Holmen Fiskekjsp Godkjenningen av Holmen flskekjep p& Vaerey ble trukket tilbake i september. Det er ikke kommet klage pa tilbaketrekkingen, og anlegget er derfor na straket fra Fiskeridirektarens re gister over godkjente anlegg. Cato Fagertun var ansvarlig ved aniesset. NS Vikinglaks AS Vikinglaks, Fillan, har fatt k!iyve til 8 pakke egen oppdrettsfisk inntil 1. august i air. En forutsetning for at godkjenningen skal gjelde og& utover denne dato. er at det Mir satt opp skillevegg mellom.maskinrom og pakkesaln. Anlegget har fatt reg.nr. ST 337. Lyngsnes drett NS Fiskeopp Fiskeridirektaren har godkjent Lyngsnes Fiskeoppdrett AiS, NordStatland, sitt anlegg for ferskfiskpakking. Godkjenningen er begrenset til anleggets egen oppdrettsfisk, reg.nr. er NT280. Lenvik Fiskeindustri N S Fiskeridirektaren har godkjent Lenvik Fiskeindustri AS sitt anlegg i Karvikhamn for rekemottak og pilling. Anlegget er fra far godkjent for pakking av fersk fisk, frysing og tilvirkning av tam og saltfisk med regmr. T F.G. nr. 13. uke

13 smets Gang Oppdrettsanlegg..... Fiskeridirekteren har giti layve til etablering av oppdrettsanlegg til d i sakerne: navn sted W smrelse reg. nr. Leif Eikeland Sognefjorden. mellom Feios og skaildyrdyrking maks. 4 da, SFl Feios Leikanger, Sogn og Fjordane inntil m. kayestrekk Nils Ame Aivsv&g, Bremnes Bjm Christensen. Sandefjord, John Sydskjer, Revsnes F m Aqua Als, Emnd R&, &id angfisk, Odd Geir Bekkeli, Tennemil Harkestad miegg Ti Margot og Hans Lauvik. wwy Nordskjell. Claus J. Schieve. Kvabysietta ngv. Smmrhlm 8 Cwiner AS Vevang Jan Geir Kristiansen og Gunnar Hoiien, Langnyneset Klaus Rangq, UwAg Goday Blhkjell v. Lars Godq Tysnes 0ystein Ormbostad, Nordheim Kristian Eide og Sondre Lindb Lind& Nils Sætre, Slinde Straumsfjorden, Bremnes Bwnlo i Hordaland Munkhallen i Tensbergfjorden, Sandefjord kommune, Vestfdd Sunnslqmvdgen, &d kommune, SmTmdelag V&geya i Frænafjorden, Fræna. kre og Romsdal Sjwegan, Salangen, T.T og f i m w Kvabya, Troms0 i Troms fylke Langaya, Vevang, Eide kommune Mm og Romsdal bngwmet, Avew kommune, Mfare og Romsdal RangeynesvAgen, Avemy Mere og Romsdal Lille w, Tysnes, Hordaland marsundet, Tustna kommune, Mme og Romsdal Hauk&sstraurnen ved Spteidnes, Lind& i Hordaland Nomes, Slinde i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane Notq, Rines, Masfjorden i Hordaland dyhg av maks. 4 da., wldyr inntil m. beyestreld< Dyiiang av maks. 3 da.. Wls. 301 skalktyr imtil m. bfw=kk dyrking av maks. 4 da., STlaa. 303 skaildyr inntil 2000 m. dyrking av maks. 4 da., Mlf. 302 skalktyr inntil m. m kleldona av inntil prett av laks.&og settefisk! regnbueaure dyrking av m&. 2 da., Wm. 301 skalldyr inntil 700 m. dyrking av mdcs. dekke 113 Hif 309 farvannets bredde, inntil 250 m. samlet tw'ekk dyrkrrg av areal rnaks. 2 da., TA. 301 skalktyr inntil 1.O00 m. dyrking maks 4 da., areal, Wee. 301 aldyr inntil m. bpiyestrekk dyrking av areal maks. 4 da., Wav. 314 skalldyr inntil m. m dyrking av skalldyr dyrking av skalldyr dyrking av skalldyr dyrking av skalldyr maks. areal 4 da., Mlav. 312 inntil m. bayestrekk maks. areal 4 da., Wt. 302 inntil m. bayekk maks. areal 1 da., Mit. 305 inntil 500 m. mestrekk bayestrekk inntil H m. maks. areal 4 da., SFlsd. 309 inntil m. maks. areal 4 da., Wmf. 309 mntii m. brayestrekk F.G. nr. 13, uke

14 FSKERDREKTORATET Fiskeri rettleder vi kariat Under Fiskerisjefen i Nordland er det straks og til ledig vikariat som fiskerireffleder i Radny kommune. Sakere bar ha mere utdanning og god kjennskap til fiskerinæringen. Minimumsutdanning for stillingen er realskole eller 9Arg skole og minst 2 h yrkesutdanning. Som yrkesutdanning regnes fiskerifagskole (fiskeskipperlinjen), fagskole i fisketilvirking og fiskeindustri, næringsmiddelteknisk skole. ingenirwskde (fiskeingeniei) og kombinasjon mellom disse skolene og annen skole som gir relevant utdanning. tillegg bw deme ha erfaring fra fiskerinæringen. Annen utdanning Mir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Stillingsinstruks er utarbeidet av Fiskmementet. Stillingen hnes etter Statens regulativ fra itr kr s bruito pr. &. avhengig av utdanning. praksis og tjenestetid. Sakere med akademihk utdanning vil bli lainel mellom tr. 1822, kr CL bnitto pr. b. For iovbestemi medlemskap i Statens penyonskasse trekkes 2% innskudd. &ad mrk. ~46i84. samt kopier av vitmrdl og attester kan sendes til Fiskerisjefen i Nordland. Postboks Bads, innen Nærmere oppiysninger om stiliingen kan innhentes hos fiskerisjef S. Oisen, W. (081) r Nytt om navn 1 Arne Nore banksief i nyoppretta sekijon Banksjef Ame Nore (37) ved Krediinfiskemes Bank si avdeling i MAley er tilsett som banksjef og leiar for den nye sekjonen for fiske, nasjonalt og intemasjonalt. Denne seksjonen i storbanken er den ftarste som vert oppretta utanfor Oslo og Ame No? sin nye ahidstad vert i Trondheim. Han tek til i den nye banksjefstillinga 1. september i L. Ame Nore har sivilekonorneksamen fra Norges Handelshpigskole i Fra var han vitskapleg assistent ved hpigskulen i Bergen. Han var i denne perioden knytta til Fikeri0konomisk institutt. Nore har vidare hatt engasjement som konsulent ved kontoret ved fiskeripikonomisk avdeling i Fiskeridirektoratet. Fra 1974 fram ti l 1982 var han fiskerisjef i Sogn og Fprdane. Han har hatt ei reklqe engasjement i Norad. A' Fiskerirettleiar vikariat Under Fiskerisjefen i More og Romsdal er det til iedii vikariat som fiskerirettleiar i Sande og Vanyiven kuinmunar. Larsnes er kontorstad. Sdyarar kr ha hegare utdanning og godt kjennskap til fiskerinæringa. Minimumsutdanning for stillinga er realskole eiler 9Arig skole og minst 2 Ars yrkesutdanning. Som yrkesutdanning reknar ein fiskarfagskole (fiskeskipperlinja), fagskole i fisketilverking og fiskeinductri, næringsmiddelteknisk skole, ingenitarskole (fiskeingeniar) og komuna; sjonar mellom desse skolane og annan skole som gjev relevant utdanning. tillegg bor sakjarane ha praksis fr& fiskerinæringa. Anna utdanning blir vurdert i kvart enkelt tilfelle. Stillinga er statleg og Fiskeridepartementet har utarbeidd instruks. Stillinga vert lent etter ltr brutto kr l etter staten sitt regulativ avhengig av utdanning og praksis. Sqarar med hegare utdanning vert lent etter tr. 1822, brutto kr Det vert trekt 2% innskot for medlemskap i Statens pensjonskasse. Mnad mrk. 48/84* og kopiar av vitnem& og attester vert A senda til Fiskerisjefen i Mare og Romsdal, innan SpersmAl om vikariatet kan stillast til fiskerisjef P. EllingsvAg, tlf. (071) Arthur Holm er utnevnt til ny avdelingsdirekter ved Avdeling for fiske og fangst i Fiskeridirektoratet. Holm har siden oktober 1975 vært kontorsjef ved Kontoret for utredninger og statistikk i Fiskeridirektoratet. samt diverse fungeringer som avdelingsdirekter. Arthur Holm har nkonomisk embetseksamen fra F.G. nr. 13, uke

15 ~ lua 4aiu 100 oaiu a= driftsuke. Q For Wneii8ke i WFOornddet og ved 05tOmland faehwue8 sblktn P. driitsuke for fartayer inntil l00 fot, med ei tillegg pd kr, 47 pr. fot inntil 180 fot for 11 Wrre iartayer. H For selfangst fastwnea driftstilskuddet til kr pr. driiisuke. For fawer undr 20 fot redumre8 ukmatsen med kr. 7 p. fot.

16 a E+ hver utbetaling kan FQU foreta b. Fi wg A gl niadvcmdl9 informaftjon til RE 9 5 cw under forbehold ad korrigering elter at det ei foretatt k&roll og revisjon av oppgavene188kn+ av Subsidiekontrollen eller andmentanter for Fiskeridepartementa, "[" ogleik R m m. Dqn som seker om d M W d anses 8apUdlg A ha gitt FQU og de n8tanwr nep~t i 2. ledd rwdvendlg fullmakt til A ~ l l e r de e gitte opplysninger. b. Uriktige og feilaktige opplysninger kan fiar(s til tap av raen til A motta driftstiiskubd w kan medfere straffeansvar. a. wadsredwwrende dmbkudd rep nep som dcattemmdg nntekt. FQU sende! m g om utbetaiing av dri~i~rikudd til skattomyndighetene e4ter kalen 5 a forskriiter trer kraft ataks.

17 Forskrifter om norsk linefiske i islandsk sone l medhold av paragraf 4 1 w av 17. juni For A hlndre at deltakerantallet som er 1955 om saltvannsfiskeriene, jfr. kgl.res. av fastsatt biate ledd werakrldes, gis Fiskeri 17. januar l964 og paragrafene 6 og 10 i w direkteren fullmakt til A begrense deltakelav 16. juni 1972 om regulering av deltakel sen. særlige Ukller kan FiskerldireMeren sen i Raket har Fiskeridepartementet 1. juni gi dispensasjon fra den fastsatte stenel 1884 bestemt: æsgrense i f m ledd. Paragraf 1 Fiskeridepartementet8 forskrifter av 3. april 1984 gjeres fralgende endringer i disse paragrafer: Paragraf l Sluttdato 13. juni 1984 kl utgar. Paragraf 2 Fangstkvoten pr. fartey som er satt til 100 tonn rund vekt endres U1 125 tonn rund vekt. Paragraf 6 Datoen for forskriftenes gyldighet endres tll 31. desember Paragraf 2 Olm forskrifter trer kraft straks. Etter dette vil Fiskeridepartementets forskrifter om norsk linefiske l islandsk sone i 1984 lyde slik: Paragraf 1 Nomk linefiske innenfor den islandske 200 n. mlls Bkonomiske sone er forbudt. Uten hinder av dette forbud kan ca. 45 linefartw er av storrelse opp til 125 fots lengde, registrert l Norge, i tidsmm et fra 27. april 1984 kl GMT drive fiske i omruet mellom 12 q 200 n. mil fra slands grunnlinjer. PA feltet ma ikke flere enn ca. 30 faiteyer deita i fisket samtidig. Paragraf 2 Fangstkvoten er pa inntil tonn rund vekt, hvorav bltangstene ev torsk ikke d overstige 15% 1 vekt pr. fartey for hver fangsttur. Fangstkvoten pr. farm er begrenset Ul 125 tonn rund vekt. Paragraf 3 Ved fiske omradet skal faitisyene falge de samme regier som slandske fiskere under samme dags Rake, b1.a. gl daglig melding om slne posisjoner m.v, til de islandske myndigheter. Paragraf 4 Flsken som vil delta i deiie fiske i nevnte tidsperiode ma sende melding PA fastsatt skjema om dette H Fiskeridirekl0ren senest innen 10. april Med melding skai nnsendes eventuelt manglende fangatoppgaver for tidligere deltakelse fisket i omr&det. Fisketillatelsene gis av de SlGUdk ke myndigheter. Paragraf 5 FarWyene Skal gl melding til Fisketklirekteren nar de gar ha norsk havn eller fra andre steder til Mfeltene ved sland. Ved dlrekte avgang ira annet fiskefelt skal ogsd oppgis farieyposisjon. Vldere skal faft0yene gl melding til Askeridlreki0ren ndr sonen forla

18 ba og da med oppgaver over fangsten m ar talt m fordeit pa fiskeslag. Fiskeridim m paiqgefartayened 8ende fangmldlnger $4 oite delte mitte væm twdvendig br hindn kvoteovenialddm. Fid<ei#irsktmn bemyndiges U1 B sioppe fiw nar tataikvoten er beregnet Paragrai 6 Dim fomkrbr trer i krart straks og gjeider Ul og med 31. de~embei 1984.

19 Endrlng fonkrift av 15. dunnbrr 1983 nr. regulering av tdm8ke etter torsk nord for 6P N.br. 1 ~ ~ h ~ ~ ~ ~ l o g 4 l i w a v l 7. j ~ n i 1 ~ ~ om dtvanngiiskeriene, lir. kgl. res. av 17.Je1luar1964,$5llovav2O.apll1W1 dag 29. og mandag om~medtrlil,jir.kgl.m.avlljenuar 1974,ogg910,10aogl0bllovav16.lunl l 1912 om regulering av 1 f i ~ ~ forn i kraft strakf. hai m v n t 16s ml lw Ut, dl d har bmtomt ende ordlyd: av 15. dmember 1 nr om regulering av tramske etter torsk nord for 62" n.br. l 1984, q/erea fnilgenrk drim: $6 nr.3 fm& dd skal W: Fartayer som blir UWt kvoie eiter denne paragrai kan kke drive idifbko nord for W n.k. l tlden ledag 21. januar 1984 kl 2400 Ul mag 29, januar kl 2400, h fred 2. mm 1984 W Ul muidae 5. maib 1084 kl og ha tomdag 12. april 1984 k tll emdag 6. mai l984 kl omr&me ~BT for fylke8grenmn Rn Tromr og Ul mdag 29. april 1984 k for Rnnmaik. illsverende forbud gjeldei nord for W n.br. ira fredag 29. juni 1984 kl 2400 Ul wndag 5. august 1984 k og ira frdag 14. dmber 1984 kl 2400 Ul mandag 31. demnkr 1984 kl Rake r l d l m kan l scarllge Ulfelle unntek ha forbudet l dette ledd. $8 skal lydc FlBkeBtopp mmitor 12=mllmgmnwn. Det er forbudt h drive W med &Al innenfor 12mikgrem nord for 62" n.br. p& Mgende dagei: a) wndag 20. og mandag 30.januar 1984 b) mandag 5. og Ursdag B. mm 1984 c) mdag 6. og mandag 7. mai 1984 tor en linje mikkst im 11" waende m u1 4" v.., am Ul 62" n.br. og defira n. trpitii ater 9 2 taae nr. 2 l fomiibr av 28. april L gruppe da enkelte reglsbwe harer. g93 Kwukring* F ~ m e r ~ e t k r Q 2 for 820 n&. ikke iiske mr w enn Forskrifter om gjennomtaing, kontroll og fangrtutstyr for kvalfangsten i medhold av 5 7 forskrifter om regulering av 53 kvalfangsten l 1984, fastsatt ved Kgl.res. av bnekap og Wn 6. april 1984, har Fiskeridirektmen 9. mai Fartnyet skal ha minst 3 manns besetning. fastsatt faigende forskrifter: Konsesjonshaveren skal ha ledelsen ombord. For tilfelle av sykdom eller annet 9 1 gyldig forfall kan Flskeridlreki0ren godkjen Det skal brukes sprengyranat under fangst i ne en stedfortreder av mannskapet som Det er ikke tillatt # ha ombord eller selv fyller betingelsen for B fb konsesjon. nytte andre harpuner enn granathaipuner. Gjelder det annet forfell enn sykdom, er 52 denne adgang begrenset til 14 dager i lepet Fangdutaiyr av sesongen. Det fangsifartw som tillatelsen gjelder, skal 94 ha falgende utstyr: J(i Pa a) Kum av kaliber ikke under (9 mm) Fa* som har OPv jag P1 hr anbm l jempu1.r. Famek, baug f0dnefi til jwet, Slik at andre f a m ikke ~ være tlwkkeli!~ avstivet, slik at pulk kan uten umwkke. ren ved skudda~imning ikke gir Strwre g 5 svikt i overkanten enn 114" ( 6 mm). og ivlivnlng b) fo'bpere* hver ikke under 45 Avlivningen skal gjares p& en slik mbte at favner. De skal 'le et 'rekk pi ninst dyret ikke kommer Ul B lide i utregnsmi. Det kg. er forbudt A lmne skudd br forlsper og line c) Fjænngsanordning som taler et strekk er festet gammen og linens andre ende M kg 'g som har en fastgjofl ombord p& Det er ikke ng pa minst 1,5 meter. tillatt # sllppe linen fri fer kvalen er avlivet. d) Maskindrevet spill til inn og opphiving ~ ~ ~ kval k som ~ ikke t t er drept ved har. av kvalen. Spillet skal ha et trekkraft PA pun8kudd skal avlives med minst kg. rifleskudd i hoderegionen. e) SWevWn rifle med riflet lap, kaliber Jag pbi ny kval skal ikke opptas far 9 mm eller smrre, og tllherende ammunianskutt kval er og blodtappet. V sjon med heimantlet kule m gir en Bgn* av er fo&ud~ anslaasenemi. DA minst 350 kgm (kilogrammeter) l00 meters hold, (Am e munisjon med betegnelse a9,3 x 62. kal For hver kval skal spekktungen skjæres fra 9.27s tilfredsstiller disse krav). og kappes 1 m fra framre spiss. Tverrsnittet f) Famyet skal videre ha en unne fastgjort p# den avkappede del skal myes og fares Ul masten. Tannen skal være hvitmalt, nn i fangetdagboka. Videre skal denne men... med et svart rundtabende belte av delen av spekktungen merkes og oppbeva ~ 30 cm bredde midt PA. res særskiit ombord.

20 97 Dumping av kvalmkr 1 6 otni8der som er angitt l Fiskeridepertementeta forskrifter av 6.aprll 1984 $8, punktene 1 og 2 er det forbudt A dumpe andre kvalreater enn skjelett og innvoller. Dumping skal ikke foretas i andre omrider m er angitt i hvalloveno $ 8, siste ledd, og for evrig kke pii fdt hvor det kan hemme eller fm til ulempe for utarelse av fisket. $8 Furglibipp0m Konses/onshaveren &ai gi vedkommende aalgelag kontinuerlige meldinger om fangsbne og desruiten fm fangstdagbok pa foreskrevet skjema over fangsten. Han skai sette seg naye inn i de retningdinjer m blir gi# om faringen av dagboken og felge disse nayaktig. Kowsjonshavm skai fottiapende fyile ut apemskjema om V n g av avlivning av kvai. s Q DolainmiGr Kon~rwdokumentet og et avtrykk av hvallowm og disse forskrifter skal oppbevare6 ombord. Loven og brekriftene skal vaere tilgjengelige for mannskapet Ov«tr8dolwr Ovettmdeise av forskriftene er straffbart i henhold til g 21 i lov av 16. juni 1939 om fangst av kval. Flekeridimktmen kan inndra konsesjonen i tilfelle av overtredelse av hvalloven eller den8 bduifter, n& en finner at kongeaihaveren ikke driver fangsten forsvarlig, eller ikke tar vare p& fangsqmdukiene p& fotwariig mate eller n& konsesjonshaveren kke er ombord uten B ha lovlig forfall, unnleter A Wge piilegg bom bllr giti ham eller unnlater A fere ogieller A nnnsnde ds foreskrevne oppgaver eiler inmder opp gaver han vet eller bmt& ikke er riw lkmtwoh Disse forskrifter trer i kraft stralcs. 6 ~ ~ o v e r ~ ~ ~ 0 ~ t0nn~nd~ektpr.fattW tonn rund vek! pr. fattoy 676 tonn rund vekt pr. fsrtey 878 tonn mnd vekt pr. farby kan kke overdaides om torskereguleringsfoidvmeiw, av 15. desem med endm r ber~=. Farmyer pa 150 BRT og derover inntil kan eke i at 250 BRT eller inntil i og stene farteyer Rakss av som driver annet fiske i kombinasjan med A eller trlimske, og som ikke har tiliatebe til B drhm a)on*het og som er tildeii kvote. reketralfiske, jfr. reketrglforakrihe av 23. er som bni 1978, kan tildeles en kvote pa imitll reketdlflrike kan det ta8 hensyn til farwy&?or vedkommende far. kke 75 % av en fmkfis~rkvote, jfr. tfwwdeterffiim g 3 i VgdwlaeavkvotgfordWfarteyei m, 9 4 tidlben deitakelse, aitemathm driftsinu ligheter, samt de fastsatte kw6vilw 2. mod FarbyermedkommjonforfakoWUeog med mrreke inntil 250 BRT eller nntil l. og stnm fartrsyer mm driwr annet fiske l kombinasjon med tralliske etter torak og reker, kan innenfor den fastsatte kvoten pd 175 tonn etter g97 og 8 i torakeregulering$ber Flskerldlrektaren ksn fomkrlftene av 15. desember 1983 likevel en, fra denne bestemmelsen for fiske inntil 1 W tonn torek rund vekt etter ai Raket er Moppet av Fiakeriditmkimn medhold av 8 7 tredje bckl l dsbnvnki fomkrifier. Slike fartayer over MO BRT kan av amitrilera. Rakeridirektwen tildeles en kvote utover 175 tonn og inntil 75 % av en ferskfi&ralerkvote, jfr. g 3 a nr. l, dersom sisrllge grunner tilder det. Vd Uldeling av dk av 23. juni 1978, kan fiske tilleggdwote skal det legges vekt pii farbay. et8 tidligere deltakelse og alternative driftsmuligheter, 8amt de fa&aite koneesjonwil WLr for vedkommende fafteyer. Sllk Ul= ~kwterutoverl75mnskaiikke~

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

punkt a er utbetaling av tilskudd i

punkt a er utbetaling av tilskudd i ØELDING FRA FISKERIDIREKTØREH Møllendalsv. 4, Pb 185. 5001 BERGEN. /c;5~/0 Bergen, 26.6.1986 KØT/TBR ENDRING I FORSKRIFT FOR DRIFTSTILSKUDD 1986. I medhold av 7 bokstav g i avtale av 20.

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD

FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""""" J. 28/82. (Jfr. J. 51/80 og J. 52/78) ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE I SVALBARDS TERRITORIAL

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 59 tilføyes.

I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 59 tilføyes. Melding fra fiskeridirektøren J-43-2014 Forskrift om oppgaveplikt for norske fiske- og fangstfartøy Erstatter: J-85-2011 Gyldig fra: 27. 01. 2014 Bergen, 07. 03. 2014 Forskrift om endring bestemmelser

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-200-2002 (J-196-2002 UTGÅR) 3 Bergen, 25.09.2002 TH/EW FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 N I 2002

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156.

Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156. Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156. Melding fra fiskeridirektøren J-266-2010 Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010

Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2015 Samtlige fylkeskommuner Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Vår referanse: 14/14001 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Reguleringsseksjonen Elektronisk post BEHANDLING

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen. Endringar i talet på bedrifter i Hordaland Fleire bedrifter med tilsette Talet på bedrifter i Hordaland auka 2002-2005 med 7 %. I same periode har talet på bedrifter med tilsette auka med 4,5 %. Auken

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området)

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) Melding fra fiskeridirektøren J-273-2011 Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) Erstatter: J-266-2010 Gyldig fra: 19. 12. 2011 Bergen, 20.

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015

J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 J-165-2015: Forskrift om regulering av fisket etter tobis i 2015 Innholdsfortegnelse: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 24. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

ENDRING AV FORSKRIFT FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FORNYELSE OG KAPASITETSTILPASNING I DEN NORSKE FISKEFLÅTEN I 1999.

ENDRING AV FORSKRIFT FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FORNYELSE OG KAPASITETSTILPASNING I DEN NORSKE FISKEFLÅTEN I 1999. I FISKERIDIREKTORATET. Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-104-99 (J-88-99 UTGÅR) Bergen,7.6. 1999 TSO/EB ENDRING

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Senttum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-198-2002 (J-195-2002 UTGÅR) Bergen, 24.09.2002 THÆW

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007. Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-52-2007 Bergen, 2.3.2007 HØ/EW Lov 22. desember 2006 nr. 96 om endring i lov 17. juni

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift og Strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-81-2008 (J-81-2006 UTGÅR) Bergen, 17.4.2008 IE/EW Forskrift om endring av forskrift om strukturavgift

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET trandg.aten 229. Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 llf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-08-2001 (J-220-99 UTGÅR) Bergen, 09.01.2001 SÅJ/EB FORSKRIFT

Detaljer

... ~~. "." :... "."...,... "... ~-. ".,,...,,,_..._,. Dok.nr,

... ~~. . :... ....,... ... ~-. .,,...,,,_..._,. Dok.nr, MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-287-2002 (J-23-2001 UTGÅR).R:'fa~-. 'RT 3 f. n S. 2002...... ~~. "." :... "."...,... "... ~-. ".,,......,,,_..._,. Dok.nr,. Bergen, 19.12.2002 RL/EW FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om registrering og rapportering ved fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon

Forskrift om endring i forskrift om registrering og rapportering ved fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon Melding fra fiskeridirektøren J-93-2013 Forskrift om endring i forskrift om registrering og rapportering ved fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon Erstatter: J-3-2011 Gyldig fra: 18. 04.

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk

Forskrift om endring av forskrift om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-119-2009 (J-11-2009 UTGÅR) Bergen, 22.6.2009 ES/EW Forskrift om endring av forskrift om

Detaljer

Import for ung d o m s b e d r i f t e r. Nok r e praktis k e råd for imp o rt av varer bas e rt på erfaring a r frå Dale vidar e g å a n d e skul e

Import for ung d o m s b e d r i f t e r. Nok r e praktis k e råd for imp o rt av varer bas e rt på erfaring a r frå Dale vidar e g å a n d e skul e Import for ung d o m s b e d r i f t e r Nok r e praktis k e råd for imp o rt av varer bas e rt på erfaring a r frå Dale vidar e g å a n d e skul e Stig Asle Nista d 2005 Import for ung d o m s b e d r

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1986 NR. 10 SELFANGSTEN 1985-86 I F O R O R D Beretningen om selfangsten fra 1985-1986 er basert på kontrolloppgaver fra Fiskeridirektoratets kontrollverk og

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet. Konkurransegrunnlag Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet Tokt nr: 2007 831 Tilbudsfrist 2. februar 2007 Åpen anbudskonkurranse 1 Orientering

Detaljer