MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg"

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/14 14/6 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg 24/14 14/85 Demensplan - Klæbu kommune 25/14 14/602 Rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett utvalg for helse og omsorgs innspill til formannskapet 26/14 14/3 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Middag kl Klæbu, Bente Fanavoll Elverum utvalgsleder

2 Sak 23/14 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 6

3 Sak 24/14 Demensplan - Klæbu kommune Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Torill Moe Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 24/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar demensplan 2015, datert , som retningsgivende for fremtidig arbeid med budsjett, handlingsprogram og økonomiplan. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til demensplan for Klæbu kommune Saksopplysninger Demensplan 2015 for Klæbu kommune er utarbeidet som et tiltak i tiltaksområde 7 i Omsorgsplan , som ble vedtatt av kommunestyret Arbeidsgruppen har bestått av Torill Moe, enhetsleder Klæbu sykehjem, leder av gruppen Hilde Endresen, ergoterapeut, re-/habiliteringstjenesten Ann-Kristin Røberg, avdelingssykepleier, Klæbu sykehjem Einar Skei, leder Eldrerådet Harald Torske, kommuneoverlege Mandatet for arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen skal utarbeide plan for demensomsorgen i Klæbu kommune for perioden Planen skal beskrive dagens situasjon og legge føringer for tiltak kommunen må iverksette for å ivareta eksisterende og fremtidige behov for denne pasientgruppen, herunder diagnostisering, botilbud, dagaktivitetstilbud og en vurdering av behov for demensteam. Planen skal ha fokus på hele pasientforløpet, samt pårørendes situasjon og rolle. Planen skal beskrive krav til kunnskap og kompetanse hos helsepersonell som møter pasientgruppen. Side 3 av 6

4 Sak 24/14 Vurdering Planen legger vekt på tre hovedområder: Dagaktivitetstilbud Tilrettelagte botilbud Økt kompetanse om sykdommen Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har i seg selv ingen økonomiske konsekvenser, men skal være retningsgivende for fremtidig budsjettarbeid. Side 4 av 6

5 Sak 25/14 Rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett utvalg for helse og omsorgs innspill til formannskapet Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens presentasjon for formannskapet 2. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Saksopplysninger Rådmannen la torsdag fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2015 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget. Innstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut på høring Utvalg for helse og omsorg inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid. Side 5 av 6

6 Sak 26/14 Åpen post - Utvalg for helse og omsorg Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 26/14 Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Det er ikke meldt saker under åpen post. Side 6 av 6

7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/6-9 Referat og meldinger - Utvalg for helse og omsorg Rådmannens innstilling Utvalg for helse og omsorg tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

8 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 14/ RÅD/STAB/STØ/SLI /14 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den / RÅD/STAB/STØ/SLI U /14 Tanem Velforening Svar - Søknad om skjenkebevilling - Tanem Grendahus / HELS/OMS//HTO F /14 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Virksomhetstilsyn - tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid - tilbakemelding på egenvurdering 14/ RÅD/STAB/STØ/TKV 7642/14 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den / RÅD/RÅD/SLI U /14 Klæbu Damekor v/eva H. Rambraut Svar - Søknad om skjenkebevilling til arrangementet 1. nov. 2014

9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torill Moe Arkiv: G00 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/85-3 Demensplan - Klæbu kommune Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar demensplan 2015, datert , som retningsgivende for fremtidig arbeid med budsjett, handlingsprogram og økonomiplan. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til demensplan for Klæbu kommune Saksopplysninger Demensplan 2015 for Klæbu kommune er utarbeidet som et tiltak i tiltaksområde 7 i Omsorgsplan , som ble vedtatt av kommunestyret Arbeidsgruppen har bestått av Torill Moe, enhetsleder Klæbu sykehjem, leder av gruppen Hilde Endresen, ergoterapeut, re-/habiliteringstjenesten Ann-Kristin Røberg, avdelingssykepleier, Klæbu sykehjem Einar Skei, leder Eldrerådet Harald Torske, kommuneoverlege Mandatet for arbeidsgruppen: Arbeidsgruppen skal utarbeide plan for demensomsorgen i Klæbu kommune for perioden Planen skal beskrive dagens situasjon og legge føringer for tiltak kommunen må iverksette for å ivareta eksisterende og fremtidige behov for denne pasientgruppen, herunder diagnostisering, botilbud, dagaktivitetstilbud og en vurdering av behov for demensteam. Planen skal ha fokus på hele pasientforløpet, samt pårørendes situasjon og rolle. Planen skal beskrive krav til kunnskap og kompetanse hos helsepersonell som møter pasientgruppen. Vurdering Planen legger vekt på tre hovedområder: Dagaktivitetstilbud Tilrettelagte botilbud Økt kompetanse om sykdommen Økonomiske og administrative konsekvenser Planen har i seg selv ingen økonomiske konsekvenser, men skal være retningsgivende for fremtidig budsjettarbeid.

10 DEMENSPLAN VEDTATT AV KOMMUNESTYRET

11 Innhold Forord 3 1. Innledning Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen Sammensetning. 2. Sammendrag Føringer for demensplan Lover og forskrifter 3.2. Andre statlige føringer 3.3. Lokale føringer 4. Status Befolkningsutvikling Registrert forekomst av demens i Klæbu Beregnet forekomst av demens i Klæbu Hva er demens. 4,5, De hyppigste former for demens 4.5. Eksempel på funksjonstap ved Alzheimers sykdom. 5. Dagens situasjon Satsingsområder og mål Dagaktivitetstilbud 6.2. Botilbud Økt kunnskap og kompetanseheving. 7. Mål Demensplanens delmål Tiltak. 8. Oppsummering mål og tiltaksliste

12 FORORD. Med økende levealder i befolkningen vil stadig flere av oss oppleve at slektninger og nære venner rammes av demens. Vi må også ta høyde for at vi selv en dag vil kunne måtte leve med økende grad av demens. Selv om demens gjør at livet blir annerledes, både for den som rammes og for pårørende, er det mange som opplever å ha et verdifullt liv selv om de må leve med demensen. For slekt og venner kan verdifulle minner og opplevelser gjøre at samværet med demente gir glede. Samtidig innebærer også demensen savn, forvirring og fortvilelse for mange. Jeg er glad for at Klæbu kommune nå har utarbeidet en plan for hvordan vi best skal kunne ivareta behovet til innbyggere som rammes av demens, samt for deres pårørende. Flinke fagfolk i kommunen, både med høy faglig kompetanse og lang erfaring på området, har laget en plan som etter min mening danner et godt fundament for videre arbeid på dette viktige området. Jeg forutsetter at planen blir en viktig inspirasjonskilde for konkrete tiltak og akti viteter fremover. Husk at en plan kun er begynnelsen! Med vennlig hilsen Olaf Løberg rådmann 3

13 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for planen Arbeidet med demensplan ble igangsatt som et tiltak i tiltaksområde 7 i Omsorgsplan , vedtatt i kommunestyret 3.oktober Planprosessen Mandatet for arbeidsgruppen ble vedtatt i møte i tjenesteområde Helse og omsorg : «Arbeidsgruppen skal utarbeide plan for demensomsorgen i Klæbu kommune for perioden 2014 til og med Planen skal beskrive dagens situasjon og lage en prognose for utvikling av demens i kommunen. Den skal i tillegg legge føringer for tiltak kommunen må iverksette for å ivareta eksisterende og fremtidige behov for denne pasientgruppen, herunder diagnostisering, botilbud, dagaktivitetstilbud og en vurdering av behov for demensteam. Planen skal ha fokus på hele pasientforløpet. Samt pårørendes situasjon og rolle. Planen skal også beskrive krav til kunnskap og kompetanse hos helsepersonell som møter pasientgruppen» Arbeidsgruppen har hatt 5 møter. Leder i eldrerådet har vært brukerrepresentant Sammensetning Arbeidsgruppa er oppnevnt av tjenesteområdet Helse- og omsorg: Torill Moe, enhetsleder Klæbu sykehjem, leder av gruppen Hilde Endresen, gruppeleder re-/habiliteringstjenesten, Ann-Kristin Røberg, avdelingsleder Klæbu sykehjem, Einar Skei, leder Eldrerådet, Harald Torske, kommuneoverlege. 2. Sammendrag Demens er en diagnose som gjør at personer som rammes vil få økende behov for helse- og omsorgstjenester. Antall personer som rammes av demens øker i takt med at vi får flere eldre i befolkningen. Det er foreløpig ingen medisin som helbreder sykdommen. De nasjonale myndighetene har lagt føringer for satsning i omsorgen for denne pasientgruppen. Satsningen retter seg mot den som er rammet og deres familie. Kommunene skal legge til rette for god og tilstrekkelig omsorg og avlastning for den rammede familien. 4

14 Det legges vekt på stimulering, avlastning og tilrettelagte boformer. Det er også et uttalt mål at kommunene skal bidra med informasjon om sykdommen til befolkningen. Det skal også satses på kompetanseheving av helsepersonell som skal jobbe med denne pasientgruppen. 3 Føringer for demensplan 3.1 Lover og forskrifter Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. De viktigste lovene er: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om pasient- og brukerrettigheter Andre statlige føringer Helse og omsorgsdepartementet har satt fokus på demensomsorg. Dette med bakgrunn i økende forekomst av demens og behovet for omsorg, pleie og avlastning til disse pasientene og deres familier. Omsorgsplan Stortingsmelding nr. 25 ( ) -nr html?id= med delplaner Demensplan pdf Morgendagens omsorg. Stortingsmelding nr. 29 ( ) DFS.pdf Dokumentene peker på tre hovedsatsningsområder: Dagaktivitetstilbud Botilbud tilpasset personer med demens Økt kunnskap og kompetanseheving 3.3 Lokale føringer Omsorgsplan , pkt. 3.3 og yt/omsorgsplan_kl%c3%a6bu_kommune_ pdf 5

15 Handlingsprogram , Folkehelseplan Plan for kompetanseutvikling 4 Status 4.1 Befolkningsutvikling 6

16 E t t e r p r o g Årstall: Alder: Alle aldre Etter prognosene som kommunen legger til grunn, vil Klæbu få en vekst på rundt 2000 personer frem mot år Aldersgruppen over 80 år vil mer enn tredobles fra rundt 130 personer i dag til over 400 personer i I kjølvannet av denne økningen, vil antall personer med demenslidelser også øke betraktelig. 4.2 Registrert forekomst av demens i Klæbu Tall fra omsorgstjenesten i Klæbu pr Hjemmesykepleien: 121 pasienter har vedtak om hjemmesykepleie Av disse er: 14 med registrert demensdiagnose i fagsystemet, 12 med klare demenssymptomer som ikke er registrert i fagsystemet Klæbu sykehjem 18 av 37 pasienter har demensdiagnose 9 har kognitiv svikt/ demenssymptomer men mangler diagnose i journalsystemet Det er sannsynligvis flere personer med lette demenssymptomer som pr i dag ikke har behov for omsorgstjenester Dette betyr en noe høyere forekomst enn forventet. 7

17 Antall 4.3 Beregnet forekomst av demens i Klæbu 160 Beregnet forekomst av demens i Klæbu Årstall år år år år år 90+ Totalt Ekspon. (Totalt) - Figur 4. Viser en beregning over ant. personer med demenslidelse frem mot år Beregningene er basert på dagens befolkningsframskrivinger Hva er demens Demens er en samlebetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som vanligvis opptrer i høy alder og medfører blant annet symptomer på hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endret adferd. Demens er en kronisk sykdom som utvikler seg gradvis. En demenssykdom forverres over tid, og personen med demenslidelse vil fungere stadig dårligere, og vil til slutt bli avhengig av hjelp av andre. Demenssykdommen kan inndeles i tre stadier: Tidlig stadium (mild demens) Symptomene er tydelige, men med litt støtte fra sine omgivelser klarer den rammede å fungere i hverdagen Mellomstadium (moderat demens) Symptomene er såpass tydelige at den rammede har behov for daglig hjelp, i mange tilfeller også fra offentlig helsetjeneste Sent stadium (alvorlig demens) Behovet for hjelp er omfattende. Tilrettelagt bosituasjon og andre hjelpemidler er ofte helt nødvendig 8

18 4.5. De hyppigste formene for demens er: -Alzheimers sykdom - Frontotemporal demens. - Vaskulær demens (Tromboemboliske infarkter: hjerneslag, hjerneblødning). - Andre hjernesykdommer (svulster, skader). 4.6 Eksempel på funksjonstap ved Alzheimers sykdom Svært mild Mild Tiltak for pårørende: o o o Rådgivning Grupper Pårørendeskole Moderat Alvorlig år 1. Utredning. 2. Dagtilbud og hjemmebaserte tjenester. 3. Korttidsopphold i institusjon. 4. Bokollektiv / skjermet enhet. 5. Skjermet enhet. 6. Enhet for pasienter med stort pleiebehov. Svært alvorlig Utviklingen av Alzheimers sykdom kan sammenlignes med unnarennet i en hoppbakke. Utviklingen er først langsom, men når "kulen" er passert øker behovet for hjelp betydelig. Denne kurven beskriver også det vanligste forløpet for andre typer deme ns. Alle som rammes får etter hvert et økende hjelpebehov som vanligvis ender opp med behov for heldøgns omsorg og pleie. 9

19 5.Dagens situasjon 5.1. Diagnostikk og utredning: Personer med hukommelsesproblemer utredes hos fastlege som følger det standardiserte utredningsverktøyet fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Hjemmesykepleien bidrar med intervju av pårørende, utredning av aktiviteter i dagliglivet, kognitiv testing og sikkerhetsvurdering i hjemmet. Utredningen skjer i samarbeid med- og etter forespørsel fra fastlege. Spesialisthelsetjenesten benyttes hvis Den rammede er yngre enn 65 år Hvis sykdomsbildet er uklart eller komplisert Personer med Downs syndrom. Når kartleggingen er fullført blir det gjort en vurdering av behov og tiltak av fastlege og hjemmesykepleie i samarbeid med pasient og pårørende. Når det blir behov for kommunale tjenester sendes søknad om tjenester til kommunens tjenesteteam Kommunale tilbud Kommunen har følgende omsorgstilbud for demente: Kontaktperson- det oppnevnes en kontaktperson hvis den demente ennå ikke skal ha tjenester Avlastningstiltak vurderes ut fra den enkeltes behov. Som avlastning tilbys rullerende ukesopphold eller dagopphold på sengeposten på Klæbu sykehjem. Dette er ikke et tilrettelagt tilbud med individuell oppfølging. Støttekontakt- en person som er med den demente et visst antall timer pr uke (ifølge enkeltvedtak) Brukes til trim, tilsyn, kino og andre aktiviteter. Kan også tildeles som avlastningstiltak. Hjemmetjenester hjelp til rengjøring i hjemmet evt handling. Kan også være avlastningstiltak. Hjemmesykepleie Hjelp til personlig hygiene, legemiddelhåndtering, ernæring. Sikkerhetsvurderinger i hjemmet. Hjemmesykepleie kan ytes til demente i alle deler av sykdomsforløpet. Dagopphold på sykehjemmet- Hjemmeboende kommer til sengeposten på sykehjemmet. Det er ikke eget tilbud til disse pasientene, men de deltar sammen med de øvrige beboerne på tilbudene som eksisterer. Korttidsopphold på sykehjemmet. Korttidsopphold er på sengeposten ved Klæbu sykehjem. Opphold tildeles via enkeltvedtak. Ofte tildeles korttidsopphold som rullerende opphold. f.eks to uker på sykehjemmet, fire uker hjemme. Langtidsopphold på sykehjemmet- Hvis pasienten bor på sykehjemmet lenger enn 60 døgn regnes oppholdet som et langtidsopphold. Sengeposten har pr i dag 30 sengeplasser. Sykehjemmet har en egen boenhet med 8 plasser som er spesielt tilrettelagt for pasientgruppen. 10

20 Pårørendeskole- kompetanseheving for pårørende til demente. Fungerer også slik at de pårørende får et nettverk av likemenn, hvis de ønsker. I tillegg brukes andre deler av kommunens helsetjenester etter behov. Dette kan være rehabilitering, psykisk helse mm. 6 Satsningsområder og mål For å ha en god plan for hvordan Klæbu kommune skal ivareta de dementes behov for omsorgstjenester i fremtiden, må man se på nasjonale og lokale føringer samt behov og utviklingstrekk i befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet peker på tre hovedområder for satsning for demensomsorg Dagaktiviseringstilbud Klæbu kommune mangler dagsenter og dagaktivitetstilbud. Kommunen bør prioritere slike tiltak i forbindelse med planlegging av «Klæbu servicesenter, byggetrinn 3» Det kan være aktuelt å tilrettelegge et aktivitetstilbud før byggetrinn 3 er ferdigstilt. For målgruppen demente gis det fra regjeringens side signaler om en lovfesting av tjenesten for alle kommuner innen år Målsettingen med et dagaktivitetstilbud vil være å bidra til at personer med demens kan bo lenger hjemme i egen bolig. I tillegg kan et dagaktivitetstilbud for personer med demens gi avlastning for pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. I stortingsmelding nr. 29 ( ) er «aktiv omsorg» sterkt vektlagt. Kultur, aktivitet og trivsel er grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. I etableringen av et dagaktivitetstilbud er dette sentrale elementer i utformingen av et godt og fremtidsrettet tilbud. Dagaktivitetstilbud står som et eget tiltak i omsorgsplanens tiltaksliste, tiltak nr. 4 og Botilbud Dagens ordninger er ofte forbeholdt personer med behov for heldøgns omsorg. Mange har imidlertid behov for et tilrettelagt botilbud uten å ha behov for tjenester hele døgnet. Sykdomsforløpet til den demente vil kunne medføre behov for de fleste nivåene av botilbud. Det er viktig å være oppmerksom på at skifte av botilbud kan forverre tilstanden på grunn av miljøskifte. Tilstanden til den enkelte avgjør hvilket botilbud som er tjenlig. Ved starten av demenssykdommen er det mulig å fortsette å bo i egen bolig. Dette krever praktisk tilrettelegging, bruk av velferdsteknologi og hjelp fra hjemmesykepleien. 11

21 Når funksjonsnivået reduseres vil det være behov for andre botilbud med personalbase. Det er et poeng at disse botilbudene ikke er for store. Det anbefales inntil 8 boenheter pr kollektiv. «Smått er godt». Ved videre reduksjon av funksjonsnivå er det behov for opphold i instit usjon. I demensplan 2015 står det at sykehjemsplasser som bygges eller moderniseres, skal være universelt utformet og spesielt tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det betyr små enheter både bygningsmessig og organisatorisk. Små bofellesskap og avdelinger med tilgang til gode utearealer anbefales Økt kunnskap og kompetanseheving Pårørende Pårørendeskole er gjennomført i Klæbu, og det planlegges å videreføre denne årlig. Noen pårørende har også deltatt på pårørendeskole i Trondheim. Arbeidet videreføres årlig. Erfaring viser at pårørende og familien til personer med demens opplever høyere livskvalitet nå r de får kunnskap om og veiledning i å håndtere demenssykdommen. Samtalegrupper er et annet satsningsområde hvor pårørende møtes og kan diskutere med hverandre og med en fagperson. Så langt har dette vært en del av pårørendeskolen i Klæbu, men er ikke videreført p.g.a. for liten kapasitet Ansatte Etter- og videreutdanning Det legges til rette for at ansatte kan ta etter og videreutdanning i demensomsorg. De aktuelle får permisjon for å ta denne utdanningen. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har utarbeidet et studieopplegg som heter ABC-demens. Det er basert på gruppesamlinger med hefter om aktuelle temaer som skal gjennomgås. Studieopplegget går over to år med samlinger. Det er et samarbeid med Trondheim kommune om fagdager i forbindelse med studiet. Klæbu kommune er med i prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Prosjektet varer til Dette arbeidet vurderes som nyttig i møte med den demente pasientgruppen. Holdningene våre gjenspeiles i måten vi jobber på. Det statlige utredningsverktøyet benyttes i alle demensutredninger både hos fastlege og omsorgstjenesten. De nasjonale føringene anbefaler demensteam eller demenskoordinator. Ifølge lov om kommunale helse og omsorgstjenester skal kommunene tilby koordinator for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Et demensteam har som mål å sikre at denne pasientgruppen blir diagnostisert og at de får et helhetlig tilbud. Det skal være f okus på utredning, diagnostisering, planlegging, iverksetting og oppfølging av 12

22 tiltak overfor personer med demens og deres pårørende. I Klæbu fungerer dette tilfredsstillende gjennom etablerte rutiner med fastlege, hjemmesykepleie, tjenesteteam og oppnevning av primærkontakt/ kontaktperson i utførerenhetene. 7 Mål. Omsorgsplanens hovedmål er «Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling.» 7.1 Demensplanens delmål: 1. God kunnskap hos pårørende. 2. Diagnose og utredning utføres etter nasjonale retningslinjer 3. Individuelt tilpasset omsorgs- og botilbud. 4. God kompetanse hos ansatte i demensomsorgen. 7.2.Tiltak Delmål 1. God kunnskap hos pårørende - Pårørendeskole gjennomføres årlig - Samtalegrupper for pårørende etableres Delmål 2. Diagnose og utredning utføres etter nasjonale retningslinjer - Fastleger fortsetter å bruke det nasjonale demensutredningsverktøyet. - Pleie- og omsorgstjenesten fortsetter å bruke det nasjonale demensutredningsverktøyet - Formalisere rutine for samarbeid mellom fastlege og pleie- og omsorgstjenesten i kommunen Delmål 3. Individuelt tilpasset omsorgs- og botilbud - Etablere dagaktivitetstilbud - Klæbu Servicesenter byggetrinn 3 tilpasses demente; «smått er godt» - Brukermedvirkning ved tildeling av omsorgs og botilbud Delmål 4. God kompetanse hos ansatte i demensomsorgen - ABC-demens studiegrupper videreføres - Internundervisning om demens - Etiske refleksjonsgrupper videreføres. 13

23 7. Oppsummert mål og tiltaksliste Tiltaksområde. Delmål No Målbeskrivelse Tiltaksliste Fremdrift Ansvar Pårørende Kommunen har tilbud om pårørendeskole Kommunen har tilbud om Pårørendeskole gjennomføres årlig Samtalegruppe for Enhetsleder Sykehjem samtalegrupper for pårørende. pårørende etableres. Diagnose og utredning Kontinuerlig Fastlege 2 Kommunen bruker det nasjonale demensutredningsverktøyet.. Kommunen har et godt samarbeid mellom fastlege og pleie- og omsorgstjenesten. Botilbud 3 Kommunen har dagaktivitetstilbud Kommunen har servicesenter tilpasset demente. «Smått og godt» Bruker/pårørende deltar ved vurdering/tildeling av omsorg og botilbud. Ansatte 4 Ansatte i kommunen har god kompetanse innen demensomsorgen Kommunen har internundervisning i demens. Kommunen har etisk refleksjonsgruppe for ansatte. Legen bruker det nasjonale demensutredningsverktøyet. Pleie- og omsorgstjenesten bruker det nasjonale demensutredningsverktøyet Formalisere rutiner for samarbeid mellom fastlege og pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Etablere dagaktivitetstilbud Klæbu servicesenter byggetrinn 3, tilpasses demente. Brukermedvirkning ved tildeling av omsorg og botilbud. ABC-demens studiegrupper Ansatte tilbys internundervisning i demens. Ansatte får tilbud om å delta i etisk refleksjonsgruppe. Sykepleier 2014 Fastlege Sykepleien 2015 Kommunestyret 2018 Kommunestyret Etablert Videreføres Videreføres. Videreføres Tjenesteteam Enhetsleder sykehjem og hjemmetjenesten 14

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/602-9 Rådmannens forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett utvalg for helse og omsorgs innspill til formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens presentasjon for formannskapet 2. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett Saksopplysninger Rådmannen la torsdag fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2015 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget. Innstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut på høring Utvalg for helse og omsorg inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid.

25 1 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2015 Rådmannens forslag

26 2 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Innholdsfortegnelse...2 Innledning...4 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon:...6 Del II Hovedmål:...6 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT Del III sammendrag Befolkningsutvikling og prioriteringer Driftsbudsjettet Investeringsbudsjettet Del IV Rammebetingelser, fellesformål Felles mål og tiltak Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v Kommunens felles inntekter og utgifter Arbeidsgiverpolitikk Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Barnehage DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg Omsorgstjenester Kjøkken Helse- og familietjenesten og NAV Klæbu Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk... 51

27 3 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Felles mål og tiltak Drift og vedlikehold Eiendomskontoret Plan, Eiendom og kommunalteknikk - selvkost... 55

28 4 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 INNLEDNING Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til handlingsprogram for perioden , inkludert økonomiplan for samme periode, samt forslag til budsjett for Rådmannens dokument inneholder først kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. Deretter følger handlingsprogrammet for perioden Økonomiplan for og budsjett for 2015 presenteres som en integrert del av handlingsprogrammet. Dette er gjort for å vise sammenhengen i kommunens overordnede plandokumenter. Kommuneplanens samfunnsdel har et 12-års perspektiv, og er ihht kommunens vedtatte planstrategi ikke til revidering i inneværende kommunestyreperiode. Handlingsprogrammet og økonomiplanen har et 4-års perspektiv, og revideres hvert år. I dette dokumentet er 2015 behandlet som en integrert del av planperioden Dette er gjort ved at konsekvensene for alle foreslåtte tiltak er kostnadsberegnet for de neste 4 årene. De er imidlertid kun for 2015 at budsjettvedtakene er bindende for kommunestyret. Kostnadsbelastningen av de investeringer som gjøres, i form av økte utgifter til renter, avdrag og driftskostnader, vil imidlertid ha virkning for de kommende kommunestyrers økonomiske handlefrihet om de vedtas. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlefrihet er begrenset. En positiv utvikling er at lånerentene er på veg ned. På den annen side fører det lave rentenivået til at myndighetene har redusert beregningsrenten for pensjonsselskapene til 2%. Dette medfører at selskapene må ta en større andel av de midler de trenger for å sikre pensjonsutbetalingene i form av premie, og ikke kan beregne at finansavkastningen skal finansiere pensjoner utover beregningsrenten på 2 %. For Klæbu kommune medfører dette fortsatt økte pensjonskostnader, til tross for at antall medarbeidere vil være lavere i 2015 enn i Pensjonskostnadene gir grunn til bekymring mht kommunens konkurransekraft der hvor vi leverer tjenester i konkurranse med private leverandører. I 2014 ble dette særlig tydelig i barnehagesektoren, der kommunale barnehager vil måtte bruke betydelige midler på pensjonssparing mens private aktører står friere til å bruke sine midler. I 2014 har vi opplevd reell konkurranse mellom barnehagene i kommunen, og noen av de kommunale barnehagene har måttet nedbemanne fordi barnetallet er redusert. Nødvendige omstillinger er gjort, og Klæbu kommune satser fortsatt på barnehager av høy kvalitet med bemanning som har høy kompetanse. Ekstraordinære kostnader innen helse- og omsorgsområdet tidlig på året medførte behov for innkjøps- og ansettelsesstopp i 2 tertial. Det er rådmannens oppfatning at kommunen nå drives økonomisk stramt, og at det skal små uforutsette hendelser til før en er i brudd med budsjettforutsetningene. Den stramme driftssituasjonen er dels en følge av, og en forutsetning for, et relativt offensivt investeringsbudsjett. Dette videreføres i økonomiplanperioden. Det er bygget 7 kommunale leiligheter i Åsveien, Brannåsen barnehage sluttføres i 2014, Tanemhallen sluttføres i I forslaget til investeringsbudsjettet er det tatt høyde for 22 omsorgsleiligheter i sentrum med byggestart i 2015, oppgradering av kulturhuset i 2015 og påbygg på Sørborgen barneskole med oppstart i Rådmannen mener dette er forsvarlig, men Klæbu går fra å

29 5 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 være en kommune med lav gjeld til å få en lånebelastning på samme nivå som snittet av øvrige kommuner i Sør-Trøndelag. Kommunens kostnader til renter og avdrag øker vesentlig i økonomiperioden. Innføring av eiendomsskatt på alle eiendommer er derfor en forutsetning for at kommunen skal kunne gjennomføre sine investeringsplaner. Rådmannen legger opp til at skatten utskrives første gang før Det er ikke satt av midler til utvidelse av kapasiteten på Klæbu Sykehjem, som nå er på 38 senger. Derimot er det foreslått omprioritert midler fra sykehjemsdriften til hverdagsrehabiliteringstiltak, noe som er et resultat av de føringer som ble lagt på formannskapets strategikonferanse. Tettere oppfølging og mer hjelp til selvhjelp forventes å føre til at flere eldre, så lenge det er forsvarlig. vil kunne bo lengre i eget hjem. Rådmannen opplever at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune gjør en jobb det står respekt av. Resultatet av de brukerundersøkelser kommunen foretar viser at det gjøres en god jobb. Det er grunn til å takke våre medarbeidere for innsatsen! Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide med forslaget frem til den 20 november. Formannskapet vil da fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil da bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret vil fatte endelig vedtak den 11 desember. Alle tall i tabeller er i 1000 kr. Klæbu Olaf Løberg Rådmann

30 6 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 LANGSIKTIG DEL Del I Visjon: Klæbu en kommune i forkant Del II Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser

31 7 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet

32 8 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. - NY Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst

33 9 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv

34 10 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykefri kommune

35 11 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 HANDLINGSPROGRAM , ØKONOMIPLAN , BUDSJETT 2014 Del III sammendrag 3.1 Befolkningsutvikling og prioriteringer I planperioden vil det være en relativt normal befolkningsutvikling (SSB MMMM-scenario) middels vekst og middels frafall. Tabellen viser at kommunen fra utgangen av 2014 til utgangen av 2018 vil vokse med 436 innbyggere etter SSB MMMM korrigert for tall fra Kommunal- og regionaldepartementet pr En middelprognose uttrykker at det er lite som tyder på at kommunen vil ha sterkere eller svakere utvikling enn Norge for øvrig. Det er usikkerhet i slike tall. Kommunal og Regionaldepartementet har i sine tall anslått at befolkningsveksten vil være lavere enn det SSB legger til grunn. Det er viktig å legge merke til at selv en middelprognose betinger en årlig befolkningsvekst på om lag 100 personer. I Norge var det 2,2 personer i gjennomsnitt i hver privatbolig i Utviklingen vises i denne grafen: Totalt Økning

36 12 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Nettoinnflytting Fødselsoverskudd Endring Grafen viser at nettoinnflyttingen ( forskjellen mellom innflytting og utflytting ) har snudd fra å være negativ til å bli positiv fra 2012 til Dette betyr at flere flytter inn til kommunen enn ut av kommunen. Når nettoinnflyttingen ( 7 personer ) er positiv og vi har fødselsoverskuddet ( 24 personer ) gir dette sterkere vekst mellom 2012 og 2013 enn året før. Det kan synes som om den negative trenden fra 2009 til 2012 er i ferd med å snu. Ved å se på de lengre befolkningsutviklingslinjene ser man at det er en vekst i alle aldersgrupper. Den største utfordringen for kommuneøkonomien og planleggingen i det lengre perspektivet er knyttet til veksten blant de eldste aldersgruppene. Det er gruppen eldre, 80+, som prosentvis øker mest i det lange bildet, 70,7% vekst, mens barnehage og grunnskole gruppene øker med 16,5%. Den kommunale byggeaktiviteten og utvikling av tjenester bør følge utviklingstrekkene i den langsiktige befolkningsutviklingen. Utvikling i langt perspektiv Total tall Endring i antall Totalt ut år år år år år år år Befolkningen totalt

37 13 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Oppvekst fram til år 6-15 år år Oppvekstområdene har lav vekst både i planperioden og i det lengre bildet. Veksten i planperioden er ikke større enn at det skal være kapasitet til å håndtere den innenfor den bygningsmasse kommunen har i dag, dog med behov for en utvidelse av arealene på Sørborgenskole. I det langsiktige bildet vil kommunen kunne ha kapasitetsmessige utfordringer fra 2022 og utover når det kommer en større vekst i gruppen barnehagebarn. Etter som barna blir eldre vises dette som vekst i elever i grunnskolen fra Omsorg fram til år 90+ år år

38 14 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Omsorgsområdene er en gruppe i vekst i kommunen. Allerede i 2017 vil den varslede veksten komme. Da begynner veksten i gruppen år og utover i det lengre bildet ser vi denne veksten komme igjen i de andre grupperingene. Vekst i denne gruppen utfordrer kapasiteten i kommunens tjenester og bygningsmasse. Gruppen vokser med 54,5% ut 2040, mens gruppen 80+ vokser med 70,7%. Oppsummert ser utfordringene på både kort- og langsikt ut til å være størst knyttet til de eldre i kommunen. Det er disse gruppene som vokser mest og som igjennom denne veksten antageligvis vil skape de største utfordringene. Det gjelder både etablering av egnet bygningsmasse og utgifter til pleie og omsorg. Utbygging av større boligområder, nivået på tilbud av tjenester, og samfunnsutvikling utover det som forventes, vil kunne skape uforutsigbare endringer i prognoser som dette. 3.2 Driftsbudsjettet Økonomisk balanse økt handlefrihet Økonomisk kontroll og balanse er av stor betydning for en kommune med ambisjoner om å tilby et godt tilbud til nye innbyggere, samtidig som en tar vare på de som allerede bor i kommunen. Basert på utgangspunktet, aktivitetsnivået for 2014, de endringer som kom igjennom statsbudsjett 2015, samt øvrige finansielle endringer som er framforhandlet igjennom året, har kommunen fått tildelt kr. i rammetilskudd og skatteinntekt. Kommunestyret har en målsetting om at minimum 3 % av totale driftsinntekter årlig skal settes av til disposisjonsfond. Imidlertid tilsier allerede vedtatte tiltak, framtidige behovet for investeringer og den generelle kostnadsveksten at dette i gjeldende periode ikke er mulig uten store kutt i tjenestetilbudet. For Klæbu kommune betyr 3%-målet en årlig avsetning på 9-10 mill. kr. Nivået er viktig å holde på grunn av at avsatte midler kan brukes til egenfinansiering av investeringer, samt at de fungerer som en buffer mot uforutsette hendelser. Det er et tema sentralt om 3% er riktig nå som mva-refusjonen ikke lenger kan inntekstøres i driftsregnskapet men må brukes til finansiering av investeringene. Uansett vil det ved planlegging av nye bygg eller tjenester være viktig at man «øver» på å ta det nye driftsnivået allerede i forkant av at evt. endrede driftsutgifter kommer. I planen benyttes Kommunal Rapports sammenligningsverktøy, Kommunebarometeret, for å vise utviklingen i kommunen. Dette sammenligningsverktøyet benyttes fordi det tar høyde for flere forhold enn regnskap og befolkningsutvikling. I tillegg ser vi at kvaliteten på tallene stadig øker igjennom utviklingen verktøyet har hatt. Alle grafene som er framstilt igjennom verktøyet benytter plassering som sammenligningsparameter, plassering sammenlignet med alle kommuner ( rød ), sammenligningskommunene ( blå ) og kommunene i fylket ( oransje ). Grafen nedenfor viser hvordan kommunen gjøre det totalt sett innenfor alle sammenligningsforhold verktøyet tar høyde for. Kommunen er rangert som den 75 av 428

39 15 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 kommuner i Norge i 2013, den 11 beste av 25 i fylket og nummer 7 av 15 blant sammenlignings kommunene. 300 Samlet plassering Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser at vi fra 2010 ( ca 180 ) og framover har hatt en positiv utvikling i driften av kommunen, nå som nr 75 av landets kommuner. Denne utviklingen bør man prøve å opprettholde da den er et utrykk for at kommunens tjenester ytes på en god måte og at kommunen drives godt. Rammetilskudd og skatteutviklingen i kommunen: Rammetilskudd og skatteinntekt utgjør 73% av inntektene til kommunen. Det er en klar sammenheng mellom rammetilskudd, skatt og befolkningsutvikling Endring Kommentar Rammetilskudd De totale tilskuddsinntektene vi får fra staten Innbyggertilskudd Fast sats pr innbygger Utgiftsutjevning Utjevning grunnet sammensetting av befolkningen Overgangsordning Korrigering grunnet utfall av ny inntektsmodell i 2009 Saker med særskilt fordeling Tilskudd for ulemper med å være langt nord Ordinært skjønnstilskudd Skjønnsmidler tildelt via staten Netto inntektsutjevning Utjevning grunnet skatte nivå sammenlignet med nasjonalt snitt Skatt Skatt på inntekt og formue Kommunal andel av skatt som betales av beboere i kommunen. Totalt Inntektene utvikler seg mest av alt i takt med befolkningsveksten. Tabellen over er en oversikt over utviklingen mellom budsjett 2014 og 2015 og baserer seg på befolkningsutviklingen i tabellen med befolknings framskrivning.

40 16 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Punktene i tabellen: 1. Innbyggertilskuddet Tilskuddet er et flatt tilskudd pr innbygger uavhengig av alder. For 2015 er dette tilskuddet kr pr innbygger. 2. Utgiftsutjevning Utgiftsutjevning tildeles på bakgrunn av befolkningssammensetningen. Alder, demografi og en rekke andre faktorer justerer innbyggertilskuddet. Tilskuddet er lavere for 2015 enn for 2014 grunnet at kommunen i hovedsak vokser i gruppen år som er en lite kostnadskrevende gruppe beboere. Dette var også trenden fra Overgangsordning Overgangsordning gis til kommuner som av ulike årsaker kom uheldig ut da man justerte inntektsmodellen til kommunene i Det er varslet at inntektsmodellen skal revideres i 2017 og da kan det komme tilsvarende ordninger for den nye modellen. 4. Nord-Norge / Namdalstilskudd Tilskudd grunnet geografisk beliggenhet og ekstra utfordringer knyttet til dette. 5. Skjønn Statlige skjønnsmidler knyttet til arbeidsgiver avgift eller andre utfordringer som kommunene har og som staten mener bør gis ekstra midler til. 6. Inntektsutjevning Den kommunale skatteinntekten varierer fra kommune til kommune og skattenivået vil variere. Dermed ytes det en kompensasjon for lav skatteinngang til kommuner som Klæbu. I Klæbu har det vært en trend med økning i skatteinntekten til befolkningen. Dermed synker denne posten i tildelingen. 7. Skatt på inntekt og formue Den kommunale skatteandelen. Kommunens andel av inntekts- og formuesbeskatningen Nytt av året er at samhandlingsreformen knyttet til kommunenes medfinansieringsansvar for behandling ved sykehus er trukket ut av rammetilskuddet. Dermed er ikke økningen med 1,193 mill. kr. reell. Denne må korrigeres for at det er trukket ut 5,674 mill. kr. knyttet til samhandlingsreformen. Tenkes bortfallet av kompensasjon for medfinansieringen bort ville økningen vært på 1, ,674 = 6,867 mill fra 2014 til 2015.

41 17 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Regjeringen har i statsbudsjettet signalisert at de har til hensikt å gjøre fordelingen mellom skatt og rammetilskudd til 40/60. For Klæbu er fordelingen ikke 40/60. Andel Rammetilskudd 56 % 53 % Skatt 44 % 47 % Økningen mellom 2015 og 14 har som sagt en klar sammenheng med fjerningen av samhandlingsreformsmidlene. Når disse reduserer rammetilskuddet økes andelen skatt i de totale inntektene. Det er spesielt to tema som er viktige å holde fokus på i vurderingen av planen. Disse påvirker handlefriheten og de berører befolkningen og deres syn på kommunen i betydelig grad. 1. Investeringsnivået Forslaget til økonomiplan er ekspansivt. Det er flere større investeringsprosjekter i forslaget, rehabilitering av Kulturhuset, flyktningeboliger, utvidelse / rehabilitering av Sørborgen skole, omsorgsboliger og en stor satsning knyttet til vann og avløp mot Trondheim. Omfanget av investeringsprosjektene gjør at kommunen gjennom planen vil ha en betydelig del av sine utgifter bundet mot kapitalkostnadene. I 2018 utgjør kapitalkostnadene 8% av driftsinntektene. 2. Ny inntekt eiendomsskatt forslaget forutsetter eiendomsskatt innført fra 2015 slik vedtaket knyttet til økonomiplan tilsa. Det er innføringen av eiendomsskatten som tillater forslaget å være så ekspansiv på investeringssiden. Innføringen av eiendomsskatt finansierer lån på 160 mill. kr. med dagens rentenivå. Uten innføringen av eiendomsskatt ville forslaget til investeringsprogram ikke vært gjennomførbart uten dramatiske kutt i kommunens øvrige drift. Prosjekter som knyttes direkte til innføringen av eiendomsskatt er Tanemhallen, utvidelse av Sørborgen skole, rehabilitering av kulturhuset, miljøgate, omsorg-/avlastningsboliger og flyktningeboliger. I planen ligger eiendomsskatten inne med en beskatning på 5,0 promille med et bunnfradrag på kr. Utvikling disposisjonfond og premieavvik Grafen under viser utviklingen i saldo for disposisjonsfondet og premieavviket fra 2006 til 2018:

42 18 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Premieavvik mot disposisjonsfond Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik Utviklingen av disposisjonsfondet og premieavviket er faktiske regnskapstall, er budsjettall. Forholdet mellom disposisjonsfondet og premieavviket bør som et minimum være likt. Dette fordi det som er avsatt til disposisjonsfond i stor grad er inntekt som kommer av inntektsført premieavvik. Utviklingen i disposisjonsfondet er positiv og fondet vokser jevnt, noe det har gjort siden Det er krevet fra kommunestyret at kommunen skal sette av 3% av totale driftsinntekter årlig, men dette er ikke mulig i noen av årene i perioden. Skulle kravet blitt innfridd måtte det settes av 12,0 mill. kr i Grafen viser at disposisjonsfondet tar igjen premieavviket i Dette skyldes Adecco erstatningsmidlene som er ført til disposisjonsfondet. I tillegg er deler av pensjonsregningen for 2014 betalt igjennom overskudd på pensjonsfondet hos KLP. Hadde kommunen maktet å sette av 3% til disposisjonsfondet i årene framover ville det ha vært reell sparing i disposisjonsfondet. I 2018 forslåes det brukt 3,1 mill. av disposisjonsfondet for å finansiere amortifiseringen av pensjonskostnadene.( Utgiftføring av ikke regnskapsførte pensjonskostnader gjennom reduksjon av premieavviksavsetningen. ). 3.3 Investeringsbudsjettet Totalt investeringsbudsjett for kommende planperiode er på 300,7 mill. kr, hvorav 205,3 mill. kr finansieres ved låneopptak. Av dette må renter og avdrag på alle prosjekter som ikke er knyttet til vann, avløp og renovasjon dekkes av driftsbudsjettet. Disse må derfor legges inn i driftsbudsjettet gjennom økte kapitalkostnader.

43 IB Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Kapitalkostnadene, renter og avdrag, øker derfor igjennom økonomiplanperioden. Tabellen viser utviklingen i rente og avdragskostnader i økonomiplanperioden. Vedtatt Rente Avdrag Totalt Endring %-vis endring 21,21 % 16,08 % 11,69 % 9,09 % Basert på KOSTRA-tall har Klæbu kommune i dag en netto lånegjeld pr innbygger på kr. Igjennom planperioden vil denne øke betydelig opp til en topp i 2018 på kr, en økning på 51,1%. Denne grafens utvikling avhenger av to parametre, innbyggerutviklingen og antall belånte prosjekter, og vil dermed kunne påvirkes av utvikling i begge disse. Grafen viser at kommunen i 2013 lå godt under gjennomsnittet av norske kommuner. Årene 2016 og ut perioden ligger kommunen over gjennomsnittet for norske kommuner og samtidig holder vi oss under snittet for Sør-Trøndelag i hele perioden Netto lånegjeld pr innbygger Lån pr innbygger Norge 2014 Sør-Trøndelag

44 20 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Investeringsplanen er tuftet på vedtak og signaler gitt av kommunestyret og formannskapet igjennom 2014 og tiltak vedtatt i økonomiplan Demografiske data vist under kapittel 3.1 viser at kommunen ikke vil ha vesentlig vekst i kullene barn/unge i skolepliktig alder i årene fremover. Både Tanem Oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole har tilstrekkelig kapasitet til å ta denne veksten. Utfordringen er knyttet til Sørborgen skole, men disse utfordringene kan etter rådmannens syn løses ved at det foretas trinnvise ombygginger og påbygginger på Sørborgen. Utfordringene ved å bygge trinnvis knyttet opp mot nåværende bygningsmasse vil også bli vurdert opp mot eget tilbygg men med kapasitet til å møte framtidig elevtallsvekst. I budsjettet er lagt inn vedtatt ramme i økonomiplan Rehabiliteringen av Kulturhuset vil starte opp i 2015 og fullføres i 2016 med nytt inngangsparti og ny fasade. Nye avlastnings/omsorgsboliger for 22 beboere beligger inne i investeringsbudsjettet med 58 mill, basert på kostnadsoverslag mottatt av konsulentfirma. Antallet er gitt ut fra kartlegging av eksisterende udekket behov i kommunen, som utgjør 12 boenheter. I tillegg er det tatt høyde for at 10 beboere som i dag har sin bolig på Halsetplatået flytter til sentrum nå som NVE planlegger nedplanering av Hallsetplatået. Kommunen har søkt om tilskuddsmidler fra Husbanken til bygging av disse og det vil i så fall utgjøre 45% av kostnadene, 26 mill. kr. som tas inn som finansiering av prosjektet. Investeringsrammen til Tanemshallen må utvides da hallen blir dyrere enn først vedtatt. Derfor er det lagt inn en ytterligere økning i investeringskostnad på 4,0 mill. kr. I tråd med forventninger om mottak av flyktninger også i 2015 er det budsjettert med midler til flere nye flyktningeboliger. Før igangsetting av større byggeprosjekter fremlegger rådmannen saken for investeringsbeslutning i formannskapet. Ferdig byggeregnskap for større prosjekter legges fram for behandling i formannskapet. Eventuelle tilleggsbevilgninger må vedtas av kommunestyret. Tabell 1 viser forslag til investeringsbudsjett for Hvert enkelt tiltak blir nærmere kommentert under de ulike tjenesteområdene.

45 21 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 TABELL 1 : Investeringsbudsjett Område Finans Prosjekt Total sum Tidligere bevilget Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Kostnad og finansiering Momskomp Tilsk./ fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Momskomp Tilsk./ fond Lån Startlån Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd fellesordning KLP Ikt IKT/EDB (felles) IKT barnehage/skole Oppvekst Sørborgen skole Hall Tanem Rehabilitering Kulturhus Helse Omsorgsboliger/avlastningsboliger Klæbu helsesenter trinn Vei Trafikksikring Sørborgen Miljøgate sentrum Asfalteringsprogram Klæbu Sentrum - Lysklett Prestegårdskrysset Hallsetområdet / Hallsetbakken Momskomp Tilsk./ fond Lån Vann Brannhaugvegen, utskiftning Hovedledning Hallset sør - Haugdalen Saneringstiltak eksisterende ledningsnett Beredskapsplan / klausering vannforsyning Reservevannsløsning Trondheim Vann Miljøgate Vann Hallsetbakken Flåttådalen del vann Avløp Avløp generelt Avløp Trondheim Avløp Miljøgate Avløp Hallsetbakken Omlegging Haugdalen - Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon Haugdalen Flåttådelen del avløp Avløp Bostad

46 22 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Avløpstilknyttning Rønningen Avløp StorUglen Avløp Nordset Tomter / div Std. Heving helse og omsorg Std. Heving kultur og oppvekst Std. Heving Teknisk Std.Hevning Bygg Flyktningboliger Kvikkleire Litjugla Kvikkleire Sentrum Opparbeiding Sletten tomt Totalt

47 23 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Del IV Rammebetingelser, fellesformål 4.1 Felles mål og tiltak Forebygging og samhandling skal være i fokus i all tjenesteproduksjon Service, bistand, tilskudd og god arealforvaltning prioriteres Tiltak med sikte på å beholde innbyggere og minske utflytting vies spesiell oppmerksomhet Sikre at vi har en kostnadsstruktur og et prisnivå på avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.m. som ikke er høyere enn sammenlignbare kommuner, og som ikke er til hinder for at Klæbu fremstår som et attraktiv kommune Utvikling av boligtilbud, service og arbeidsplasser skal være særlig viktige satsingsområder Omfanget av tjenestetilbudet tilpasses endringen i innbyggertallet og kommunens økonomiske rammebetingelser Kommunens innbyggere skal stå i fokus. Politikerne og administrasjonen skal legge til rette for åpenhet i forvaltningen på en måte som styrker tilliten og framhever demokratiske prosesser Økt brukermedvirkning, informasjon og tilgjengelighet i et helhetlig tjenestetilbud Kvalitetsutvikling og avviksbehandling står sentralt Forebyggende arbeid og brukerkontakt prioriteres Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv etterstrebes Delegeringsreglementet skal sikre rask saksbehandling og effektiv bruk av administrative ressurser Tverrfaglige nettverk innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid videreutvikles Videreutvikle en elektronisk tjenesteportal for å forenkle og automatisere informasjons- og søknadsprosesser for brukere ( 24-timerskommunen ) Klima- og miljøarbeid intensiveres 4.2 Generelt om avgifter, gebyrer, egenbetalinger m.v. Kommunestyret vedtar å øke betalingssatsene for kommunale tjenester med 3,0 % fra 2014 til 2015, Den beregnede deflatoren (kommunal prisstigning) er på 3,0 % i statsbudsjettet. Følgende unntak gjøres: Foreldrebetaling barnehage reguleres av sentrale føringer som pr 2015 betyr at maks satsen er øket til kr for fulltidsplass. I tillegg innføres redusert pris til de som av økonomiske årsaker trenger dette. Begge deler i tråd med føringer i statsbudsjett Sosialtjeneste satsene holdes på 2014 nivå og økes ikke i budsjett Gebyrer tilhørende enhet for byggesak, eiendom og arealbruk beregnes ihht selvkostprinsippet og statlige føringer. Byggesaksgebyret holdes uendret fra 2014 til Gebyrene knyttet til vann og avløp vil utledes av selvkostregnskapet for områdene. Avløp vil vektes noe tyngre enn vann grunnet investeringene som kommer i de nærmeste årene.

48 24 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Kommunestyret har tidligere vedtatt ( sak 33/11 ) at det skal utredes modell for graderte satser for feiing. Dette arbeidet er fremdeles ikke ferdig og vil innarbeides i budsjett når dette arbeidet er fullført. 4.3 Kommunens felles inntekter og utgifter Kapitlet omhandler alle kommunens inntekter og utgifter som ikke er direkte knyttet opp mot en enhet eller et tjenesteområde. Summen på kapitlet viser disponible midler til tjenesteyting. 500 Økonomi 500 Enhetskostnader Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Grafene viser at kostnadsnivået og handlefriheten i Klæbu har forbedret seg siden Økonomigrafen viser at kommunen er blant den halvparten med best økonomisk styring. Enhetskostnadsgrafen viser at kommunens tjenestetilbud og /eller kostnadsforbruk synes å ligge under snittet. Begge grafene gir utrykk for at kommunen stadig drives mere kostnadseffektivt. Dette gjelder også fra 2014 til 2015.

49 25 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Regnskap 2013 Økonomiplan perioden Vedtatt Endring %-vis endring Rammetilskudd ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) (5 000) -3 % Skatt ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) % Vertskommunetilskudd (17 892) (16 700) (16 200) (16 200) (16 200) (16 200) (500) -3 % Eiendomsskatt næring (8 504) (7 164) (8 564) (8 564) (8 564) (8 564) % Eiendomskatt alle eiendommer - - (8 500) (10 000) (10 000) (10 000) % Konsesjonskraft (4 097) (4 700) (4 000) (4 000) (4 000) (4 000) (700) -15 % Kompensasjonstilskudd (1 932) (2 294) (1 950) (1 950) (1 950) (1 950) (344) -15 % Flyktningetilskudd (921) (1 330) (2 406) (2 406) (2 406) (2 406) % Øremerkede statstilskudd (8 007) (8 800) (10 200) (10 200) (10 200) (10 200) % Effekt avskrivninger internt (14 191) (1 097) (1 660) -151 % Premieavvik pensjon (7 555) (4 382) (4 382) (4 382) (4 382) (3 173) -42 % Netto renteutgifter (2 196) 28 % Avdragsutgifter (1 245) 14 % Avsatt lønnsoppgjør % Avsatt disposisjonsfond % Bruk av disposisjonsfondet (3 180) Til disposisjon i tjenesteprod ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) % Ved beregningen av kommunens skatteinntekter og rammetilskudd er det tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Videre er dette korrigert for de lokale forhold som påvirker kommunens felles inntekter og kostnader. Eiendomsskatt på verk og bruk, samt øvrige næringseiendommer, utlignes med 7 promille av skattegrunnlaget. Det er i forslaget lagt opp til en økning av inntektene fra verker og bruk, jf. økt makstak på kraftverkseiendommer. Det er også foreslått ny inntekt på 8,5 millioner for årene Dette er et netto tall da kostnader knyttet til taksering av eiendomsmassen er tatt med i dette budsjettåret. I 2016 og de øvrige årene i perioden ligger eiendomsskatten for alle eiendommer flatt på 10 mill. kr Antall boliger Promille 5,000 Takstverdi Bunnfradrag EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt som forutsatt i økonomiplanen utgjør kr pr måned for husstandene. Pr var det ca 2000 skatteobjekter i kommunen, en nærmere taksering av disse vil gi et eksakt antall boliger i kommunen.

50 26 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Vertskommunetilskuddet er oppgjør fra staten for ansvaret for tidligere institusjonsbeboere fra andre kommuner, som valgte å bli boende i Klæbu etter ansvarsreformen tidlig på 90-tallet. Inntektsreduksjonen skjer gradvis ved bortfall av brukere. Dette er forsøkt fanget opp i planen. Per i dag er antallet vertskommunebeboere 10, som er en nedgang på 2 siste år. Klæbu kommune mottar i overkant av 1 mill. kr for hver vertskommunebeboer. Klæbu kommune mottar ulike kompensasjonstilskudd fra staten. Dette gjelder tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, rentekompensasjon knyttet til skolebygg, kirkebygg og grunnskolereformen G-97 ( 6-åringer på skolen ).Ved tilbygg på Sørgorgen skole vil vi søke å få ytterligere kompensasjonstilskudd. Det vil bli søkt kompensasjonstilskudd for alle investeringsprosjekter som dette ytes for. I planperioden gjelder dette omsorgs- og avlastningsboliger og utbedring av Sørborgen skole, samt bygging av flere flyktningeboliger. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester videreføres. Utover en kommunal egenandel på kroner per bruker får kommunene kompensert 80% av netto lønnsutgifter. I 2014 var den kommunale egenandelen på 1,010 mill. kr. Dermed har den kommunale egenandelen økt mer enn deflator på 3,3%. Konsesjonskraften er budsjetteres med reduserte inntekter. Dette grunnet at kommunen i 2014 har praktisert en løsning hvor vi bruker en andel av konsesjonskraften til strømforsyning i egne bygg. Dermed har vi noe mindre å selge og reduserer inntekten grunnet dette. I tillegg er markedet dårlig med lave strømpriser, noe som også påvirker konsesjonskraftsinntekten. Flyktningetilskudd er beregnet med utgangspunkt i dagens vedtak om bosetting av 10 nye flyktninger i 2014 og vurderinger om et likt antall i Men antallet for 2015 er avhengig av behovet og hvor raskt mottaket kan gjennomføres. Det er lagt inn 5 mill. kr. til tiltaket. Netto rente- og avdragsutgifter tar utgangspunkt i dagens rentesituasjon, både på eksisterende lån og nye lån som blir tatt opp i perioden.). 1/2 av dette er bundet opp i fastrente og rentebytte avtaler. Dette gir oss en større grad av forutsigbarhet i budsjettprosessen. Rentenivåene holdes stabile i perioden grunnet at de lange rentene hos Norges Bank er stabilt lave og at vi har sikringsavtaler som gjør at kommunen ikke er veldig eksponert for økte renter. For øvrig vises det til egen tabell knyttet til kapitalkostnader og utvikling av disse. Rente og avdragskostnadene stiger i takt med gjennomføring av investeringsplanen og er en vesentlig kostnad for kommunen ved periodens slutt. forslaget gir ikke rom for en avsetning av 3 % av driftsinntektene til disposisjonsfondet i noen av budsjettårene. Det vil settes av penger til disposisjonsfondet i årene 2015 til 2017, mens det i 2018 vil bli benyttet midler fra disposisjonfondet for å finansiere amortifiseringen av premieavviket. 4.4 Arbeidsgiverpolitikk Kommunens personalpolitikk er nedfelt i Overordnede personalpolitiske retningslinjer, og i en rekke dokumenter som er utledet av disse, blant andre

51 27 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 tilsettingsrutiner arbeidsreglement introduksjon av nye medarbeidere etiske retningslinjer avtale om fleksibel arbeidstid permisjonsreglement reglement for seniorpolitikk retningslinjer for tjenestetelefon reglement for flyttegodtgjøring regler for påskjønnelse lønnspolitisk handlingsplan plan for kompetanseutvikling (rulleres årlig) Det forutsettes at alle involverte parter parallelt arbeider mot et felles mål om at framtidig arbeidsplassutvikling, arbeidsmiljø og tjenesteproduksjon i Klæbu blir ledende blant norske kommuner. Kommunen har inngått avtale med NAV Arbeidslivssenter om inkluderende arbeidsliv. Hovedmålene er å redusere sykefraværet tilrettelegge for arbeidstakere med redusert funksjonsevne tilrettelegge og motivere for at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid Kommunestyret ser det som viktig å prioritere tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidet med å redusere sykefraværet i Klæbu kommune videreføres. Røyking forårsaker betydelige helseproblemer, og innvirker også på sykefraværet. Klæbu kommune har innført røyke-fri kommune sommeren Kommunen har i flere år hatt meget gode virkemidler til medarbeidere som velger å stå i jobb i stedet for å gå av med AFP. Ordningene er isolert sett kostbare for kommunen, men det lave uttaket av AFP viser at de fungerer og at kommunen har spart penger på tiltakene. Rådmannen vil dog foreslå en viss justering av ytelsene, fordi nye pensjonsregler for uttak av alderspensjon nå gjør det mindre attraktivt å gå av med AFP. Utfordringen for offentlig sektor kan i framtiden synes å være konkurransen om arbeidskraft. Klæbu kommune må fortsette intensiveringen av arbeidet med å sikre seg medarbeidere med riktig kompetanse, og med kompetanseutvikling av nåværende medarbeidere. Det vurderes om dette i større grad kan gjøres i samarbeid med andre kommuner.

52 28 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Rådmann og fellesutgifter 250 Brukerperspektiv Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Grafen viser utviklingen i Kommunal Rapports sammensligningsverktøy, Kommunebarometeret. Her er det brukerperspektivet som er framstilt. Brukerperspektivet måler i hvilken grad kommunen gjennomfører brukerundersøkelser og har systemer for å innhente informasjon om hvordan brukerne opplever tjenestetilbudet. I perioden har kommunen hatt et forsterket fokus på dette, noe som har gitt resultater. Økonomisk perspektiv: Regnskap 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 25,30 22,60-2,70-11 % Området omfatter rådmannen med stab og politiske organ, med ansvar for bl.a. økonomiforvaltning, IKT og personalarbeid, samt overordnet arbeid innenfor tjenesteområdene helse og omsorg, kultur og oppvekst. Området omfatter også fellesutgifter som er fordelt på fellesområdene til de enkelte tjenesteområdene. Dette grunnet at det kommunalsjefene som disponerer disse og de er en del av rådmannens stab. Overordnet planlegging og miljøvern ble flyttet til Tjenesteområde for Plan, eiendom og kommunalteknikk f.o.m Handlingsprogrammets delmål Beholde uttak av AFP på samme prosentvise nivå som de siste fem år Oppnå høyere intern brukertilfredshet gjennom bedret outsourcing av EDB-drift og help-desk Økt fokus på å redusere papirbruk og automatisere papirbaserte oppgaver Videreutvikling av gode måltall og oppfølging av disse

53 29 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst 607 Lønns-/ bemanningsendring Tiltak ØP Valg Flyktningkonsulent 50% 100 Oppvekst områdene - kostnadsreduksjon Helse områdene - kostnadsreduksjon -40 Tiltak ØP Lærlingordning 481 IKT lisenser - økning 200 Kursmidler Arbeidssenter 38 Tilskudd private barnehager NEA Regionen 2 Redusert behov voksenopplæring -141 Styrket spes.ped i enhetene -440 Redusert skyssbehov -150 Revidering fellesområdene Drift av Flyktningordningen 200 Introdusjonsordningen 856 Øremerket tilskudd skole -30 Reduserte refusjoner andre kommuner 35 Tilbud til brukere 2 stk 760 Rehabiliteringsplass Selli 617 Medfinansieringsordning Hverdagsrehabliliteringsprosjekt Revisjon avtale Klæbu Industrier 796 Innsparing 1/2 rådgiver stilling -393 Økt avsetning Næringsfond 116 Økt kostnad TBRT Renholdsavtale kirka 76 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driften av IKT helpdesk samt drift og support på både hardware og software får full effekt i Dette vil sikre stabile og gode IKT tjenester i kommunen, samt at kommunene vil ligge i forkant når det gjelder IKT sikkerhet. Dette er et arbeide som fortsatt krever full fokus da det enda ikke er 100% på plass.

54 30 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Lærlingeordningen gjeninnføres i tråd med vedtak og planlegges etter KS standard om 1 lærling pr 1000 innbygger for Underbudsjetteringen av outsourcingsavtaler og interkommunale avtaler er ryddet opp i. Avtalen med TBRT har hatt en annen kostnadsutvikling enn den generelle kostnadsveksten til kommunen, noe som gjør at avsetning til brann- og redningstjenesten øker. Fra og med 2012 er det gjennom rammetilskuddet overført midler fra helseforetakene til kommunene i forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen. Denne ordningen avsluttes fra og med Samhandlingsreformsmidlene som ble tilført kommunene blir trukket inn og kommunens budsjett blir igjennom dette redusert med 5,1 mill. kr. Igjennom 2014 kom to nye brukere som hadde krav om aktivitets tilbud. Kostnadene knyttet til dette tas inn i budsjettet da tilbudet til disse vil fortsette i forslaget gir rom for satsing på hverdagsrehabilitering, i tråd med føringer fra formannskapets budsjettkonferanse. Ambisjonen er å holde befolkningen friske nok til å være hjemme lengst mulig. Dette skal skje i gjennom en eget prosjekt for hverdagsrehabilitering og kjøp av en plass for opptrening ved Selli Rehabiliteringssenter. Det er også søkt skjønnsmidler fra Fylkesmannen til dette prosjektet. Det har i 2014 vært en dreining av foreldrenes preferanse mht valg av barnehageplass i kommunen. En dreining fra kommunale til ikke-kommunale barnehager. Dette skaper en betydelig utfordring for kommunen. Styrkningsmidlene som ligger i forslaget har en motpost knyttet til reduserte kostnader hos de kommunale barnehagene. For 2015 betyr dreiningen en betydelig ledig kapasitet i de kommunale barnehagen, som i neste omgang vil ha betydning for finansielle vedtak knyttet til økt barnetall både i kommunale og ikke kommunale barnehager. Mottak av inntil 10 flyktninger i 2014 og eventuelt 10 i 2015 vil generere kostnader det må tas høyde for i budsjett forslaget. Introduksjonsordninger for disse er avsatt som en kostnad på 1,0 mill. kr.. Dette er estimat da omfang og antall er uavklart enda Tiltak i investeringsbudsjettet IKT/EDB Det settes av en årlig pott til investeringer i IKT/EDB. Prioriteringer foretas i henhold til vedtatt strategiplan for IKT/EDB. Det årlige beløpet er økt noe sammenlignet med sist vedtatte økonomiplan. Prosjekter som er budsjettert for 2015 er overgang til ny plattform for kontorstøttesystem, nytt utstyr i kommunens møterom, programvare for eiendomsskatt, velferdteknologi og fortsatt oppgradering av kommunens teknologiske plattform.

55 31 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Prosjekt 4 IKT / EDB ( felles ) Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Egenkapitalinnskudd KLP Som en deleier i KLP må vi påregne å betale inn et årlig egenkapitalinnskudd. Dette tilskuddet økte fra 2014 da både sykepleierne og fellesordningen inngår. Prosjekt 2 Egenkapital innskudd KLP Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms 0 Fond Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

56 32 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Egenkapitaltilskudd KLP Igjennom overgangen fra Storebrand til KLP blir kommunen nødt til å øke sin «eierandel» i KLP, dette blir gjort igjennom et gradvis oppkjøp av eier andeler. Prosjekt 3 Egenkapitaltilskudd Fellesordningen Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms 0 Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Flyktningeboliger Difi har forventninger om at kommunen skal motta inntil 10 flyktninger også i Rådmannen har tatt høyde for ombyggingsarbeider som skal gi boliger til disse. Prosjekt 40 Flyktningeboliger Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Tidligere bevilget Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

57 33 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Standardhevning maskiner, løsøre og fast inventar tjenesteområdene Det settes av midler til standardhevning øremerket tjenesteområdene også i Prosjekt 34 Std. Hevning bygg Helse og omsorg Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 34 Std. Hevning bygg kultur og oppvekst Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 34 Std. Heving bygg teknisk Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

58 34 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Del V Tjenesteområde kultur og oppvekst 5.1 Kultur, idrett og fritid Kultur Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Det er andelen av budsjettet som går til kulturaktivitet som er den faktoren som sterkest påvirker kommunens plassering her. Kommunen er plassert omtrent midt på treet i forhold til alle kommuner. Av de områdene som trekker i positiv retning er spesielt andel på venteliste til kulturskolen. I negativ retning netto utgifter til bibliotek per innbygger, bruk av biblioteket og bruk av fritidssentret per barn. Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Regnskap Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 10,65 10,65-0 % Området omfatter alle kulturaktiviteter innenfor ungdomstiltak, kulturskole, idrett, bibliotek, museum og andre kulturaktiviteter Handlingsprogrammets delmål Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet Kulturtilbud til så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom Kommunen skal legge til rette for at kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv Klæbu kommune arbeider sammen med frivillige lag og organisasjoner etter vedtatt frivillighetspolitikk

59 35 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst 53 Lønns-/ bemanningsendring 325 Tiltak: Drift Tanemhallen 600 Kulturuke mai kostnader 25 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Ungdomsklubben ble i 2012 styrket med 24 %, dette ble videreført i 2013 og i Kulturmidler i form av støtte til lag- og organisasjoner videreføres i samme omfang som for Generelt kan sies at tiltak og prioriteringer videreføres i tråd med budsjettvedtaket for 2014, men det må tas høyde for at deler av kostnadskuttet for tjenesteområdet kultur og oppvekst på kroner som videreføres fra økonomiplanen rammer kulturskolen. Avtalen mellom kommunen og Klæbu idrettslag angående vakthold i Klæbuhallen videreføres også i Nytt av året er at Tanemshallen står ferdig til bruk forhåpentligvis fra mai måned. Driftskostnader pålydende er lagt inn i budsjettet. Først i 2016 får en mere dokumenterte beregninger av kostnadsnivået tilknyttet hallen Tiltak i investeringsbudsjettet Idrettshall Tanem I 2014 gjennomføres byggeprosessen knyttet til ny innendørs idrettsflate på Tanem. Prosjekt 7 Hall Tanem Totalt Investering: Finansiering: Lån Tidligere bevilget Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Driftsutgifter Låneutgifter Sum drift:

60 36 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Rehabilitering av kulturhuset Kulturhusets ytre flater skal rehabiliteres, samt at deler av invendige lokaler oppgraderes. Prosjektet er planlagt gjennomført i 2015 og Prosjekt 8 Rehabilitering Kulturhus Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering : Lån Tilskudd/mo ms Fond 0 Driftskonse kvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift: Barnehage Barnehage Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt De viktigste faktorene som påvirker plasseringen her er andelen ledere med pedagogisk utdanning og antall voksne per barn. På det første området er vi blant de beste i landet, mens vi scorer lavt på antall voksne per barn. Kommunen kommer på 143. plass nasjonalt og 13. plass i fylket.

61 37 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Regnskap 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 50,88 43,75-7,13-14 % Klæbu kommune har 4 kommunale barnehager. Sletten, Hesteskoen og Sentrum barnehage er organisert som egne enheter mens Tanem barnehage er en del av Tanem oppvekstsenter. I tillegg drives 4 barnehager i privat regi Handlingsprogrammets delmål Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehage Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i barnehagen Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte KUL kultur for lesing videreutvikles Barnehagene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur og miljøarbeid Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangssituasjoner Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst -50 Lønns-/ bemanningsendring Tiltak: Bortfall av inntekt grunnet barneantall Redusert drift Grindvollen -141 Redusert kostnad husleie Sentrum bhg -486 Sum budsjett

62 38 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Ramme beregningen inneholder barnehagen på Tanem ved Tanem Oppvekstsenter Tiltak i driftsbudsjettet Som en følge av redusert søknadsomfang generelt til barnehageplass i kommunen og en dreining av søknader fra kommunale til ikke-kommunale barnehager er andel barn i de kommunale barnehagene sterkt redusert, med som konsekvens mange ledige plasser, og bemanningsreduksjoner ved to av barnehagene Hesteskoen og Sletten. Normen for bemanningsfaktor i de kommunale barnehagene i Klæbu er 3,3 barn under 3 år per årsverk, og for barn over 3 år er denne 6,6 barn per årsverk. Lederressursen er ikke medregnet. I tillegg er det lagt inn ekstra midler etter krav i barnehagelova og opplæringslova til styrkingstiltak for barnehagen generelt og for enkeltbarn. Finansiering av ikke-kommunale barnehager videreføres etter vedtatte prinsipper. I tillegg er de reelle kostnadene ved at innbyggerne i Klæbu bruker private barnehager i andre kommuner, lagt inn i budsjettet. Dette skyldes erfaringstall ved denne ordningen. Reduksjon av antall barn i kommunale barnehager i 2014 som en følge av bebudet økning av barn i ikke kommunale barnehager, kan medfører redusert bemanning i kommunale barnehager. Dette tas i revidert budsjett Skole Grunnskole Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Klæbu kommune er blant de beste i landet når det gjelder andel lærere som har godkjent utdanning og resultater nasjonale prøver spesielt på barnetrinnet. Kommunen scorer derimot lavt på grunnskolepoeng og trivsel 7. trinn. Kommunen er her plassert på en 184. plass nasjonalt og 21. plass i fylket.

63 39 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Regnskap 2013 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat ,7 % Årsverk 123,82 123,95 0,13 0 % Kapitlet omfatter driften ved Sørborgen skole, Tanem oppvekstsenter og Klæbu ungdomsskole. Hver skole er organisert som egne enheter Handlingsprogrammets delmål Skolen skal sørge for en meget god grunnutdanning med vekt på grunnleggende ferdigheter i tråd med kunnskapsløftet Nasjonale prøver og obligatoriske kartleggingsprøver brukes til å videreutvikle kvaliteten i undervisningen Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø og økt trivsel i skolen Grunnskole med vekt på internasjonal solidaritet Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner Skolene skal ha kunnskap om, og delta aktivt i natur- og miljøarbeid knyttet opp mot arbeidet med kommunens miljø- og klimaplan Samarbeidet mellom skole og næringsliv videreutvikles Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre kompetanseutvikling for skolens ansatte Organisering av skolen slik at sykefravær ikke går vesentlig ut over kvaliteten i skolehverdagen

64 40 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Grunnskole og oppvekstsenter Inngående ramme Pris og lønnsvekst -4 Lønns-/ bemanningsendring Tiltak Tiltak: Utleie inntekt Tanem -10 Innsparing EPC -428 Økte inntekter SFO -101 Sum budsjett I rammeutviklingen er alle tjenester knyttet til Tanem Oppvekstsenter tatt med, ekskludert barnehagen Tiltak i driftsbudsjettet Elevtallet ved skolene er noe redusert fra 2014 til Fra 944 i 2014 til 925 i Bemanningsressurser er som en konsekvens av dette flyttet over fra Klæbu ungdomsskole til Sørborgen skole. Elevtallet ved Tanem oppvekstsenter er stabilt i perioden. Denne tendensen regner vi også vil gjelde for høsten I tillegg er krav knyttet til økte ressurser til valgfag mm, dekt av ungdomsskolens egne ressurser. Styrkingen av spesialpedagogiske tiltak i grunnskolen på 1.2 mill er videreført, i tillegg er det også en inndekning av kostnadsøkningen til andre kommuner som skyldes at barn tilhørende i Klæbu går på skole der. Dette er budsjettert under fellesutgifteransvar 299. I 2015 er tilbud til minoritetsspråklige barn tilhørende Klæbu kommune prioritert å ytes på skolene i kommunen. I første omgang dekkes dette inn av skolenes tildelte ramme. Det er i budsjettet lagt inn økonomiske midler til å ta inn 6 lærlinger i løpet av Det må ellers tas høyde for at deler av kostnadskuttet for tjenesteområdet kultur og oppvekst på kroner som videreføres fra økonomiplanen , rammer skolen og i den sammenheng også bemanning og vedlikeholdsmidler innenfor skolebygg. Klæbu kommune skal bli en mer aktiv skoleeier gjennom et godt samarbeid mellom administrasjon, skolene og politikerne slik at det forebygger og hindrer at barn og ungdom dropper ut av skolen.

65 41 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i investeringsbudsjettet Skoleutbygging Forprosjekt, utvidelse og rehabilitering av Sørborgen skole med tanke på sluttføring i Prosjekt 6 Sørborgen skole Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift: IKT Skole / barnehage Oppgradering av IKT - materiell videreføres i 2014, samtidig som den også styrkes innenfor avsatte beløp til personalet i barnehagen. Dette for å realisere ny arbeidsavtale for barnehagepersonell. Prosjekt 4 IKT / EDB ( felles ) Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekvenser: Låneutgifter Sum drift:

66 42 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 DEL VI Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Omsorgstjenester Tjenester i institusjon: Pleie og omsorg Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt En forholdsvis lav plassering på dette området skyldes primært følgende forhold: Snitt tildelte timer per uke i hjemmesykepleien. Kommunen har ikke øremerkede korttidsplasser ved Klæbu sykehjem. Rom ved sykehjemmet som deler bad/wc. Lav dekningsgrad av tilsynslege og fysioterapeut ved sykehjemmet Hele omsorgsområdet: Regnska p 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat ,4 % Årsverk 103,21 101,36-1,85-2 % Kapitlet omfatter drift av sykehjemmet, hjemmetjenester inkludert hjemmesykepleien og andre institusjoner Handlingsprogrammets delmål Oppfylle krav og forventninger som følger av samhandlingsreformen og nye lover gjeldende fra og med 2012: folkehelselov og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Satsing på godt forebyggende folkehelsearbeid, tidlig intervensjon og egenmestring.

67 43 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Medvirkning i iverksetting av vedtatt folkehelseplan for kommunen. Iverksette kommunal demensplan, som vedtas høsten Utvikle helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Møte pasientenes behov for koordinerte og individuelt tilpassede tjenester. Satsing på velferdsteknologi ved å ta i bruk eksisterende og ny teknologi, som bidrar til egenmestring og økt trygghet, slik at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Ta i bruk og videreutvikle elektronisk meldingsutveksling. Utvikling av kulturelle og sosiale tiltak for beboere på sykehjemmet, samt brukere av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten. Tilrettelagte hjemmetjenester, rehabilitering og botilbud som bidrar til at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Ny satsing på hverdagsrehabilitering og kjøp av rehabiliteringsplass ved Selli Rehabiliteringssenter. Følge opp samarbeidsavtaler med helse- og rusforetaket, som ledd i interkommunalt samarbeid om samhandlingsreformen. Styrking av områder som etisk kompetanse, brukermedvirkning, informasjon om rettigheter og plikter, ansvar for egen helse og samarbeid med pårørende og frivillige. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling. Delta i arbeidet med å utarbeide rekrutteringsplan. Iverksette Omsorgsplan Tilstrebe riktig balanse mellom institusjonsomsorg, omsorgsboliger med heldøgns tjenester og hjemmebasert omsorg Økonomiplan Hjemmetjenesten Inngående ramme Pris og lønnsvekst 114 Lønns-/ bemanningsendring -777 endring Tiltak: Nye omsorgsboliger Nye brukere Redusert inntekt 60 Redusert tilskudd 92 Sum budsjett

68 44 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Klæbu sykehjem Inngående ramme Pris og lønnsvekst 5 Lønns-/ bemanningsendring 714 Tiltak: Økt egenbetaling Økte driftskostnader 500 Reduksjon stillinger pleie og merkantil Reduksjon EPC -112 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Hjemmetjenestens driftsbudsjett øker som følge av unge kostnadskrevende brukere fra tidlig i 2014, og som har hatt sine tilbud utenom kommunen. Faktiske netto merutgifter i 2014 er ikke fullt ut kompensert i dette budsjettet. Det tas sikte på å etablere rimeligere alternative tilbud av samme kvalitet i 2015, i eller utenom kommunen. Det kan ikke påregnes at budsjettet tar høyde for nye tilfeller. Tendensen er et økende antall barn og unge med ulike diagnoser og utfordringer, som krever kostnadskrevende tilbud i eget hjem, i tilrettelagt bolig i kommunen, eller i institusjon eller annet tiltak utenom kommunen. Antall årsverk i hjemmetjenesten er redusert med vel 2 fra budsjettet for Reduksjonen har i det alt vesentlige skjedd ved innstramming av enkeltvedtak. et forutsetter en inntektsøkning på kr i egenandel for hjemmetjenester, et beløp som avspeiles i vedtatt betalingsregulativ. Andre inntektsposter er redusert med kr blant annet som følge av at øremerkede statlige overføringer til ordningen personlig assistanse har falt bort. Nye netto driftsutgifter som følge av innflytting i omsorgs- og avlastningsboliger inntreffer etter denne økonomiplanen fra Klæbu sykehjem hadde før samhandlingsreformen, som ble iverksatt , 33 enkeltrom. Det er tatt i bruk et 34. fullverdig rom. Institusjonen har per dato 38 senger. Ved ombygging, ved å ta i bruk et mindre kontor, og ved å bruke enkeltrom som dobbeltrom, har alle 38 sengene til tider vært i bruk. Utgiftene til utskrivningsklare pasienter på sykehus har vært svært små i 2014, men det har i to perioder vært nødvendig å kjøpe plass ved Selli Rehabiliteringssenter. Gjennomsnittlig belegg ved institusjonen ha så langt i 2014 vært omlag 35,5. I dette budsjettet er det lagt inn en reduksjon på to årsverk i turnus. eknisk er den lagt inn ved institusjonen Klæbu sykehjem, men det er meningen at all turnus i omsorg kan ses under ett, herunder hjemmesykepleien, men om nødvendig også hjemmetjenesten. Besparelsen er imidlertid ikke fjernet fra tjenesteområdets budsjett, men gjenfinnes på områdets fellesbudsjett, og er tiltenkt satsing på

69 45 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 hverdagsrehabilitering og kjøp av en rehabiliteringsplass ved Selli Rehabiliteringssenter. Hverdagsrehabilitering retter seg primært mot nye brukere, og tar sikte på at tidlig intervensjon, egeninnsats og egenmestring skal bidra til å unngå eller utsette omsorgsog pleiebehov. Rehabiliteringsplass ved Selli Rehabiliteringssenter er tiltenkt en annen brukergruppe, som har mer omfattende behov for behandling, opptrening, styrking av ADL-funksjoner og riktig ernæring. Hensikten er å unngå innleggelse på sykehjem og redusere behovet for pleie i hjemmet. Over noe tid er det meningen at disse to formene for rehabilitering skal dekke opp for nevnte reduksjon i årsverk i turnus i omsorg. Det er i tillegg budsjettert med at merkantil stilling ved sykehjemmet reduseres fra hel til halv stilling. Som følge av delvis pensjonering gir det ingen direkte personalmessige konsekvenser. Som følge av høyere belegg enn tidligere budsjettert med, er oppholdsbetalingen ved sykehjemmet økt med 1,2 mill. kr, mens tilsvarende utgifter økes med 0,5 mill. kr. Hjemmetjenesten og Klæbu sykehjem går inn i budsjettåret 2015 med svært stramme budsjetter, uten rom for nye kostnadskrevende tiltak. Det vil kreve stram budsjettdisiplin, eksempelvis at man unngår innleie fra vikarbyrå, med unntak for de tilfellene hvor nødvendig og forsvarlig kompetanse ellers ikke er mulig å oppdrive. Ny organisering med avdelingsledere med personalansvar, samorganisering og samlokalisering av hjemmesykepleien og Klæbu sykehjem, herunder felles bruk av nattvaktressurser, og satsingen på rehabilitering, styrker troen på at budsjettene skal kunne overholdes, samtidig som kvaliteten på tjenestene i det minste opprettholdes. Samarbeidet med nabokommunene om trygghetsalarm, og pågående arbeid med handlingsplan for velferdsteknologi, ventes å dra i samme retning Tiltak i investeringsbudsjettet Det er i investeringsbudsjettet lagt inn et beløp på kr til standardheving bygg i tjenesteområdet helse og omsorg. De største behovene i så måte er meldt ved Vikingveien 10 (somatisk avdeling ved Klæbu sykehjem, hjemmesykepleien og kjøkkenet), og dreier seg blant annet om utslitte skyvedører til bad, baderomsgulv som må avrettes, samt ventilasjon på kjøkkenet. Planene forutsetter at tilsvarende beløp for 2014 kan overføres til 2015, og nyttes til å skifte vinduer mot nytt bygg i Vikingveien. Sykesignalanlegget ved sykehjemmet (Vikingveien 10) er gått ut på dato. Det er krevende og dyrt å skaffe deler og få det reparert. Det er allerede innhentet tilbud på nytt anlegg, og det budsjetteres med kr til formålet. Beløpet må søkes inndekket ced prioritering av tiltak i fellesposten for standardheving bygg på kr. Omsorgs- / avlastningsboliger Prosjekt omsorgs- og avlastningsboliger planlegges i 2014 og 2015, bygget oppføres i 2015 og 2016, og driftes fra Det er for tiden et gunstig tidspunkt å bygge omsorgsboliger, da Husbankens tilskuddssatser er historisk høye.

70 46 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Prosjekt 9 Omsorgs-/ Avlastningsboliger Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Driftskonsekven ser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift: Klæbu helsesenter trinn 3 Prosjekt 10 Klæbu helsesenter trinn 3 Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond 0 Tidligere bevilget Driftskonsekvenser: Låneutgifter Driftsutgifter Sum drift: Det er lagt inn planmidler i 2015, men inntil videre er selve prosjektet ikke med i investeringsplanen. Også her gjelder det at Husbankens tilskuddsmidler både til sykehjem og eventuelle omsorgsboliger med heldøgns tjenester for eldre, er svært gunstige.

71 47 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Kjøkken Regnska p 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 3,99 3,13-0,86-0,22 Kapitlet omfatter kommunens institusjonskjøkken, som også leverer mat til en barnehage, middag til hjemmeboende, og i tillegg tilbyr cateringtjenester til markedspris. Drift av rådhusets kantine (rådhuskaféen) opphørte fra Handlingsprogrammets delmål Sikre variert og næringsrikt kosthold til hjemmeboende og beboere i institusjon Tilby spesialtilpasset kost etter behov. Kjøkkenet gis mulighet til og ansvar for å finne nye inntektsmuligheter, herunder leveranse til nye barnehager og utvidelse av cateringvirksomheten. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst 300 Lønns-/ bemanningsendring 27 Kutt Tiltak: Uttrekk lærling -154 Redusert inntekt Catering 100 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Nedleggelse av rådhuskantina, med reduksjon av 0,86 årsverk, har bidratt til å bedre enhetens økonomi. For optimistiske anslag når det gjelder cateringvirksomheten, i tider hvor markedet tørker noe inn, drar i motsatt retning. Kjøkkenenheten styrkes derfor med kr i budsjettet for 2015.

72 48 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Helse- og familietjenesten og NAV Klæbu Helse Barnevern Plass nasjonalt Plass nasjonalt Plass i kommunegruppen Plass i kommunegruppen Plass i fylket Plass i fylket Sosial Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Innenfor helse er kommunen godt plassert. Her måles legedekning og antall innleggelser på sykehus som de viktigste faktorene. Grafene gir et bilde av at Klæbu kommune er i det nedre sjikt plasseringsmessig innenfor barnevern. Det scores dårligst på forebyggende arbeid og årsverk per barn. Grafen med sosialtjenestene er positiv for kommunen. Vi er godt plassert på 43. plass blant kommunene i Norge. Det er gjennomsnittlig stønadsperiode som er hovedfaktoren bak denne målingen. Her må man vente en noe dårligere plassering når faktiske tall for økonomisk stønad i 2014 blir lagt til grunn.

73 49 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Regnskap 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 26,89 28,08 1,19 4 % Kapitlet omhandler enheten Helse- og familietjenesten og kommunens andel av tjenester som utføres av NAV Klæbu Handlingsprogrammets delmål Vektlegging av forebyggende helsearbeid og koordinerte tjenester. Et tilfredsstillende diagnose- og behandlingstilbud. Tilbud om habilitering og rehabilitering skal stå sentralt i all helsetjeneste. Sentral deltakelse i satsingen på hverdagsrehabilitering med egenmestring, endring av livsstil og tidlig innsats. Delta i folkehelsearbeid etter ny lov, hvor ansvaret legges til kommunen, ikke spesifikt til kommunes helsetjeneste, herunder arbeidet med å skaffe oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og lokale helseutfordringer. Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal samarbeide tett med barnehager og skoler. Enhetene skal ha et tett samarbeid innad og med andre enheter for å kunne gi et godt og effektivt tilbud til innbyggerne. Barn og unge som lever under grov omsorgssvikt prioriteres. Det tverrfaglige samarbeidet skal sikre et helhetlig og oversiktlig tilbud til barn, ungdom, familier og andre voksne. Enhetene skal bidra til kompetanseutvikling hos samarbeidsparter med mål å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår. Bidra til at rusmisbrukere og andre vanskeligstilte får en bedre hverdag. Medvirkning i iverksetting av vedtatt folkehelseplan for kommunen. Delta i utvikling og oppfølging av kommunens plan for kompetanseutvikling Økonomiplan Helse og familietjenesten Inngående ramme Pris og lønnsvekst 148 Lønns-/ bemanningsendring endring Tiltak: Redusert inntekt grunnskole 38 Underbudsjetterte avtaler 700 Kostnadsvekst legevakt 118 ACT team 85 Sum budsjett

74 50 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 NAV Klæbu Inngående ramme Pris og lønnsvekst 68 Lønns-/ bemanningsendring -77 Tiltak: Økt økonomiskstønad Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Helse- og familietjenesten er i dette budsjettet styrket med 1,19 årsverk, som fordeler seg med en hel statlig finansiert stilling som psykolog i prosjekt, mens resten er styrking av barnevernet i form av statlige skjønnsmidler. for fastlegeordningen og utgifter til interkommunal legevakt er styrket med tilsammen kr. I begge tilfellene er det mer tilpasning til faktiske økte utgifter over år enn til aktivitetsøkning og kvalitetsheving. Kommunens deltakelse i samarbeid om ACT-team (aktiv oppsøkende behandling i psykisk helse) med Tiller DPS og Trondheim og Melhus kommune styrkes med kr, som følge av bortfall av prosjektmidler fra Helsedirektoratet. En minus på kr skyldes at inntekter fra grunnskolen utgår. Med dette budsjettet skal tidligere feilbudsjettering i helse- og familietjenesten være rettet opp. Det innebærer at enheten i større grad enn de senere år kan leie inn vikar ved lengre fravær, noe som er spesielt presserende i barnevernet, ved helsestasjonen og i PPT. Kommunens bidrag til NAV Klæbu økes med kr til økning av rammen for økonomisk stønad ( sosialhjelp ). Det er i samsvar med faktiske utgifter til formålet så langt i år. Satsene for økonomisk stønad prisjusteres ikke fra 2014 til 2015, som et ledd i den generelle innsparingen som finner sted i kommunen. Satsene ble heller ikke indeksregulert fra 2013 til Tiltak i investeringsbudsjettet Ordningen med startlån videreføres i perioden og økes fra mottatte 5 mill. kr til 7 mill. kr i Hensikten er til en viss grad å ta igjen noe av etterslepet i form av et uforholdsmessig og økende antall avslag. Det er ikke budsjettert særskilt med midler til kommunens andel av ombygging av NAV Klæbus publikumsmottak (ca kr).

75 51 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Prosjekt 1 Startlån Totalt Tidligere bevilget Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Fond Driftskonsekv enser: Låneutgifter Sum drift: Del VII Tjenesteområde eiendom og kommunalteknikk 7.1 Felles mål og tiltak Ny hovedvei til Klæbu kommune Stimulere til økt næringsutvikling via Klæbu Næringsforum Regulere ferdig nye næringsarealer Stimulere til flere arbeidsplasser i Klæbu kommune Fortsatt fokus på regionalt samarbeid om næring og arealplanlegging Forebygge handelslekkasjer Vurdering av OPS-samarbeid ved nye prosjekter Jordvern prioriteres Det utarbeides en plan for forskjønning av Klæbu sentrum Prosjekt Nidelven Fiske- og Friluftspark videreføres Det skal arbeides for etablering av hestesportsenter for Midt-Norge i Klæbu Forutsigbarhet og langsiktighet i arealbehandlingen Rask, korrekt og forutsigbar saksbehandling Søke samarbeid med grunneiere, primærnæringer, næringsinteresser på et tidlig stadium Kommunen skal fremstå som en forbilledlig miljøkommune Tilfredsstillende brannsikkerhet og vedlikeholdsstandard på kommunens bygningsmasse Fremtidsrettede planer for vannforsyning og avløp i kommunen

76 52 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Drift og vedlikehold Regnskap 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat ,2 % Årsverk 25,55 25,50-0,05 0 % I tjenesten inngår alt renhold og vedlikehold av kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg Handlingsprogrammets delmål Prioritering av vedlikehold som sikrer at verdien av eiendom og infrastruktur opprettholdes Tiltak mot forurensing prioriteres Pålegge brukere/leietakere en ansvarlig bruk av kommunal eiendom Prioritere rask og god oppfølging av vedlikehold på skoler, barnehager og helsebygg Akutte vedlikeholdsoppgaver som ikke innebærer større materiellkostnader skal utføres innen tre virkedager Opprettholde et godt renhold i kommunale bygg for å ha et best mulig inneklima Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst 11 Lønns-/ bemanningsendring -46 Tiltak: Renhold Tanemhallen 300 EPC kostnad 200 Underbudsjettert beredskapsgodgjøring 170 Sum budsjett

77 53 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Driftstiltak i vedtatte energi- og klimaplan gjennomføres suksessivt. Potten for vedlikehold av kommunale bygg ble styrket i 2011 og Tiltak i investeringsbudsjettet Det er avsatt til standardheving av teknisk utstyr i enheten. 7.3 Eiendomskontoret Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Regnska p 2013 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 0,30 1,00 0, % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens boliger og eiendommer som ikke er formålsbygg. Herunder tomtefesteavtaler, samt kjøp og salg av eiendom Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst 74 Lønns-/ bemanningsendring 676 Overflytting Rådhus kostnader 736 Tiltak 2014 med virkning 2015: Økt husleie inntekt -640 Reduserte utgifter EPC -159 Inventar og utstyr rådhuset 150 Bortfall av festeavgift -84 Sum budsjett

78 54 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Husleie for kommunale boliger økes tilsvarende kommunal deflator. Det forventes stabile husleieinntekter i Økte driftskostnader fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak at lønnskostnadene til eiendomskontoret tidligere var delt mellom boligkontoret (30 %) og rådmannens stab (70 %). Fra 2015 er lønnskostnadene lagt inn med 100 % på eiendomskontoret. Husleienivået vil bli gjennomgått høsten/vinteren 2014/2015. I tillegg er driftskostnadene knyttet til dette eiendomskontoret flyttet fra rådmannsområdet til Plan, eiendom og kommunalteknikk Tiltak i investeringsbudsjettet Standardheving bygg Det settes av en årlig sum på 2 mill. kr til standardheving av kommunale bygg og eiendommer. Dette er nødvendig for å oppgradere byggene, samt redusere vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over flere år. Det legges fram en egen sak for formannskapet i januar angående prioritering av potten. Det er i tillegg satt opp egne investeringsprosjekter knyttet til tjenesteområdene i Disse vil legges fram i sak for formannskapet i januar for prioritering. Prosjekt 34 Std. Hevning kommunale bygg Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekv enser: Låneutgifter Sum drift:

79 55 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Plan, Eiendom og kommunalteknikk - selvkost Vann og avløp Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Kommunens avgiftsnivå er 12% høyere enn snittet av kommuner i Sør-Trøndelag. Dette skyldes investeringer i nytt vannverk, samt ny avløpsledning Moen - Tanem Regnskap 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader ,6 % Driftsinntekter ,3 % Netto driftsresultat % Årsverk 1,00 5,30 4, % Området omfatter drift og forvaltning av kommunens anlegg innenfor vann- og avløpsområdet, samt kommunale veger.

80 56 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst -194 Lønns-/ bemanningsendring Overflytting kostnader 127 Tiltak: Reduksjon 1/2 stilling -146 Sum budsjett Lønns- og bemanningsendringen knyttet til dette området er koblet til en opprydding i kommunens kontostreng. Her er en del kostnader flyttet ut fra fellesområdet for tekniske tjenester og over i de respektive områdene hvor tjenesteytingen skjer Tiltak i driftsbudsjettet Reasfalteringsprogrammet for kommunale veier videreføres med en årlig bevilgning på kroner. Bevilgningen må ses i sammenheng med bevilgningen på investeringsbudsjettet til asfaltering av kommunale veger. Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt en andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer. Ut fra forslaget til investeringsbudsjett må det forventes en reell økning i avløpsavgiften i perioden, mens vannavgiften fremover kun korrigeres for normal prisstigning. Tiltak i trafikksikkerhetsplanen gjennomføres under forutsetning av tilstrekkelig ekstern finansiering Tiltak i investeringsbudsjettet I investeringsprogrammet for veg, vann og avløp, er det lagt vekt på å få en god koordinering mellom prosjekter som bør løses samtidig eller i riktig rekkefølge. Prosjektene er koordinert opp i mot kvikkleiresikringstiltak. Trafikksikkerhetsprosjekter er inntatt i denne koordineringen Avløp

81 57 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 I henhold til Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg er også investeringer på avløp selvkosttjenester, og prosjektkostnadene i tabells form viser prosjektets bruttokostnader og årlige kostnader forbudet med låneopptak. Med bruk av anleggsgebyr kan årlige kostnader holdes nede grunnet lavere nettokostnader for prosjektet, og dermed føre til jevnere gebyrutvikling. P.nr Prosjekt Totalt Lån Tilskudd Kostnad 2015 Kostnad 2016 Kostnad 2017 Kostnad Avløp generelt Avløp Trondheim Avløp Miljøgate Avløp Hallsetbakken Omlegging Haugdalen - Flåttådalen Ny avløpspumpe Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp Bostad Avløpstilknyttning Rønningen Avløp Storuglen Avløp Nordset Totalt Avløpsområdet Prosjektkommentarer: P.nr. 24 Avløp generelt: Dette omfavner flere mindre prosjekter. Det viktigste tiltaket er prosjekt som skal hindre innlekking av fremmedvann på kloakkledninger, bl.a. for å øke kapasiteten på Ostangen renseanlegg. I tillegg vil dette være besparende på sikt, samt være et godt forurensningstiltak. P25 Avløp Trondheim: Prosjektkostnadene er eksklusive fellestrekning med Trondheim fra Kambrua Tiller, samt tilkoblingskostnader for mot Høvringen Renseanlegg. P26 Avløp Miljøgate og P27 avløp Hallsetbakken må ses i sammenheng: Anbud for begge deler er hentet inn. P28 Omlegging Haugdalen Flåttådalen, P 29 Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen og P30 Flåttådalen del avløp må ses i sammenheng og koordineres mot kvikkleirestiltaket. P 31 Avløp Bostad, P32 Avløpstilknytning Rønningen, P33 Avløp Storuglen, P 34 Avløp Nordset må ses i sammenheng med Avløp Trondheim. Avløpsutbygging i disse områdene kan del finansieres med anleggsbidrag. Vann I henhold til Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg er også investeringer i vannprosjekter selvkosttjenester, og prosjektkostnadene i tabells form viser prosjektets bruttokostnader og årlige kostnader forbudet med låneopptak. Med innføring av

82 58 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 anleggsgebyr kan årlige kostnader holdes nede grunnet lavere nettokostnader for prosjektet, og dermed føre til jevnere gebyrutvikling. P. nr Prosjekt Totalt Lån Tilskudd Kostnad 2015 Kostnad 2016 Kostnad 2017 Kostnad Brannhaugvegen, utskiftning Hovedvannledning Hallset Sær - 19 Haugdalen Saneringstiltak eksisterende 20 ledningsnett Beredskapsplan / klausering 21 vannforsyning Reservevannsløsning Trondheim Vann Miljøgate Vann Hallsetbakken Flåttådalen del vann Totalt Prosjektkommentarer: P 18 Brannhaugvegen, utskifting vannledning og P19 Hovedvannledning Hallset sør Haugdalen må ses i sammenheng med kvikkleiresikringstiltak i Haugdalen og P24 Hallsetbakken. P 20 Saneringstiltak eksisterende vannledningsnett handler en god del om utskifting av gamle eternittrør og deler av tiltaket må ses i sammenheng med miljøgata og utskifting av gamle rør der, og eventuelt videre mot Lysklett. P 21 Beredskapsplan/klausulering: I lys av planene rundt Fremo, flyplass og grusuttak m.m. er det gjort en vurdering om at Klæbu kommunes uttak av drikkevann på Fremo må beskyttes bedre, og det settes i gang et arbeide for å få en klausuleringsplan for området på plass. P22 Reservevannsløsning Trondheim: I summen som settes av her er det noe usikkert hvorvidt ledningene nordfra gjennom sentrum til høydebassenget har tilstrekkelig kapasitet og eventuelt må oppgraderes noe. P 23 Vann Miljøgate: Her må det ses i sammenheng med sanering av eksisterende eternittledning og eventuell oppgradering av ledningsdiameter for å føre reservevann fra Trondheim gjennom Miljøgata. P 24 Vann Hallsetbakken: Må ses i sammenheng med videre forbindelse til P 18 Brannhaugvegen. P 25 Vann Flåttådalen: Må ses i sammenheng med kvikkleiresikringstiltaket i Haugdalen/Flåttådalen. Vei

83 59 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Investeringer på dette området er avhengig av ordinære bevilgninger over kommunebudsjettet, og av tilskudd fra Aksjon skoleveg, og fra utbyggere for å få tilstrekkelige midler til å gjennomføre flere prosjekter eller store prosjekter. Prosjektkostnadene i tabells form viser prosjektets bruttokostnader, nettokostnader og årlige kostnader forbudet med låneopptak. P. nr Prosjekt Totalt Lån Tilskudd Kostnad 2015 Kostnad 2016 Kostnad 2017 Kostnad Trafikksikring Sørborgen Miljøgate sentrum Asfalteringsprogrammet Klæbu sentrum - Lysklett Prestegårdskrysset Hallsetområdet / 16 Hallsetbakken Totalt Prosjektkommentarer: P 11 Trafikksikring Sørborgen: Tiltak inntil fylkesvegen ferdigstilt i år. Tiltak på adkomstveg og snuplass for skoleskyss, samt tiltak inne på skoleområdet gjenstår. Framdrift ses i sammenheng med midler fra fylket og utvidelser av skolebygg på skoleområdet. P 12 Miljøgate sentrum: Anbud er innhentet. For alle arbeider utenom VA er det inngitt et tilbud på 17,6 millioner inkl. mva for både Hallsetbakken og Miljøgata. Derfor bør prosjektene ses i sammenheng før vi får de faktiske utgiftene fram. Det ble anmodet om et tilskudd fra vegeier, fylkeskommunen på 5 mill. kroner. Dette er ikke innvilget. Prosjektet må delvis ses i sammenheng med fremdriften på byggeprosjektene til Trondos, Holthe 2 AS og HAV Eiendom AS P13 Asfalteringsprogrammet: Rekkefølgene i prosjektene fastsettes av kommunestyret. P14 GS Klæbu sentrum- Lysklett: Gang- og sykkelveg til Lysklett fra Klæbu sentrum, må ses i sammenheng med P25 Avløp til Trondheim og P22 reservevann fra Trondheim. Prosjektet blir kun bygget forutsatt tilfredsstillende eksterne bidrag i form av trafikksikkerhetsmidler. P15 Prestegårdskrysset: Sørlig del (mot kirka) må ses i sammenheng med kvikkleiresikringstiltaket i Haugdalen/Flåttådalen. P16 Hallsetområdet/Hallsetbakken: Anbud på deler av dette er innhentet, og viser at det er innenfor det som er avsatt. Posten foreslås imidlertid opprettholdt da deler ikke er priset. Prosjekt Sentrumstiltak/Klæbu torg. Det er satt av midler til ferdigstillelse av nye Klæbu torg, jf. utbyggingsavtale med Trondos.i budsjett 2014 som overføres til 2015.

84 60 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Plan, eiendom og kommunalteknikk 250 Sakbehandlingstid Plass i fylket Plass i kommunegruppen Plass nasjonalt Denne indiktoren viser plassering når saksbehandlingstiden for tekniske tjenester måles. Kommunen en blant de raskeste i Norge til å behandle søknader knyttet til kart, byggesak eller annen oppmåling. Sakenes kompleksitet vil i mange tilfeller påvirke saksbehandlingstiden i kommunen. Regnska p 2013 Vedtatt 2014 Vedtatt 2015 Endring % endring Lønnskostnader % Driftskostnader % Driftsinntekter % Netto driftsresultat % Årsverk 5,50 3,90-1,60-29 % Kapitlet omfatter tjenester knyttet til byggesaksbehandling, kart- og oppmåling, samt landbruk og skogbruk. Byggeaktivteten er i vekst i kommunen noe som direkte får påvirkning på inntektsnivået i enheten. Gebyrnivået i Klæbu har ligget på tilsvarende som nivået i Trondheim.

85 61 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett Økonomiplan Inngående ramme Pris og lønnsvekst -34 Lønns-/ bemanningsendring 596 Tiltak: Korrigering selvkost Økte brøytekostnader 217 Avtale Klæbu Industrier 26 Sum budsjett Tiltak i driftsbudsjettet Framtidig drift av Klæbu Næringsforum er forutsatt avklart i løpet av høsten Det budsjetteres med 0,5 årsverk driftskostnad, til sammen kr.likeså har kommunen bevilget kr årlig i driftsstøtte til Næringsforeningen i Trondheimsregionen, avd. Klæbu Tiltak i investeringsbudsjettet NGI (Norges geotekniske institutt) har på oppdrag av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) kartlagt i alt 11 kvikkleiresoner i Klæbu. NVE har deretter fått utarbeidet geotekniske utredninger for området som har høyeste prioritet (kvikkleiresone 1100 Litjugla) med forslag til tiltak, som igjen har munnet ut i en sikringsplan for sikring av bekkedalene ned mot Ostangen. Sikringsarbeidet startet i 2009 og vil i hovedsak være fullført i Videre er kvikkleiresone 1102, Klæbu sentrum, utredet, og det er gjennomført tiltak som har klarert sentrumsarealene for videre utbygging. Videre sikringsarbeid vil bl.a. omfatte oppfylling i Håggåbekkdalen og nedplanering av Hallset-platået sør for Seminarplassen. Vanlig finansieringsform for tiltak av denne karakter er at staten finansierer 80 % av kostnadene, mens kommunen må garantere for de resterende 20 %. For videre arbeid i sentrumssonen er det akseptert en fordeling der staten finansierer 70 % og kommunen 30%. Så lenge dette er et prosjekt av stor samfunnsmessig betydning, samt at hovedformålet er å sikre kommunal infrastruktur, kan prosjektet finansieres over investeringsbudsjettet. Prosjektene videreføres i hele perioden. Det er søkt om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til prosjektene. Tidligere år har vi mottatt i alt 6,0 mill. kr i skjønnsmidler, dvs 1 mill pr år.

86 62 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015 Prosjekt 42 Kvikkleire Litjugla Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekv enser: Låneutgifter Sum drift: Prosjekt 43 Kvikkleire Sentrum Totalt Investering: Finansiering: Lån Tilskudd/moms Driftskonsekv enser: Låneutgifter Sum drift:

87 63 Handlingsprogram , Økonomiplan og budsjett 2015

88 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan , økonomiplan og budsjett oktober 2014

89 Agenda Grunnlaget Befolkning Inntektene Inntektsutvikling Skatt Finans Investeringsplan Virksomhetsoversiktene

90 Befolkningsutvikling Grunnlag SSB MMMM Korrigert for KRD

91 Befolkningsutvikling Klæbu Totalt Økning

92 Oppvekst i kommunen Oppvekst fram til år 6-15 år år

93 Helse og omsorg Omsorg fram til år 90+ år år

94 I tall i økonomiperioden

95 Oppsummert befolkningsutvikling Vekst = boligbygging Uten boligbygging Ingen unormalt stor vekst i oppvekst områdene Eldrebølgen kommer og den kommer om ikke alt for lenge Med boligbygging Hva skjer innenfor oppvekstområdene Eldrebølgen kommer uansett

96 Inntekter

97 Inntektene - Rammetilskudd Innbyggertilskuddet er korrigeringsfaktoren: Medfinansiering Frukt og grønt Kulturtimen Økt kontantstøtte = lavere barneantall i bhg

98 Inntektene - skatt Skatt på inntekt og formue Vekst i voksengruppen ( år ) Øker skatteinntektene Eiendomsskatt

99 Hva finansierer eiendomsskatten Tanemhallen Brannåsen barnehage Utvidelse Sørborgen Rehabilitering Kulturhus Omsorgs- og avlastningsboliger Miljøgate Flyktningeboliger

100 Inntektene Pensjon og disposisjonsfond Premieavvik mot disposisjonsfond Utvikling disposisjons fond Utvikling premieavvik

101 Inntektene finans

102 Lån og lånegjeld Netto lånegjeld pr innbygger Lån pr innbygger Norge 2014 Sør-Trøndelag

103 Inntektene oppsummert Stabil skatteinngang Eiendomsskatt Økte finansielle kostnader

104 Investeringsbudsjettet For økonomiplan perioden 2015 Startlån 7 mill Idrettshall Tanem Sørborgen skole Rehabilitering kulturhus Omsorgs-/ avlastningsboliger Flyktningboliger Miljøgate sentrum Halsetområdet 2016 Rehabilitering Kulturhus Omsorgs-/Avlastingsboliger Miljøgate Sentrum Avløp Trondheim Kvikkleire Sentrum VAR

105 Investeringsbudsjett 2016 Rehabilitering Kulturhus Omsorgs-/ Avlastingsboliger Sletten skole Miljøgate Sentrum Avløp Trondheim VAR 2017 Sletten skole Avløp Trondheim Reservevannsløsning Trondheim

106 Investeringsplan oppsummert Mange tunge investeringer Investeringer i alle sektorer Totalt investeringsvolum : 318,3 mill. kr VA i perioden: Vann totalt : 29,1 mill. kr Avløp totalt : 73,4 mill. kr

107 Virksomhetene - malen Kommunebarometeret Bevegelser regnskap / budsjett Bevegelser årsverk Endringsspesifisering av rammen Investeringstabeller

108 Virksomhetene - årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk 2012 budsjett 2013 budsjett 2014 budsjett 2015 Endring Endring i % 110/120/121/140 Rådmann 28,1 28,1 20,6 18, % 420 Eieindomskontoret 0,3 0,3 0,3 1 0,7 233 % 421 VVA % 210 Sletten 25,45 24,8 24,79 18,4-6,39-26 % 212 Brannåsen 13,15 11,9 12,9 13,25 0,35 3 % 213 Hesteskoen 13,19 13,19 13,19 12,1-1,09-8 % 220 Sørborgen 48,56 49,41 50,56 50,48-0,08 0 % 221 Tanem Oppvekstsenter 36,08 37,26 37,43 37,89 0,46 1 % 222 Klæbu Ungdomskole 36,8 35,93 35,83 35,58-0,25-1 % 299 Oppvekstområdene Felles ,5 0,5 50 % 320 Hjemmetjenesten 67,63 68,86 60,16 58,11-2,05-3 % 327 Sykehjemmet 32,38 34,38 43,05 43,25 0,2 0 % 330 Helse og familietjenesten 25,59 25,25 24,99 26,18 1,19 5 % 340 NAV 1,9 1,9 1,9 1,9 0 0 % 399 Omsorg fellesområde 0 0 1,7 2,5 0,8 47 % 400 Kjøkken 3,56 3,54 3,99 3,13-0,86-22 % 410 Kultur 9,64 10,48 10,65 10, % Plan, eiendom og 422 kommunalteknikk 6,1 5,7 5,5 8,2 2,7 49 % 460/475/480 DOV 25,25 25,77 25,55 25,5-0,05 0 % 499 Teknisksektor felles % Totalt kommune 374,68 377,77 377,09 369,22-7,87-2,13 %

109 Rådmann og fellesområdene

110 Kultur

111 Barnehagene

112 Grunnskole og oppvekstsenter

113 Hjemmetjenesten

114 Sykehjemmet

115 Helse- og familietjenesten

116 NAV

117 Kjøkken og kantine

118 Eiendomskontoret

119 DOV

120 Plan, eiendom og kommunalteknikk

121 Plan, eiendom og kommunalteknikk - avgiftsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 24.01.2019 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.06.2018 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 27.11.2012 Tid: 16.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 25.04.2018 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 30.01.2019 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 23.04.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, epost)

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 19.01.2017 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste

Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saksliste Trøgstad kommune Møteinnkalling for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 05.03.2018 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 16:00 Forfall bes meldes i god tid slik at vararepresentant kan innkalles.

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G31 Arkivsaksnr: 2017/1849-4 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Klæbu kommune ved kommunestyret [dato, måned, år]

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Averøy kommune ved kommunestyret den 19.06.2017 med

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. januar 2018 kl. 14.20 PDF-versjon 9. mars 2018 31.05.2017 nr. 2450 Forskrift om

Detaljer

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege

Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer. Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege Demensplan 2020 Statlige føringer og retningslinjer Jo Kåre Herfjord, ass. fylkeslege 27.10.16 2006: Mestring, muligheter og mening Omsorgsplan 2015 2007: Glemsk, men ikke glemt Demensplan 2015 2011:

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland HANDLINGSPROGRAM - ØKONOMIPLAN 2010-2013 Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/10 Utvalg for tjenesteyting 11.03.2010 5/10 Utvalg for

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 13. juni 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 24. juli 2017 24.05.2017 nr. 723 Forskrift om tildeling

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR OMSORG HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.11.2015 Tid: 16:30 Slutt: 19:45 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer:

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG

MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.09.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 15.10.2014 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 18/ Dato: GRØNN OMSORG OG UTVIKLING AV DAGESENTERTILBUDET VED LILLEHAMMER HELSEHUS

Saksframlegg. Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 18/ Dato: GRØNN OMSORG OG UTVIKLING AV DAGESENTERTILBUDET VED LILLEHAMMER HELSEHUS Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kristen Rusaanes Arkiv: 18/3442-1 Dato: 25.04.2018 GRØNN OMSORG OG UTVIKLING AV DAGESENTERTILBUDET VED LILLEHAMMER HELSEHUS Vedlegg: 1. Arbeidsgrupperapporten «Grønn

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 23. juni 2017 kl. 15.45 PDF-versjon 25. juli 2017 22.06.2017 nr. 939 Forskrift om tildeling

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 14.04.2011 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Høringsdokument 27.04.17 Rollag kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE Hjemmel: Vedtatt i Rollag kommunestyre (xx.xx.2017) med hjemmel i lov 24. juni 2011

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR. xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 18.11.2015 088/15 Politirådet 30.11.2015 012/15 Avgjøres av: Formannskapet Journal-ID: 15/20321 Saksbehandler:

Detaljer

Demensplan Måsøy Kommune

Demensplan Måsøy Kommune Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass

Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Høring forslag til kommunal forskrift om rett til sykehjemsplass Det vises til Stortingets behandling av Prop. 99 L (2915 2016) og vedtak av 17. juni 2016 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Tvedestrand kommune FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Tvedestrand kommune i kommunestyret.med

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG OBSERVASJONSLISTER Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER Hjemmel: Fastsatt av Sel kommune ved kommunestyret [dato, måned, år] med hjemmel

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Vedlegg 1 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. I ØYER KOMMUNE Hjemmel: Fastsatt av Øyer kommune ved kommunestyret

Detaljer

MØTEINNKALLING Eldrerådet

MØTEINNKALLING Eldrerådet MØTEINNKALLING Møtetid: 26.05.2015 kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold

Forslag til forskrift om rett til opphold i sykehjem - Kriterier og ventelister, Halden kommune, Østfold Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2017/985-1 17.02.2017 Marianne Haakestad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 14.03.2017

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune - høring

Forslag til forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig i Midtre Gauldal kommune - høring Saksframlegg Arkivnr. F00 Saksnr. 2016/2178-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 6/17 03.04.2017 Utvalg for helse og omsorg 10/17 03.04.2017 Kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:

Saksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håkon Kolden Arkiv: 144 19/4990-5 Dato: 19.09.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 26.09.2019 KS-/ Formannskapet 24.09.2019 FS-/

Detaljer

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER

FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER 1 FORSKRIFT 20.JULI 2017 NR..xxx OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER Hjemmel: Fastsatt av Nord-Aurdal kommunestyre 20.06.17 med hjemmel i lov 24. juni

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Kristin Løkke, underdirektør. Kristiansand 17. mars 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Kristin Løkke, underdirektør Kristiansand 17. mars 2016 "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre" Mål med Demensplan 2020 Målet med Demensplan

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar

Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan Statssekretær Lisbeth Normann. Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar Helse- og omsorgsdepartementet Demensplan 2020 Statssekretær Lisbeth Normann Fylkesmannskonferansen, Lillehammer 26.januar "I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre. Mål med Demensplan

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM Høringsutkast til forskrift Sammendrag Med bakgrunn i lovendring, gjort av Stortinget juni 2016, har Berg kommune utarbeidet forslag til kriterier for tildeling

Detaljer

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune. Hjemmel: Vedtatt i xxx kommune xx.xx.2017 med hjemmel i lov

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 31. august 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 6. oktober 2017 21.06.2017 nr. 1308 Forskrift

Detaljer

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2015 veien videre Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder DEMENSPLAN 2015 3 HOVEDSAKER Økt kunnskap og kompetanse Smått er godt - Boformer tilpasset personer med demens

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune.

Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. Forskrift for tildeling av langtidsopphold i institusjon i Sauherad kommune. 1. Formål Forskriftens formål er å sikre pasient og bruker sin rett til langtidsopphold og bidra til forutsigbarhet og åpenhet

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Rakkestad kommune, Østfold

Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Rakkestad kommune, Østfold Forskrift om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Rakkestad kommune, Østfold Saksnr. 16/2597 Journalnr. 8455/17 Arkiv H12 Dato

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister Kristiansen Bente Innholdsfortegnelse Bakgrunn for ny forskrift

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: 30.01.2019 Tid: 16:30 MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 20:10

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Slutt: 20:10 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 30.10.2014 Tid: 16:30 Slutt: 20:10 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Bente Fanavoll Elverum,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VENTELISTER

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Randaberg kommune ved kommunestyret [22.06.17] med

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret

Vedtatt i kommunestyret FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER. Vurderingsmomenter og vurderingslister Vedtatt i kommunestyret 28.09.2017 1 FORKRIFT

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN Bakgrunnen for forskriften er lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I SYKEHJEM, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I SYKEHJEM, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I SYKEHJEM, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Bamble kommune ved kommunestyret xx.xx.2017 med hjemmel

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 20.00

MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: Slutt: 20.00 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL UTVALG FOR HELSE OG OMSORG Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.11.2013 Tid: 16.30 Slutt: 20.00 Til stede på møtet Medlemmer: Utvalgsleder Bente Fanavoll Elverum,

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNSTJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel:

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 15.06.2017 nr. 811 Forskrift om tildeling

Detaljer

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG

HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG HØRING LOKAL FORSKRIFT: RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER I TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, KRITERIER OG VENTELISTER Bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2016 endringer

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 13.02.2017 nr. 946 Forskrift, kriterier

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister

Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem og ventelister Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Arkivnr. Dato 16/1465-3 J44 &58 10.02.2017 WES Svar - Kartlegging- kommunale forskrifter jf. tildeling av langtidsplasser på sykehjem

Detaljer

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon.

Etablere og videreutvikle gode folkehelsetiltak innenfor blant annet helse. det å forebygge ensomhet og depresjon. Nr Mål Kort beskrivelse tiltak Start Ferdig Status pr januar Status pr august Kommentar Åpent, inkluderende og forebyggende "Det som er bra for hjertet er bra for hjernen" - Etablere og videreutvikle gode

Detaljer