Klage på vedtak hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Transkript

1 Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen v/ Marianne Sunde Brannfjellveien Oslo Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell Miljøverndepartementet Oslo, 9. mai 2012 Klage på vedtak hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus Ad. Avslag på begjæring om utsatt iverksettelse av vedtak om Ekeberg skulptur og kulturminnepark. Feil i beslutningsgrunnlag hos Fylkesmannen, feil premisser lå til grunn for vedtak om utsatt iverksettelse av tiltak. Vi viser til telefonsamtale med politisk rådgiver Audun Garberg i går. Bakgrunn for saken: Bystyret i Oslo vedtok 24. august 2011 reguleringsplan og avtale som er framforhandlet mellom Oslo kommune og eiendomsutvikler Christian Ringnes om å bygge ned Oslos siste sentrumsnære skog, Ekebergskogen, til en park, kalt Ekeberg skulptur og kulturminnepark. Avtalen ville være gjeldende fra 24. februar Det er imidlertid sendt inn 10 tunge klager på vedtaket, deriblant fra Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen, samt en personlig klage fra undertegnede. Klagene går i

2 hovedsak ut på at der er avvik på avvik i saksbehandlingen. Klagene ble alle levert innen fristen 24. oktober, og er å finne her: no= Det vises spesielt til Folkeaksjonens utdypende klage av 1. januar og undertegnedes utdypende klage av 20. februar Klagene viser at lover og regler er tilsidesatt, deriblant Naturmangfoldsloven. Saksbehandlingen viser en rekke irregulariteter i forhold til normal saksbehandlingsprosedyre. Alle avvikene er til fordel for Ringnes skulpturparkprosjekt. Vi mener at dette ikke er en tilfeldighet. Prosessen har vært høyst ekstraordinær: Idéen om å gi en gave til Oslo ved å sette skulpturer i Ekebergskogen ble lansert av Christian Ringnes i Det finnes derimot ikke dokumentasjon i saken før i Flere har trukket fram at samtalene foregikk i de lukkede bakrom (jf Erling Folkvords innlegg i Aften 24. april 2012 som siterer generalsekretæren i Oslo Byes Vel). Innledende negative uttalelser fra fagetatene om skulpturparkprosjektet ble stemplet unntatt offentlighet, og kom først for en dag da vi, med Fylkesmannens hjelp, fikk støtte i innsynsbegjæringer. Vi fikk først kjennskap til brevene/notatene etter vedtaket i bystyret. Kulturetaten fikk i 2006 i oppdrag av byrådet å arbeide videre for en avtale med Ringnes til tross for kritiske tilbakemeldinger i fagetatene. Så skjer det spesielle at Kulturetaten stiller som forslagsstiller for den private tiltakshaver. Byrådet inngår i 2009 en sponsoravtale med Ringnes og hans stiftelse, som tar på seg å betale for kommunal saksbehandling i forprosjektet. Christian Ringnes har ved å få en kommunal etat til å være forslagsstiller på denne måten fått hele Oslo kommunes apparat til å fremme sin sak, såvel fagkonsulenter som kommunikasjonsrådgivere og jurister. Professor i offentlig rett Erik M. Boe uttalte i Dagsavisen i fjor at Oslo kommune her beveger seg i et juridisk minefelt. At det var helt avgjørende at kommunen sørget for en upartisk saksbehandling og mente saksbehandlerne i kontrollinstansen, Plan og bygningsetaten (PBE), måtte erklære seg inhabile som et strakstiltak. Det er ikke gjort. Vi ser at Oslo kommune ivaretar Ringnes prosjekt framfor fellesskapets interesser. Oslo kommune passer på Oslo kommune, på vegne av tiltakshaver, som betaler for saksbehandlingen. Det er de samme saksbehandlerne i Plan og bygningsetaten som har utarbeidet omreguleringen som behandler klagesaken. Vi fikk vite av PBE i februar at saken sendes Fylkesmannen i løpet av februar og videre neste uke, uka før påske, uka etter påske.

3 Jussprofessor Erik M. Boe uttaler i Dagbladet 5. mai 2012 at det er en grov saksbehandlingsfeil av PBE å ikke videresende klager: Det går ikke an for underinstansen å sile klager, de skal legges fram for klageinstansen. I stedet for at klagene, som inneholdt begjæring om oppsettende virkning, blir videresendt til Fylkesmannen, gir PBE grønt lys for at Christian Ringnes stiftelse påbegynner arbeidet med skulpturpark i Ekebergskogen. Mellom 18. og 24. april blir ca 200 trær felt på tre områder i skogen. Det er gitt dispensasjon fra Kulturminneloven for at Ringnes skal få oppføre vannspeil og bygge paviljong mot at det gjøres arkeologiske utgravninger i området før arbeidene tar til. Ekebergskogen er et sammenhengende kulturminneområde. Ingen andre steder i Oslo ligger kulturminnene så tett som her. Ingen andre steder har kulturminnene større tidsdybde. Under arkeologiske utgravninger i 2009, ble det funnet 16 steinalderfunn i skogen. De eldste i Oslo. Ikke bare de eldste, men 2000 år eldre enn noen funn tidligere i hovedstaden. Oslos historie måtte tilbakedateres. Dette ble holdt hemmelig for offentligheten, inntil Oslo kommune og Christian Ringnes fikk omgjort på planene slik at kulturminnene ikke ville komme i veien for skulpturparkplanene. Det var altså viktigere for Oslo kommune å gå videre med planene om en skulpturpark enn å ha en åpen debatt om hvordan man skulle bruke Oslos siste sentrumsnære skog, som er Oslos viktigste og eldste kulturminneområde, med et helt særeget kulturmiljø. Byantikvaren i Oslo var med på dette hemmeligholdet overfor offentligheten. I tillegg er dette et viktig sentrumsnært friluftsområde i en by som vokser med innbyggere i året. Som kjent har skogen, som grenser til Ekebergskråningen, et stort biologisk mangfold. Da trefellingen startet, ble Fylkesmannen kontaktet av flere som bad om oppsettende virkning på klagene og utsatt iverksettelse av tiltaket. Fylkesmannen sendte så et brev til Plan og bygningsetaten og bad om å få klagene oversendt. Først da sendte PBE klagene over. Da det ble planlagt irreversible inngrep i skogen fra 7. mai, bad vi om at kravet om oppsettende virkning og utsatt iverksettelse ble hastebehandlet hos Fylkesmannen. Vi var også i kontakt med riksantikvar Jørn Holme, da det er riksantikvaren som er ansvarlig for de arkeologiske utgravningene. Jørn Holme sa at det vi kunne gjøre var å be Fylkesmannen om oppsettende virkning. Det var da for lengst gjort da hogsten startet, og vi avventet saksbehandlingen. Grunnen til at det var så viktig å få stanset de arkeologiske utgravningene, var at disse ville føre til irreversible skader i skogen. Det er ikke arkeologiske utgravninger med skje som skal foregå, men med gravemaskin. Vi har i dag snakket med arkeologen ved Kulturhistorisk

4 museum i Oslo, Margrethe Simonsen, som har fått oppdraget fra Riksantikvaren. Hun forteller at de planlegger arbeidet i tre trinn: 1. Gå inn med gravemaskin for å fjerne skogbunnen. 2. Grave for hand 3. Gå inn med gravemaskin på nytt, og fjerne masse Å gå inn med gravemaskin i disse lokalitetene fører til stor irreversibel skade i skogen. Det bekrefter arkeolog Simonsen. I telefonsamtale med politisk rådgiver Audun Garberg, ble det i går avtalt å snakke på nytt med Fylkesmannen. Jeg snakket først med nestleder ved juridisk avdeling, Eldbjørg Sande, som kunne bekrefte at vi har anledning til å klage saken inn for departementet dersom det er feil i premissene for vedtaket hos Fylkesmannen. Hun hadde selv ikke deltatt på møtet som ga avslag på begjæring om utsatt iverksettelse. Jeg snakket så med saksbehandler hos Fylkesmannen, seniorrådgiver Odd Meldal. Jeg spurte om hvordan de kom fram til ikke å gi medhold i kravet om utsatt iverksettelse. Han sa at de hadde tidspress på seg på å gi et svar på kravene om utsatt iverksettelse, og på grunn av omfattende klager, hadde de ikke mulighet til å gå inn i disse, og hadde lagt til grunn brev fra Kulturetaten samme dag hvor det heter: Det vil følgelig ikke bli gjennomført tiltak som medfører naturinngrep utover de arkeologiske undersøkelsene, i perioden frem til Fylkesmannens forventede avgjørelse av klagesakene foreligger. Slik Kulturetaten vurderer det vil derfor en beslutning om utsatt iverksettelse ikke bidra til å vareta selve formålet med de framsatte begjæringene. Dette brevet fra saksbehandler Anne Inversini i Kulturetaten, som er underskrevet av direktør for etaten, Hilde Barstad, og kst avdelingsdirektør Karianne Kampevold Sætre, er sendt samme dag som møtet hos Fylkesmannen fant sted, og uten at vi som krever utsatt iverksettelse hadde noen mulighet til å kommentere det. Brevet, som vi har fått oversendt fra Fylkesmannen, følger her som vedlegg. I samtale med saksbehandler hos Fylkesmannen, Odd Meldal, bekrefter han at Fylkesmannen hadde tidspress på seg til å behandle kravene om utsatt iverksettelse, og at det derfor ikke var noen mulighet for å gå gjennom hele klagesaken. Fylkesmannen la derfor til grunn at det ikke var nødvendig med utsatt iverksettelse fordi arbeidet ikke ville føre til irreversibel skade, at det ikke ville føre til naturinngrep. Men dette er feil. Arkeologiske utgravninger kan høres tilforlatelig ut. Man ser for seg noen grave i bakken med en skje for ikke å ødelegge dyrebare skatter under bakken. Jeg spurte Meldal om han visste hvordan de arkeologiske undersøkelsene skulle gjennomføres. Det visste han ikke. Jeg spurte om han visste at det skulle brukes gravemaskin. Det visste han ikke.

5 Et annet forhold i brevet fra Kulturetaten av 4. mai er dette: Av gjennomføringsplanen til C. Ludens Ringnes stiftelse som er godkjent av Kulturetaten, går det fram at arkeologiske utgravninger starter primo mai 2012, og at oppgradering av stier og veier er planlagt gjennomført fra primo juli Forberedelsene til utgravningene er gjennomført ved at trær og busker mv er fjernet i nødvendig utstrekning. En beslutning om utsatt iverksettelse vil følgelig ikke bidra til å hindre hugst/skogrydding i forbindelse m/utgravningene, i og med at arbeidene allerede er gjennomført. Brevet fra Kulturetaten til Fylkesmannen gir inntrykk at at trærne er felt for å forberede arkeologiske utgravninger. Det er feil. Ifølge riksantikvarens saksbehandler, Jannie Schnedler Johansen, er det planlagt arkeologisk undersøkelse i en omtrentlig utstrekning på ca. 300 m2 i området der paviljongen er planlagt plassert. Men Ringnes stiftelse har ryddet alle løvtrær og all undervegetasjon i et område på 7000 m2 (syvtusen). Til sammen 116 trær over 7 cm i diameter er felt. Ved det planlagte vannspeilet er det felt 63 trær, størrelsen på området er ikke målt opp. Men det er snauhogget. Arkeologene planlegger her utgravning i et område på ca 240 m2. Det er i tillegg felt mange trær og bunnvegetasjon ved Tyskertrappene. Dette er ikke gjort for arkeologiske utgravninger. I tillegg ble det gjort ulovlig, da Ringnes stiftelse ikke hadde tillatelse til å felle trær etter 22. april. I utgangspunktet var fristen 20.april på grunn av hekkesesongen. Stiftelsen bad om to dager ekstra, og fikk det innvilget av Bymiljøetaten. I områder i skogen med masse fuglekvitter er det nå helt stille. I det store området rundt paviljongen er alle tilholdssteder for fugler tatt bort, kun store furuer står igjen da alle løvtrær og all bunnvegetasjon er fjernet. Ved vannspeilet er det snauhogget. Kulturetaten informerer ikke Fylkesmannen at det er skjøtselplanen som ligger til grunn for trefellingen. Og skjøtselplanen skulle ikke tre i kraft så lenge klagene med krav om oppsettende virkning og utsatt iverksettelse ennå ikke var oversendt til Fylkesmannen. Kulturetaten forsøker i brevet til Fylkesmannen å dekke seg bak arkeologiske utgravninger. Noe vi har innklaget i saksbehandlingen, er blant annet konsekvent underkommunikasjon. Dette er nok et eksempel. Kulturetaten visste vel hvordan de arkeologiske undersøkelsene skulle gjennomføres, men har dekket det til ved ikke å berette om dette overfor Fylkesmannen. Oslo kommune ved Kulturetaten medvirker her, gjennom tilbakeholding av informasjon, å legge til rette for at Fylkesmannen fatter vedtak på feil faktagrunnlag.

6 Vi registrerer at Kulturetaten og Christian Ringnes bruker samme strategi. Det ser vi bl a ved at arkeologiske utgravninger blir brukt som argument for å få gjennomført arbeid i skogen. Arkeologiske utgravninger høres lite ødeleggende ut, og er som oftest en samfunnstjenlig oppgave. Christian Ringnes i Dagbladet lørdag 5. mai hvor han anklager Folkeaksjonen om å komme med vås : å påstå at saken ikke har fulgt vanlige demokratiske prosesser er bare vås. Det er ikke alltid man er enig i ting som bestemmes, men før eller siden må man innse at demokratiet har talt. Å true med fysisk å stoppe arkeologiske utgravninger er utenfor det jeg mener er rimelige virkemidler. Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen har krevd at alt arbeid i skogen stoppes nå etter de irreversible skadene skogen er påført. Trehogsten mellom april er politianmeldt av partiet Rødt. Bymiljøetaten har selv vært i kontakt med politiet og vurdert anmeldelse da Bymiljøetaten ikke hadde gitt stiftelsen tillatelse til å felle trær etter den 22. april. I klagene som ble innlevert til PBE innen fristen 24. oktober var det bedt om oppsettende virkning. Sitat fra Fylkesmannens svar 4. mai: Fra kommunens vurdering av spørsmålet i oversendelsen til Fylkesmannen av 27. april 2012 gjengis: ( ) Begrunnelsen for ikke å gi klagene oppsettende virkning er at saksbehandlingsreglene anses fulgt og at klagemomentene anses vurdert i planarbeidet. Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen er sterkt uenig i denne konklusjonen fra PBE. Det er blant annet nettopp at saksbehandlingsreglene ikke er fulgt som er, som er innklaget. Likeledes er det de innklagede, som har arbeidet med omreguleringen, som har vurdert klagene, noe vi mener er feil. KONKLUSJON: Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen ber om at Fylkesmannens vedtak i begjæring om utsatt iverksettelse omgjøres av Miljøverndepartementet da Fylkesmannens vedtak er fattet på feil faktagrunnlag. Fylkesmannen la Kulturetatens uttalelse av 4. mai til grunn. Av denne framgår det ikke at arkeologisk arbeid i skogen fører til irreversibel skade. Fylkesmannens saksbehandlere visste ikke om at det skulle brukes gravemaskin til utgravningene. Det er mistanke om bevisst underkommunikasjon fra Kulturetatens side. Fylkesmannen feilinformeres av Kulturetaten når det gis inntrykk av at trærne som er felt i skogen, er felt for å klargjøre for arkeologiske utgravninger. Ifølge riksantikvaren er det felt trær i et langt større omfang enn det som er nødvendig for arkeologiske utgravninger. På dette grunnlag ber vi Miljøverndepartementet om å gi klagene oppsettende virkning og

7 gi medhold i utsatt i verksettelse, slik at ikke irreversibelt arbeid pågår i Ekebergskogen før klagene er endelig behandlet hos Fylkesmannen. Ekebergskogen er en naturperle. Klagene som er inne hos Fylkesmannen i Oslo er så tunge at vi regner med at reguleringsplanen blir kjent ugyldig. Vi ber derfor miljøvernministeren om å sørge for at skogen ikke påføres irreversibel skade mens klagene er til behandling hos Fylkesmannen. Vi ber om hastebehandling av denne saken da arkeologiske undersøkelser er planlagt å starte mandag 14. mai. Med vennlig hilsen, For Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen Marianne Sunde leder KOPI: Riksantikvar Jørn Holme Fylkesmann Velgerd Svarstad Haugland Museumsdirektør Rane Willerslev, Kulturhistorisk Museum, UiO Jannie Schnedler Johansen, Riksantikvaren Margrethe Simonsen, Kulturhistorisk Museum, UiO Eldbjørg Sande, Fylkesmannen Odd Meldal, Fylkesmannen Vedlegg: Brev fra Kulturetaten til Fylkesmannen 4. mai 2012 Brev fra Fylkesmannen 4. mai 2012 Bilder av hogst. Bildet av trærne som ligger nede er tatt av Christian Merkesdal kl den 27. april i området ved paviljongen. Bildet av vedkubbene er tatt av Jan Carlsen som arbeider på Operasjon Ved på Etterstad: Bytrær fra Ekebergskogen er kappet opp til ved.

8