Holdningene til utvidet jakttid på elg i Nord-Trøndelag. Av Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Transkript

1 Holdningene til utvidet jakttid på elg i Nord-Trøndelag Av Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Steinkjer, april 2014

2 Innhold Bakgrunn... 3 Om undersøkelsen... 4 Resultater for «questback-delen av undersøkelsen»... 4 Spørsmål: Hvordan er elgjakta organisert?... 5 Spørsmål: Hvordan synes du generelt sett ordningen med utvidet jakttid på elg har fungert i den perioden din kommune har hatt slik utvidet jakttid?... 6 Spørsmål: Hvis du har opplevd konflikter knyttet til den utvidede jakttida på elg, har de da vært mellom elgjegere og Spørsmål til den kommunale viltforvaltninga og elgjegerne: Hva vurderer du som mest positivt med utvidet jakttid på elg?... 9 Spørsmål: Hvis du mener det er behov for å redusere konfliktnivået i den utvidede jakttida på elg, hvordan gjøres det best? Spørsmål: Utvidet jakttid på elg kan ha vært både positivt og negativt for din bruk av naturen. 11 Spørsmål til den kommunale viltforvaltninga og elgjegerne: Beskriv eventuelle ulemper/utfordringer med utvidet jakttid, slik du opplever det Konkrete eksempler og andre innspill Resultater for undersøkelsen rettet mot reindrifta Konklusjon

3 Bakgrunn Fylkeskommunen er tillagt myndighet til å utvide og innskrenke jakttida på bl.a. elg, etter søknad fra kommunen. I det følgende er det fokus på utvidet jakttid på elg. Det er utvidet jakttid på elg i 9 kommuner i Nord-Trøndelag. I tillegg har to kommuner innskrenket jakttid, i form av en oppholdsperiode. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag vedtok, i forbindelse med revisjon av den lokale jakttidsforskriften, den 8. oktober 2013, at ordningen med utvidet jakttid på elg skal evalueres etter sesongen Dette med tanke på jegernes og allmennhetens oppfattelse av hvordan ordningen har fungert i forholdet mellom forskjellige brukergrupper. Utvidet jakttid på elg er som følger i Nord-Trøndelag f.o.m. sesongen 2013: Kommune Utvidelse i jakttid Innskrenking i jakttid Gjeldende jakttid blir med dette Meråker Verdal og Inderøy Verran Snåsa og Snåsa, området «Fjellgårdene» og Grong Lierne Steinkjer Fosnes, for den delen av Firmaet Albert Collets eiendom som ligger vest for Sakselva I 2012 var det samme jakttid i alle de nevnte kommunene, unntatt Lierne og Steinkjer. Paragraf 4 i lokal forskrift om jakttid på elg og hjort regulerer forhold til andre brukere av utmarka. Paragrafen lyder slik: «Nord-Trøndelag fylkeskommune setter som en forutsetning for utvidet jakttid på elg at jakta organiseres og utøves på en måte som er forenelig med annen jaktutøvelse og andre former for bruk av utmarka. Oversikt over jaktledere på alle jaktlag i kommunen bør være lett tilgjengelig for allmennheten og tilgjengelig på kommunens hjemmeside.» Målet med å gjennomføre denne undersøkelsen har vært å ha et grunnlag for å vurdere praktiseringen av utvidet jakttid. Forhold som ikke fungerer så bra som ønskelig, vil Nord-Trøndelag fylkeskommune forsøke å bidra til å bedre. Grunnen til at det er fokusert på utvidet jakttid, er at det er denne jakttiden Nord-Trøndelag fylkeskommune har påvirkning på. Men det er sjølsagt av stor interesse å bidra til at det er best mulig forhold mellom alle brukergrupper av utmarka.

4 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført i februar/mars 2014, og denne rapporten er skrevet i april Undersøkelsen er gjennomført som en åpen, nettbasert undersøkelse. Verktøyet «Questback» ble benyttet. Alle som ønsket å svare gikk inn via en nettadresse/lenke. Det ble lagt en del arbeid i å nå så bredt ut som mulig, for å få mange svar. Det er også gjort en direkte henvendelse til reindriftsnæringa. Dette har gitt ønsket resultat, med hensyn til stor deltakelse på Questback; hele 577 svar er avgitt. Fra reindrifta har det kun kommet ett svar. Det ville vært ressurskrevende å lage en lukket undersøkelse rettet direkte mot enkeltpersoner, fordi vi ikke hadde adresser å sende den til. For jegere fikk vi tak i adresser til de som har betalt jegeravgift i Nord-Trøndelag, slik at vi kunne sende brev til et tilfeldig utvalg av både elg- og småviltjegere. Det var nødvendig å lage en åpen undersøkelse for å nå andre grupperinger. Vi distribuerte lenke til undersøkelsen til adresselister vi har, og bad organisasjoner om å videreformidle den. Lenke til undersøkelsen ble også lagt ut på våre hjemmesider, og flere andre steder på nettet. Denne måten å gjøre det på åpnet for muligheten til at samme person har kunnet svare flere ganger, og at det har vært mulig å mobilisere meningsfeller for å få mange svar for et bestemt syn. Det siste er det umulig å avgjøre om er tilfellet. For å se om samme person har svart flere ganger, har jeg sjekket om det har kommet inn flere like svar med kort tid imellom. Dette ut fra en teori om at hvis en person svarer flere ganger, vil det i stor grad bli gjort fortløpende. Det er ytterst få svar som er av gitt med kort mellomrom, som er relativt like. De avviker på så vesentlige punkter at jeg konkluderer med at det ikke er lagt inn flere svar fra samme person for å fremme et bestemt syn. Det er umulig å avgjøre om samme person kan ha svart med lengre tids mellomrom. Med et såpass stort antall svar, vil noen ekstra svar fra en person utgjøre relativt lite. Men dette er et forhold som må tas med i vurderingen når resultatene tolkes. Jeg tror resultatene gir en god pekepinn på holdningene. Når man tolker resultatet av undersøkelsen skal man ha med seg at mange av de som har valgt å svare har en grunn til det. Undersøkelsen får derfor fram en del meninger og synspunkter, men kan ikke tolkes dit at svarene nødvendigvis gir et representativt bilde av befolkningens samlede syn. For de som har svart har det helt sikkert vær vanskelig å skille distinkt mellom ordinær og utvidet elgjakttid. Flere av spørsmålene går direkte på den utvidete elgjakttida, slik at her vil svarene være presise i så måte. I denne sammenhengen har jeg ikke prioritert å bearbeide materialet slik at svarene kan presenteres kommunevis. Det er mulig å gjøre det, men antall svar vil bli relativt lavt for de fleste kommuner. Materialet foreligger, så på forespørsel kan vi se på spesielle problemstillinger, som ønskes belyst. Resultater for «questback-delen av undersøkelsen» Det er en klar overvekt av menn som har svart; 82 %. Flest, og relativt lik mengde svar er avgitt for kommunene Meråker, Snåsa og Verdal, med over 100 svar for hver kommune, noe som utgjør rundt 20 % av totalt antall svar. Mengden svar i den enkelte kommune har betydning for

5 representativiteten av resultatet. Et lavt antall svar fra en kommune kan være et resultat av at folk finner at ting fungerer greit, slik at det ikke er så stort engasjement i saken. 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Figur 1. Svar i % fordelt på kommune. N=567. Av de som har respondert, har den største andelen svart som elgjegere (40 %), deretter småviltjegere (25 %) og friluftslivsutøvere (23 %). 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Figur 2. Svar i % fordelt på svargrupper. N=575 Spørsmål: Hvordan er elgjakta organisert? De fleste av de som svarer har svart at de jakter, går på tur i eller er grunneier i enten et privat grunneierlag eller hos en stor privat grunneier. Her var det mulig å svare på flere alternativ, noe en del har gjort, slik at av 564 personer som har svart er det gitt 1021 svar.

6 Antall svar Figur 3. Antall svar som er av gitt på alternative organisasjonsmåter av utmarka der man ferdes. 564 personer har svart og valgt til sammen 1021 svaralternativ. Spørsmål: Hvordan synes du generelt sett ordningen med utvidet jakttid på elg har fungert i den perioden din kommune har hatt slik utvidet jakttid? Det er en relativt jevn fordeling av svarene på dette spørsmålet. Det er omtrent like mange som synes det har fungert dårlig eller svært dårlig med utvidet jakttid som de som mener det har fungert meget- eller svært bra, hhv. 41 % og 37 %. Fordeler vi svarene slik at de tre alternativene som er mest positive og de tre som er mest negative behandles som to grupper, er det nesten akkurat like mange som er positive som negative. 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Figur 4. Alle svar i % er fordelt på hvor godt de synes ordningen med utvidet elgjakt har fungert. N=569. Det er verdt å merke seg at 156 personer (27 %) av alle som har svart, mener ordningen med utvidet jakttid fungerer svært dårlig. Trekker vi ut elgjegerne, og fordeler de resterende svarene, blir bildet

7 noe annerledes. Vi ser da en klar tendens til at den gruppen respondenter mener ordningen ikke fungerer så godt Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Figur 5. Svar i % fra alle som ikke har svart som elgjegere fordelt på hvor godt de synes ordningen med utvidet elgjakt har fungert. N=352. Ser vi på hvordan kun elgjegerne svarer på dette spørsmålet, blir bildet omtrent stikk motsatt. De aller fleste er veldig fornøyd med å ha utvidet jakttid. Dette er et resultat man kunne forvente seg. Men det er faktisk 15 % (34 personer) av elgjegerne også som mener ordningen fungerer dårlig eller svært dårlig Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Figur 6. Svarene i % fra elgjegerne fordelt på hvor godt de synes ordningen med utvidet elgjakt har fungert. N=215.

8 Splitter vi svarene på dette spørsmålet i to grupper; 1) alle som har svart at de går på tur/jakt på privat grunneierlag og 2) de som har svart at de bruker områder som er organisert på annen måte, og videre ser på forskjellene i svar fra elgjegere og «ikke elgjegere», ser det ut til at den generelle oppfatningen er at utvidet elgjakt fungerer dårligere på de private grunneierlagene enn på de større eiendommene. Dette kommer fram både hos elgjegere og andre brukere Private gr.eierlag Større eiendommer Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Figur 7. Svarene i % fra alle som har svart at de ikke er elgjegere, fordelt på om de beveger seg på privat grunneierlag eller større eiendommer (slik som allmenninger, statsgrunn, store private eiere), og hvor godt de synes ordningen med utvidet elgjakt har fungert Private gr.eierlag Større eiendommer Svært dårlig Dårlig Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra Figur 8. Svarene i % fra alle som har svart at de er elgjegere, fordelt på om de beveger seg på privat grunneierlag eller større eiendommer (slik som allmenninger, statsgrunn, store private eiere), og hvor godt de synes ordningen med utvidet elgjakt har fungert.

9 Spørsmål: Hvis du har opplevd konflikter knyttet til den utvidede jakttida på elg, har de da vært mellom elgjegere og. Vi ønsket å avdekke om det har vært en opplevd konflikt knyttet til den utvidete elgjakta. Særlig dette spørsmålet har blitt kritisert, fordi det er oppfattet å fokusere på konflikten. Det kan være et ankepunkt, men jeg mener at ettersom en potensiell og delvis rapportert konflikt er bakgrunnen for undersøkelsen, er det viktig å berøre dette tema. Man kan notere seg at av 577 respondenter totalt, velger hele 335 (58 %) å svare på dette spørsmålet, som altså er formulert «hvis du har opplevd konflikter..». Det er 352 av respondentene som i et tidligere spørsmål oppga at de ikke svarte som elgjeger, slik at de aller fleste av disse altså velger å svare. Det tyder på at det er en viss Konflikt. Ettersom det er flest som har svart som småviltjegere og friluftlivsutøvere, er det naturlig at det også er på disse feltene det er flest som svarer at det er opplevd konflikt. Her skal man likevel være spesielt obs på at de fleste som velger å svare på denne undersøkelsen gjør det fordi de har synspunkter på temaet, og kanskje har opplevd konflikt. Man vil derfor ikke kunne tolke dette som et generelt bilde på om befolkningen som helhet opplever noen konflikt. 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Figur 9. Fordeling av hvordan opplevd konflikt med elgjegere i utvidet jakttid fordeler seg på forskjellige andre brukergrupper i utmarka. Av alle som har svart på undersøkelsen, har 58 % valgt å svare på dette spørsmålet, og med andre ord opplevd konflikt. N=335. Spørsmål til den kommunale viltforvaltninga og elgjegerne: Hva vurderer du som mest positivt med utvidet jakttid på elg? Svarene på dette spørsmålet trenger lite kommentarer. Det mest positive vurderes å være å få til bedre mulighet til god bestandsforvaltning.

10 Mulighet for bedre elgforvaltning Nødvendig for å ta ut nødvendig mengde elg Kan høste av trekkende elg Mindre sårbar for vanskelig vær og føre i ordinær jakttid Økonomisk gunstig for grunneiere Mer rekreasjon for jegere Annet Figur 10. Elgjegerne og den kommunale viltforvaltningens vurdering av hva som er mest positivt med utvidet jakttid på elg. Søylene angir hvor mange som har prioritert de forskjellige alternativene blant de tre viktigste. Respondentene skulle prioritere hvert alternativ fra 1-3. Ser vi på hvilke alternativ som er fikk høyest prioritet, blir bildet nesten identisk, men høsting av trekkende elg blir da nest mest prioritert, mens nødvendigheten for å ta ut nok elg faller ned til tredje mest prioritert. Hver respondent har avgitt inntil tre svar, så antallet sier ikke så mye om hvor mange som har svart på spørsmålet. Noen utsagn som er skrevet inn under punktet «annet» Elgjegerne har så lang tid på seg til å få skutt elgen at de kun jakter i helgene. Da slipper de ikke til andre jaktinteresserte mennesker. Og elgjegere er ikke akkurat de enkleste å ha med å gjøre. Så elgjakta bør gå tilbake som den var. Flere helger å ta av. Har arbeid. Flytt elgjakta til senere oppstart, bedre for brunsten. Det gir en bedre mulighet for ungdommer som studerer til å komme seg hjem på jakt. Spørsmål: Hvis du mener det er behov for å redusere konfliktnivået i den utvidede jakttida på elg, hvordan gjøres det best? Alle respondenter kunne svare på dette spørsmålet. Svarene er relativt tydelige, og skal ikke ha behov for kommentarer.

11 1,75 1,7 1,65 1,6 1,55 1,5 1,45 1,4 1,35 1,3 1,25 Bedre tilrettelagt kontaktmulighet, slik at andre brukere av utmarka kan oppnå kontakt og gjøre avtaler med elgjegerne Mer informasjon om sambruk av utmarka/samjakt Ikke ha utvidet jakttid på elg Opphold/pause i elgjakta i en fast tidsperiode Ikke elgjakt i helgene i utvidet jakttid Tvungen samhandling slik at elgjegerne aktivt må kommunisere med andre brukergrupper Figur 11. Respondentenes (alle kunne svare på dette spørsmålet) prioritering av noen oppsatte forslag til måter å redusere evt. konflikter mellom elgjegere og andre brukergrupper av utmarka på. Tallene viser gjennomsnittscoren hvert moment har fått. D.v.s. at jo lavere tall, jo høyere er alternativet prioritert, fordi det da er flere som har gitt prioritet 1 og 2. Spørsmål: Utvidet jakttid på elg kan ha vært både positivt og negativt for din bruk av naturen. Respondentene som ikke var elgjegere eller fra kommunal forvaltning fikk dette spørsmålet, og ble bedt om å si seg enig eller uenig i forskjellige utsagn som dreier seg om forholdet mellom elgjegere og andre brukergrupper i den utvidete elgjaktperioden. Over 50 % er enig i utsagn som dreier seg om at elgjakt reduserer andre brukergruppers bruk av utmarka og at folk føler seg utrygge i marka under elgjakta. Nesten 50 % mener lang jakttid ikke fører til at det blir bedre forhold mellom elgjegere og andre brukergrupper det er konfliktfylt. Samtidig svarer nesten 40 % at lang jakttid ikke endrer forholdet det er konfliktfritt.

12 Utsagn Enig Uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Annet Elgjakta i utvidet jakttid foregår stort sett i helgene, noe som reduserer min bruk av naturen 67,80 % 26,30 % 5,00 % 0,90 % Jeg føler meg utrygg i naturen i elgjakta 56,40 % 40,10 % 3,00 % 0,60 % Jeg slipper ikke til i utmarka før elgjakta er ferdig, uansett lang eller kort jakttid, og må derfor lete etter områder jeg evt. kan dra til Lang jakttid på elg endrer ikke forholdet mellom min og elgjegernes bruk av området - det er konfliktfylt Elgjakt er en viktig del av høsten. Jeg synes det er givende å ferdes i skogen under elgjakta. Lang jakttid på elg endrer ikke forholdet mellom min og elgjegernes bruk av området - det er ikke konflikt 51,80 % 41,00 % 5,10 % 2,10 % 48,00 % 42,50 % 8,60 % 0,90 % 40,70 % 35,60 % 9,60 % 14,10 % 39,40 % 53,30 % 6,10 % 1,20 % Elgjakta er generelt uproblematisk for min bruk av naturen 37,90 % 58,40 % 3,10 % 0,60 % Det er primært min løse hund på jakt/tur som skaper konflikt 37,40 % 40,50 % 20,20 % 1,80 % Lang jakttid kombinert med pause i elgjakta gir/ville gitt rom for andre brukere av utmarka Lang jakttid har ført til mindre intensiv elgjakt og mer rom for andre brukere av utmarka 33,90 % 50,20 % 12,50 % 3,40 % 28,10 % 60,20 % 9,00 % 2,80 % Utvidet jakttid på elg er såpass seint på året at jeg er lite ute på tur på den tida, og påvirkes derfor lite av elgjakt i den perioden 17,20 % 75,80 % 5,70 % 1,20 % Det selges ikke jaktkort i elgjakta 14,30 % 38,10 % 41,80 % 5,80 % Bomveier som ellers er åpne er stengt i elgjakta 6,80 % 45,30 % 42,20 % 5,60 % Tabell 1. Oversikt over hvordan respondentene som ikke er elgjegere eller fra kommunal forvaltning har vurdert forskjellige utsagn. Utsagnene er sortert etter hvor stor andel som har vært enig i utsagnet. Antallet svar på hvert utsagn ligger på rundt 330. Spørsmål til den kommunale viltforvaltninga og elgjegerne: Beskriv eventuelle ulemper/utfordringer med utvidet jakttid, slik du opplever det. Når man vurderer svarene her, er det viktig å vite at man kun kom til dette spørsmålet etter å ha svart at man er elgjeger tidligere i undersøkelsen. Andre respondenter fikk ikke se dette spørsmålet. Alle relevante utsagn er tatt med for å synliggjøre synspunktene. Som redaktør var det vanskelig å velge ut noen synspunkter, eller trekke ut essensen. Språklige feil er rettet. Dette må sees på som en liste med tips til særlig forvaltningen, grunneiere og elgjegere for hvordan man kan bruke den utvidete jakttida bedre. Elgjegeren blir opptatt nok ei helg for å fylle kvoten. Allmenheten er ikke klar over utvidet jakttid. De som bruker utmarka til annet enn jakt ønsker ikke konflikt med jegerne eller er rett slett redd for å dra på turer pga av at jakt pågår.

13 Det krever at alle andre som ønsker å benytte samme område kjenner til hvem som jakter i området. På denne måten kan man ha dialog, slik at utmarka kan nytes av alle, selv den 25. september. Jegerne går lei. Turgåere kvier seg for å gå under jakta. Ein del folk vil ikkje forstyrre jakta og får såleis nytta naturen mindre ved lengre jakttid ingen ulemper Lite effektiv jakt og unødvendig uthaling av jaktperioden som hindrer andre brukere av områdene. Unødvendig med utvidelse, effektiv jakt etter gammel ordning er tilstrekkelig. Mange venter med å jakte til senere på høsten. Elgjakt står veldig sterkt i Steinkjer kommune og det er vanskelig for andre å bruke naturen, da veldig mange elgjegere anser det som nødvendig at de selv har "enerett" på utmarksområdet. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle elgjegere, men det er en oppfatning som mange deler, både elgjegere og andre brukere av utmarka. Spesielt blir det konflikter mellom elgjegere og de som trener harehunder og fuglehunder. Det er lett å forstyrre hverandre og kan oppleves problematisk fra begge sider å kunne drive en sikker jakt. Jeg har bare positive erfaringer med utvidet jakttid. Ingen forvaltningsmessige argument for utvidet jakt. Det selges og jaktes på restkvoter etter selv om det i søknaden bare er søkt om uttak av skadedyr i den utvidete perioden. (Dette er trolig et svar fra Inderøy, redaktørens anmerkning) Småviltjegere og rådyrjegere blir satt til side for den mer lønnsomme elgjakta. I områder med lite elg blir det lagt press på å jakt mer for å fylle kvoter, selv om jegerne vurderer at det ikke bør tas ut mer dyr. Sett elgskjema og statistikk kan ikke lenger sammenlignes mot tidligere år. Jeg opplever "slitasje" på jegere. Det er vanskelig å mobilisere jaktlaget over så lang tid. Jo lengre ut i jakttida man kommer, jo mer daffer det av med jegere. Det er også stor sjanse for at det kommer snø i sen-oktober og november. Konflikter med rådyr/småviltjegere samt andre grupper som benytter seg av utmarka. Jaktutøvelsen har heller ikke blitt utført på den måten som det ble fremstilt i søknaden fra kommunens side. Grunnlaget var å ta ut elg som gjorde skade på fôrlager såfremt det var igjen elg på kvoten. Det har imidlertid blitt utøvet og solgt ordinær og organisert jakt under den utvidede perioden samt at det har blitt jaktet i på vald uten fôrlager og åker. I tillegg har det blitt skutt mange gode produksjonskyr i den utvidede perioden som vil skade elgstammen kraftig. (Dette er trolig et svar fra Inderøy, redaktørens anmerkning). Utfordring nr. 1 er at annen bruk av utmarka begrenses pga respekten for elgjaktens betydning. Bærplukking, leie av hytter til vanlig rekreasjon. Utvidet jakt betyr at vi stenger andre friluftslivsutøvere ute. Jeg mener utvidet jakt vil føre til at lokale elgbestender beskattes for høyt, slik at det blir mindre elg å jakte på etter hvert. Det skjer i hvert fall i Verdal, der jakta er utvidet ut november. Så lang jakt uroer elgen i en tid der de trenger å fete seg opp til en hard vinter. Nedsatt kondisjon gir mindre klaver. Ingen ulemper.

14 Legger i alt for stor grad beslag på områdene i forhold til friluftsliv bærplukking småviltjakt og rådyrjakt. Etter mine 35 års erfaring som storviltjeger er utvidet elgjakt heilt unødvendig for å fylle kvoten. Kan bli litt kaldt på slutten, og man blir jo lei. Det blir lite gjort hjemme og man lengter etter en sovemorgen. Heilt unødvendig med utvidet elgjakt. Utvidet elgjakt legger for mye beslag på utmark, dette skaper konflikt med småviltjegerne. I verdal kommune er det har to måneders elgjakt, når jaktlaga ikke tar ut 4 dyr på så lang jakttid, er elgbestanden for liten. Mange som ikke tørr å gå ut i naturen hvis det foregår elgjakt Har ikke opplevd noen ulemper. Ikke stor ferdsel av andre i vårt område etter 31. oktober, men enkelte steder kan det kanskje være motstridende interesser med småviltjegere. Ingen problemer. Snømengde. Kulde. Tar mye tid. Mer utpreget helgejakt, mindre "proffe" elgjegere. Det blir for lite intensiv jakt, og arealer blir ikke like tilgjengelig for allmenn ferdsel!! Stor fare for å skyte ned den lokale elgstammen. Rådyrjegere kommer ikke til med jakt. Mange friluftsfolk kvier seg for å bruke utmarka når elgjakt pågår. Det har ikke vært ulemper. Utfordringer er god kontakt med andre brukere av utmarka. Grunneier gir elglagene kun en uke eller to å jakte på allikevel, og ønsker helst ikke at vi tar elgene som er tildelt slik at de kan selge den samme elgen flere ganger. Det viser seg ved at det de siste åra blir skutt flere og flere elger de siste dagene/ukene av grunneiers egne ansatte for å skjule lav fellingsprosent. Konflikt med andre som benytter skog og fjell om høsten. Småviltjegere/bærplukkere og vanlige friluftsfolk. Elgjegere flest hevder sin rett til terreng på grunn av høye kostnader ifm elgjakta. Snø. Ingen elgjakt i brunsttiden. Vi som grenser til Jämtland bør ha opphold i elgjakta i den periode som våre naboer i øst. Brunsttiden for elg starter den 24. september i Jämtland. Dette for å spare store elgokser som blir skutt av rike elgjegere uten jaktmoral. Ingen utfordringer. Kan skytes for hardt på lokal bestand, hvis trekkelg ikke har kommet Dårlig samarbeid mellom elgjegere og småviltjeger. Trenger klarere retningslinjer begge parter, fordi det skal være mulig å kombinere jakta. Går utover andre småviltjegere pga at ofte får elgjegere første pri i et jaktterreng, slik at småviltjegere må vike unna. I tillegg mener jeg at hvis man ikke har fått skutt elgen under ordinær jakttid, så trenger man ikke å skyte ut de produktive dyra som er igjen i terrenget. Alt handler ikke bare om penger og gode avskytningsstatestikker!!!! Redusert tilgang på terreng for å få gått jaktprøver for elghunder (løshund). Vi jegere må bli flinkere til dialog mellom stor-småviltjegere. Stange og Romedal har et system for å ringe / ha dialog mellom jegergruppene som fungerer fint.

15 Unødvendig lang jakttid, har man ikke fylt kvoten til 31. okt. så bør den heller ikke fylles. Ødelegger også for annen jakt. Fordelen med utvidet jakttid er at vi da kan jakte på elg som kommer trekkende fra Sverige. Vi ser at dette trekket ikke kommer før det har kommet noen centimeter snø på bakken. Slutter det å snø, så stopper også trekket. i 2013 fikk vi noe elg inn på valdet i midten av november, men trekket kom først skikkelig i gang 30. november og i desember. På denne måten kan man også høste av trekkende elg, og ikke ta ut hele kvoten av elg som holder til i området. Ingen. Det er behov for en pause i jakta. Den gamle mellomperioden må gjeninnføres (2.-9. okt.) Ingen vet når det er elgjakt lenger og noen kvier seg å gå på tur. Vanskelig å motivere jegerne til jakt. Har man jaktet fra 25. sept. er det grense for hvor mye av helgene man vil bruke til jakt. Kan ikke egentlig komme på noen. Som elgjeger må jeg akseptere at andre kommer inn i skuddfeltet. Jeg har da ansvar for sikkerheten. Utfordringen er først og fremst å få gode vilkår for samjakt. I Mosvik har det gått meget bra. I andre områder er det noe problem å slippe til med jaktprøver for løshund (Snåsa). Føler at enkelte grupper beskriver problemer ut fra synsing og ikke faktiske forhold. Har selv ikke opplevd at utvidet jakttid har bydd på problemer for andre jegere. Familien syns kanskje det ble litt mye jakt på oss i år. Kan være utfordringer med snø, men ikke problemer med dette i Småviltjegere blir ofte skviset ut. Turgåere kvier seg til å bevege seg i teigen hvor det pågår elgjakt. Det er utfordrende å samle lagsmedlemmene til organisert jakt pga ofte kaldt på post. Annen jakt blir prioritert. Gjør det enklere å fylle kvoten på vald med stor kvote og på enkelte vald med lav elg stamme. For min del gjør det også att jeg får til flere jaktdøgn mellom arbeidsøktene. Har opplevd mye dårlig vær, vanskelig å jakte, problemer med kulde og drevene p. g.a. delvis store snømengder. Likedan for å få en nødvendig modning av slaktet da temperatur i hvert fall i starten bør være over 10 grader. Det blir bare jaktet i helgene, og det fortrenger andre brukere. Alle jegere må ta hensyn til hverandre og den viltarten de vil jakte på. Ulempen er at det blir helgejakt på elg = mindre effektiv jakt, «har så god tid". Lengre jakttid fører til bedre elgforvaltning, bedre tilbud til jegerstanden og mer beviste og samarbeidsvillige elgjegere Ingen negative ting med utvidet jakt Kan bli mye snø, men været rår ingen med... Ingen. Jeg ser ingen ulemper. Ofte er det småviltjegere i området. Med litt fleksibilitet er det ingen problem. Forlenget jakttid gir oss tid til å være raskere og ikke komme i veien for hverandre. Jeg har jaktet i dette området i snart 10 år, og har ikke vært noen uheldig situasjon. Svært fornøyd. Ingen ulemper.

16 Konkrete eksempler og andre innspill Det var mulig for alle respondenter å gi innspill på dette punktet. Alle relevante utsagn er tatt med for å synliggjøre synspunktene. Som redaktør var det vanskelig å velge ut noen synspunkter, eller trekke ut essensen. Språklige feil er rettet. Dette må sees på som en liste med tips til særlig forvaltningen, grunneiere og elgjegere for hvordan man kan hindre konflikter mot andre brukergrupper omkring elgjakt generelt og utvidet jakttid spesielt. En koordinatorenhet i hver kommune skal til enhver tid kunne svare for om det er trygt å bevege seg i gitte områder og om det pågår jakt. Jakttida utvides ikke. Dialog og informasjon er nøkkelen til å lykkes. Vi jakter i et utfartsområde til de fleste i Grong, og har daglig 10 til 30 personer inne i marka. Dette er uproblematisk, så lenge vi som jegere vet at det er VI som må ta hensyn, og ikke turgåeren eller bærplukkeren. Det er vanskelig å få kjøpt jakt hos private grunneiere /grunneierlag dersom det skal jaktes elg der. Ta ut elg som helt klart passerer trafikkerte veier med fare for elgpåkjørsler og personskader. Disse elgene bør jaktes på store deler av høsten og vinteren! Fint med et felles nummer for å få oversikt over hvem som jakter på de respektive områder. Gå tilbake til gammel ordning og samjakt etter 1. uke. Pause i elgjakta fra 2. okt. og t.o.m 9. okt. som før. 2 uker bør være forbeholdt kun elgjegere; fra 25. sept. t.o.m 1. okt. Og 10. okt. t.o.m 17. okt. Ellers fritt fram for andre aktører. Hadde vært lurt med en tilrettelagt kontaktmulighet, slik at de som ikke er på elgjakt kan finne ut hvor de kan bevege seg uten å støte på elgjegere, det være seg mosjonister, småviltjegere og andre. De fleste terreng i Steinkjer er store og jegerne klarer ikke å være på alle steder samtidig, slik at mange områder kan det ferdes trygt for andre. Selv om jegere sier gang på gang at det er trygt i skogen, selv om det pådrives elgjakt (med tanke på at de fleste jegere er kompetente nok til å tenke sikkerhet), er det en sannhet i at veldig mange mennesker ikke tørr å bruke naturen under jakta, for de er redde for sin egen sikkerhet. Mulighet for å kunne kontakte aktuelle jaktledere for å unngå konflikter. Som turgåer hadde det vært fint å vist hvor det jaktes, dette for ikke å forstyrre. Litt med redsel for ikke å bli skutt også. Ubegrunnet men jeg har kone... Kutt ut den utvidede jakttiden i kommuner der dette ikke er nødvendig forvaltningsmessig. (kun trekkelg og spesielle værforhold er gode argument). Jobbe for en mer helhetlig forvaltning på kryss av kommune- og fylkesgrenser. (samme jakttid, forvaltningsprinsipp, osv). Det ligger så mye mer penger i elgjakt enn annen jakt, at hvis det blir vanlig med utvidet elgjakt er annen jakt dømt til å tape. Grunneiere vil ikke åpne for annen jakt og elgjegerne hevder førsterett til utmarka. Det begynner å krympe av med elgstammen så det er helt unødvendig med utvidet jakt. I hvert fall når det kun er de som betaler stort som får jakta da.

17 Ordningen medfører at det jaktes kun i helgene! Helt uhørt slik det er blitt Elgjegere har så god tid at de jakter mest i helgene. Noen jakter ikke første uka. Dersom elgjakt er så viktig burde de jakte på hverdagene. De fleste tar hensyn til elgjakta, så utmarka er stengt for andre brukere. Gå tilbake til ordinær jakttid. Elgbestanden må redusere med min. 60 %, kan snart glemme alt som heter skogbruksnæring og annen aktivitet i norsk natur. Elgbestanden i dag utgjør en stor trussel og inngripen i skogbruksnæringen, småviltbestandene, trafikk m.v. Sørg for å få gjort unna elgjakta raskt og effektivt. Den okkuperer store utfartsområder helg etter helg hele høsten. Dette innbyr ikke til annen bruk av naturen i denne tida. Usikker på hvor store konflikter det er snakk om. Tror det hersker en del oppfatninger blant både elgjegere og andre brukere av utmarka som nødvendigvis ikke er korrekte. Derfor er det viktig med informasjon. Utvidet elgjakt fører til at det jaktes stort sett bare i helgene fra jaktstart til slutt. Det er bedre å ha kortere jakttid. Hvis det ikke er nok elg til å fylle kvoten i løpet av 3 eller 4 uker (21 til 28 jaktdager) så bør jakta avsluttes. Noe annet er at jakttidene bør være felles for alle kommuner. Som det er i dag er det bare rot. Det er ingen som vet når det er elgjakt uten å ha med seg kunngjøringa som blir satt i avisa på baklomma. Elgen oppfører seg i hovedsak likt fra kommune til kommune og det bør ikke være behov for forskjellig jakttid for hver kommune. Jeg svarer som friluftslivsutøver, men er også elgjeger i annen kommune. Brukere av utmarka kjenner til at det pågår elgjakt, småviltjakt, turorientering. Dette er en oppdiktet konflikt. Elgjakta hindrer ikke meg i min bruk at utmarka. Mye å ta av. Dessuten er det bare hyggelig å treffe andre folk ute. Har ikke opplevd konflikter. Spørsmålet er derfor ikke særlig relevant. Imidlertid kan et opphold i jakta være aktuelt av andre grunner. Sambruk av utmarka forenes ikke særlig godt i forhold til elgjakt. Mange fleire konflikter oppstår enn dem som kommer fram i lyset. Det er lite andre folk ute på senhøsten. Jeg jakter veldig mye og ser ikke folk ute. Jeg jakter over 50 jaktdager om høsten. Det skal ikke være nødvendig å ha utvidet elgjakt i Verdal!!! Kommer ikke noe trekkelg ned hit fra Sverige... De få som kommer er ikke her før lenge etter jul. Trenger ikke flere måneder for å fylle tildelt elgkvote... Æ jakte elg sjøl og æ forstår ikke behovet t å oppta skog og fjell med elgjakt fra 25. september og frem til 1. desember eller 23. desember... Bare tull. Fjern utvida elgjakt. Greier de ikke skyte kvoten på 4-5 ukers elgjakt så er det enten en for høy kvote eller for dårlige jegere. Trekkelg kommer det ikke til Verdalen før noen få kanskje i februar. Brukes kun som unnskyldning for å kunne jakte elg så lenge som mulig. I november og desember er nesten ikke folk ute og nyter friluftslivet. Elgjaktstart kan med fordel utsettes over alt til midten av oktober. Da er bærsesongen over og de aller fleste småviltjegerne har hatt over en måneds jakt, og de aller fleste av disse har tatt sin "årlige" jakttur. Enkelte grunneiere slipper ikke småviltjegere til på enkelte områder i dag og det blir vel ikke likere for oss med lengre elgjakt. Vi som driv småvilt jakt trodde at med utvidet elgjakt er det samjakt. Men slik fungerer det ikke i dag.

18 La småviltjegere ha samme rettigheter som elgjegere. Høsten har blitt senere, forskning ved HiNT tyder på senere brunst. Start jakta 10. okt og jakt i ett til 15. nov. 1 uke opphold etter 10 dagers jakt. Småviltjegere oppfordres til å ta kontakt med Elgjaktlagene v/jaktleder...det er veldig vanskelig å finne ut hvilke jaktlag som jakter hvor... Det skulle vært utlagt en oversikt over tlf-nummer til ansvarlige jaktledere; og det gjelder ikke bare avtale om samjakt...for eks bær plukking osv. Ha pause i elgjakta 1/10-10/10. Tilgang på informasjon om hvor og når elgjeger i terrenget. Elgoksen må få gjøre jobben sin uforstyrret Hadde like høy fellingsprosent om ikke høyere når alle lagene hadde jakt samtidig i en kortere periode, slik at det var mer bevegelse i elgen. Kjøttprisen er også blitt så dyr nå at vi opplever tildelt kvote for stor, men tar den fordi en er redd for å miste jakta neste år. Det er vel bare engelske fotballmanagere som har mer uforutsigbare avtaler enn elgjegere i Meråker! Får ikke jakte rådyr så lenge de jakter elg. Påstår bestanden er så liten at det ikke er forsvarlig på det ene området. På det andre mener de vi jager vekk elgen. God kommunikasjon, forståelse for hverandres bruk av naturen. Har en følelse av at det foregår en eller annen form for jakt hele året. Føler seg rett og slett utrygg når man er ute i skog og mark. Der jeg ferdes så er det ikke elgjegere, kun småviltjegere. Høres ut som det er andre som skal ta kontakt med elgjegerne. Dette blir feil, for sånn har det vært i alle år. Må være lik rett for alle, og da er det like naturlig for elgjegerne å kontakte småviltjegerne/rådyrjegere. Kanskje kan ett aktivt nettstedskart være løsning? Legge ut på kartet at neste dag er det sannsynlig jeg skal jakte evt. hare på ett bestemt område, og da kan andre som har tenkt på samme område se dette. Det bør lages en liste over jaktledere med telefonnr. som finnes lett tilgjengelig for alle, for eksempel på kommunens nettsider. På den måten kan jaktlederne samarbeide mer, og andre brukere/jegere hele tiden ha oversikt over bruk av terrengene. Opphold i brunstperioden. Utsette jaktstart til 10. evt. 5. okt. Det er noe jævla drit det der med utvidet elgjakt. De tror de eier skogen under elgjakta. De jager småviltjegere vekk fra skogen hvis de skal jakte elg der. Begynner å bli lei av dette, skogen skal brukes av alle. Derfor må det til mere kommunikasjon under jakta, vet av mange som er irritert på denne ordningen med utvidet elgjakt. Begynner å bli lei alle disse elgjegere som tror de eier skogen. Mange fremstår som om de tror de er noe. De blir sinte når noen beveger seg i området. Der de jakter elg, er det på en måte forbudt å bevege seg. Hvis det ikke blir endringer på denne ordningen, så blir det et styr. Oppdatert nettside der navn og tlf.nr. på jaktleder for hvert jaktvald står for hver jaktperiode. Lite populært å ferdes i marka under elgjakta

19 Legge ut informasjon med kontaktinfo på jaktleder på elglagene på de ulike valdene, slik at det bare er å ta kontakt med ham for å informere om annen jakt i terrenget. Samtidig kan det da planlegges slik at det ligger til rette for alle jakttyper. En småviltjeger kan godt gå opp igjennom valdet på en side, og elgposter på samme side, slik at drevet av elg blir mot jegerne og skuddmuligheten blir i sikkeretning. Ved opphold i helgene kan vi ferdes trygd i skog og mark. Ellers blir det alt for lang tid med utrygge forhold. Er ingen problemer, elgjegerne er ansvarlige mennesker som tar hensyn - akkurat som andre jegere i landet. Ingen problem, virker greit. Kanskje kan jegerne sette opp lapper ved skogsveier når de jakter. På Brennmoen Statsallmenning vet vi allerede nå hvem som skal jakte på de tre elgvaldene våre. Vi kan enkelt sende med en slipp på småviltkortene med opplysninger om jaktleder på de enkelte valdene, deres tlf.nr. og hvilken kanal de bruker under jakt. Da kan småviltjegerne kontakte aktuell jaktleder før jakt slik at konflikter unngås. Muligheten for å ta ut elg som forvolder skade er uvurderlig. Dette er den viktigste grunnen til utvidet jakt. At det på enkelte områder ikke finnes elg i ordinær jakttid, mens det senere er stor aktivitet, taler for fleksibilitet i jaktutøvelsen. Burde ha opphold i den gamle "brunstperioden" mellom 1. og 10. oktober. Dette er også den perioden som er mest attraktiv for andre brukergrupper (høstferie i skolene, småviltjegere mv.). Har ikke opplevd noen konflikter, men savner et forum for kontakt og videreformidling av opplysninger mellom jegere, lokal forvaltning og andre brukere av marka. Lengre periode med opphold i jakta etter første periode. Tenker at å gjenoppta den gamle "brunstperioden" fra ca. 1. oktober oktober ville forebygget en del potensielle konflikter. I denne perioden har vi vanligvis høstferie også, med mange andre brukere i terrenget og potensiale for konflikter. For Snåsa sin del burde vi begynne jakta 1/10 og jakte sammenhengende til 1/11 Starte elgjakta litt senere, f.eks. 5. oktober Vi har trimløyper, lysløyper skole og barnehage uteområde, kjentmannsmerke, samjakt med småvilt og rådyr på vårt område. Ingen konflikter. Svaret er KOMMUNIKASJON. Gjennom flere år med utvidet jakttid i Meråker har vi som grunneier tilnærmet ingen tilbakemeldinger på at det er "konflikter" knyttet til utvidet elgjakt. Det kan tolkes bare på en måte. Ingen konkrete konflikter knyttet til elgjakt i Meråker. Vi opplever ingen konflikt. Når det gjelder jakt generelt er det bare å være ydmyk og prate med folk som kommer som vil gå inn i terrenget der vi hadde planer om å jakte slik at det ikke oppstår farlige situasjoner og at vi da heller kan reise ett annet sted og jakte der og la evt. turgåere gå videre. Har ikke opplevd noen konflikter. Samjakt fungerer godt, og turgåere bruker løyper i terrenget uten at det påvirker jakta. Når folk kommuniserer løser ting seg. Alle jegere må få opplæring i at skogen er for alle. Trenger et kontaktnr. å ringe ( jaktbas/ fjellstyre).

20 Resultater for undersøkelsen rettet mot reindrifta Ettersom det kun kom inne tt svar, velger jeg å vise hele dette, sammen med spørsmålene som ble stilt: Hvilket distrikt gjelder dette? Skæhkere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt) 1. Hvordan synes du generelt sett ordningen med utvidet jakttid på elg har fungert i den perioden det har vært utvidet jakttid? Svært dårlig Sett kryss Dårlig x Brukbart Ganske bra Meget bra Svært bra 2. På hvilke områder har det evt. vært utfordringer? Sett kryss Forstyrrelser av rein i beite Forstyrrelse av reinen i naturlig trekk x x Problemer ved samling og flytting/driving av rein Annet: Det har ikke vært utfordringer enda i forhold til samling/flytting, men det er vær og vind som styrer dette de ulike år, så vi er temmelig sikker på at slike utfordringer vil komme. 3. Hva er årsakene(e) til utfordringen(e): Sett kryss Bruk av løshund x Generell aktivitet av jegere i området Andre utfordringer: Ikke angitt. 4. Hvilke(n) kommune(r) gjelder dette:

21 Kommune Kryss av Meråker Verdal x Inderøy Verran Snåsa x Snåsa, området «Fjellgårdene» Grong Lierne Steinkjer x Fosnes 5. Tillegg til spørsmål 5: Hvis mulig, angi nærmere hvilke(t) område(r) i kommunen dette gjelder: Ikke besvart. 6. Andre kommentarer eller merknader? Økende bruk av løshunder er et stort problem. Det skaper uro i reinflokkene, som igjen medfører ekstra arbeid for oss. Hos en del jegere er det mangel på forståelse at det er rein i området under jakttiden. Dermed skapes det arena for konflikter.

22 Konklusjon. Undersøkelsen er gjort for å få et inntrykk av hvordan utvidet jakttid på elg fungerer i Nord- Trøndelag. Dette er viktig for Nord-Trøndelag fylkeskommune, ettersom det er vi som vedtar lokal jakttidsforskrift, ut fra søknader fra kommunene. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke hatt til hensikt å benytte resultatet av undersøkelsen til å fastslå at utvidet jakttid fungerer veldig godt og skal opprettholdes, eller at ordningen fungerer dårlig og skal fjernes. Det jeg mener man kan trekke som konklusjon er at det oppleves en konflikter mellom elgjegere og andre brukere av utmarka i utvidet elgjaktperiode, så vel som i ordinær jakttid. Samtidig er det også flere som svarer at sambruk av utmarka er problemfritt. Dette viser at det er mulig å redusere av konfliktene. Hvor virkelig konflikten er, kan nok diskuteres. Lang jakttid på elg ser ikke ut til å redusere konfliktbildet. Man kunne tenke seg at lang jakttid ville føre til at elgjegerne fikk et mer avslappet forhold til andre brukere av utmarka. Men ettersom utvidet jakttid nok i stor grad fører til at enda mer av elgjakta skjer i helgene, ettersom det da blir flere helger å bruke, kan det se ut til at det øker den potensielle konflikten. Når man skal tilnærme seg en løsning, er det viktig å ha som utgangspunkt at den opplevde situasjonen er reell for den enkelte. Det kan hende en person eller gruppering ikke opplever at det er noen konflikt og derfor ikke ser noe behov for å endre måten deres bruk av utmarka bedrives. Det kan likevel være riktig å se på dette, fordi en annen person eller gruppering opplever et problem. Sjølsagt vil man aldri helt kunne unngå konflikter, så lenge flere skal dele på samme areal. Men man bør kunne forvente at alle bestreber seg på å bedre situasjonen. I det lange løp er alle tjent med det; grunneierne for å ha et godt produkt å selge og ha aksept for jakt og jaktsalg som næring, elgjegerne for å ha allmennhetens aksept for sin hobby, allmennheten og andre jegere for å kunne bedrive ønsket friluftsliv. De som er nærmest til å sette dette temaet på dagsorden er kommunene, mens det etter mitt syn er grunneierne som bør ha et stort ansvar for å lage retningslinjer og opplegg som ivaretar alle brukergrupper, ettersom det er dem som selger elgjakt (og annen jakt). Dette gjelder også private grunneierlag, som ellers vil ødelegge renommeet for alle grunneiere. At grunneierne og de holdningene de viser har stor betydning, komme fram i den forskjellen man ser i figurene 7 og 8, der både elgjegere og andre brukere synes utvidet jakttid fungerer bedre på de store eiendommene enn på de private grunneierlagene. Det som kommer fram i undersøkelsen vil i stor grad gjelde hele jakttida for elg. Så sjøl om hensikten med undersøkelsen har vært å avdekke forhold knyttet til utvidet jakttid, bør man nok tenke hele jakttida når man skal sette inn tiltak for å bedre forholdene. Det er vanskelig å si noe om forholdet til reindrifta. Men ut fra det ene svaret som kom inn vil konflikten knytte seg primært til bruk av løs hund i perioden da reinen samles. Denne perioden er ikke lik fra år til år. Aller mest handler den opplevde konflikten trolig om manglende kommunikasjon og aksept for andres bruk av marka. Informasjon og kommunikasjon, med tank på holdningsendring, er nok derfor kjernepunkt.