KVAM HERAD. Framlegg til. KOMMUNEDELPLAN NORHEIMSUND VEST DEL 1 - Plangrunnlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVAM HERAD. Framlegg til. KOMMUNEDELPLAN NORHEIMSUND VEST - 2002-2014 DEL 1 - Plangrunnlag"

Transkript

1 KVAM HERAD Framlegg til KOMMUNEDELPLAN NORHEIMSUND VEST DEL 1 - Plangrunnlag februar 2002

2 FORORD Arbeidet med rullering av kommunedelplan for Norheimsund vest starta opp med vedtak i Kvam formannskap på møte Prosess/ organisering Kvam formannskap har vore styringsgruppe for planarbeidet. Frå kommuneadministrasjonen har følgjande vore oppnemnd i ei administrativ prosjektgruppe : - Agnar Høysæter - Kultursjef - Dag Storås - Skulesjef - Arne Aksnes - Kommunelege - Gunnar Dolve - Jordbrukssjef - Kjell Helvik - Økonomisjef - Jorunn Øyen - Borna sin representant - Knut Nordal - Miljøvernkonsulent - Per Øyvind Tveiten - Teknisk sjef Vidare har det vore oppnevnt ei referansegruppe med representantar for interesseorganisasjonar og grunneigarar. Ei arbeidsgruppe for prosjektet har hatt følgjande samansetjing : - Solveig Valland - Prosjektleiar Teknisk etat Kvam herad - Jon Nedkvitne - Kommuneplanleggjar Kvam herad - Tore Sundland - Planansvarleg Scc Norman AS Arbeidet med rullering av kommunedelplanen for Norheimsund vest starta opp med kunngjering av planarbeidet og utarbeiding av stadanalyse. Denne vart framlagt hausten Oppstartmøte i referansegruppa vart halde Etter kunngjering i avisene vart det halde idédugnad der interesserte kunne delta Det er vidare halde møter med Fylkeskommunen, Statens vegvesen Hordaland, Miljøvernavdelinga og Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen. Kommunedelplanen er utarbeidd av Scc Norman AS på oppdrag frå Kvam herad ved teknisk etat. Arkitekt mnal Tore Sundland har vore planansvarleg i Scc Norman AS. Medarbeidarar har vore: Planleggjar Arne Kristian Kolstad Ingeniør Terje Håkon Høisæther Dak operatør Egil Steinsvik

3 Innhald Del 1 - Plangrunnlag side 0 Forord innhald Samandrag Bakgrunn 7 3. Planområdet i dag sentrale spørsmål / problemstillingar Vidare utvikling målsetjing / analyser Målsetjing hovudmål / delmål Senterområde Offentlege bygg / funksjonar Næringsareal utanfor sentrum Bustader Grønstruktur Trafikk Historiske og kulturelle verdiar Planforslag Eksisterande planar Plankrav, rekkefølgekrav, prioritering av regulering Arealbruk m/ arealoversyn Aktuelle tiltak 36 Figuroversyn 37 Vedlegg i del 1 : Notat vedk. omlegging av Rv 49 utanom Norheimsund sentrum datert Andre separate vedlegg : Del 2 Plankart og føresegner - februar Plankart 1: Temakart : Grønstruktur 3 - Temakart : Kulturminne fornminne 4 - Temakart : Kommunikasjonssystem 5 - Føresegner

4 Norheimsund vest stadanalyse Juni SAMANDRAG 1.1 BAKGRUNN PLANOMRÅDET I DAG - VIDARE UTVIKLING Kommunedelplanen for Norheimsund vest skal erstatta gjeldande plan frå 1995 og skal gjelda fram til Føremålet med planarbeidet Å få klarlagt endringar i føresetnadene for kommunedelplanen og få vurdert aktuelle justeringar i hovudlinene for arealbruk og trafikksystem i planområdet for neste planperiode. Planområdet Planområdet Norheimsund vest omfattar Norheimsund sentrum og området vestover mot Steinsdalen, i alt ca dekar. Sentrale spørsmål Sentrumsutvikling - vekstretning og avgrensing og premisser for endring av reguleringsplanen. Sikring av areal for offentlege bygg og funksjonar. Avgrensing av areal og premissar for vidare bustadbygging. Lokalisering av område for vidare næringsutvikling utanom sentrum. Avklaring og konkretisering av grønstrukturverdiar ( natur, landskap, rekreasjon ). Konkretisering av kulturminneverdiar. Avklaring av kommunikasjonssystem og trasé for omkjøringsveg på rv49 utanom sentrum. Område som peikar seg ut med særlege planmessige problemstillingar Sentrumsområdet Mo Sandvenhagen Straumhaugen og området vest for denne Orrehaugen Kaldestad Mål for utvikling av kommunen I planen er det sett opp eit hovudmål og fleire delmål. Norheimsund skal utviklast vidare som eit attraktivt, livskraftig og levedyktig regionsenter i ytre Hardanger. Det er difor lagt særleg vekt på sentrumsområdet, offentlege funksjonar, miljøkvalitetar, næringsverksemd og kommunikasjonar. Vidare utvikling I planen vert følgjande tema tatt opp til nærare drøfting som grunnlag for rulleringa av planen : Sentrumsområdet- utvikling /avgrensing, hovudstruktur, lokalisering av kulturhus, parkering, bustader i sentrum, kollektivtrafikkterminal og kulturminnevern. Offentlege bygg og funksjonar vidare utvikling av skuleområdet og tomt for offentleg barnehage.

5 Næringsareal utanfor sentrum lokalisering av ulike typer næringsverksemd, miljømessige og visuelle kvalitetar. Bustader- fordeling på bustadtypar, føresetnader for utbygging, koordinering av offentleg og privat tilrettelegging, byggeskikk. Grønstruktur sikring av verdiar i natur- og landskap, landbruk, område for idrett og rekreasjon. Konfliktar mellom utbygging og grøne verdiar. Trafikk korridor for omlegging av rv 49, omlegging av Dalavegen, kollektivtrafikk, utvikling i området vest for Straumhaugen, parkering utanfor sentrum. Historiske og kulturelle verdiar historisk tilbakeblikk på tettstaden, verneverdige bygg og anlegg, fornminner. 1.2 PLANFORSLAGET Planen omfattar plankart, føresegner og retningsliner. Når planen er vedteken er plankart og føresegner juridisk bindande medan retningslinene er rettleiande og kan ikkje brukast som heimelsgrunnlag for vedtak. Status for gjeldande planar er avklart og det vert sett fram krav om reguleringsplan for utbygging av nye byggeområde og forslag til prioriteringsrekkefølge for offentlege reguleringsplanar. I retningslinene vert det vist til ein del forhold som bør ivaretakast ved vidare planlegging, sakshandsaming og utbygging. Grøntområde og grøntinteresser går fram av temakart for grønstruktur. Innhaldet i temakartet er dels nedfelt i plankart og føresegner og dels som retningsliner for vidare planlegging / sakshandsaming / utbygging. Verneverdige bygg og anlegg og område med potensiale for funn av fornminne er lagt inn på eige temakart for kulturminne. Kulturminneområde er nedfelt i arealplan og føresegner for å sikra kulturminneverdiar langs gamle Sandvenvegen og i området ved Sandven hotel. Krav til sakshandsaming er teke med som retningsline. Senterområde Det vert foreslått vidare satsing på fortetting og utviding av senterområdet mot Kaldestad. Tre aksar vert foreslått som strukturerande for vidare utvikling av sentrumsområdet : 1. Den historiske aksen Gamle Sandvenvegen 2. Handlegata - hovudgata i sentrumsområdet riksveg Strandvegen planlagt ny gangveg langs stranda Sentrumsutviklingsområde ved Meieritomtomta vert foreslått som eige sentrumsutviklingsprosjekt med regionalt kulturhus som sentralt element. Vestre del av sentrum, langs gamle Sandvenvegen, vert peika på som interessant område for bustader tilpassa det historiske miljøet. Prinsipp for endring av reguleringsplanen for sentrumsområdet er nedfelt i føresegner og retningsliner. Bustadområde Område for vidare bustadbygging vert foreslått i hovudsak i område b1, b2, b3 og b4 på Sandven, med totalt ca. 152 dekar og hovudtilkomst via Dalavegen. I område som

6 ligg nært opp til sentrum vert det foreslått ein lågare del einebustader ( 67 % ) enn vanleg i kommunen i dag ( 80 % ). Ei rekkje føresegner og retningsliner vert foreslått knytt til bustadområda. Næringsområde Kaldestad vert framleis eit område for næring ( lettare næringsverksemd ) utanfor sentrum med ei mindre utviding mot korridor for omkjøringsveg på rv 49. Industriområde Eksisterande industriområde på Mo vert foreslått utvida. Det gjeld både området i Sandvenhagen og nede på Mo. Det vert stilt krav om miljøvenleg utbygging. Offentlege byggeområde Skuleområdet vert foreslått utvida mot nord og skjerma ved omlegging av Dalavegen. Flytting av parkering til området vest for Straumhaugen. Tomt for offentleg barnehage ( 3-4 avd. ) er avsett nordvest for Orrehaugen. Ålmennyttige føremål Eit område mellom riksvegen og Movatnet er endra frå friområde i gjeldande plan til ålmennyttig føremål for ungdomshallen. Bygget er vurdert som verneverdig. Området vert foreslått som ein del av eit nytt parkområde her. Friområde Nye friområde eller utvidingar av eksisterande vert foreslått i området ved Orrehaugen, i sentrum mellom Sandvenvegen og rv 49, ved sjøen sør for Steinabryggja, vest for Undomshallen, på Sandven ( 11 / 15 ) og aust for Sandvenhagen. Campingplass Inga endring i høve til dagens situasjon, men krav krav om detaljplan som skal godkjennast av det faste utval for plansaker ved evt. vidare utbygging. Kommunalteknisk anlegg - kraftstasjon Areal for kommunalteknisk anlegg ved Kvam kraftstasjon på Kaldestad er redusert til fordel for landbruksinteressene i området. Eksisterande høgspentline frå Kaldestad og vestover i Sandvenlia skal takast omsyn til ved regulering i traséen med innregulering av byggeforbodsbelte. Naustområde Noverande naust ved Steinabryggja er lagt inn i kulturminneområdet rundt Sandven hotel og skilt ut som eige føremål frå friområdet her. LNF - område LNF- område er vist på Kaldestad, i Sandvendalen / Sandvenlia ved Movatnet og på Mo. Som retningsline vert det foreslått at område nytta for uteskule i Sandvenlia vert skilt ut med friluftsliv ( F) som dominerande, langs Movatnet er område med særlege naturkvalitetar vist med natur (N) som dominerande medan området på Mo er vist med landbruk (L) som dominerande. Område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag

7 Movatnet er vist som friluftsliv- / naturvernområde medan sjøarealet, med unntak av småbåthavnområdet i sentrum, er vist som sjøareal for ålmenn fleirbruk. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Desse går fram av eige temakart. Sentrale element her er m.a. ny trasé for Dalavegen og utvida trafikkområde vest for Straumhaugen, korridor for eventuell framtidig omkjøringsveg på rv49 utanom sentrum og viktige fotgjengarårer som t.d. ny strandveg i sentrumsområdet. 1.3 AKTUELLE TILTAK Me tilrår å prioritere innsatsen på følgjande område : Utbetring / utvikling av sentrumsområdet. Tilrettelegging for vidare utbygging i Sandvenområdet. Tilrettelegging for vidare utvikling av eksisterande og nye næringsområde. Følgjande tiltak er aktuelle innanfor desse innsatsområda : Sentrum Tilrettelegging for vidare sentrumsutvikling Vidareføring av tettstadutviklingsprosjektet Miljøgate i Norheimsund Opprusting av Grovagjelet som ei viktig ferdselsåre og byrom mellom sjøen og rådhusområdet. Opprusting av Straumhaugen og utbetring av tilgjenge Etablering av strandveg Utvikling av området ved Meieritomta inkludert bygging av regionalt kulturhus Sandven Utviding av idrettsparken Omlegging og opprusting av Gamle Dalavegen Tilrettelegging for vidare utvikling av skuleområdet Teknisk tilrettelegging for vidare utbygging på Sandven Etablering av langtidsparkeringplass Bygging av barnehage Mo - Kaldestad Tilrettelegging av industri-/ næringsområde Etablering av langtidsparkeringsplassar Aktuelle reguleringsarbeid i desse områda vert foreslått prioritert ( fig. 14).

8 2. BAKGRUNN På møte vedtok Kvam formannskap som det faste utval for plansaker at kommunedelplan for Norheimsund vert teken opp til revisjon. Kommuneplanen sin arealdel for perioden er vedteken utan å ta med Norheimsund sentrum. Grunngjevinga var at i området omkring Norheimsund sentrum er det ein del utfordringar som ville ta meir tid å løysa enn det tidsrommet rulleringa av heile planen ville ta. Norheimsund sentrum er naturleg å ta opp som ei ei eiga rullering. Kommunedelplanen for Norheimsund vest skal erstatta gjeldande plan frå 1995 og skal gjelda frå 2002 og fram til Føremålet med planarbeidet I fylkesplanen er Norheimsund saman med Bergen, Leirvik, Knarvik, Voss og Odda utpeika som regionsenter. Innafor kommunedelplanområdet i Norheimsund er det fleire viktige strukturar og målsetjingar som ikkje er avklara. Dette gjer at det er vanskeleg å utarbeida regulerings- og detaljplanar og det medfører forsenking på handsaming av planar og byggesøknader. Utan avklaring av overordna retningsliner for ei vidare utvikling av tettstaden kan heradet koma til å ta avgjerder som hindrar gode løysingar i framtida. Hovudføremålet med rulleringa av kommunedelplanen for Norheimsund vest er difor å få fastlagt hovudlinene i ei vidare utvikling av tettstaden gjennom revidert arealplan med tilhøyrande føresegner og retningsliner. Planområdet Planområdet omfattar Norheimsund sentrum og området vestover mot Steinsdalen, i alt ca dekar. Same område som i gjeldande plan. Fig. 1 - Planområdet

9 3. PLANOMRÅDET I DAG SENTRALE SPØRSMÅL / PROBLEMSTILLINGAR 3.1 SENTRALE SPØRSMÅL Fig. 2 Planområdet i dag sentrale spørsmål Auka press på areala Norheimsund og Øystese har hatt ein auke i folketalet frå 1960 og fram til i dag, og framstår som dei tettstadene i indre del av fylket med den mest positive veksten i folketalet. I førre planperioden har utviklinga med sterkare vekst i offentleg og privat tenesteyting halde fram. Dette saman med ønskje om auka bustadbygging medfører auka press på området. Stadanalysen og kulturminneregistreringa viser at området har ein del kvalitetar som bør sikrast og vidareutviklast i den vidare utbygginga av tettstaden. I planprosessen har ein motteke ein del innspel i form av forslag og kommentarar. Sentrale tema i eit vidare planarbeid har vore : Sentrumsutvikling vekstretning, avgrensing og premissar for regulering Vidare utbygging av sentralidrettsanlegget på Sandven Tilrettelegging for offentlege funskjonar som skular og barnehage Område for næringsutvikling utanfor sentrumsområdet Område for bustadbygging og kvalitetssikring av nye bustadområde Grønstruktur ( natur, landskap, rekreasjon, kultur og landbruk )

10 Vegsystem trasé for omkjøringsveg rv 49, utvida parkering, kollektivtrafikkterminal og omlegging på delstrekning av Dalavegen Kulturminnevern bygningar, anlegg og fornminner Utvikling av sentrumsområdet Tilrettelegging for ei vidare utvikling av sentrumsområdet er viktig for Norheimsund som regionsenter. Norheimsund ber framleis preg av å vera ein strandstad. Korleis kan denne kvaliteten oppretthaldast i ei vidare utvikling av sentrum? Kva premisser skal ein leggja til grunn for vidare arbeid med revisjon av reguleringsplanen for sentrums-området m.o.t. utviding / fortetting, kulturminnevern / utbygging, bustader / næringsbygg, utnytting av strandsona, lokalisering av viktige funksjonar som t.d. kulturhus, kollektivtrafikkterminal og parkeringsanlegg etc.? Kommunen står framfor ei vidareføring av tettstadutviklingsprosjektet med gjennomføring av miljøgateplanen for Norheimsund ( 1998 ). Korleis skal dette følgjast opp vidare i planperioden? Meieritomta og tomta til Hardanger Brygge AS Området ligg sentralt i eit sentrumsområde som strekkjer seg frå Straumen sør til Kaldestad. Eigar av Norheimsund fjordhotel ( Hardanger Brygge AS ) er interessert i å utvikla området i eit samarbeid med kommunen. Området har eit stort potensiale i ei vidare utvikling av sentrum m.a. kan tomta vera aktuell for eit framtidig regionalt kulturhus. Korleis skal ein handsame dette viktige området? Offentlege bygg / funksjonar Arbeid med planar for utviding av sentralidrettsanlegget er starta opp. Korleis skal dette avgrensast ift. andre interesser i området? Det er ønskje om å rusta opp og videreutvikla skuleområdet og det vert sett fram ønskje om å få klarlagt lokalisering av tomt for offentleg barnehage. Næringsareal utanfor sentrum Det minkar på tilgjengeleg areal for etablering av nye verksemder. Kan det tilvisast nytt areal innanfor planområdet eller må dette skje utanfor? Næringsareal innanfor planområdet utgjer ein del av tettstadmiljøet. Korleis kan ein sikre ein god visuell standard på bygningar og utomhusareal innanfor eksisterande og nye næringsareal? Auka bustadbygging Det er avsett areal til ei større utbygging av bustadområde og nye private planar er under utarbeiding / handsaming. Skal utbygginga koordinerast med utbygging av nødvendig infrastruktur ( m.a. opprusting av vegnettet ) og korleis skal ein sikra god byggeskikk og gode bustadområde?

11 Grønstruktur Tettstaden har i dag eit grønt preg og ei rekkje kvalitetar er analysert i stadanalysen. Naturområde, landskaps- og terrengformer, grøntsoner og turdrag er viktige for staden sin identitet og for leik og rekreaksjon. Nye planar for bustadbygging kjem til utanfor byggeområda i gjeldande kommunedelplan. I enkelte område er det konflikt mellom private utbyggingsinteresser og grøne verdiar. Trafikk Moglege endringar i det framtidige hovudvegsystemet kan medføra auka gjennomgangstrafikk i sentrumsområdet. Tidlegare tilrådde traséar for omkjøringsveg møter motstand hos miljøvernstyresmaktene. Det er framleis aktuelt å få fastlagt ein korridor for gjennomgangstrafikk utanom sentrum. Vidare sentrumsutvikling krev meir effektiv utnytting av parkeringsareala. Det er ønskje om etablering av nye parkeringsplassar utanfor sentrum til avlastning av parkeringsanlegg i sentrum. Det er i dag til enkelte tider problem med trafikkavviklinga i sentrum ved Haldeplassen. Spørsmålet om å sikra tomt for eventuell framtidig flytting av kollektivtrafikkterminalen er teke opp. Med vidare bustadbygging i Sandvenområdet vil Gamle Dalavegen få auka trafikk. Skulane ønskjer ei utviding av skuleområdet mot nord og vil med dette få auka ulemper med gjennomgangstrafikken. Det er aktuelt med opprusting og omlegging av Gamle Dalavegen. Kulturminnevern, byggeskikk Norheimsund er ein historisk tettstad med historiske spor både i bystruktur / vegsystem og i bygningar og anlegg. Det er ønskjeleg med betre dokumentasjon og vurdering av verneverdi og potensiale for fornminner for å kunna gjennomføra ei meir målretta kulturminneforvaltning. I ei vidare utvikling av ulike byggeområde innanfor er det ønskje om å leggja vekt på bygningsmiljø og visuelle kvalitetar. Hardangerbygdene har rike tradisjonar når det gjeld byggeskikk både med omsyn til bygningar og veganlegg. Vil dette verta vidareført av seg sjølv eller må det sikrast gjennom spesielle verkemiddel? 3.2 PROBLEMSTILLINGAR I DELOMRÅDE I tillegg til sentrumsområdet er det fire delområde som har spesielle planmessige problemstillingar : Mo Sandvenhagen Området er aktuelt kryssområde for den nye omkjøringsvegen. Lokalisering i høve til hovudvegsystemet og i høve til eksisterande næringsområde gjer at området er interessant for vidare utbygging til næringsformål. Steinsdalen er høgt prioritert som jordbruksland. Dette krev ei avklaring og grensedragning mellom nærings- og jordbruksområde.

12 Området er eit portområde ved innkjøringa til Norheimsund frå vest. Dette krev at det må leggjast vekt på miljøkvalitetar ved plassering og utforming av industriområda. Straumhaugen og området vest for denne Straumhaugen med den freda gravhaugen på toppen markerer i dag avgrensinga av sentrumsområdet mot nordvest. Kan ein gjera inngrep i Straumhaugen for å utvida trafikkarealet her? Området vest for Straumhaugen er aktuell både for utvida offentleg parkering og som tomt for eventuell framtidig kollektivtrafikkterminal. Korleis kan dette samordnast med ny trasé for Dalavegen gjennom området. Er det også aktuelt med vidare etablering av næringsfunksjonar her eller skal andre føremål prioriterast? Orrehaugen Orrehaugen vert peika på som eit viktig landskapselement i tettstadlandskapet i stadanalysen. Lokaliteten og terrenget gjer området interessant både som utbyggingsområde for bustader og leikeområde. Deler av haugen inngår i planane for utviding av sentralidrettsanlegget. Det må vurderast ei grensedragning mellom utbygging og grøntområde i området. Kaldestad Ved utviding av sentrumsområdet til Kaldestad vert dette eit portområde til sentrum frå sør. Eventuell etablering av framtidig omkjøringsveg på rv 49 utanom sentrum vil forsterka dette og medfører også at området vert lettare tilgjengeleg frå vest. Her møter sentrum område for anna næringsverksemd. Korleis skal ei vidare utvikling her verta i høve til sentrumsområdet? Koreis skal ein vurdera ei vidare utviding av næringsområdet i Sandvendalen i høve til næringsetablering vest for Straumhaugen og på Mo og i høve til jordbruksinteressene?

13 4. VIDARE UTVIKLING Målsetjinga for ei vidare utvikling innan Norheimsund vest må vera i tråd med visjonen i økonomiplanen til heradet : Kvam herad skal vera ein god og vakker kommune å bu i. 4.1 MÅLSETJING Hovudmål Utvikla Norheimsund som eit attraktivt, livskraftig og levedyktig regionsenter med tilbod og tenester og god kommunikasjon til omverda som gjer det interessant å etablera og busetja seg i Kvam. Innafor planområdet Norheimsund vest skal ein leggja serleg vekt på senterområdet, offentlege funksjonar, miljøkvalitetar, næringsverksemd og kommunikasjonar. Delmål Å sikra areal for ei vidare utvikling av senterområdet ved at det vert lagt til rette for fortetting og vidare utviding. Å leggja til rette for vidare utbetring og opprusting av sentrumsmiljøet inkludert området ved Straumhaugen, med betring av standarden på rv 49 frå Straumen til Kaldestad i tråd med tettstadutviklingsprosjektet. Å sikra tilkomst og utsikt til strandområdet og sjøen. Å sikra miljøverdiar ved å ta vare på og synleggjera identitetsskapande element, historiske og grøne verdiar i området. Å leggja til rette for langtidsparkering utanfor senterområdet som kan frigje areal for korttidsparkering, for opphald og ferdsle i senterområdet. Å leggja til rette for vidare bustadbygging og sentrumsnære bustader. Å sikra område for leik og rekreasjon innanfor planområdet og tilkomst til omkringliggjande rekreasjonsområde. Å leggja til rette for vidare etablering av næringsverksemd i området. Å sikra ei vidare utvikling av det offentlege området med idrettspark og område for offentlege bygg sentralt på Sandven. Å sikra ein korridor for eventuell framtidig omlegging av rv 49 utanom Norheimsund sentrum. Å få eit tenleg verktøy for rask og effektiv sakshandsaming av byggesaker og ei rettesnor for vidare planlegging og utbygging.

14 4.2 SENTEROMRÅDET Avgrensing I gjeldande kommunedelplan, som går framfor reguleringsplanen for senterområdet, er det vist eit område på ca. 66 dekar for sentrumsfunksjonar. Dette er området på begge sider av riksvegen ( område O på figur under ). Skuleområdet og rådhusområdet er halde utanfor. Området har i dag eit samansett funksjonsinnhald og bygningsmiljø. I 1990 var situasjonen innafor dette området slik : - 1/3 av golvarealet låg på oppsida av riksvegen gjennom sentrum og 2/3 mellom riksvegen og sjøen. - Andelen bustadareal var ca. 30 % parkeringsplassar Etter ei vurdering av alternative område for vidare sentrumsutvikling ved utarbeiding av gjeldande plan vart det vedtatt at vidare vekst skulle skje ved fortetting innanfor senterområdet. I løpet av planperioden har det skjedd ei utbygging innafor senterområdet og på Kaldestad på i alt ca m2 i hovudsak næringsareal ( 27 % auke ). Det er bygt ca m2 kai-/ veg-/ parkeringsareal ( ca. 80 pl.) som ledd i tettstadutviklingsprosjektet samt 100 parkeringsplassar for nytt forretningsbygg ved Fartøyvernsenteret. På oppsida av riksvegen har de ikkje skjedd noko utbygging eller fortetting. Figur under viser noverande sentrumsområde og alternative utvidingar som er vurdert. O noverande sentrumsområde A - B - C - D- E F Alternative utvidingar av sentrum som er vurdert A F G Aktuelle område som vert tilrådd Fig.3 - Utviding av senterområdet Med etablering av Rimi på Kaldestad er senterområdet utvida mot sør.

15 Det bør satsast vidare på utfylling og fortetting innanfor senterområdet og ei vidare utviding mot sør på begge sider av riksvegen slik at framtidig sentrumsområde strekkjer seg frå krysset i Straumen til krysset med Haugemyrvegen på Kaldestad. Nye sentrumsfunksjonar bør etablerast innanfor dette området slik at dei bidrar til ei styrking og vidareutvikling av Norheimsund sentrum. Hovudstruktur arealbruk / vegsystem / bygningsstruktur Riksvegen er ryggraden i sentrum. Tverrgatene knyter kontakten mellom sjøen og områda vest for sentrum og sikrar utsikt mot fjorden. Området ved Haldeplassen i Grove utgjer det historiske utgangspunktet for strandstaden. Den gamle Sandvenvegen lengre oppe i lia er den historiske ferdselsåra frå den gamle Straumebrua mot Vikøy. Etablering av ein strandveg for fotgjengarar frå Straumen til Fartøyvernsenteret er foreslått som eit nytt innslag i senterområdet for å binde saman og gjera strandsona lettare tilgjengeleg. Desse ferdselsårene, riksvegen, Sandvenvegen og den nye strandvegen vil som representantar for kvar si tid naturleg få ulik karakter. Dei vert difor foreslått som strukturerande aksar for vidare utvikling av senterområdet både med omsyn til lokalisering av funksjonar, type bygg og uteområde. Dette kan gje eit spennande samspel mellom strandvegen som fritids- og rekreasjonsaksen langs fjorden, sentrumsgata som hovudgate i sentrum og den historiske aksen langs gamle Sandvenvegen som fotgjengar- og bustadstrøk. Fig. 4 - Sandvenvegen 1. Den historiske aksen Gamle Sandvenvegen er aksen i det historiske området og knyter saman dei historiske områda. Dei historiske interessene vert foreslått som styrande for den vidare utviklinga her. Vegen bør vera prioritert for gang- og sykkeltrafikk og kjøring til noverande eigedomar langs denne. Byggehøgda på nye bygg må tilpassast det historiske miljøet, max. 2 etasjar.

16 2. Sentrumsgata Riksvegen er hovudaksen i senterområdet både for kjøretrafikk og fotgjengarar. Her ligg dei mest publikumsorienterte funksjonane og tomtane med høgast utnyttingsgrad. Det vert sett høge krav til visuell og miljømessig standard ( jfr. Miljøgateprosjekt Norheimsund ). Byggehøgde max. 3 etasjar. Fig. 5 - Strøk langs riksveg 49 sett frå Kaldestad. Fig. 6 - Strandsona sett frå Kaldestad 3. Strandvegen Denne skal gje betre tilkomst til strandsona og knyta saman områder og eigedomar langs denne. Dette bør primært vera ein rekreasjonsakse / fotgjengaråre med grøn profil som kan opparbeidast og utrustast i tråd med dette. Naturleg strand- og naustmiljø bør takast vare på. Det vil vera naturleg med lågare byggehøgde enn langs sentrums-gata, max 2 etasjar. Hovudgrepet med tre strukturerande aksar vert foreslått som føring for det vidare arbeidet med regulering, etablering og utbygging. Tverrgatene som knyter kontakten mellom aksane, sjøen og områda vest for sentrum, må ikkje byggast igjen. Tettstadsutviklingsprosjektet I førre planperioden har det vorte lagt ned store ressursar i tettstadutviklingsprosjektet. To rapportar ligg føre : Tettstadutvikling i Norheimsund ( prosjektgruppe Vangdal, Steine, Tveitnes, Rønning ) 1995 Miljøgate i Norheimsund Forprosjekt ( Bjørbekk & Lindheim ) Den første omfattar analyser og forslag til planar for senterområdet frå Straumen til Kaldestad med delplanar for Straumen, Sentrum og Tingbakken. Den andre omfattar nordre del av sentrum sør til stikkveg mot Steinabryggja. Opprusting av denne

17 strekningen på riksveg 49 vil vera første etappe på ei opprusting av heile sentrumsgata frå Straumen til Kaldestad. Tettstadsutviklingsprosjektet må vidareførast med sikte på ei opprusting av rv 49 frå Straumen til Kaldestad. Element frå desse planane må vidareførast og eventuelt bearbeidast i reguleringsplanarbeidet. Ved opprustinga langs riksvegen må ein leggja vekt på tilhøva for fotgjengarar og visa særlege omsyn for rørslehemma. Grovagjel bør opprustas som ei viktig ferdselsåre og byrom mellom sjøen og rådhusområdet. Opprustinga bør også omfatta Straumhaugen. Lokalisering av regionalt kulturhus Alternative tomtar ved Sandven Hotel og på Meieritomta har vore drøfta. I dag har senterområdet eit klart tyngdepunkt ved Haldeplassen. For å oppnå ei vidare utvikling av senterområdet sørover mot Kaldestad vil det vera nødvendig å få plassert tunge aktivitetsskapande funksjonar også i området sør for Haldeplassen. Området ved Meieritomta er interessant som offentleg / privat utviklingsområde både ut frå lokaliseringa midt i det framtidige senterområdet, området sine kvalitetar og grunneigartilhøve. Nytt kulturhus vil vera ei viktig brikke i den vidare utviklinga av senterområdet. Utvikling i området ved Meieritomta vert foreslått som eige sentrumsprosjekt. Ved gjennomføring av arkitektkonkurranse vil ein kunna få fram ulike løysingar og såleis få eit godt grunnlag for drøfting og endelege vedtak. Parkering i sentrum Det er i dag ca. 560 parkeringsplassar innan senterområdet. Dette er både langtidsog korttidsparkering. Ein del parkeringsplassar vert nytta som langtids-parkering for reisande som pendlar ut av området med buss. For å kunna frigjera parkeringsarareal for korttidsparkering vert det foreslått å setja av plass for langtidsparkering utanfor sentrum. Parkeringskapasiteten i senterområdet må oppretthaldast og utvidast i tråd med vidare utbygging. Korttidsparkering må prioriterast. Utvida parkering vert foreslått innpassa i områda vest for Straumhaugen, ved Fartøyvernsenteret og ved Mo auto. Pendlarparkering må liggja nær busstopp.

18 Bustader i sentrum Bustader i senterområdet er viktig for å oppretthalda eit levande sentrum også utanfor åpningstida i forretningane. Etterkvart som senterområdet utviklar fleire urbane kvalitar og tilbud vil interessa for å bu sentralt i tettstaden auka. Bustadarealandelen i senterområdet er i dag ca. 30 %. I tillegg til bustader i nye næringsbygg i sentrum vil den vestre del av senterområdet langs gamle Sandvenvegen vera interessant område for bustader. Det vil vera lettare å få til ei utbygging av bustader i tråd med kulturminneinteressene her enn for næringsbygg. Bustadarealandelen i senterområdet bør oppretthaldast eller aukast. Innpassing av bustader langs Sandvenvegen bør vurderast i vidare regulering. Kollektivtrafikkterminal Denne ligg i dag på Haldeplassen. Ved utarbeiding av gjeldande kommunedelplan vart trafikktilhøva i dette området rekna som det største problemet for trafikkavviklinga innanfor planområdet. Ei omlegging av trafikken er planlagt i tettstadutviklingsprosjektet men ikkje endeleg gjennomført. HSD har på nytt reist spørsmålet om å flytta terminalen frå Haldeplassen og viser til forseinkingar i rutene grunna trafikktilhøva i kaiområdet. Haldeplassen skal fortsett fungera som kollektivtrafikkterminal. Trafikkale tiltak i tettstadutviklingsprosjektet må gjennomførast. Alternativ tomt for eventuell framtidig kollektivtrafikkterminal må sikrast i området vest for Straumhaugen. Anlegg i sjøen Forslag om etablering av torgutstikkar i området ved Haldeplassen og molo i området ved Fartøyvernsenteret har kome som innspel i planprosessen. Ein føreset at dette vert nærare vurdert i tilknytning til endring av reguleringsplanen. Det same gjeld spørsmålet om utfylling i sjøen i tilknytning til etablering av strandveg. Reguleringsendring Føringar i kommunedelplandokumenta vedkomande senterområdet må leggjast til grunn ved endring av reguleringsplanen for senterområdet. 4.3 OFFENTLEGE BYGG / FUNKSJONAR Inntil senterområdet vest på Sandven ligg eit område der offentlige funksjonar er samla : rådhus, skular, idrettshall, kyrkje og barnehage. Området er knytt opp mot friområda og idrettsanlegget her og ligg sentralt i høve til sentrum og vidare bustadbygging på Sandven. Det vil vera naturleg å sikra eventuell vidare utvikling av noverande og nye offentlege funskjonar i dette området. Tilkomsten til området er i dag todelt : via Gamle Dalavegen og Grovagjelet. Desse vegane har kontakt gjennom skuleområdet og via vegen vest for Rådhuset. Det er ønskjeleg å få bort all trafikk gjennom skuleområdet.

19 Ny vegtrasé til rådhuset frå Gamle Dalavegen har vore vurdert vest for skulen. Ein rår til halda fast ved Grovagjelet som hovudtilkomst til rådhuset og oppretthalda vegtilknytninga vestover mot Gamle Dalavegen som sekundær tilkomst. Skulane Skulane ønskjer å sikra seg areal for utviding på nordsida av Gamle Dalavegen og mot Straumhaugen. For å få til ei betre utnytting av utearealet på skuleområdet er det dessutan ønskje om å få bort parkering og gjennomgangstrafikk frå skuleområdet. Dette krev at det vert sett av plass for skuleparkering utanfor området og at det vert avklart ein ny trasé for Dalavegen. Spørsmålet om lokalisering av ny haldeplass for skulerutene vil vera naturleg å sjå i samband med lokalisering av tomt for evt. framtidig kollektivtrafikkterminal vest for Straumhaugen. Skulen gjer seg i dag nytte av sentralidrettsanlegget og område i Sandvenlia til uteskule. Trafikksikker fotgjengartilkomst til desse anlegga må sikrast. Areal for utviding av skuleområdet må sikrast. Deler av Straumhaugen bør vurderast brukt som uteareal i tilknytning til skulane. Område for uteskule i Sandvenlia og tilkomst til dette må sikrast. Skuleområdet må skjermast for kjøretrafikk slik at det kan opparbeidast som eit trafikksikkert uteområde for skulen. Det må leggjast vekt på trafikksikring av skulevegen og andre aktuelle fotgjengarårer for skuleborna. Barnehage Ein to-avdelings offentleg barnehage held i dag til i eit privat bygg ved kyrkja. Det må sikrast tomt for framtige behov for barnehageplass innafor området. Alternative tomtar nordvest for Orrehaugen er vurdert i samband med forslag til arealutnytting ifrå grunneigar. Det må setjast av areal for ein 3-4 avdelings barnehage på ein sentral tomt på Sandven. Kulturhus jfr. punkt under senterområdet. 4.4 NÆRINGSAREAL UTANFOR SENTRUM Skal Kvam herad vera eit interessant område for utvikling og etablering av industriverksemd, er det viktig å leggja til rette areal som tener behovet for infrastruktur, miljø og nettverk som næringslivet vil ha i framtida ( jfr. strategisk næringsplan ). Med unntak av industriområdet i Sandvenhagen er noverande industri- og næringsområde i hovudsak disponert. Det er såleis viktig å få avklart nye areal som kan tilretteleggjast for næringsutvikling utanfor sentrum.

20 Industri / næring I gjeldande kommunedelplan er det skilt mellom område for industri og andre næringsområde. Etter plan- og bygningslova er arealkategorien næring eit samlebegrep som kan omfatte forretning, kontor, industri og lager. For å styre arealutnyttinga betre og for å kunna sei noko om framtidig utvikling og bruk innanfor områda avsett til næring, bør det opplysast nærare kva føremål som er aktuelle i området. Forretning og kontor er som regel føremål som høyrer heime i senterområdet og bør kanaliserast dit. Ved å leggja næringsområde nært opp til senterområdet kan ein her opna for etablering av lettare næringsverksemd og kontor- / forretningsverksemd som ikkje høyrer heime i senterområdet. Forretningsverksemd i industri- og næringsområde bør avgrensast til forretningar i tilknytning til lager og produksjonsverksemder for å unngå svekking av senterområdet. Lettare industri-/ forretnings- og kontorverksemd i tilknytning til denne, som ikkje høver i senterområdet, kan plasserast i næringsområde nærast til sentrum. Areal for industriføremål, som vanlegvis berre er for industri- og lagerbygg med tilhøyrande kontor og forretningsverksemd, kan etablerast lengre frå sentrum. Det må leggjast vekt på visuelle kvalitetar innanfor eksisterande og nye næringsområde. Dette er særleg viktig i innfallsportområda til tettstaden. Følgjande område har vore drøfta for vidare næringsutvikling utanfor sentrum : Kaldestadområdet Området vest for Straumhaugen Området Mo / Sandvenhagen Kaldestadområdet I gjeldande kommunedelplan er det avsett areal både for industri og næringsføremål på Kaldestad. Område I6 på ( ca. 24 da ) var det einaste nye industriområdet. Foreslått korridor for omkjøringsveg deler dette området i to. Området på sørsida av korridoren vert foreslått tatt ut ettersom dette vert liggjande isolert og særleg eksponert i området og resten vert foreslått endra til næringsområde som eit tilleggsareal til noverande næringsområde her. Utviding av senterområdet sørover til Kaldestad, slik som foreslått, vil medføre ein reduksjon av arealet som i gjeldande kommunedelplan var avsett til næringsformål. Område ved sjøen på Kaldestad med Norheimsund mekaniske industri mm. har meir karakter av å vera eit reint industriområde og vert foreslått omdisponert til dette føremålet. Utan utviding av næringsarealet i Sandvendalen vert det difor ein reduksjon av næringsarealet på Kaldestad til fordel for vidare sentrumsutvikling og industrietablering ved sjøen.

21 Ved eventuell framtidig etablering av omkjøringsveg vil Kaldestadområdet verta lettare tilgjengeleg frå vest. Området vil også verta innfallsporten til sentrum frå sør. I Sandvendalen har ein konflikt med jordbruksinteresser. Det vert førebels ikkje gått inn for ei vidare utviding av næringsområdet innover i dalen. Det må leggjast vekt på visuelle og miljømessige kvalitetar i næringsområdet på Kaldestad. Område vest for Straumhaugen ( Sandvenmyra ) I gjeldande reguleringsplan ( som her gjeld før kommunedelplanen ) er det her regulert eit område for forretning. I vurderinga av alternative område for utviding av senterområdet vert det sett som uheldig med ei arealutnytting her som medfører ei utviding eller ei svekking av senterområdet. Eigar av gnr. 11 bnr. 5 ønskjer å leggja til rette for næringsføremål. Det vert likevel tilrådd å sikra området for offentlege føremål, som offentlege bygg og trafikkføremål. Området vest for Myra vert sett som ein naturleg del av utbyggingsområda på Sandven ut frå tilkomst- og terrengtilhøve. Område Mo / Sandvenhagen Dette området, som i dag har dei fleste industriverksemdene, peikar seg ut som det mest aktuelle for vidare utvikling av næringsareal. Her vil ein kunna få eit større industriområde / industrimiljø / industripark slik ein går inn for i strategisk næringsplan. Området må avgrensast mot LNF- området i Steinsdalen som vert prioritert høgt frå jordstyresmaktene. Området ligg eksponert i høve til trafikken frå vest. Dette gjeld i serleg grad det høgareliggjande området i Sandvenhagen. Ein må difor her leggja vekt på å få ei tiltalande utbygging og sikra buffersoner og grøne drag gjennom området (jfr. temakart grønstruktur ). Ved etablering av eventuell framtidig omkjøringsveg på rv 49 vil området verta eit viktig trafikknutepunkt og lettare tilgjengeleg frå sør.

22 Fig. 7 - Mo Sandvenhagen viktig område for vidare industriutvikling 4.5 BUSTADER Statistikken syner at det på 90 talet vart bygt bortimot 30 bustader kvart år i kommunen, 80% er einebustader. I gjeldande kommunedelplan er det avsett ca. 154 dekar til bustader. Det var i alt ca. 60 bustader innafor området medan det vart rekna med at det skulle vera plass til bustader i tillegg. Det har sidan kome til planar for bustadområde innanfor og dels utanfor det som var planlagt i kommunedelplanen ( 11/5, 11/8, 11/15 og sist 11/10 ). Nokre planar er godkjende og andre er under handsaming. Med dei nye aktuelle bustadområda vil ein få ein auke av byggearealet for bustader på ca. 80 da. Dette gjev eit totalt areal på ca. 230 dekar. Av dette er det ca. 150 da til nye bustadområde. I bustadområde som ligg relativt tett opp til senterområdet, vil det vera naturleg med ein lågare del einebustader enn gjennomsnittet i kommunen for å kunna tilby fleirfamilie- og utleigehusvære. Bustaddelen for eldre og rørslehemma bør også vera høgare nær sentrum. Gjennomsnittleg arealbehov for einebustader har vore ca. 1.3 da. Med 2 bustader pr. dekar på 1/5 av planlagt bustadområde 1 bustad pr. dekar på resten er det eit potensiale på i alt 180 bustader i dei nye områda. Dette gjev 2/3 einebustader og 1/3 andre bustadtypar.

23 Vidare bustadbygging på Sandven er avhengig av opprusting av Gamle Dalavegen og eventuell anna kommunalteknisk tilrettelegging. Det er difor aktuelt med rekkefølgekrav for nye bustadfelt. Gode byggeskikktradisjonar i kommunen bør vidareførast ved at det vert sett krav til miljøkvalitetar i bustadområda. Arbeid med avklaring av omlegging og utbedring av Gamle Dalavegen må få høg prioritet slik at det vert lagt til rette for vidare bustadbygging på Sandven. Andelen einebustader bør reduserast i områda nær sentrum til fordel for andre bustadtypar og andre aktuelle brukargrupper. Det må setjast krav til god byggeskikk og miljøkvalitetar i bustadområda. For å koordinera privat utbygging med utbygging av offentleg infrastruktur bør det liggja føre utbyggingsavtale mellom kommunen og utbyggar før utbygging vert sett igang. 4.6 GRØNSTRUKTUR Grønstrukturen er den veven av ulike typar grøntområder som ein ønskjer å ta vare på innanfor planområdet. Dette omfattar område med spesielle natur- og landskapskvalitetar, område for friluftsliv, friområde og landbruksområde. I tillegg inngår turstiar og viktige visuelle og fysiske samanhengar mellom grøntområde. Tettstaden har i dag ein grøn profil som er nærare analysert i stadanalysen ( vedlegg til kommunedelplanen ). I Sandvenområdet finn ein i dag eit samspel mellom kulturlandskap og karakteristiske landskapsformer. Dette er i omforming. Ei planlagt disponering av grøntressursane må sikrast gjennom eit eige temakart for grønstrukturen. Fig. 8 Kulturlandskap i Sandvenområdet i dag. Omforming av kulturlandskapet sikring av verdiar Det grøne jordbrukslandskapet pregar i dag planområdet. Med meir utbygging på innog utmark vil tettstadlandskapet etter kvart skifte karakter. I stadanalysen er det gjort ei samla vurdering av dei grøne verdiane sett i høve til vidare utbygging og det vert foreslått ein del føringar for vidare planlegging. Nye tiltak bør sjåast i høve til desse.

24 Viktige element Viktige element i grønstrukturen innafor planområdet er t.d. naturkvalitetar i strandsona både langs Movatnet og langs sjøen, område for leik og idrett sentralt på Sandven, karakteristiske landskapsformer som Straumhaugen, Orrehaugen, Brennehaugen og kulturlandskapet på Sandven, Kaldestad og Mo. I Sandvenlia er det eit område som vert nytta både av skulen og barnehagen som uteskule- / leikeområde. Turstiar og område for friluftsliv i Sandvenlia er også viktige element innanfor grønstrukturen. Dette gjeld t.d. foreslått fotgjengaråre frå Straumhaugen via skuleområdet, idrettsområdet og vidare til uteskuleområdet i Sandvenlia og det gjeld tursti rundt Movatnet og strandveg langs sjøen. Markerte punkt i landskapet med vidt utsyn er viktige å ta vare på. Det same gjeld viktige synsliner i byggjeområda ( jfr. stadanalysen ). Utbygging medfører tap av grøntområde. Viktige deler av grøntområdene må likevel sikrast og helst slik at det kan sikrast samanhengar mellom det som blir igjen. Konfliktområde Landbruket er på vikande front innanfor planområdet. Så lenge det vert drive landbruk er kulturlandskapet intakt. Landbruksstyresmaktene er villige til å strekkja seg langt i å godkjenne utbygging innafor planområdet mot at jordbruksområda i Steinsdalen vert spart. Det vert likevel uttrykt ønskje om vidare landbruksdrift på Kaldestad. Konfliktar mellom utbygging og sikring av grøne verdiar har vore vurdert. Dette gjeld i området ved Orrehaugen der grunneigar har ønskje om utbygging på deler av området. Det gjeld Straumhaugen der det er innsendt forslag om å gjera eit inngrep i denne for å få meire parkeringsplassar i området, og det gjeld i området Sandvenhagen / Mo i tilknytning til vidare tilrettelegging av næringsareal her. På Brennehaugen er det søkt om utbygging av bustadområde. Haugen ligg eksponert i tettstadlandskapet. Ein bør difor unngå skjemmande utbygging på toppen. Tettstaden skal sikrast ein grøn profil. Stadanalysen er ein nyttig reidskap i vidare farvaltning av grøne verdiar. Denne bør vidareførast i eige temakart for grønstruktur. Grøntverdiar må sikrast gjennom kommunedelplanen og gjennom reguleringsplanar og detaljplanar / utomhusplanar. I senterområdet bør grøntanlegg utviklast i tråd med ein samla plan. Grøn diagonal : Det må sikrast ein visuell kontakt og fotgjengaråre frå grøntområda i senterområdet og innover mot Sandvenlia. Areal som er er viktige for det biologiske mangfaldet må sikrast i grønstrukturen. Ei kraftig grøn opprusting med planting og tilsåing må til dersom idrettsanlegget på Sandven skal opplevast som ein del av grønstrukturen.

25 I byggjeområde skal grøntpreget vidareførast i opparbeidde grøntanlegg og i private hagar. Grøntkorridorar må sikrast som bindeledd mellom byggjeområde og utmark for å skapa meir attraktive turdrag. 4.7 TRAFIKK Hovudvegar Hovudvegane riksveg 7 langs Movatnet og riksveg 49 gjennom senterområdet møtest i krysset ved Straumen som er innfallsporten til senterområdet frå nord. Største trafikkmengd har ein gjennom sentrum på strekningen mellom Straumen og Haldeplassen. Gang- og sykkelveg er opparbeidd langs Rv7 og fortau på Rv 49 i hovudsak på strekningen mellom Haldeplassen og Straumen. Opprusting av første del av handlegata er under planlegging for gjennomføring. Omlegging av riksveg 49 utanom sentrum Dette har vore eit viktig tema i kommunedelplanarbeidet som ved førre kommunedelplan. På grunn av motsegn frå miljøstyresmaktene vart delplanen godkjent utan at trasé for omkjøringsveg var avklart. Det låg her føre ein Trafikk- og konsekvensanalyse for ny Rv 551 ( no rv 49 ) utanom Norheimsund sentrum ( Viak 1991). Store vegprosjekt som Folgefonntunnel, Jondalstunnel osv. kan i framtida medføra større trafikk mellom Austlandet og Bergensområdet på rv 49 gjennom sentrumsområdet. Det er difor ønskjeleg å få fastlagt ein korridor for ein eventuell omkjøringsveg for rv 49 utanom sentrum som kan realiserast dersom trafikkauken vert eit problem for senterområdet. Statens vegvesen har ikkje prognosar for den framtidige trafikksituasjon i området. Det knyter seg difor stor usikkerhet til om traséen nokon gong vert realisert. Det har likevel vore eit mål å få denne traséen avklart som eit ledd i kommunedelplanarbeidet. I alt 8 alternative traséar har vore oppe til vurdering. Alt. I VI er utgreidd i eige notat frå Scandiaconsult AS datert ( vedlegg 6 og fig. 9 neste side ). To alternativ ( alt VII og VIII ) har kome inn som forslag i planprosessen. Begge desse er lengre enn alt. I VI og har deler av traséen utanfor planområdet. Det vert tilrådd å avsetja ein korridor for eit bearbeidd alternativ VI ( traséen er trekt litt lengre opp i lia på Kaldestad ( vedlegg 4 - temakart kommunikasjonssystem ). Traséen har ein totallengde på ca m med ca. 400 m i dagen på sørsida av Sandvendalen, ca. 840 m tunnel under Sandvenhagen og ca. 110 m i dagen til kryss på Rv7 på Mo ( dagens kryss med Industrivegen ). Vegen er kostnadsrekna til ca mill kr. ( anleggskostnad kr. / m for veg i dagen og kr./ m for tunnel ). Dette medfører at det knyter seg spesiell interesse for vidare utvikling i kryssområda på Kaldestad og Mo.

26 Fig. 9 - Alternative traséar I -VI for omlegging av Rv 49 utanom Norheimsund Lokalt vegnett Fig Lokalt vegnett på Sandven Det lokale vegsystemet på Sandven har angrepspunkt frå hovudvegane på 5 stader : på Mo med tilkomst til industriområdet i Sandvenhagen, ved Straumen med tilkomst til byggeområda på Sandven, idrettsanlegget og kyrkja, i sentrum via Grovagjel som

27 hovudtilkomst til rådhusområdet, på Kaldestad med tilkomst til næringsområdet og idrettsanlegget frå sør. I hovudsak byggjer dette vegsystemet på gamle vegtraséar. I senterområdet og på Kaldestad er det i tillegg mindre lokale stikkvegar ut frå riksvegen. Som ledd i tettstadutviklingsprosjektet har trafikkarealet vorte utvida i kaiområdet. Med unntak av vegen til industriområdet i Sandvenhagen frå Mo, som er opprusta med to kjørefelt, er det lokale vegsystemet på Sandven ikkje dimensjonert for å ta imot trafikkauken frå aktuelle utbyggingsområde her. Ei utbetring må også omfatta trafikksikring for mjuke trafikkantar. Forslag om ny tilkomstveg til rådhusområdet frå Gamle Dalavegen vest for skuleområdet er vurdert, men vert ikkje tilrådd ut frå ei vurdering av nytten i forhold til konsekvensane for nærområdet, skulen og bustadmiljøet. Hovudtilkomsten til rådhuset bør vera via Grovagjel med sekundær tilkomst via Dalavegen, som i dag. Det er ønskje om at strekningar på Gamle Dalavegen og Gamle Sandvenvegen, som kryssar gjennom skuleområdet, går ut som ledd i det lokale kjørevegsystemet. Begge traséane bør oppretthaldast som gangvegar. Dalavegen nærmast Straumen vert foreslått lagt om. Hovudtilkomsten til skuleområdet inklusive det austlege delen med bygga for A- etat, folkebiblioteket og Hardanger Folkeblad bør gå via Gamle Dalavegen. Ein strekning på Gamle Dalavegen forbi bustadfeltet på Sæland bør skiltast slik at ein unngår gjennomgangstrafikk med tunge kjøretøy. Samlevegar frå Mo og frå Straumen bør såleis vera to separate vegar. Tilkomstveg til idrettsanlegget frå sør bør også utbetrast og opparbeidast med fortau. Kollektivtrafikk Norheimsund sentrum er eit kommunikasjonsknutepunkt i Hardanger og mellom Hardanger og Bergen. Haldeplassen i sentrum fungerer i dag som kollektivtrafikkterminal for buss-, båt- og drosjetrafikk. HSD har signalisert at det er problem med trafikkavviklinga på Haldeplassen i dag. Planlagd einvegskjøring over det nye trafikkområdet, som er etablert ved sjøen, må gjennomførast. Alternative lokalitetar for kollektivtrafikkterminal har vore drøfta. Området vest for Straumhaugen er vurdert som det mest aktuelle ettersom dette ligg nært opp til senterområdet, skuleområdet, hovudvegkrysset og tilkomsten til byggeområda på Sandven.

28 Fig Området vest for Straumhaugen Alternative løysingar for omlegging av Gamle Dalavegen og lokalisering av kollektivtrafikkterminal / busshaldeplass inkl. parkering er vurdert utan at det er funne ei tilfredstillande løysing. Det vert difor ikkje i denne omgang avsett areal for evt. framtidig kollektivtrafikkterminal vest for Straumhaugen. Ei mindre omlegging av Gamle Dalavegen utanom skuleområdet samt tomt for langtidsparkering vert innarbeidd i planen. Parkering utanfor sentrum Utanfor sentrum er det privat parkering for verksemder og bustader og separate offentlege parkeringsanlegg for kyrkja / idrettsanlegget, rådhuset og skulane. Parkeringskapasiteten i senterområdet er til tider for liten. Det vert difor foreslått avsett areal til parkeringsplassar vest for Straumhaugen, på Mo og Kaldestad som kan avlasta parkeringsplassane i sentrum. 4.8 HISTORISKE OG KULTURELLE VERDIAR Norheimsund har hatt tidleg busetnad. På talet var Sandvengarden eitt bruk. På talet var det auka til 5 bruk. Den første kyrkja i Vikøy vart bygt på talet. Fig. 12 Grove 1877

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Leite & Howden Arkitekt- og ingeniørkontor AS Dato Sakshandsamar Vår ref. Deres ref. 26.02.2015 Ingunn Stette 14/1485-15/10445 Reguleringsplan for Storbakken gnr. 23 bnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534. Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Handegård Arkivsaksnr.: 05/1534 Arkiv: L12 Reguleringsplan Hafslo sentrum - 3. gongs handsaming. Godkjenning. Rådmannen si tilråding: 1. Plan- og forvaltningsstyret sluttar

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17 GISKE KOMMUNE Arkiv: PlanId - 2017012, K2 - L12, GNR - 129/0077 JournalpostID: 17/12682 Sakshandsamar: Per Inge Aakvik Dato: 05.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 98/09 Komité for plan og utvikling 21.04.2009 Framlegg til

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 012/15 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, offentlege mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.05.02 050/02 SOVA

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.05.02 050/02 SOVA Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 14.05.02 050/02 SOVA Avgjerd av: Saksh.: Solveig Valland Arkiv: 504 Objekt: Arkivsaknr 9701120 FSK sak

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III

Framlegg for revidering Gbnr. 15/129 m.fl., Eivindvik, reguleringsplan for Øvre Stølen I,II og III Arkivsak: 14/1481 Løpenummer: 15/84 Arkivkode: FA-L13, GNR-15/129 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 016/15 Hovudutval for plan og utvikling 27.02.2015 Formannskapet 13.03.2015

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/1482-5834/12 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 30/12 Formannskap/ plan og økonomi 29.03.2012 Astrid Rongen PLAN soneinndeling SAMLA SAK - OPPSTART

Detaljer

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten

Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten NOTAT Oppdrag Kommuneplan Aukra Kunde Aukra kommune Notat nr. 3 Dato 11.09.2014 Til Fra Kopi Kjell Lode Oddhild Fausa Eirik Lind, Asbjørn Bua Notat - utvikling av kommunesenteret Falkhytten Falkhytten

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING

DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ØSTBØ SANDEID SENTRUM DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING 1. Samandrag Bo-plan, A. Skeie har på oppdrag av eigar av gnr. 13 bnr.

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 26.05.2005 069/05 OIV Komite Natur 17.11.2005 133/05 OIV Kommunestyre 13.12.2005 067/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-089

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning

Privat reguleringsplan Mevold bustadfelt - Eigengodkjenning Aukra kommune Arkivsak: 2012/32-39 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 14.01.2015 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 7/15 Drift og arealutvalet 21.01.2015 8/15 Kommunestyret 12.02.2015 Privat

Detaljer

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL, REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES, MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200407511-17 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit, Ekerhovd, Per Morten, Gåsemyr, Inger Lena Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 01.06.2010

Detaljer

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref Stina Nordbak 15/

Austevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref Stina Nordbak 15/ Austevoll kommune Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 18.01.2019 Stina Nordbak 15/179-385 Melding om vedtak Storebø områdereguleringsplan 2.gongs høyring Utval for plan- og byggesak handsama ovannemnde

Detaljer

Reguleringsplanlegging 8.desember 2010. Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune

Reguleringsplanlegging 8.desember 2010. Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune Reguleringsplanlegging 8.desember 2010 Eksempel frå planprosessar i Knarvik, Lindås kommune Kommunedelplan Knarvik-Alversund Vedteke hausten 2007 (og mars 2008) Knarvik i kommunedelplan Knarvik Alversund

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 26.06.2007 100/07 BJVI Avgjerd av: Saksh.: Bjørn Vik Arkiv: N-504 Objekt: Arkivsaknr 07/634 Oppstart

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saknr Kvam formannskap 27.09.2017 Avgjerd av: Arkiv: N - 500 Arkivsaknr Saksh.: Jon Nedkvitne Objekt: 16/808-36 Kommuneplanen sin arealdel

Detaljer

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM

EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM HÆGEBOSTAD KOMMUNE PLAN OG DRIFT EIKEN KOMMUNEDELPLAN 2012-2024 PLANPROGRAM Vedtatt 16.06.2011, k.sak 41/11 Innhold Bakgrunn for planarbeidet...2 Føremål og strategi med planarbeidet...2 Planar og vedtak

Detaljer

Referat basert på mal i Sogn og Fjordane Fylkeskommune sin rettleiar for utarbeiding av reguleringsplanar.

Referat basert på mal i Sogn og Fjordane Fylkeskommune sin rettleiar for utarbeiding av reguleringsplanar. Referat basert på mal i Sogn og Fjordane Fylkeskommune sin rettleiar for utarbeiding av reguleringsplanar. Referat frå oppstartsmøte Sak (namn og ID): Detaljregulering del av Grimsetmarka, del av B-f 28

Detaljer

Møteprotokoll SAKLISTE

Møteprotokoll SAKLISTE SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.02.2015 Tid: 17:00 Møtedeltakere Kjell Haukeberg Anita Ostnes Terje Vadset Torbjørn Skodjereite Gunnar Hauge Kari

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 100/2017 Formannskapet PS Samarbeidsavtale om utarbeiding av områdeplan for Dalstø/Mjåtveitstø

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 100/2017 Formannskapet PS Samarbeidsavtale om utarbeiding av områdeplan for Dalstø/Mjåtveitstø Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingrid Raniseth PlanID - 125620170002, Plannavn - Områderegulering Dalstø-Mjåtveitstø, Komnr - 1256, Gbnr - 19/67 17/1318 Saksnr Utvalg Type Dato 100/2017 Formannskapet

Detaljer

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 1 PLANSKILDRING REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 Illustrasjon/montasje av planlagd bustadfelt med tilkomst - Vombevika - Ulvik herad Arkivsaksnr: 08/360-2 572-008-01-Reg-planskildring

Detaljer

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015

Kommuneplanen sin arealdel Folkemøte 13. januar 2015 Kommuneplanen sin arealdel 2015-2027 Folkemøte 13. januar 2015 Det kommunale plansystemet Kommuneplanprosessen Kommuneplanen sin samfunnsdel Fram mot 2026 skal Førde ha ein årleg folketalsvekst på minimum

Detaljer

Vedlegg 2, del I. Kolleid

Vedlegg 2, del I. Kolleid Vedlegg 2, del I Kartbilder frå nord, via Boga, Hafskor, Eikelandsosen, Hålandsdalen og sævareid til Lygrepollen. Etterfulgt av kartbilder frå Austestad via Fusa og til Håvik. Kolleid Vidareføring av naustrekke

Detaljer

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om

Side 2 av 6 Saka vart handsama i Naturutvalet, og det vart gjeve avslag på søknaden. Klagar skriv i brevet sitt at dei sendte inn forslag om Side 1 av 6 K SAMNANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: John Inge Sandvik Arkivsaksnr: 12/186 Sakstype: Politisk sak SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Naturutvalet Arkivkode: GBNR-16/4 Løpenr: 12/4346

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Nærings-, plan- og bygningsutvalet 07.03.2017 013/17 Kvam Ungdomsråd 06.03.2017 006/17 Avgjerd av: Arkiv: N - 504 Arkivsaknr Saksh.: Kaale, Leiv Ingmar

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 13.06.2017 2017/405-50414522/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik 53423156 PLANLEGG BØMLO AS Fylkesnesvegen 31 5430

Detaljer

Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2

Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2 Vedlegg 2, del II Sundvor Lygrepollen Hytte 11 Hytte 15 Næring 23 Hytte 34, Bustad 76 Hytte 2 Friluftsområde(badeplass) 17 Hytte 41 Hytte 15 vert ikkje vurdert nærare, innspelet gjeld ombygging til rorbu,

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF Ørsta 6.9.2013 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID I samsvar med 12-8

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker GISKE KOMMUNE Arkiv: K2 - L12 JournalpostID: 17/10395 Sakshandsamar: Bjarte Friis Friisvold Dato: 15.08.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske saker 22.08.2017

Detaljer

Presentasjon 12. November Norheim Tolo fjordfront Sivilarkitekt MNAL Alv Martin Vangdal og Sivilarkitekt MNAL Solveig Valland

Presentasjon 12. November Norheim Tolo fjordfront Sivilarkitekt MNAL Alv Martin Vangdal og Sivilarkitekt MNAL Solveig Valland Presentasjon 12. November 2007 Pkt 1 Det skal gjennomførast ein moglegheitsstudie for heile området (sjå vedlagd kart). Studiet skal visa kva potensiale som ligg i området i høve til framtidig bustadbygging,

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: ERLEVIK Arkivsaknr: 2016/1556. Utvalsaksnr Utval Møtedato 6/17 Formannskapet

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: ERLEVIK Arkivsaknr: 2016/1556. Utvalsaksnr Utval Møtedato 6/17 Formannskapet Utviklingsavdelinga SAKSPROTOKOLL Sakshandsamar: ERLEVIK Arkivsaknr: 2016/1556 Arkiv: L12 Utvalsaksnr Utval Møtedato 6/17 Formannskapet 24.01.2017 SØKNAD OM OPPSTART PÅ DETALJREGULERINGSPLAN: DEL AV B43

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR RUNDKØYRING VED ØYSTESE MEKANISKE VERKSTAD REGULERINGSFØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR RUNDKØYRING VED ØYSTESE MEKANISKE VERKSTAD REGULERINGSFØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR RUNDKØYRING VED ØYSTESE MEKANISKE VERKSTAD REGULERINGSFØRESEGNER 1. GENERELT 1.1 Desse reguleringsføresegnene gjeld for det området som på plankartet er markert med plangrense (Sjå

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og. PS samfunnsutvalet

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og. PS samfunnsutvalet Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 017/17 Plan- og PS 16.05.2017 samfunnsutvalet Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Heidi Dyrøy ARP - 20160109, K2 - L12 16/1824 Offentleg ettersyn av Detaljreguleringsplan

Detaljer

Alversund områdereguleringsplan Alversund, gnr. 137 fleire bnr

Alversund områdereguleringsplan Alversund, gnr. 137 fleire bnr NOTAT OM KONSEKVENSUTGREIING OPPDRAG Alversund områdereguleringsplan Alversund, gnr. 137 fleire bnr DOKUMENTKODE 10202276-01-PLAN-NOT- 001 EMNE Notat om konsekvensutgreiing TILGJENGELIGHET Open OPPDRAGSGIVER

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 05/1508-9606/08 Saksbeh.: Berit Marie Galaaen Arkivkode: PLAN 301/1 Saksnr.: Utval Møtedato 82/08 Formannskap/ plan og økonomi 05.06.2008 43/08 Kommunestyret 19.06.2008

Detaljer

Meland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner

Meland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner PLANID: 20031029 Ordførar Meland kommune Reguleringsplan for Leirdalen, Ryland Gnr 43 bnr 132 med fleire; idrettsanlegg og barnehage Reguleringsføresegner Godkjend: Kommunestyret 29.10.2003, sak KS-082/03

Detaljer

Utsnitt av komuneplanen med trasealternativ frå RAPPORT. Fjordstien Damskipskaia / Straumen. Datert

Utsnitt av komuneplanen med trasealternativ frå RAPPORT. Fjordstien Damskipskaia / Straumen. Datert Utsnitt av komuneplanen med trasealternativ frå 16.11.09. RAPPORT Fjordstien Damskipskaia / Straumen Datert 17.09.10. 1 INNHALD. 1 BAKGRUNN FOR SAKA... 3 2 PLANSTATUS M.M. I DEI ULIKE DELOMRÅDA... 3 2.1

Detaljer

Radøy kommune. Saksframlegg. Saknr Utval Type Dato 096/2014 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS

Radøy kommune. Saksframlegg. Saknr Utval Type Dato 096/2014 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 096/2014 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS 17.12.2014 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Kjersti Flatråker 14/2938 14/13202 Plansak 12602014000600

Detaljer

Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS

Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS 17.01.2018 Saksbehandlar ArkivsakID Viviann Kjøpstad 14/556 Klagesak til politisk handsaming Plansak 12532011003 - Områderegulering Valestrand Sentrum

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF Ørsta 02.02.2017 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID I samsvar med 12-8

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 501 Saksmappe: 2008/ /2009 Sakshandsamar: Alv Terje Fotland Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 501 Saksmappe: 2008/ /2009 Sakshandsamar: Alv Terje Fotland Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 501 Saksmappe: 2008/1800-11199/2009 Sakshandsamar: Alv Terje Fotland Dato: 03.06.2009 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/09 Formannskapet 19.10.2009 Framlegg til planprogram

Detaljer

Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane?

Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane? Scenario og ny områdeplan i 3D for Knarvik bystruktur og byrom først, deretter bygningane? Leiar av plan- og miljøutvalet Jan-Erik Hope Plan- og utviklingssjef Arnold Matre Knarvik regionsenter for Nordhordland

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Utval for drift og utvikling 16.06.2009 SVT 071/09 Avgjerd av: Utval for drift og utvikling Saksbeh.: Sveinung Toft Ansv. ANB Arkiv: N-504

Detaljer

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as

PLANOMTALE. Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID Nordbohus Sogn as PLANOMTALE Endring av reguleringsplan for Smiebakken - Byggeområde B1 Plan ID 1421-2010003 1 Bakgrunn og føremål Nordbohus Sogn AS har utarbeida framlegg om endring for del av reguleringsplan for Smiebakken,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN

BERGEN KOMMUNE- FANA BYDEL- REGULERINGSPLAN FOR SKJOLDNES - MOTSEGN TIL INNGREP VED TROLDHAUGEN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Seksjon for kommunesamarbeid Arkivsak 200407511-12 Arkivnr. 714 Saksh. Rødseth, Marit Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201205 Arkivsaksnr: 2012/1089-12 Sakshandsamar: Rune Iversen Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 90/2014 18.08.2014

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 05.05.

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 05.05. Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 05.05.2015 034/15 TROBRA Avgjerd av: Saksh.: Trond Inge Brakestad Arkiv: N-504, PLANID-20150003

Detaljer

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Fjell Kommune Privat forslag til reguleringsplan TONA SØR GNR/BNR del av 41/ 1 og 41/20, 41/136 FØRESEGNER 1 Allment Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Det

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. Planomtale

Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. Planomtale Hadlingatreet AS. Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. 1 Framlegg til detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte Planomtale Voss, den 24.09.2013 Arkitektbruket ans

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha ein arealplan for heile kommunen som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Omfattar: Hovedføremål for arealbruk, som

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE

KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE KOMMUNEDELPLAN FOR VÅGSLID, VINJE KOMMUNE. UTTALE ARKIVKODE: SAKSNR.: SAKSHANDSAMAR: SIGN.: L10 2012/722 Jørn Trygve Haug UTV.SAKSNR.: UTVAL: MØTEDATO: 13/22 Arbeidsutvalet i villreinnemnda 28.08.2013

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 25.01.2012 015/12 JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: N-504, PLANID- 123820100032A

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE PlanID: 201221 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

Samordna uttale til detaljregulering for Uggdal bustadområde - gnr. 66, bnr. 4, 6, 101 mfl.

Samordna uttale til detaljregulering for Uggdal bustadområde - gnr. 66, bnr. 4, 6, 101 mfl. Sakshandsamar, telefon Jan Vidar Voster, 5557 2034 Vår dato 13.12.2017 Dykkar dato 15.11.2017 Vår referanse 2015/14985 421.4 Dykkar referanse 16/47 Tysnes kommune Rådhuset 5685 Uggdal Samordna uttale til

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

Radøy kommune Saksframlegg

Radøy kommune Saksframlegg Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 092/2016 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS 13.12.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Rolf Raknes 16/2118 16/15221 Plansak 12602016000800

Detaljer

Meland kommune. Områdeplan for. Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl. Reguleringsføresegner. (jf plan- og bygningslova 12-7)

Meland kommune. Områdeplan for. Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl. Reguleringsføresegner. (jf plan- og bygningslova 12-7) planid 1256 2010 0004 arkivid 14/1181 Ordførar Meland kommune Områdeplan for Frekhaug sentrum gnr bnr m.fl Reguleringsføresegner (jf plan- og bygningslova 12-7) Utval Utarbeid Sak Godkjent Endringsvedtak

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 08.09.2010 105/10 OIV Kommunestyre 21.09.2010 052/10 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-Reguleringsplan 112, N-504-R, GBN-014/001

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, offentlege mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane Førde kommune Arkiv: FA - L12 JournalpostID: 16/679 Sakshandsamar: Holme, Berit Dato: 13.01.2016 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet 21.01.2016 001/16 Bystyret 28.01.2016 Fastsetjing

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Saksansvarleg Giske formannskap /14 BJFR Giske kommunestyre

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Saksansvarleg Giske formannskap /14 BJFR Giske kommunestyre SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Saksansvarleg Giske formannskap 24.11.2014 131/14 BJFR Giske kommunestyre 11.12.2014 091/14 BJFR Saksbehandlar Bjarte Friis Friisvold Arkiv: K1-, K2-L12 Arkivsaknr

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND

Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND Fylkesmannen i Oppland JORDVERNSTRATEGI FOR OPPLAND 2007-2011 www.fylkesmannen.no/oppland www.oppland.no www.planoppland.no Innleiing Jordvernstrategi for Oppland er laga i eit samarbeid mellom fylkeskommunen,

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 067/2018 Formannskapet PS

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 067/2018 Formannskapet PS Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Sveinung Toft FA - L12, FA - L21, PlanID - 126620030001, PlanID - 126620170002 17/1158 Saknr Utval Type Dato 067/2018 Formannskapet PS 29.08.2018 1. gangs framlegg

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS 23.11.2016 Saksbehandlar ArkivsakID Line Thuen Waage 15/2222 Ny 1.gangs behandling av Fonnebustvegen Gnr 108, Bnr 161 m.fl. Vedlegg : Føresegner

Detaljer

SVAR PÅ PRINSIPPSØKNAD FOR OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR UTVIDING AV INDUSTRIOMRÅDE KVERNAVIKA GNR.100,BNR.2 M.FL. ØKLAND

SVAR PÅ PRINSIPPSØKNAD FOR OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR UTVIDING AV INDUSTRIOMRÅDE KVERNAVIKA GNR.100,BNR.2 M.FL. ØKLAND Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 13.09.2017 2017/523-50422436/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 MULTICONSULT ASA V/Øyvind Skaar,Stord

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Fossatromma - Vøringsfossen - Fossli i Eidfjord kommune Statens vegvesen Reguleringsplan for Fossatromma Vøringsfossen Fossli i Eidfjord kommune AKTUELLE TILTAK INNAN PLANOMRÅDET I eit forprosjekt som er utarbeidd av arkitekt CarlViggo Hølmebakk AS, er det

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE REGULERINGSPLAN FOR DØSHAUGNESET, GNR. 46 BNR. m.fl., AUSTEVOLL OMMUNE PLANID: REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 Området er regulert

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2005/2798 Løpenr.: 13136/2006 Arkivkode: 100/1 Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! 14.11.2006 06/117 Sakshandsamar: Lotte Næss

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Janneth Iren Ur GBNR - 28/1 17/3416. Saksnr Utval Dato 052/17 Forvaltningsstyret

Saksframlegg. Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Janneth Iren Ur GBNR - 28/1 17/3416. Saksnr Utval Dato 052/17 Forvaltningsstyret Finnøy kommune Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv JournalpostID Janneth Iren Ur GBNR - 28/1 17/3416 Saksnr Utval Dato 052/17 Forvaltningsstyret 30.05.2017 GNR 28 BNR 1 - mindre endring - 078-2010 Vika-Nåden

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar TILTAK: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID Ørsta

Detaljer

Vedtaket er gjort i medhald av plan- og bygningslova 12-10, 11 og 12.

Vedtaket er gjort i medhald av plan- og bygningslova 12-10, 11 og 12. Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 16/1368 Journalpostnr: 16/14462 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 075/2016 29.09.2016 Ungdomsrådet 043/2016 26.09.2016 Råd for seniorar

Detaljer

Møteprotokoll SAKLISTE

Møteprotokoll SAKLISTE SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 06.03.2013 Tid: 17.00 Desse møtte: Terje Vadset, leiar Torbjørn Skodjereite, nestleiar Kari Grindvik Gunnar Hauge

Detaljer

Møteprotokoll SAKLISTE

Møteprotokoll SAKLISTE SKODJE KOMMUNE Møteprotokoll Utval: DET FASTE PLANUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 18.05.2015 Tid: 17:00 Møtedeltakere Kjell Haukeberg Anita Ostnes Terje Vadset Torbjørn Skodjereite Gunnar Hauge Forfall

Detaljer

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, råd, utval Møtedato Saknr FAST UTVAL FOR PLANSAKER 06.08.2009 069/09 KOMMUNESTYRET 19.08.2009 078/09 FAST UTVAL FOR PLANSAKER 12.11.2009 100/09 FAST UTVAL FOR

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

Radøy kommune Saksframlegg

Radøy kommune Saksframlegg Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 019/2016 Formannskapet i Radøy PS 18.02.2016 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 16/162 16/1228 Plansak

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

Framlegg til bustadbyggjeprogram Lindås kommune

Framlegg til bustadbyggjeprogram Lindås kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: L 71 2010/988 Sveinung Toft 05.01.2011 Utvalssak nr. Utval Møtedato 25/11 Plan- og miljøutvalet 19.01.2011 6/11 Kommunestyret 10.02.2011 Framlegg til bustadbyggjeprogram

Detaljer

Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak

Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Dykkar ref 2012/15371 Vår ref 16/3750-14 Dato 20.07.2017 Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak

Detaljer