KULTURMINNEANALYSE APRIL 2004 SKOLEUTBYGGINGSPROSJEKTET I LARVIK
|
|
- Pia Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KULTURMINNEANALYSE APRIL 2004 SKOLEUTBYGGINGSPROSJEKTET I LARVIK VESTFOLD FYLKESKOMMUNE 1
2 FRAM-ALTERNATIVET 5 VERNEVERDIG BEBYGGELSE OG KULTURMINNER 5 Fram stadion 5 Alfr. Andersens Mek. Verksted & Støperi A/S 5 Reipbaneløkka 6 Gassverktomten i Reipbanegaten 6 VURDERING 7 FOTO - FRAM 8 MESTERFJELL-ALTERNATIVET 15 VERNEVERDIG BEBYGGELSE 16 Området Herregården og Kristian Fredriks vei 16 Bebyggelsen langs nordsiden av Dronningens gate 16 Bebyggelse på sydsiden av Dronningens gate 17 KULTURMINNER 17 Inskripsjoner 17 ARKEOLOGISK INTERESSANTE OMRÅDER 18 Herregårdens tidligere hageanlegg 18 Gyldenløves steinhus 18 Torstrand kirkegård 19 VURDERING 19 FOTO - MESTERFJELLET 21 HAMMERDAL-ALTERNATIVET 31 VERNEVERDIG BEBYGGELSE 31 Fritzøe jernverk 31 Treschow-Fritzøe 32 KULTURMINNER 33 Broene over Farriselven 33 Lilleelven 33 Møllegaten 33 VURDERING 34 FOTO - HAMMERDALEN 36 KILDER 52 2
3 FRAM-ALTERNATIVET 3
4 4
5 FRAM-ALTERNATIVET Innskriften på fjellet syd for Thor Heyerdahl videregående skole, avd Reipbanegata, gir bakgrunnen for Frankendalsløkka der nåværende Fram stadion er etablert: Concessu EXCmi COMtis FR. AHL. LAURVIG DD. CALEND. OCTOBr 1793 HOS AGRO ANTEA PALUDEM EXCOLUIT I. FRANCK ADVOCATUS Oversatt: Med hans høye eksellense, grev Fredrik Ahlefeldt-Laurvigs tillatelse, gitt 1. oktober 1793, har advokat J. Franck oppdyrket disse markene, som tidligere var sump. VERNEVERDIG BEBYGGELSE OG KULTURMINNER Fram stadion Fotballen etablerte seg i Larvik allerede i Av en rekke klubber var det to som utkrystalliserte seg: Fram og Larvik Turn. Klubben Fram ble stiftet i I 1902 ble sletta bak smieveggen tatt i bruk som bane. Smia var Alfr. Andersens Mekaniske Verksted og Støperi som ble flyttet hit i Banen måtte opparbeides fra grunnen, og hadde ingen fasiliteter. Brukseier Fritz Michael Treschow ga klubben formell bruksrett til tomten i 1907 og det første klubbhuset ble bygget. Dermed var den første heroiske tiden over. I 1911 ble Treschow og verkseier Alfred Andersen valgt til æresmedlemmer. Om vinteren var banen brukt som skøytebane. Klubben ble cupmester i 1912, men ble diskvalifisert var lagets neste storhetstid. Fram stadion ble gressbane I 1950 ble laget seriemester. Den gamle banen lå mot jernbanen, mens den nye stadion fra 1939 ble anlagt lenger nord, ved siden av den gamle banen. Det var en viss konkurranse mellom Fram og laget Larvik Turn som hadde Louisenlund stadion på Nanset. Muligens lå det også sosiale aspekter bak. Slik sett er Fram stadion et viktig kulturelt minnesmerke, selv om det ikke er åpenbare estetiske aspekter som må vernes i området. Alfr. Andersens Mek. Verksted & Støperi A/S På motsatt side av jernbanelinjen ligger denne store bedriften. Den er omtrent jevngammel med fotballklubben, etablert 1893 på Østre Halsen av smed Alfred Andersen fra Strandgaten på Torstrand. Produksjonen av master, telefon-, telegraf- og 5
6 høyspentledninger var årsaken til verkstedets første suksess. Dette ble fulgt opp av maskiner, harpuner og bygningsdeler. Andersen var den første industriherre i Larvik med folkelig bakgrunn, at han var en self-made man, har sikkert bidratt til hans popularitet. A. Bygningene fra 1903 ligger fremdeles på industriområdet mellom jernbanen og Tjøllingveien. De store langstrakte teglbygningene fra 1903 er et anselig industriminne, og derfor bevaringsverdige. Den lange pussede fasaden med klatreplanter og egenproduserte jernvinduer mot Tjøllingveien danner et rolig bakteppe for Furumoen. Verneverdig. Etablering av bygninger på Fram vil ikke få åpenbare negative konsekvenser for dette industriminnet. Reipbaneløkka Del av Torstrand bydel beliggende mellom Mesterfjellet og Dronningens gate. Regulert Noe eldre bebyggelse fra før reguleringen, bak bygningene i Dronningens gate med atkomst fra smuget som nå utgjør nederste del av Griffenfeldts gate Den 300 meter lange reperbanen lå på Reipbanegatas plass Tomten ble regulert i 1912, og straks bebygd. Gassverket lå her til etter 2. verdenskrig. Thor Heyerdahl videregående skole, avd Reipbanegata ligger på tomten til gassverket. Øverst i Frankendalsveien er et bygningsmiljø oppført for nevnte bedrift Alfr. Andersen i : B. Frankendalsgt. 17A og 19 er oppført som arbeiderboliger for Alfr. Andersen. Oppført 1918 etter tegninger av arkitekt Theodor Hobæk i Skien. Stilen er nordisk nybarokk/jugend. Vinduene er skiftet- de var tidligere smårutede med tre ruter i høyden. For endene var det gavlformede fordakninger i første etasje. Bygningene minner om Villa Fenia og den nedrevne Villa Dania i Dr. Knudtzons vei, bygd for Farris bad. Verneverdige. C. Frankendalsgt. 16/18/20 er tre like funksjonærboliger av arkitekt Hobæk 1919, den siste (16) skal være oppført Nr. 18 er totalt ombygget, men de to andre har en god del fine originale detaljer, bl. a. vindskier, arker, panel, enkelte vinduer og entrédører. Første utkast datert januar 1919 har halvannen etasje, mens annet utkast fra februar samme år er som oppført. Verneverdige. Den visuelle forbindelse til selve verkstedet ville svekkes ved en utbygging, men neppe i høy grad. Gassverktomten i Reipbanegaten Da området ble regulert i 1912 ble gassverket umiddelbart oppført. 6
7 D. Reipbanegt. 20 er den eneste gjenværende bygning, et murhus. Det er likeledes oppført 1912 som bolig ved gassverket; antagelig for bestyreren. Verneverdig. Eventuell nye bygninger på gassverktomten bør være lave, helst i en etasje for å ikke dominere boligbebyggelsen for meget. VURDERING For bydelen som helhet vil skoleprosjektet neppe utgjøre noen trussel. Verneinteressene i området er minimale og Fram stadion vil opprettholdes. Området vil kunne få et Campuspreg i forbindelse med idrettsanlegget Fram som virker tiltalende. 7
8 FOTO - FRAM Fram Stadion 1920 tallet. Fram Stadion Fram stadion, i dag. 8
9 Farris vgs, Fram stadion, Kilden vgs. Frankendalsveien 16 9
10 Frankendalsveien 20 A 10
11 Frankendalsgata 17A og 19. Gassverket, ca Reipbanegata før
12 Torstrand Alfred Andersen og Fram stadion,
13 MESTERFJELL-ALTERNATIVET 13
14 14
15 MESTERFJELL-ALTERNATIVET Mesterfjellet har navn etter gartneren (urtegårdsmesteren) i Herregårdshagen, som hadde sin bolig rett under fjellet øverst i den store kjøkkenhagen. Den første var antagelig belgieren Christoph Arnet. Gartnerne ved Herregården var høyt utdannede folk med lønn og anseelse som grevelige funksjonærer. Før Herregården ble anlagt var dette gården Dragenes. Gyldenløve kjøpte gården i 1670 for å anlegge Herregården og hagen. Herregården sto ferdig i Området innbefatter arealer som var tilknyttet Herregårdens nærmeste drift, beliggende mellom Torstrand og bygrensen fra 1671 til 1820, i nord avgrenset av Byskogen. Dette utgjør nå Herregårdsbakken, Herregårdsdammen, Kristian Fredriks vei (eller arealet mellom Herregårdsfjellet og Mesterfjellet), den tidligere Herregårdshagen og Alléløkken. Hospitalets grunn hører også til området, mens kirken lå innenfor bygrensen. Herregårdsbakken er fortsettelsen av Greveveien, og var veien til Herregården nordfra. Den gikk i rette strekk fra Kongeveien til Herregårdsbakkens begynnelse. Herregårdsdammen ble anlagt av Gyldenløve for å få vanntrykk bl.a. til hagens fontener. Dammen ble fylt igjen i Kristian Fredriks vei ble anlagt i 1922, og utbyggingen skjedde umiddelbart. Det var skog her før utbyggingen som en fortsettelse av Byskogen. Rett nedenfor utbyggingsområdet fra 1922 nær Middelskolens tilbygg fra 1966 (C på kartet), lå Gyldenløves steinhus fra 1699 til ca Derfor bør området behandles med stor forsiktighet. Arkeologisk sett er det rester i grunnen. Inskripsjonen i fjellveggen vis-à-vis Kristian Fredriks vei 9 har altså stått i forbindelse med steinhusets inngangsparti fra denne siden. Dette er også den mest omfattende av Gyldenløve-inskripsjonene: VED TVENDE KONGERS GVNST STATHOLDER GENERAL HAND VDI NORGE VAAR NI FVLDE AAREMAL FRA FRIDERICHS HØYE HALD TIL MVNCKHOLMS DYBE FLOD NI STERCKE FESTNINGER TIL VÆRN HAND BYGGE LOD 15
16 VERNEVERDIG BEBYGGELSE Området Herregården og Kristian Fredriks vei A. Herregårdssletta. 6. Herregården. Oppført av Ulrik Fredrik Gyldenløve som residens i grevskapet Laurvigen Portikusvilla av tømmer i barokk utførelse med fløyer til gården. Påbygget av hans sønn grev Fredrik Anton Danneskjold Fredet. Bygningen er et av hovedverkene i norsk barokk. Interiørenes dekorative utsmykning har betydning ut over det nasjonale nivå. Solgt av grev Ahlefeldt Laurvigen til Peder Hesselberg Bøckmann i 1813 som solgte den til Larvik by i Byen, senere kommunen, tok den i bruk til rådhus, teater, skole og andre offentlige formål. I 1916 ble deler av bygningen museum, hvilket den er i sin helhet i dag. Interiørene ble restaurert av Domenico Erdmann i årene. B. Herregårdssletta 2. Larvik kretsfengsel. Oppført 1863 etter tegninger av arkitektene Schirmer og von Hanno. Teglstein og puss. Svært verneverdig. C. Kristian Fredriks vei 3. Middelskolen, oppført 1918 etter tegninger av Morgenstierne & Eide. De har tegnet bygningen til Farris fabrikker samme år. Verneverdig. D. Kristian Fredriks vei 1. Torstrand skole, oppført Tegnet av Stadsingeniørens kontor/byggmester Thorenfeldt. Verneverdig. E. Torstrand skoles gymnastikksal. Verneverdig. F. Ahlefeldts gate 2. Middelskolens bygning, oppført Middeskolen var innkvartert i Herregårdens østfløy; da en utvidelse ble nødvendig oppførte man denne bygningen i hagen. Verneverdig. G. Kristian Fredriks vei 9. Det eneste velbevarte hus fra utbyggingen i årene. Verneverdig. H. Farrishallen. Svømme- og gymnastikksal oppført Arkitekter Rinnan og Tveten. Verneverdig. I. Thor Heyerdahl videregående skole, avd. Ahlefeldts gt. Oppført 1964 etter tegninger fra Larvik byarkitekts kontor. Bebyggelsen langs nordsiden av Dronningens gate Mange småhus av ukjent alder. De fleste bærer preg av sveitserstil, men kan ha eldre tømmerkjerner. Den vakre klassisistiske døren i Steingaten 7 (Heyerdahls hus) kommer fra Dronningens gate 17A, så det kan skjule seg mye bak de senere paneler: 16
17 J. Dronningens gt. 11 er en gård med avvalmet tak, sannsynligvis fra tidlig 1800-tall. Svært verneverdig. K. Dronningens gt 13, hus med hage som etter takvinkelen å dømme er oppført på eller tidlig 1800-tall. Verneverdig. Bebyggelse på sydsiden av Dronningens gate L. Dronningens gt. 12. Hus i sveitserstil. Verneverdig. M. Dronningens gt. 14 A. Murvilla jugendstil, oppført Arkitekt Gerhard Iversens egen bolig. En etasje med høyt valmtak og ark. Pussen er nå hvitmalt. Espalierte frukttrær. Svært verneverdig. N. Dronningens gt. 16. Føyka. Gammel kjøpmannsgård fra første halvdel av 1800-tallet. Portal med toskanske halvsøyler med kraftig entablatur (jfr. Yttersø). Svært verneverdig. O. Dronningens gt. 24. Gammelt enetasjes hus med sidebygning. Fin detaljering, vinduer, dør og lektepanel som ikke må skiftes. Klassisisme av karakteristisk Larviktype. Svært verneverdig. P. Dronningens gt. 26. Murgård i jugendstil. En av få i Larvik med detaljering i denne stilen av samme karakter som bebyggelsen i Ålesund. Verneverdig. KULTURMINNER Inskripsjoner Q. Inskripsjoner på fjellveggen vis-à-vis Herregårdens vestfløy til ære for diverse kongers besøk. Inskripsjon i fjellveggen rett nord for Herregårdens vestfløy med Gyldenløves initialer og årstall Inskripsjon i fjellveggen vis-à-vis Kristian Fredriks vei 9 til ære for Gyldenløve. Referert ovenfor. 17
18 ARKEOLOGISK INTERESSANTE OMRÅDER Lars J. Hvinden-Haug Herregårdens tidligere hageanlegg Herregårdshagen ble antagelig anlagt samtidig med Herregården fra 1674 og var fullt ferdig før Den var en av de største hager i Norge og antagelig den første anlagt etter barokkens prinsipper. Den besto av en formal hoveddel med to fontener, fire kvadratiske dammer, orangeri og en kjøkkenhage på østre side. Deler av kjøkkenhagen var det som offisielt ble Torstrand kirkegård 1863 (nedlagt i 1905). Farrishallen ligger her nå. I selve hagen, som eksisterte noe beskåret frem til 1902, ligger nå skolebygningene. Fengslet er bygget vest for hagen I hele grevetiden ble den holdt i full orden, men forfalt på 1800-tallet da den var leid ut til handelsgartnere. Hagearkeologisk finnes viktige spor i grunnen. Fra skriftlige kilder kjenner vi allerede til de omfattende beplantninger og parterrer. Parterrenes utforming, gangene og plantenes nøyaktige plassering og type er av de ting som kan fastslås gjennom utgravninger. En allé strakte seg fra hagens port ved nåværende Dronningens gate ned til Karistranda. Alléen var omgitt av en kanal og lå på østsiden av løkken. Når den ble hugget vites ikke. Alléløkken ble regulert 1874, men ikke bebygget før omkring 1900, og da først og fremst med en potetmelfabrikk fra 1898 og noen få hus langs Dronningens gate. Tallak Nielsens gate og østsiden av Colin Archers gate lå på alléløkken og ble bebygget tidlig i 1920-årene. Herregårdsbekken rant fra Herregårdsdammen ned bakken, langs alléens kanal og hagen, og munnet ut på Karistranda. Den gikk fremdeles ikke i rør i Det er først i senere tid at de store blokkene er oppført på denne løkken. Selve Herregårdssletta lå til Larvik by, den ble brukt til ekserserplass for borgervepningen. Det ble anlagt offentlig park ca 1863, omlagt i forbindelse med jernbanens anleggelse Gyldenløves steinhus Huset var omtrent av samme størrelse som Herregårdens hovedfløy, antagelig også med omtrent samme plan. Det lå i enden av Herregårdshagens midtakse og sto under tak ca 1700, men ble aldri innredet. Sannsynligvis var steinhuset planlagt allerede fra begynnelsen, da hagen ble anlagt. Gyldenløve hadde til hensikt å gjøre dette huset til sin egentlige residens i grevskapet. Det eksisterer kun en kjent avbildning av det på et prospekt fra før Dette viser at fasaden i prinsippet var utformet slik Herregården ble etter påbyggingen i Bygningen var utstyrt med omfattende arkitektoniske utsmykninger i huggen sandstein, bl. a. en korintisk søyleportikus mot hagen samt byster i terrakotta. 18
19 Torstrand kirkegård o Opprinnelig kolerakirkegård fra 1853 o Offisiell kirkegård VURDERING Hva Herregården angår er den udiskutabelt et av de fremste monumenter i norsk arkitekturhistorie. Sitat fra Riksantikvarens tidligere uttalelser fra.mindre utbygginger i området: o I brev til Larvik kommune fra Riksantikvaren datert uttales om Larvik kretsfengsel: et arkitekturmonument både av lokal- og rikshistorisk interesse. o I brev til Larvik kommune fra Riksantikvaren datert uttales følgende om Middelskolen (kartreferanse C): Riksantikvaren vil bestemt fraråde å bygge på skolebygningen fra 1918 både av hensyn til bygningen i seg selv og sett i forhold til Herregården. Et frittliggende nybygg nord og nordøst for 1966-tilbygget er vi i utgangspunktet åpne for. Da også dette vil ha en virkning i forhold til Herregården, må vi be om å bli holdt videre orientert om planene og få tegninger oversendt til uttalelse. Den aktuelle skolebygningen hadde da en samlet flate på kun m2. Man var da ikke klar over at arealet nordøst for 1966-tilbygget er tomten for Gyldenløves steinhus. Dette lå som ovenfor beskrevet i hagens hovedakse på terrassen og var et i Norge, sjeldent eksempel på klassisk barokk. Det er sannsynlig at denne bygningen i tillegg har tilknytning til et internasjonalt byggemiljø som senere oppførte hovedverker i russisk arkitekturhistorie. Bygging her vil sannsynligvis utløse arkeologiske utgravninger: o I brev fra Riksantikvaren til Larvik og Omegns Museumsforening i 1984 uttales følgende i forbindelse med et planlagt hageanlegg: Det foreligger planer om arkeologiske undersøkelser i haven ved østfløyen vi gjør oppmerksom på at alle arbeider i grunnen må utføres med forsiktighet slik at spor av det tidligere hageanlegg og planter ikke ødelegges Den vestre delen av tomtevalget innebærer i så fall omfattende arkeologiske utgravninger av det som var Norges fremste barokke hageanlegg, ett av svært få som har internasjonal betydning. Den hadde nær tilknytning til hollandske kongelige anlegg. Hagen var dessuten en av de første anlagt etter barokkens stilkriterier i Skandinavia. 19
20 Hva arealet av hagen som tjente til kirkegård , foran Farrishallen, angår er det kanskje forbundet med en viss etisk ubehagelighet å bygge over denne. Farrishallen må betraktes som verneverdig. Den er tegnet av de anerkjente arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten. Bydelen er preget av monumenter/offentlige bygninger, og skoleprosjektet vil redusere disses monumentale virkning og selvstendige situasjon. I vest grenser Herregårdsområdet til Tollerodden/Skottebrygga-området, reguleringsplan bevaring vedtatt av Larvik kommune 1991, som likeledes er en del av byens kjerneområde med tilsvarende karakter som det aktuelle utbyggingsområdet, og som historisk hører sammen med dette. Å bygge så massivt i byens politiske og kulturelle historiske kjerneområde fra 16- og 1700-tallet virker ut i fra et kulturminnevernsynspunkt feil. Utbyggingen ville sprenge den eksisterende målestokken og spesielt få Herregården til å fremstå som liten. Det anses fra et kulturminnevernsynspunkt som usannsynlig at Riksantikvaren vil godkjenne nye bygninger på det arealet som Mesterfjellalternativet vest for Kristian Fredriks vei utgjør. Som det fremgår av kartet lå østre del av barokkhagen øst for Kristian Fredriks vei der Farrishallen og parkarealet nå ligger, slik at dette arealet sannsynligvis også vil måtte graves ut arkeologisk ved en eventuell utbygging. 20
21 FOTO - MESTERFJELLET Dronningens gate 13 Dronningens gate 26 21
22 Griffenfeldts gate 22
23 Herregården Larvik Kretsfengsel 23
24 Farrishallen Mesterfjellet skole 24
25 Dør fra Steingata 7 (opprinnelig fra Dronningens gate 17) 25
26 Torstrand skole Torstrand skole 26
27 Torstrand skole, gymnastikksalen 27
28 Herregårdshagen og Torstrand kirkegård ca Herregården og en del av hagen 1860 årene 28
29 HAMMERDAL-ALTERNATIVET 29
30 30
31 HAMMERDAL-ALTERNATIVET Hoveddelen av det aktuelle utbyggingsområdet heter egentlig Øya eller Saggården. Hammerdalen er lenger opp i Farriselven der verkets hammer befant seg, drevet av fossekraften (valseverket er ved den sydlige grensen). Området som i denne sammenhengen kalles Hammerdalen omfatter i realiteten bebyggelsen til Fritzøe jernverk, nedlagt 1868, samt Treschow-Fritzøe A/S treforedlingsbedrifter og mølle, nedlagt ved århundreskiftet Selve saggården med sagen og sletten som i sin tid var opplag for trelast og tømmer er ryddet for senere bebyggelse. Området utgjør fysisk et svært bevaringsverdig komplett industriområde fra annen halvdel av 1800-tallet. Røttene tilbake i tid gir området i tillegg stor nasjonal kulturverdi som et av Norges eldste større industriområder. Sanden sør for Stavernveien er nå nærmest frilagt og det er heller ikke spesielle verneinteresser i området bortsett fra Tollbodens bygninger fra VERNEVERDIG BEBYGGELSE Fritzøe jernverk Antagelig etablert av lensherre i Brunla generalkrigskommisær Niels Lange til Fritsø før Nedlagt Alle de omtalte bygninger og rester fra jernverket er svært verneverdige. A. Nedre Fritzøegate 1. Gamle Fritsøhus. Firefløyet anlegg inntil nylig. Antagelig kjerne fra Niels Langes tid, kjellerne fra det såkalte steinhuset på Bakken (i.e. Damsbakken)? Eldste deler antagelig fra ca 1653 etter at herregården Fritsø gled ut i Farris og familien Lange etablerte seg nede ved verket frem til Uthusfløyen er dendrokronologisk datert til Fungerte som overinspektørens bolig frem til Deretter kontorer til Verkseierbolig Senere kontorbygning for verket frem til 1868, tilbygget bindingsverkdel på 1860-tallet. Kontorer for Treschow- Fritzøe fra 1875 frem til 1955 da bygningen ble skogkontor. Gamle Langestrand kirke lå i nær tilknytning til bygningen, se nedenfor under kulturminner. B. Nedre Fritzøegate 3. Fin Louis-seizedør og klassisistisk dør med typisk buet overlys. En del av huset flyttet fra Neset i Siljan ca Tilhørte verksbestyrer bergråd Peter Petersen. Etatsråd Treschow kjøpte bygningen i 1842 og innrettet den til kontorer. 31
32 C. Forvaltergården. Oppført av forvalter Realf Wright 1696, ombygget 1753 og omkring 1800 (1805?). Entrédøren kan være fra 1753, men portalen den står i må være fra ca Den ble kjøpt av forvalteren i Etatsråd Treschow kjøpte tilbake bygningen i Portalen er neppe så sen. Admini, ombygget D. Fritzøe museum. Ca Bolig til Flyttet fra Moholt i Siljan ca E. Klokkeboden med verksklokka, oppført ca Boden materiallager for snekkerverkstedet. F. Vedlagerskurene, eldre enn 1886, tilbygget ca G. Verksporten er oppført 1856 med portstuer og stolper av tegl. Nygotikk, med kalkede spissbuede blendinger og vinduer med buet masverk i tre. Larvik museum er nå i bygningen som ligger i tilknytning til porten. Den rommet magasinforvaltningen. H. Jernstøperiet oppført 1851, nedlagt Tegl. I. Valseverket Tegl. Lager etter 1868, deretter maskinverksted. Omtalt i Volund J. Ruin av masovn fra K. Snekkerverkstedet fra Tegl. Produksjon av tremodeller til verket. Treschow-Fritzøe Firma etablert av Fredrik Wilhelm Treschow Baserte seg på tresliperi, sagbruk og mølledrift. Nedlagt pr Iver Jensen Jernskjegg anla det første sagbruket i Farriselven 1539, og i 1623 var det åtte sager og seks kverner. L. Møllegt. 3. Fritzøe møller. Egentlig tre separate teglbygninger: nedre mølle (1872), øvre mølle (1878), magasin (1872). Senere sammenbygget og utvidet 1894, 1953, 1961, 1980 og Kornsilo En industrihistoriker bør ta stilling til utvidelsenes verneverdi. Disse er svært verneverdige. M. Møllegt. 1. Fritzøe tresliperi oppført Tegl. Utvidet 1888 med nytt maskineri, 1905 oppført ny fløy med en tredje turbin, videre utvidelser 1919, 1933 (el. drift) og Svært verneverdig. N. Møllegt. 3. Fritzøe elektrisitetsverk Tegl. Arkitekt Henrik Bull. Tilbygget 1907 og 1911/1912. Svært verneverdig. 32
33 O. Høvleriet, oppført Tegl. Ombygget flere ganger. Verneverdig. P. Flissilo for høvleriet Tegl. Svært verneverdig. Q. Administrasjonsbygning Treschow-Fritzøe Verneverdig. R. Nedre Fritzøegt. 2B. Nannarå, brukseierbolig Verneverdig. KULTURMINNER S. Gammel hovedvei på vestsiden av Farriselven, forbi forvalterboligen over Verksgården og videre ned Nedre Fritzøegate. T. Størst verneverdi har arealet (parkeringsplassen) vis-à-vis Nedre Fritzøegate 1. Langestrand kirke og gamle kirkegård lå på dette arealet mellom Nedre Farriselven. Niels Lange hadde en kirke her 1645 (dette kan være det private kapell som omtales i forbindelse med herregården Fritsø ved Farris). Gyldenløve og borgere og funksjonærer ved verket bekostet en ny kirkebygning i Denne sto her frem til 1811 og en ny oppført oppe ved Vellerød Langestrand var anneks under Brunlanes til 1741, da Larvik ble opprettet som eget prestegjeld og Langestrand ble anneks under dette. Broene over Farriselven U. Mek. Verksted (valseverket) elektrisitetsverket V. Høvleriet sagbruket (revet) Første gang en bro nevnes er 1677, Nannarbro. Langestrandbroen kom Nåværende bro Lilleelven Ble lagt fullstendig i rør på 1960-tallet. Den kunne med fordel åpnes igjen i forbindelse med en eventuell utbygging. Møllegaten Bygningene i gaten vil bli påvirket av bebyggelse på Treschow-Fritzøes område selv om dette er på den andre siden av jernbanen fra De få bygningene som står igjen i dette området som ble kalt under rennene, vil utvilsomt kunne revitaliseres ved en utbygging. Her er det et stort utbyggingspotensiale langs gaten. 33
34 Av 11 større gårder her er 7 revet (den tidligere traséen til Sørlandske hovedvei er imidlertid svært verneverdig). Johan Sverdrups gate er avkuttet med en lecamur, og området fremstår i dag som ganske dødt og isolert. De fire gjenstående gårdene står nesten helt tomme trass i at de har store kvaliteter. Kongegaten 2 er en magasinbygning tegnet av den kjente arkitekten Henrik Bull. Den har stort potensiale for ny utnyttelse. W. Kongegt. 2. Kornmagasinet. Tegl. Arkitekt Henrik Bull 1903 for Treschow- Fritzøe. Svært verneverdig. X. Kongegt. 2. Farris. Fabrikk og administrasjonsbygning. Den dominerende bygningen er påbegynt i 1912 ved arkitektene Morgenstierne og Eide, men allerede i 1915 ble den utvidet etter Eides tegninger. Uttrykket er jugend (ikke forsinket som Nyhus skriver). Larvik Bad lå rett nedenfor fra 1880 til 1889, delvis over Lilleelven som går i rør her nå. Svært verneverdig. Y. Storgt. 19A. Tollboden, oppført Arkitekt Balthazar C. Lange. To bygninger. Svært verneverdige. Z. Kongegt. 1. Murgård, profesjonell jugendstil, oppført etter brannen Svært verneverdig. Æ. Møllegt. 2. Murgård, internasjonal nybarokk/jugend. Oppført etter brannen 1902 for grosserer A. Engelstad. Muligens samme arkitekt som Kongegaten 1. Svært verneverdig. Ø. Møllegt. 6. Enkel murgård. Oppført etter brannen Svært verneverdig. Å. Møllegt. 8. Enkel murgård. Oppført Svært verneverdig. VURDERING Det bør ikke bygges i tilknytning til det verneverdige bygningsmiljøet ved det gamle jernverket på vestbredden (Langestrandsiden). Ny bebyggelse bør forholde seg til Sanden og Saggården. Vedlageret ovenfor verksgården (i vedgården ) er miljømessig også svært bevaringsverdig. Her lå de tilsvarende store lagre for kull og malm i verkstiden. Til gjengjeld skulle Saggården og Sanden tåle en ganske stor bygningsmasse. Høyere enn industribygningene bør man imidlertid ikke bygge slik at disse fremdeles dominerer. Den historiske siktlinjen fra Kongegaten (den gamle kongeveien) til Nedre Fritzøegate 1, verkets gamle hovedbygning Fritsøhus og kapelltomten, er av vesentlig betydning å opprettholde. 34
35 På østsiden av Farriselven bør de gamle industribygningenes eksteriør og selvstendige karakter bevares og ikke innebygges i nye strukturer. Man bør bevare de åpne arealene mellom dem. Som beskrevet ovenfor vil prosjektet hvis man unngår Langestrandsiden av elven, sannsynligvis heller vitalisere enn true den eksisterende bebyggelse, både i industriområdet og Møllegaten. Hva Sanden angår må det ikke bygges høyere enn at Farris -bygningen fremdeles får dominere ved sin høyde og posisjon ved Bøkkerfjellet. Bøkkerfjellets platå ligger ikke høyere enn 25 meter over havet og inntrykket av fjellet som høyt bør heller ikke svekkes ved høy bebyggelse på Sanden. Tollbodens bygninger er svært verneverdige og har naturlig nok hatt en fremskutt plassering i havnen, med Lilleelven på vestre side og Fiskebryggens basseng på østre side. Denne fremskutte posisjonen bør heller understrekes enn svekkes ved nyere bebyggelse i nærheten. 35
36 FOTO - HAMMERDALEN Elektrisitetsverket 36
37 Elektrisitetsverket Elektrisitetsverket 37
38 Farris Admini Tidligere forvaltergården 38
39 39
40 Fritzøe møller 40
41 Kongegaten 1 Kongegaten 1 41
42 Møllegaten 2 Møllegaten 6 og 8 42
43 Møllegaten 2 43
44 Fritsøhus Mekanisk verksted, tidligere jernstøperi 44
45 Nedre Fritzøegate 3 45
46 Nedre Fritzøegate 3 Sliperiet 46
47 Sliperiet Sliperiet 47
48 Snekkerverkstedet Vedlageret 48
49 Verksklokken Verksporten 49
50 Verksporten 50
51 Fritzøe møller Saggården og høvleriet Verket - annen halvpart av 1870 årene. 51
52 Kilder Uttrykte Authén, Otto: Registrering av kulturminner på Treschow-Fritzøes områder ved Farriselven. For Larvik kommune Sletholt, Fritz: Registrering av kulturminner i Torstrandområdet. For Larvik kommune Trykte Nyhus, Per: Larvik A Å. Larvik Nyhus Per: Dengang det het Laurvig. Larvik Larviks historie. Bind 1 3. larvik
Herregårdshagen i Larvik
NIKU Oppdragsrapport nr 91/2009 Herregårdshagen i Larvik Rekonstruksjonsforslag Lars Jacob Hvinden-Haug 1 I forbindelse med ny skolebruksplan skal det legges fram et alternativ til fremtidig bruk av området
DetaljerDølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.
Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet
DetaljerKulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern
Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet
DetaljerKOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL
KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerKOMPLEKS 3382 PARKVEIEN
KOMPLEKS 3382 PARKVEIEN Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Villa Nåværende funksjon: Kontorer, UiB Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerKOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus
KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,
DetaljerKOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus
KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL
KOMPLEKS 2575 SEM FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Rettslokale/arresthus Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerStrand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:
Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/104, 230/100 230/2 230/104 AskeladdenID: 164085 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerKOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL
KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel
DetaljerKOMPLEKS Kristian Augusts gate 21, Oslo
KOMPLEKS 13683001 Kristian Augusts gate 21, Oslo Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning Foreslått vernekategori: Totalt
DetaljerReguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011
Reguleringsplan for Vestbyen II Kuturminnevurdering for kvartalene 9, 10, 12, 16 og 17 Sist revidert 2.2.2011 Innledning Reguleringsplan for Vestbyen II omfatter kvartalene 9 og 10 som har spesielt stor
DetaljerKOMPLEKS 575 HØGSKULEN I VOLDA
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1519/Volda Lærerskole Høgskole Verneklasse 2, bevaring Totalt antall bygg: 7
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:
DetaljerKaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN.
Kaigaten 1 c og d KULTURMINNEDOKUMENTASON SOM BILLEDDOKUMENTASJON AV GJENVÆRENDE INTERIØR I FABRIKKBYGNINGEN. ARD AREALPLAN AS NYGÅRDSGATEN 114, 5008 BERGEN Innhold Innledning... 1 Områdets historie...
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ST. OLAVSGT. 32, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 AskeladdenID: 162894 Referanse til landsverneplan: Kompleks 78
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:
DetaljerFORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS VERK, GJERSTAD
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.04.2013 2012/3831-12550/2013 / 2/67/C50 Saksbehandler: Kirsten Hellerdal Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL OPPSTART AV FREDNINGSPROSESS FOR EIKELANDS
DetaljerKOMPLEKS 2582 KRAGERØ FENGSEL
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 815/Kragerø Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg: 4 Situasjonskart. Opphavsrett:
DetaljerBYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling
BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:
DetaljerRevisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag.
Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag. Oversikt utarbeidet av Akershus Bygningsvernsenter v/per- Willy Færgestad Daglig leder Drøbak, 17.04.2013 Drøbak
DetaljerKvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse
TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal
DetaljerKrokstad senterområde
Rapport Bygningsavdelingen Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering av kulturminneverdi Åse Dammann 20. okt. 2008 Krokstad senterområde Tidligere Krokstad cellulosefabrikk vurdering
DetaljerNORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM
NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM 2012 Foto: Majala Tamber NORDISK SLOTTS- OG HERREGÅRDSSYMPOSIUM 2012 Vi har den store glede å få invitere til Nordisk Slotts- og Herregårdssymposium 2012 i Norge.
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer OSLO FENGSEL Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 230/2 230/104 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr
DetaljerDokumentasjon av bygninger i Michael Krohns gate 99 og Damsgårdsveien 82
Dokumentasjon av bygninger i Michael Krohns gate 99 og Damsgårdsveien 82 September 2009 Dokumentasjon av bygninger i Michael Krohns gate 99 og Damsgårdsveien 82 På Gnr 158 bnr 87 og 162 på Damsgård i Laksevåg
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerKOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL
KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Totalt
DetaljerKOMPLEKS 9900027 Gaustad sykehus
Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Statsasyl Nåværende funksjon: Psykiatrisk sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt antall bygg:
DetaljerADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER
Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang
DetaljerVILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller
PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom
DetaljerKOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD
KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerS SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø
S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON FABRIKKGATEN 7B OG NÆRLIGGENDE BYGG
KULTURMINNEDOKUMENTASJON FABRIKKGATEN 7B OG NÆRLIGGENDE BYGG 1. Bakgrunn for Fabrikkgaten 7b Planområdet ligger like sør for Danmarksplass i Årstad bydel i Bergen kommune. Planområdet omfatter gnr 159
DetaljerKOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND
KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.
DetaljerKOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3
KOMPLEKS 3374 ADM. AVD LANGESGT 1-3 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Undervisning/forskning Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerBygningene. Innholdsfortegnelse
Bygningene Innholdsfortegnelse 1) Utstein kloster http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/utstein-kulturmiljo/bygningene/ Side 1 / 5 Bygningene Publisert 09.12.2014
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren SØNDRE VESTFOLD FENGSEL, LARVIK AVDELING
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer SØNDRE VESTFOLD FENGSEL, LARVIK AVDELING Kommune: 709/Larvik Gnr/bnr: 3020/771 AskeladdenID: 174932 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerSAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2008/6495 5653/2009 Johnny Ekse Bevaring og plassering av Bergersen's gamle snekkerverksted Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet
DetaljerKULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_
KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR ÅRSTAD, GNR. 159 BNR. 396 MFL. FALSENS VEI AREALPLAN ID: 1201_64960000 Falsens vei nr 59 2 INNHOLD 1 Innledning...5 2 Bakgrunn...5 3 Mål, metoder...5 4 Områdets historie
DetaljerKOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO
KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt
DetaljerFrogner meieri Vurdering av kulturminneverdi
Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen
DetaljerKOMPLEKS 3397 Jusbygget
KOMPLEKS 3397 Jusbygget Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Folkeskole Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring
DetaljerFor diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene
For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder
DetaljerKapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer KALFARVEIEN 31, BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 166/1121 AskeladdenID: 117612 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerKOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL
KOMPLEKS 2576 BERG FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Vestfold Kommune: 704/Tønsberg Opprinnelig funksjon: Fangeleir Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerKulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven
Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak
DetaljerKOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO
KOMPLEKS 3570 FORSKNINGSVEIEN 3, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Papirindustriens Forskningsinstitutt
DetaljerB-LISTE LISTE OVER PRIORITERTE PRIVATEIDE OG STATLIGE GÅRDER
B-LISTE LISTE OVER PRIORITERTE PRIVATEIDE OG STATLIGE GÅRDER 67 Nr Gårdsnavn Bydel Vernestatus, juni Bygninger bevart Beskrivelse Vernebegrunnelse Bilde 1 Grønvold Muuseløkken 130/193 Grenseveien 95 1
Detaljeruteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler
1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerKULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000
KULTURMILJØRAPPORT REGULERINGSPLAN FOR KALFARVEIEN 75, GNR 166 BNR 1154,1155 PLAN ID: 61860000 2 INNHOLD 1 Sammendrag...4 2 Bakgrunn...4 3 Mål, metoder...4 4 Dokumentasjon av kulturminnemiljø...5 5 Konklusjoner...13
DetaljerVERDISKAPNING LARVIK. Fra gammel industri til nytt bærekraftig bysamfunn
VERDISKAPNING LARVIK Fra gammel industri til nytt bærekraftig bysamfunn Presentasjon 1. Kort om oss 2. Historien 3. Transformasjonen 4. Prosjektene 5. Verdiskapning 6. Fremtiden FRITZØE EIENDOM side 2
DetaljerKOMPLEKS 9900159 St. Olavs Hospital psykisk helsevern avd. Brøset
KOMPLEKS 9900159 St. Olavs Hospital psykisk helsevern avd. Brøset Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: 1601/Trondheim Opprinnelig funksjon: Spedalskeinstitusjon Nåværende funksjon: Psykiatrisk
DetaljerKOMPLEKS 13944 Villa Rød
KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,
DetaljerKOMPLEKS 2541 Magasin Skien
KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer ILA FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 219/Bærum Gnr/bnr: 28/2 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført
DetaljerRJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV
BYVANDRING 1 Tema Tinfos I Notodden kommune er det to hjørnesteinsbedrifter, Tinfos og Hydro. Begge har på mange måter preget byen, ikke minst når det gjelder bygninger og arkitektur. I premissene for
DetaljerKommentar til NIKUs rapport nr 12/2007 om Øvre Verksgård
Kommentar til NIKUs rapport nr 12/2007 om Øvre Verksgård NIKUs rapport er sparsom rundt Øvre Verksgårds eldre historie. Etter min oppfatning er den eldre historien av vesentlig betydning for å vurdere
DetaljerKOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger
KOMPLEKS 3371 De kulturhistoriske samlinger Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Kulturhistorisk museum Nåværende funksjon: Kulturhistorisk museum Foreslått
DetaljerKulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern
Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Februar 2008 Utkast Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110, 229/165 229/110 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning
DetaljerKOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND
KOMPLEKS 68 JUSTISBYGGET I KRISTIANSAND Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Vest-Agder 1001/Kristiansand Bolig og næringsvirksomhet.
DetaljerKOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL
KOMPLEKS 2592 VIK FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Sogn og Fjordane 1417/Vik Fengsel, rettlokale og bolig Fengsel Verneklasse
DetaljerKULTURMINNEDOKUMENTASJON
KULTURMINNEDOKUMENTASJON rev.19.05.2015 I tilknytning til detaljregulering av tomt til barnehage. Indre Arna Barnehage, Ådnavegen 42. Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag. 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål og metoder.
DetaljerRingerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss
Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien 210 3516 Hønefoss Tlf 909 59283 Org nr 997 275 675 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANLEGGING AV GNR 87,
DetaljerLushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923)
Nyklassisisme ca. 1905-1935 (senklassisisme): Haugesund rådhus, Haugesund (senklassisisme, 1924-31) Telebygget Kongsberg, Kongsberg (Senklassisisme, 1928) Øvre Singsaker, Trondheim (Senklassisisme) Øvre
DetaljerKulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter
Kulturminnedokumentasjon for Nedre Paradis Lokalsenter I kommuneplanen har Bergen kommune signalisert at det er ønskelig med fortetting og etablering av sentrumsfunksjoner knyttet til de fremtidige bybanestoppene.
DetaljerKOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen
KOMPLEKS 906550304 Forvalterboligen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Gårdsanlegg/bolig Nåværende funksjon: Kontor/møterom Foreslått vernekategori: Totalt
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010
DetaljerFORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING
Trygve Bøe c/o Albert Bøe A/S Postboks 1223 Torstrand, 3254 Larvik Tønsberg 10. november 2009 Vedr. sak gnr 4058, bnr 26, Stavensveien 65b, Larvik. 6 boenheter. Klage. Fortidsminneforeningens vurdering
DetaljerKvartalsutvikling i Kvadraturen i etterkant av en verneplan. Jon Bjørgum, daglig leder. UTVIKLING I PERIODEN 2000-2015 Stor endring i måten vi verner på. 1. Krav til store arealer på en flate fører til
DetaljerHalden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan
Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:
DetaljerKOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR
KOMPLEKS 13912 VIEN-SENTERET - HAMAR Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hedmark Kommune: 403/Hamar Opprinnelig funksjon: Barnevernsinstitusjon Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori:
DetaljerKOMPLEKS Arendal politistasjon, Kirkegt. 2
KOMPLEKS 86001 Arendal politistasjon, Kirkegt. 2 Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Aust-Agder Kommune: 906/Arendal Opprinnelig funksjon: Kontorer. Nåværende funksjon: Kontorer. Foreslått vernekategori:
DetaljerBERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer
BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201119335/11 Saksbeh.: KBUL Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til:
DetaljerForskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 15 NEDRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 AskeladdenID: 213059 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel ZZ. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel ZZ NEDRE STORWARTZ Kommune: 1640/Røros Gnr/bnr: 141/6 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr
DetaljerBirkelunden kulturmiljø
Birkelunden kulturmiljø Innholdsfortegnelse 1) Kulturhistorie 2) Bystruktur 3) Bebyggelsen http://www.miljostatus.no/tema/kulturminner/kulturmiljoer/fredete-kulturmiljoer/birkelunden-kulturmiljo/ Side
DetaljerKOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO
KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,
Detaljer3. GENERELLE BESTEMMELSER FOR HELE PLANOMRÅDET:
Gran kommune, teknisk etat Planavdelingen 25. mars 1994 Revidert 29. september 1994 REGULERINGSPLAN FOR RØYKENVIK FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER 1. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området
DetaljerKOMPLEKS DPS Midt-Finnmark
KOMPLEKS 9900187 DPS Midt-Finnmark Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 7 Finnmark 2020/Porsanger, 2021/Karasjohka-
DetaljerKOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD
KOMPLEKS 347 VIDSTEENSVEI, STORD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1221/Stord Opprinnelig funksjon: Sakførerbolig Nåværende funksjon: Sorenskrivergård Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerKulturminnedokumentasjon. for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon for reguleringsplan Solheim/blandet formål Fjøsangerveien 65 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø...
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 1 Arkivsak: 08/4953-12 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010
DetaljerVedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 24 Landsverneplan for Statsbyggs eiendommer MUNKHOLMEN
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. MUNKHOLMEN Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 440/1 AskeladdenID: 235845 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.
DetaljerKOMPLEKS 99340602 Tromsø museum
KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr
DetaljerSiljan kommune Grorud
TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA
DetaljerKOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien
KOMPLEKS 99335705 Geitmyrsveien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Oslo Kommune: 301/Oslo kommune Opprinnelig funksjon: Tannlegehøyskole Nåværende funksjon: Tannlegehøyskole Foreslått vernekategori: Verneklasse
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/142 209/44 211/196 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702
DetaljerV E R N A V F L A S K E B E K K V E R N E G R U P P A F L A S K E B E K K V E L H Ø S T
V E R N A V F L A S K E B E K K 1 D A G E N S S I T U A S J O N - Flaskebekk trues med stadig oftere tilfeldige, ikke helhetlige bygge og reguleringssaker. V E R N E G R U P P A S M Å L S E T T I N G -
DetaljerUdlahuset gammelt bygg med blomstrende virksomhet!
Udlahuset gammelt bygg med blomstrende virksomhet! I tillegg til god service, er ÅLGÅRD BLOMSTER viden kjent for sitt rikholdige vareutvalg i et ytterst særpreget lokale. Rett og slett et over hundre år
DetaljerForskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SENTRUM Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/44 211/196 AskeladdenID: 163416 Referanse til landsverneplan: Kompleks 99335702 Omfang
DetaljerKapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BANKPLASSEN 3, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/27 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr
DetaljerForventningsnotat planforum reguleringsplan Gibostadbukta
Forventningsnotat planforum reguleringsplan Gibostadbukta Innledning Lenvik kommune tok høsten 2016 initiativ til å lage en ny reguleringsplan for Gibostadbukta. Planområdet omfatter fire eksisterende
Detaljer