Holdninger til virkemidler. narkotikapolitikken. I Norge* EINAR ØDEGARD
|
|
- Jørn Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EINAR ØDEGARD Holdninger til virkemidler I narkotikapolitikken I Norge* Einar Ødegård: Attitudes taward counter measures in drug policy in Norway In a public survey conducted in the Spring of 1993, a randomly selected sample were asked about their attitudes toward counter measures in drug policy. According to the survey there is general support for both preventive, therapeutic and repressive actions. Also more controversial measures such as electronic room bugging, which the Norwegian Parliament rejected, has public support. However, the respondents seem to give priority to preventive actions, such as working with young people, in preference to society's main answer so far: sharper punishment. In public discussion about the levelof punishment, it seems to be accepted as a premise that the penal proctice has its correlate in public opinion, which supports sharper punishment. In response to a general question about the penalties for drug offences, a clear majority of the respondents said they are "too lenient". When specifying the crimes, however, the respondents were not more repressive than the courts. This paradox indicates that the correspondence between public attitudes and legal sanctions, thought to be of almost causal nature, has to be reconsidered. Einar Ødegård: Attityder till åtgarder inom narkotikapolitiken i Norge I en enkatundersokning våren 1993 tillfrågades ett slumpmassigt urval norrman om deros attityder gentemot åtgarder inom narkotikapolitiken. Man kan saga att det generelit sett finns stod både for preventiva och terapeutiska åtgarder och for repressiva åtgarder. Åven kontroversiella åtgarder, t.ex. rumsavlyssning, vilket det norska stortinget har avslagit, finner stod bland allmanheten. Respondenterna tycktes emellertid foredra preventiva åtgarder, så som arbete bland unga, framom det som har varit samhallets framsta svar på narkotikaproblemet: skarpta straff. I diskussionen om nivån på straffen, verkar man utgå från antagandet att straffpraxis motsvarar den allmanna opinionen, och att allmanheten forespråkar skarpta straff. En klar majoritet av de svarande tyckte att straffen ar for milda, nar de tillfrågades om vad de ansåg om nivån på straffen for narkotikabrott i allmanhet. Nar brotten specifiserades var respondenterna emellertid inte repressivare an det som ar juridisk praxis. Denna paradox ifrågasatter sambandet mellan den allmanna opinionen och straffpraxis, som har ansetts vara i det narmaste kausalt. Key words: drugs, penalty, public opinion, legislation, Norway En repressiv narkotikapolitikk, hvor hevingen av straffenivået har vært det offentliges viktigste handlingsparameter, påstås å ha opinionen på sin side. Dette er en "sannhet" som også skeptikerne til det høye straffenivået synes å akseptere. En slik aksept ligger eksempelvis til grunn når nestor i norsk strafferett, Johs. Andenæs, høsten 1993 i to kronikker i Aftenposten reiste spørsmålet om legalisering av lettere narkotiske stoffer (Aftenposten 7/9 og 8/91993). Straffenivået blir forstått å være i samsvar med folks rettsfølelse. Ikke bare forstår man dette som samvariasjon, men som en sammenheng av kausal karakter: straffeskjerpelsen er kommet som resultat av at politikerne har latt seg presse av en moralsk indignert opinion. Også etter at narkotikalovgivningen gav mulig- * Takk til Ragnar Hauge og Ingeborg Rossow for nyttige kommentarer
2 het for å idømme lovens strengeste straff - 21 års fengsel - er det i Stortinget blitt argumentert for å øke strafferammen ytterligere. Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 13 for om narkotikaproblemene og narkotikapolitikken (som avløste St. meld nr. 66 for ), ble det fra Fremskrittspartiets side argumentert for å innføre livsvarig fengsel. Ifølge Bjørn Erling Ytterhorn (FrP) var det Fremskrittspartiets mening at misbruksproblemet kun kunne "løses gjennom effektive og harde straffereaksjoner" (..) "strafferammen må økes betraktelig; livsvarig fengsel bør kunne benyttes". (Forhandlinger i Stortinget nr. 150, 1986, 13. mars) Valg av virkemidler er viktig. Prioritering og vektlegging mellom ulike tiltak har konsekvenser som kan være vanskelige å skue, men som kan være avgjørende for hvorvidt man kan sies å lykkes eller ikke. Derfor er også debatten om virkemiddelbruk i narkotikapolitikken viktig. V årt formål her er ikke å drøfte bruken og prioriteringen av virkemidler, men å beskrive og redegjøre for folks holdninger til ulike tiltak i kampen mot narkotika. Mener man generelt at politikken bør ha en forankring i "folkeviljen", blir spørsmålet om de "folkelige" holdningene til ulike offentlige tiltak også interessante. Opinionens holdning blir viktig ikke bare av den prinsipielle grunn at den demokratiske styreforms grunnleggende prinsipp er at det skal være folkets styre, men også taktisk i kampen om de politiske sakene i den offentlige diskurs. Ett debattgrep er å vise til at ens eget standpunkt er i samsvar med opinionens holdning mens det motsatte gjelder for motparten. Å bringe klarhet i opinionens holdninger kan derfor også være et bidrag til debatten fordi denne har vært preget av slike referanser. Materialet I en spørreskjemaundersøkelse gjennomført våren 1993 ble et tilfeldig trukket (en-trinns) utvalg bl.a. spurt om holdninger til virkemidler i narkotikapolitikken. Utvalget bestod av personer bosatt i Norge i aldersgruppen 19 til 70 år. Svarprosenten var på 54 % - et nivå som er i samsvar med tilsvarende tidligere undersøkelser. Synspunkter på viktigheten av ulike tiltak Narkotika som et samfunnsproblem ble Norge konfrontert med på slutten av 1960-tallet. Ulike tiltak for å bekjempe misbruket ble satt i verk. Hevelsen av straffenivået for brudd på narkotikalovgivningen savner sammenligning med noe annet strafferettslig område. 1 Et effektivt straffesystem forutsetter også en effektiv kontroll. Samtidig med straffeskjerpelsen skjedde en styrkelse av kontrollsystemet - politi- og tolletaten ble tilført ressurser for å møte den utfordring narkotikamisbruket representerte. Også på behandlingssiden skjedde det en opprustning og omorganisering. Informasjonskampanjer (særlig rettet mot barn og ungdom) ble gjennomført. Ulike virkemidler for å forebygge misbruk blant barn og unge ble iverksatt. Selvom det gjerne understrekes fra myndighetshold at alle disse tiltakene inngår i en kjede med et felles mål - å hindre misbruk - har no en blitt tillagt større betydning enn andre. Til tross for at strafferettslige tiltak bare er en del av de samlede tiltak som settes inn, har man hatt en spesiell tiltro til straffens avskrekkende effekt på dette felt. Da maksimalstraffen ble hevet fra 6 til 10 års fengsel i 1972, het det i regjeringens lovproposisjon at: "Nettopp på et felt som det her gjelder, er det særlig grunn til å regne med at en høyning av strafferammen vil kunne ha allmennpreventiv virkning. Profesjonelle narkotikaselgere må antas i større utstrekning enn vanlige vinningsforbrytere å se hen til den risiko de løper ved utøvelsen av sin forbryterske virksomhet"(ot.prp. nr. 5 ( ):4). Narkotikaforbryterens kalkulerende rasjonalitet skulle tilsi at straffeskjerpelse skulle ha en særlig effekt. Den "ressursøkningen" som virkemiddelet straff har fått gjennom skjerpelsen av strafferammen fra en maksimalstraff på 6 måneder fengsel i 1964 til 21 år i dag, understreker tiltroen til straffens avskrekkende virkning. Det er ikke urimelig å hevde at straffesanksjonen har vært myndighetenes viktigste handlingsparameter i bekjempelsen av narkotikaen. Når vi spør vårt utvalg om hvordan de vektlegger de ulike tiltakene, er det imidlertid ikke straffereaksjonen man først og fremst anser som særlig viktig, slik det fremgår av tabelll (neste side). Det er det vi kan kalle foregripende tiltak overfor den potensielle etterspørselsiden - informasjon Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 72, 7995:7-14-
3 TabelI l. Folks holdninger til betydningen av ulike virkemidler i narkotikapolitikken, prosentvis fordeling Meget Viktig Lite Vet Ubeviktig viktig ikke svart Informasjon Forebyggende barne- og ungdomsarbeid Behandling Tollvesenets grensekontroll Politiets arbeid Strengere straff og særlig barne- og ungdomsarbeid - som spesielt ses som viktige. Preventive tiltal< overfor tilbydersiden - politiets arbeid og grensekontroll - tillegges også vekt, men ikke i samme grad. Det vi kan kalle etterreaksjoner - straff og behandling - tillegges mindre betydning. Særlig er det å merke seg at hele 13 % mener at strengere straff er lite viktig. Noen kontroversielle tiltak For å forebygge HIV-smitte blant sprøytebrukere har en del kommuner etablert alternative distribusjonskanaler av sprøyter og kanyler (sprøyter og kanyler er såkalte frie handelsvarer i Norge og kan kjøpes reseptfritt på apotek) som automater o.l I Oslo, hvor de fleste injeksjonsmisbrukere befinner seg, har man også fra oktober 1988 hatt i drift en spesiell AIDS-informasjonsbuss som distribuerer sprøyter, kanyler og kondomer uten betaling. Tiltaket har til dels vært omstridt fordi mange har sett det som en legitimering av sprøytemisbruk. Selvom sprøyteutdelingen kunne virke hemmende på AIDS-spredningen, kunne den tenkes å ha motsatt effekt på narkotikamisbruket. I 1976 fikk politiet adgang til å benytte telefonavlytting ved mistanke om narkotikaforbrytelser. Spørsmålet om å hjemle telefonavlytting var imidlertid politisk følsomt. Det representerte en adgang til innsyn i den private sfære som ellers bare var tillatt ved mistanke om spionasje. Det kontroversielle ved tiltaket ble illustrert ved at Stortinget to ganger avviste departementets forslag om å gjøre loven permanent. Loven ble først gjort varig 5. juni 1992 da hjemling av telefonavlytting i narkotikasaker ble tatt inn som en del av straffeprosessloven. På 1980-tallet ble spørsmålet om å kunne gjøre bruk av romavlytting i narkotikasaker reist. Politiet og et flertall i Sentralrådet for narkotikasaker (et tverrdepartementalt, rådgivende organ for regjeringen i narkotikasaker) gikk inn for at politiet skulle ha lov til å gjøre bruk av romavlytting i etterforskningen. Et lovforslag ble utredet, men prosessen stanset opp da et meget knapt flertall på Høyres landsmøte (Høyre satt med regjeringsmakten) i 1984 avviste å programfeste denne etterforskningsrnetoden. Romavlytting ligger på mange måter "i forlengelsen av" telefonavlytting, men ble opplevd som et enda sterkere og mer inngripende tvangsmiddel, noe som også illustreres av at romavlytting i Norge heller ikke er tillatt isaker hvor det er mistanke om spionasje. 1. januar 1993 ble det innført en ny sosiallov, som hjemler tvangsbehandling av rusmisbrukere. Også fra før har man hatt lovhjemmel for tvangsbehandling i enkelte tilfeller, men i praksis har bruk av tvangstiltak vært marginale. Den nye sosialloven ble da den kom, tolket som et signal om en annen holdning og politikk på dette området. Statsråd Werner Christie sa ifølge Aftenposten (21/1-1993) "tydeligere enn noen gang" at man nå med den nye sosialloven "kan tvangsbehandle". Det har vært unison politisk enighet på Stortinget om at man skal ha adgang til å kunne tvangsbehandle. Det har vært få kritiske kommentarer, og den offentlige diskurs (eller mangel på sådan) gir signal om at dette tiltaket ikke kan sies å være kontroversielt på samme måte som de tidligere nevnte tiltakene. Fratagelse av omsorg er hjemlet i Barnevernsloven under omsorgssvikt. Det å frata rusmisbrukere spesie1t omsorg for sine barn har ikke vært noe debatt-tema i Norge. En årsak er kanskje at antallet det gjelder, så langt har vært lite. Derimot setter mediene stadig fokus på saker hvor foreldre fratas foreldre- og omsorgsansvar av ulike grunner. Når vi spør folk hva de mener om de nevnte tiltakene, finner vi generelt en sterk oppslutning om virkemiddelbruk. Vi ser av tabell 2 (neste side) at særlig er oppslutningen om tvangs behandling stor. Vi kan nærmest si at den enighet en fant på Stortinget da spørsmålet om tvangsbehandling
4 TabelI 2. Folks tilslutning til noen kontroversielle tiltak i narkotikapolitikken, prosentvis fordeling Ja Nei Vet ikke Ubesvart Dele ut sprøyter Telefonavlytting l Romavlytting Tvangsbehandling Fratagelse av omsorg ble drøftet i forbindelse med behandlingen av den nye sosialloven, speiler en konsensus i befolkningen. Fratagelse av omsorgsrett over egne barn er det som møter størst tvil og skepsis. Telefonavlytting får også stor tilslutning. Romavlytting, som det politiske miljøet reserverte seg overfor, har flertallsoppslutning i befolkningen. Men også blant folk flest kan det synes som om romavlytting blir opplevd som mer problematisk enn telefonavlytting. Litt grovt kan vi si: de som henholdsvis er for og imot telefonavlytting, fordeler seg ikke overraskende på tilsvarende måte når det gjelder romavlytting. De som er for telefon- og romavlytting, er også for tvangsbehandling og omsorgfratagelse. De som er imot telefonavlytting og romavlytting, er imidlertid for tvangsbehandling og å frata omsorg. De som er for sprøyteutdeling, er også for de andre tiltakene. Er man imidlertid uenig i sprøyteutdeling, så er man likevel for telefonavlytting, romavlytting, tvangsbehandling og å ta omsorgsretten fra misbrukere av narkotika. Holdninger til straffenivået Vi har spurt om holdninger til straffereaksjoner for brudd på narkotikalovgivningen. Tre handlinger som representerer brudd på narkotikalovgivningen ble spesifisert. Utvalget ble spurt om hvilken straffereaksjon handlingene burde medføre, slik det framgår av tabeli 3. Den første av disse handlingene vil bli straffet etter legemiddellovens 43 hvor det heter: "Besittelse og bruk av narkotika m.v., jf. 22 første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler:' Den praktiserende lovanvendelsen synes "grovt" å ha plassert straffeutmålingen for kun bruk og besittelse av små mengder hasj, gitt ingen andre straffeskjerpende forhold av betydning, til bot. 2 Når det gjelder besittelse av 2 gram heroin vil lovanvendelsen være straffelovens 162, 1. ledd, hvor det heter: "Den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører eller erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler er ansett som narkotika, straffes for narkotikaforbrytelse med bøter eller fengsel inntil 2 år:' Rådende rettspraksis synes å kvalifisere nevnte handling til omtrent 60 TabelI 3. Holdninger til straffereaksjoner for brudd på narkotikalovgivningen, prosentvis fordeling For å røyke hasj Ikke straff 6.6 Advarsel 23.5 Bot 43.2 Fengsel: i 21 dgr i 2 mnd i 6 mnd. i l år For å være i besittelse av 2 gram heroin 1.8 Ikke straff 5.0 Advarsel 21.8 Bot Fengsel: 15.5 inntil 6 mnd mnd-l år år år 5-8 år 8-10 år år For å forsøke å smugle 300 gram heroin
5 TabelI 4. Prosentandel som synes straffenivået er for mildt for hver "straffestipuleringsgruppe" (dvs. de som har angitt samme straffeutmåling på en lovovertredelse). For å røyke hasj For å være i besittelse av 2 gram heroin For å forsøke å smugle 300 gram heroin Ikke straff Advarsel Bot Fengsel: i 21 dgr i 2 mnd i 6 mnd i l år 87.0 Ikke straff 0.0 Advarsel 33.3 Bot 39.4 Fengsel: inntil 6 mnd mnd-l år år år år år år 84.4 dagers betinget fengsel i kombinasjon med en bot i størrelse kroner (Nordnark 1991). Svaralternativene vårt utvalg ble presentert for, inkluderte ikke betinget fengsel (fordi en slik inkludering ville innebære et for omfattende og komplekst alternativoppsett). Når fengsel er angitt som svaralternativ, kan dette forstås som ubetinget fengsel. Betinget fengsel representerer en strengere straffereaksjon enn bot, men selvsagt en mindre streng reaksjon enn ubetinget fengsel. Når det gjelder det første lovbruddet (røyke hasj), vil et relativt stort flertali (73,2 %) ikke ha strengere reaksjon enn bot. Når det gjelder det andre lovbruddet (være i besittelse av 2 gram heroin), er det her et tilsvarende flertali (71,5 %) som ønsker å ilegge fengselsstraff. Vår konklusjon må på denne bakgrunn bli at når det gjelder bruk av et lettere narkotikum som hasj, så synes den dominerende "folkemening" i stor grad å være i samsvar med rådende rettspraksis. Når det gjelder det andre lovbruddet (være i besittelse av 2 gram heroin), kan en tolke "folkemeningen" som noe mer repressiv enn domstolene. Det ligger også i dette at folk kan synes i større grad enn hva som er rettspraksis, å ville sondre mellom sterkere og svakere narkotiske stoffer. Innsmugling av 300 gram heroin regnes som "grov narkotikaforbrytelse" og vil straffes etter straffelovens ledd hvor det heter: "Grov narkotikaforbrytelse straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter:' Slik loven synes å praktiseres, vil innsmugling av 300 gram heroin føre til en straffeutmåling i "området" 5 til 8 års fengsel {Nordnark 1991). Når det gjelder denne spesifiserte handlingen, ønsker et knapt flertall (52,6 %) i vårt utvalg å begrense straffereaksjonen innenfor rammen av 5 års fengsel. Kun et mindretali (36,8 %) ønsker en markert straffeskjerpelse i forhold til dagens rettspraksis (mer enn 8 års fengsel). Et klart flertall i vårt utvalg (65,4 %) mener at dagens rettspraksis er streng nok. Når vi ser hvordan vårt utvalg har svart på spørsmålene om hvordan de mener straffereaksjonen bør være på de spesifiserte bruddene på narkotikalovgivningen, synes ikke den "folkelige" rettsfølelsen generelt å være mer repressiv enn den gjeldende rettspraksis. På det ene spørsmålet som ble stilt kan det synes som om "folkemeningen" er mer repressiv enn domstolene. Men i forhold til to av de spesifiserte lovbruddene kan den "folkelige" rettsfølelsen tolkes som mildere eller like mild som den praktiserende straffeutmåling. Inkonsistens På bakgrunn av hvordan folk har stipulert straffene for de konkret angitte lovovertredelsene, framtrer svarfordelingen på det a1lmenne spørsmålet om hvorvidt man synes at straffene for brudd på narkotikalovgivningen er for strenge, passe eller - 17-
6 for milde som noe paradoksal. Hele 57,3 % av vårt utvalg sier at straffenivået er "for mildt" (25,5 % "passe'~ 2,3 % for strengt og 14,9 "vet ikke"). Ser vi hvordan de som synes straffenivået er for mildt fordeler seg med hensyn på hva de selv har angitt straffen bør være i forbindelse med de tre spesifiserte lovbruddene (Tabell4, foreg. side), finner vi selvsagt at de som ønsker å ilegge den strengeste straffen også i størst grad finner det generelle straffenivået for mildt. Det er imidlertid en overraskende stor andel av de som stipulerer lavere straff enn det som synes å være rettspraksis som også finner straffe nivå et for mildt. Når de selv har bestemt straffen har 11,7 % av de som mener at straffenivået er for mildt, i sin utmåling ikke beveget seg utover hva som er straffepraksis på noen av de tre lovbruddene. Hele 38,8 % av de som mener straffenivået er for mildt, har kun på ett av lovbruddene stipulert strengere straff enn gjeldende straffepraksis. Å være inkonsistent er med andre ord ikke atypisk. Svært mange er tilsynelatende for et høyere straffenivå, men et nivå som ikke er høyere enn det som faktisk gjelder! Å være inkonsistent er ikke noe ukjent fenomen. Flere studier (Raiffa 1968; Tversky 1969, 1975) påviser situasjoner hvor vi tilsynelatende ikke er enig med oss selv. Hva slik inkonsistens bunner i - hvorvidt det er snakk om en mental defekt, uklarhet og uvitenhet om premissene eller at den språklige beskrivelsen av valgsituasjonene i en eller annen forstand er tendensiøs og styrende - er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Det vi kan vite noe mer om, er hvem som tendensielt er inkonsistent (når vi definitorisk velger å bestemme de som mener at straffe nivå et er for mildt, men som ikke på mer enn ett av lovbruddene stipulerer strengere straff enn straffe praksis som inkonsistente). Diskriminantanalyse vil her være et egnet hjelpemiddel, fordi det den gir oss muligheten for å analysere ulikheten mellom to (eller flere) grupper av individer (eller objekter) mht. flere variable samtidig. De standardiserte kanoniske diskriminantfunksjonskoeffisiehtene (som kan betraktes som parallellen til de standardiserte regresjonskoeffisientene i lineær regresjon) indikerer den relative styrken på sammenhengen mellom hver av diskriminantvariablene og diskriminantfunksjonen. Legger vi inn i modellen bakgrunnsvariablene kjønn, alder, partitil- TabelI 5. Sammenhengen mellom repressivitet og kjønn, partitilhørighet, bruk av narkotika og alder. Multippel regresjon Standardisert Standard T koeffisient feil (Beta) Kjønn * Partitilhørighet ** Brukt narkotika *** Alder **** *p=.1282 **p=.0122 ***p=.0007 ****p<.oool hørighet, utdannelse og inntekt, finner vi at det er alder ( ) som lader høyest. Desto eldre man er, desto mer inkonsistent er man også. Kvinner er mer inkonsistente enn menn ( ). De som er inkonsistente, er også karakterisert ved at de har lavere utdannelse ( ), lavere inntekt ( ) og politisk tenderer til høre til på "venstresiden" ( ). Imidlertid må vi også her være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner fordi diskriminantfunksjonen ikke var statistisk signifikant (p=.071). Karakteristika ved "den repressive" Med utgangspunkt i de tre spørsmålene der respondentene er blitt spurt om å stipulere straffeutmålingen, har vi laget en additiv indeks som mål på hva vi kan kalle repressivitet. Laveste verdi på variabelen er 3, som betyr at respondenten har angitt mildeste sanksjon ("bør ikke straffes") på alle tre spørsmål. Maksimal verdi på variabelen er 22, som betyr at respondenten har angitt strengeste straffe alternativ på alle tre spørsmål. Når vi gjør bruk av lineær regresjon, finner vi at av bakgrunnsvariablene er det bare alder og politisk tilhørighet som har signifikant effekt på repressivitet (Tabell 5). Verken bosted, utdanning eller inntekt har signifikant effekt. Det å selv noen gang ha brukt marihuana og/eller hasj er signifikant negativt korrelert med repressivitet, mens hvorvidt en har nytt alkohol eller ikke de siste 12 måneder, ikke har noen signifikant effekt. Vi finner heller ikke no en signifikant effekt mht. alkohol når vi bruker et mengdemål (gjør bruk av den log-transformerte mengden som høyresidevariabel)
7 Det er slik at jo mer politisk høyreorientert en er, i desto sterkere grad vil en tendere til å utmåle strenge straffer. Dette er ikke overraskende. Tradisjonelt har det politiske høyre stått for en kriminalpolitikk hvor straffen og straffeutmålingen har vært de sentrale handlingsparametrene for offentlig inngripen. Det er en signifikant bivariat effekt av kjønn. Menn tenderer til å sette strengere straffer enn kvinner, men denne effekten forsvinner når vi kontrollerer for partitilhørighet. Kvinnenes partipreferanse går tendensielt i retning av partier hvor sympatisørene viser seg å være mindre repressive. Er det å være kvinne, eller det å ha en bestemt partipreferanse som da ligger til grunn for "et mildere sinnelag"? Å gi en substansiell interpretasjonen av at partipreferanse kontrollerer vekk kjønn synes vanskelig. Til tross for mangel på statistisk signifikans i den multivariate analysen er det derfor likevel grunn til å mene at kjønn har betydning. Kanskje noe overraskende finner vi at det er slik at desto yngre man er desto mer repressiv er man også. Når vi deler inn i aldersgrupper «25 år, år, år osv.) og ser på gjennomsnittsverdiene for gruppene, avtegner det seg hva som må forstås som en rimelig lineær sammenheng (avviket fra lineæriteten finner vi kun nå~ det gjelder de to yngste aldersgruppene «25 år og år». Det er riktignok i de yngre aldersgruppene «45 år) at en finner individene som går inn for straffefritagelse eller stipulerer de helt lave straffeforføyningene, men samtidig er det også her man finner relativt flest som vil ta i bruk svært strenge straffeforføyninger. En tradisjonell oppfatning har kanskje vært at eldre er mer repressive enn yngre. Denne oppfatningen synes det i så fall å være grunn til å revidere. AvsluHende kommentar Det kan synes som om opinionen gjør en annen avveining av viktigheten mellom de ulike tiltakene enn den som det politiske beslutnings system har gjort, manifestert gjennom narkotikapolitikken de seneste decennier. Foregripende tiltak, særlig barne- og ungdomsarbeid, framfor straff og behandling er det som tillegges særlig viktighet blant svært mange. At straffesanksjonen av mange regnes som mindre viktig, kan muligens forklares noe med spørsmålsformuleringen "strengere straff". Spørsmålene mht. de andre virkemidlenes betydning er absolutte, de skifter ikke betydning etter som innsatsen varierer. Det vil være menings!ylt å sammenligne svarene på spørsmålet om betydningen av "forebyggende barne- og ungdomsarbeid" selvom det på de to spørsmålstidspunktene har vært ulik innsats på dette feltet. Spørsmålet om strengere straff derirnot er relativt, fordi dets innhold vil variere med straffenivået på spørsmålstidspunktet. Å ville gå inn for en strengere straffeforføyning når loven hjemler 6 måneders fengsel er innholdsmessig noe annet enn å øke strafferammen ut over 21 års fengsel. Generelt kan man si at det i befolkningen finnes en oppslutning om en aktiv virkemiddelbruk i narkotikapolitikken. Det er en sterk grad av vilje til "å gripe inn" både med preventive, terapeutiske og repressive tiltak. Kontroversielle tiltak - også tiltak som er avvist som uakseptable av politikerene (romavlytting) - sier et klart flertall i opinionen "ja" til. "Folkemeningen" er mer radikal i sin holdning til virkemidler enn det som er akseptert avet flertal1 i Stortinget. På det al1menne spørsmålet om straffenivået er for strengt eller for mildt, sier en meget klar majoritet at straffene er for milde. Når de selv blir bedt om å stipulere straffer for konkrete brudd på narkotikalovgivningen, tenderer imidlertid opinionsflertallet på to av de tre konkrete lovbruddene å ville ha en like streng eller mildere straffepraksis som den gjeldende. Når det gjelder det lovbruddet som straffepraktiseringen indikerer en dom på mellom 5 til 8 års fengsel, så er det å merke seg at en majoritet (52,6 %) stipulerer en mildere straff enn det som er straffepraksis. Det som betegnes som den alminnelige rettsbevissthets vurdering av grovheten i lovbruddet, avviker her fra straffesatsen i loven - som gir uttrykk for lovgivers syn på grovheten. Selvom den folkelige rettsfølelsen synes mindre repressiv enn gjeldende straffepraksis, betyr ikke dette nødvendigvis at grunnlaget for å ønske en skjerpelse av straffenivået faller bort. Hvis en har stipulert lavere straff på de konkret angitte lovovertredelsene enn det som er straffepraksis og samtidig mener at straffe nivå et er for mildt, er det to mulige rasjonelle responser når man får opplyst hva som er straffepraksis og dermed straffenivå. Hvis ens standpunkt - at straffenivået er for
8 mildt - er basert på et feilaktig premiss - en forestilling om en lavere straffepraksis enn den faktisk gjeldende - vil den rasjonelle responsen være å korrigere sitt svar på det allmenne spørsmålet. Imidlertid kan det også tenkes at en er for et høyere straffenivå i prinsippet, uavhengig av hva gjeldende straffenivå faktisk måtte være. En kan både ha en forestilling om et lavere straffenivå enn det som er straffepraksis og mene at straffenivået bør heves uten at denne meningen er basert på en feilaktig forestilling om straffenivået. Straffestipuleringen, men ikke det synspunkt å mene at straffenivået bør heves, er basert på et feilaktig premiss. Den rasjonelle responsen vil i så fall være å korrigere straffestipuleringen - heve straffene på lovbruddene over hva som er straffepraksis. Hvorvidt straffe nivå et er i samsvar med folks rettsfølelse eller hvorvidt den folkelige mening ønsker å heve eller senke straffene, kan vi ikke si noe definitivt om. Men det er i dag i det minste ikke gitt at opinionen er en pådriver for en hevelse av straffenivået. Og en kan i det minste stille spørsmål om ikke opinionen kanskje kan være på linje med Johs. Andenæs når han sier at når det gjelder straffe nivå et og en ytterligere skjerping av straffen på narkotikaområdet er man kommet langt forbi det nivå hvor dette gir et avtagende utbytte (Andenæs 1990,197). Når folk i dag ikke tenderer til å stipulere strengere straffer enn hva som er straffepraksis, kan det kanskje også være grunn til å tvile på vilken retning den tidligere nevnte kausalsammenheng har hatt? LITTERATUR Aftenposten 21/1, 7/9, 8/ Andenæs, Johs.: Straff, almenprevensjon og kriminalpolitikk. Universitetsforlaget, Oslo 1990 Forhandlinger i Stortinget nr. 150, 1986, 13. mars Lagstiftning och riittspraxis i narkotikamål - nordiskt komparativt seminarium om riittspraxis i narkotikarnål, Sigtuna november Nordnark 1991:1 Ot.prp. m. 5, Raiffa, H.: Decision Analysis: Introductory Leetures on Choices under Uncertainty. Addison-Wesley Reading 1968 Tversky, A.: The Intransitivity of Preferences. Journal of Experimental Psychology (1969) Tversky, A.: A Critique of Expected Utility Theory: Descriptive and Normative Considerations. Erkenntnis (1975) St. meld. ni. 13 for ( ): Om narkotikaproblemene og narkotikapolitikken. NOTER 1. I 1964 ble maksimumsstraffen for narkotikaforbrytelser skjerpet fra 6 måneders fengsel til 2 år. Fram til 1968 var maksimumsstraffen for innførsel og omsetning av narkotika i Norge 2 års fengsel I 1968 ble strafferammen hevet til 6 år, samtidig som det også ble innført forbud mot bruk av narkotiske stoffer. Men kravet om strengere straffer ble opprettholdt og forsterket. I 1972 ble maksimumsstraffen hevet fra 6 til 10 års fengsel I 1981 ble strafferammen igjen hevet, nå til 15 års fengsel, og i 1984 til 21 års fengsel Fengsel i 21 år representerer den maksimale straffeutmålingen som kan gjøres i Norge. 2. Stipuleringen av straff er basert på Lagstiftning och riittspraxis i narkotikamål - nordiskt komparativt seminarium om riittspraxis i narkotikamål, Nordnark Nordisk Alkoholtidskriff Vol. 12, 1995: l - 20-
Holdninger til. narkotikapolitikken
ningen om omsetningsreglene økt fra 1985 til 1990. Dette kan ha sammenheng med den store oppmerksomhet som ble den organiserte smuglingen til del i norsk presse høsten 1990 (oppgavene ble innhentet i desember
DetaljerBedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.
1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat
DetaljerBy og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
Detaljerom forskjellen på legalisering og avkriminalisering, og noen erfaringer fra legalisering i USA
Om lovgrunnlaget knyttet til bruk og besittelse av narkotika, om forskjellen på legalisering og avkriminalisering, og noen erfaringer fra legalisering i USA Rapport til oppfølging av Stoltenbergutvalgets
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011
Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B
Detaljer10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerNotat om ungdommers holdninger til svart arbeid
Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid Oslo 28.09.04 Alexander W. Cappelen Kristine von Simson 1. Introduksjon Normer har betydning for en persons tilbøyelighet til å jobbe svart eller ikke. Mye
Detaljer7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk
7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/975), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01692-A, (sak nr. 2011/975), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerHøringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta
Finansdepartementet Høringsnotat Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet 07.10.2010 1 1 Innledning
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerYtring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe
Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
Detaljerskattefradragsordningen for gaver
Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, (advokat Ove Andersen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02400-A, (sak nr. 2011/1669), straffesak, anke over dom, A (advokat Ove Andersen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III
Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Sverige - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01369-A, (sak nr. 2015/660), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Island - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 00 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerSkolelederes ytringsfrihet
Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes
DetaljerUndersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.
Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets
DetaljerSaksframlegg. Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett
Saksframlegg Høringsuttalelse fra Spydeberg kommune vedrørende gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Trude van der Zalm Gjerløv FE - 033 14/1183 Saksnr Utvalg
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerID-tyveri og sikkerhet for egen identitet
ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:
Detaljer[start kap] Ytring. Forskuttering av reglene i straffeloven av 2005 bare i skjerpende retning? Seniorrådgiver Morten Holmboe
Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerVarierende grad av tillit
Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerFra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI
Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerBenytter du dine rettigheter?
Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerBruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser
Bruk av samfunnsstraff ved grove narkotikaforbrytelser I hvilken utstrekning anvendes samfunnsstraff som straffereaksjon i saker om grov narkotikaforbrytelse, jf. strl. 162 annet ledd. Kandidatnr: 166531
DetaljerPersonvern og andre hensyn
Personvern og andre hensyn Respondentenes svar på påstander og utsagn om personvern Delrapport 8 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:
NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerRealkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning
Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.
DetaljerHoldninger til alkohol
Delrapport IV: Holdninger til alkohol Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke helse- og livsstilsproblemer setter folket øverst på samfunnsagendaen Hvordan mener vi rusmisbrukere bør
DetaljerSammendrag av sak og uttalelse
Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet
Detaljernæringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015
Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas
DetaljerTrygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune
i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering
DetaljerMelhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven
Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-
DetaljerUndersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra
Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerJustis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerForeslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom
Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig
DetaljerNarkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)
Narkotikaforbrytelser og doping Narkotikabekjempelse Prioritert område for politi og påtalemyndighet Egenproduserte saker Antall anmeldelser skal opp Hvorfor? Generell narkotikabekjempelse Annen kriminalitet
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat
DetaljerHoldning til psykisk helsevern og tvangsbehandling. Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter
Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 2009 og 2011, 2000 respondenter Method Data were collected from a representative sample of the population in Norway aged
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012
Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i
NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Indreberg, Kallerud, Arntzen, Falch og Bergh dom i HR-2018-1987-A, (sak nr. 18-130989STR-HRET), straffesak, anke over dom:
DetaljerJuridisk rådgivning for kvinner JURK
Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01086-A, (sak nr. 2008/570), straffesak, anke over dom, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Lars
DetaljerLikhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
DetaljerYtringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018
Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken
DetaljerDETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING
DETTE TRENGER DU Å VITE OM AVKRIMINALISERING OG LEGALISERING 2 Narkotikapolitikk i Norge Ruspolitikk er mye diskutert, og i Norge planlegges det en rusreform. I diskusjonen brukes begrepene legalisering
DetaljerBefolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge
Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk
DetaljerNARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene. Sturla Falck
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL. en oppfølgingsstudie av 115 av de første klientene av Sturla Falck Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) ND ble starter 1.januar 2006 i Oslo og Bergen som et
DetaljerSaksnr.: 09/2516 Lovanvendelse: Likestillingsloven 4 annet ledd, jf. 3 tredje ledd Dato: 13.09.10
SAMMENDRAG 11/1687 En kvinne mener [instituttet hun arbeidet på] la vekt på hennes uttak av foreldrepermisjon da de skulle ansette en prosjektmedarbeider for en forlenget prosjektperiode. Ombudet kom frem
DetaljerAksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Finland
Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Finland - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable
DetaljerHøringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling
Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerUngdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007
Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom
DetaljerBYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse Sak: 2015/947 BYGGESAKSGEBYRFORSKRIFT UTEN BESTEMMELSE OM ADGANG TIL Å FRAVIKE DE STANDARDISERTE SATSENE Saken gjelder
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerBlå Kors undersøkelsen 2008. Pengespill og spilleavhengighet
Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport VII: Pengespill og spilleavhengighet Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke typer pengespill spiller nordmenn på Mener vi Norsk Tipping bidrar
DetaljerHøring - Forslag om å innføre overtredelsesgebyr og heve strafferammene i forurensningsloven, produktkontrolloven og naturmangfoldloven
Miljødirektoratet Sendt pr. e-post: post@miljodir.no Deres ref.: Dato: 9. mars 2018 Vår ref.: 260342 Høring - Forslag om å innføre overtredelsesgebyr og heve strafferammene i forurensningsloven, produktkontrolloven
DetaljerUtdanningspolitiske saker
Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge
DetaljerTRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?
-Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle
DetaljerUndersøkelse om frivillig innsats
Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerWebversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess
Webversjon av uttalelse i sak om forbigåelse i ansettelsesprosess Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 4. september 2007 fra A. A mener seg forbigått til andregangsintervju ved Tollregion
DetaljerUnivariate tabeller. Statistisk uavhengighet og statistisk avhengighet. Bivariat tabellanalyse. Hvordan bør vi prosentuere denne tabellen?
Forelesning 8 Tabellanalyse Tabellanalyse er en godt egnet presentasjonsform hvis: variablene har et fåtall naturlige kategorier For eksempel kjønn, Eu-syn variablene er delt inn i kategorier For eksempel
DetaljerFakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett
Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerThe Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals
PROGRAMMER NOTE: There are 4 ways question is asked. That is, each of these one of these 4 questions. Please be sure to use a truly random assignment method to determine
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/2058), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00410-A, (sak nr. 2009/2058), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. Den
Detaljer6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse
6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene
Detaljer