Bærekraftig idrettssatsing i Oslo drøm eller visjon

Transkript

1 Bærekraftig idrettssatsing i Oslo drøm eller visjon Skal vi prioritere anlegg med stor kapasitet som kan gi god driftsøkonomi? Hvordan samspiller vi med f.eks. skoler, behandlingsinstitusjoner og hoteller for å gi 24/7 utnyttelse av anleggene? Skal vi prioritere tilskueridrett eller aktivitetsanlegg? Hvor er likevekten?

2 Byrådets mål - Idrettsbyen Innbyggerne skal ha tjenester av høy kvalitet. Det er en målsetting at kommunen skal utvikle og forvalte idrettsanlegg som kan bidra til integrering og god livskvalitet for byens innbyggere, ved å tilby universelt tilpassede anlegg som favner alle aldersgrupper, begge kjønn, både topp- og breddenivå og ulike kulturelle behov. Undersøkelser viser at Oslos befolkning er svært aktive innen idrett og fysisk aktivitet. Samtidig har Oslo en betydelig befolkningsvekst blant barn og ungdom. Sammen er dette utfordringer I arbeidet med å sørge for et tilstrekkelig og kvalitetsmessig godt idrettstilbud i kommunen. Lav anleggsdekning i forhold til resten av landet gjør at Oslos idrettsanlegg og bad har en svært intens bruk med derav påfølgende slitasje, noe som medfører høye driftskostnader og et stort energi- og vedlikeholdsbehov. Storsatsingen på bygging av kunstgressbaner med en investering på over 300 mill siden 2002 har gitt 45 kunstgressbaner som resultat, og ytterligere 10 nye kunstgressbaner planlegges ferdigstilt i løpet av Siden 2002 har kommunen bygd 17 nye idrettshaller 17 idrettshaller koster omtrent det samme som 3 større svømmeanlegg, og kapasiteten i antall besøk blir omtrent det samme, så hva bør man velge de neste 10 årene? 28FIN%29/Dokumenter/Del% samlet%20-med%20bokmerker.pdf

3 Anleggssituasjonen i Oslo Har byen bare idrettshaller og svømmeanlegg til under 10% av befolkningen? Investerer vi på optimal måte? Medlemmer,skole,uorg. Treningsareal Kvalifiserte gjetninger: Korrigert for at bare 4-6% av kapasitet i svømmeanlegg brukes av svømmeklubber. Antatt like mye bruk av flerbrukshaller og småanlegg uorganisert som organisert. Antatt at 90% av dans er uorganisert og at 60% av innendørs klatring er uorganisert.

4 Bred politisk enighet om behov for 2 store svømmeanlegg i Oslo vest Ifølge Svømmeforbundets analyse er det en underdekning i Oslo tilsvarende 49 stk. 25m basseng, og dekningen er dårligst i Oslo vest. I planen for Idrett og friluftsliv ble det med stort flertall i bystyret vedtatt 4.mars 2009 at Oslo trenger 4 nye større svømmeanlegg, hvorav ett i Oslo Vest og ett i Oslo Nord Vest Arbeiderpartiet har programfestet helårs svømmeanlegg i tilknytning til Frognerbadet. Venstre har programfestet nytt helårs svømmeanlegg i Sogn/Nydalen De andre større partiene har også programfestet å jobbe for svømmeanlegg og bedret svømmeundervisning i Oslo. Tidligere idrettsbyråd Kallmyr fra FrP har gått sterkt ut i media med at det skal bygges 2 bad i Oslo på størrelse med Drammens-badet. I tillegg er det gitt tillatelse til at Sten&Strøm skal få bygge et større privat anlegg på Økern, og disse 3 anleggene vil sammen med det eksisterende anlegg på Tøyen, gi en sterkt bedret dekning av større publikumsanlegg i sentrale byområder, med ny bassengflate tilsvarende 5 flerbrukshaller. 4

5 Men! Nye anlegg de siste 10 årene: Ca. 50 kunstgressbaner siden nye kunstisbaner Doblet antall (20 stk) idrettshaller siden Holmenkollen (riksanlegg/breddeanlegg) Tryvann skisenter (snowboard, alpint) Bislett (friidrett, kampsport, fotball) Åsland skytehall (bygges) Kommunale anleggsinvesteringer siden tusenårskiftet: mer enn 4 milliarder kroner Hvor er svømmeanleggene? Et større svømmeanlegg koster ca 300 mill., dvs. mindre enn Midtstubakken og mindre enn CarlBerner-krysset.

6 Men nå kommer Drammensbadet til Oslo! Sier Kallmyr... Det er bare et stort minus Drammen kommune har innbyggere Så Oslo trenger 10 stk. Drammensbad før svømmeanleggdekningen er på linje med den de nå har i Drammen. Og arealer til disse anleggene må lokaliseres gjennom arealplanen for å sikre størst mulig verdi for samfunnet. Publikumsbadene bør være store og ha et bredt tilbud for å være attraktive og økonomisk lønnsomme. Noen må ta ansvar og sette igang lokaliserings- og reguleringsprosess for disse større anleggene!

7 Kommunal plan idrett - prosess Hvert fjerde år: Full revisjon Hvert annet år: Rullering Hvert år: Rullering av handlingsprogrammet

8 Prioriteringskriterier for anlegg? Prioritering av folkehelse og mest mulig aktivitet Flest mulig personer i aktivitet i henhold til anbefalinger med bakgrunn i folkehelsebehov Flest mulig person-timer aktivitet pr kr. (anleggets livsløpskostnad, inkl. tomtekostnader) Vekting av målgrupper som ikke er aktive fordi de mangler anlegg. Fokus på geografiske områder med lav anleggsdekning i forhold til befolkning. Best mulig utnyttelse av tilgjengelige tomtearealer Vekt i pressområder på maksimal utnyttelse av tilgjengelige arealer ved at ulike idretter samlokaliseres kompakt/vertikalt (eller at man prioriterer f.eks. fotballbaner som binder tomtene og hvor man senere vil å kunne grave opp og legge ytterligere anlegg under banen). Prioritering av anlegg med god økonomisk basis Vekt på god driftsøkonomi, for at vedlikehold- og driftbudsjetter for et økende antall anlegg i Oslo ikke skal bli for stort hinder hinder for senere nyinvesteringer Vekt på samfunnsøkonomi. Samfunnet må kunne yte til de prosjekter, der samfunnsmessige konsekvenser har størst verdi, og der samfunnsmessig verdi er større enn nåverdi av anleggets livsløpskostnader. Prioritering av anlegg som vil gi vekst i aktivitet Samsvar mellom særidrettens popularitet målt i antall medlemmer, særidrettens underdekning av anlegg og prioritering av investeringer i anlegg for særidretten. Vekt på anlegg til klubber/skoler som har påviste behov for anlegg, og der man må anta at nytt anlegg vil gi betraktelig økt fysisk aktivitet. Prioritering av anlegg som komplementerer eksisterende anlegg i nærområdet med tilbud til brukergrupper med ikke tilfredsstilte preferanser Prioritering av anlegg som byen mangler for å kunne gi et bredt og godt idrettstilbud. (Etter anbefaling fra Kultur- og kirkedepartementet bør alle særidretter med stor utbredelse I kommunene ha minst ett større kommuneanlegg)

9 Bedriftsøkonomisk bæreevne Risenga bad kostet 204 millioner og åpnet for halvannet år siden. med besøkende i året dekkes driftskostnadene akkurat Pirbadet Trondheim Byen har innbyggere Byggekostnad 272,5 millioner m² tilhører vannaktiviteter og derav m² med vannoverflate besøkende hver dag 4 mill i overskudd i 2009, med ca 200 mill. i lån Enighet (kamp)sportcenter Malmø Byen har innbyggere 3000 km, 8 saler, kunst/kultur, japansk tehus 6 ulike kampsporter, samt styrketrening 4500 medlemmer, 1500 som trener hver kveld Svømmeanlegg, turnanlegg, klatreanlegg, dansesaler og vekttreningslokaler kan drives med økonomisk overskudd, i motsetning til kunstisflater og idretts -flerbrukshaller.

10 Samfunnsøkonomisk bæreevne Bedriftsøkonomi er viktig men ikke avgjørende! Man må skape et bærekraftig samfunn basert på en sunn og veltilpasset befolkning Dagens situasjon med stillesitting fra 6-årsalder tilrettelegger ikke for dette

11 Enorme helseøkonomiske tap som følgende av mangelfull anleggsdekning Ut fra analyser av helsebudsjettmessige virkninger av investeringer i idrettsanlegg rettet mot aktivisering og breddeidrett, så vil Oslo kommune kunne oppnå innsparinger i størrelsesorden 4 milliarder kroner årlig ved å ha en tilstrekkelig kapasitet og et variert tilbud til ulike aldersgrupper og interesser i Oslo. (Se nærmere dokumentasjon i vedlegg om helseøkonomiske konsekvenser) Oslo bygger i dag stort sett anlegg som har kapasitet til rundt 400 klubbmedlemmer, og som hver koster 1-2 mill. kr. hvert år i drift. Ved full dekning vil dette kreve nærmere 2 milliarder i driftstilskudd, men det kan likevel forsvares dersom det aktiviserer de befolkningsgrupper som kan gi størst helsemessig gevinst. Vi bør likevel finne/utvikle anleggstyper med bedre driftsøkonomi pr. treningstime.

12 Det er derfor behov for nye anleggstyper som bedre utnytter ledige arealer uten å nedbygge grøntområder og som kan brukes fullt ut 15 timer i døgnet. Dette bør være den nye standard skoleidrettshallen som gir kapasitet så skolebarn kan få nok aktivitet! Friplassen 30*80 m, eller mindre aktivitetsflater ned til 25*55 m Kunstis på vinteren Kampsport 14*14-18*18 m, Turn og Dans 10*12-20*12, Takhøyde 4 m. Inngangs/myldreområde, Salat/baguett-bar Bibliotek/sjakk-bord Håndballbane og Turn 23*44 m, 7 m takhøyde, merking for andre ballspill 25 m basseng + opplæringsbasseng Dybde 3 m, takhøyde avhengig av om man skal ha stupebrett Innendørs klatrevegg, høyde 14 m. Vekttreningssaler, Ungdomsklubblokaler, Garderober 3 meter høydeforskjell er nok til å ha et inngangsparti!

13 Samspillet skole / idrett Dersom kompakt svømme/fleridrettsanlegg blir modell for nye idrettsanlegg for alle skoler (eller skole-clustere) med mer enn 600 elever, så vil det gi åpning for 1 time aktivitet pr. dag for barna og gi full utnyttelse av anleggene i skoletiden. Disse anleggene vil ikke være store nok til å være åpne for publikum grunnet små billettintekter og store lønnskostnader til billettsalg, tilsynsvakter og badevakter, men vil på morgenog kveldstid kunne brukes av foreninger, interessegrupper, idrettsklubber og andre leietakere som selv stiller tilsynsvakter og badevakter, og de vil dermed være viktige nærmiljøanlegg, og med på å bygge opp levende skoler som kulturbærere og sosiale møteplasser, også utenfor skoletid.

14 Skolesvømmeanlegg til 20 mill. kr. Ingen ekstra tomtekostnader, og lite ekstra kostnader for reguleringsprosessen. I tillegg vil det være lite kostnader knyttet til ytterkledning av kjellerveggen, slik at dette kan gi svømmeanlegg med gunstig plassering til en betraktelig lavere kostnad enn øvrige modeller for bygging av svømmehaller til trening og opplæring.

15 Det er forskjell på bad og svømmeanlegg For flerbrukshaller er tallet personer pr. anlegg i Oslo, mens tallet for landet for øvrig er Anleggsdekningen for bad er ikke særlig bedre. I Oslo er dekningen personer pr. bad, mens den ellers i landet er på pr. bad. Idrettskretsen baserer prioritering på bad som hverken er egnet for idrett eller som publikumsbad Oslo Idrettskrets opererer med 54 bad i Oslo basert forarbeidet til sektorplan Men det er bare 10 innendørsbassenger i Oslo som er 25 meter eller mer, og som dermed kan klassifiseres som svømmeanlegg. I tillegg er det 10 opplæringsbassenger i tilknytning til skoler, og 4 mindre bad. Disse har typisk kapasitet på 6-12 voksne svømmere, men kan også brukes til vanntilvenning, enkel svømmeopplæring, og gymtimer med skoleklasser der typisk treningsform vil være stafetter, slik at bare noen av barna er i vannet samtidig. Øvrige bad i listen til idrettskretsen er stort sett spa-bassenger, bassenger i hoteller og terapibassenger i tilknytning til behandlingsinstitusjoner. Små størrelser og liten tilgjengelighet gjør at disse ikke bør regnes med. Det er personer pr. svømmeanlegg mot personer pr. flerbrukshall. Minste flerbrukshall (16*24 m) er på størrelse med et 25m-basseng (25*12,5), så disse minstestørrelsene er bedre sammenlignbare. Det mer korrekte sammenligningsgrunnlaget blir da personer pr. svømmeanlegg mot personer pr. flerbrukshall. Det totale bassengareal av de 51 helårsbadene i listen tilsvarer treningsflate i 6,8 normal-flerbrukshaller eller 3,2 ishaller. Samlet bassengareal av innendørs svømmeanlegg I Oslo tilsvarer 3,9 normal-flerbrukshaller eller 1,9 ishaller. Svømmehallkapasiteten i Oslos bør mangedobles (investering på 100 mill. kr. pr. år i 15 år): Svømmeklubbene ønsker 6 store multisvømmeanlegg /badeland for organisert og uorganisert svømming f.eks. på Majorstuen/Frogner, Sogn/Nydalen, Økern (Sten&Strøm), Tøyen (eksisterende bad som bør moderniseres), Stovnerområdet/Oslo Nord og Lambertseter/Oslo Sør, noe som vil gi nytt bassengareal tilsvarende ca arealet i 6 normal-flerbrukshaller og dekke ca halvparten av byens udekkede behov for svømmeanlegg. Og at dette skal samspille med 25-meter skolebassenger som utenfor skoletid kan brukes av svømmeklubber og andre aktører til opplæring og trening. 12 slike basseng vil dekke en fjerdedel av behovet. I tillegg ønskes tilgjengelighet til ledig kapasitet i eksisterende mindre bassenger i skoler, behandlingsistusjoner etc. for bruk til babysvømming, vanngymnastikk, tilrettelagte svømmekurs i mindre grupper, etc.

16 Plassering svømme/fleridrettsanlegg personer pr større anlegg (50 meter+ stup) publikumsbesøk pr. år pr. anlegg (dvs snitt 4-5 ganger pr. år) 10 % av kapasiteten reserveres til svømmeklubbene, dvs 300 svømmere 4 ganger per uke. Dvs av Oslos elite - svømmerne har plass i 6 stk. 50- meter-anlegg hvis dette utformes som publikums bad. Frogner Sogn Tøyen Økern Stovner 60-70% av svømmetreningen (rekruttering, barn og ungdom) må da skje i mindre bassenger tilknyttet skoler og institusjoner. Lambertseter Tøyen fins allerede og Økern er besluttet bygget. Hvor mange store anlegg skal man ha? Og hvor skal de ligge?

17 Bruk av motorvei-arealer? Nye Sogn bad? Konkurranseanlegg svømming og stup, med badeland, nytt stort tennisanlegg og god plass til andre idretter som turn, dans og klatring Alternativt, hvis deler av bygningsmassen skal bevares, kan svømmeanlegget legges nedgravd inn i terrenget i nordøstlige hjørne av tomten med tennisbanene på taket.

18 Bruk av parker ved å legge anlegg under bakken? Utvidelse av Frognerbadet med helårsbassenger? Svømmeanlegg, flerbrukshall, ishall, klatreanlegg, turnhall, dansesaler og kampsportanlegg kan få plass under bakken Svømmeanlegget integreres mot garderobene i Frognerbadet Planskisse er allerede levert PBE, og har vært ute til høring.

19 Ila Skole flerbrukshall Kampsport-saler Flerbrukshall Det er god plass til en liten flerbrukshall og et par danse-/ kampsportsaler under skolegården på Ila skole. Skolegården ligger et par meter over gatenivå, slik at det også er mulighet for vinduer til salene.

20 St.Sunniva skole flerbrukshall Ved å heve ballbanen 2-3 meter kan man få plass til en liten flerbrukshall under banen. Utebanen er viktig for det sosiale liv på skolen og for uorganisert aktivisering av barna, og må bevares, men det vil være gunstig å heve banen så man får inngang til banen fra skolegården i steden for, som nå, fra gatenivå.

21 Idretten sier ja.. Men hva sier skolen? (når ISU st.hanshaugen spør om skolen ønsker flerbrukshall) Hei igjen, Det er nemlig det at det er problemer til å få til den pålagte svømmeundervisningen. I tillegg er der flere barn som kunne tenke seg å trene svømming. Jeg ble kontaktet av flere foreldre om det i fjor. Alle badene i Oslo sentrum er "sprengt", verken Møllergata eller Majorstuen eller en skole på Vika (husker ikke navn nå) hadde kapasitet til en gruppe når jeg kontaktet dem i fjor. Det samme Sogn bad, men Oslo svømmerne som holder på Sogn kunne formidle lærer hvis vi fant sted. Tenker man egoistisk, så synes jeg et svømme anlegg ville løse en del problemer for skolen (ikke bare vår skole). Skolen har 2 gymsaler tross alt som jeg tror dekker stort sett behov for de 20 klassene på skolen. Det du skisserer er interessant, men det er viktig at de rette personene får se det og evt. drøfte saken. Mvh Margrethe SMU

22 LilleBislett (i fremtiden en gang?) Utendørs skateboard, og rulleskøyte? Innendørs klatrevegg, høyde 14 m. Utendørs klatrevegg, høyde 6 m. 25 m basseng + stupe/skliebasseng Muligens også opplæringsbasseng Kampsport 14*14-18*18 m, og Dans 10*12-20*12, Takhøyde 4 m. Basketball, innebandy, 5-erfotball og turn 28*15m, 7 m takhøyde, merking for andre ballspill Utendørs Basketball, innebandy, og 5-erfotball bane, også med mulighet for is på vinteren Friplassen 30*80 m, Kunstis på vinteren Inngangs/myldreområde, Salat/baguett-bar Bibliotek/sjakk-bord

23 Politikerne må prioritere arenaer for uorganisert idrett Organisert idrett får normalt bare 4-6 % av kapasiteten i svømmeanleggene.hvorfor skal da Oslo idrettskrets belaste idretts -budsjettene med et svømmeanlegg til 300 mill.kr. når nytteverdien for OIK bare er 15 mill. kr.? Statistikk viser at den organiserte inne idretten primært aktiviserer barn opp til 15 år, og at den uorganiserte idretten deretter er viktigst for trivsel og folkehelse. Den uorganiserte idretten er ikke ivaretatt tilstrekkelig av interessegrupper, og det må derfor være politikernes ansvar å sørge for et idrettslig tilbud som er helhetlig og rettet mot å bedre folkehelsen, OG AT DELER AV DETTE KAN BELASTES HELSEBUDSJETTENE SOM EN INVESTERING I FREMTIDIGE INNSPARINGER I BEHANDLINGSUTGIFTER!

24 Kampsportene er nå større enn håndball Målet med kampsporttrening er å skape bedre mennesker gjennom mental og fysisk trening. Kampsport fanger ofte opp barn og unge som ikke finner seg til rette i andre idretter, og fanger også opp mange barn og unge etterhvert om de faller fra fotball og andre barneidretter. Det er i Oslo flere kampsportutøvere enn håndballspillere, men kampsport mangler i stor grad egnede anlegg, og behovet for utstyr og matter gjør at man ofte ikke passer inn i flerbrukshaller beregnet på ballspill. Og det er behov for flere kampsportanlegg, for å sikre kampsportmiljøer som lever opp til idealene, har en viss grad av profesjonalisering og ikke degenererer. Kampsport trenger 4 meter under taket, plass til en eller flere 12*12 meter kamparealer/sikkerhetssoner, plass til tilskuere rundt kamparealene, vrimleområder og områder for sosiale aktiviteter. Slike anlegg kan gjerne samlokaliseres med andre idrettsanlegg, og man kan skape flerbruksanlegg tilpasset kampsport, ulike typer dans/teater og ulike typer gymnastikk og turn. Politikerne har nå tenkt å bygge om til klasserom den ene av gymsalene som Uranienborg Turnforening disponerer! Dans, Tennis, Turn, Friidrett og Klatring har også stor medlemsmasse, for få anlegg og mye av de samme problemstillingene.

25 Litt statistikk fra sektorplanen Tabell 4: Aktiviteter med størst oppslutning blant 6-25 åringer i 2007 i Oslo. Antall medlemskap. Idrettsgren Totalt Fotball Ski Gym & Turn 5054 Håndball 4163 Tennis 3997 Bandy 3121 Kampsport (2010:????) 2678 Svømming (2010: 4000) 2650 Friidrett 2115 Dans 1845 Antall større anlegg (1) Kampsport inkl. judo, bryting etc. ca medl. Dans inkluderer ikke danseskoler og institutter I tillegg kan anmerkes at over 90% av bruken av f.eks. svømmehaller er uorganisert. Tabell 5: Oppslutning om ulike idrettsgrener blant Oslo-ungdom år. Prosent. Idrettsgren Gutter Jenter Totalt Fotball Dansing Håndball Kampsport Basketball Tabell 6: Aktivitetene som økte mest totalt fra i Oslo. Antall medlemskap. Idrettsgren Totalt Gym & Turn Dans Klatring Både svømming og kampsport har økt kraftig. Svømming har f.eks. pr 2011 ca utøvere i Oslo, men pga. anleggs-mangel er bare 25 % av disse i Oslo Vest. Så nye anlegg der vil gi forventet rekruttering på minst 1000 nye svømmere På landbasis er skøyter nå 28. største idrett. Pga. mye anlegg i Oslo er dekningen der noe høyere enn for landet ellers, med ca. 800 skøyteforbundmedlemmer og ca ishockyforbundmedlemmer. 25