Natur og Ungdoms arbeidsprogram 2014

Transkript

1 Natur og Ungdoms arbeidsprogram 2014 Natur og Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke saker Natur og Ungdom skal prioritere å jobbe med, og hvilke strategier vi har. Arbeidsprogrammet viser også hvordan sentralstyret legger til rette for lokalt saksarbeid. Landsstyret og sentralstyret vil sammen konkretisere arbeidsprogrammet i løpet av året. Sentralstyret står ansvarlig overfor landsmøtet for å gjennomføre arbeidsprogrammet. Deler av arbeidsprogrammet vil bli utført av ansatte og utvalg i Natur og Ungdom. Det finnes mange miljøproblemer, og Natur og Ungdoms sentralstyre har ikke kapasitet til å arbeide med alle. Vi må velge bort noen for å få nok tid til de sakene hvor vi kan gjøre mest for miljøet. Det skal også være rom i arbeidsprogrammet for at sentralstyret skal kunne gripe fatt i nye viktige miljøsaker som kan bli aktuelle i løpet av året. Dette er nødvendig for at Natur og Ungdom skal kunne ta del i den kontinuerlige miljøpolitiske debatten. Sentralstyret skal også ha tid til å følge opp det lokale arbeidet i organisasjonen. I 2014 har Natur og Ungdom to prioriterte målsetninger: Sterke lokallag og medlemspleie. I valg av aktiviteter og argumentasjon skal Natur og Ungdom i 2013 være synlige, aktiviserende og kompromissløse. Saksfeltene Natur og Ungdom skal arbeide med i 2014 er olje og energi, natur, samferdsel, mat og internasjonalt klimaarbeid. Saksfeltene er likestilte, men alle faggruppene skal i sitt arbeid vektlegge støtte til lokalt saksarbeid. Dersom det i løpet av året blir aktuelt for Norge å søke medlemskap i EU eller å igangsette en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, er dette noe sentralstyret vil sette av ressurser til å jobbe med. Det er viktig å få inn nok midler til Natur og Ungdoms arbeid, det forutsetter at sentralstyret bruker tid på dette. 35 1

2 Olje og energi Lofoten, Vesterålen og Senja, Møreblokkene, Jan Mayen, Skagerrak og området langs iskanten skal ikke åpnes for oljevirksomhet de fire kommende årene. Dette gir oss en enestående mulighet til å løfte oljedebatten fra å være en områdedebatt, til å handle om den store omleggingen vi trenger fra fossilt til fornybart. Utvinning og bruk av fossil energi er en av hovedårsakene til klimaproblemet, og i Norge står petroleumsindustrien for 1 4 av landets utslipp. Studier viser at frem mot 2020 vil 42% av energien i Europa være fornybar. Denne omleggingen må Norge tilrettelegge for og være en del av. Norsk olje- og gassindustri har vært dominerende for norsk industriutvikling i 45 år. Det er på høy tid at den fossile industrien gradvis fases ut, samtidig som Norge gjør en storstilt satsning på fornybar energi- og nettutbygging. Norges fremtidige eksportvare er ikke olje og gass, men fornybar energi til et Europa med økende behov for ren kraft. Hovedmål: Norge skal ut av oljealderen og bidra til et grønnere Europa Vise frem alternativene til norsk petroleumsvirksomhet Svekke tilliten til norsk oljeindustri Redusere utvinningstempoet på norsk sokkel Vise frem alternativene til norsk petroleumsvirksomhet Arrangere Nordområdekonferansen for egne medlemmer, ungdomspolitikere, miljøbevegelse og studenter. Samarbeide med studentlag om aktiviteter og kampanjer på studiesteder med tema overgangen fra fossilt til fornybart og grønne arbeidsplasser. Arrangere informasjonsturné i Troms og Finnmark om omstilling fra fossilt til fornybart Jobbe for bedre rammebetingelser for nye fornybarteknologier Svekke tilliten til norsk oljeindustri Gjennomføre en svertekampanje som viser fram oljeindustriens skitne historie og de positive aspektene ved fornybarsamfunnet gjennom: o Nasjonale aksjonsdager og aksjonskonsepter for lokallag o Svartebok som viser de mørke sidene ved oljeindustrien o Aksjonere ved oljeindustriens egne arrangement Redusere utvinningstempo Aktivt lobbyarbeid mot Stortinget og regjeringspartiene for å sette fokus på Norge etter olja Følge de ulike tildelingsprosessene og involvere lokallag i disse Følge prosessene med de ulike forvaltningsplanene for Norges havområder 2

3 Mat Natur og Ungdom gjennomfører hvert år prosjektet Grønt Spa tak for økt rekruttering til landbruket. I 2013 ble prosjektet Fesk førr Framtida gjennomført for fiskerinæringa. I sin regjeringserklæring varsler FrP og Høyre dårligere kår for norsk landbruk og økt strukturering 1 av kystflåten. Et spredt og mangfoldig jordbruk basert på lokale naturressurser er det mest miljøvennlige om vi skal løse verdens matproblemer. Norsk landbruk må i større grad baseres på bruk av utmark og beite, og opprettholdelse av dagens gårdsbruk. Et lokalt og kystbasert fiske er mer miljøvennlig en store havgående fartøyer, og fører til en mer bærekraftig beskatning av fiskeriressursene. Oppdrettsnæringa kan ikke vokse uten at det skjer på bærekraftig vis. Mål: Sikre miljøvennlig norsk matproduksjon over hele landet Et miljøvennlig norsk landbruk over hele landet Ingen videre strukturering i fiskenæringa Oppdrettsnæringen blir ilagt strenge miljøkrav Et miljøvennlig norsk landbruk over hele landet Aksjonere og følge oppgjøret i jordbruksforhandlingene Gjennomføre Grønt spa tak i samarbeid med spa tak-koordinator Legge opp til lokalt saksarbeid gjennom skolering av lokallag i matpolitikk og tilrettelegging for arbeid med jordvern og mot nedleggelse av gårder Samarbeide med relevante interesseorganisasjoner for redusert bruk og import av kraftfôr Kjempe mot strukturering av fiskeflåten Gjennomføre Fesk førr Framtida med fokus på kystflåten og rekruttering til næringen Jobbe aktivt opp mot Stortinget for å hindre videre strukturering av fiskeflåten Samarbeide med relevante fiskeriorganisasjoner Oppdrettsnæringen skal bli ilagt strenge miljøkrav Jobbe for strengere miljøkrav til oppdrettsnæringa og følge relevante prosesser Stille miljøkrav til havbruksorganisasjonene og fronte disse i media Møte relevante politikere på Stortinget for å få fremmet vårt syn 1 Strukturering: Omlegging av fiskeflåten til større og mindre miljøvennlige fiskefartøyer. 3

4 Natur I 2013 vedtok regjeringen å utsette vedtaket om sjødeponi i Førdefjorden til 2014, og spørsmålet om sjødeponi i Repparfjord i Finnmark ventes avgjort tidlig på året. Den nye regjeringen har signalisert at den er positiv til å bruke norske fjorder som deponi for gruveavfall. Samtidig har den åpnet for svakere vern av norsk naturmangfold gjennom økt lokal forvaltning av verneverdier. Sjødeponi innebærer deponi av store mengder avfall i verdifulle og sårbare økosystemer, og utgjør en trussel for fjordene. Norske fjorder, skoger og unike naturområder er viktige for å ta vare på artene som lever der, og er viktig for det norske naturmangfoldet. Det kan ikke åpnes for sjødeponi i norske fjorder eller lempes på vernet av verdifulle naturområder. Hovedmål: Hindre tap av norsk naturmangfold og stanse sjødeponi i norske fjorder Gjøre sjødeponi politisk umulig Økt oppmerksomhet rundt konsekvensene av gruveprosjekter Styrke lokalt arbeid med naturmangfold Gjøre sjødeponi politisk umulig Følge prosessene om sjødeponi i Repparfjord og Førdefjorden og aksjonere dersom det åpnes for bruk av sjødeponi Møte aktuelle samarbeidspartnere på Stortinget og Sametinget og andre relevante aktører Synliggjøre og bygge opp om lokal motstand mot gruvedrift gjennom seminarer, aksjoner og felles utspill Følge andre aktuelle fjordsaker Økt oppmerksomhet rundt konsekvensene av gruveprosjekter Følge saksgangen på opprydning i norske fjorder og legge til rette for lokalt arbeid. Samarbeide med andre skandinaviske organisasjoner for å synliggjøre miljøkonsekvensene av gruveprosjekter Følge gruveprosjekter som truer urfolks tradisjonelle leveområder på Nordkalotten og Grønland Styrke lokalt arbeid med naturmangfold Skolere lokallag til å jobbe med naturmangfold i kommunene Arrangere skolering om naturmangfold på nasjonale seminarer Skolere seg i lokalt skogarbeid og bistå lokallag til å arbeide med skogvern Arrangere et naturtokt for å legge til rette for lokalt arbeid med naturmangfold og skogvern 4

5 Samferdsel Nasjonal transportplan innebærer en økt satsning på jernbane. Samtidig kutter ikke dette klimagassutslipp når det kommer i tillegg til nye store firefelts motorveier. I 2014 skal flere storbyområder søke om støtte gjennom de nye bymiljøavtalene. Disse må innebære restriktive tiltak for biltrafikken om de skal kutte klimagassutslipp. Transportsektoren står for en tredjedel av Norges klimagassutslipp og om lag halvparten i de store byene. Skal vi løse klimaproblemet må vei- og flytrafikken reduseres til fordel for økt bruk av jernbane, bybane, t-bane, trikk og buss. Da må større deler av pengene til samferdsel gå til kollektive løsninger og mindre til store kapasitetsøkende veiprosjekter og utvidelse av flyplasser. Hovedmål: Reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren Gjennomslag for miljøvennlig transport gjennom lokalt saksarbeid Sikre gode bymiljøavtaler i tre utvalgte storbyområder Sikre en god nasjonal kollektivtrafikkpolitikk Gjennomslag for miljøvennlig transport gjennom lokalt saksarbeid Lansere en informasjonsbank om helhetlige transportløsninger i byene og bruke denne til å legge til rette for arbeid i lokallag Sørge for god samferdselsskolering på regionale og nasjonale seminarer Gjennomføre nasjonale aksjonsdager for bedre kollektiv- og transportpolitikk Reise på skoleringsturne for lokallag om lokale samferdselssaker og lokalt saksarbeid Bistå lokal- og fylkeslag i å arbeide med transportplaner og bypakker Sikre gode bymiljøavtaler i tre utvalgte storbyområder Velge ut og følge forhandlingene om bymiljøavtaler i tre storbyområder Aksjonere i forbindelse med forhandlingene Skolere og inkludere lokallag i prosessene rundt bymiljøavtalene Sikre en god nasjonal kollektivtrafikkpolitikk Følge prosessen med nasjonal kollektivplan Følge prosessen med ny nasjonal motorveiplan Møte relevante aktører i forbindelse med Nasjonal Transportplan

6 Internasjonalt klimaarbeid Klimaforhandlingene i Durban 2011 la grunnlaget for en ny global klimaavtale, som skal vedtas på klimatoppmøtet i Paris i 2015, og tre i kraft fra Fundamentet for denne avtalen bør være klart på forhandlingene i Peru i år. NU arrangerte i 2013 en internasjonal sommerleir i Lofoten som ga flere nye internasjonale samarbeidspartnere Klimaendringene er den største utfordringen i vår tid, likevel venter politikerne med å få på plass den klimaavtalen verden trenger. Det haster for å få utslippene til å gå nedover dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Hovedmål: Klimaforhandlingene i Paris 2015 gir en sterk klimaavtale Klimaforhandlingene i Peru tar oss nærmere en global sterk klimaavtale Et godt politisk samarbeid med partnerorganisasjoner over hele verden frem mot klimatoppmøtet i Paris 2015 Skape bredt engasjement rundt klimasaken i Norge Klimaforhandlingene i Peru tar oss nærmere en global sterk klimaavtale Delta på mellomforhandlingene i Bonn og klimatoppmøtet i Peru og delta på ungdoms- Pre-COP i Venezuela på våren Sørge for gode norske forhandlingsposisjoner og økte ambisjoner før og etter 2020 Følge de nye rapportene fra FNs klimapanel og lage kort og lettfattelig faktainformasjon til våre medlemmer Arrangere Klimaseminaret 2014 for ungdom og studenter, med partnerorganisasjoner i Oslo, i samarbeid med de studentansvarlige Starte forarbeidet mot Paristoppmøtet i 2015 Et godt politisk samarbeid med partnerorganisasjoner over hele verden frem mot klimatoppmøtet i Paris 2015 Delta på YFoEEs nettverkssamlinger og sommerleir i Bulgaria Involvere seg i arbeidsgruppene for klima og kommunikasjon i YFoEE Videreutvikle det arktiske samarbeidet gjennom Arktisk Ungdomskoalisjon Gjennomføre lokallags- og skoleforedragsturné med internasjonale samarbeidsorganisasjoner om klima, internasjonal oljeindustri og miljøproblemer Delta i opprettelsen av Climate Justice Youth Alliance, i samarbeid med internasjonale samarbeidsorganisasjoner 249 6

7 Russland Miljøproblemer kjenner ingen landegrenser. I Nordvest-Russland finnes det mange og alvorlige miljøproblemer. For at Russland skal kunne ordne opp i sine miljøproblemer, er etableringen av et reelt demokrati en forutsetning. Natur og Ungdom jobber for deltakelse gjennom å vise russiske ungdommer at det nytter å engasjere seg og for å bygge en uavhengig miljøbevegelse i Nordvest-Russland Natur og Ungdom har to russiske søsterorganisasjoner. Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk. Det langsiktige målet for Natur og Ungdoms arbeid i Russland er at begge søsterorganisasjonene skal bli organisatorisk og økonomisk uavhengige av Natur og Ungdom, samtidig som det politiske samarbeidet til organisasjonene styrkes. Det er russlandsutvalget, sammen med utvalgets to ansatte som har ansvar for prosjektet. Utvalget har det overordnede ansvaret for videreutviklingen av prosjektet, både organisatorisk og politisk. De ansatte har ansvar for den daglige driften av prosjektet og oppfølging av organisasjonene, samt å følge opp og bidra til iverksetting av planene som kommer fra utvalget. I 2014 vil utvalget arbeide for at PiM prioritere rekruttering, inkludering av nye medlemmer og organisasjonskultur, med opprettelse av nye, stabile lokallag. I Aetas ønsker utvalget å styrke det politiske arbeidet og de demokratiske rutinene. Utvalget har i 2012 og 2013 foretatt en ekstern evaluering og laget en langtidsplan for prosjektet. Utvalget vil prioritere oppfølging av denne. I alt arbeidet vil utvalget søke å involvere studentmedlemmer, og arbeide for økt utveksling mellom medlemmer av Natur og Ungdom, PiM og Aetas. Politisk vil utvalget å jobbe for informasjonsspredning om miljøutfordringene i Nordvest- Russland, fornybar energi og atomkraft. Utvalget vil på våren tilby et opplegg for samarbeid mellom studentlag og ledd i PiM og Aetas, med mål om utveksling mellom partene på våren og et felles arrangement på høsten. Utvalget vil også arbeide for økt samarbeid mellom lokallag i Norge og de russiske organisasjonene. I Aetas ønsker utvalget å styrke det politiske arbeidet når det kommer til saker som energieffektivisering, fornybar energi og skogvern. Energiutvalget Energisektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp i Europa. I Norge er over halvparten av energiforbruket fossilt, og fører til store mengder klimagassutslipp. Norge har en mulighet til å produsere mer fornybar energi, og å legge til rette for både norske og europeiske reduksjoner i klimagassutslippene. Energiutvalget vil se på det fremtidige energisystemet i Europa og Norge, og jobbe for økt utbygging av fornybar energi. Utvalget vil fokusere på solkraft, vindkraft og kraftlinjer. I tillegg skal utvalget legge til rette for at flere fylkes- og lokallag kan jobbe med konkrete energiprosjekter, ved å på forespørsel vurdere miljøkonsekvensene av foreslåtte vind- og vannkraftverk. Norsk økonomi er i stor grad basert på oljerelatert industri. Utvalget vil jobbe for bedre tilrettelegging for andre næringer og klimavennlige arbeidsplasser i Norge. 7

8 Fisk Programkomiteen foreslår å legge ned fiskeutvalget, og at dagens medlemmer i utvalget knyttes til faggruppa som ressurspersoner. Se Mat. Jordbruk Programkomiteen foreslår å legge ned jordbruksutvalget, og at dagens medlemmer i utvalget knyttes til faggruppa som ressurspersoner. Se Mat. 8