b) Forklar kort rollen til hypothalamus og hypofyse i reguleringen av glukokortikoidsyntesen i binyrebarken.

Transkript

1 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A Høst 2010 Tirsdag 11 januar 2011 kl. 09:00-14:00 Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Alle oppgavene teller likt ved bedømmingen Oppgave 1 En mann på 45 år blir innlagt på sykehus slapp og nesten komatøs. Han virker dehydrert og blodtrykket måles til 55/40. Hud og munnslimhinner viser relativt mye pigment. Pasienten har vært slapp lenge, har følt seg kraftløs og gått ned i vekt, og så ble han nå hurtig tiltagende svak. Etter rask undersøkelse oppfattes tilstanden som en binyrebarksvikt (Addisons sykdom) med en akutt forverrelse. Pasienten får straks hydrokortison (= kortisol) intravenøst i høy dose, og det legges inn intravenøs infusjon av saltvann med glukose og mer hydrokortison. a) Forklar kort binyrenes beliggenhet og makroskopiske anatomi. Tegn en skjematisk figur av et snitt gjennom binyrebarken og forklar hovedtrekkene i histologien med de ulike sonene. Hvor dannes henholdsvis glukokortikoidene og mineralkortikoidene? Hva er det viktigste glukokortikoidet og det viktigste mineralkortikoidet? b) Forklar kort rollen til hypothalamus og hypofyse i reguleringen av glukokortikoidsyntesen i binyrebarken. c) Hva er den fysiologiske hovedfunksjonen til mineralkortikoider? d) Hvordan reguleres mineralkortikoid-syntesen? e) Hva er den prinsipielle, cellulære virkningsmekanismen til binyrebarkhormonene? f) Pasientens lave blodtrykk er typisk ved Addisons sykdom. Hva er forklaringen på dette? g) Økt pigmentering ses også ofte hos pasienter med Addisons sykdom. Hva er årsaken? h) Pasienten fikk i den akutte fasen en høy dose hydrokortison (kortisol) uten at det var behov for tillegg av mineralkortikoid. Da han ble bedre, ble dosen trappet ned til vedlikeholdsdosering, og da ble det også nødvendig å gi mineralkortikoid som supplement. Hva er grunnen til dette? Side 1 av 13

2 Oppgave 2 Ved en bilulykke pådro pasienten seg miltruptur, og milten måtte fjernes (splenektomi). Pasienten får behandling med penicillin i forbindelse med operasjonen, og en pneumokokkvaksine gis to uker senere. a) Beskriv miltens makroskopiske og mikroskopiske anatomi med kapsel, parenchym og blodforsyning (bruk gjerne tegning). Hvilke funksjoner har milten og hvordan er de knyttet til arkitekturen? b) Hvorfor er det viktig å gi pasienten vaksine mot pneumokokker? Begrunn svaret. c) Hvilke virulensfaktorer har Streptococcus pneumoniae og er vaksinen rettet mot en eller flere av disse virulensfaktorene? d) Hvordan styrker vaksinering forsvaret mot infeksjon? Hvorfor gir ny eksponering mot peptid-antigener (gjennom revaksinasjon eller naturlig infeksjon) raskere antistoffsvar med høyere titer (= konsentrasjon) og høyere affinitet, samt med høyere andel av IgG i serum enn ved første eksponering? e) Hvordan kan antistoffer bidra til eliminasjon av bakterier? f) Nevn noen sykdommer som blir forårsaket av Streptococcus pneumoniae? Hvorfor er penicillin best egnet til behandling av pneumokokkinfeksjon i Norge? Er dette like egnet i hele verden og eventuelt hvorfor ikke? g) Hva er virkningsmekanismen for penicillin? Oppgave 3 Du bestemmer deg for å undersøke respirasjonen hos en frisk forsøksperson. Først setter du på et bånd rundt magen på forsøkspersonen. Dette båndet inneholder en sensor som registrer strekk av båndet. Båndet er koblet til en datamaskin som viser en kurve med tiden som x aksen (horisontalaksen) og strekk av båndet på y-aksen (vertikalaksen). Denne kurven gjør at du kan følge graden av strekk av båndet fortløpende. a) Båndet utvider seg når forsøkspersonen puster inn. Forklar hvorfor dette skjer. b) Du setter båndet rundt brystkassen: Vil båndet strekkes eller slakkes når fosøkspersonen puster inn? c) Hvilke muskler er i bruk ved vanlig inspirasjon og ved vanlig ekspirasjon? Side 2 av 13

3 d) Hvilke muskler er i bruk ved forsert (ekstra kraftig) inspirasjon og forsert ekspirasjon? e) Du måler også partialtrykk av CO 2 og O 2 i den luften som forsøkspersonen puster ut. Du avleser verdiene du får ved slutten av ekspirasjonen. Hvilken verdi vil disse endeekspiratoriske verdiene av partialtrykk av CO 2 og O 2 ha i forhold til verdiene fra en arteriell blodprøve, som for eksempel en prøve tatt fra arteria radialis? f) Hvilke verdier for partialtrykk av O 2 og CO 2 i alveolene vil du vente å finne ved normal ventilasjon hos en normal person. Oppgi verdiene i kpa. g) Du ber forsøkspersonen puste fort og dypt i 1 minutt. (hyperventilering). Hvordan vil du vente at verdiene for partialtrykk av O 2 og CO 2 i alveolene vil ha endret seg ved slutten av hyperventilasjonsperioden? h) Tegn opp oksygents metningskurve i et diagram. Sett verdiene i kpa på x-aksen og sett benevning og verdier på y-aksen. i) Du setter på et pulsoksymeter på forsøkpersonen. Dette måler oksygenmetningen av hemoglobin i arterielt blod. Hvordan er metningen hos forsøkspersonen ved normal hvileventilasjon? j) Hvordan er metningen hos forsøkpersonen etter hyperventileringen? k) En medstudent vil prøve ut hvordan ventilasjonen hennes endrer seg når hun puster gjennom en snorkel (det vil si et rør som hun puster gjennom). Volumet på snorkelen er 200 ml. Hvordan vil du vente at ventilasjonen hennes forandrer seg? l) Hvis en frisk forsøksperson forflyttes til en høyde på 5000 meter over havet, hvordan vil du vente at partialtrykket av O 2 og CO 2 i alveolene er endret i forhold til normalsituasjonen ved havoverflaten? m) Når forsøkspersonen har oppholt seg en tid (4-5 dager) i denne høyden (5000 m), vil partialtrykket av O 2 i alveolene være litt høyere enn akkurat etter ankomst. Hvordan vil partialtrykket av CO 2 nå være i forhold til like etter ankomst. Kan du forklare mekanismen for eventuelle endringer? Side 3 av 13

4 Oppgave 4 Gi en kort definisjon av: a) Hyperplasi b) Hypertrofi c) Metaplasi d) Atypi e) Carcinoma in situ f) Metastasering g) Atrofi h) Neoplasme Svar kort på følgende: i) Hvordan kan man bestemme differensieringsgrad i en svulst ved histologi? j) Hvordan kan vekstmønster fortelle om en svulst er benign eller malign? k) Hvordan ser anaplastiske celler ut? Nevn tre karakteristika. l) Hva er et adenocarcinom? m) Hva er et tumorantigen? n) Nevn tre ytre faktorer som kan indusere mutasjoner. o) Hva er et onkogen? p) Hva er kromosomtranslokasjoner? q) Nevn eksempel på en klinisk viktig malign sykdom der kromosomtranslokasjon er viktig som årsak. Side 4 av 13

5 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM3A Høst 2010 Tirsdag 11 januar 2011 kl. 09:00-15:00 - SENSORVEILEDNING Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Hjelpemidler: Norsk rettskrivningsordbok Alle oppgavene teller likt ved bedømmingen MED SENSORVEILEDNING: Oppgave 1 En mann på 45 år blir innlagt på sykehus slapp og nesten komatøs. Han virker dehydrert og blodtrykket måles til 55/40. Hud og munnslimhinner viser relativt mye pigment. Pasienten har vært slapp lenge, har følt seg kraftløs og gått ned i vekt, og så ble han nå hurtig tiltagende svak. Etter rask undersøkelse oppfattes tilstanden som en binyrebarksvikt (Addisons sykdom) med en akutt forverrelse. Pasienten får straks hydrokortison (= kortisol) intravenøst i høy dose, og det legges inn intravenøs infusjon av saltvann med glukose og mer hydrokortison. i) Forklar kort binyrenes beliggenhet og makroskopiske anatomi. Tegn en skjematisk figur av et snitt gjennom binyrebarken og forklar hovedtrekkene i histologien med de ulike sonene. Hvor dannes henholdsvis glukokortikoidene og mineralkortikoidene? Hva er det viktigste glukokortikoidet og det viktigste mineralkortikoidet? Det kreves at besvarelsen angir binyrenes plassering i forhold til nyrene og relasjonen mellom bark og marg. Den histologiske skissen av binyrebarken skal vise sonene. Ytterst er z. glomerulosa. Der dannes mineralkortikoider. Det neste laget er z. fasciculata, innerst er z. reticularis, men funksjonelt er det ikke et skarpt skille mellom disse to innerste lagene. Her dannes glukokortikoider, men også litt androgener. Viktigste glukokortikoid er kortisol (kalles hydrokortison når det brukes som medikament) og viktigste mineralkortikoid er aldosteron. j) Forklar kort rollen til hypothalamus og hypofyse i reguleringen av glukokortikoidsyntesen i binyrebarken. Kortikotropin-frigjørende hormon (CRH= ACTH RH) fra hypothalamus stimulerer syntese og frigjøring av kortikotropin (adrenokortikotropt hormon, ACTH) fra hypofysens forlapp. ACTH virker så på sine reseptorer i de to innerste lagene i binyrebarken og stimulerer syntesen av glukokortikoider. Denne kjeden av effekter kalles hypothalamushypofyse-binyrebark aksen. Den er regulert ved negativ tilbakekopling ( feedback ), der glukokortikoider hemmer, sannsynligvis både på hypothalamus og hypofyse. k) Hva er den fysiologiske hovedfunksjonen til mineralkortikoider? Side 5 av 13

6 Den essensielle mineralkortikoid-virkningen er å oppregulere Na + /K + pumpen i nyrene, slik at Na + retineres, mens mer K + (og H + ) utskilles. l) Hvordan reguleres mineralkortikoid-syntesen? Syntesen i z. glomerulosa stimuleres av angiotensin II. Sekvensen som leder til dette er følgende: renin aktiverer omdannelse av angiotensinogen til angiotensin I, som så konverteres til angiotensin II. Fordi aldosteron hever Na +, senkes renin-nivået (Na + er en av flere faktorer som regulerer renin), og det oppstår derfor også her en negativ feedback-sløyfe. m) Hva er den prinsipielle, cellulære virkningsmekanismen til binyrebarkhormonene? Alle binyrebarkhormonene ( og generelt alle steroidhormoner) virker gjennom intracellulære reseptorer. De er lipofile og trenger derfor gjennom cellemembranen. Inne i cellen binder de seg spesifikt til sine reseptorer. Sammen danner hormonet og reseptoren en aktiv transkripsjonsfaktor som regulerer (oftest aktiverer) gener som har bestemte, spesifikke sekvenser i sin promoterregion. Den resulterende selektive proteinsyntesen forandrer cellen i den retning som er typisk for hormonet. n) Pasientens lave blodtrykk er typisk ved Addisons sykdom. Hva er forklaringen på dette? Den viktigste forklaringen på hypotensjonen er manglende/nedsatt aldosteron. Dermed tapes natrium og vann, blodvolumet synker og blodtrykket faller. o) Økt pigmentering ses også ofte hos pasienter med Addisons sykdom. Hva er årsaken? Pigmenteringen skyldes høyt nivå ACTH, som følge av lavt glukokortikoidnivå og dermed manglende feedback. ACTH har en viss MSH-liknende effekt (MSH = melanocyttstimulerende hormon), som reflekterer felles opphav fra proopiomelanokortin. p) Pasienten fikk i den akutte fasen en høy dose hydrokortison (kortisol) uten at det var behov for tillegg av mineralkortikoid. Da han ble bedre, ble dosen trappet ned til vedlikeholdsdosering, og da ble det også nødvendig å gi mineralkortikoid som supplement. Hva er grunnen til dette? Forklaringen er at hydrokortison (kortisol), i tillegg til den glukokortikoide effekten, har en liten mineralkortikoid virkningskomponent. Ved de meget høye initiale dosene som gis i den akutte situasjonen, gir dette tilstrekkelig mineralkortikoid effekt. Ved lav vedlikeholdsdosering gis enten kortisol eller kortison peroralt i doser som noenlunde svarer til normal glukokortiokoid-produksjon, og da er den lille komponenten av mineralkortikoid effekt ikke tilstrekkelig, så det må gis et mineralkortikoid i tillegg (vanligvis det syntetiske fludrokortison peroralt, aldosteron selv er uegnet pga rask nedbrytning). Oppgave 2 Side 6 av 13

7 Ved en bilulykke pådro pasienten seg miltruptur, og milten måtte fjernes (splenektomi). Pasienten får behandling med penicillin i forbindelse med operasjonen, og en pneumokokkvaksine gis to uker senere. h) Beskriv miltens makroskopiske og mikroskopiske anatomi med kapsel, parenchym og blodforsyning (bruk gjerne tegning). Hvilke funksjoner har milten og hvordan er de knyttet til arkitekturen? Kapsel som består av glatt muskulatur og bindevev. Kapselen sender forgreninger innover i vevet i form av trabekler. Hvit pulpa: sentralarteriole, periarteriolære lymfatiske skjeder (PALS), nærmest sentralarteriolener er T-celle-området, lengre bort fra arteriolen finnes det B celler som er organiserte i primære og sekundære B-cellefollikler, overgangen mellom den hvite og røde pulpaen heter marginalsonen og inneholder bl a venesinuser; funksjon hvit pulpa: aktivering og ekspansjon av B og T celler. Rød pulpa: reservoar for blodplater og hvite blodceller (granulocytter, lymfocytter, monocytter, RBC, makrofager og plasmaceller), fagocytose av fremmede partikler, antistoffproduksjon, nedbrytning av gamle røde blodceller Blodforsyning: arteriene og venene følger trabeklene, sentralarterioler sinusoider (emigrasjon av lymfocytter fra blodbanen og ut i den hvite pulpaen) penicillærarterier i den røde pulpaen venesinusoidene i den røde pulpaen (lukket sirkulasjon) eller inn i miltstrengene i den røde pulpaen (åpen sirkulasjon). Venesinusoidene i den røde pulpaen tømmer seg i trabekulærvenene som forløper antiparallelt med trabekulærarteriene og ender til slutt i miltvenen. i) Hvorfor er det viktig å gi pasienten vaksine mot pneumokokker? Milten er viktig for å fjerne bakterier som sirkulerer i blodet. Det skjer ved fagocytose av bakteriene i rød pulpa. For at kapselkledde bakterier effektivt skal fjernes, må de være opsonisert. Helst med antistoffer, eventuelt med antistoffer + komplementfaktor C3b. C- reaktivt protein virker også som et opsonin. Pasienter som har fått fjernet milten får lett alvorlige infeksjoner med kapselkledde bakterier som pneumokokker og Hæmophilus influenzae. Ved å vaksinere med kapselsubstans dannes det opsoniserende antistoffer, slik at bakteriene kan bli mer effektivt fagocytert av fagocytter utenfor milten. Avansert tillegg: i marginalsonen i milten forekommer såkalt marginalsone B celler som har den egenskap at de kan lage antikapsel IgM antistoff uten T celle-hjelp. j) Hvilke virulensfaktorer har Streptococcus pneumoniae og er vaksinen rettet mot en eller flere av disse virulensfaktorene? Side 7 av 13

8 Virulensfaktorer er polysakkaridkapsel og pneumolysin som ødelegger cellemembraner og cellevegg-peptidoglykan som utløser betennelsesreaksjon (binding til TLR Toll-like reseptorer). Vaksinen består av kapselpolysakkarid til de vanligste kapseltypene og mot dette dannes det opsoniserende antistoffer slik at pneumokokkene lettere blir fagocytert. k) Hvordan styrker vaksinering forsvaret mot infeksjon? Hvorfor gir ny eksponering mot peptid-antigener (gjennom revaksinasjon eller naturlig infeksjon) raskere antistoffsvar med høyere titer (= konsentrasjon) og høyere affinitet, samt med høyere proporsjon av IgG i serum enn ved første eksponering? Hensikten med vaksinasjon er (1) oppnå forhøyede nivåer av spesifikke antistoffer og (2) å indusere dannelse av hukommelsesceller. Re-eksponering til antigen vil aktivere hukommelses T og B celler som - sammenliknet med naive celler - allerede har gjennomgått viktige modningsprosesser og dermed raskere når effektorstadiene. Etter re-eksponering til peptid-antigener (ved naturlig infeksjon eller ved re-vaksinasjon) blir antistoff-nivå høyere fordi det er flere celler som kan kjenne igjen virusantigen (hukommelsescellene). Immunsvaret kommer raskere fordi hukommelsesceller ikke må gå gjennom så mange aktiveringsprosesser som naive B celler. Antistoffaffiniteten blir høyere fordi B celle reseptor (BcR) i B hukommelsesceller allerede har gjennomgått affinitetsmodning. Det er en større proporsjon av IgG fordi hukommelsesceller allerede har gjennomgått klasseswitching l) Hvordan kan antistoffer bidra til eliminasjon av bakterier? Opsonisering (IgG og IgA) Komplementaktivering (IgG [særlig IgG1 og IgG3] og IgM): dette fører til økt kjemotakse (C3a, C5a), histaminfrigjøring fra mastceller (C3a, C5a), opsonisering (C3b) og cellelysis ( membrane attack complex - MAC). Nøytralisering av bakterielle toksiner og andre aktive virulens faktorer, f eks enzymer (IgG, IgA) Agglutinasjon (IgM, sekretorisk IgA) Hemmet kolonisering gjennom blokkering av adherotoper på bakterieoverflater (SIgA) m) Nevn noen sykdommer som blir forårsaket av Streptococcus pneumoniae? Hvorfor er penicillin best egnet til behandling av pneumokokkinfeksjon i Norge? Er dette like egnet i hele verden og eventuelt hvorfor ikke? Sinusitt, otitis media, konjunktivitt, Sepsis, pneumoni, meningitt Norge: vanlig penicillin (benzylpenicillin, fenoksimetylpenicillin) (i Norge er <1% av pneumokokkstammene penicillinresistente). Andre land: benzylpenicillin og fenoksimetylpenicillin er som ofte uegnet til behandling i andre land fordi en stor andel av pneumokokk-stammene er resistente. Grunnen til dette er ufullstendig behandling eller overforbruk (f. eks. mot virale infeksjoner i halsen). Side 8 av 13

9 n) Hva er virkningsmekanismen for penicillin? Penicillin binder seg spesifikt til proteiner på bakteriers overflate (penicillinbindende proteiner, PBPs). Hovedvirkningen til penicillin er at det hemmer syntesen av bakteriens cellevegg (særlig G-positive bakterier). Dette skjer ved at penicillin hemmer en transpeptidase som katalyserer siste trinn i oppbygningen av peptidoglykan-nettverket i celleveggen. Uten cellevegg lyserer bakteriecellen pga osmotisk trykk. Denne transpeptidasen er et PBP. Men andre PBPs formidler andre effekter av penicillin. Derfor virker noen penicillintyper også på enkelte av de bakteriene som er Gram-negative og har lite cellevegg. Oppgave 3 Du bestemmer deg for å undersøke respirasjonen hos en frisk forsøksperson. Først setter du på et bånd rundt magen på forsøkspersonen. Dette båndet inneholder en sensor som registrer strekk av båndet. Båndet er koblet til en datamaskin som viser en kurve med tiden som x aksen (horisontalaksen) og strekk av båndet på y-aksen (vertikalaksen). Denne kurven gjør at du kan følge graden av strekk av båndet fortløpende. n) Båndet utvider seg når forsøkspersonen puster inn. Forklar hvorfor dette skjer. Inspirasjon skjer hovedsakelig ved at diafragma kontraheres og beveger seg nedover, og slik presser på innholdet i abdomen. Omkretsen av abdomen øker, og dette gir et strekk i båndet. o) Du setter båndet rundt brystkassen: Vil båndet strekkes eller slakkes når fosøkspersonen puster inn? Båndet vil strekkes, fordi brystkassen også utvides ved inspirasjon p) Hvilke muskler er i bruk ved vanlig inspirasjon og ved vanlig ekspirasjon? Vanlig inspirasjon: diafragma, m. intercostalis externi, m. intercostalis interni, m. scalenus anterior, m. scalenus medius. Vanlig ekspirasjon: passiv, ingen muskler bidrar. q) Hvilke muskler er i bruk ved forsert (ekstra kraftig) inspirasjon og forsert ekspirasjon? Forsert inspirasjon: m. quadratus lumborum, m. sternocleidomastoideus, m. erector spinae, m. pectoralis major (Kanskje nesevingemuskler.). Forsert ekspirasjon: bukmuskler og m.latissimus dorsi Side 9 av 13

10 r) Du måler også partialtrykk av CO 2 og O 2 i den luften som forsøkspersonen puster ut. Du avleser verdiene du får ved slutten av ekspirasjonen. Hvilken verdi vil disse endeekspiratoriske verdiene av partialtrykk av CO 2 og O 2 ha i forhold til verdiene fra en arteriell blodprøve, som for eksempel en prøve tatt fra arteria radialis? Fordi det er diffusjonslikevekt mellom blodet i lungekapillærene og i alveoleluften, vil disse verdiene være omtrent like. Mer nøyaktig er verdiene i blod litt lavere enn i alveolene, fordi det er noe tilblanding av venøst blod fra de anatomiske shuntene (noe blod fra bronkialarterier og blod fra hjertets egen blodforsyning ) s) Hvilke verdier for partialtrykk av O 2 og CO 2 i alveolene vil du vente å finne ved normal ventilasjon hos en normal person. Oppgi verdiene i kpa. Kliniske normalverdier for PO 2 i arterielt blod er kpa. På forelesninger har en verdi på 13,3 kpa vært brukt for alveoler. Vi må godta verdier i nærheten av disse. Kliniske normalverdier for PCO 2 i arterielt blod er 4,5 til 6. På forelesning har verdien i alveoler på 5,3 kpa vært brukt. Vi må godta verdier i nærheten av disse. t) Du ber forsøkspersonen puste fort og dypt i 1 minutt. (hyperventilering). Hvordan vil du vente at verdiene for partialtrykk av O 2 og CO 2 i alveolene vil ha endret seg ved slutten av hyperventilasjonsperioden? Partialtrykket av O 2 øker og partialtrykket av CO 2 synker ved hyperventilasjon. u) Tegn opp oksygents metningskurve i et diagram. Sett verdiene i kpa på x-aksen og sett benevning og verdier på y-aksen. Det må være en klart sigmoid kurve, med y akse i % metning, i fraksjon metning eller i innhold O 2 (da bør det være nevnt hvilken Hb personen har). Det kreves ikke helt nøyaktive verdier på aksene, men ca. riktig for fraksjon 0,5 på 4 kpa, 0,75 på 5,5 kpa og 1,0 på ca 9 og oppover. v) Du setter på et pulsoksymeter på forsøkpersonen. Dette måler oksygenmetningen av hemoglobin i arterielt blod. Hvordan er metningen hos forsøkspersonen ved normal hvileventilasjon? % godtas w) Hvordan er metningen hos forsøkpersonen etter hyperventileringen? % godtas, men det må ikke være mindre enn i svar på forrige spørsmål. x) En frisk medstudent vil prøve ut hvordan ventilasjonen hennes endrer seg når hun puster gjennom en snorkel (det vil si et rør som hun puster gjennom). Volumet på snorkelen er 200 ml. Side 10 av 13

11 Hvordan vil du vente at ventilasjonen hennes forandrer seg? Venter at tidevolumet øker med ca. 200 ml, eventuelt en litt mindre økning i tidevolum sammen med en økning i pustefrekvens. Det viktige er at studenten skriver at ventilasjonen må øke. Alveolær ventilasjon vil ikke øke, men fordi dødvolumet mer enn dobles (normalt dødvolum er på 150 ml) så må ventilasjonen øke. y) Hvis en frisk forsøksperson forflyttes til en høyde på 5000 meter over havet, hvordan vil du vente at partialtrykket av O 2 og CO 2 i alveolene er endret i forhold til normalsituasjonen ved havoverflaten? Venter at partialtrykket av O 2 er veldig mye lavere mens partialtrykket av CO 2 er litt lavere enn normalt fordi personen vil hyperventilere. z) Når forsøkspersonen har oppholt seg en tid (4-5 dager) i denne høyden (5000 m), vil partialtrykket av O 2 i alveolene være litt høyere enn akkurat etter ankomst. Hvordan vil partialtrykket av CO 2 nå være i forhold til like etter ankomst. Kan du forklare mekanismen for eventuelle endringer? Partialtrykket av O 2 vil ha blitt høyere, og partialtrykket av CO 2 vil ha blitt litt lavere, på grunn av økt hyperventilering. Forklaringen er at tilpasning til høyden innbefatter også en viss normalisering av ekstracellulær ph rundt de sentrale kjemoreseptor-nervecellene, slik at den lave PCO 2 ved hyperventileringen ikke lenger bremser så mye på den hypoksidrevne ventileringen, som like etter oppstigningen. Oppgave 4 Gi en kort definisjon av: r) Hyperplasi Økt antall celler s) Hypertrofi Hver celle er større t) Metaplasi Reversibelt endret differensiering fra en endret differensiert celletype til en annen differensiert celletype. Kan være forstadium til cancer, selv om tilstanden i prinsippet er reversibel. Eks. plateepitel i luftveiene u) Atypi Side 11 av 13

12 Cellene har endret morfologi v) Carcinoma in situ En cancer som ikke har vokst gjennom basalmembranen og derfor ikke har invadert omkringliggende vev. Eksempel er tidlig cervix cancer der cellene er atypiske w) Metastasering Cellene har vokst gjennom basalmembranen og spredd seg til normalt vev fra primærsted via blod eller lymfe x) Atrofi Redusert mengde/størrelse av celler. For eksempel ved tap av innervasjon, dårlig blodforsyning eller nedsatt endokrin stimulering y) Neoplasme Ny vekst der cellene kan være benigne eller maligne Svar kort på følgende: z) Hvordan kan man bestemme differensieringsgrad i en svulst ved histologi? Histologi: hvor mye ligner tumorcellene de normale cellene æ) Hvordan kan vekstmønster fortelle om en svulst er benign eller malign? Vurdere avgrensning. Cancere viser ofte invasiv vekst ø) Hvordan ser anaplastiske celler ut? Nevn tre karakteristika. Cellene er typisk pleomorfe (variasjon i størrelse og form), kjernene er hyperkromatiske og store, kjerne/cytoplasma ratio er økt. Kjernene varierer i form og har atypiske nukleoler, og kromatinet ligger ofte i klumper langs kjernemembranen. Ofte mange mitoser, atypiske mitotiske figurer forekommer. Unormal orientering av cellene i forhold til overflater å) Hva er et adenocarcinom? Malign svulst utgått fra kjertelvev aa) Hva er et tumorantigen? Protein uttrykt av tumorcellen. Kan være mutert eller ha økt produksjon Side 12 av 13

13 bb) Nevn tre ytre faktorer som kan indusere mutasjoner. Kjemikalier, stråling, virus cc) Hva er et onkogen? Oncogener er gener som kan gi kreft. Oncogener er derivert fra cellulære protooncogener, dvs. cellulære gener som regulerer vekst og differensiering dd) Hva er kromosomtranslokasjoner? Homologe områder på to kromosomer kan pga. sekvenslikhet gi overkrysning, og derved kan hybride kromosomer dannes ee) Nevn eksempel på en klinisk viktig malign sykdom der kromosomtranslokasjon er viktig som årsak. For eksempel Kronisk myelogen leukemi og Burkitts lymfom Side 13 av 13