Veto er svaret. Stjørdal november Standpunkt. Klar for stortingsvalkamp. 15 år med EØS. - Reservasjonsretten er et reelt alternativ!

Transkript

1 Stjørdal november leder: Regjeringa må bruke vetoretten Side 2 landsmøte: Klar for stortingsvalkamp Side 8 kommentar: Vi avslører Kysten inn i EUs korte historie Side finanskrise: Euro ingen «redningspakke» Side 6-7 regjeringen må følgje LO og fagbevegelsen: Veto er svaret Resultatet av regjeringas høyring om EUs tenestedirektiv er eit massivt krav om bruk av reservasjonsretten. LOs sekretariat krev bruk av veto: Så lenge det eksisterer usikkerhet om disse punkter, deler LO dette synet, seier LO-leiar Roar Flåthen. Liv Signe Navarsete var raskt ute og varsla veto-krav frå Senterpartiet. Ballen ligg no hjå regjeringa og Jens Stoltenberg. Kravet er: Bruk vetoretten no! S i d e 4-5 o g b a k s i d a «EØS er bastarden nesten ingen egentlig liker, men som de politiske flertallskonstellasjonene likevel har strøket etter hårene.» Fra årbokens kapittel om alternativer til EØS-avtalen. 15 år med EØS er skrevet av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper, med en årskavalkade av EU/EØS-ekspert Dag Seierstad år med EØS Årbok år med EØS Årbok 2009 LO-leder Roar Flåthen: - Reservasjonsretten er et reelt alternativ! Veto-vedtak i LO-sekretariatet: Terje Skog fra El & It-forbundet og LO-leder Roar Flåthen. foto: stian nicolajsen Meld deg inn i Nei til EU! SMS: «NTEU namn og adressa di» til 2030 Telefon: ny årbok 15 år med EØS Etter 15 år er EØS-avtalen overmoden for en grundig gjennomgang og vurdering. Boken er 160 sider med nyttig informasjon om den mest omfattende avtalen Norge noen gang har inngått. «15 år med EØS» er skrevet av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper, med en årskavalkade av EU/EØS-ekspert Dag Seierstad. Side 12 B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 18. årgang. Opplag:

2 leder Sitatet Foto: Jarle Vines «Nei-folket vet det godt: Ja-folk kan nok bevilge seg en hyggestund i Høyres Hus, men send dem ut på gaten i åpen konfrontasjon da blir de hakkemat.» Frank Rossavik, tidligere informasjonssjef i Europabevegelsen, i kronikken «Drømmen om Brussel», Bergens Tidende Heming Olaussen Leder i Nei til EU Regjeringa må reservere seg mot tjenestedirektivet! Etter at LO-sekretariatet vedtok at reservasjonsretten KAN brukes mot tjenestedirektivet, og deretter på bestemte vilkår mente at den BØR brukes, har muligheten for veto mot et EU-direktiv aldri vært større. Dette er takket være utrolig bra arbeid, nedlagt av dyktige folk i fagbevegelsen, av politiske partier og andre og i Nei til EU. Dette er det foreløpig siste slaget som er vunnet i rekken av seire, som begynte på Nei til EU-landsmøtet i 2006 med SMSaksjonen mot LO-ledelsens forsøk på allerede da å drive gjennom et ja-vedtak. Derfra er dette en historie om nei-seire ved hver korsvei, og en historie om riktig forståelse av den politiske situasjonen i kampen mot direktivet. Viktige allianser er knyttet, skolerings- og informasjonsmateriell produsert, utredninger laget, møter og konferanser holdt, høringssvar sendt inn, og debatten drevet videre. Kampen mot tjenestedirektivet har vært Nei til EUs faktiske hovedprioritet de siste tre åra. Og den vil være det fram til avgjørelsen er falt forhåpentligvis kronet med seier og bruk av reservasjonsretten for første gang! Er det mulig? Det er sjølsagt ikke åpenbart, og problemet er Aps bånd til EØS-avtalen. Når utenriksministeren sier at saka bør være avgjort før valget, kan dette bare bety ett av to: Det ene alternativet er at regjeringa bruker reservasjonsretten, og de rød-grønne bruker sitt flertall (eventuelt sammen med KrF) til å vedta dette i Stortinget. Det vil være en enorm seier. Først og fremst for det norske samfunnet. Bruk av veto betyr en positiv mulighet for Norge, da dette ifølge EØS-avtalen skal følges av forhandlinger med EU. Det er kun slike forhandlinger som kan avklare om det er mulig å innfri LOs krav om at norske virkemidler mot sosial dumping ikke vil bli angrepet av EU, at ILO-konvensjon 94 står seg mot EU-retten, at norske lokale myndigheter ikke vil bli presset til konkurranseutsetting og privatisering, og at nasjonal arbeidsrett er suveren. Ensidige forsikringer om dette fra norske myndigheter vil være lite troverdige, slik vi har sett fra saken om hjemfallsretten. Den andre opsjonen for Jens Stoltenberg er en smått utrolig bruk av Ap-flertallet i regjeringa til å kjøre over SV/Sp med 10 mot 9 stemmer for deretter å gå til Stortinget og hente støtte fra Høyre og Frp for å implementere direktivet mot LOs vilje! Det kan bety valgnederlag, da det skal bli vanskelig å mobilisere bred støtte på grasrotnivå i LO for Ap ved stortingsvalget etter noe sånt. Smutthullet som kan bli utveien, er å skyve saken foran seg til over valget. Denne løsninga er heller ikke uproblematisk, da den vil møte massiv kritikk fra borgerlig side, samtidig som den vil gjøre direktivet til valgkampsak. For oss er saken klar: Vi krever at regjeringa tar stilling og bruker vetoretten. Vi avviser alle skremsler om at reservasjonsretten vil føre til EØS-avtalens sammenbrudd. Paradoksalt er det nå Nei til EU som må be folk holde hodet kaldt og se på EU som en rasjonell aktør. Europa trenger norsk olje, gass, fisk og andre varer, og europeisk næringsliv og forbrukere vil ikke finne seg i at arbeidsplasser går tapt og gasskomfyrene må slås av. Hva som vil skje i forhandlingene etter et norsk veto, kan ingen vite, men de verste krisebildene som trekkes opp av mellom andre Erna Solberg er ren og uansvarlig propaganda. Aldri har Norge hatt en sånn mulighet til å rette ryggen overfor EU og EØS-avtalen. Er det ikke det ja-sida også sier; at vi opptrer som husmenn overfor EU? Nå er det på tide å kaste av seg smålåtenheten og ivareta vitale norske interesser. Island Ja-sida i Norge søker å utnytte Islands økonomiske krise til egen fordel. At folk på Island er fortvilte over markedsliberalistenes herjinger og retter politisk kritikk mot myndighetene, er helt rimelig. At sosialdemokratene bruker situasjonen til å gjenta et mangeårig krav om EU-medlemskap for Island, er heller ikke oppsiktsvekkende. Eller at meningsmålinger er labile. Men i en krisesitasjon for landet spørres det først og fremst etter samlende løsninger for landet, ikke splittende. Og EU er en splittende sak på Island, som i Norge. Derfor er det veldig bra at Norge trer aktivt og støttende til økonomisk i forhold til Island, og at det nordiske samarbeidet er mer enn festtaler. En annen sak er ja-sidas håp om at en islandsk EU-søknad skal få ja-effekt i Norge. I Islands tilfelle er dette enda mindre trolig enn det var med «svenskesuget» i For det første må den islandske regjeringa (som er valgt fram til 2011) sprekke eller gå av. Så må man søke EU om medlemskap og forhandle. Der vil et nøkkelord være fiskerettigheter. Det vil ta tid. Deretter skal selve medlemskapsspørsmålet avgjøres av to påfølgende Allting med et valg imellom. Vi snakker i tilfelle om et mangeårig prosjekt. Men den norske ja-sida har vel kanskje også forsont seg med at norsk EU-innmelding er et mangeårig prosjekt? Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Redaktør: Sindre Humberset Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 Oslo Kontakt oss: E-post: standpunkt@neitileu.no Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Heming Olaussen, Eva Marie Mathisen, Jo Stein Moen, Torunn Kanutte Husvik, Hege Lothe og Dag Seierstad Korrektur: Kjell Arnestad, Hilde Loftesnes Nylén, Eva Marie Mathisen. Opplag:

3 LEDER: LANDSMØTE: V e t o - v e d t a O-sekretariatet: k i L Terje Skog fra El & It-forbundet og LO-leder Roar Flåthen. KOMMENTAR: REGJERINGEN MÅ FØLGE LO OG FAGBEVEGELSEN: S i d e 4-5 o g b a k s i d a LO-LEDER ROAR FLÅTHEN: FOTO: STIAN NICOL AJSEN «EØS er bastarden nesten ingen egentlig liker, men som de politiske flertallskonstellasjonene l i ke ve l h a r s t r ø ke t e t t e r hårene.» Fra årbokens kapittel om alternativer til EØS-avtalen. 15 år med EØS er skrevet av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper, med en årskavalkade EU/EØS-ekspert Dag Seierstad. SMS: «NTEU namn og FINANSKRISE: 15 år med EØS NY ÅRBOK Årbok 2009 overmoden for en grundig gjennomgang og vurdering. Boken er 160 sider med ny t tig informasjon om den mest omfat tende av ta len Norge noen gang har inngått. «15 år med EØS» er skrevet av Nei til EUs utredningsleder Morten Harper, med en årskavalkade av EU/EØS-ekspert Dag Seierstad. S i d e 1 2 KOMMENTAR k o m m e n ta r Dag Dag Seierstad Varamedlem til til styret styret i Nei i Nei til til EU EU Ny framside FOLK FLEST på ER MER EU-KRITISK ENN JOURNALISTENE Som Etter de kanskje snart har 12 lagt år som merke medlem i EU fortsetter Forskjellen tadressa når det gjelder meir journalistenes synleg på framsida, S t a n dp u n k t og allmennhetens til, har kløften dette mellom nummeret EU-vennlige fått journalister og den då nettsidene innstilling våre er den overfor aller EU beste er meget kjelda til stor. nytt avishovud og ei oppfriska Klar s t o r t for i n g s K y s t e n i n n i - E U e t b l a ff «r e d n i n g -s valkamp o g e n b l ø ff Side 2 Side 8 Side Side 6-7 dagleg informasjon og nyhende om EU-saka. mer kritiske allmennheten i Sverige, viser en undersøkelse som Kent Asp professor i journalisvedsak er for svensk EU-medlemskap, 30 prosent 58 prosent av journalistene oppgir at at de i ho- framside. Målet med omlegginga er å gje lesarane ein betre men vi vil gjerne ha tilbakemeldingar. Send ros og V e t o Vi e vonar r de s vil v verte a nøgde r e med t omlegginga, presentasjon, tikk ved gje Gøteborgs universitet ein har gjennomført. Asp eigen-identitet, mener at det og få svenske journalistkorp- 1 5 å r m e d de saker ikke til har standpunkt@neitileu.no noen bestemt oppfatning. Tilsvarende sier ris, at innspel de i hovedsak til kva vi er bør imot skrive og 12 meir prosent om og sier tips at til tydelegare E Ø S Etter 15 år EØS-avtalen fram set at har en klart mer Nei positiv til EU innstilling til Sveriges tall for allmennheten var ved Av Sindre samme Humberset tidspunkt - si avis. EU-medlemskap Vi har også plassert enn hva net- det svenske et Reservasjonsretten reelt alternativ! er B-blad Returadresse: folket Storgata 32, 0184 Oslo 18. årgang. har. Opplag: , 37 og 23 prosent. Redaktør for Stjørdal november Årbok år med EØS Me l d deg inn ine i t i EU l! a d r e s s a d i» t i l T e l e f o n : EF-DOMSTOLEN GIR ET NORSK VETO EUROPEISK REKKEVIDDE: Bør Veto FAFO og hva så? utrede? Det er uttrykkelig fastlagt i EØSavtalen at hvis Norge tar i bruk retten til å reservere seg, skal Norge og EU forhandle om hvordan forholdet skal være på det området der reservasjonsretten er brukt. Hvis Norge reserverer seg mot tjenestedirektivet, forutsetter EØS-avtalen forhandlinger om hvordan handelen med tjenester da skal foregå mellom EU og Norge. Tjenestedirektivet har som formål og virkning at det blir økt konkurranse om å yte tjenester. Det øker faren for sosial dumping «Tjenestedirektivet oppleves som en av de største seirene europeisk fagbevegelse har oppnådd.» Jon Erik Dølvik i Aftenposten fordi konkurransen vil øke mest i de delene av arbeidslivet som ikke dekkes av tariffavtaler og der det er flest useriøse arbeidsgivere. I privat sektor dekker tariffavtaler bare 55 prosent av arbeidstakerne. Avtaledekningen er særlig lav i de delene av arbeidslivet der mange innvandrere jobber. Ifølge FAFO har kortvarig tjenestemobilitet «blitt den dominerende formen for arbeidsmobilitet» i sentrale deler av arbeidslivet. «Erfaring fra mange europeiske land viser at nettopp denne typen flyktig tjenestemobilitet er den vanskeligste å kontrollere, og dermed er den mobilitetsformen som er mest utsatt for lavlønnskonkurranse, omgåelse av lov og avtaleverk og unndragelse av skatt og avgifter.» («Grenseløst arbeidsliv», november 2006) EUs tjenestedirektiv fremmer nettopp denne typen «flyktig tjenestemobilitet» og øker dermed faren for sosial dumping. Det er derfor viktig å forhandle vekk de delene av tjenestedirektivet som øker konkurransen i de delene av arbeidslivet der det er flest useriøse arbeidsgivere og der arbeidstakerne er mest sårbare. De siste dommene til EFdomstolen dramatiserer disse farene ved tjenestedirektivet. De som har forsvart dette direktivet, har vist til at EUs utstasjoneringsdirektiv skal sikre «norske» lønnsog arbeidsvilkår for arbeidstakere utstasjonert fra andre land. Men av samme slag som Rüffert- og Luxemburg-dommene. Deretter må de endrede formuleringene tas inn i EØS-avtalen, enten i avtaleteksten eller i en protokoll til EØSavtalen. «Hvis tjenestedirektivet blir vedtatt, vil vi ikke merke vesentlige Disse fire punktene er i samsvar i det med hele krav som tatt.» nå fremmes endringer i Norge fra Euro-LO og fra fagbevegelsen to Jon av dommene Erik Dølvik (Rüffert- i Nationen og i mange EU-land om å forebygge Luxemburg-dommene) river store framtidige dommer som kan hull i det sikkerhetsnettet som utstasjoneringsdirektivet var ment å dergrave nasjonale standarder for ramme faglige rettigheter og un- være. lønns- og arbeidsvilkår slik som Disse dommene gjør det nødvendig å sikre at EFTA-domstolen Luxemburg-dommene har gjort. Viking Line-, Laval-, Rüffert- og ikke kan felle tilsvarende dommer over forhold i norsk arbeidsliv. Det Det arbeides for at Lisboatraktaten får et tillegg i form av en kan bare skje ved at den norske regjeringen oppnår en avtale med sosialprotokoll som skal fastslå at EU om at når Norge reserverer arbeidsretten ikke må underordnes de fire markedsfrihetene. seg mot tjenestedirektivet, må dette bety at EØS-retten på varig Det er stilt krav om at utstasjoneringsdirektivet må endres slik grunnlag skal være annerledes enn EU-retten når det gjelder at det blir mulig for medlemsstatene å sikre utstasjonerte arbeids- handelen med tjenester mellom Norge og EU. innvandrere nasjonale lønns- og arbeidsvilkår. Forskningssjef Jon Erik Dølvik i FAFO: Tjenestedirektivet er helt uproblematisk. Fire forhold er da av avgjørende betydning: lemsland som ønsker det, får FOTO: Det er stilt krav om at de med- FAFO MONTASJE: EIVIND FORMOE 1. ILO-konvensjon nr. 94 om garantier for å kunne beholde den at offentlige oppdragsgivere kan nasjonale arbeidslivsmodellen Regjeringen har endelig bestemt seg for troverdighet som uavhengig forskningsinstans i spørsmålet om tjenestedirekti- utenlandsk selskap norsk (eierne tariffavtale, kan godt må gjelde beidstakere i fra faktisk Lisboa-traktaten. har også der hvor ta- De kan komme stille hit som krav om ansatte lønn i i samsvar et kontrollere med gjennom hvilken å lønn forhandle utstasjonerte fram unntak ar- å få utreda konsekvensene av å ta EUs tjenestedirektiv inn i norsk lov. Dermed følger en opp vedtaket til LOs representantdrag i Norge. Dette nen er det skulle som settes kalles til «ut- side i EU. både Det med doble Hvis punktene og tredoble 1-4 blir lønnsslip- ufravivet. være norske) som har Norge fått også et arbeidsopp- om denne konvensjoriffavtalene er allmenngjort. Det opereres skap fra februar 2007: «LO krever at Regjeringen foretar en grundig konsekvensanaly- tjenestedirektivet kan gripe inn mot na- De kan etablere ring seg i som EØS-avtalen sjølstendige eller gjennom hjemlige skattemyndigheter forbindelse med en bak norsk lyset. reserva- FAFOs folk har gang på gang avvist at stasjonerte» arbeidstakere. må bekreftes enten ved en per end-for å føre kelige både norske norske forhandlingskrav myndigheter og i se av hvilke virkninger tjenestedirektivet vil sjonal arbeidsrett. Og det sto faktisk uttrykkelig i vedtaket til EU-parlamentet enkeltmannsforetak 2. Anti-kontraktørklausulen i byggebransjen tementet i i derfor forbindelse kunne inngå med tiltakspakka i en bred eu- næringsdrivende i en Norge protokoll ved å til opprette EØS-avtalen. I høringsnotatet sjon mot tjenestedirektivet, til Næringsdepar- vil de få i Norge med henblikk på arbeidsrettslige spørsmål og aktuelle tiltak mot sosial dumping samt mulighetene for å løse samfunnsnisterrådet inn tre tilsynelatende uskyl- Og de kan jobbe res svart. gjennom EØS-avtalen kes for stadig tilfeller virkningene av brudd av de på fire bestemmel- dommene fra februar Men i juni 2006 la Mi- kalt kontraktører. anskaffelsesforskriften må mot sik- sosial ropeisk dumping kampanje står det for «Det å motvirke avdekmessige oppgaver gjennom offentlig sektor.» dige ord: Det står nå at direktivet ikke eksempel gjennom en egen ser protokoll. ufullstendige, Det er nødvendig men fordi utenlandsk denne arbeidskraft, Nettopp fordi blant Norge annet har mu- doble i allmenngjøringsforskriftene til EF-domstolen. overfor Så seint som i juni var budskapet fra griper ikke inn mot «nasjonal rett som respekterer fellesskapsretten». foreløpig ser det ut klausulen til at det er innen i strid bygg med tjenes- sett kontrakter lighet med for å ulike reservere lønnsbestemmel- seg mot Statistikkene er den politiske ledelsen i Næringsdepartementet at en slik konsekvensanalyse var Det kan bety at nasjonal arbeidsrett og industri er flere tedirektivet som er utstasjonert ifølge den FAFOutredningen ansatt om i sosial norsk dumping partene er ulovlig. forhandlingsposisjon Ofte mangler overfor kontrakter EU ser hvorav den tjenestedirektivet, som faktisk benyttes har Norge mellom en departementet i stand til å gjøre på egen må vike for EUs konkurranseregler og enn dem som er direkte hånd. Det sporet er nå oppgitt. andre regler som skal sikre den frie flyten på det indre markedet. Om den må Utstasjonerte arbeidstakere ber. kan bare Det ser ikke der ut til ikke at har. situasjonen Vi har derfor utvikler et his- seg selskap. som regjeringen bestilte i desem- eller det foreligger som andre falske land kontrakter. og fagbevegelsen ( ) Neste spørsmål er: Hvem skal utrede? Både SV og Senterpartiet har krevd domstolen. tariffavtalen. Men i trygges privat ved sektor at den dekker forståelsen av Vil ikke muligheten, tjenestedirektivet ikke bare til forsterke fordel for vike, vil i siste instans bli avgjort av EF- sikres «norsk lønn» ved 3. Allmenngjøringsloven å allmenngjøre positivt, må men torisk heller ansvar går i for uønsket å utnytte retning.» denne utredninger fra uavhengige forskningsmiljøer. I det ligger det at jobben bør gis vet høsten 2006 prøvde Euro-LO derfor takerne. Avtaledekningen loven ble er vedtatt særlig av lav Stortinget i gjør det enklere takere i å norsk yte tjenester arbeidsliv, på men tvers Før sluttbehandlingen av direkti- tariffavtaler bare 55 loven prosent som ble av lagt arbeids- til grunn disse da tendensene, utenlandske et og direktiv norske arbeids- som skal til forskere som ikke allerede har låst seg å få inn noen presiseringer av «vital betydning» som kunne gjøre det helt klart vandrere jobber. landske arbeidstakere lønns- og arbeidslivet som det blir lettere å de delene av arbeidslivet i 1993, der at den mange skal «sikre inn- uten- av grensene også i EU- for og å få EØS-området? til en rettstilstand for til en bestemt konklusjon og at det er en fordel om konsekvensene for norsk at arbeidsretten lå helt utafor direktivet. Det var sosialdemokratene i EU-par- I FAFO-rapporten med «Grenseløst de vilkår norske ar- arbeidstarig tjenestemobilitet «har blitt den domi- arbeidsvilkår som er likeverdige FAFO-rapporten slåss for også fastslår innad i EU. at kortva- arbeidsliv kan belyses fra ulike sider og fra ulike forskningsmiljøer. lamentet innstilt på å følge opp, men ga beidsliv?» (november kere har», 2006) må står skrives det: inn i nerende EØSavtalen, for at enten det kan i avtaleteksten vokse trale eller deler avviser arbeidslivet. de fire krava «Erfaring våre? fra formen Men for hva arbeidsmobilitet» hvis EU-kommisjonen i sen- Førstevalget til Arbeiderpartiet er opp da de fikk klar beskjed, både fra høyreflertallet i parlamentet og fra EU-kom- fram lavlønnssegmenter gjennom i utsatte en protokoll deler av til EØS- mange europeiske Da har land Flåthen viser at og nettopp Stoltenberg den- «Det er derfor en risiko derimot ganske sikkert forskningsstiftelsen FAFO. Da vet vi hva vi får. Vi får en misjonen, om at alt de hadde oppnådd arbeidslivet der lønnsdannelsen avtalen. ikke er avtaleregulert. Det gjelder 4. Implementeringen blant annet jord- av vanskeligste usta- Europa å kontrollere, for å mobilisere og dermed breiest er den ne typen flyktig bare én tjenestemobilitet ting å gjøre: De må er ut den i utredning som konkluderer slik FAFO gjennom kompromisset i februar 2006 for lengst har konkludert: Tjenestedirektivet er helt uproblematisk for norsk ar- endringer. bransjen, reingjøringsbransjen måten dette og direktivet enkelte er tatt lønnskonkurranse, og regjeringer omgåelse for de av norske lov og avta- krava. ville ryke dersom det ble foreslått nye bruksarbeid, deler av sjoneringsdirektivet, hotell- og restaurant- det vil mobilitetsformen si mulig støtte som er fra mest fagorganisasjoner utsatt for lavbeidsliv. Det er en konklusjon som forskningssjef Klar prosedyre Jon Erik ved Dølvik veto: Hvis og Norge andre reserverer fra Norge seg mot på tjenestedirektivet, fire måter: forutsetter EØS-avtalen forhandlinger direktivet vil kunne vendig forsterke endres denne slik at ut- den norske (s. 123) vinner fram med sine krav, skjer- Arbeidsinnvandrere kan komme til deler av byggenæringen.» inn i norsk (s. 56). lov Tjeneste- på, må om nødleverk og unndragelse Hvis støtten av kan skatt føre og til avgifter.» at Norge FAFO om ettertrykkelig hvordan handelen har med tjenester stått fram da skal med foregå mellom De EU kan og søke Norge. arbeid Ungdomsalliansen i Norge mot hos Tjenestedirektivet en viklingen. Er det en lovteksten seier for fagbevegelsen? ikke kan gi grunnlag Men et pes tjenestedirektiv kampen mot dommene som nettopp til EFdomstolen tjenestemobilitet», i mange EU-land. har både demonstrerte i media og 23. på oktober debattmøter foran Stortinget innad i forbindelse i norsk med arbeidsgiver Utenriksministerens på individuelt orientering. grunn-fotolag. Det har også vist seg svært vanskelig å FAFO-forskerne ingen ting sindre humberset for dommer i EFTA-domstolen fremmer «flyktig fagbevegelsen. FAFO har derfor ingen imot.

4 n y h e t e r NO MANGLAR BERRE REGJERINGAS VETO: Historisk allianse Markering ved Folkets hus: Før LO-sekretariatet gjorde sitt veto-vedtak, markerte motstandarane av tenestedirektivet sitt standpunkt utanfor. Terje Skog frå El & It-forbundet holdt appell for LO-leiar Roar Flåthen. Etter vedtaket var demonstrantane godt nøgde. foto: stian nicolajsen Alliansen som krev bruk av reservasjonsretten mot EUs tenestedirektiv, er breiare enn i nokon vetokamp tidlegare. Tyngst veg sjølvsagt kravet frå LO. Regjeringa si høyring om tenestedirektivet resulterte i over 80 høyringssvar. Eit overveldande fleirtal av høyringssvara kravde veto. Utdrag frå dei mange høyringssvara kan lesast i eigne saker. Størst spaning var sjølvsagt knytt til høyringssvaret frå LOs sekretariat. LO krev veto Trass i ei kranglete formulert fråsegn, er det ingen tvil om at LO-sekretariatet krev at reservasjonsretten vert brukt mot EUs tenestedirektiv. Når det fortsatt pågår en diskusjon i Norge om tjenestedirektivet, understreker det at det fortsatt er knyttet usikkerhet til konsekvensene av gjennomføring av direktivet og at vi prioriterer kampen mot sosial dumping høyt, seier LO-leiar Roar Flåthen i ei fråsegn. Hvorvidt Norge skal implementere et EU-direktiv vil alltid måtte være gjenstand for en avveining. Reservasjonsretten er et reelt alternativ. Flere av LOs medlemsforbund har gjort vedtak om at regjeringen må benytte reservasjonsretten, basert på usikkerhet om virkningen av å innføre tjenestedirektivet. Så lenge det eksisterer usikkerhet om disse punkter, deler LO dette synet, seier Flåthen. Dette synet er også klart uttrykt i høyringssvaret. Stiller fire krav LOs uvisse er konkretisert i fire punkt som dei vil ha avklart. Punkta krev at tenestedirektivet ikkje skal vere til hinder for nye tiltak mot sosial dumping, at allmenngjering av tariffavtalar vert vidareført, at nasjonal styringsrett over offentleg sektor og andre viktige område vert vidareført og at nasjonale arbeidsrettslege spørsmål ikkje vert omfatta. Så lenge LO ikkje får garantiar om desse fire punkta, så er kravet heilt klart reservasjon. Men kven kan gje ein slik garanti? Arbeidsog inkluderingsminister Dag Terje Andersen var raskt ute og gav sin eigen garanti til LO. EUs tjenestedirektiv vil ikke svekke norske myndigheters muligheter til å bekjempe sosial dumping, hevdar han ifølgje Aftenposten. Vi har vist at vedtak av direktivet ikke påvirker muligheten til å kjempe mot sosial dumping. De tiltak vi har i dag, kunne vi hatt om direktivet var innført, seier Andersen. Vil ikkje garantere Seinare modererte regjeringa seg, og utanriksminister Jonas Gahr Støre vil no ikkje gje nokon garanti. Garantier i et juridisk og politisk landskap er et krevende begrep. Jeg forstår at organisasjoner fremmer krav om garantier, men hvorvidt en regjering kan bruke begrepet garanti, er en annen sak. Men vi må jo ta vår avgjørelse basert på rimelig grad av sikkerhet, altså det vi oppfatter som sikkerhet, for situasjonen, seier Gahr Støre til Klassekampen. Jeg vil understreke at det vil stride mot vårt partis identitet om vi skulle gå inn for en sak i norsk lov som vil svekke norske arbeidstakeres rettigheter. Men for LO er dette ikkje nok. LO-sekretær Ellen Steensrud avviser lettvinte svar frå regjeringa. Så lenge det hersker usikkerhet rundt LOs fire punkter, så vil vi anbefale regjeringen å bruke reservasjonsretten. Alvorlege utfordringar LO legg også vekt på dei fire EFdommane i sitt høyringssvar. «EF-domstolen anerkjenner streikeretten som en grunnleggende rettighet. Domstolens seneste avgjørelser (Laval m.fl.) reiser imidlertid spørsmål i forhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon og ILOs konvensjoner nr. 87 og 98. Avgjørelsene representerer en alvorlig utfordring for den sosiale dimensjon i EU/EØSområdet og har møtt massiv kritikk fra europeisk fagbevegelse. Avgjørelsene bidrar til usikkerhet blant våre medlemmer om hvilke EU-regler som danner grunnlaget eller setter skranker for faglig aktivitet; det være seg EU-traktaten/EØS-avtalen eller FAKTA: LOs fire krav 1. At tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping, samt at ytterligere tiltak som LO har krevd herunder solidaransvar blir iverksatt og kan gjennomføres 2. At allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles 3. At nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor herunder helse, sosiale tjenester, trygdelovgivning, skole, transport og produksjon av elektrisk kraft 4. At tjenestedirektivet ikke berører nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid. de ulike direktiver. Det fører til økt skepsis mot tjenestedirektivet. Forbundenes uttalelser til LO er preget av dette,» heiter det i høyringssvaret. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no

5 n y h e t e r LIV SIGNE NAVARSETE: «Alt peikar i retning av at Senterpartiet vil bruke reservasjonsretten» Attac: Stopp EUs tjenestedirektiv «Attac Norge støtter denne motstanden mot tjenestedirektivet. Konsekvensene kan bli økt konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester, sosial dumping, privatisering, undergraving av arbeidsforhold og svekkede miljøstandarder i Europa.» Sunndal kommune «Sunndal kommunestyre ber regjeringa ta i bruk reservasjonsretten etter EØS-avtala slik at EU sitt tenestedirektiv ikkje blir gjeldande i Noreg.» Senterpartileiar Liv Signe Navarsete var først ute av partileiarane med å ta konsekvensen av LOs krav om veto. På Senterpartiets landsstyremøte 17. oktober gjorde ho det klart at partiet går for veto. Også Senterpartiet har avventa LO-sekretariatet si avklaring om tenestedirektivet. Då LO slutta seg til dei mange forbunda og organisasjonane som allereie hadde fremja krav om veto, var linja klar: Senterpartiet deler den skepsis mange, inkludert LO, har mot å godta direktivet, sa Liv Signe Navarsete til partiet sitt landsstyre. Ho meiner det vil vere umogleg for regjeringa å gje garantiar om at tenestedirektivet ikkje vil kome i konflikt med dei fire krava frå LO. Upålitelege garantiar Gro Harlem Brundtland si regjering garanterte at EØS-avtala ikkje ville få konsekvensar korkje for den norske heimfallsretten og for Vinmonopolet. Dei garantiane viste seg å vere lite verd. Ut frå forhistoria i EØS-avtala ligg det ei tung bevisbør på dei som gjennom garantiar og på andre måtar vil sikre brei tilslutting til dette direktivet. Det viktige er at det ikkje er vår tolking, men framtidig rettspraksis i EU, som vil fastslå kva som vert gjeldande politikk, sa Navarsete. Senterpartiet vil ikkje godta ein politikk som kan slå beina under eit anstendig arbeidsliv og føre Etter høyringssvara er avleverte er det store spørsmålet kva regjeringa vil gjere med den vanskelege saka. Der er eigentleg tre alternativ. Godta direktivet, bruke reservasjonsretten mot direktivet eller å utsetje spørsmålet til etter stortingsvalet. Ingen av alternativa er enkle å velje for regjeringa. Spekulasjonane går høgt om at avgjerda vil verte utsett til etter stortingsvalet. Dette synet vert sterkt hevda av Dagsavisens kommentator Arne Strand. Også EUbyråkratiet blandar seg inn i denne debatten. Liv Signe Navarsete: Finanskrisa har slik eg ser det forsterka argumenta mot tenestedirektivet. foto: senterpart ie t til sosial dumping. Senterpartiet vil ikkje godta ein politikk som fråtek det offentlege kontroll over viktige tenester som transport, skule og straumforsyning, slår ho fast. Finanskrisa og veto Finanskrisa har slik eg ser det forsterka argumenta mot tenestedirektivet. Dette er ikkje tida for å svekka arbeidstakarane sine rettar og gjere framtida for offentleg sektor utrygg. Alt peikar difor i retning av at Senterpartiet vil bruke reservasjonsretten mot tenestedirektivet, slo Navarsete fast. Men ikkje alle deler LO si vurdering av tenestedirektivet. Eg har med ei viss undring lese tidlegare Ap-leiar Thorbjørn Jagland sine tankar om den internasjonale finanskrisa. Hans mest konkrete lærdom er at det han kallar «venstresida» bør godta tenestedirektivet. Så visse haldepunkt finst det framleis i vår omskiftelege verd. Vi vet at tjenestedirektivet er et problem for regjeringen før valget. Tjenestedirektivet er helt sentralt, og Norge må gjennomføre det. Men vi kan se gjennom fingrene med at de ikke gjør det før valget, seier ei anonym kjelde i EU-byråkratiet til Thomas Vermes i ABC Nyheter. Må få avklaring no Leiar i Fagforbundet Jan Davidsen er usamd i at spørsmålet kan utsetjast. Nei, Norge bør ikke benytte seg av denne muligheten. Det er bedre at regjeringen tar stilling til dette nå. Ingen vet hva som skjer etter valget. Da kan det bli fritt fram for partier som ønsker å innføre tjenestedirektivet, seier Jan Davidsen til ABC Nyheter. Jamvel utanriksminister Jonas Gahr Støre deler dette synet. Uansett spørsmål er Thorbjørn Jagland sitt svar JA til alle reglar EU kjem opp med og JA til norsk EU-medlemskap. EU og faglege rettar Spørsmålet om EU og dei faglege rettane har lenge vore brennbart. I siste tv-debatten før folkerøystinga i 1994 sa Anne Enger at ein EU-medlemskap ville kunne undergrave faglege rettar i Noreg. Dåverande statsminister Gro Harlem Brundtland skulda Anne for å lyge. Fleire dommar frå EUdomstolen dei siste åra har vist at Anne hadde heilt rett. Det er også erkjent av tilhengarane av EØS at avtala har gripe inn i vår nasjonale politikk på ein langt meir omfattande måte enn dei såg for seg då dei vedtok avtala, slo Navarsete fast. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no BLIR DET UTSETTING TIL ETTER VALET? Kampen om framdrifta Jonas Gahr Støre Tiden har kommet for å ta en avgjørelse. Sånn som debatten har blitt, fortjener velgerne å få vite det. Det er ikke noe mål å utsette denne avgjørelsen, seier Jonas Gahr Støre til Dagsavisen. Tre vanskelege alternativ Dersom regjeringa godtek direktivet vil venteleg Senterpartiet og SV sine regjeringsmedlemer ta ut dissens, og Arbeidarpartiet vil måtte støtte seg på Høgre og Frp i Stortinget, mot LOs klare krav. Dersom dei brukar reservasjonsretten, vil det skje i strid med haldninga til Ap-toppen. Dersom dei vel å utsetje avgjerda til etter valet, så vil tenestedirektivet vere ei vanskeleg sak for regjeringa gjennom heile valkampen, og taktikken baserer seg også på at regjeringa ikkje vil overleve valet. For et ryddig arbeidsliv mot EUs tjenestedirektiv Ledere av LOs lokalorganisasjoner, fagforeninger og klubber som representerer LO-organiserte har gått sammen om en felles høringsuttalelse som krever at regjeringen nedlegger veto mot EUs tjenestedirektiv. «EF-domstolen har i fire oppsiktsvekkende dommer fastslått at EUs regler for fri flyt av tjenester overstyrer nasjonal arbeidsrett og faglige rettigheter. Det blir opp til AUF vil ha veto SAFE krever veto SAFE Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren representerer rundt arbeidstakere innenfor offshore og energisektoren på land. «Nye avgjørelser i EF-domstolen siden forrige høringsrunde om tjenestedirektivet har sådd sterk tvil om nasjonal arbeidsrett er underordnet EU-/EØS-retten og dermed også tjenestedirektivet. SAFE mener regjeringen må stå fast ved at nasjonale regler for godkjenning av tjenesteytende I høringssvaret om tjenestedirektivet krever Unio at regjeringen styrker arbeidet mot sosial dumping gjennom synlige og virkningsfulle tiltak. I tillegg Martin Henriksen Unio: Krever sterke tiltak mot sosial dumping Anders Folkestad må regjeringen sikre tjenestekvalitet og offentlig styring og kontroll med velferdstjenester. «Hvis regjeringen ikke med EF-domstolen å avgjøre om norske tiltak mot sosial dumping er i strid med direktivet. Når det er uenighet mellom norske jurister, så er det etter de fire dommene ingen grunn til å tro at domstolen vil la tvilen komme fagbevegelsen til gode. Vi krever derfor at regjeringa nedlegger veto mot direktivet i denne stortingsperiode. Dermed kan regjeringa innføre bedre og nødvendige tiltak mot sosial dumping uavhengig av Brussel,» er konklusjonen i uttalelsen. AUFs landsmøte i oktober gikk med overveldende flertall inn for at regjeringa må legge ned veto mot EUs tjenestedirektiv. Jeg vil anbefale Arbeiderpartiet å lytte til våre venner i LO, sier AUFleder Martin Henriksen til Klassekampen. Jeg tror at retten til å nedlegge veto er lagd for å brukes, og nå er det på tide å prøve ut det, sier han. «AUF mener at EUs tjenestedirektiv vil legge til rette for og skape økt sosial dumping og krever derfor at regjeringen bruker reservasjonsretten mot EUs tjenestedirektiv,» heter det i uttalelsen. selskaper, autorisasjonskrav, nasjonalt regelverk og nasjonal kontroll for å sikre et trygt og ryddig norsk arbeidsliv. Derfor vil SAFE kreve at regjeringen ikke tar inn tjenestedirektivet i EØS-avtalen, og ikke innføre det i norsk regelverk,» heter det i uttalelsen fra SAFE. tilstrekkelig grad av sikkerhet kan oppfylle disse krav innenfor rammen av tjenestedirektivet, utsendingsdirektivet og EØS-avtalen for øvrig, må reservasjonsretten benyttes,» heter det i Unios høringsuttalelse. Dette direktivet gir viktig markedstilgang for Norge i Europa, men samtidig har kollektive avtaler blitt skvisa i flere rettssaker i EU. Dette skaper usikkerhet om hvilke konsekvenser tjenestedirektivet vil få for Norge, sier Unioleder Anders Folkestad.

6 n y h e t e r NETTIPS Denne gangen inviterer våre lesere til å klikke seg inn i tre akademiske nettsteder som kan være av interesse for EU-motstandere i bygd og by. Selv om bastant EU-motstand ikke akkurat kjennetegner de anbefalte nettstedene, vil vi oppfordre våre lesere til å oppdatere seg på hva som skjer innen EU-relevante akademiske miljøer. Fafo Østforum Islands statsminister Geir Haarde til VG: EU-medlemsskap er en annen sak. Her har vi en krise som må løses og som vi må komme igjennom. EU-medlemsskap er en debatt som vi kan ta etterpå, men fiskeripolitikken er vanskelig for oss foto: eu-k o m m i s j o n e n Forskningsstiftelsen Fafo er en uavhengig stiftelse som forsker på arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår, nasjonalt og internasjonalt. Fafo ble i sin tid stiftet av LO, Orkla, Umoe, Elkem, Coop Norge, Sparebank 1 Gruppen, Norsk Kommuneforbund og Telenor AS og er generelt EU-vennlig. Fafo har etablert noe som heter «Fafo Østforum», en såkalt «forskningsstøttet møteplass» som gir deltakerne oppdatert kunnskap om virkningene av EU/EØS-utvidelsen. Gjennom foredrag, artikler, presentasjoner og notater formidler Fafo Østforum mye relevant informasjon om EU/EØS-relevante temaer, med hovedvekt på sosial dumping. Norsk Insitutt for Strategiske Studier (NORISS) ny eu-debatt på ISLAND: EU neppe eit hokus pokus Island er mellom dei landa som er hardast råka av finanskrisa. Røyster i det EU-venlege sosialdemokratiske partiet tek no til orde for ein ny medlemskapsdebatt. NORISS er et senter for anvendt forskning og strategisk analyse om norske muligheter og utfordringer som ble etablert i 2006 og har som mål å være et sted for de som søker etter et tverrfaglig miljø med perspektiver og diskusjoner som ikke finnes i andre miljøer. Spesielt om tema som er av vesentlig betydning for norsk verdiskaping og sikkerhet. NORISS har overtatt arkiv og utgiverrettigheter på produksjoner fra det tidligere Europa-programmet. Blant andre er Halvard Bakke og Johan J. Jakobsen tilknyttet NORISS som seniorrådgivere. På nettsidene er det en mengde interessante artikler, notater og mulighet til å kjøpe super-relevante bøker om EU-spørsmålet. Norsk forskning om internasjonale forhold (NINFO) En database som gir samlet oversikt over aktuell forskningskompetanse hos sentrale norske forskningsinstitusjoner som arbeider med internasjonale forhold. Basen er søkbar både på fagområde/tema, land/regioner, institusjoner og navn på enkeltforskere. Målet er at journalister, politikere, byråkrater, NGOer, akademikere og næringslivet lettere skal kunne finne fram til den forskeren som kan dekke fortløpende kunnskapsbehov og kommentere/rådgi på enkeltsaker. Søker man på EU finner man ut hvilke forskere som er eksperter innen ulike felter. Det vil være en overdrivelse å si at det bugner av EU-kritiske forskere i denne databasen, men den er likevel av interesse. Det skjer trass i at ein EU-medlemskap neppe er hokus pokus for dei hardt prøvde islendingane. Det er vanskeleg å vita om Island hadde blitt mildare råka av krisa innanfor EU og euro-området, seier Steinar Holden, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. Som ØMU-medlem ville ikkje Island hatt ein valuta som kunne falla i verdi, og det er mogleg EU ville hjelpt Island meir i ein tidleg fase av krisa. Men når krisa først har kome, vil verdifallet for den islandske krona dramatisk betre konkurranseevna til landet. Dermed vil importen bli redusert og eksporten auka. Dette kan gjera det lettare for Island å betala ned utanlandsgjelda staten og innbyggjarane no får, seier Holden. Både på Island og i Noreg er det røyster som har gjort framlegg om ein valutaunion med Noreg (eller Danmark) og innføring av norske kroner på sagaøya. Holden trur ikkje dette er eit reelt alternativ, korkje for islendingane eller Noregs Bank: Nei, dette er lite realistisk, slår Holden fast. Lite å seie for norsk debatt Heller ikkje i Nei til EU ser ein EU som ei «redningspakke» for Island. Når enkelte islandske røyster no tek til orde for ein ny medlemskapsdebatt på øya, er det ikkje noko nytt. Ja-sida prøver likevel å bruka situasjonen for å koma på offensiven i norsk EU-debatt, seier Maria Walberg: Trur ikkje på Islandssug. nestleiar i Nei til EU, Maria Walberg. Ja-sida i Noreg prøver å få EU til å framstå som eit populært prosjekt. Det er ei vanskeleg oppgåve, fordi dei få folkerøystingane som faktisk blir haldne i EU-landa teiknar eit bilete av at utviklinga mot meir union er upopulær mellom EU sine eigne borgarar, held ho fram. Walberg trur ikkje eit islandssug er det som kan venda eit lenge stabilt nei-fleirtal i Noreg. Nei, det er snarare det halmstrået ja-sida sit att med av «suga». Det såkalla svenskesuget i 1994 var ikkje nok til å dra i land sigeren for ja-sida. Når heller ikkje det såkalla Polen-suget, austutvidinga, hadde nemneverdig effekt på haldninga i Noreg, er det ingen grunn til å tru at ein ny debatt på Island skal snu mange nei-folk i Noreg, avsluttar Maria Walberg. Meir handlingsrom utanfor På Island går debatten om landet ville vore betre rusta for å møta krisa innanfor EU og ØMU. Nei til EU-nestleiaren meiner posisjonen utanfor EU har gjeve regjeringa i Noreg auka handlingsrom når den internasjonale finanskrisa no slår inn. Den norske krisepakka for bankvesenet er unik på den måten at regjeringa og sentralbanken har gått saman om eit felles skippertak og samordna sine tiltak. Innanfor euro-området (ØMU) er det Den europeiske sentralbanken som set rentenivået. Dei nasjonale regjeringane i euro-landa er prisgjevne det rentenivået sentralbanken set, i tillegg må dei tilpassa seg krav også til finanspolitikken, som til dømes lågt underskot på statsbudsjettet. Dette reduserer kor stort rom EUlanda har til å føre ein motkonjunkturpolitikk tilpassa nasjonale økonomiske tilhøve, seier Maria Walberg. Noreg har ein økonomi basert på eksport av råvarer, som olje og fisk, som gjer at verkemidla for ein sunn økonomi ofte vil vere andre her til lands enn i EU-landa, meiner Nei til EU-nestleiaren. Ho utelukkar likevel ikkje at krisa kan bli brukt som argument for «meir» EU og til dømes innføring av euro i dei medlemslanda som til no har hatt unntak: Sverige, Danmark og Storbritannia og som argument for norsk EU-medlemskap. Mange politikarar ser etter det som kan framstå som eit enkelt, men handlekraftig svar på utryggleiken folk kjenner, særleg om krisa får endå alvorlegare følgjer. Då kan ei tilvere under euro-vengane til EU verka som ei trygg hamn, seier Walberg. Av Lars Rottem Krangnes lrk@sp.no

7 n y h e t e r euro vil neppe hjelpe mot FINANSKRISA: EU er inga «redningspakke» 10 år med europeisk sentralbank: Den europeiske sentralbanken (ECB) i Frankfurt feira i sommar 10-årsjubileum. EU-kommisjonens president José Barroso (t.v.) applauderer når ECB-president Jean- Claude Trichet bles ut lysa på jubileumskaka. Sentralbanken er viktig i EUs tiltak mot finanskrisa. foto: eu-k o m m i s j o n e n Norske økonomar trur ikkje EU-medlemskap hadde gjort det enklare for Noreg å unngå effektane av finanskrisa. Nestleiar Maria Walberg i Nei til EU trur krisa kan føra til ytterlegare sentralisering av makt i unionen. Eg trur ikkje handteringa av krisa i Noreg er særleg påverka av plasseringa vår utanfor unionen, med unntak av at vi har eigen valuta. Kursen vil svingja mykje i krisetider, noko som kan skapa problem, men også fleksibilitet i tilpassinga ved slike ytre sjokk, seier Aadne Cappelen, økonom og forskingssjef i Statistisk Sentralbyrå. Han får støtte av økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, som heller ikkje trur Noreg ville vore i ein annan situasjon som EU-medlem. Viser veikskapar i EU I euro-området, den såkalla økonomiske og monetære unionen (ØMU), er den økonomiske politikken felles. Her er renta eit av dei viktigaste verkemidla, styrt av den politisk uavhengige sentralbanken i Frankfurt. Finanspolitikken, som dreier seg om statleg pengebruk, skattar og utgifter over statsbudsjetta, ligg derimot stort sett på nasjonalt plan. Denne todelinga kan ha gjort noko med evnene unionen har hatt til å møta krisa, trur Aadne Cappelen. EU har ikkje finansielle musklar på unionsnivå til å handtera store finansinstitusjonar som veks fram i kjølvatnet av euro og den indre marknaden. Det kan ha oppstått eit mistilhøve mellom styring i finansmarknaden og det nasjonale nivået, seier forskingssjefen, som meiner det ikkje er lett å sjå kva for løysingar EU eventuelt vil koma fram til på eit slikt mistilhøve. Nestleiar i Nei til EU, Maria Walberg, arbeider med ein mastergrad i samfunnsøkonomi på Universitetet i Oslo. Ho held fram at EU til no under finanskrisa har lempa på krava pengeunionen eigentleg inneber, mellom anna rammene for den nasjonale finanspolitikken. Dette har vore naudsynt for at ØMU i det heile skal fungera. Det er vanskeleg å ha ein felles økonomisk politikk for eit så stort område med så mange innbyrdes ulikskapar. Særleg Tyskland har fått merka dette. EF-domstolen har fleire gonger sett foten ned for ein motkonjunkturpolitikk som kunne ha redusert den høge arbeidsløysa i Tyskland. Det står att å sjå om domstolen vil reagera på at ein har lempa på ØMU-krava i samband med krisa, og om dette vil føra til ein ny debatt om den felles økonomiske politikken, meiner Walberg. Ho trur finanskrisa kan ha gjort noko med måten dei europeiske regjeringane tenkjer økonomi på. Under krisa har ein sett eit større engasjement hos dei nasjonale regjeringane i EU for å finna måtar å regulera finansmarknaden på. Nasjonalstatane har sett seg nøydde til å ta eigne grep for å berga arbeidsplassar og folk sine hus og heimar innanlands. Det viser at EU og ØMU ikkje er ein sterk og god reiskap i denne typen krisesituasjonar, seier Maria Walberg. Fører til meir unionsmakt? Økonomiprofessor Steinar Holden er samd med Walberg i at dei europeiske regjeringane har gjort fornuftige grep. I Europa har statane i større grad enn USA gått inn med ny eigenkapital og teke over eigarskap, og dette har vore ein fornuftig krisepolitikk, seier han. Holden meiner i motsetnad til fleire andre kommentatorar at det Aadne Cappelen og Steinar Holden har lite tru på EU og euro som mirakelkur for finanskrisa. er det finansielle systemet snarare enn marknadsliberalismen som økonomisk ideologi som har fått eit grunnskot med krisa. Han er samd med Aadne Cappelen i at det likevel er vanskeleg å vita noko om utviklinga framover. Det er god grunn til å tru at statlege styresmakter vil sørgje for betre kontroll med det finansielle systemet enn tidlegare, meiner Holden. Maria Walberg meiner logikken i EU-systemet tilseier at svaret nok ein gang blir å flytta makt frå det nasjonale nivået. Dynamikken i EU legg opp til at makt blir flytta oppover i systemet. Dei tonegjevande kreftene i EU vil ha meir union, ikkje mindre. Og når status quo på eit område viser seg å ikkje fungera, er det logiske svaret ei sterkare unionsmakt. Dersom dette skjer, er det vanskeleg å skilja EU frå ei statsdanning. Walberg trur endringar i EUsystemet kan koma raskt. Unionen blir ofte utvikla og driven framover i krisetider, fordi det då er mindre stemning for å lytta til motkreftene. Derfor kan ein ikkje utelukka at den globale finanskrisa vil utløysa nye omdreiingar i retning meir union i EU. Det er neppe ei aktuell løysing for EU-toppane at oppgåver og ansvar blir flytta ned på nasjonalt nivå att. Walberg har stor forståing for at dei mange økonomiske omgrepa og alle resonnementa som flyg media rundt, kan vera vanskelege å gripa for folk flest. Eg vil tilrå alle å skaffa seg Vett som handlar om ØMU. Det kom ut tidlegare i år og er forfatta av meg sjølv og Helene Bank, avsluttar Maria Walberg. Av Lars Rottem Krangnes lrk@sp.no

8 o r g a n i s a s j o n Ett år med mer enn 50 % nei! Rådsmøtet feiret rekordstort nei-flertall med kakebord. Sentio AS sin oktober-måling om EU-standpunkt i det norske folk viser rekordtall for nei-siden: Det er nå 42 måneder sammenhengende med nei-flertall. Det har vært nei-flertall på alle målinger siden april Neisiden har hatt over 50 % tilslutning i ett år sammenhengende. Dette er fantastisk for oss på nei-siden og for Nei til EU, sier leder Heming Olaussen. Der ja-siden håper på drahjelp fra begivenheter utafor Norge, som Islands økonomiske problemer, finanskrisa generelt, russisk voldsbruk i Kaukasus eller klimakrisa, viser disse målingene at ikke noe av dette får det norske folk til å endre EU-standpunkt. foto: sindre humberset ny marsjordre i arbeidsplanframlegget: Klare for stortingsvalet tortingsvalkamp, NOU om EØS og framleis krav om eto mot tenestedirektivet. Dette er tre hovudpunkt or Nei til EU i det komande året. Målet er også å verte medlemer i Nei til EU har lang tradisjon for å engasjere seg ved stortingsval, og innsatsen i 2009 vil ikkje verte noko dårlegare. Det lovar Erlend Fuglum, leiar i arbeidsplannemnda, som la fram innstillinga si på rådsmøtet 25. og 26. oktober. Vi lagar ein strategi som peiker fram mot stortingsvalet. Vi har laga to dokument, det eine er framlegg til arbeidsplan, det andre er eit diskusjonsnotat om stortingsvalet, sa han til rådet. Spanande stortingsval Resultatet av valet synest å vere relativt ope. Frå ei komfortabel tilvere med regjeringar med sjølvmordsparagrafar og der medlemskapsdebatt har vore stort sett uaktuelt, kan EU-saka etter valet igjen verte aktuell på kort varsel. Nei til EU er partipolitisk nøytral og tek ikkje stilling til partispørsmål i valkampen. Heller ikkje til kven som skal sitje med regjeringsmakta etter valet. Nei til EU åtvarar likevel mot eventuelle regjeringsalternativ som kan kome til å gå inn for norsk EUmedlemskap. Tenestedirektivet og andre direktiv kan kome til å spele ei rolle i valkampen, og vi får høve til å setje EU/EØS-fokus på aktuelle politiske saker. Nokre ja-representantar på Stortinget fekk tydelegvis ikkje nok i førre runde, så dei har igjen gjort framlegg om å endre Grunnlovas 93 for lettare å kunne melde Noreg inn i EU. Nei til EU er klare til å ta opp kampen på nytt. NOU om EØS Nei til EU har vedteke ein strategi om å krevje en NOU (ei offentleg utgreiing) om EØS og å få et slikt mål inn i den regjeringserklæringa som kjem, uansett regjering. Vi skal skape ein opinion for NOU og vil at partia skal få det inn i programma sine. Då får vi utgreidd dei viktigaste alternativa til dagens EØS-avtale, seier Fuglum. Også leiar Heming Olaussen meiner at NOU-kravet kan ha stor effekt. Kravet om NOU har opna EØS-debatten på gløtt. Fleire aviser har støtta kravet på leiarplass. AUF, SV og Senterpartiet Erlend Fuglum stør kravet vårt. NOU-kravet forvirrar også ja-sida. Europeisk Ungdom stør oss, men Europabevegelsen har så langt avvist kravet, seier Heming Olaussen. Framlegget til arbeidsplan slår klart fast at Nei til EU ønskjer at EØS-avtala skal seiast opp. Det er det ingen tvil om. Nokon snakka om revolusjonær utålmod her tidlegare. Eg er ikkje revolusjonær, men eg er veldig utålsam i kampen mot EØS-avtala, slår Erlend Fuglum fast. Vi skal byggje opp og utvikle eit informasjonsnettverk for lokale folkevalde. Vi vil hjelpe dei FAKTA: Måla med stortingsvalkampanjen: Høgre terskel for å reise medlemskapsspørsmålet i neste periode. Den neste regjeringa (uansett kva regjering) skal love å gjennomføre ein NOU om EØS. Inga endring av Grunnlovas 93. Lågare terskel for å bruke reservasjonsretten i EØS. Tiltaka i planen: Utspørjing av aktuelle kandidatar og brei presentasjon av svara. Rapport om korleis regjeringa og opposisjonspartia har stilt seg til sentrale EU- og EØS-saker som har vore oppe. Mediestrategi for valkampen. Landsomfattande dagskonferanse om folkestyre og demokrati som oppstart av Nei til EUs valkampsatsing. Siste nytt frå Landsmøtet på med å synleggjere verknadene av EØS i deira lokalsamfunn. Folket i Grong ser ikkje samanhengen mellom EØS og dei sakene dei slit med i kommunen, seier Fuglum. Andre saker vervemål Men dette er langt frå alt. Nei til EU skal styrkje nei-alliansen, styrkje studentsatsinga vidare, utvikle samarbeidet med EU-motstandarar i og utanfor EU, utvikle kommunikasjons- og mediestrategi, arbeide med arbeidsliv og faglege rettar, energi- og tryggingspolitikk, miljø og solidaritet, helse og velferd, EUs politi- og justissamarbeid, Schengen og datalagringsdirektivet, utdanning, EU-grunnlov og Lisboa-traktaten og EUs postdirektiv. Og meir til: Nei til EU skal ha eit ambisiøst mål om å passere i medlemstal. Eg gler meg til å sjå andletet til Grete Berget når ho les i avisa at vi passerer medlemer. Eg skulle også gjerne vite medlemstalet til Europabevegelsen den same dagen, seier Erlend Fuglum. Av Sindre Humberset sindre.humberset@neitileu.no