Internt Budsjett 2007 og økonomiplan

Transkript

1 Internt Budsjett 2007 og økonomiplan for einingane i Kvam herad Vedlegg til eksternt budsjett Side 1 av 99

2 Innhaldsregister 1 OM DOKUMENTET INNLEIING... 4 DEN INTERNE ORGANISERINGA I KVAM HERAD BALANSERT MÅLSTYRING I BUDSJETTET ANDRE KAPITTEL I BUDSJETTET OM TALA OG FORUTSETNINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN RÅDMANN OG ØKONOMI/ORGANISASJON SAMFUNN BRUKARAR Endring i høve til Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) UTVIKLING SAMFUNN BRUKARAR Endring i høve til Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) INFORMASJON OG POLITISK NIVÅ SAMFUNN BRUKARAR Endring i høve til Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) BARNEHAGE SAMFUNN BRUKARAR Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) SKULE SAMFUNN BRUKARAR Endring i høve til Side 2 av 99

3 6.2.2 Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) PLEIE OG OMSORG SAMFUNN BRUKARAR Endring i høve til Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) HELSE OG VELFERD SAMFUNN BRUKARAR Endring i høve til Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) TEKNISK SAMFUNN BRUKARAR Endring i høve til Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) INTERNE PROSESSAR MEDARBEIDAR SÆRLEGE TEMA Bustader Prosjekt ØKONOMI Endring i høve til Drift i økonomiplanperioden ( ) FINANS, SKATT OG RAMMETILSKOT ØKONOMI Endring i høve til Føresetnader og mål i økonomiplanperioden Finans i økonomiplanperioden Effekt av endring i folketal Finansiell utvikling Side 3 av 99

4 1 OM DOKUMENTET 1.1 INNLEIING Dette dokumentet rapporterar frå den interne organiseringa av Kvam herad, og tek for seg drifta (eksl. prosjekt) i dei ulike produksjons- og støtteeiningane til kommunen. Dokumentet er offentleg og fylgjer budsjett 2007/økonomiplan som eit vedlegg, slik at alle som er interesserte i desse opplysningane, kan få tak i dei. Evt. ytterlegare informasjon vert lagt ut på internettsidene til Kvam herad, DEN INTERNE ORGANISERINGA I KVAM HERAD Budsjettansvar for rådmannsnivå og politisk nivå er svært lite, og difor slått saman med hhv. økonomi/organisasjon og informasjon i årsmeldinga. 1.3 BALANSERT MÅLSTYRING I BUDSJETTET Det strategiske styringsverktøyet BMS er teke i bruk for å få betre fram og setja mål for perspektiv utanom økonomi. Perspektiv som Kvam herad òg må styra etter for å oppnå dei strategiske måla til kommunen. Nedanfor er oversikt over samanheng mellom perspektiv og strategiske mål: Side 4 av 99

5 Beste nærings og bukommunen i Hordaland Tema Samfunn Profilera Kvam Stolte innbyggjarar med felles identitet Regionsenter midt i Hordaland Gode levekår med spennande og varierte tilbod Bli ein del av arb.mark. og kulturliv i Bergen, med høve til etablering Godt utvikla infrastruktur - internt og eksternt Brukarar 24-timarskommunen Heilskapleg satsing på kultur, næringsutvikling og bustadpolitikk Interne prosessar Auka samspel og samhandling Kontinuerlig utvikling av IT og prosedyrar som gjer oss skapande og effektive Utvikla strategiske samarbeidsformer (Vinn-vinn) Bruka politisk påverknadsarbeid som effektiv arbeidsreiskap Medarbeidarar Frå dei-kultur til vi-kultur Auka engasjement og involvering - felles ansvar Systematisk kompetanseutvikling for å rekruttera og behalda kompetent personell Økonomi Sikra frie ressursar for å gjennomføra strategi Styrkja økonomisk planarbeid, styringogkontroll Konkurransedyktig levering 1.4 ANDRE KAPITTEL I BUDSJETTET Finans, skatt og rammetilskot er presentert som ei eiga eining, men er kun ei fiktiv eining der dei store fellesinntektene og finanskostnadene vert presentert. Presentasjonen fylgjer difor ikkje malen til dei andre einingane. Tidlegare var det òg eigne kapittel for investeringsrekneskap og prosjekt, men desse er no med som eigne, fullstendige kapittel i det eksterne budsjettet. Side 5 av 99

6 1.5 OM TALA OG FORUTSETNINGAR I ØKONOMIPLANPERIODEN I tabellen er kolonna Bud. 06 lik det justerte budsjettet pr. 2. tertial I økonomiplanperioden er det generelt lagt til grunn ein lønsvekst på 3,5% (vekta med 0,65) og ein prisvekst på 1,5% (vekta med 0,35). Dvs. at dei statlege tilskota og kommunen sine inntekter vert regulert med 2,8%. I er det lagt til grunn eit rentenivå på lån på 4,25%, og 3,5% for obligasjonar. Regjeringa har lansert endringar i sjukeløn. Førebels er forslaget at arbeidsgjevar sin del med 100% finansiering vert redusert frå 16 til 14 dagar. Deretter skal arbeidsgjevar finansiera 20% i 6 mnd og 10% i dei neste 6. I økonomiplanen er det lagt inn 0,6 mill.kr i kostnad i 07 (deretter auka med 3,5% pr.år). Dersom foreslått endring ikkje vert vedteken, er desse midlane disponible til andre foremål. Endringar i tala frå 2006 til 2007 mindre enn 0,1 mill.kr, vert ikkje kommentert dersom det ikkje er større underliggjande skilnader som er av interesse. Side 6 av 99

7 2 RÅDMANN OG ØKONOMI/ORGANISASJON 2.1 SAMFUNN Einingane organiserer administrativ toppleiing i Kvam herad og støttefunksjonane økonomi, organisasjon, personal og IKT. Rådmann, inklusiv strategisk leiargruppe, har hovudansvar for den samla samfunnskontakten for heile Kvam herad. Gruppa har overordna ansvar for å utforma og setja i verk konsekvensar av målsetjingar som er politisk vedtekne gjennom kommuneplan og av Kvam heradsstyre. Kvam herad vart i 2006 utnemnd til beste kulturkommune i Hordaland. Vi kan vera stolt over det rike frivillige kulturtilbodet vi har i kommunen, støtta av ein kommune med eit mangfaldig kulturtilbod for barn, vaksne og eldre. I tillegg har Fylkeskommunen bidrege sterkt ved at Kabuso i Øystese vart opna i januar I årsmeldinga for 2005 viste vi til at det er trong for å drøfta visjonen for Kvam herad, om å vera den beste nærings- og bukommunen i Hordaland. Administrasjonen har konkretisert oppgåva gjennom formuleringa å bli eit skapande og spennande Kvam. Vi er overbevist om at det først og fremst er vidare satsing på kultur- og næringsprosjekt som er vegen å gå for å nå fram til auka folketal i Kvam, i tillegg til å stimulera til bustadbygging på vedtekne bustadfelt. Like viktig er å leggja til rette for å korta reisetida til Bergen gjennom bygging av Hardangertunnelen og Arnatunnelen. Kommuneplanen sine strategiar vert lagt til grunn for dei ulike tenestene, men det er nødvendig å ta fatt i tekstdelen for å redusera tal strategiar og få klarare operative mål. Kvam er alt ein god kommune å bu i. I styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtenesta i kommunane utgjeve av Sosial- og helsedirektoratet viser samanlikningstala når det gjeld levekårsproblem at Kvam får ein skòre på 3,9 ( 4,0 sist ) på ein skala frå 1 til 10. Ein verdi på 1 viser låg grad av problem, 10 viser at kommunen har store problem. Snittet på landsbasis er 5,4, i kommunar med folketal snitt på 5,4 og snittet i Hordaland er 4,4. Det er gledeleg at Kvam siste året har ein liten nedgang i levekårsproblem. Kommunen har som mål å halda oppe så gode tenester at vi får like låg skòre for komande år. Særleg utfordring for Kvam herad i 2007 og framover er knytta til reduksjon i arbeidsplassar i Ålvik. Det kan få konsekvensar for busetnad og folketalsutvikling både i Ålvik og i resten av heradet, dersom desse ikkje vert erstatta med alternative arbeidsplassar. Målsettinga må vera Side 7 av 99

8 å få etablert ei felles kommunal/fylkeskommunal/statleg satsing for å leggja til rette for alternative næringar/arbeidsplasser. I høve til regionalt utviklingsprogram vert det satsa på utviding av skipsverftet på Omastrand. Det vert arbeidt for visningslokalitet i Fyksesundet, samstundes som også nye artar innanfor fiske- oppdrett vert prøvd ut i Hardangerfjorden. Kvam herad har gjennomført reiselivsanalyse som konkluderer med at det er gode moglegheiter for vidare vekst. Det vert peika på Norheimsund som maritimt senter, RV 7 som turistveg, betre serveringsstader, utvikle Kvamskogen og arbeide med badeland i Øystese. Skal me lukkast, må det interne samarbeidet i kommunen utviklast, og vi må saman finna ut kva som er den rette vegen å gå inn i framtida. Ved gjennomgang av formuleringar i statsbudsjettet for 2007 finn vi at desse i stor grad er i samsvar med heradet sine eigen strategiar for å skapa den beste Nærings- og bukommunen i Hordaland. 2.2 BRUKARAR Tabell 1 KOSTRA-tal Tekstforklaring Brutto driftsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190 Kvam Bud Kvam Bud 2006 Kvam 2005 Hordaland 2005 Gruppe Norge Endring i høve til 2006 KOSTRA-tal er for det meste knytt til ekstern produksjon av teneste i ein kommune. For intern produksjon er det ikkje så mange nøkkeltal. I større grad enn for ekstern produksjon slår lokal organisering gjennom i nøkkeltala for fellestenester, som lønn, økonomi og IKT. Tala kan endrast ved at det som etter forskriftene skal vera fellesutgifter sentralt vert fordelt direkte ut på ekstern tenesteproduksjon. Det har vi sett når vi har vore i diskusjon med andre kommunar om rekneskapsføring. Kvam herad har valt å sentralisera mange administrative oppgåver for å unngå småskala-ulemper, og føring av kostnadene er gjort etter intensjonane i rekneskapsforskriftene. Det er difor litt vanskeleg å uttala seg om Kvam herad ligg høgt i kostnader. Vårt ynskje er at det vert etablert god rekneskapsskikk på dette område og at tala dermed vert meir pålitelege Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) Økonomi/organisasjon og rådmann Avdelinga Økonomi og organisasjon omfattar IKT-avdeling og økonomi- og personalkontor. Eininga er presentert saman med rådmannsnivå. Budsjettet til rådmannen er relativt lite, og dreier seg i all hovudsak om løn til ordførar, kommunesjefar og operative leiarar. Side 8 av 99

9 Strategisk gruppe Drift Strategisk gruppe har som oppgåve å ha overordna oppsyn med all tenesteproduksjon i Kvam herad til ei kvar tid. Spesielle prosjekt I perioden brukar ein av kommunesjefane 60% av arbeidstida si på prosjektet Kvammaskulen 2007 Målet er å skapa framtidas skule i Kvam på mest mogeleg effektiv måte gitt høg kvalitet på lang sikt både pedagogisk og bygningsmessig. Økonomi og personal I perioden står Kvam herad overfor store utfordringar, og heradet må redusera drifta. Det er viktig at Økonomi- og personalavdelinga greier å støtta resten av drifta av heradet slik at nedbyggingsprosessen skjer på eit godt grunnlag. Viktige statlege føringar er: Kommunale rekneskapsforskrifter. Lover og forskrifter om datatryggleik. Hovudavtalen Hovudtariffavtalen og evt. ny avtale. Arbeidsmiljølova Våre viktigaste planar er: Kommuneplan Økonomiplan Årsbudsjett Tertialrapportar Årsrekneskap og årsmelding I tillegg kjem lokale føringar som: Personalpolitisk handlingsplan for Kvam herad Tenestene omfattar rekneskapskontor, faktura-avdeling, controller-avdeling, løns- og personalkonto og, skattekontor. Alle avdelingane er plasserte på Kvam rådhus. Vår oppgåve er å ha så gode system at heradet fungerer godt dagleg, samtidig som vi heile tida tenkjer langsiktig i tråd med vedteke hovudmål for heradet. Økonomikontoret har ansvar for dagleg drift av kommunens rekneskapssystem, i tillegg til utarbeiding budsjett og økonomiplan. Økonomikontoret arbeider etter ei målsetning om støtta resten av Kvam herad i samband med drift og bruk av store fellessystem slik som økonomisystem og balansert målstyring. I tillegg Side 9 av 99

10 støttar einingane resten av heradet i samband med økonomiske analysar og oppfølging. Fellessystema er reidskap som alle i organisasjonen nytta i samband med arbeidsdeling og avgjersler. Løns- og personalkontoret står for sentral forvaltning av løns- og personalarbeidet. Viktige mål er å effektivisera rutine-arbeidet for å frigjera ressursar til personalforvaltning og utvikling. Personalavdelinga har systemansvar for HMS-systemet og er involvert i arbeidet med oppfølging av sjukmelde gjennom samtalar og igangsetting av bedriftsintern attføring m.m. I 2007 har avdelinga planlagt følgjande spesielle aktivitetar: Prosjektmål. 1. Automatisera datafangst innan lønn og personal. Målet er å auka kvaliteten og effektivisera arbeidet. Dette prosjektet er avhengig av at det vert innført eit elektronisk turnus-system i Pleie- og omsorg, sjå prosjekt under IKT. (Prosjektet er overført frå 2006 til 2007 pga. kapasitetsproblem både i Pleie- og omsorg og i eigen eining.) 2. Gjera ferdig kvalitetssystem for lønn og personal. Formålet er å etablera eit system som gjer det lettare å halda oversikt over prosedyrar innan fagfeltet. Når systeme vert elektronisk er det lettare å vedlikehalda og kan lett distribuerast i organisasjonen (Prosjektet er overført frå 2006 til 2007 pga. kapasitetsproblem ). Driftsmål. 1. Kvam herad har som langsiktig mål å bruka av BMS (Balansert Mål Styring) i heile organisasjonen. I løpet av 2007 må alle leiarar bruka BMS. For å nå målet må alle leiarar ha kjennskap til BMS. 2. Følgja opp kompetanseplan. I 2007 skal vi arbeida ut ein kompetanseplan for heile organisasjonen. 3. Følgja opp IA-avtalen. I 2007 skal vi arbeida ut ein plan for seniorpolitiske tiltak for heile organisasjonen. Langsiktige mål for økonomi og personal 1. Å få til samarbeid om kjøp/sal av økonomi- og rekneskapstenester til ein eller fleire eksterne organisasjonar 2. I planperioden reknar vi med at vi kan verta utfordra til å endra tenesteproduksjonen i samband med kommunesamarbeid. IKT-avdelinga Side 10 av 99

11 IKT er er ein kritisk produksjonsfaktor i alle organisasjonar. Å finna ut kva tenester og i kva omfang IT vil verta etterspurt er ei utfordring i seg sjølv! Vi veit berre at staten og andre aktørar set stadig nye krav til elektronisk system og informasjon. Det er i dag mogeleg å levera/kjøpa IKT-tenester til/frå andre. Vi leverer i dag datatenester til Kvinnherad kommune innan skule og barnehage, og vonar at vi i løpet av 2007 kan levera liknande tenester til andre kommunar i Hordaland. Status IKT-avdelinga er ei sentralisert avdeling på Kvam rådhus med fem fast tilsette. Teknisk utrustning er data-nettverk over heile kommunen til ca. 50 avdelingskontor, ca. 950 PC-ar og 150 skrivarar. Serverparken er i 2006 opprusta noko, det er stadig trong for endringar og opprusting i høve lagringsplass, kapasitet osv. På nettverksida sentralt er det gjort endringar i Fleire endringar som medførerer auke tilgang til ekte breiband og stabilitet i nettet er nødvendig. Samtidig må vi oppfylla krava frå Datatilsynet, og tilpassa oss til nasjonale krav i enorge2009. Dette gjeld særskild tilpassing til Mi side og digital identitet. Spesielle mål og aktivitetar for 2007 Prosjektmål. Driftsmål. 1. Avslutta prosjektet Kvammaskulen IKT-løysingar Det gjeld skuleadministrativt program, læreprogram og kommunikasjonsprogram mellom lærar, elev og foreldre både i barnehage og grunnskule. 2. Starta opp turnusprogram for helse-sektoren. Målet er å effektivisera bruk av personalressursar og skapa meir fleksibel organisasjon. 3. Starta tilpassinga og tilnærminga til Mi side -prosjektet. I samband med dette prosjektet få ei samla oversikt over interne tenester og korleis brukarane, som skal ha det, kan få ein felles tilgang til alle system. 4. Få fleire lokasjonar knytt til det interne telenettet for på den måten å kunne spare driftsmidlar. 5. Få på plass ein overvakingsystem for VA (Vatn- og Avlaup) og FDV ( Forvaltning, Drift og Vedlikehald) som er stabilt og framtidsretta. 1. Kopla flest mogelege lokasjonar opp på fiber-nettverket. 2. Meir straumlinjeforma og effektiv drift. 3. Meir tid til å følga opp system for på førehand kunne fanga opp feil og driftsstans. 4. Meir tid brukt på opplæring og rettleiing til i bruk av IKT-systema. 5. Auka samvær og samarbeid med nabokommunar for å kunne selge/ kjøpe tenester oss imellom. Og auke tilgong til kompetanse for å motvirka behovet for å kjøpa tenester frå eksterne leverandørar. Side 11 av 99

12 Langsiktig mål 1. Samhandling i nett og system (integrasjon) for å få ut synergi-effektar. Få fleire av systema til å samhandla på ei slik måte at det skapar rasjonell gevinst i organisasjonen. Døme : Alle registering av personlege data som tlf, adresse, personnummer skal berre vera nødvendig å vedlikehalda i ein database for alle fagsystem/ støttesystem. 2. Få til samarbeid om kjøp/sal av fleire IKT-system i Hardanger innafor etablert breibandssystem. 2.3 INTERNE PROSESSAR Informasjonsteknologi: Eininga er hovudleverandør av informasjonsteknologi til resten av organisasjonen (sjå status under Tenesteproduksjon ) Kvalitetssystem/HMS: Prosedyrar for internt HMS-system vert nytta. Det er eininga som teknisk har utarbeid det elektroniske HMS-systemet og som vedlikheld det. Arbeidet for eit meir inkluderande arbeidsliv (IA-avtalen) er innarbeidd i HMS-systemet og tilgjengeleg for alle tilsette via intranett. 2.4 MEDARBEIDAR Økonomi- og organisasjon har i dag 19,95 årsverk. Det er ikkje føreslått auke i økonomiplanperioden. Vi har ein viss mobilitet. Vi merkar godt at det er ein stram arbeidsmarknad og vanskelegare å skaffa kvalifiserte medarbeidarar. Medarbeidarsamtalar Driftsmål. 1. Det skal gjennomførast medarbeidarsamtalar i 2007 Medarbeiderundersøking Driftsmål. 1. Det skal gjennomførast medarbeidarundersøking i 2007 Kompetanseutvikling Eininga brukar ein del ressursar på kompetanseheving som gjeld heile organisasjonen, i hovudsak held medarbeidarar i eininga interne kurs for andre tilsette. Side 12 av 99

13 IKT-avdelinga gjennomfører ei rekkje kurs som er direkte knytt til vidareutvikling av ITsystemet. Det same gjeld Økonomiavdelinga som gjennomfører kurs direkte knytt til system eller regelverk. Driftsmål. 1. Avdelinga skal i 2007 gjennomføra fleire kurs enn i Det gjeld særleg kurs innanfor økonomi og styring. 2.5 ØKONOMI Tabell 2 Driftspostar for eining i økonomiplanperioden DRIFTSINNTEKTER Bud 10 Bud 09 Bud 08 Bud 07 Bud 06 Rek 05 LN04 Andre sals- og leigeinntekter LN05 Overføringar med krav til motyting LN07 Andre statlege overføringar LN08 Andre overføringar LN11 Andre direkte og indirekte skattar LN12 Sum driftsinntekter B DRIFTSUTGIFTER LN14 Lønsutgifter LN15 Sosiale utgifter LN16 Kjøp av varer og tenester som inngår i kommunal tenesteproduksjon LN17 Kjøp av tenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon LN18 Overføringar LN20 Fordelte utgifter LN21 Sum driftsutgifter C LN23 BRUTTO DRIFTSRESULTAT D=B-C EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER LN25 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak LN27 Sum eksterne finansinntekter E LN29 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter LN31 Utlån LN32 Sum eksterne finansutgifter F LN34 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner G=E-F LN36 NETTO DRIFTSRESULTAT I AVSETNINGAR LN39 Bruk av disposisjonsfond LN40 Bruk av bundne fond LN42 Sum bruk av avsetningar J LN46 Avsetningar disposisjonsfond LN47 Avsetningar til bundne fond LN49 Sum avsetningar K LN51 Regnskapsmessig meirforbruk/mindreforbruk L=I+J-K Side 13 av 99

14 2.5.1 Endring i høve til 2006 (LN23) Brutto driftsresultat Resultatet er forbetra med 2,8 mill.kr. Driftsinntekter (LN03-LN12) (LN04) Andre sals- og leigeinntekter: er auka med 0,1 mill.kr. Auken er i hovudsak knytt til sal av telefontenester til bebuarar i omsorgsbstader. (LN05) Overføring med krav til motyting : er auka med3,1 mill.kr. Refusjon frå trygdekontoret knytt til lønn ved fødselspermisjon vert budsjettert som ein samla sum på 4 mill.kr og deretter fordelt på dei ulike einingane i løpet av året når vi får oversikt over dei faktiske tillfellene. I tillegg er det lagt inn ein forventa reduksjon i refusjon av sjukepengar på 0,6 mill.kr. knytt til endringar i sjukelønnsordninga. Vidare er det ein reell nedgang i sjukelønnsrefusjon i eininga (0,1) samt ein nedgang i momskompensasjonen (0,2). (LN07) Andre statlege overføringar : er auka med 0,2 mill.kr. Det er forventa ei auke i heimfallsinntektene på 0,2 mill.kr. i 2007 (LN08) Andre overføringar. Er auka med 3 mill.kr. Prognosane frå Kvam kraftverk syner ei auke på 3,9 mill.kr. på sal av konsesjonskraft. Vidare er det ein nedgang på overføringar frå private på 0,9 mill.kr. dette er knytt til heimepc ordninga som vert avslutta i løpet av Driftsutgifter (LN14-LN23) (LN14) Lønsutgifter er auka med 3,4 mill.kr. Lønn ved fødselspermisjon vert budsjettert som ein samla sum på 4 mill.kr og deretter fordelt på dei ulike einingane i løpet av året når vi får oversikt over dei faktiske tillfellene. Dette samt ein reduksjon av lønnsjusteringspotten på 1,2 mill.kr. er hovudforklaringa på auken frå 2006 til Vidare vart denne posten ved 2. tertial 2006 redusert med 0,2 mill.kr. grunna mellombels ledige stillingar, desse stillingane er no besatt og lagt inn igjen i budsjettet for I tillegg er det tatt høgde for heilårsverknad av lønnsoppgjøret 2006, og sentralt lønnsoppgjør med verknad frå (0,4 mill.kr). (LN15) Sosiale utgifter er auka med 0,9 mill.kr. Om lag 0,6 mill.kr. er knytta til auke i lønn, 0,3 mill.kr. skuldast enfring i pensjonskostnad. LN16) Kjøp av varer og tenester som inngår i produksjonen. Er redusert med 0,2 mill.kr. I 2006 vart det i fatta vedtak om å bruka 0,3 mill.kr til kompetanseheving som vart finansiert ved bruk av disposisjonsfond, dette er ikkje vidareført til 2007 og posten er redusert med 0,3 mill.kr. Heimepc ordninga vert avslutta i løpet av 2007 og det medfører ein reduksjon på om Side 14 av 99

15 lag 0,4 mill.kr. På den andre sida er det auke i IKT-lisensar med 0,2 mill.kr. og auke i faktureringstenester (0,3 mill.kr, motpost LN20). (LN18) Overføringar: Er redusert med 0,2 mill.kr. Reduksjonen er knytt til momskompensasjon som har ein tilsvarande motpost på LN05 overføringing med krav til motyting. (LN20) Fordelte utgifter: Auka med 0,3 mill.kr. Auken er knytt til faktureringstenester som skal fordelast på rette tenester. Finans (LN25-LN34) (LN25) Renteinntekter, utbytte og eigaruttak. Inntekta er auka med 0,6 mill.kr. Auken er knytta til forventing om auka aksjeutbytte frå Kvam kraftverk. (LN34) Resultat eksterne finansieringstransaksjonar (sum LN25-LN32). Auken på 0,6 mill.kr er knytta til forventing om auka aksjeutbytte frå Kvam kraftverk. (LN36) Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser 5,2 mill.kr, ei forbetring på 2,2 mill.kr. (LN39) Bruk av disposisjonsfond. Bruken er redusert med 3,2 mill.kr. Summen ligg for 2007 under finans. (LN40) Bruk av bundne fond. Auka bruk med 0,2 mill.kr. Auken her er knytt til VAR-området. (LN 51) Konklusjon: Det er 2,8 mil.kr i rekneskapsmessig mindreforbruk, ei resultatforbetring på 5,6 mill.kr Drift i økonomiplanperioden ( ) For å kunne ha ei forsvarleg drift i økonomiplanperioden, er det foreslått eit inntekts- /innsparingskrav på til saman 5,7 mill.kr. Kva tiltak som skal setjast i verk, er ikkje spesifisert og difor lagt på rådmann inntil vidare. Rådmannen kjem attende til løysingsforslag i samband med handsaminga av budsjett 2008, men ser for seg bl.a. barnehagedrift etter Ski-modellen, effektivisering ved bruk av ikt,vurdering av vakante stillingar, samarbeid med andre kommunar og auka inntekter frå sal av tenester. Inntektskravet er lagt inn med 0,5 mill.kr på LN04 og tilsvarande på LN07. Side 15 av 99

16 Innsparingskravet er fordelt med 2,5 mill.kr i redusert lønsutgifter (LN14) og 0,6 mill.kr (LN15) i sosiale utgifter. Andre utgifter er redusert med 1 mill.kr (LN16) og overføringar med 0,6 mill.kr (LN18). Det er forventa ein auke i sal av konsesjonskraft på 1,1 mill.kr i 08 (til 10,2) og ytterlegare 2,3 mill.kr i resten av perioden (09 og 10), til 12,5 mill.kr, sjå LN08. Det er lagt inn ein auke på 1,6 mill.kr i aksjeutbytte frå 07 til 08. Aksjeutbytte i perioden er budsjettert med 14,3 mill.kr. (LN25). Forutan endringane nevnt ovanfor, er det kun justert for %-vise endringar, sjå kap Side 16 av 99

17 3 UTVIKLING 3.1 SAMFUNN I statsbudsjettet for 2007 satsar vi på brei front for å fremme ei positiv utvikling i distriktsområda og for å ta heile landet i bruk. Seier kommunalmimistaer Åslaug haga For å få dette til ynskjer kommunalministeren å satsa på; Styrkt kommuneøkonomi i 2006 og 2007 Gjeninnføring av den differensierte arbeidsgivaravgifta frå 2007 Krafttak for betre samferdsel Aktivt bidrag til utbreiing av breiband Auka satsing på regional næringsutvikling Dobling av innsats for småsamfunn og dei mest utsette områda Styrking av innsats for kulturbasert næringsutvikling Fleire næringshagar og industriinkubatorar. Styrke satsingar på kvinner og entreprenørskap Satsinga på Norwegian Centres of Expertise (NCE) Auka innsats for samarbeid om innovasjon og FoU Satsinga er i stor grad i samsvar med kommunenen sine eigen strategiar for å skapa den beste Nærings- og bukommunen i Hordaland. Hordaland fylkeskommune har analysert befolknings- og næringsutvikling for Kvam i samband med nedtrapping og utflytting av arbeidsplassar frå Bjølvefossen. Side 17 av 99

18 Analysen viser at nedtrappinga i Ålvik får konsekvensar for både folketal og næringsliv i heile kommunen. Når me no skal løfta blikket framover og det skal leggjast til rette for og skapast nye arbeidsplassar må heile kommunen takast i bruk og det må vera i nært samarbeid med Hordaland fylke. I høve til regionalt utviklingsprogram er vert det satsa på utviding av skipsverftet på Omastrand. Det vert arbeidt for visningslokalitet i Fyksesundet, samstundes som også nye artar innanfor fiske- oppdrett vert prøvd ut i Hardangerfjorden. Kvam herad har gjennomført reiselivsnalyse som konkluderer med at det er gode moglegheiter. Det vert peika på Norheimsund som maritimt senter, RV 7 som turistveg, betre serveringsstader, utvikle Kvamskogen og arbeide med badeland i Øystese. Skal me lukkast må det interne samarbeidet i kommunen verta betre ved at ein finn ut kva som er den rette vegen å gå inn i framtida. Og ikkje minst me må dra nytte av kåringa av årets kulturkommune når me skal satsa og arbeida vidare med det som i regionalt utviklingsprogram vert kalla kulturnæringar. Her er det fleire moglegheiter enn dei som alt er utnytta. 3.2 BRUKARAR Tabell 3 KOSTRA-tal Tekstforklaring Kvam Bud Kvam Bud Kvam 2005 Hordaland 2005 Gruppe Noreg 2005 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Side 18 av 99

19 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) Antall søknader om tiltak mottatt siste år per årsinnbygger i kommunen Antall utstedte målebrev siste år per 1000 eiendommer i kommunen Antall kommunale planer sendt på høyring Andel av disse som det er fremmet innsigelse til (prosent) Antall innsigelser fremmet til kommunale planer Antall dispensasjoner knyttet til nye bygninger i strandsonen per 100 km kystlinje. Gjelder utenfor tettsteder 0,7 3,1 0,6 1,4 Andel av disse fremmet av fylkesmannen. Enhet : Prosent 80 Andel av disse fremmet av andre innsigelsesmyndigheter. Enhet : Prosent 20 KOSTRA-tala gjeld utvalde tema i høve til Tabellen vert vist for å gje ein peikepinn på korleis vore tenester fungerer i høve til våre brukarar og i høve til andre kommunar. Det er verdt å merka seg at me ligg høgt, når det gjeld kommunale planar der det vert varsla motsegn. Dette vil truleg verta betre når kommuneplanen sin arealdel no er på plass og Kommunedelplan for Kvamskogen vonaleg er på plass i Tilsyn med byggeprosjekt er under opptrapping. I 2006 har me oppnådd tilsyn i 2,9 % av sakene. Regjeringa sitt mål er 10 %. I 2007 vil me retta tilsynet meir systematisk mot prosjekta i høve til kritiske område (helse, miljø og tryggleik). Kvam har som målsetjing å produsera kartforretning på 30 dagar, dvs kundane må venta 30 dagar etter vedtak om deling, før det tek i mot tinglyst målebrev på umatrikulert eigedom Endring i høve til 2006 Innafor plan- og byggesak er ny planleggjar på plass (stillingen har vore vacant i om lag eit år, frå midten av ) og ny sakshandsamar innafor byggesak. Dette gjeld ny stilling frå september Begge stillingane er budsjettert innafor rammene for 2007, som også var utgangspunktet for Kultursekretær/kinosjef er endra frå 60% til 80 % i frå august Dette gjeld person som er tilbake frå permisjon. Auken er tatt med og er innafor rammene for Fritidsleiar for Tørvikbygd/Strandebarm er lagt inn med 20%. Gjeld stilling som har vore vacant pga sjukdom. Kvam herad har venta på ei avklaring omkring landbrukssamarbeid med Os, Fusa og Samnanger. Dette arbeidet har tatt tid og det er på tide å gjera eit val. Kvam herad Side 19 av 99

20 omdisponerer konsulentmidlar til fast stilling, innafor vilt-, skog- og utmarkforvaltning. Arbeidet vil vera svært naudsynt når viltnemnda vert lagt ned frå neste heradsstyreperiode. Samstundes vil stillingen verta nytta for å få inn midlar til kommunen via SMIL-midlar og anna støtte innafor landbruket. Stillingen vert finansiert med eksisterande midlar og bør vera operativ frå midten av Tenesteproduksjon i økonomiplanperioden ( ) Arbeidet med Kommunedelplan for Kvamskogen held fram, og bør vera avslutta i Når dette arbeidet er fullført må arbeidet med ny kommunedelplan for område mellom Øystesvassdraget og Kvamskogen starta opp. Arbeidet vil verta gjort innafor dei rammene som pr i dag er å finna på konsulenttenester. Det vil vera naudsynt med ,- i 2007 og Mest truleg vil det vera arbeidet starta i 2008 og ført vidare til Midlane vert tatt i frå eksisterande konsulentmidlar. Reguleringsplanar på nett er pr i dag ikkje tilgjengelege utanfor Kvam herad sin organsiasjon. Sidene vert gjort tilgjengelege frå Reguleringsplan for ny gravplass i Kvam må starta opp i Midlar vert å finna innafor eksiterande rammer på planavdelinga. Arbeidet kan starta opp når grøntstrukturanalyse for Tolomarka er ferdig. Arbeidet med analyse vert starta opp i 2006 og ført vidare i 2007 innafor eksisterande rammer. Det skal og gjennomførast stadanalyse for strekkja mellom Øystese sentrum og Laupsa. Arbeidet kan starta opp i 2007 og vidareførast inn i Det og vert gjort innafor rammene med eksisterande konsulentmidlar. Oppfylgjing og regulering av båndlagte friområde (jmf kommuneplanen sin arealdel, vedtatt ), kan i hovudsak verta gjort av kommunen, evt i samarbeid med andre. Det vil primært gjelda regulering av Småholmane på Oma. Blyberg veet ein del av reguleringsplanarbeidet for Vikøy prestegard. På Laupsa bør det vera som eit samarbeid med private planleggjarar som har meldt oppstart av reguleringsplan for Laupsaområdet. I samband med overskotet for 2005, vart det tilført midlar til Regulering av tunnel/rv7. Truleg vert ikkje alt dette nytta, og vert gjerne overført til 07. Dette kjem ein i så fall tilbake til i samband med årsmelding 06/1. tertial 07. Arbeidet med nytt skipsverft i Hansvågen held fram i Arbeidet er finansiert via prosjekt. Dette gjeld konsekvensutgreiing og regulering. Arbeidet med skytebane i Vangdalsåsen og barnehage i Busdalen held fram. Prosjekta er finansiert innafor prosjektmidlar. Side 20 av 99