MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 174/07 07/561 YMSE BUDSJETTJUSTERINGAR 1772

Transkript

1 OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 174/07 07/561 YMSE BUDSJETTJUSTERINGAR /07 03/527 EVALUERINGSRAPPORT FRÅ FORELDRESTYRT SKULE - SØRE ØYANE SKULE /07 06/379 EVALUERING AV INTRODUKSJONSORDNINGA /07 07/2085 INTEGRERINGS- OG INKLUDERINGSPLAN FOR OS KOMMUNE /07 07/336 BUSTADSOSIAL HANDLINGSPLAN - RULLERING GONGS BEHANDLING 179/07 07/2169 VAL AV LAGRETTMEDLEMER, MEDDOMARAR I TINGRETTEN OG LAGRETTEN SAMT JORDSKIFTERETTEN FOR PERIODEN 1.MAI /07 07/25 POLITISK KVARTER /07 07/27 NÆRINGSLIVETS KVARTER 1864 Medlemmer som ikkje kan møta må snarast melda frå til Os kommune, tlf Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Os, Terje Søviknes Ordførar Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

2 Sak 174/07 YMSE BUDSJETTJUSTERINGAR MØTEBOK Saksbehandlar: Åsta Kuven Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 07/561 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 174/07 Os Formannskap PS / Os kommunestyre PS Framlegg til tilråding: Kommunestyret gjev Rådmannen løyve til å føreta naudsynte budsjettjusteringar vedkomande - overføring av midlar frå BOF til skulane; Norsk 2 og morsmålundervisning - overføring av midlar frå felles skular og barnehagar til barnehagane; ressurskrevjande born i barnehage - overføring av midlar til frå felles skular og barnehagar til skulane; tilpassa opplæring / enkeltvedtak og klassedeling - overføring av midlar frå felles skular og barnehagar til Søre Øyane skule; foreldrestyrt skule - overføring av midlar frå BOF til einingane; nye tiltak - overføring av midlar frå Organisasjonseininga og AFP til einingane; seniortiltak - overføring av midlar frå Rådmannen sin stab til felles skular og barnehagar; evalueringsrapport om forsøket med foreldrestyrt skule Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

3 Sak 174/07 Vedlegg: Saksopplysningar: Norsk 2 og morsmålundervisning: I budsjettet for 2007 er det på Bestillar- og forvaltareininga (BOF) budsjettert med kr til ekstra norskundervisning og morsmålsundervisning for framandspråklege born. Midlar vert overført til skulane etter matematisk modell og søknad. Ekstra ressursar til ressurskrevjande born i barnehage: I budsjettet for 2007 er det på ansvarsområdet felles skular og barnehagar budsjettert med kr til ekstra ressurskrevjande barn i barnehage, delar av dette er øyremerkte midlar frå Fylkesmannen. Midlar vert overført til barnehagane etter søknad. Ressursar til tilpassa opplæring / enkeltvedtak og klassedeling i skulane: I budsjettet for 2007 er det på ansvarsområdet felles skular og barnehagar budsjettert med kr til tilpassa opplæring, einskildvedtak og evt. klassedelingar for hausten Midlar vert overført til skulane etter matemtatisk modell og søknad. Foreldrestyrt skule: I budsjettet for 2007 er det på ansvarsområdet felles skular og barnehagar budsjettert med kr til foreldrestyrt skule våren Kr vert overført til Søre Øyane skule. Nye tiltak - bruk av buffer på BOF I budsjettet for 2007 er det på BOF budsjettert med kr til nye tiltak. Bufferen vart auka med kr av meirinntekter ressurskrevjande brukarar. Midlar vert overført til einingane etter søknad og vedtak. Seniortiltak I budsjettet for 2007 er det på Organisasjonseininga budsjettert med kr til seniortiltak, kr står på disposisjonsfond og det er gitt ei ekstraløyving på kr I etterkant er det fleire som har inngått senioravtalar og det er trong ytterlegare løyving. Vi ber difor om at det vert løyvd inntil kr frå budsjettposten for AFP Midlar vert overført til einingane i samsvar med inngåtte senioravtaler. Rapport frå foreldrestyrt skule Rådmannen har bestilt evalueringsrapport om forsøket med foreldrestyrt skule. Rådmannen si budsjettramme vert redusert med kr og overført til området Felles skular og barnehagar for bruk til kjøp av evalueringsrapporten. Åsta Kuven Side 3 av 44

4 Sak 175/07 MØTEBOK EVALUERINGSRAPPORT FRÅ FORELDRESTYRT SKULE - SØRE ØYANE SKULE Saksbehandlar: Åsta Kuven Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 03/527 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 175/07 Os Formannskap PS / Os kommunestyre PS Framlegg til tilråding: Saka vert lagt fram som melding. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

5 Sak 175/07 Vedlegg: Saksopplysningar: Vedlagt følgjer evalueringsrapport frå forsøket med foreldrestyrt skule. Det er ikkje lagt inn midlar til vidareføring av foreldrestyre i rådmannen sitt budsjettforslag for Åsta Kuven Side 5 av 44

6 Sak 175/07 Evaluering av prosjekt: Foreldrestyrt skole, Søre Øyane, Os kommune Side 6 av 44

7 Sak 175/07 Denne evalueringen er utført av universitetslektor Nils Sortland ved Det psykologiske fakultet, universitetet i Bergen. Oppdragsgiver er Os kommune v/rådmann. Oppdragsgiver ønsker svar på om forsøksprosjektet med foreldrestyrt skole har ført til øket foreldreengasjement, og om det eventuelt kan påpekes andre konsekvenser av styreformen. Dette søkes besvart i forhold til elever, foreldre og skolens ansatte. Implisitt ligger en vurdering av om de eventuelle positive effektene av prosjektet er regningssvarende i forhold til den ekstra økonomiske investeringen det har innebåret. Arbeidet er gjennomført i perioden 24/9 9/ I arbeidet er det gjennomført intervjuer med medlemmer i skolens styre, inkludert både tidligere og nåværende rektor, representanter for skolens ansatte og foreldre (både i og utenfor styret). Videre er det gjennomført dokumentanalyser av materiell relatert til kommunens beslutningsgrunnlag og styrets drift, samt dokumentasjon av erfaringer med foreldrestyre i andre skoler. Kommunen har også stilt til rådighet resultater fra spørreundersøkelse vedrørende forholdet skole-hjem, disse er analysert. I tillegg er det hentet ut data fra skoleporten.no (Utdanningsdirektoratet) der ulike mål på læringsmiljø er analysert. En foreldrestyrt skole er definert som en skole der foreldrene har rent flertall i skolens styre. Hovedkonklusjon Denne evalueringen konkluderer med at forsøksprosjektet med foreldrestyrt skole ved Søre Øyane har dannet et godt grunnlag for en videre utvikling av skolesamfunnet med vekt på foreldres muligheter for aktivt å bidra og påvirke i samspill med skolens personale, og med fokus på barnas beste. Spørsmålet om øket foreldreengasjement kan utvilsomt besvares med ja når det gjelder foreldrene som har sittet i styret, utenom styret er det ingen systematisk effekt. Foreldrestyring har i minimal grad påvirket skolehverdagen for elevene og skolens ansatte. Det argumenteres likevel for at den økonomiske investeringen kan forsvares fordi prosjektperioden representerer en god oppstart på et viktig utviklingsarbeid som har gitt en solid plattform for videre samspill og utvikling av skole-hjem samarbeid. Bakgrunn Os kommune oppnevnte i 2002 en arbeidsgruppe (3 foreldre, 2 rektorer og 1 tillitsvalgt for Undervisningsforbundet) som fikk mandat til å levere en utgreiing om foreldrestyrte skoler. Denne arbeidsgruppen ble ledet av daværende rektor ved Søre Øyane skole. Gruppen konkluderte sitt arbeid med, i likhet med andre som de siste årene har gjort tilsvarende vurderinger, at det er mye som kan gå galt ved en slik styreform og at det internasjonalt eksisterer bare noen få vellykkete eksempler. Gruppen var i tvil og endte opp med at halvparten (rektor v/søre Øyane og 2 foreldre) var positive til at det ble åpnet for en forsøksordning under visse vilkår, mens den andre halvparten ikke ønsket noen slik ordning. Kommunens videre administrative og politiske behandling konkluderte med et ønske om å gjennomføre et forsøksprosjekt over 3 år for inntil 3 skoler. Resultatet ble at kun Søre Øyane skole søkte. Det engasjementet som rektor opparbeidet seg gjennom arbeidet med utgreiinga var utslagsgivende for at skolen søkte, sammen med det faktum at det fantes et tilstrekkelig antall forelde som var interesserte, og at skolens personale ikke var negative. De andre skolene som eventuelt vurderte å søke ser ut til å ha havnet i de klassiske motforestillingene : skolens personale frykter at ivrige foreldre som er inkompetente på skoledrift og pedagogikk skal gripe inn og forstyrre/ødelegge skolehverdagen for ansatte og elever, mens foreldre antar at skolens personale vil overkjøre dem i konkrete sammenhenger slik at øket involvering er nytteløst og ender opp som en belastning. Side 7 av 44

8 Sak 175/07 Oppstart og mandat Skolen ble tilført ekstra administrasjonsressurser som ble benyttet til å øke kontorsekretærstillingen fra 29 % til 51 %. Videre ble styremedlemmene tildelt møtehonorar for styremøtene i tråd med satsene for møter i politiske utvalg. Våren 2004 ble det gjennomført flere møter der styremedlemmene bl.a. fikk en viss opplæring i budsjettarbeid og økonomistyring. Fra kommunens side ble det også lovet midler til en studietur til Sverige for styrets medlemmer. Denne turen ble gjennomført høsten Det ble videre bestemt at det skulle være 2 styremøter om høsten og 3 om våren. Det er viktig å understreke at det tidlig ble trukket noen klare grenser for styrets/foreldrenes involvering. Det viktigste var at styret ikke i noen sammenheng skulle legge seg opp i det daglige pedagogiske arbeidet til rektor og lærere. Dette var også en forutsetning fra det pedagogiske personalet for å gi støtte til prosjektet. Vurdering av styrets oppstart, mandat og videre arbeid Styrets medlemmer fra foreldregruppen mottok en viss opplæring i budsjettarbeid og økonomistyring, dette var en viktig forutsetning for å sette dem i stand til den jobben de skulle utføre. Det ville vært en fordel om dette arbeidet hadde blitt utvidet til å omfatte mer kunnskap om styrearbeid i sin alminnelighet (for hele styret) og hvilke spesifikke utfordringer et slikt, i nasjonal sammenheng, unikt styre står foran. En tidlig sammenristing av styrets medlemmer gjennom felles refleksjoner av hvilke dilemma de kunne forvente å møte i sitt virke ville vært gunstig. Studieturen til Stockholm høsten 2005 var en viktig teambygger og inspirasjonskilde, men arbeidet med å styrke teamet burde vært mer omfattende. Det mest alvorlige problemet i denne sammenhengen er styrets manglende konkretisering og diskusjon rundt forbudet mot å blande seg i det daglige pedagogiske arbeidet. Dette har helt klart skapt usikkerhet hos foreldrene vedrørende hva de kan ta opp til diskusjon og hva som er legitimt å ha meninger om. Dette i kombinasjon med at mesteparten av budsjettet er bundet opp har medført et meget begrenset handlingsrom for styret / foreldrerepresentantene. I praksis har man da fått et styre som i stor grad opplever manglende myndighet vedrørende kjernevirksomheten (pedagogikk) og støttesystemer i forhold til kjernevirksomheten (virksomhetsplanlegging, budsjettering, personelldisponering og utvikling) for den organisasjonen de satt til å styre. Dette legger veien åpen for business as usual, noe som kan hevdes å ha vært dominerende i dette prosjektet. Unntakene fra dette er få, men hederlige; arbeidet med maritim uke demonstrerer tydelig den enorme ressursen foreldregruppen kan representere, med klare positive konsekvenser for elevenes hverdag. Foreldrenes engasjement for å få kontaktlærere på alle klassetrinnene er et annet godt eksempel. Foreldrerepresentantene i styret sa også tidlig fra at saksmengden var for stor til å ha kun 2 møter om høsten, dette ble hørt og man la om til 3 møter hvert semester. Studieturen til Stockholm er som nevnt trukket fram som en viktig teambygger og inspirasjonskilde. Styret gjorde i etterkant en oppsummering og foreslo en del tiltak som bl.a. kunne styrke elevenes medvirkning i sin egen hverdag, for eksempel telefonvakt, felles lunsj og mer aktiv bruk av elevrådet. I praksis har lite av dette blitt gjennomført, med unntak av felles lunsj i en klasse. Nå kan det naturligvis være mange grunner for at gode ideer ikke alltid er så enkle å omsette i praksis, men det er liten tvil om at skolens manglende handlingsevne er blitt en frustrasjon som det må tas tak i. Når det likevel kan hevdes at prosjektet har gitt et godt grunnlag for videre utviklingsarbeid, er det nettopp basert på at nevnte eksempler har løftet fram noen tydelige dilemma som i seg selv kan fungere som drivkrefter i det videre arbeidet. I tillegg fremhever både de ansatte og foreldrene viktigheten av å ha personer (foreldre) som kan stå for kontinuitet i ulike prosesser Side 8 av 44

9 Sak 175/07 som ellers lett kan nedprioriteres. Her nevnes eksempelet med arbeidet med å trygge skoleveien for elevene. Et mål på påvirkning av elevenes hverdag Gjennom nettstedet skoleporten.no kan man hente ut informasjon om skoler, kommuner og fylkers resultater på elevundersøkelsen elevinspektørene. Dette er en nettbasert undersøkelse med fokus på læringsmiljø som gjennomføres hver høst og som for grunnskolen er obligatorisk for elever i 7. og 10. klasse. Dersom minst 10 elever har svart publiseres resultatene for den enkelte skole. Hvor representativ svarene fra en klasse er for en skole kan diskuteres, men at dette representerer et mulig verktøy for de ansvarlige for elevenes læringsmiljø er det ingen tvil om. Det er derfor urovekkende at styret for Søre Øyane skole ikke ser ut til å ha drøftet resultatene overhodet. I denne evalueringen er det hentet ut data fra Søre Øyane skole, Os kommune og Hordaland fylke fra siste tilgengelige undersøkelse, gjennomført høsten 2005 altså i det andre driftsåret for foreldrestyret. Sammenlikningen mellom skolen, kommunen og fylket er gjort for å lete etter indikasjoner på om skolen har et læringsmiljø som utmerker seg på noen måter, for eventuelt å sette dette i sammenheng med foreldrestyring. Resultatene gir ingen slike indikasjoner. Nedenfor følger en oversikt over resultatene, med noen kommentarer. Trivsel Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Trives du samme med medelevene 3,4 3,6 3,6 dine? Trives du i pausene? 3,5 3,6 3,6 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Fysisk læringsmiljø (2004/5) Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Er du fornøyd med lærebøker/materiell/utstyr? 2,3 2,8 2,6 Er du fornøyd med undervisningsrommene? 2,3 3,1 2,7 Er du fornøyd med de andre rommene på 2,2 2,9 2,7 skolen? Er du fornøyd med skolegården? 2,1 2,2 2,8 Er du fornøyd med toalett/dusj på skolen? 1,8 2,0 1,9 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad For fysisk læringsmiljø finnes det ikke resultater fro Søre Øyane fra 2005/06, sammenlikningen fra 2004/5 viser at forbedringspotensialet er klart til stede og bør overvåkes i kommende undersøkelser. Elevråd Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Gjør elevrådet et godt arbeid på skolen? 3,1 2,9 2,8 Hører lærerne/rektor på elevrådet? 2,4 2,7 2,7 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen Side 9 av 44

10 Sak 175/07 grad 4=i stor grad En forskjell på 0,3 er ikke å betrakte som sikker, men gir en indikasjon på forbedringspotensialet vedrørende elevenes medvirkning. Elevmedvirkning Søre Øyane Os kommune Hordalan d Får du være med på å lage arbeidsplaner? 1,4 1,4 1,4 Får du være med på å velge mellom ulike 1,6 1,9 1,9 oppgavetyper i fagene? Får du være med på å bestemme hvordan du skal 1,7 2,2 2,2 arbeide med fagene? 1=ikke i noe fag 2=i noen fag 3=i mange fag 4=i de fleste fag Disse resultatene viser at opplevd elevmedvirkning i Hordalandsskolene er svært lavt. Resultatet på det siste spørsmålet er en kraftig indikator for skolen, her er forskjellen til kommune og fylke betydningsfull i feil retning. Arbeidsmiljø Er du høflig og vennlig mot de voksne på skolen? 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Forstyrrer du andre elever når de arbeider? 1=ofte og ja, alltid 2=av og til 3=sjelden 4=aldri Følger du med og hører etter når læreren snakker? 1=aldri og sjelden 2=av og til 3=ofte 4=ja, alltid Kommer elevene i din klasse/basisgruppe for sent til timene? 1=ofte og ja, alltid 2=av og til 3=sjelden 4=aldri Kommer lærerne presis til timene/arbeidsøktene? 1=aldri og sjelden 2=av og til 3=ofte 4=ja, alltid Kan lærerne starte undervisningen med en gang uten å bruke mye tid på å få ro i klassen? 1=aldri og sjelden 2=av og til 3=ofte 4=ja, alltid Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke 3,0 3,1 3,1 2,6 2,9 2,9 2,7 3,1 3,1 1,9 2,2 2,2 2,4 2,7 2,8 2,2 2,3 2,2 Dette tyder på at elevene på Søre Øyane har en del å gå på når det gjelder disiplin med hensyn til å høre etter når læreren snakker og å komme presis til undervisningen. Motiverende lærere Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke Har du lærere som gir deg lyst til å lære? 2,5 2,8 2,8 Gir lærerne deg utfordringer som gjør at du får til 2,5 2,7 2,7 ditt beste på skolen? Trives du sammen med lærerne dine? 2,2 2,8 2,9 Er de voksne på skolen høflige og vennlige mot deg? 2,6 3,0 3,0 Spørsmål 1 og 2: 1=ikke i noe fag 2=i noen fag Side 10 av 44

11 Sak 175/07 3=i mange fag 4=i de fleste fag Spørsmål 3 og 4: 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Her skårer skolen lavere på alle leddene, spesielt de to siste innebærer viktige tilbakemeldinger til lærerne/de voksne. Elevenes motivasjon Synes du at du er flink til å jobbe på skolen? 1=ikke i noe fag 2=i noen fag 3=i mange fag 4=i de fleste fag Trives du med skolearbeidet? 1=ikke i det hele tatt 2=i mindre grad 3=i noen grad 4=i stor grad Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke 3,1 3,1 3,2 2,3 2,6 2,7 Forskjellen mellom resultatene på Søre Øyane på disse to leddene er også en alvorlig pekepinn vedrørende elevenes opplevelse av sin skolehverdag. Mobbing Hvor ofte er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Hvor ofte har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? 1=flere ganger i uken 2=omtrent 1 gang i uken 3= 2 eller 3 ganger i måneden 4=ikke i det hele tatt / en sjelden gang Søre Øyane Os kommune Hordaland fylke 3,4 3,8 3,8 3,6 3,9 3,9 Disse resultatene viser et klart behov for fortsatt arbeid med Olweus-prosjektet, som har ligget brakk den senere tiden. Samlet sett viser disse resultatene et klart behov for systematisk arbeid med utviklingen av barnas læringsmiljø. Selv om det skal tas forbehold for representativiteten bør nye års resultater følges nøye og ikke minst tas opp til diskusjon både i personalet og i styret. Et mål på påvirkning av samarbeid hjem-skole November 2006 gjennomførte Os kommune en undersøkelse om samarbeid hjem-skole i alle skolene i kommunen. Undersøkelsen besto av en rekke påstander som hhv. foreldre og kontaktlærere skulle ta stilling til ut fra en skala fra 1=usant til 4=sant. Her presenteres resultatene fra Søre Øyane og to anonymiserte sammenlikningsskoler. Resultatene vises som prosentandel som har svart 3 eller 4 og dermed sagt seg mest enig i påstanden. Nr Foreldre: Påstand Søre Øyane %-andel svart sant (3 - Skole X %-andel svart sant (3-4) Skole Y %-andel svart sant (3-4) Side 11 av 44

12 Sak 175/07 4) 1 Eg er generelt nøgd med samarbeidet eg har med skulen om eleven 2 Eg får gjennom vekeplanen god informasjon om faglege og sosiale læringsmål for eleven 3 Eg har reell medverknad og er likeverdig part med læraren i samarbeidet om eleven 4 Eg opplever at det er naturleg og trygt å ta kontakt med lærar for å drøfta tilhøve rundt eige barn 5 Eg vert oppmoda om å gje tilbakemelding på eleven sitt arbeid 6 Eg motiverer eleven til skulearbeid Eg viser interesse for eleven si sosiale og faglege utvikling 8 Eg vert kalla inn til utviklingssamtale/ foreldresamtale minst to gonger i året 9 Det er sett av tilstrekkeleg tid i samtalen Eg får på førehand koma med innspel på kva som skal takast opp i samtalen 11 Samtalen gjev både føresette, elev og lærar eit godt bilete av eleven si læring, både fagleg og sosialt 12 Eg kan gje skulen god informasjon om eleven Samtalen vert avslutta med ei skriftleg oppsummering der lærar, føresette og elev blir samde om kva som skal leggjast vekt på i arbeidet vidare 14 Eg kjenner godt til planar for opplæringa i klassen/gruppen 15 Samarbeidet om klassen/gruppa mellom føresette og skulen fungerer godt 16 Dei føresette i klassen/gruppa er trygge og godt kjende med kvarandre og får høve til å medverka i klassen/gruppa 17 Føresette/foreldrekontakt i klassen/gruppa har reell medverknad på planlegging og gjennomføring av foreldremøte 18 Eg opplever klasseforeldremøta som nyttige med både informasjon, dialog og aktivitet 19 Føresette får god informasjon frå skulen Resultatene fra påstand nr. 5, 10 og 17 indikerer tydelig at foreldremedvirkning ikke er blitt en naturlig tanke hos lærerne, slik foreldrene opplever det. Nr Kontaktlærere: Påstand Søre Øyane %-andel svart sant (3 - Skole X %-andel svart sant (3-4) Skole Y %-andel svart sant (3-4) Side 12 av 44

13 Sak 175/07 4) 1 Eg er generelt nøgd med samarbeidet eg har med dei føresette om eleven 2 Samarbeidet med føresette om den einskilde klassen/gruppa fungerer godt 3 Dei føresette får gjennom vekeplanen god informasjon om faglege og sosiale læringsmål for eleven 4 Som lærar oppmodar eg føresette om å gje tilbakemelding på eleven sitt arbeid 5 Som kontaktlærar gjennomfører eg utviklingssamtale/foreldresamtale minst to gonger i året 6 Det er sett av tilstrekkelig tid i samtalen Eg oppmodar føresette på førehand å koma med innspel på kva som skal takast opp i samtalen 8 I utviklings/foreldresamtalen vert det teke opp både fagleg og sosial utvikling (VUK) hos eleven 9 Samtalen vert avslutta med ei skriftleg oppsummering der lærar, føresette og elev blir samde om kva som skal leggjast vekt på i arbeidet vidare 10 Føresette har reell medverknad og er likeverdig part i samarbeidet om eleven 11 Føresette tek ofte kontakt med meg for å drøfta tilhøve rundt eigen elev 12 Eg syter for at føresette får god informasjon om planar for opplæringa i klassen/gruppa 13 Dei føresette i klassen/gruppa er trygge og godt kjende med kvarandre og får høve til å medverka i klassen/gruppa 14 Føresette/foreldrekontakt i klassen/gruppa har reell medverknad på planlegging og gjennom-føring av foreldremøte 15 Klasseforeldremøta opplever eg som nyttige, med både informasjon, dialog og aktivitet 16 Frå føresette får eg god informasjon om den einskilde eleven 17 Føresette motiverer eleven til skulearbeid Føresette viser interesse for eleven si sosiale og faglege utvikling Resultatet på påstand nr. 11 kan være en indikasjon på at det bør legges bedre til rette og at foreldre bør oppfordres enda mer til å ta kontakt for å styrke samarbeidet rundt eleven. Resultatene på påstand nr. 13 og nr. 14 indikerer business as usual fra lærernes side. Gjennom intervjuene kommer det klart fram at lærerne opplever at foreldestyret ikke har medført noen særlig forandring i deres hverdag. Dette er også foreldrenes oppfatning. Dette kan hevdes å være i tråd med intensjonen om at styret ikke skal legge seg opp i den pedagogiske hverdagen. Men dette vise nettopp dilemmaet knyttet til denne intensjonen; Side 13 av 44

14 Sak 175/07 dersom foreldrestyring, gjennom øket foreldreengasjement, skal bidra til bedre kvalitet i skolehverdagen for elevene må dette påvirke personalets hverdag. Oppsummering / konklusjon 1. Forsøksprosjektet har demonstrert øket foreldreengasjement hos dem som sitter i styret og i forbindelse med noen prosjekter. Ellers er det ingen systematisk effekt. 2. Prosjektet har bygget opp under kompetanse og motivasjon hos foreldre for å påta seg slike styreverv. Skolen har dermed sikret seg gode medspillere som kan benyttes langt utover det som har vært tilfelle. 3. Skolen har i for stor grad bedrevet business as usual. Det pedagogiske personalet må i langt større grad involvere seg / bli trukket inn i samarbeidet med foreldrene. Ethvert lederskifte representerer en mulighet til forandring av kultur/vaner i organisasjonen, den nye rektor må ta vare på denne muligheten. 4. Med unntak av noen få prosjekter har foreldrestyring ikke satt spor etter seg i elevenes hverdag. 5. Styret bør i større grad settes i stand til å utføre sitt arbeid. Teamutvikling og dilemmadiskusjoner bør stå sentralt. Likeledes et mandat som setter styret i stand til faktisk å påvirke utviklingen av kjernevirksomheten og støtteprosessene. 6. Dersom betingelsene i pkt. 2, 3 og 5 kan innfris vil videre drift være absolutt regningssvarende. Styret bør dog diskutere den mest effektive bruken av de tildelte midlene. Side 14 av 44

15 Sak 176/07 MØTEBOK EVALUERING AV INTRODUKSJONSORDNINGA Saksbehandlar: Åse Østensjø Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr.: 06/379 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 52/06 Os Formannskap PS /06 Os kommunestyre PS /07 Tenesteutvalet PS /07 Os Formannskap PS / Os kommunestyre PS Framlegg til tilråding: Kommunestyret tek den framlagde evalueringa av introduksjonsordninga for flyktningar til orientering. Evalueringa vil danna grunnlaget for vurdering av om Os kommune skal ta imot nye flyktningar i åra Framlegg til Integrerings- og inkluderingsplan for flyktningar i Os kommune vert handsamma i eiga sak. Dette inneheld m.a. framlegg om slikt mottak. Os, Knut Terje Rekve Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

16 Sak 176/07 Behandling i Os kommunestyre i møte Behandling i utvalet: Denne saka vart behandla først. Tore Rykkel (V) fremja som tillegg innstillinga avsnitt 2 frå administrasjonen: Med bakgrunn i evalueringa og eit ønske om vidare utvikling av tenesteområdet vert det på ny opna for at vi kan ta imot flyktningar til Os kommune. Opninga gjeld mottak av 10 flyktningar (inkl. familiegjenforening) i kvart av åra 2006 og Ordførar Terje Søviknes (FrP) kom med følgjande utsetjingsframlegg: Spørsmålet vedk. mottak av nye flyktningar vert utsett til administrasjonen på nytt har vurdert dei økonomiske sidene ved saka basert på same tabelloppsett og analyse som vart gjennomført i kommunestyresak 36/05. Borghild Borgen (Ap) kom med følgjande tilleggsframlegg: Os kommunestyre opnar for busetjing av 10 nye flyktningar, inklusiv familiegjenforeinte, i kvart av åra Introduksjonsordninga i Os kommune skal evaluerast i løpet av første halvår Lisbeth Axelsen (H) kom med følgjande tillegg: Formannskapet får rekneskapsrapport på området kvart kvartal. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. FrP sitt utsetjingsframlegg fekk 7 røyster (1H, 16FrP) og fall. Administrasjonen si innstilling avsnitt 2 fekk 18 røyster (2H, 5Ap, 3SV, 3Krf, 1Sp, 1V, 3Tvs) og vart vedteke Arbeidarpartiet sitt framlegg om evaluering vart samrøystes vedteke. Høgre sitt framlegg om kvartalsvise rekneskap fekk 24 røyster (3H, 16Frp, 3Tvs, 1V, 1SP) og vart vedteke. Vedtak: Kommunestyret tek den framlagde evalueringa av introduksjonsordninga for flyktningar til orientering Med bakgrunn i evalueringa og eit ønske om vidare utvikling av tenesteområdet vert det på ny opna for at vi kan ta imot flyktningar til Os kommune. Opninga gjeld mottak av 10 flyktningar (inkl. familiegjenforening) i kvart av åra 2006 og Introduksjonsordninga i Os kommune skal evaluerast i løpet av første halvår Formannskapet får rekneskapsrapport på området kvart kvartal. Behandling i Os Formannskap i møte Behandling i utvalet: Saka vart handsama etter sak 47/06 Det vart røysta over dei to avsnitta kvar for seg. Side 16 av 44

17 Sak 176/07 1. avsnitt: Kommunestyret tek den framlagde evalueringa av introduksjonsordninga for flyktningar til orientering vart samrøystes vedteke. 2. avsnitt: Med bakgrunn i evalueringa og eit ønske om vidare utvikling av tenesteområdet vert det på ny opna for at vi kan ta imot flyktningar til Os kommune. Opninga gjeld mottak av 10 flyktningar (inkl. familiegjenforening) i kvart av åra 2006 og fekk 4 røyster (2Ap, 1V, 1Tvs) og fall. Vedtak: Kommunestyret tek den framlagde evalueringa av introduksjonsordninga for flyktningar til orientering Side 17 av 44

18 Sak 176/07 EVALUERING AV INTRODUKSJONSORDNINGA I OS INNLEIING I møte i Os kommunestyre , sak 33/06, vart det bestemt at Introduksjonsordninga i Os kommune skulle evaluerast i løpet av hausten Introduksjonsordninga har no eksistert i overkant av 3 år og mykje har skjedd i løpet av denne perioden. Her vert det gjort ei evaluering og resultatvurdering av introduksjonsordninga i Os kommune. Saka vil berre omfatta dei av flyktningane som er å finna innanfor integreringsfasen (5 år) og som Os kommune såleis mottek integreringstilskot for (jfr. kommunestyrevedtak 80/94; Alle kostnadskrevjande tiltak skal overførast til ordinære budsjett etter at flyktningane har budd i kommunen i 5 år ) INTEGRERINGSFASEN Integreringstilskot Kommunen mottek integreringstilskot for å busetja og integrera flyktningar. Dette skal dekka kommunen sine kostnader i samband med integreringa. For 2007 er satsane for samla integreringstilskot kr per person (mot kr i 2006); År 1 kr (barn kr ), år 2 kr , år 3 kr , år 4 kr og år 5 kr Dei 5 åra kommunen mottek tilskot vert kalla integreringsfasen. Integreringstilskotet er resultatorientert i og med at kommunen må føra ein politikk og gjera eit arbeid som gjer at kommunen lukkast i å kvalifisera busetja flyktningar til deltaking i arbeidslivet, slik at dei vert i stand til å forsørgja seg sjølv og familiane sine. I integreringsfasen kan ein gjera ei todeling og skilja mellom dei flyktningane som har rett og plikt til å delta i eit introduksjonsprogram og som mottek introduksjonsstønad, og dei flyktningane som ikkje har rett og plikt til å delta i eit program og som dermed må motta sosialstønad. Den tredje gruppa, som ikkje kjem inn under det aktive flyktningarbeidet i dag, er dei flyktningane som har budd i kommunen i meir enn 5 år og som Os kommune ikkje mottek integreringstilskot for. INTRODUKSJONSORDNINGA I OS I løpet av dei 3 åra introduksjonsordninga har vore obligatorisk i Os kommune har ein hatt 28 deltakarar som har hatt rett og plikt til å delta i introduksjonsordninga og som har fått utarbeid individuelt tilpassa program. I løpet av hausten 07 vil det koma 3 nye inn i ordninga som eit resultat av føreståande busetting. Introduksjonsprogrammet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og inneholde tiltak som forbereder til deltaking i yrkeslivet og/eller utdanning. Å bli selvstendig er et overordnet mål. I samsvar med Introduksjonslova har Os kommune gjeve (og gjev) nykomne flyktningar mellom 18 og 55 år eit inntil 2-årig individuelt tilpassa introduksjonsprogram, sett saman av: - Norskopplæring m/samfunnskunnskap ca 22 timar per veke i ein intensiv periode. Innhald: gruppeundervisning, temaundervisning, helse, lytteøvingar, uttaleøvingar, ordinnlæring, nyhende (internett), Jobb i sikte, studieverkstad (elevane jobbar individuelt, der læraren gjev individuell opplæring) og temaveke (25 timar samanhengjande samfunnskunnskap). - Språkpraksisplass - i kommunal regi - ca 3 til 6 mnd. - som ein del av norskopplegget. Side 18 av 44