Møteprotokoll. Styret i Helse Fonna HF

Transkript

1 Møteprotokoll Styret i Helse Fonna HF Møtedato: Møtestad: Haugesund Tilstede: Magnus Skaaden, Toralv Mikkelsen, Bjørg Sandal, Else Berit Støle Aud Lisa Kjøl, Arne Christian Mohn, Anne Margrete Haukås, Kjell Arvid Svendsen, Inge Reidar Kallevåg, Laila Thorsen, Synnøve Solbakken Frå administrasjonen: Johannes Kolnes, Marit Sandve Myrland, Lucie Christensen Berge Saksliste Sak 48 / 07 B Godkjenning av innkalling Sak 49 / 07 B Godkjenning av saksliste Sak 50 / 07 B Godkjenning av protokoll frå møtet Sak 51 / 07 B Økonomi tal og tiltak Sak 52 / 07 O Adm. Direktør si orientering Sak 53 / 07 B 5-årig investeringsplan Sak 54 / 07 Eventuelt Sak 36/ 07 B Styret si egenevaluering (saka utsett frå sist møte) Vedtak: Saksliste godkjent Sak 48/ 07 Godkjenning av protokoll frå møtet Vedtak: Styret godkjende og signerte protokoll Sak51/ 07 Økonomi tal og tiltak Side 1 av 3

2 Vedtak: Styret tar resultata for juni og juli til orientering Styret ber om at administrasjonen sikrar at budsjett-tiltaka blir innfridd i tråd med planar og at indikatorar og ventetider blir levert i tråd med styringskrav. Sak 52/ 07 Adm. Direktør si orientering 1. jakten på det gode pasientforløp 2. Samhandling i Helse Fonna HF 3. Budsjett Tertialvise revisjonar i Prøvevisning av presentasjonsvideo psyk.klinikk. 6. Orientering felles regional EPJ. Vedtak: Styret tok meldingane til orientering. Styret ber administrasjonen leggja fram ei sak til neste styremøte der ein gjer greie for forbetringsprogrammet sitt mål virkemiddel, og kva økonomisk konsekvens dette får. Sak 053/ 07 Vedtak: 5-årig investeringsplan Styret godkjenner 5-årig investeringsplan for med ei årlig ramme på 150 mill. Endeleg prioritering av dei årlege investeringane vil bli gjort i samband med utarbeiding av dei årlege budsjetta. Styret tar atterhald om at naudsynte langsiktige lån vert tildelt frå Helse Vest RHF. Styret ber administrasjonen leggja til rette for driftsoptimalisering og omstilling i tråd med dei årlege investeringane og driftskonsekvensane dette får. Sak 054/ 07 Eventuelt Bekymringsmelding frå dei tillitsvalte Helse Fonna HF Styremedlem Bjørg Samdal orienterte om pasienthjelparen i Helse Vest. Dette er eit nytt tilbod der pasienten får informasjon knytt til bruken av fritt sjukehusval og praktisk hjelp til å ta seg fram i sjukehussystemet. Side 2 av 3

3 Vedtak: Styret tar innspelet frå dei tillitsvalde til orientering og ber om at administrasjonen kjem tilbake med nærmare opplysninger om situasjonen på medisinsk klinikk og evaluering av ferieavviklinga i Helse Fonna. Sak 36/ 07 Styret sin eigenevaluering Vedtak: Styret utsett saka til styremøte den 25.oktober Haugesund Magnus Skåden Toralv Mikkelsen Bjørg Sandal Else Berit Støle Aud Lisa Kjøl Arne Christian Mohn Anne Margrethe Haukås Laila Thorsen Kjell Arvid Svendsen Inge Reidar Kallevåg Synnøve Solbakken Side 3 av 3

4 Styret i Helse Fomia Ansatte ved Barneposten i Haugesund Haugesund mai 2007 ANGÅENDE NEDBEMANNING VED BARN I NYFØDT - POSTEN. Ansatte ved barneposten stiller seg aforståencle til den drastiske nedbemaimingen ved posten. Vi vil med dette brevet orientere styret i Helse Fonna om hvordan vi opplever situasjonen samt prøve å fremstille noe av hverdagen vår og hvilke utfordringervi står overfor. Flere på avdelingen synes at allmennheten må tåvite hva som skjer med tilbudet til barnl Medhensyn til at vi tror atdette kan virke skremmende på fremtidige pasienter og pårørende henvender vi oss først til styret. Fra 16/4 er vi nå nedbemannet med 4 årsverk. Kun en brøkdeler tatt fra nyfødtposten pga turnustekniske årsaker.( nyfødtposten er også fra før dårlig bemannet i forhold til sanirnenlignbare avdelinger ellers i landet). Detheter seg at vi skal samarbeide og hjelpe hverandre noe som er svært lite forutsigbart da deter mange hensyn å taog de to postene kan ha topper~samtidig. Vedbarneposten er detredusert med delerav sykepleierstillinger og en 1,2 hjelpepleierstilling er kuttet ved avgang. To stillingertil måtte kuttes. Disse bar svært lang ansiennitet (20-35 år). Å drive et sykehus er nok bare tall med inntekter og utgifter for dere i styret. Vi ser menneskene bak både personal og pasienter og ser oss nødt til å reagere To av hj.pleierneble svært oveirasket over beskjeden om at de var overtallig og de er nå sykemeldt. Deter et paradoks for oss at helsevesenet også produserer pasienter. Vi har også ved tidligere omstillingsprosesser vært vitne til at kollegaer bar I~tten psykisk knekk~. At hjelpepleieme er så hardt rammet av nedbemanningen viser hvor dårlig vi var bemannet fra før.lederenvår så seg nødt til å beholde den høyestekompetansen. De hjelpe/barnepleierne som er igjen bar nå fatt kortere og flere vakter.( Det vil si 314 stilling har nå like mange vakter som 1/1

5 stilling,-)dette er i seg selv kvinnediskriminerende og hadde ikke latt seg gjøre i industrien. Detble også gjort en undersøkelse av Barnesykepleier- forbundet for noen år tilbake som også viste at Barneavdelingen i Haugesund var blant de med lavest pleie - faktor i landet. Tross dette skal detallikevel skjæres ned. Vi bar nå en pleiefaktorpå 1,08. Da skal vi også bemanne poliklinikk og dagpost-pasienter. Etter en stikkontxoll til nesten saminenlignbare barneposter rundt i landet fikk vi oppgitt disse tallene: SENOTALL INKLNY ARSVERK DIFF INNKL2OLIKL 2006/2007 FØDT IDAGPAS. KRISTIANSUND 15/12 NEI 162 /17,2 +1 NEI ELVERUM 17 NEI 24 INKLPOLKLJ$IE DAOPAS. HAUGESUND 2077/16 NEI 21,3 /17,3-4 SKAL ogsabemannr DELER AV POLKL DAGPAS Grunnen til nedbemmanning skal være at vi har brukt mer penger enn vi bar tatt inn. Barneposten har vært i en unntakstillstand i en lang tidnåpå grunn av lege mangel som skyldes en rekke uheldige omstendigheter. Legevikarene har spist opp en stordel av inntektene. ( pr uke) I tillegg har personalet hatt storbelastning med mye utskiftning av legevikarer. Vi stiller oss uforstående til at pleiepersonalet skal straffes mednedbemmaning. Mange av oss somarbeiderpåbarneavdelingen bar vært ber i flere tiårslik at vi har fått mye kompetanse og erfaring medbarn. Ved en avdeling slik som hos oss som er et minisykehus der alle sykdomsgrupper errepresentert fra kirurgiske, medisinske, Øye,Øre/nese/hals,er det en stor fordel at deter en stabil arbeidsstokk. Det ermange prosedyrer, undersøkelser og tilrettelegging innen de forskjeffige diagnoser som skal til for at en arbeidsdag skal være effektiv. Sammenlignet med voksenavdeling der alle avdelinger er spesialiserte,( eksempeisvis er kirurgisk avdeling igjen oppdelt i sine spesialiteter) har vi et vidt spektersom vi må holde oss oppdatert på. Vi har daglig 3-4 legespesialiteter å forholde oss til. Vi bar pliktoppfyllende pleiere som prøver så godt de kan å gjøre sittbeste for pasientene og deres foreldre. Det å ha syke barn er en belastning og kan gjøre hverdagen meget vanskelig for mange. Spesielt tøft har nok mange familiermed kronisk syke barn det. Vi synes at de fortjener bestmulig service og oppfølging. Men det vi nå ser etterhvert at dette blir vanskelig å oppfylle

6 da vi blir færre og færre folk på jobb pga nedbemanning. Det å være sammen, jobbe med barn vet de fleste at kan ta sin tid. De fleste av oss har opplevd travle morgener med unger som slett ikke vil tapå seg4~sttvimpebuksenfordi det var feil farge og vi kommer nesten for sent på jobb. Slike tilstander har vi hver dag på avdelingen, men da gjelder detting som å ta en blodprøve, ta vonde medisiner, bli stukket i ryggen eller på hånden! Ting tar tid hos oss. Og tid ser det ut for at det blir mindre og mindre av.. Alle undersøkelserviser at god informasjon inngir trygghet. Trygge barn vil vi ha, men informasjon tar tid! På avdelingen legges detf.eks. inn barn som har fåttnyoppdaget dinbetes og dette innebærer en storomvelting for barnetog dens familie. Vi er forpliktet til å gi dem en opplæring og veiledning slik at de når de kommer hjemkan takie hverdagen sin. God opplæring til kronisk syke barn gir færre komplikasjonerisenskader og innleggelser.undervisning til et barn som bar fåttdiabetes tar tid. Vi har skrevet aviksmelding på at vi ikke har hatt anledning til å undervise pasienten pga traveihet i avdelingen. Dette er bare ett eksempel på flere at pleierene til tider går pa akkord med seg selv. Demister overskuddet, motivasjonen og gleden ved åjobbe nåren serat en ikke får gitt god nok pleie og ikke strekker til. Da trengerikke veien bli lang før detblir sykemeldinger. Så måvi hainn vikarer som må ha opplæring. Til lider får de ikke den oppfølgingen de skulle hatt fordi vi gamle ikke makter mer. Vi har mer enn nokmed å tavare på pasientene våre. Vi blir egoistiske, noe vi ikke vil være, men systemet presser oss! Noen dager synes vi at vi fyker lavt. Da bar vi merenn nok med å gjøre hver våre oppgaver. For atdet skal være en god arbeidsplass mådetvære rom for å ta seg en prat med en kollega, der vi bla kan gi hverandre tilbakemeldinger på ting vi jobberined.vi får generelt for lite tid til oppdatering og kompetanseheving. En annen ting som stresser oss,og somvi ser som en storfare, er at vi kommer til å gi feil medisiner. Til barn kan dette være katastrofalt. 90 % av alle innieggelser på avdelingen er Øyeblikkelighjelp. Det sier segselv at da er det ofte prøver, undersøkelser som skal utføres og medisiner som skal gies temmelig raskt. Våre observasjonerer viktige slik at vi kan gi rapport til legen hvis det er noen forandringermedpasienten. Også denne biten er vi redd skal bli dårligere nå. De fleste sykepleiere ved banieavdelingen gruer segtil å gå påjobb i travle perioder og kveld/natt da bemanningen er på det laveste, i frykt forå gjøre noe galt/gjøre feil prioritering/observasjon i en hektisk avdeling. Mange snakkerom å slutte, men bar en så stor interesse innenfor feltet og en samvittighet som gjør at de ikke forlater det synkende skip. Vi Ønskerå bapasienten i sentrum, men det føler vi ikke at våre overordnede gjør lenger. Står det ikke i lovverket ateierne/lederne skal legge forholdene til rette for at helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte? Forsvarligheten måvi sette spørsmålstegn ved nårmindre antall personer skal utføre det samme. Vi tror at styret og direktør ikke belt vet hva det vil si åjobbe med barn, ellerikke er belt klar over konsekvensene. Vi har settpå pleie faktorertidligere år ved andre avdelinger satt opp mot barne avdelingen. Den viser at vi bar en faktor på nivå med de dårligste bemannende voksen avdelinger. Barnet lærerførstå ha tillit til verden personifisert gjennom morsskikkelsen. Det sannsyniige grunnlaget for ifihit er kunnskapen om at detvil få hjelp om det trenger det. Trolig springer håp ut av denne kunnskapen om at det finnes hjelp å få utenfranår hjelp er nødvendig. En lærerå stole på seg selv ved åba tillit til at andre vil hjelpe når det trengs. Håp eralltid knyttet til

7 forventninger om at andre vil komme en til hjelp, og til subjektive kunnskap basertpå personlig erfaring. ÇI ravelbee) Betydningen av Informasjontil foreldre og barn Informasjon er også viktig for håp (Eriksen). Fårpasienten/foreldrene opplysninger om hva som Ibiler dem/barnetog hvilken behandling de vil få, kan mye angst reduseres og håp etableres. Helsepersonell er sentrale i forhold til å fremme håp hos pasienten. PårØrendes håp og tro på at pasienten kan få det bedre, eller manglende håp ogtro, kan lett overførespasienten. I en krise kan det for foreldre være vanskelig å få med seg infomiasjonen. Dette fordi informasjonen blir gitt med for mange medisinske uttrykk, eller foreldre ikke er mottagelig på grunn av redsel I tilstand. Er barneti den rette alderen og moden for informasjon, kan det ofte være en fordel å gi barnet informasjon mens foreldrene hører på. En må da legge opp etterbarnets alder og hvor konsentiert/mottakelig barnet er der og da. Foreldrene føler da atbarnetderes blir ivaretalt og i fokus. Barnet er da oftest relativt rolig når det får hele oppmerksomheten, og forstyrrer ikke foreldrene. Informasjonen blir da gitt lettlattelig, foreldrene forstår den som oftest greitog det gis muligheter for foreldre å stille spørsmål etterpå. Med økende alderøkerbarnets bakgrunnskunnskap og ferdigheter, men samtidig Økesogså utfordringene. I takt med Økendealder har barnet større handlings potensialet, men også et større ansvar for sin egen situasjon og føler i stadig sterkere grad ansvar for andre. Vi måmøte barnets behov for støtte og bekreftelse med kunnskaper om deres personlige og aldersrelaterte modenhet, slik atderes selvfølelseikke reduseres. Barnets intellektuelle nivå, at barnethar forståelse av situasjonen og opplevelse av kontroll. Det er av overveiende betydning at barnet blir forberedt på det som skal skje. Ofte fører dettil at barnet gruer seg og begynner å gråte, men barnetfår opplevelser og hendelser under kontroll. Hvis man velger ikke å si noe til barnetfør hendelsen skjer, førerdet med seg atbarnet går i konstantredsel for atnoe skremmende kan komme til å skje. Det fører ogsåtil at barn blir uttygge og mindre tillitsfulle. Vi er opptatt av å forebygge psykiske ettervirkninger (jfr. tannlegeskrekk). Nårbarnethar en farlig sykdom i kroppen, er slapp og sviinmel, må reise fra kjenteog kjære, er redd for smerter og ubegripelige hendelser og har foreldre som er like redde som barnet selv, da månoen ta imot. Noen må ogsåta imot når familien har en følelse av å være i fritt fall mot noe katastrofalt. Det førstemøtet er betydningsfullt. Kvalitet og atmosfære i det første møte mellom familien og sykepleieren skaper utgangspunktet for å bygge tillit og motivasjon~mange foreldre fortelleratde aldri glemmer dette møtet. Dehusker nøyaktig sykepleierens ord, blikk og bevegelser. Foreldrene er, idet de ankommer sykehuset med sitt syke barn, fulle av angst og stress. Som hovedperson kan barnetføle seg liten og hjelpeløsog som midtpunkt i et eneste stort kaos, som om dc har skyld i en katastrofe. Nåret barn foreksempel får kreft eller diabetes, er det som regel ikke diagnosen som oppleves truende for barnetmen situasjonen diagnosen førermed seg.

8 En av våre viktigste verktøy er kominikasjon, og det betyr mye hva vi formidler og ikke formidler. En enda mye størrepåvirkning på barnet har foreldrene. Hva vi og foreldrene kommuniserer til barnet om situasjonen, får stor betydning. Plikten til å gi informasjon må også sees i sammenheng med pasienirettighetsloven 3-2 til 3-4. Der formålet er å gjøre pasienten i stand til å ivareta sine interesser i forbindelse med helsehjelpen. I lov stilles det krav om tilstrekkelig informasjon fra de som representerer pasienten Jnformasjonen skal være tilrettelagt og de har krav på fortiøpende informasjon om sykdommen. Det er viktig å gi infonnasjonen slik at det ikke gis rom for egen fantasi. Undersøkelserviser at informasjon styrker foreldres tro på egen rolle under sykehus oppholdet, og at detpåvirker deres opplevelse av sikkerhet og trygghet i forhold til å involvere seg i pleien av deres syke barn. Mangel på informasjon kan føre til mangel på tilt til belsepersonell. God informasjon vil være med på å eliminere usikkerhetog angst. Foreldre kan da fungere som gode støttespillere for barnet. Sykepleieren som er primærkontakt børom mulig være tilstede når andre helseprofesjoner informerer foreldreeller barnet. Dette for å fange opp den informasjonen de får og finne ut om de har forstått detriktig. Sykepleleren måvise ekte interesse ved å ta segtid til å sette seg ned ved pasientens side og ikke tenke på alle ting en skulle bagjort for de andre pasientene. Det gjelder å åpne seg for den andre og prøve så godt en kan å forestille seg hvoixlan det er å være i foreldrenes situasjon. Foreldrene må fåen følelse at sykepleieren er tilgjengelig for akkurat dem når de trenger detmest. Den vanligste 1~ilensykepleiere i sin travle og effektive hverdag gjør, er å vise denne travelheten gjennom sitt kroppsspråk. De setter segikke ned ved pasientens side, de setterseg ytterst på stolen, de sertil stadighet på klokken eller srårved døren; de glemmer rett å slett å legge fra seg denne travetheten. Dette viser at deter viktig at sykepleier setterav tid til å høre alt pasienten/ pårørende har å si. En kan jo selv prøve for eksempel som møtelederi styret og korte ned detplanlagte møte med 1/3. Dette kan gjøres ved at en står med hånden på d~rklinkenmens en holder et fremlegg. Gode kommnnik~cjonsferd1gheterkan betraktes som en form for kontinuerlig kvalltetssikring av sykepleie. Men mange sykepleiere følerseg maktesløse, mye på grunn av mtinglende tid til pasienten. Hos voksne pasienter kan en som oftest bare gå inn påpasient rommet å dele utmeclisiner og påse at de barvann til å skylle ned med, eller bare legge inn en vene kanyle. Hos barna bruker vi gjerne en time på en enkel venefion og det måbrukes god tid til å informere viktigheten med å ta medisinene hver, dag selv om det ikke smaker spesielt godt. Vi må også sette av tid på å støtte opp/veilede foreldre til god administrering av medisiner som barnetmå ta når det skrives ut til hjemniet. Medisiner til barn har et vidt spekter av doseringer mht. vekt og alder. Nesten hver dose må blandes ut og tilpasses barnet, kontra voksne med ferdig doser. Konsekvenser av feil dosering ved uthlanding av medikanienter kan hos barn bli enda større og i enkelt tilfeller fatale. Vi er avhengige av at vi kontrollerer hverandre,( kvalitetssikring )men i en travel hverdag der medisiner måadministreres fort og vi måbruke tid på å finne kollegaer for å kontrollere er deten

9 fordel at vi nærmest ikke er alene på jobb. Etter enda mernedskjæring er det bare spørsmål om når det vil gå galt. Det er ogsåvår plikt å observere virkning evt. bivirkning av de enkelte medikamenter. Observasjon av pasienter er en sagablott på de fleste travle vakter,jobben faller på foreldrene, vi bryter retningslinjene og erprisgitt oppegående foreldre omå gi beskjed om noe skulle skje. Lov verket som ergitt ut av Helsedepartementet: Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon t blir brutt hver eneste dag, spesielt ved punktet omå avlaste foreldre,( slik at de kan evt ta seg en tur ut for å spise eller lufte seghvis barnet er isolert). Vi har ingen mulighetertil å opprettholde dette tilbudet, knapt nok tid til å finne mat til barna og pårørende. Ingen av de ansatte tar segtid til å skrive avviksskjema, ettersom vi må prioritere viktigere ting direkte knyttet pasientene, og prøver å unngå overtid på hver vakt. Vi følervi til tiderjobber på en u-lands avdeling midt i et rikt land. Vi tror ikke de i styret er klar over hvor prekærtdeter, ingen har vel samvittighet til å skjære mer ned på tilbudettil de små hjelpeløse barna. Blir vi nødt til å henvise oss til veldedige organisasjonerfor å fåhjelp? Vegmyndighetene setterned farten for å spare liv. Ihelsevesenet Økervi farten for å spare penger. Det har de siste årene vært en formidabel Økning i utbetalinger til pasientskader. Vi tror tidapresset er en av årsakene. Vi oppfordrer styret til å revurdere nedbemanningen. Vi trengerflere og ikke færre stiffinger. Nina Budal øyvind E. Eik Plass tiffltsvalgt NSF Intensivsykepleier Anne V. Westre Fagsykepleier Kopi: Seksjonsleder Barn Lise Wulfsberg Seksjonsoverlege Jon Høgseth KlinikkdhektØr Kjell M. Mellesdal Helsedepartementet

10 Innst. S. nr. 167 ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen St.prp. nr. 44 ( ) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet Til Stortinget SAMMENDRAG Sammenslåing av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF Regjeringen har besluttet å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Det vil bli etablert et nytt regionalt helseforetak med navnet Helse Sør-Øst RHF, til erstatning for dagens to regionale helseforetak senest innen 1. juli Sammenslåingen innebærer at det vil bli etablert én ny samlet organisatorisk overbygning til erstatning for dagens to RHF-administrasjoner og styrer. Omfanget av arbeidsplasser i Hamar og Skien vil bli opprettholdt. Nytt styre vil etter planen bli utpekt innen utgangen av mars Ansattes organisasjoner er trukket inn i prosjektarbeidet og skal sikres deltagelse i forberedelsesarbeidet gjennom egen medbestemmelsesavtale. Det legges ikke opp til å redusere bevilgningen til det sammenslåtte Helse Sør RHF og Helse Øst RHF i 2007 og 2008 som følge av effektiviseringsgevinster ved sammenslåingen. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til de budsjett-tekniske konsekvensene av sammenslåingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for Styrking av de regionale helseforetakenes økonomi Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om tillegg i bevilgningene til helseforetakene for 2007 på 700 mill. kroner til styrking av de regionale helseforetakenes økonomi. Bevilgningsøkningen begrunnes med hensynet til å gi de regionale helseforetakene bedre tid til å gjennomføre nødvendig effektivisering av driften og for å sikre pasientbehandlingen, men det understrekes at helseregionene likevel må være innstilt på løpende effektivisering og omstilling også i årene framover. I St.prp. nr. 1 ( ) ble det anslått et samlet underskudd for 2006 på mill. kroner. De regionale helseforetakene er nå i gang med å avslutte sine årsregnskaper for 2006, og nye årsestimater basert på regnskaper som ennå ikke er reviderte, indikerer et samlet underskudd for 2006 på nær mill. kroner. Helse Øst RHF har meldt at de også i 2006 vil levere et resultat i tilnærmet balanse. Helse Sør RHF har anslått et underskudd for 2006 på i overkant av 280 mill. kroner. Helse Vest RHF anslår at underskuddet for 2006 vil bli på nær 370 mill. kroner. Underskuddet i Helse Midt-Norge RHF anslås for 2006 til nær 800 mill. kroner. Helse Nord RHF har meldt om et estimert underskudd i 2006 på i overkant av 300 mill. kroner. Det vises til at Helse Øst RHF, Helse Sør RHF og Helse Vest RHF gjennom budsjettprosessen for 2007 har meldt at det fordrer store omstillingstiltak for å kunne nå resultatkravet for 2007, og at Helse Midt- Norge RHF og Helse Nord RHF har meldt at det ikke vil la seg gjøre å nå eiers resultatkrav uten så omfattende strukturelle grep at det vil ha store negative konsekvenser for pasienttilbudet. Regjeringen foreslår å fordele bevilgningen til de regionale helseforetakene med 275 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF, 225 mill. kroner til Helse Nord RHF, 100 mill. kroner til Helse Vest RHF og 100 mill. kroner til den sammenslåtte helseregionen Sør-Øst. Det forutsettes at de regionale helseforetakene innretter sin virksomhet i tråd med disse bevilgningene og de resultatkrav som er satt i St.prp. nr. 1 ( ). Det understrekes at Regjeringen ikke vil foreslå nye bevilgningsøkninger til de regionale helseforetakene gjennom 2007.

11 2 Innst. S. nr Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det framholdes at det etter rusreformen har vært en økning i antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og at det synes å være et behov for en ekstraordinær satsing for å redusere oppsamlingen av antall ventende og sikre nyhenviste ordinær behandling etter gjeldende regler og fastsatte frister. Det foreslås bevilget 40 mill. kroner over kap. 732, postene 71-75, fordelt etter det ordinære inntektsfordelingssystemet for å redusere antall på venteliste til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til å redusere antall på venteliste til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette vil gi et behandlingstilbud til 100 nye pasienter i 2007 (helårsvirkning). Bevilgningen fordeles med 6 mill. kroner over kap. 732, postene 71-75, 2 mill. kroner over kap. 732, post 77, 1 mill. kroner over kap. 2752, post 70 og 1 mill. kroner over kap. 2755, post 70. Styrking av lokalsykehus og samhandling mellom tjenestenivåene Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner kan tydeliggjøres. Arbeidsgruppens anbefalinger skal foreligge i mars For å understøtte omstillingsprosessene og følge opp arbeidsgruppens anbefalinger foreslås det avsatt 50 mill. kroner til dette arbeidet i Pilotprosjekter i Vestfold, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF Det er etter departementets vurdering behov for pilotprosjekter som legger særskilt vekt på å prøve ut nye samhandlingstiltak mellom tjenestenivåene. Det uttales at flere steder i Norge har gode forutsetninger for å utforme og drifte slike prosjekter, inkludert Vestfold fylke, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF. For å sikre god medvirkning fra samarbeidspartnere utenfor spesialisthelsetjenesten, først og fremst de kommunale helse- og omsorgstjenestene, forutsettes det at noe av midlene kan benyttes av slike aktører. Det foreslås bevilget 50 mill. kroner over kap. 732, post 70. KOMITEENS MERKNADER Styrking av de regionale helseforetakenes økonomi Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Oddlaug Børseth Brekken, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til at det i proposisjonen fremmes forslag om tilleggsbevilgning på 800 mill. kroner til helseforetakene for 2007, og at en tilleggsbevilgning er nødvendig for å unngå store negative konsekvenser for pasienttilbudet. K o m i t e e n merker seg at tilleggsbevilgningen foreslås fordelt slik at 700 mill. kroner skal gå til styrking av de regionale helseforetakenes økonomi, herav: 275 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF 225 mill. kroner til Helse Nord RHF 100 mill. kroner til Helse Vest RHF 100 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF K o m i t e e n merker seg at Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF får en større andel av midlene enn en fordeling etter det ordinære inntektssystemet skulle tilsi, og forstår dette ut fra den meget alvorlige økonomiske situasjonen disse to regionale helseforetakene nå står overfor. K o m i t e e n viser videre til at departementet har foreslått å opprette et utvalg som skal vurdere nåværende inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene, og imøteser resultatet av denne vurderingen. K o m i t e e n viser videre til at 50 mill. kroner av tilleggsbevilgningen avsettes til samhandlingsprosjekter mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som en oppfølging av lokalsykehusgruppas arbeid, mens 50 mill. kroner avsettes til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk i regi av spesialisthelsetjenesten. K o m i t e e n understreker at i en helsetjeneste der mennesket skal stå i sentrum, har god samhandling mellom forvaltningsnivåer avgjørende betydning for det helhetlige behandlingstilbudet. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterp a r t i e t er enig i at den økonomiske situasjonen i helseforetakene er svært krevende i flere regioner og meget alvorlig i de to nordligste regionene, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor forslaget om en tilleggsbevilgning for å styrke økonomien til de regionale helseforetakene på en slik måte at vi fortsatt kan gi gode og likeverdige helsetjenester til hele befolkningen. Dette vil også bidra til å styrke økonomien i distriktene i den nye regionen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at denne tilleggsbevilgningen, sammen med den vedtatte økningen på 2,214 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2007 og en varslet opptrapping av investeringsmidlene på 1 mrd. kroner per år innen 2010, utgjør et betydelig løft for sykehusene. D i s s e m e d l e m m e r understreker at Regjeringen samtidig varsler flere andre tiltak for å sikre bedre pasientbehandling og ressursutnyttelse, herunder: Systemet med aktivitetsbasert finansiering skal gjennomgås med sikte på at ISF-refusjonen knyttes til pasientforløp heller enn enkeltinnleggelser. En slik omlegging vil kunne bedre utgiftskontrollen,

12 Innst. S. nr bidra til å unngå uheldige vridninger og sikre bedre pasientforløp. Særskilte samhandlingsprosjekter mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner. Dette gjelder i Helse Nord, Helse Sør-Øst (Vestfold) og Helse Fonna i Helse Vest. Bedre utnyttelse av IKT. Enda sterkere styring av sykehusøkonomien. D i s s e m e d l e m m e r er samtidig kjent med at departementet vil ta initiativ til at det inngås avtale mellom partene om "Medarbeidermedvirkning omstillingsprosesser i helseforetak", og at denne skal brukes i piloter innenfor enkelte omstillingsprosesser i første omgang initiert ved to til tre helseforetak. D i s s e m e d l e m m e r mener dette er et viktig initiativ, og understreker betydningen av medarbeidermedvirkning i omstillingsprosesser. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t o g V e n s t r e er enig med Regjeringen i at det er behov for en tilleggsbevilgning til de regionale helseforetakene slik at en kan forhindre at pasienttilbudet ved en rekke av landets sykehus blir redusert i relativt stort omfang. D i s s e m e d l e m m e r har med bekymring merket seg de mange innsparingsforslagene som nå er i ferd med å bli realisert ved mange av landets sykehus; dette være seg forslag om til dels store bemanningsreduksjoner, kutt i behandlingstilbud, nedleggelse av behandlingstilbud, kutt i rehabiliteringstilbud, sommerstengte fødeavdelinger etc. Dette skaper stor frustrasjon og uro i nærmiljøet til de sykehusene dette gjelder, og det er også grunn til å frykte at dersom en ikke klarer å få på plass gode løsninger for pasientene og de som arbeider ved sykehusene, så er det grunn til å frykte at en vil kunne forsterke rekrutteringsproblemene samt kunne få en økning i sykefraværet ved disse sykehusene. Dette vil så igjen helt åpenbart medføre et dårligere pasienttilbud og lengre ventelister. D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til at en allerede ser en viss økning i ventetidene ved landets helseforetak, og vil i den forbindelse vise til pressemeldingen som Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut 2. mars 2007 vedrørende ventetidene tredje tertial 2006 som viser til at gjennomsnittlig ventetid allerede da hadde økt med to dager. D i s s e m e d l e m m e r tror at denne trenden ikke har endret seg, og mener at det er grunn til å tro at med de innsparingsforslag som nå foreligger, vil en kunne se ytterligere økning i ventetidene i tiden fremover. D i s s e m e d l e m m e r mener at det fortsatt er mye å hente i spesialisthelsetjenesten ved å få en mer effektiv organisering og et mer effektivt behandlingsforløp. Det er imidlertid ikke slik at en automatisk får ut denne gevinsten ved å ikke gi de midler som helseforetakene har behov for. Det er viktig å gjøre ting i riktig rekkefølge dersom en skal kunne hente ut en slik positiv effekt. Det eneste en oppnår ved å redusere de økonomiske overføringene, er å skape utrygghet for de ansatte, dårligere pasienttilbud og lengre ventetider. D i s s e m e d l e m m e r er glad for at Regjeringen har innsett at det er behov for en tilleggsbevilgning til helseforetakene. Dette står i sterk kontrast til de signaler og innlegg som fremkom i forbindelse med at en debatterte helse- og omsorgskomiteens budsjettforslag for 2007 i begynnelsen av desember Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t mener imidlertid at den tilleggsbevilgningen som er foreslått, ikke er tilstrekkelig til å kunne forhindre de mange innsparingsforslagene som foreligger og som vil føre til et redusert pasienttilbud. D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme forslag om at det bevilges 700 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse midlene skal fordeles etter den ordinære fordelingsnøkkelen som gjelder for tildeling av basisbevilgning. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: "I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Utgifter: 732 Regionale helseforetak 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr " Komiteens medlemmer fra Høyre og K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Regjeringens forslag til bevilgninger til helseforetakene i statsbudsjettet for 2007 la til rette for å videreføre aktivitetsnivået fra D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at det har vært en negativ økonomisk utvikling i enkelte regio-

13 4 Innst. S. nr nale helseforetak i løpet av Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s vurdering svært uheldig at Stortinget først 16. februar 2007 ble orientert om at resultatkravene for 2006 ikke kunne nås. På bakgrunn av det utfordringsbildet som nå avtegner seg, støtter d i s s e m e d l e m m e r likevel Regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger til de regionale helseforetakene. Formålet med bevilgningen er å forhindre omstillinger som vil ramme pasienttilbudet vesentlig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Helse- og omsorgsdepartementet allerede i 2005 iverksatte innskjerpet kontroll og oppfølging av de regionale helseforetakene, og støtter forslaget om å intensivere denne oppfølgingen ytterligere slik at balansekravet kan innfris. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den foreslåtte fordelingen av midler til regionale helseforetak ikke er i tråd med en ordinær inntektsfordeling. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at Helse Øst har gjennomført krevende tiltak for å drive i økonomisk balanse. På bakgrunn av de betydelige samordningsgevinster som sammenslåingen mellom Helse Øst og Helse Sør gir mulighet for, mener d i s s e m e d l e m - m e r likevel at departementets forslag til fordeling kan forsvares. D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vurdere den økonomiske situasjonen for helseforetakene nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for Komiteens medlem fra Kristelig Folkep a r t i viser til at den foreslåtte fordelingen av midler til regionale helseforetak ikke er i tråd med en ordinær inntektsfordeling. Tvert imot legger Regjeringen her til rette for en ny skjevdeling. Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for en nyorientering i norsk helsepolitikk, både i eierskap og samhandling mellom aktørene. D e t t e m e d l e m vil ha sykehusene under direkte eierskap og styring av det nye fylket. D e t t e m e d l e m mener et sterkt offentlig helsevesen under demokratisk kontroll er en forutsetning for gode sykehus og et godt helsetilbud. Demokratiske beslutninger bør fattes nærmest mulig borgerne. D e t t e m e d l e m mener helseforetaksmodellen er en dårlig eierform for folket. Ved å legge sykehusene under folkevalgt kontroll på mellomnivået i forvaltningen kan innbyggerne uttrykke sin misnøye eller tilfredshet med sykehustilbudet gjennom demokratiske valg. I fylkestingene sitter 728 folkevalgte fordelt på 18 fylker. I foretaksstyrene sitter noe over 320 oppnevnte representanter, i 4 regioner. D e t t e m e d l e m mener at samtidig som eierskapet flyttes tilbake til fylkene og nærmere folk, må samhandlingen med kommunehelsetjenesten styrkes. Denne samhandlingen har blitt sterkt skadelidende under foretaksreformen. De mange korridorpasientene rundt om på sykehusene er et uttrykk for at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten både mangler dialog og evne til å finne løsninger. Helseforetakene er da også i lovs form fratatt muligheten til å opprette forsøk med primærhelsetjenesten. Dette er gammeldags og lite dynamisk. Sammenslåing av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med de utfordringer som i lang tid har vært mellom Helse Sør og Helse Øst, konkretisert i Osloområdet, og støtter derfor Regjeringens beslutning om å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF til Helse Sør-Øst RHF. En sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst vil kunne sikre bedre pasientbehandling gjennom blant annet bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet, samt gi grunnlag for bedre rekruttering av helsepersonell og spesialister til andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen. En sammenslåing vil også gi grunnlag for å styrke forskningen. F l e r t a l l e t støtter Regjeringens forutsetning om at gevinster Helse Sør- Øst RHF oppnår gjennom arbeid for å forbedre koordinering og ressursutnyttelse, må beholdes i regionen og komme pasientbehandlingen i hele den nye regionen til gode. Komiteens medlemmer fra Fremskrittsp a r t i e t vil signalisere at en er godt fornøyd med at Regjeringen har tatt initiativet til en sammenslåing av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Dette vil kunne bety betydelige synergier i årene som kommer. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette er synergier som det er lite sannsynlighet for at vil komme umiddelbart, men som det sannsynligvis vil ta noe tid før en får full effekt av. D i s s e m e d l e m m e r vil også påpeke at denne sammenslåingen bare bør være første skritt på veien mot en organisering av spesialisthelsetjenesten der systemet med regionale helseforetak erstattes av et statlig sykehusdirektorat. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til resultatevalueringen av sykehusreformen fra februar 2007, administrert av Forskningsrådet, som viser at svært mange ansatte i helseforetakene opplever liten grad av medbestemmelse, og at omstillingsprosesser har blitt gjennomført, men ansatte selv opplever å ha blitt lite involvert i disse prosessene. Flere av de ansattes organisasjoner uttrykte misnøye med sammenslåingen av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF, og at helsefusjonen ikke ble drøftet med dem. D i s s e m e d l e m m e r vil også uttrykke skepsis til sammenslåingen siden den innebærer en sterk sentralisering av Helse-Norge, og frykter at det vil ramme pasientene, særlig kronikere og langtidssyke. Blant annet uttrykte Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sterk skepsis til sammenslåingen, der det ble vist til at den enkelte pasient vil kunne føle seg svært liten i et veldig stort helseforetak. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling K o m i t e e n viser til at det etter rusreformen har vært en økning i antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ventetid til vurdering og behandling er i mange tilfeller for lang. Det er derfor behov for en ekstraordinær satsing for å styrke rusfel-

14 Innst. S. nr tet, få flere behandlet og sikre nyhenviste behandling etter gjeldende regler og fastsatte frister. K o m i t e e n viser videre til den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folk e p a r t i o g V e n s t r e, påpeker at opptrappingsplanen var varslet fremlagt høsten 2006, og at det er et prekært behov for å styrke behandlingstilbudet i lys av økte henvisninger og ventetider for slik behandling. F l e r t a l l e t forutsetter at Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyere fremover. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 gikk inn for å bevilge 50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til strakstiltak for å styrke tilbudet om spesialisert, tverrfaglig rusbehandling. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at Regjeringen nå foreslår det samme, men er svært skuffet over at den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet ennå ikke er fremlagt. FORSLAG FRA MINDRETALL Forslag fra Fremskrittspartiet: I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner Utgifter: 732 Regionale helseforetak 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr KOMITEENS TILRÅDING Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. K o m i t e e n viser til proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer: vedtak: Kap. Post Formål Kroner Utgifter: 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med fra kr til kr Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med fra kr til kr Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med fra kr til kr Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med fra kr til kr Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr til kr

15 6 Innst. S. nr Kap. Post Formål Kroner 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, f o r h ø y e s med fra kr til kr Helsetjeneste i kommunen mv. 70 Refusjon allmennlegehjelp, forhøyes med fra kr til kr Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 17. april 2007 Harald T. Nesvik leder Dag Ole Teigen ordfører

16

17 Lobo Media AS

18 Møteplan 2008 Dag Dato Sted Møte Torsdag 24.januar Styremøte Torsdag 28.februar Styremøte/ordførermøte Torsdag 17.april Styremøte Onsdag/Torsdag 28. og 29.mai Styremøte/styreseminar Onsdag 18.juni Valen Styremøte Torsdag 21. august Styremøte Torsdag /fredag 25.og 26. sept. Styremøte /styreseminar Onsdag 22.oktober Styremøte/ Ordførermøte Torsdag 27.november Styremøte Onsdag 17.desember Styremøte Forslag til vedtak: Styret godkjenner møteplan for 2008 Side 1 av 1

19 Sak til styremøtet Saksnr. 36/07 Styret sin eigenevaluering Møtedato: 23 august Møtestad Haugesund Saksbehandlar: Lucie Christensen Berge Dato. framstilling: Ikkje offentlig jf. Offl 6.2 a. Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Arkiv Tidlegare handsaming i styremøtet Det føljer av styreinstruks for styret i Helse Fonna HF at styret som ein av sine 5 hovudoppgåver skal evaluera eiget arbeid og arbeidsform. I tillegg skal styre ein gong i året evaluera administrerande direktør. Evaluering av styret sitt arbeid og evalueringa av administrerande direktør skjer i lukka styremøte. Administrerande direktør har anledning til å delta på styret sin eigenevaluering men ikkje på vurderinga av administrerande direktør. Ved evaluering av styret sitt eige arbeid er det særleg dei fire hovudoppgåvene som må evaluerast. I tillegg evaluera styret sin arbeidsform og praktiske gjennomføring. 1. Utvikling av strategi, 2. Etterleving av avtalen med Helse Vest RHF innanfor avtalte økonomiske rammer, 3. Forbetring av kvalitet og tenesteinnhold, 4. Utvikling av organisasjonen Styret sin arbeidsform og praktiske gjennomføring Ved evaluering av administrerande direktør er det særleg tre hovudoppgåver som må evaluerast. 1. Strategisk planlegging, samordning av oppgåver og budsjettering 2. Regnskap 3. Rapportering a) Informasjon til styret b) Årsmelding og årsrekneskap c) Rapportering til Helse Vest RHF Side 1 av 3

20 1. Styret sitt strategiske fokus: I kor stor grad har styre tatt del i utviklinga av strategi? I kor stor grad er Helse Fonna HF sin strategi forankra i dei vedtak som blir fatta? I kor stor grad vektlegg styret policyutforming og tenkjer styret langsiktig og heilskaplig? I kor stor grad gjev dei vedtak som blir fatta tydelege styringssignal? Kommentarar og forslag til forbetringar: 2. Styrets arbeidsform og praktiske organisering: I kor stor grad har styret ein årleg møte og arbeidsplan som kan ivareta dei hovudoppgåvene vi er satt til å løyse? I kor stor grad er du nøgd med møteleiing. Til dømes med tida som blir nytta på dei enkelte sakane, er der gode diskusjonar. Kommentarar og forslag til forbetringar:.. 3. Kvaliteten på styrets avgjerdsgrunnlag: Korleis vurderar du kvaliteten på styrepapira? Korleis vurderar du din eigen og dei andre styremedlemma sin innsats til dømes å væra godt førebudd til styremøte. Kommentarar og forslag til forbetringar: 4. Kvaliteten på interaksjon og samhandling: Korleis vurderar du styret sin kommunikasjonsform? I kor stor grad ledar styreleiar møta og drøftingane på ein god måte? Kor godt er styret sitt forhold til og samarbeid med dagleg leiar? Korleis vurderar du din eigen innsats opp i mot det du meinar er styret sin målsetting? Kommentarar og forslag til forbetringar: Side 2 av 3