Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2015

Transkript

1 Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag 1

2 Innhold 1. Innledning Felles økonomiplan og årsbudsjett Generelt om den økonomiske situasjon Overordnet målsetning Målstyring Statusbeskrivelse av Verran kommune Folketallsutvikling Økonomisk resultat Lånegjeld og kapitalutgifter Eiendomsskatt Fondsmidler Premieavvik og likviditet Overføringer til andre Verran Kirkelige Råd Jekta AS Private barnehager Interkommunalt samarbeid Interkommunale selskaper Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter Renovasjonstjenesten Kjøp legevakttjenester Investeringer i planperioden med finansiering Salg av fast eiendom Investeringsprosjekter Malm oppvekstsenter Rehabilitering Folla skole Bergmannsparken Vann / avløpsnett Malmlia IKT Egenkapitalinnskudd KLP Folla Kirke Utvikling i lånegjeld Driftsbudsjett i planperioden Budsjettrammer Politisk område Rådmannens område Oppvekst Diverse kultur / næringsarrangement Integrering innvandrere Malm skole Folla skole Strandveien Barnehage Kulturskolen Åpen omsorg Sykeheim Forebyggende helse NAV Verran Eiendom Teknisk uteavdeling (veger) Vann og avløp Finansposter Reguleringspremie pensjon

3 Særskilte avsetninger Fullmakt Driftsresultat Budsjettskjema Usikkerhet / sensitivitet Større prosjekter / oppgaver i Vedlegg: Strateginotat om målstyring. 3

4 1. Innledning 1.1. Felles økonomiplan og årsbudsjett Denne planen er et felles dokument for Økonomiplan og Årsbudsjett Første år i økonomiplanen utgjør årsbudsjettet for Alle tall (verdier) i denne økonomiplan er basert på faste priser, dvs. det er ikke hensyntatt pris- og lønnsutvikling utover Regjeringens anslag på lønns- og prisstigning (deflator) på 3 % som er lagt inn i statsbudsjettet for 2015, er også lagt til grunn i denne planen Generelt om den økonomiske situasjon Verran kommune har hatt ekstraordinære endringer i folketallet i årene fra 2007 til 2013, og dette har ført til svært store svingninger i kommunens inntekter. Situasjonen skyldes at mange utenlandske arbeidere innleid av bemanningsselskapet Fosdalen AS ble bostedsregistrert i Verran selv om mange av dem arbeidet i andre kommuner i landet i kortere eller lengre tid. Denne praksis var stadfestet av Skatt Midt-Norge i Etter at Egersund kommune begynte å stille spørsmål om praksisen, ble saken tatt opp på nytt i Skattedirektoratet. Det ble i 2013 slått fast at den innleide arbeidskraften skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. I år med høyt folketall har kommunen fått høye inntekter, og i år med nedgang i folketall har inntektene falt tilsvarende. Dette har ført til en "jojo-effekt" som har vært vanskelig å håndtere. Kommunen har ikke klart å avsette reserver i gode år, og har hatt problemer med å redusere aktiviteten i dårlige år. I 2011 fikk kommunen et regnskapsmessig underskudd, og dette ble dekt inn i Fra og med 2014 har Verran kommune måttet tilpasse seg reduserte inntekter basert på et varig redusert folketall som følge av endret bostedsregistrering av utenlandske arbeidere. I 2014 ser de frie inntektene til å bli 3,5 mill kr lavere enn i 2013 i nominelle kroner. Tar man lønns- og prisstigningen med i betraktningen, blir nedgangen adskillig større. Dette stiller store krav til omstilling av virksomheten. En annen utfordring for kommunen er at man har hatt og fortsatt har store investeringsbehov i kommunale bygg. Første byggetrinn av Malm skole ble ferdigstilt i 2013, kultur- og næringsbygget Verraparken er ferdigstilt i Malm oppvekstsenter og Folla skole står overfor store investeringer i 2014 og 15. Dette fører til store låneopptak og økte utgifter til renter og avdrag. Samtidig har kommunen problemer med å bli kvitt utgiftene som påhviler bygninger som er tatt ut av den ordinære kommunale virksomhet som nedlagte Verrabotn og Verrastranda skoler. Høsten 2012 ble hjørnesteinsbedriften Sødra Cell Folla i Follafoss lagt ned. Dette stilte store krav til kommunen og lokalsamfunnet om å bidra til omstilling av næringslivet og opprettholdelse av arbeidsplasser og bosetting i kommunen. Etter intensivt arbeid fra mange aktører ble fabrikken i Follafoss kjøpt av MM Karton (Europas største kartongprodusent), og produksjon startet opp igjen i september Dette har vært av uvurderlig betydning for kommunen. I økonomiplanen for tok man noen avgjørende veivalg som legger opp kursen for mange år framover. Kommunestyret gikk inn for en samlet utbygging av Malm skole og Strandveien barnehage til et felles oppvekstsenter med de store låneopptakene som det fører med seg. Grunnen til at man valgte et felles oppvekstsenter, er at man mener dette vil gi den meste rasjonelle driften over et lengre tidsperspektiv. Samtidig som man gikk inn for store investeringer og låneopptak, ga kommunestyret sin tilslutning til at det skal gjennomføres en omfattende omstilling av helse og omsorgssektoren. 4

5 For å makte å omstille seg til den store nedgangen i kommunens inntekter og de økonomiske belastningene som investeringene medfører, bygger økonomiplanen på følgende forutsetninger: Hard prioritering av lovpålagte oppgaver. Krav til samordning og uttak av stordriftsfordeler for hele oppvekstsektoren Malm og Folla skoler samt Strandveien barnehage. Krav til omstilling av helse- og omsorgssektoren med sikte på å få ut effektiviseringsgevinster. Sentrale kommunale stillinger som bl.a. leder for enhet for samfunnsutvikling holdes vakant inntil man har kommet over den verste økonomiske kneika. Kirkesektoren stilles overfor de samme krav til samarbeid/effektivisering som de kommunale driftsenhetene Overordnet målsetning Overordnet målsetning for samfunnsutviklingen i Verran kommune i planperioden er: Stabilisere eller øke folketallet Fremstå som en attraktiv kommune for innbyggere og næringsliv Tilby basistjenester til kommunens innbyggere av god kvalitet Opprettholde god informasjonen til kommunens innbyggere og næringsliv Opprettholde fokus på forebyggende arbeid Overordnet målsetning knyttet til økonomiske forhold er: Opprettholde kommunale tjenester og virksomhet på et nøkternt og forsvarlig nivå innenfor knappe økonomiske rammer Videreutvikle organisasjonen slik at man kan ta ut effektiviserings- og stordriftsfordeler Få på plass en bygningsmasse for kommunens kjernevirksomheter som tilfredsstiller gjeldende lovkrav og er kostnadseffektive i drift Overordnet mål for interne forhold i organisasjonen Verran kommune er: Verran kommune skal fremstå som en sunn og inkluderende organisasjon å arbeide i Det skal foregå en løpende og systematisk personal- og organisasjonsutvikling Verran kommune skal ha en god intern informasjon Redusere det totale sykefraværet til nasjonalt nivå for kommunal sektor 1.4. Målstyring Verran kommune ønsker å videreutvikle sitt styringssystem i retning av større fokus på mål og resultater. Målsetting med å innføre målstyring er: Øke bevisstheten i forhold til hvilke resultater som skal oppnås Skape et grunnlag for vurdering og utvikling av tjenestene Skape forutsigbarhet for brukere/ innbyggere Skape et godt grunnlag for beslutninger både politiske og administrative Øke tilfredsheten blant ansatte (større forutsigbarhet) Mer effektiv bruk av ressursene Forbedre og videreutvikle kvaliteten på kommunale tjenester 5

6 På bakgrunn av dette skal det etableres systemer som ivaretar løpende oppfølging av mål, jf. måleskjema. For å nå disse målene må det fastsettes styringsindikatorer som er konkrete og som sier noe om kvaliteten og kvantiteten på tjenesten. Det må være mulig å påvirke resultatet og det må være klart om en endring i resultatet er bra eller dårlig. Som vedlegg til denne planen følger et strateginotat om innføring av målstyring. 2. Statusbeskrivelse av Verran kommune 2.1. Folketallsutvikling Verran kommune har i 2008, 2009, 2010 og 2013 hatt et kunstig høyt folketall på grunn av utenlandske arbeidere. I 2013 har skatteetaten slått fast at utenlandske arbeidere skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. En må regne med at dette fører til en varig nedgang i folketallet i Verran, og at man får en mer stabil utvikling. I inntektssystemet for kommunene er det innbyggertallet per 1. juli foregående år som legges til grunn for innbyggertilskudd og utgiftsutjevning, og innbyggertallet per 1. januar i hvert budsjettår som legges til grunn for skatteinntekter og inntektsutjevning. Dette er grunnen til at innbyggertallet er så viktig for kommunens inntekter. Denne økonomiplanen legger til grunn et folketall på ca 2560 innbyggere. Det legges også til grunn at kommunen årlig kan ta i mot omkring 10 flyktninger gjennom et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. 6

7 1000 kr 3000 Folketall jan 2000 jan 2005 jan 2006 jan 2007 jan 2008 jan 2009 jan 2010 jan 2011 jan 2012 jan 2013 jan 2014 juli 2014 Serie Økonomisk resultat Netto driftsresultat Serie Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,30 2,05 0,32 0,55 1,62 2,03 Kommunal og regionaldepartementet har anbefalt et netto driftsresultat på ca. 3 %, hvilket er et mål som Verran kommune er relativt langt fra å nå. Fra og med 2014 vil kravet til driftsresultat bli 7

8 1000 kr redusert noe på grunn av at momskompensasjonen på investeringer ikke lenger skal inntektsføres i driftsregnskapet. Akkumulert regnskapsresultat Serie Verran kommune fikk et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mill kr i Dette ble dekket inn i Lånegjeld og kapitalutgifter Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån VA-området Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 65,5 65,6 74,4 81,0 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2924) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2914) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2609) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2705) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2834) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2562) = kr Lånegjelda øker mye de siste årene, først og fremst på grunn av rehabiliteringen av Malm skole og Verraparken. 8

9 1000 kr Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,1 5,3 5,4 5, Eiendomsskatt 1000 kr Verker og bruk Andre eiendommer Sum E.skatt pr innbygger Fondsmidler (Beløp i 1000 kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,19 1,05 1,47 0,60 Det faktum at Verran kommune har et så lite disposisjonsfond medfører at kommunens totale økonomiske situasjon er sårbar. Evnen til å kunne håndtere svingninger i økonomien og uforutsette situasjoner er svært liten Premieavvik og likviditet Det har vært en katastrofal utvikling av premieavviket på pensjon. Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og en teoretisk beregnet pensjonskostnad. Denne ordningen med at kommunene ikke skal utgiftsføre det de faktisk betaler i pensjonspremie, ble innført i Intensjonen var at man skulle utjevne kostnadene over tid, men i praksis har premieavviket i kommunene vokst år for år. Fra statens side gjøres det nå tiltak for å redusere veksten i premieavviket. Ordningen tapper kommunene for likvide midler. Verran kommunes likviditet er svært dårlig, og man er helt avhengig av å ha ubrukte lånemidler og fondsmidler for å få betalt sine forpliktelser. Alternativt må man bruke av kassekreditt med de renteutgifter det medfører. 9

10 Premieavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieavvik Totalt inntektsført beløp Overføringer til andre 3.1. Verran Kirkelige Råd Følgende tilskudd er overført de siste 10 år: Verdi av tjenesteyting: I tillegg til rene pengeoverføringer får kirkelig råd en del tjenester fra kommunen som er spesifisert i en egen tjenesteytingsavtale. Denne omfatter husleie, administrative fellesutgifter, regnskapsføring m.m Jekta AS Jekta AS er en arbeidsmarkedsbedrift (VTA), med 13 godkjente arbeidsplasser. Antall plasser økte med 3 stk. i Det kommunale driftstilskuddet er knyttet til en avtale med NAV. I tillegg har bedriften i 2008 utvidet aktiviteten med i alt 7 arbeidsplasser i skjermet virksomhet (APS) slik at bedriften har i alt 20 godkjente arbeidsplasser. Tilskudd til APS dekkes i sin helhet gjennom NAV. Verran har betydelige utfordringer gjennom at en høy andel av befolkningen er innvilget varig uføretrygd. Statistikk viser også at man har nye utfordringer blant ungdom og frafall fra videregående skole samt ungdom som er passive mottakere av økonomisk sosialhjelp. For å møte utfordringene må Verran kommune være beredt til å utvikle alternative samhandlingsarenaer med NAV. Følgende driftstilskudd er overført fra kommunen siste 10 år: Private barnehager De private barnehagene Malmlia korttidsbarnehage og Follafoss Barnehage har vært vesentlige bidragsytere i å utvikle et godt barnehagetilbud i kommunen. Dette har skjedd blant annet gjennom flere års erfaring med samordnet opptak for både kommunal og private barnehager før dette ble innført gjennom forskrift fra fagdepartementet. Follafoss Barnehage har siden oppstart vært drevet som heldagsbarnehage for barn i alder 0-6 år. Malmlia er fra høsten 2008 godkjenning som heldagsbarnehage for 18 barn i alder 3-6 år. Overføringene som gjøres til private barnehager er i samsvar med sentralt innførte retningslinjer. Ut over ordinært driftstilskudd er kommunen forpliktet til å dekke kostnadene med spesialpedagogisk tilrettelegging for enkeltbarn i private barnehager og kostnader med søskenmoderasjon. 10

11 Fra og med 2011 er statstilskudd til barnehager lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, og det blir kommunenes oppgave å finansiere den offentlige andelen i sin helhet ut ifra prinsippet om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Dette omfatter også barn bosatt i Verran som går i private barnehager i andre kommuner. Følgende kommunale driftstilskudd er overført de private barnehagene til og med 2010: (Hele kr) Kommunalt driftstilskudd Tilskudd til bygg Follafoss Sum Overføringer til private barnehager etter 2011: Follafoss Malmlia Rissa Steinkjer Inderøy SUM Interkommunalt samarbeid 4.1. Interkommunale selskaper Verran kommune er medeier i tre interkommunale selskaper: Inn-Trøndelag brannvesen IKS, KomRev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Det er svært viktig for Verran kommune at de styrende organer ikke legger til grunn en vekst i eiertilskuddet som er høyere enn det kommunal sektor kan legge til grunn for sin utvikling i samme periode. Overføringer til IKS: Selskap Inn-Trøndelag Brannvesen IKS KomRev Trøndelag IKS KomSek Trøndelag IKS Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Verran kommune er vertskommune for skatteoppkreverfunksjonen i Inderøy, Verran og Steinkjer. Fra og med 2013 blir Snåsa med i samarbeidet. Oppdrag med arbeidsgiverkontroll i andre Namdalskommuner vil fortsette i Man oppnår stordriftsfordeler og effektivisering ved at flere kommuner deltar i fellesskapet. Budsjettet for 2013 er nominelt litt lavere enn opprinnelig budsjett for De kvalitative mål for driften bl.a. satt av Skattedirektoratet oppnås i det alt vesentlige både mht. innkreving og arbeidsgiverkontroll Verran kommunes bidrag til fellesskapet:

12 4.3. Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Samarbeidet startet fra og med Fra og med 2011 overtok Inderøy kommune som vertskommune etter Steinkjer, og enheten flyttet til Inderøy Verran kommunes bidrag til fellesskapet: Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter ITDMS starter opp sin drift medio januar 2011 i nært samarbeid med Helse Nord Trøndelag HF og Helse Midt Norge RHF. ITDMS eies og drives via vertskommunerollen i KL 27, og styres av en folkevalgt nemnd. Senteret ble etablert som et ledd i samhandlingsreformen som trådte i kraft fra Verran kommunes kostnader til DMS: 4.5. Renovasjonstjenesten Verran og Snåsa kommune har et samarbeid med Steinkjer kommune (som ansvarlig leverandør) om renovasjonstjenesten. Det vil for 2014 ikke vil bli foreslått endringer i gebyrene for Verran. Tjenesten drives til selvkost og finansieres gjennom renovasjonsgebyrene til innbyggerne Kjøp legevakttjenester Verran kommune kjøper legevakttjenester fra Steinkjer kommune. Det er et ønske fra Verran kommune at legevaktsamarbeidet innarbeides i det interkommunale samarbeidet om Inn Trøndelag DMS. Dette vil medføre at legevakt blir endret fra å kjøpe/selge til å bli et samarbeidsområde. Dette vil medføre at bl.a. Verran kommune kan få en reel innflytelse på tjenestens innhold. Verran kommunes bidrag til legevaktordningen:

13 5. Investeringer i planperioden med finansiering Sum Malm oppvekstssenter Rehab Folla skole IKT Rehabilitering veier Malmlia Vann-/avløsnett Malmlia Egenkapitaltilskudd KLP Folla kirke, utsatt fra Bergmannsparken TOTAL Finansiering 1000 kr Sum Låneopptak Momsrefusjon Spillemidler Salg av fast eiendom Overført fra drift Sum Salg av fast eiendom Det forutsettes at følgende eiendommer selges. Strandveien Barnehage. Strandveien Barnehage inngår i Malm oppvekstsenter når dette er ferdig bygget, antatt i 4 kvartal Det forutsettes at eiendom med påstående bygning selges i det åpne marked. Kommunen vil for egen regning legge til rette for at det utarbeides en ny reguleringsplan for eiendommen, i samråd med kjøper. Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging av leiligheter og småhusbebyggelse. Tomt er på totalt m2. Det legges til grunn at eiendommen kan selges for min. 2.3 mkr. 13

14 Tomt Bratreitøra Tomt øst før Ambulanse/brannstasjon forutsettes solgt i det åpne markedet. Totalt areal er m2, og det legges til grunn at denne kan selges for høystbydende over kr. Geitvikskogen. Kommunens siste skogteig forutsettes solgt i det åpne markedet. Anslagsvis bør denne kunne selges for en pris på 0,5 mkr. Samlet sett legges til grunn at disse 3 eiendommer kan selges for 3.15 mkr. Salgssum benyttes som egenkapital i investeringsbudsjettet. 5.2 Investeringsprosjekter 2015 og 2016 vil spesielt stille store krav ovenfor Verran kommune mht. å følge opp de store investeringsprosjektene ved Malm Oppvekstsenter, Folla skole og Malmlia. For alle disse prosjektene er det innleid profesjonell byggeledelse, men byggherreansvaret/funksjonen kan ikke kjøpes eller settes bort. Den må ivaretas av kommunen selv. For Malm Oppvekstsenter og Folla skole ivaretas dette av rådmannen med bistand/støtte av driftsleder ved skolene. Samlet sett medfører dette et betydelig tidsforbruk til direkte og indirekte oppfølging. Samlet sett kan dette anslås til 1 ½ - 2 dager pr. uke i hele byggeperioden. Dette vil ha konsekvenser for andre oppgaver og er nok i grenseland for hva som er forsvarlig. Det er viktig og korrekt at kommunestyret er fullt ut kjent med denne situasjonen Malm oppvekstsenter Det er høsten 2014 inngått kontrakter for utbygging av Malm Oppvekstsenter. I forbindelse med vurdering av den totale investeringsramme for Malm Oppvekstsenter og Folla skole var det nødvendig å nedjustere reserver og ta ut et delprosjekt (Kirkevegen) ved Oppvekstsenteret. Dette delprosjektet er anslått til 1,8 mkr. Målsetningen var/er å erstatte deler av arbeidet på uteområdet med dugnad. Etter å ha gjennomført kontraktsforhandlinger med entreprenør som hadde det beste anbudet, viser det seg at prosjektet inneholder få elementer som er egnet til å utføre på dugnad, og ikke minst vil dette medføre at entreprenør ikke kan verken opprettholde garantier eller forplikte seg på sluttdato for arbeidet. Rådmannen vurderer dette delprosjektet som svært viktig, for å kunne ferdigstille hele utbyggingsprosjektet, spesielt mht. parkeringsplasser, trafikkforhold, avfallsanlegg (for Oppvekstsenteret, Kirka og Verraparken) anbefales dette delprosjektet fullfinansiert med kr Fortsatt skal det arbeides med å avklare muligheter for dugnad på enkelte klart konkretiserte elementer. Det er pt. ikke mulig å konkretisere en økonomisk gevinst av dette. Videre er det slik at avsatte reserver er nærmest fraværende, og eventuelle gevinster ved dugnad vil trolig måtte benyttes som reserve. Videre er det fortsatt ikke oppnådd avtale med nabo mht. innløsning av eiendom. Som tidligere avtalt vil rådmannen komme tilbake til kommunestyret med en egen sak mht. grunnerverv når dette er avklart. 14

15 Rehabilitering Folla skole Det er høsten 2014 inngått en kontrakt for rehabilitering av underetasjen, ventilasjon av hele hovedbygget samt montering av en plattformheis i hovedbygget. Ved oppstart av arbeidet i underetasje viser det seg at det eksisterende gulv i sin helhet må fjernes, nytt gulv må støpes, vegger må utfores og platekles og vinduer må skiftes. I tillegg vil det måtte monteres nytt varmeanlegg (radiatorer) i underetasjen. Fortsatt er det usikkert om eksisterende varmeanlegg i 1. og 2. etg kan benyttes videre. Et foreløpig anslag tilsier at dette medfører økte kostnader på ca. 1 mkr. Vedtatte investeringsramme for Folla skole må derfor økes med 1 mkr. Fortsatt er prosjektet i startfasen, hvilket kan innebære at ytterligere overraskelser kan avdekkes. Det er derfor fortsatt en betydelig usikkerhet mht. om selv den økede investeringsrammen vil holde Bergmannsparken Kommunestyret vedtok opprettelsen av Bergmannsparken AS i juni 2014 samt sluttet seg til fremlagte prosjektbeskrivelse. Høsten 2014 er det avholdt ekspropriasjonskjønn for Gruveplassen (Ing. Thidemann AS), og skjønnet ble på 1,5 mkr + saksomkostninger og avsavnsrente. Totalt gjenstår 1,9 mkr av tidligere bevilgning til dette, og dersom skjønnet ikke blir anket dekkes de totale kostnader av gjenstående bevilgning. En forutsetning i prosjektbeskrivelsen er at det skal være 100 % kommunalt eierskap til samtlige bygg og arealer som skal inngå i Bergmannsparken AS. Det gjenstår å sluttforhandle en avtale for overtagelse av Gruvebadet. Rådmannen foreslår derfor at det avsettes en investeringsramme på 0,7 mkr til dette formålet. Videre forutsettes det at Verran kommune i forbindelse med stiftingen av Bergmannsparken AS foretar ting innskudd ved de faste eiendommene overtatt av Verran kommune. Dette vil fremstå som aksjekapital i Bergmannsparken AS Vann / avløpsnett Malmlia Prosjektet forutsettes startet i 2015, og gjennomføres over 3 år. Prosjektet vil bli gjennomført i samvirke og samarbeid med NTE Nett som skal bygge ut 400 V strømforsyning til samtlige eiendommer i samme området. Prosjektet er nå under detaljprosjektering, og det kan bli nødvendig å foreta visse justeringer av fordelingen over de kommende 3 år, dette ut fra tekniske og praktiske vurderinger. Når dette er avklart vil saken bli fremmet for politisk behandling IKT Både i 2015 og 2016 vil det være påkrevd med investeringer knyttet til å digitalisere rapportering/registrering innenfor helse og omsorg, hardware innenfor skolene, E-handel og å følge opp det nasjonale kravet om ytterligere å digitalisere utgående svar (brev/vedtak etc) fra kommunen Egenkapitalinnskudd KLP Som eier og kunde i KLP er det påkrevd med egenkapitalinnskudd i hele planperioden. Denne investeringen er det ikke tillatt å lånefinansiere Folla Kirke Prosjektet er utsatt gjentatte ganger og er nå forskjøvet til

16 5.3. Utvikling i lånegjeld Med bakgrunn i de omfattende investeringer som skal gjennomføres i 2015 og resten av planperioden øker kommunens gjeld betydelig. Dette øker vår sårbarhet, spesielt dersom renten stiger. Videre medfører det at andelen av kommunens inntekter som må benyttes til betaling av renter og avdrag økes, noe som igjen reduserer rammene for drift. Det er også slik at de omfattende investeringene vil gi bedre rammer for vår drift, enten dette handler om rammer for tjenesteproduksjonen (rom, arealer etc), men også sett i lys av ordinære driftskostnader s.s. energi, renhold og vedlikehold. Samlet sett vil derfor investeringene bidra til en bedre drift i det lange løp. Utvikling i lånegjeld 1000 kr Brutto lånegjeld Nye investeringslån Nye startlån Avdrag investeringslån Avdrag startlån Brutto lånegjeld Startlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene Driftsbudsjett i planperioden 6.1. Budsjettrammer I arbeidet med økonomiplanen er det utredet en lang rekke tiltak både for økte kostnader og økte inntekter/reduserte kostnader. For hvert tiltak er det vurdert økonomiske konsekvenser, bemanningsmessige konsekvenser, lovmessighet, fordeler, ilemper og evetuelle kompenserende tiltak. Driftsbudsjettet vedtas som rammebudsjett på hvert ansvarsområde. Røde tall er vedtatt i forrige økonomiplan ( ). Basisår er revidert budsjett for Tallene i 2015, 2016, 2017 og 2018 er endringer i forhold til basisåret Politisk område Politisk styring Valg Rammekutt A Kontroll og revisjon Eldres råd Ungdomsråd Råd for funksjonshemmede Ramme Endring % 1,86 0,00 1,86 0,00 A. Rammekutt på kr

17 Rådmannens område Rådmannens område inneholder både en rekke inntekter og utgifter som det er noe vanskelig å fastslå eksakt på forhånd, f.eks. salg av kommunens konsesjonskraft. Rådmann Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Tiltak Administrativ ledelse A Økonomienhet Hovedtillitsvalgt B Administrative fellefunksjoner Kompetansehving hele org C 0 0 Juridisk bistand / gen.bistand D Vernearbeid/HMS Diverse pensjoner, forsikringer Krisesenter m.m Bevilling/skjenkekontroll ASVO-bedrift Boligtilskudd/forvaltningslån husbanken Fysiske bomiljøtiltak Festeavgift boligområder Konsesjonskraft, kraftrettigheter E Drift av industriområder F Støtte næringsvirksomhet Næringsavdeling Parker, plasser og torg Inn-Trøndelag brannvesen G Den norske kirke Andre religiøse formål Bergmannsparken H Rammetilskudd/generelle statstilskudd I Ramme Endring i % fra ,76 14,18 13,73 13,73 A. I budsjettjustering juni 2014 ble det foretatt ytterligere en nedbemanning med 1 årsverk innenfor rådmannens område. Bemanningen i sentraladministrasjonen og støttetjenester er nå så lav at dette har vesentlig negativ effekt for servicen til kommunens driftsenheter og til publikum. I tillegg har man innenfor dette område en uakseptabel og kritisk risiko knyttet til å kunne opprettholde et minimum av tjenester, f.eks. ved sykefravær og dersom medarbeidere velger å avslutte sitt arbeidsforhold. Kvaliteten på arbeid og tjenester påvirkes også negativt av en slik situasjon. Når man på toppen må ivareta ekstraordinære oppgaver knyttet til utbyggingsprosjektene ved Malm oppvekstsenter og Folla skole, er den samlede belastning for høy. Rådmannen har nøye vurdert muligheten for å kunne foreslå å styrke budsjettet på dette området, men har ikke funnet rom for å kunne foreslå en slik prioritering. B. Etter forhandlinger og drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene er det avtalt at det er påkrevd å avsette en ramme til kompensasjon for hovedverneombudet på kr pr. år. (tilsvarende 3 funksjonstillegg). Videre er det fremforhandlet en frikjøpsavtale med Norsk Sykepleierforbund avd. Verran om en dette tilsvarende kr pr. år, med virkning fra Rådmannen anser begge disse tiltakene som påkrevd. Dette må også sees i lys av den meget omfattende omstillingen som nå pågår innenfor helseområdet. C. Kompetanseheving i Verran kommune (ekskl. pedagoger i skolen) foreslås styrket med kr En slik styrkning sammen med innarbeidet ramme på kr (tidligere øremerket helse i budsjettrammer for helseenhetene) vil samlet sett gi en ramme på kr. 17

18 til å drive en målrettet kompetanseheving innenfor hele organisasjonen, jf. de prioriteringer som er gjort i enhetenes kompetanseplaner. Rådmannen vil fordele midlene til den enkelte enhet etter en nærmere vurdering og prioritering. D. Juridisk bistand. Kommunen har over de siste årene vært tjent med å innhente juridisk bistand til en rekke saker. Det har aldri vært avsatt midler til slik bistand, og det ansees derfor påkrevd at det nå avsettes en ramme til slik bistand. E. Anslaget for salg av konsesjonskraft må nedjusteres med kr sett i lys av revidert prognose for salg i 2015, utarbeidet av Ishavskraft (avtalepartner). Det understrekes at det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen av strømprisen de kommende år. F. Drift av industriområder. Verran kommune har en avtale med Salmar Settefisk om å betale en kompensasjon (ikke festeavgift) for den del av industriområdet i Follafoss som de benytter og som er utbygd av Verran kommune. Kommunen har vært i dialog med Salmar og Ulvig Kiær AS om saken uten at man har lykkes å komme frem til enighet. Salmar har meddelt oss at de ikke ønsker å betale for årene 2013 og 2014 og heller ikke fremover. Rådmannen anser det derfor påkrevd å nedjustere budsjettet, uten at man med dette avskriver verken påløpt og fakturert kompensasjon eller fremtidige. G. Inn Trøndelag Brannvesen. Jf. vedtak i representantskapet må budsjettet økes med kr H. Bergmannsparken. Kommunestyret vedtok å opprette Bergmannsparken AS ved sitt vedtak i juni Kommunen har ekspropriert eiendommen (ikke rettskraftig pr ) men har overtatt eiendommen. Bergmannsparken AS er under etablering i november Rådmannen anser det påkrevd å foreslå en bevilgning for å bidra til et økonomisk driftskonsept som er realistisk. I tillegg vil det måtte bevilges midler til å realisere kjøp av den gjenstående eiendom (Gruvebadet) som forutsettes å inngå i den fremtidige Bergmannsparken. I. Skjønnsmidler. Grunnlaget og muligheten for å oppnå skjønnsmidler fra FMNT for den kommende planperioden er ikke tilstede, og de innarbeidede inntektene tas bort i sin helhet Oppvekst Oppvekst Ordinær barnehage Tilskudd private b.h. + bortfall Malmia A Grunnskole B Grunnskoleundervisn. i andre kommuner C Kompetanseheving skoler Styrket førskoletilbud Skoleskyss D MOT prosjekt Ramme Endring % fra ,53-37,56-37,56-37,56 A. Tilskudd til private barnehager vil bli langt høyere enn budsjettert i 2015, og budsjettet styrkes med kr Effekten av etableringen av Malm Oppvekstsenter og innlemmingen av Malmlia Barnehage i den kommunale barnehagen tas inn fra og med I forrige økonomiplan var det forutsatt en reduksjon i overføringene til private barnehager. Det er usikkert om dette lag seg gjøre, og utviklingen må følges nøye. B. Viderefører allerede vedtatt rammekutt for 2015 og 2016 til også å omfatte de to siste årene i planperioden. C. Økte kostnader til grunnskoleundervisning for fosterbarn i andre kommuner gjør at budsjettet økes med kr i Betydelig usikkerhet knyttet til endringer i kostnadsbildet for resterende planperiode. 18

19 D. Endring av dagens ordning med skoleskyss til at kun de med rett jf. lov/forskrift får kommunal skoleskyss fra høsten Utgjør en kostnadsreduksjon i 2015 på kr til deretter kr pr. år i planperioden Diverse kultur / næringsarrangement Dette området omfatter de arrangement som er gjennomført i 2014: Verrankonferansen, Grunnlovsjubileet og 50 års markeringen av Verran kommune. Diverse kultur/næring Administrative fellefunksjoner Støtte næringsvirksomhet Andre kulturaktiviteter A Ramme Endring % fra ,97-68,97-68,97-68,97 A. Reduksjon av rammen med kr Det gjenstår da en ramme på kr for kommunal finansiering av Verrankonferansen og evt. andre konferanser/arrangement Integrering innvandrere Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Voksenopplæring innvandrere Øvrige kommunale boliger Introduksjonsordningen Statstilskudd flyktninger Ny ramme Flyktningetjenesten er budsjettert med et netto overskudd på kr i hele planperioden Malm skole Malm skole Grunnskole Omstilling/oppvekstsenter Styrking A SFO Malm skole Ny ramme Endring % fra ,20-5,66-5,46-5,46 A. Foreslår å styrke rammen med kr Dette for å kompensere for det rammekutt som ble vedtatt for budsjettet Det understrekes at det i 2015 må foretas en helhetlig gjennomgang av skolesektoren sett i lys av de vedtatte rammekutt for Dersom disse kuttene opprettholdes, vil det være påkrevd for skolene samlet sett å iverksette tiltak som gir omfattende økonomiske gevinster. Dette må omfatte en vurdering av bl.a. 19

20 elevtallsutvikling, gruppestørrelser og inndeling. Rådmannen foreslår at administrasjonen i samarbeid med komite oppvekst innen fremmer en sak for politisk behandling som inkluderer de nødvendige vurderinger og anbefalinger. Generelt må det understrekes at det foreligger en viss usikkerhet knyttet til fremdriften i arbeidet med å bygge Malm Oppvekstsenter, som kan påvirke driften og dermed også belastningene på driftsrammene for Malm skole og Strandveien Barnehage Folla skole Folla skole 2021 Grunnskole Omstilling/felles ledelse skolene Styrking A SFO Folla skole Ny ramme Endring % fra ,04-8,87-8,45-8,45 A. Foreslår å styrke rammen med kr for å kompensere for et vedtatt rammekutt. Effektene av felles ledelse med Malm skole er tatt ut i sin helhet. Skolen påpeker i utgangspunktet at man må kompenseres med kr for å drive forsvarlig, men antyder samtidig en mulighet for en reduksjon på kr fra start neste skoleår. Dette er avhengig av vurderinger som må gjøres våren Rådmannen kan derfor måtte komme tilbake til situasjonen ved Folla skole når denne vurderingen er sluttført. For øvrig henvises til opplysninger gitt under Malms skole, kap Strandveien Barnehage Strandveien Barnehage Ordinær barnehage A 0 0 Bemanningsred. Oppv.senter Innlemming Malmlia B Styrket førskoletilbud Strandveien barnehage Ny ramme Endring % fra ,52 20,43 20,49 20,49 A. For å opprettholde den kapasitetsøkning som ble vedtatt våren 2014, må det bevilges kr Uten en slik bevilgning vil kapasiteten reduseres ved barnehagen. B. Effekten av at Malmlia Barnehage organisatorisk innlemmes i Strandveien Barnehage ved Malm Oppvekstsenter. Det er en viss usikkerhet om endelig tidspunkt for ferdigstillelsen av Malm Oppvekstsenter, som kan påvirke negativt driftsbudsjettet for barnehagen. Strandveien Barnehage ved driftsleder er ansvarlig for å lede og gjennomføre prosessen med å innlemme Malmlia Barnehage i den kommunale barnehagen når Oppvekstsenteret er ferdig. 20

21 Kulturskolen Kulturskolen Grunnskole Ungdomsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Samordningseffekt Oppv.sent A Idrett, anlegg eid av andre Musikk - og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Kulturskolen Ny ramme Endring % fra ,00-2,33-2,92-2,92 Kulturskolen har både i 2013 og 2014 ikke evnet verken å planlegge eller drive enheten innenfor de budsjettrammer som kommunestyret har vedtatt. Driften vil derfor i 2015 måtte planlegges vesentlig bedre og strammere slik at driften skjer innenfor vedtatte rammer. Det er allerede vedtatt at Kulturskolen skal inngå som egen avdeling ved Malm Oppvekstsenter, og Kulturskolen skal sammen med de øvrige avdelinger under ledelse av driftsleder ved det fremtidige Oppvekstsenteret konkretisere en plan for Kulturskolens drift fra det tidspunkt man samlokaliseres. Rådgiver oppvekst (leder) sammen driftsleder skal iverksette en fullstendig gjennomgang av Kulturskolens drift og konkretisere nødvendige tiltak for å tilpasse Kulturskolens drift til vedtatte budsjettrammer. Denne gjennomgangen og evt. tiltak skal forelegges komite oppvekst før den fremmes for kommunestyrets behandling. Frist A. Det konkretiseres en økonomisk gevinst på kr i 2016 og deretter årlig med kr etter en samlokalisering med Malm Oppvekstsenter Åpen omsorg I egen sak knyttet til omstilling helse, forutsettes at det utarbeides et felles driftsbudsjett for en ny driftsenhet (Helse) som består av dagens åpen omsorg og sykeheim. For sammenlignings skyld fremmes det egne budsjettforslag jf. dagens struktur. Det forutsettes delegert til rådmannen å slå sammen enhetene og tilhørende budsjetter. Åpen omsorg Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede Aktivitetstilbud demente Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet A 0 0 Omstilling helse/omsorg Psykisk helsevern hjemmeboende Bistand, avl. Psykisk utviklingshemmede Pleie/omsorg i særskilt bolig Ny ramme Endring % fra ,29-2,29-2,29-2,29 A. Reduksjon i kostnad knyttet til at det etableres en ledelse for en ny driftsenhet. Konkret medfører dette at man samlet innenfor åpen omsorg og sykeheim reduserer ledelse (administrasjon) fra 4 til 3 ledere. Generelt vises det til en omfattende saksfremstilling ang. omstilling helse. 21

22 Sykeheim I egen sak knyttet til omstilling helse, forutsettes at det utarbeides et felles driftsbudsjett for en ny driftsenhet (Helse) som består av dagens åpen omsorg og sykeheim. For sammenlignings skyld fremmes det egne budsjettforslag jf. dagens struktur. Det forutsettes delegert til rådmannen å slå sammen enhetene og tilhørende budsjetter. Sykeheim Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede Pleie/omsorg i institusjon A 0 0 Omstilling helse/omsorg Kjøkkendrift Vaskeridrift Pleie i hybel sykeheimen Pleie/omsorg i særskilt bolig Ny ramme Endring % fra ,15-16,94-16,94-16,94 A. Med virkning fra skal sykeheimen ha 20 plasser, og fra plasser. Dette tilsier en bemanningsreduksjon på 8,7 årsverk. Personellet vil bli overført ledige stillinger andre steder i kommunens helsetjenester, som enten er vakante eller midlertid besatt. Generelt vises det til en omfattende saksfremstilling ang. omstilling helse Forebyggende helse Forebyggende helse PPT Helsestasjoner Forebyggende arbeid helse og sosial Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede Kurativ legetjeneste Fysioterapi Distriktsmedisinsk senter Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familien Pleie/omsorg i institusjon Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboende A Medfinansiering somatiske tjenester B Ny ramme Endring % fra ,06-22,34-22,42-22,42 A. Bortfall av statstilskudd psyk.helse og helårsvirkning av ny stilling i 2014 for spesialsykepleier psykisk helse. B. Bortfall av kommunens medfinansiering av spesialhelsetjenester. Kommunene er trukket i rammetilskuddet for dette forhold. 22

23 Innenfor dette budsjettområdet er det en betydelig usikkerhet, spesielt knyttet til barnevernsområdet NAV Verran NAV Verran Sosial rådgiving og veiledning Tilbud til personer med rusproblemer Kvalifiseringsordningen A 0 0 Rammekutt B Økonomisk sosialhjelp NAV Stat Ny ramme Endring % fra ,60-10,32-11,23-12,13 A. Viderefører allerede vedtatte rammekutt på kr pr. år i hele planperioden. B. Nytt rammekutt knyttet til sosialhjelp på kr i 2015 og økende til kr i NAV Verran skal innen konkretisere en plan for hvordan man sammen med samarbeidspartnere som Jekta AS, NAV stat og evt. andre, skal redusere sosialhjelpen. Spesielt skal dette konkretisere tiltak for bruk av sosialhjelp som supplerende ytelser. Videre skal det konkretiseres planer for hvordan man sikrer at ytelsene ikke i praksis fremstår som passive ytelser. Planen skal drøftes med komite helse før den fremmes for politisk behandling i kommunestyret i mars Samfunnsutvikling Denne driftsenheten har innarbeidet en vakanse på 25 % av den totale bemanningen ved at enheten ikke har en driftsleder som også utførte mye saksbehandling og planarbeid. Deler av funksjonene er fordelt til gjenværende medarbeidere og til rådmannen. Situasjonen gir en uforholdsmessig stor arbeidsbelastning og en negativ innvirkning på leveringskapasitet og også delvis kvalitet. Dette er en uholdbar situasjon over tid, men rådmannen har ikke funnet rom for å kunne prioritere midler slik at man kan rekruttere en ny leder/saksbehandler. Avd. Samfunnsutvikling Plansaksbehandling Bygge og delingssak Kart og oppmåling Verran kommuneskoger Landbruksforv./landbruksbas. næringsutv Rammekutt A 0 0 Int.kom.samarbeid - effekt B Fiske og viltforvaltning Kommunalt viltfond Forvaltning friluftsområder Museer Idrett, anlegg eid av andre Kommunale idrettsanlegg Ny ramme Endring % fra ,99-4,84-9,11-9,11 23

24 A. Videreføre rammekutt i årene 2017 og B. Synliggjøre en økonomisk effekt av et vesentlig økt samarbeid i interkommunal regi innenfor områder som oppmåling, byggesak, landbruk og planlegging. Dette er under utredning i regi av Inn Trøndelags samarbeidet, og det forventes en anbefaling i løpet av første halvår Eiendom Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltning Administrasjonslokaler Lokaler førskolebarn Barnehagelokaler Bedehuset Skolelokaler felles Skolelokaler Malm Skolelokaler Follafoss Drift av lokaler helsetunet Alderspensjonat Trygdeboliger Kommunale omsorgsboliger Øvrige kommunale boliger Bofellesskapet Brattreit Tannlegelokaler Drift av utleiebygg Parker, plasser og torg Kommunale idrettsanlegg Drift svømmebasseng Forsamlingslokaler Verraparken Prestebolig Ny ramme Endring % fra ,77-9,15-9,24-9,24 Generelt er det påkrevd å tydelig formidle at kommunen med de tilgjengelige ressursene innenfor dette området ikke er i stand til å vedlikeholde bygningsmassen, verken ved vedlikeholdsmidler eller de mannskapsmessige ressursene (3 vaktmestre) som tilhører avdelingen. Imidlertid ser vi gode effekter av de gjennomførte ombyggings-/rehabiliteringstiltakene som er gjort de seneste årene, spesielt Malm skole og Verraparken. Det foreligger et omfattende etterslep på vedlikeholdet på kommunens bygningsmasse. Det er en ikke uvesentlig usikkerhet knyttet til fremdriften av Malm Oppvekstsenter, og for denne avdelingen mht. husleie og driftskostnader for Bedehuset (midlertidig barnehage) og dagens lokaler i Strandveien. 24